Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Psykososiale forhold Teknologi og arbeidsmiljø

Ny rapport: Dette mener ekspertene blir viktig i fremtidens arbeidsmiljø

STAMI

Moderne arbeidsliv sies ofte å være inne i en «fjerde industriell revolusjon» som i stor grad er drevet av raske teknologiske fremskritt. Men teknologi er ikke den eneste endringsdriveren. Demografiske endringer, globalisering og klimaendringer er også megatrender som bidrar til å påvirke fremtiden for arbeidsmiljøet vårt. Samfunnet og arbeidslivet gjennomgår kontinuerlig forandring, og den pågående Covid-19-pandemien gjør sitt for å akselerere takten.

Samler ekspertens synspunkter

For å utforske utfordringene og mulighetene det nordiske arbeidsmiljøet vil møte i fremtiden, har STAMI, som en del av det nordiske prosjektet Future of Work gjennomført en Delfi-studie med  eksperter på det nordiske arbeidslivet. Studien samler synspunkter fra 53 eksperter i Norge og Danmark, med representanter fra partene i arbeidslivet, arbeidstilsynene, konsulenter, forskere og bedriftshelsetjenester.

Hva er en Delfi-studie?

Delfi-studier brukes ofte for å si noe om et tema som er iboende usikkert. Ved å spørre en gruppe eksperter hva de mener er viktig, og utforske hva de er enige og uenige om, kan det bidra til å peke retning for fremtidsrettet forskning og politikk. Ekspertene svarer på flere runder med spørreskjemaer. Svarene samles og deles med gruppen etter hver runde, slik at deltakerne kan utdype og/eller endre svarene sine etter å ha sett de andre deltakernes bidrag. Deltakerne er anonyme for å sikre at de ikke påvirkes av hvem som sier hva.

− Målet med studien var å samle inn, beskrive og evaluere enighet om synspunkter fra ekspertene om hvilke arbeidsmiljøutfordringer og -muligheter som vil være spesielt relevante det kommende tiåret, sier forsker Jan Olav Christensen, som har ledet Delfi-studien og er prosjektleder for STAMIs bidrag til Future of Work.

− Spesielt retter vi oppmerksomheten mot det psykososiale arbeidsmiljøet, siden det er relevant for alle arbeidstakere, legger han til.

Høy enighet

Som en del av studien svarte ekspertene på spørsmålet om hva de mente kom til å være viktig for fremtidens arbeid og arbeidsmiljø.

Svarene ble deretter strukturert av forskerne i henhold til etablerte drivere av endring: teknologi, demografi, globalisering og klimaendringer. I tillegg ble temaene «ferdigheter/kompetanse» og «politisk, sosial og kulturell utvikling» lagt til for å dekke innhold i de innsamlede uttalelsene.

Christensen forteller at enigheten blant ekspertene var generelt høy, og at det kom frem få kontroversielle synspunkter. Ekspertene fremhever at arbeidsmiljøet vil bli grunnleggende påvirket på mange måter fremover. De fleste av disse endringene er allerede i gang, og mange av dem har blitt forsterket av Covid-pandemien. Det er verdt å legge merke til at forskerne ikke så noe dominerende pessimisme eller optimisme i ekspertenes vurderinger av hvordan arbeidsmiljøet vil påvirkes fremover.

−  Både muligheter og utfordringer ble trukket fram. Dette gir grunn til å tenke at det er et stort potensiale for å håndtere de ulike utfordringene, påpeker Christensen.

Autonomi og tilgjengelighet viktig fremover

Han fremhever arbeidstakeres opplevelse av kontroll over arbeidssituasjonen sin (autonomi) som et eksempel på en arbeidsfaktor som kan legge grunnlaget for meningsfulle og sunne jobber hvis den prioriteres i utformingen av fremtidige arbeidsplasser.

Følelsen av alltid å måtte være tilgjengelig (telepress), utfordringer forbundet med bruk av ny teknologi (technostress) eller utmattelse etter digitale møter (video call fatigue), er eksempler på relativt nye og fremvoksende utfordringer knyttet til teknologier som brukes i arbeidet.

− Men vi må huske at de samme teknologiene også kan brukes til å motvirke de negative effektene, ved at de gir økt mulighet for fleksibilitet og egenkontroll over arbeidssituasjonen.

−  Om endringene fører til økt eller redusert produktivitet og helse, er avhengig av hvordan de potensielle utfordringene møtes.

Når man tar i bruk nye teknologier og måter å arbeide på er det ifølge forskeren derfor viktig at man både tar hensyn til utfordringene og drar nytte av mulighetene.

Hjemmekontor på godt og vondt

Covid-19-pandemien har ført til at noen av utfordringene ekspertene nevnte, har blitt særlig relevante etter at studien ble gjennomført. Spesielt gjelder det fjernarbeid, som for eksempel hjemmekontor.

− Digitalisering og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til arbeid og private formål har gjort det mulig å tilpasse seg nye omstendigheter raskt, men bringer også med seg spørsmål om hvordan vi definerer grenser. Fleksibilitet kan absolutt føre til økt selvstyre og frihet, men det kan også skape utfordringer som sosial isolasjon, svekket sosial støtte fra ledere og kolleger, og problemer med å balansere krav fra arbeid og privatliv, påpeker Christensen.

Vil få konsekvenser for arbeidshelsen

Han er ikke i tvil om at kommende endringer i måtene vi arbeider på, kan ha betydelige konsekvenser for arbeidshelsen.

−  Om endringene fører til økt eller redusert produktivitet og helse, er avhengig av hvordan de potensielle utfordringene møtes. Derfor er kunnskap om spesifikke faktorer som kan øke eller redusere risiko avgjørende for å sikre et bærekraftig arbeidsmiljø, understreker forskeren.

På spørsmål om han kan peke ut en god retning, svarer Christensen:

− Retningslinjer og praksiser som bevarer arbeidstakerens kontroll over arbeidssituasjonen, forhindrer utslettelse av grenser mellom arbeid og privatliv, opprettholder og styrker sosial støtte til ansatte på hjemmekontor, forhindrer «technostress» og «telepress» og legger til rette for livslang, positiv læring vil mest sannsynlig styrke både arbeidshelsen og produktiviteten.

Arbeidsmiljøets fremtid er avhengig av utviklinger som kan påvirkes av nåværende praksis. Oppmerksomhet og bevissthet på problemstillingene som diskuteres i denne nye rapporten, kan derfor gi lovgivere, beslutningstakere, myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere et bedre grunnlag for å håndtere kommende utfordringer.

Om studien og prosjektet

Denne studien er en del av et stort Nordisk prosjekt «Fremtidens arbeidsliv: Muligheter og utfordringer for den nordiske modellen» og er et samarbeidsprosjekt mellom fem forskningskonsortier i de fem nordiske landene. Forskningsstiftelsen Fafo leder hele prosjektet. Statens arbeidsmiljøinstitutt har sammen med Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark ansvar for arbeidsmiljødelen av studien.

Delfi-studien inngår i en oppsummeringsrapport som er publisert gjennom Nordisk Ministerråd.

Denne oppsummeringsrapporten gir en sammenfattet oversikt over delprosjektet om arbeidsmiljø og inkluderer i tillegg til Delfi-studien også en tidligere rapport om hvordan digitalisering og teknologi påvirker arbeidsmiljø og helse.

Delfi-studien inngår i en oppsummeringsrapport som er publisert gjennom Nordisk Ministerråd.

Les rapporten her

Innlegget Ny rapport: Dette mener ekspertene blir viktig i fremtidens arbeidsmiljø dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Hjemmekontor Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær Teknologi og arbeidsmiljø

Stadige omorganiseringer gjør oss endringstrette

STAMI

For et par år siden fulgte sportsleder i Budstikka, André Strømnes, hjemmelaget Stabæk på treningsleir til Tyrkia. Etter at han hadde skrevet papirintervjuet, levert saken til nett, gjort videoopptak og var klar for å ta noen stillbilder, lo klubbens sportslige leder og sa at han minnet ham om et enmannsorkester på Karl Johan. 

Strømnes begynte i Asker og Bærums Budstikke i 2001 og husker godt da lokalavisen skulle dekke Stabæks fotballkamper på begynnelsen av 2000-tallet.

– Da sendte redaksjonen ut tre skrivende journalisterog to fotografer, slik at de hadde én i hver ende av banen. I dag sender vi én journalist, det hender også at fotografen må gå før kampen er ferdigspilt.

At ny teknologi har endevendt deler av arbeidslivet, er mediebransjen et skoleeksempel på. 

Folks nye medievaner har sendt tsunamibølger gjennom nyhetsredaksjoner. Digitale, mobile og sosiale kommunikasjonsteknologier har flyttet lesere, lyttere og seere over i nye plattformer. Nå er smarttelefonen folks viktigste kilde til nyheter. Facebook, Twitter, Snapchat og andre formidlingsselskaper har ført til fritt fall i annonseinntekter. Endringer som har sendt bransjen inn i en mørk tunnel med omorganiseringer, innsparinger, nedbemanninger, i full fart mot en usikker fremtid.

En nedbemanningsprosess kan oppleves som krevende på mange måter, sier forsker Lise Fløvik.

Nedbemanninger påvirker oss

Mediebransjen er ikke alene. Rundt én av tre norske ansatte jobber i bedrifter som har nedbemannet i løpet av de siste tre årene, mens én av fire ansatte har vært gjennom en omorganisering. Forsker Lise Fløvik ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, har i en ny doktorgradsavhandling sett på hvordan både nedbemanninger, omorganiseringer, outsourcing, permitteringer og sammenslåinger påvirker helsen og arbeidsmiljøet blant ansatte. 6000 arbeidstakere fra både offentlige og private bedrifter deltok i studien som tok for seg perioden 2004 til 2016. 

– Negative effekter forarbeidsmiljøet som lavere kontroll, større rollekonflikt og uklarhet rundt egen rolle, mindre forutsigbarhet, mindre sosial støtte fra både kollegaer og leder og opplevelser av at leder er mindre inkluderende og rettferdig var gjennomgående funn, forteller Fløvik.

Blant de negative psykiske helseplagene var symptomer på angst og depresjoner utbredt.

Skaper usikkerhet

Tilbake til Budstikka, som har vært igjennom tre nedbemanningsrunder siden 2013. Da Elin Reffhaug Craig startet som journalist i 2006, var de 130 ansatte. I dag er de 50.

– Det er veldig trist å se at man blir færre og at gode kollegaer ikke får fortsette, sier Elin Reffhaug Craig, men understreker at nedbemanningen hver gang har blitt løst med sluttpakker og frivillighet. 

– Likevel skaper det en generell usikkerhet. Men i Budstikka har de vært flinke til å informere og være åpne om prosessen underveis, som ga en større trygghet, sier hun.

– En nedbemanningsprosess kan oppleves som krevende på mange måter, sier forsker Lise Fløvik.

For én ting er hvordan de ansatte opplever lederen som må ta de harde beslutningene, men også mellom kollegaer kan det føles brutalt når det skal avgjøres hvem som får bli og hvem som må gå. 

– Vår forskning viser at ulike typer større organisasjonsendringer kan gjøre noe med det sosiale klimaet, også på lang sikt. Selv tre år etter en omorganisering fant vi at det påvirket arbeidsmiljøet og ansattes psykiske helse negativt.

God ledelse avgjørende

Tidligere forskning hos STAMI viser at usikkerhet og uforutsigbarhet i jobben også påvirker den psykiske helsen og fører til høyere sykefravær. 

– I våre undersøkelser fant vi at usikkerheten øker vesentlig ved endringer og omorganiseringer på arbeidsplassen, forteller Fløvik.

Men funnene viser også at en støttende, rettferdig og inkluderende ledelse var viktig for å kunne redusere den negative effekten usikkerhet har på helsen. 

– Disse lederegenskapene vil være essensielle i en endringsprosess og har mye å si for hvordan ansatte opplever og takler omstillingen, legger Fløvik til.

Bilde av STAMI forsker Lise Fløvik

Lise Fløvik, forsker ved STAMI.

Kjersti Sortland kom inn som sjefsredaktør i Budstikka i 2013. Hun har selv fått endret sin stillingsbeskrivelse, i dag er hun både sjefsredaktør og daglig leder. Hun erkjenner at det har vært tøffe år.

– Når du går fra 130 ansatte til 50 og bygger ned en organisasjon, kan du ikke be folk om å løpe enda fortere og forvente at alle skal gjøre mye mer av alt. Da er det ledernes jobb å legge en strategi der de ansatte er delaktige i prosessen. Det gir en større arbeidsglede å kunne styre egen hverdag, sier hun.

Omorganiseringer er også vanskelig for ledere. Verden er i konstant endring, teknologien gjør til tider kvantesprang, og mange endringer blir uunngåelige. Nettopp fordi endring til tider er unngåelig, slik som i forbindelse med Covid-19, er det viktig å finne ut hva som kan lette de negative effektene av endringsprosessen som bedriften uansett må igjennom, påpeker Fløvik. 

– Internasjonal forskning har gjentatte ganger vist at åpen og god kommunikasjon fra ledelsen, inkludering av de ansatte i prosessene, samt opplevd støtte fra nærmeste leder gjennom endringsprosessen, har sammenheng med mindre psykiske og fysiske plager i ettertid. Det gjelder både for de som får beholde jobben, men også for de som mister jobben sin. Det er derfor særlig viktig at ledere opplyser, inkluderer og støtter sine ansatte gjennom slike endringsprosesser. 

Autonomi og rolleklarhet

Budstikka forteller at de har scoret høyt i medarbeiderundersøkelser når det gjelder medarbeidernes mulighet til å påvirke egen arbeidsdag. 

– Det ligger litt i journalistikkens natur, forklarer André Strømnes.

– Det er ofte rom for å jobbe med de sakene man har lyst til.

Nye strukturer har også ført til at redaksjonen har blitt bedre på å planlegge, mener kollega Elin Reffhaug Craig.

– Det har mye å si for arbeidsmiljøet at du vet hva du skal fokusere på. Hvis alt flyter og du ikke helt vet hva som er din rolle eller hvor du skal begynne, skaper det en utrygghet. Før i tiden kunne man komme på jobb og ikke vite hva som skulle i avisen. Sånn er det ikke nå. Det er en helt annen arbeidsflyt, forklarer hun.

Forsker Lise Fløvik bekrefter at kontroll over egen arbeidshverdag har en stor effekt på både motivasjon, produktivitet, arbeidsmiljø og helse. I sin doktorgradsavhandling fant hun klare sammenhenger mellom omorganiseringer og økt rollekonflikt og rolleuklarhet.

– Når det er uklart hva som forventes av deg i jobben, synker også opplevd kontroll. Samtidig øker gjerne produksjonspresset. Det kan igjen påvirke psykisk helse og andre aspekter ved arbeidsmiljøet.

André Strømnes i Budstikka legger ikke skjul på at arbeidspresset har økt. Siden han startet i 2001, har han hatt mange ulike roller og fått nye stillingsbeskrivelser, som blant annet vaktsjef og reportasjesjef for nyheter. Nå leder han sporten, men bidrar også som produserende journalist.

– Arbeidsmengden blir stor når folk slutter og ikke blir erstattet. Man må brette opp ermene. Men man kommer jo til et punkt hvor man ikke klarer å jobbe fortere. Det er ikke så mye tid til å stå i de sosiale sonene å sladre i fem minutter lenger.

At gjentatte omorganiseringer kan føre til et dårligere sosialt klima er også gjennomgående funn i Fløviks og STAMIs forskning på feltet. 

Opplæring viktig

Tidligere var journalistene i Budstikka ferdig med en sak når den var skrevet. Utformingen av den ble overlatt til typografene. Nå er typografene borte, og det er journalistene som produserer og lager de fleste avissidene selv. 

– Nå er vi både journalister og typografer, og ofte også fotografer, forklarer Strømnes. 

Selv synes han det er spennende å føle at han mestrer mange oppgaver, men forstår at det også kan oppleves stressende for andre. 

Forsker Lise Fløvik peker på at god opplæring kan være viktig for å ivareta et godt arbeidsmiljø i en omstillings- prosess. 

– Får man ikke tilstrekkelig opplæring og innføring i nye oppgaver man blir pålagt, har tidligere forskning indikert at både den indre motivasjonen og produktiviteten faller. 

– Så lenge bedriften legger til rette for kompetanseheving, kan man også gjøre flere ting på kortere tid, sier Reffhaug Craig. 

Får man ikke tilstrekkelig opplæring og innføring i nye oppgaver man blir pålagt, har tidligere forskning indikert at både den indre motivasjonen og produktiviteten faller.

– Hadde jeg sittet på den kompetansen jeg hadde i 2006 da jeg startet, hadde jeg ikke hatt en sjanse. Heldigvis er det i dag stor åpenhet og nysgjerrighet i avisen for å prøve ut nye digitale prosjekter. 

– Vi får jo en personlig utvikling ved å være med på dette, legger André Strømnes til. 

– Selv om sitronen blir skviset litt hardere, blir jobben samtidig mer meningsfull. 

Nesten annet hvert år gjør Budstikka små justeringer i organisasjonen. Sjefredaktør og daglig leder Kjersti Sortland er opptatt av at Budstikka skal være en agil bedrift, at den er smidig og tilpasningsdyktig. 

– Jeg tror vi mennesker trives best når vi får lov til å lære litt og strekke oss litt, sier Sortland. 

– Men det er viktig at man får opplæring og ikke blir kastet ut på dypt vann. Vi har derfor en veldig ambisiøs kompetansehevingsplan der alle skal utvikle sin digitale kompetanse. 

Sortland mener også det gir en trygghet for de ansatte når det signaliseres at de blir investert i og satset på. 

Fløviks doktoravhandling viser imidlertid at ansatte i bedrifter som hadde vært igjennom flere jevnlige omorganiseringer, hadde en økt risiko for omfattende psykiske plager. 

– Det kan være noe å tenke på. Det er mange bedrifter som tenker at vi gjør endringer til den nye normalen, for å hele tiden være på ballen. Vår forskning viser at det ikke er gitt at det er et gode. Forskningen indikerer tvert om at dette kan gå på helsen løs og at man blir endringstrett. Det ser ikke ut til at vi blir sterkere av hele tiden å stå i større endringer. Brorparten av oss ser ut til å bli mer slitne av det, sier Fløvik. 

Hun viser til at tidligere estimater har indikert at rundt to tredjedeler av større omstillingsprosesser ikke har lykkes i å nå de målene som ble satt da de ble startet. 

Hvorfor lykkes man ikke? 

– Våre studier indikerer at det nettopp kan være fordi arbeidsmiljøet og helsen til de ansatte blir så påvirket under en endringsprosess at man ikke klarer å produsere optimalt i lang tid etterpå. Dermed oppnår ikke endringen det resultatet som var målet i utgangspunktet, sier Fløvik. 

– Derfor er det svært viktig, kanskje noe av det viktigste, å ha i mente når man planlegger å gjennomføre en endringsprosess, at man har en samtidig strategi for hvordan man på best mulig måte ivaretar helse og arbeidsmiljø i bedriften. 

Tekst: Merete Glorvigen Foto: Geir Dokken

Les eller bestill magasinet Arbeid og Helse

Artikkelen ble først publisert i desember 2020 i STAMIs magasin Arbeid og Helse. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.

Bestill magasinet her

Innlegget Stadige omorganiseringer gjør oss endringstrette dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse covid-19 Hjemmekontor Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Teknologi og arbeidsmiljø

Hva skjer med arbeidsmiljøet i koronakrisen?

STAMI

– Dette er jo ikke bare en smittevernsdugnad. Det er også en dugnad i arbeidslivet der folk og virksomheter strekker seg veldig.

STAMI-direktør Pål Molander har blitt kalt inn til videointervju på Skype og har inntatt hjemmekontoret i husets loftstue. Under pulten ligger familiens hund, i etasjen under sitter kona. Det er ikke optimalt, påpeker han, men han tror det er verst for henne. Men til det positive:

– Vi har kanskje blitt mer uformelle på jobb. Det er vanskelig å holde fasaden hjemme, der er du litt mer deg selv, og det er kanskje litt bra.

Han skal i et europeisk ledermøte i morgen, men da skal han på kontoret, og få på seg en nystrøken skjorte.

I snart et år har norsk arbeidsliv blitt snudd på hodet, også for STAMIs direktør. Men han klager ikke, han er blant de heldige. Deler av norsk næringsliv står i sin verste økonomiske krise på flere tiår. Fremdeles pågår oppsigelser og permitteringer. Krisen er på langt nær over. Noen funksjoner i samfunnet fortsetter nesten som før, men de aller fleste har fått en ny arbeidshverdag.

– På kort sikt kan en krise virke samlende på de ansatte, sier Molander. Vi står sammen og løser oppgaver som er komplekse i en vanskelig tid. Det kan for mange gi en ekstra giv. Det er derfor jeg kaller det en dugnad. Men over tid kan man ikke tufte arbeidshverdagen på dugnad, understreker han.

Trenger mer kunnskap

Hvordan koronakrisen har påvirket arbeidsliv og arbeidsmiljø finnes det foreløpig lite kvalitetssikret forskning på. STAMI har så langt startet en gjennomgang av internasjonal vitenskapelig litteratur for å kunne oppsummere det vi vet til nå.

– Det er et stort behov for kunnskap fremover i en norsk kontekst. Derfor er STAMI i gang med å legge til rette for nye prosjekter. Spesielt longitudinelle studier, som betyr at vi ser på utvikling og endring over tid. Den beste kunnskapen tar det nemlig tid å skaffe, påpeker Molander.

– Men det finnes noen relevante studier om for eksempel bruk av hjemmekontor og arbeidsmiljø. Og der ser vi et tydelig skille mellom frivillig og pålagt hjemmekontorløsning.

Dette er jo ikke bare en smittevernsdugnad. Det er også en dugnad i arbeidslivet der folk og virksomheter strekker seg veldig.

Hjemmekontoret

For den største og mest synlige endringen for en stor del av norske arbeidstakere er at jobben er flyttet hjem. Og hjemmekontor skal vi fortsette med lenge, ifølge norske myndigheter. Foreløpig vet vi lite om de langvarige konsekvensene av at så mange av oss jobber hjemmefra og isolert fra kolleger og ledere.

Arbeids- og sosialdepartementet skal derfor gjennomgå reglene ved bruk av hjemmekontor, for å avklare om regelverket bør fornyes. Når hjemmekontor har blitt den nye normalen for mange, blir det viktig å se på de fysiske forholdene rundt arbeidsmiljøet, men også de psykososiale forholdene.

Månedsvis med jobbing fra kjøkkenbordet, i trange leiligheter, i hundretusenvis av hjem der barna braser inn døra før du er ferdig med dagens digitale lunsjmøte, der du møter kollegaer i chatrommet, eller som mutede sorte bokser på digitale møterom i Teams eller Zoom. Det kollegiale limet forsvinner, grensene mellom jobb og fritid hviskes ut, og kjøkkenstolen egner seg ikke like godt som kontorstol. Et svartmalt bilde for de som ser på arbeidsplassen som et levende og sosialt, men samtidig et produktivt og blomstrende samhandlingsrom. Men når hjemmekontoret ble hverdagen for svært mange, innebar det også en stor frihet og fleksibilitet.

Pål Molander trekker gjerne fram de positive sidene ved å jobbe hjemmefra. Som autonomi.

– I Norge er det en kultur for at arbeidstakere har høy autonomi og er med på å styre arbeidshverdagen selv. Vi har også et arbeidsliv som er preget av tillit mellom ledere og ansatte. Derfor er vi godt rigget for å jobbe hjemmefra, mener han.

Bilde av Pål Molander i et digitalt videomøte.

STAMI-direktør Pål Molander har de siste månedene ofte praktisert fjernledelse fra hjemmekontoret på loftet.

– At du har autonomi og kontroll over eget arbeid, legger til rette for at vi kan stille høye krav til arbeidet, og til oss selv. I Norge skårer vi høyt på dette, noe som gjør oss svært konkurransedyktige i en stadig mer globalisert verden.

Molander legger til at en høyere grad av autonomi likevel kan oppleves ulikt. På hjemmekontoret kan det bli mindre oppfølging av de ansattes arbeid, kontakten med nærmeste leder blir fort redusert, og uformelle kontaktarenaer forsvinner. For noen fungerer det å jobbe mer selvstendig, for andre kan det føre til mindre støtte og positiv oppmerksomhet, samt økt usikkerhet og rolleuklarhet.

Kunsten å drive fjernledelse

I lengden kan det også bli krevende for ledelsen å følge opp de ansatte på en konstruktiv og god måte når man ikke jobber under samme tak.

– Derfor blir idealet om en rettferdig, inkluderende og sosialt støttende ledelse desto viktigere, mener Molander.

I en vanlig arbeidshverdag vil en ansatt få det daglige samrådet med ledere og mellomledere nærmest automatisk, som uformelle signaler, i forbifarten eller kanskje i lunsjen.

– Slik får du som leder kanskje også dekket kontrollbehovet ditt og skaffer deg nødvendig oversikt på en mild måte. På elektroniske flater blir denne uformelle måten å følge opp de ansatte på, borte. Da må man i større grad ta aktiv kontakt, som kan oppfattes som økt grad av kontroll. Det kan igjen gi en følelse av lavere tillit hos leder, forklarer Molander.

Terskelen for å kontakte leder eller kollegaer er også større når man jobber hjemmefra.

Han mener det er to grøfter man må styre unna som leder når man ikke lenger møter de ansatte fysisk på jobb.

Tillit til at de ansatte på selvstendig vis utfører den jobben de skal fra et hjemmekontor er i utgangspunktet positivt, men drar man det for langt kan det fort oppfattes som liten interesse. Det kan påvirke arbeidsmiljøet negativt.

– Behovet for å bli sett av leder, oppleve støtte, få annerkjennelse for jobben du har gjort, muligheter for utvikling og nye spennende oppgaver er en viktig del av belønningsmekanismene på en arbeidsplass. Alt dette blir borte hvis lederen er for distansert, forklarer STAMI-direktøren.

Den andre grøften er en kontrollerende ledelse, der ansatte vil føle seg overvåket og mister følelsen av autonomi.

–  Terskelen for å kontakte leder eller kollegaer er også større når man jobber hjemmefra, påpeker Molander. Selv sitter han på mye mindre informasjon nå enn når han er i en normalsituasjon.

– Og føler du at du mister noe av oversikten kan det kanskje bli fristende å oppsøke informasjonen selv. Da skal du ha tunga rett i munnen, slik at dette ikke oppleves som negativ kontroll snarere enn sosial støtte og legitim oppfølging.

Tilgjengelig til enhver tid

Hjemmekontoret, frivillig eller ufrivillig, kan dessuten viske ut skillet mellom jobb og fritid ytterligere. Dilemmaet har vært tema for mye forskning de siste årene etter at digitale plattformer og sosiale medier har endret vår måte å jobbe på, og har inspirert begreper som «Technostress» og «Telepress».

«Technostress» er negative opplevelser forbundet med digitalisering og nye teknologier. «Telepress» handler primært om tilgjengelighetskrav.

 Stadig mer fleksible måter å kommunisere på gir nye muligheter. Men slik fleksibilitet kan også føre til ubalanse mellom jobb og privatliv.

Bilde av Jan Olav Christensen, forsker ved STAMI.

Jan Olav Christensen, forsker ved STAMI, forteller at hjemmekontoret kan bidra til ubalanse mellom jobb og privatliv.

– Stadig mer fleksible måter å kommunisere på gir nye muligheter. Men slik fleksibilitet kan også føre til ubalanse mellom jobb og privatliv, hvis man ikke klarer å opprettholde en tydelig grense mellom de to sfærene, sier forsker på STAMI, Jan Olav Christensen, som er prosjektleder for prosjektet «Future of Work».

– Vi kan ende opp med å jobbe mer enn det som er sunt. Enten det skyldes forventninger fra andre eller at vi selv synes vi burde få gjort mer, kan det være vanskelig å legge bort jobben når vi tross alt ikke trenger å «gå hjem». Og det kan bli ekstra slitsomt hvis vi opplever sosial isolasjon og redusert sosial støtte fra kolleger og ledere, legger han til.

Etter krisen

Så hva er det gode rådet?

– Følge smittevernregler så man kommer ut av dette raskest mulig. Så kan man puste ut, og tenke på de positive sidene som vi kan ta med oss videre, svarer STAMI-direktøren.

Molander mener at dersom krisen over tid fører til at arbeidsgivere eller arbeidstakere blir mer positive til hjemmekontor, som i høy grad er basert på frivillighet og fleksibilitet, og hvor man kan møte på jobb litt som man vil, kan erfaringene vi har fått fra pandemien ha en gunstig effekt på arbeidsmiljøet. Men ikke nødvendigvis på samhandling og produktivitet.

– En arbeidsdag der folk kan styre det litt selv, samtidig som leder setter noen krav til tilstedeværelse i tråd med organisasjonens behov, kan gi en positiv utvikling som jeg tror kan kle det norske arbeidslivet i moderate doser, legger Molander til.

Men man skal ikke undervurdere behovene for å treffes fysisk både av hensyn til oppgaver og arbeidsmiljø. Og man må ikke falle for fristelsen å sende folk hjem for å spare husleie og kvadratmetre, advarer han.

– Det er så langt ikke belegg for å si at det er en klok beslutning, verken knyttet til effektivitet eller arbeidsmiljø over tid, og det vil redusere mulighetene for fleksible løsninger hvis man drar det for langt.

Han viser til at flere større arbeidsgivere allerede tidlig i pandemien konkluderte med at hjemmekontor var en bedre løsning enn kontorløsningene de hadde benyttet så langt.

– Hvis store, tunge selskaper, som vi vanligvis er stolte av, går foran og får sette agendaen på dette feltet på basis av et meget spinkelt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag, som også er ervervet i dugnadstid, er jeg redd for at norsk arbeidsliv gjør seg selv en bjørnetjeneste. Jeg har tro på kunnskapsbaserte beslutninger. Noen ganger betyr dette at man må ha litt is i magen, slår STAMI-direktøren fast.

Et annet viktig spørsmål er hvordan utstrakt bruk av hjemmekontor påvirker tilhørigheten til jobben og til arbeidsgiver.

– Man vet at jobbtilhørighet er viktig for helse, trivsel og motivasjon. Men hvor mye lettere vil det være å bytte jobb oftere hvis du ikke har den fysiske tilhørigheten til arbeidsplassen? spør han.

– Det er ganske store og ubesvarte spørsmål som har stor betydning for økonomi og produksjon. Foreløpig kan man bare spekulere, men at det er store kostnader knyttet til å rekruttere og lære opp nye ansatte, er hevet over enhver tvil. Å skulle gjøre dette digitalt, og i tillegg utvikle bedriftskulturer og gode arbeidsmiljøer på slike flater, vil kunne bli en dyrekjøpt erfaring for mange nyfrelste når dugnadstiden er over. Det kan være like skummelt som å fornekte det digitale skiftet og tviholde på gårsdagens løsninger.

– Min største frykt er at vi etter denne pandemien sitter igjen med et arbeidsmiljøfotavtrykk som likner mer på det de har mange andre steder i verden, der vi gir fra oss dette store fortrinnet vi har i Norge knyttet til medarbeiderengasjement og tillit. Det som gjør at vi yter litt ekstra og at jobben gir oss noe mer enn bare penger i banken. Det er bra for helsa, og det er bra for butikken eller kvaliteten på tjenestene. Det er alle disse små tingene som i sum bidrar til at vi er blant de mest produktive landene i Europa.

Tekst: Merete Glorvigen  Foto: Thomas Kleiven og Geir Dokken.

Les eller bestill magasinet Arbeid og Helse

Artikkelen ble først publisert i desember 2020 i STAMIs magasin Arbeid og Helse. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.

Bestill magasinet her

Bilde av magasinet Arbeid og Helse

Innlegget Hva skjer med arbeidsmiljøet i koronakrisen? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Teknologi og arbeidsmiljø

Slik påvirker digitalisering og ny teknologi arbeidsmiljø og helse

STAMI

Vi står midt oppe i store endringer i både samfunn og arbeidsliv. Fra et arbeidsmiljøperspektiv er det viktig å se på hvilken risiko slike endringer bringer med seg slik at vi kan stå best mulig rustet som arbeidstakere på fremtidens arbeidsplass.

Ny og viktig kunnskap
I Norden pågår et større forskningsprosjekt om fremtidens arbeidsmiljø – Future of Work. Her er Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) med og undersøker hvilke konsekvenser digitalisering og nylig innførte teknologier i arbeidet har å si for arbeidstakeres arbeidsmiljø, helse og velvære. Funnene så langt tyder på at ny teknologiutvikling og -bruk påvirker oss i ganske stor grad allerede.

– Innføring av nye teknologier på jobben kan for eksempel ledsages av økte tilgjengelighetskrav, økte krav til arbeidsmengde og vanskeligere arbeidsoppgaver. Dette kan igjen føre til en rekke andre potensielle utfordringer for helse og velvære, sier forsker ved STAMI og prosjektleder for studien, Jan Olav Christensen.

Han peker på at slike problemstillinger nå er så aktuelle som aldri før.

– Covid-19-pandemien har gjort det nødvendig for store deler av arbeidslivet å jobbe hjemmefra. Teknologien gjør dette mulig, og mange virksomheter har innført nye måter å arbeide på. Men vi vet foreløpig lite om konsekvensene hvis man fortsetter med slike ordninger over tid, presiserer han.

Noe av det som er aller viktigst er at arbeidstakere ikke opplever at de mister kontrollen over arbeidssituasjonen sin. Derfor er støtte og opplæring – og muligheten til medvirkning – viktig.

Technostress og telepress
Ordene «Technostress» og «telepress» beskriver det Christensen snakker om: forskjellige typer belastninger som følge av ny teknologi, spesielt digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I tillegg til at man kan bli «technostresset» og sliten av kontinuerlig å lære seg ny teknologi, opplever mange usikkerhet og utrygghet knyttet til egen kompetanse og risiko for at arbeidsoppgaver endrer seg eller erstattes av nye teknologiske løsninger. Telepress handler om at arbeidstaker helt tiden føler et press om å være tilgjengelig. Det kan bli vanskelig å trekke en klar grense mellom jobb og privatliv. Dette kan påvirke arbeidstakernes hvile og restitusjon, og dermed velvære og trivsel både på jobb og hjemme.

Hvordan begrense stress og press ?
Forskerne fant også faktorer som kan begrense technostress, for eksempel teknisk støtte, hjelp til å forstå teknologien og høy grad av involvering. Disse faktorene var knyttet til mer positive effekter, slik som høy jobbmotivasjon og høy grad av tilhørighet til organisasjonen.

– Vi så altså at de samme teknologiske endringene kunne ha både negative og positive effekter på arbeidstakernes velvære. Potensialet for effekter er i stor grad avhengig av hvilken måten ny teknologi innføres på, sier forskeren videre.

Studiene viser at det finnes balanserende tiltak, blant annet å aktivt fremme en kultur som støtter et sterkt skille mellom arbeid og privatliv, og arbeidstakernes opplevelse av kontroll over eget arbeid.

– Noe av det som er aller viktigst er at arbeidstakere ikke opplever at de mister kontrollen over arbeidssituasjonen sin. Derfor er støtte og opplæring – og muligheten til medvirkning – viktig. Nettopp det kan være ekstra viktig å ta med seg i en slik arbeidssituasjon vi er i nå, der mange av oss både opplever økt fjernarbeid, innføring av ny teknologi, usikkerhet og omorganisering samtidig, sier Christensen.

Effekter på helse og arbeidsmiljø

Statens arbeidsmiljøinstitutt har gjennomført en systematisk litteraturgjennomgang med «fremtidens arbeidsmiljø» som tema for å undersøke hvilke mulige konsekvenser digitalisering og nylig innførte teknologier i arbeidet har for arbeidstakeres arbeidsmiljø, helse og velvære.

Les rapporten

Innlegget Slik påvirker digitalisering og ny teknologi arbeidsmiljø og helse dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Teknologi og arbeidsmiljø

STAMI på NHOs årskonferanse 7. januar

STAMI

 

Arbeidsgiverorganisasjonen Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sin årlige konferanse har i år fått tittelen «Jobbskaperne». Konferansen vil belyse hvor viktig det er for Norge at flest mulig har et arbeid å gå til i fremtiden.

Konferansen blir i år sendt digitalt torsdag 7. januar kl. 10.00-12.00 fra Oslo Spektrum, og vil være åpen for alle.

STAMIs direktør Pål Molander er invitert til å være en av innlederne til konferansen for å snakke om fremtidens arbeidsliv.

Gå til NHOs nettsider for å se hele programmet og melde deg på.

Vil belyse hvorfor arbeidsmiljø er sentralt for å lykkes i fremtiden

I en tid hvor arbeidslivet er i endring og enkelte arbeidsplasser faller bort, er det helt nødvendig å skape nye. I Norge trenger vi mange arbeidsplasser fremover, fordi vi er avhengige av å få flere i arbeid for å opprettholde og utvikle velferdstilbudene våre.

Klarer vi å skape flere arbeidsplasser, vil arbeidsmiljø stå helt sentralt for å lykkes med å få folk i arbeid, og å holde folk i arbeid. I innlegget til Pål Molander vil han rette fokuset på hvorfor arbeidsmiljø spiller en så en viktig rolle for å oppnå dette.

– Vi må bli enda bedre på arbeidsmiljø fremover for å kunne lykkes med å få flere til å stå lenger i arbeid og færre til å falle utenfor. I fremtidens arbeidsliv vil derfor arbeidsmiljø bli enda viktigere. Vi må ha et større fokus på kunnskap om hva som er utfordringsbildet og hvilke tiltak som må settes inn for å kunne lykkes i å skape bedre arbeid. For bedre arbeid er et resultat av bedre arbeidsmiljø, slår Pål Molander fast.

Pandemien vi nå står i har også endret arbeidshverdagen til svært mange. Pandemien er i seg selv blitt en katalysator for flere av de endringene som allerede har begynt å prege arbeidslivet. Men hvordan skal vi rigge oss best mulig til for å skape et enda bedre arbeidsmiljø når pandemien er over? Hva bør vi ta vare på og utvikle av gode erfaringer fra denne perioden, og hva bør vi justere på?

Dette er sentrale spørsmål som mange stiller seg om dagen, og som Molander vil forsøke å belyse fra et arbeidsmiljøperspektiv i sitt innlegg på årskonferansen.

Pål Molander var også invitert NHOs årskonferanse i 2018, den gangen med innslaget «Arbeidsmiljø – det glemte gullet. Se opptak her. Hans innlegg om arbeidsmiljø ble da rangert som et av konferansens beste. Dette er et tegn på at norsk næringsliv vurderer arbeidsmiljø som et viktig fokusområde og som en av de viktige faktorene for å kunne utføre arbeidet bedre.

Store navn gjester årets konferanse

Molander er i godt selskap under årets konferanse, med mellom andre statsminister Erna Solberg, partileder for Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre, leder av oljefondet Nicolai Tangen, og direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI) Camilla Stoltenberg. Årets programleder er fysiker og skuespiller Selda Ekiz.

Info og påmelding

Innlegget STAMI på NHOs årskonferanse 7. januar dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Teknologi og arbeidsmiljø

Fremtidens arbeidsliv, technostress og digitale arbeidsmiljøfaktorer

STAMI

Statens arbeidsmiljøinstitutt har nylig gjennomført en litteraturgjennomgang med «fremtidens arbeidsmiljø» som tema (Future of work) for å undersøke hvilke mulige konsekvenser digitalisering og nylig innførte teknologier i arbeidet har for arbeidstakeres arbeidsmiljø, helse og velvære.

Når produksjonsmåter endrer seg kan viktige egenskaper ved jobben endre seg slik at arbeidstakeres velvære blir påvirket. Noen aspekter av nye teknologier (for eksempel informasjons‐ og kommunikasjonsteknologier) kan ha negative effekter både på arbeidsmiljøet og arbeidstakeres psykiske og fysiske helse.

– Teknologier som benyttes i arbeidet kan for eksempel ledsages av økte tilgjengelighetskrav eller -normer, økte krav til arbeidsmengde og økt vanskelighetsgrad. Dette kan igjen føre til problemer med å balansere arbeid og privatliv, manglende restitusjon og en rekke andre potensielle utfordringer for helse og velvære, sier forsker ved STAMI og prosjektleder for studien, Jan Olav Christensen.

Ny teknologi henger sammen med faktorer i arbeidet

Studien viser at en rekke studier fra de siste tiårene har knyttet nye teknologier og nye måter å arbeide på til arbeidstakeres helse og arbeidsmiljø. Forskerne delte studiene inn i syv kategorier etter hva de handlet om: Innføring av nye teknologier, «Technostress», krav forbundet med informasjons‐og kommunikasjonsteknologi (IKT), «telepress» fra arbeidet, tilgjengelighetskrav og forstyrrelse av balansen mellom arbeid og privatliv, holdninger angående teknologi, og teknologi‐relatert trakassering og utilbørlig atferd.

– Vi så også at de samme teknologiske endringene kunne ha både negative og positive effekter på arbeidstakeres velvære. Potensialet for negative eller positive effekter avhenger i stor grad av hvilken sammenheng teknologien innføres i, den spesifikke funksjonen den har og måten den innføres på, sier forskeren videre.

Blant annet så forskerne at graden av teknologisk utvikling (”high‐tech” versus ”low‐tech”) kan påvirke arbeidstakeres opplevelse av egenkontroll over arbeidssituasjonen (autonomi). Arbeidstakeres opplevelses av kontroll kan reduseres når arbeidsinnhold og arbeidsprosesser bestemmes av teknologien, og dette kan påvirke helse og velvære. Samtidig så man at kommunikasjonsverktøy, eller ”enkle” teknologiske nyvinninger, som ikke hemmet autonomien kunne ha fordelaktige effekter på arbeidstakeres velvære dersom de ble oppfattet som nyttige for arbeidsoperasjonene og kunne hjelpe arbeidstakerne med å gjøre jobben sin.

Autonomi og teknologi

Forskerne fant altså indikasjoner på at arbeidstakeres autonomi var en viktig faktor som kan avgjøre om digitalisering og nye teknologier har negative eller positive effekter. Hvis innføring av ny teknologi fører til en opplevelse av tapt autonomi kan det ha uheldige konsekvenser for arbeidshelsen, mens en styrket autonomi, for eksempel som en konsekvens av nødvendig og tilstrekkelig opplæring som fremmer kontroll og mestring, kan ha positive effekter på helse og velvære.

Forsker Christensen understreker at en i flere studier ikke kunne trekke et tydelig skille mellom effekter av teknologien i seg selv og de arbeidsoppgavene som teknologien understøtter. Det var derfor uklart i hvilken grad effekter på velvære etter innføring av nye teknologier kunne skyldes teknologien i seg selv og i hvilken grad det kunne skyldes andre, mer ”tradisjonelle” faktorer som nye jobbkrav og organisasjonsendring, som ville ha hatt innflytelse selv om de hadde blitt drevet av teknologi som ikke blir ansett som ny.

«Technostress» og «telepress»

Et begrep som ofte ble brukt i litteraturen forskerne så på var «technostress». Dette begrepet beskriver forskjellige typer belastninger som følge av ny teknologi, spesielt digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det dreier seg eksempelvis om hvordan nye teknologier invaderer privatlivet (spesielt i forbindelse med sosiale medier), fører til økende kompleksitet i arbeidet, og økt arbeidsbyrde siden man til en stadighet må lære seg nye verktøy og oppgaver og jobbe raskere. I tillegg opplever mange usikkerhet og utrygghet knyttet til egen kompetanse og muligheten for at arbeidsoppgaver endrer seg eller erstattes av nye teknologiske løsninger. Slike opplevelser var forbundet med forskjellige negative effekter, slik som lav organisasjonstilhørighet, lav jobbtilfredshet, negative følelser, utbrenthet og også økt forekomst av mobbing.

Forskerne fant også at faktorer som kan begrense technostress, slik som teknisk støtte, hjelp til å forstå teknologien, og grad av involvering var knyttet til mer positive effekter slik som høy jobbmotivasjon og høy grad av tilhørighet til organisasjonen.

– Telepress – forventet tilgjengelighet hele tiden – og utydelige grenser mellom jobb og privatliv påvirker arbeidstakernes velvære og kan blant annet gi høyere grad av følelsesmessig utmattelse. Studiene viser imidlertid også at det finnes balanserende tiltak, blant å aktivt fremme en kultur som støtter et sterkt skille mellom arbeid og privatliv, og at arbeidstakernes opplevelse av kontroll over eget arbeid opprettholdes, sier Christensen videre.

Metode

– Et systematisk litteratursøk ble utført for å identifisere fagfellevurderte empiriske studier publisert i vitenskapelige tidsskrifter fra og med år 2000 til i dag, sier forsker Jan Olav Christensen ved STAMI.

Forskeren fortsetter med å forklare at «studier ble vurderte som relevante dersom de rapporterte, kvantifiserte og statistisk testet sammenhenger mellom bruk av nylig innført teknologi eller teknologi som er relativt ny i arbeidet og arbeidsmiljø eller helse, det vil si psykiske eller fysiske symptomer, velvære, plager eller sykdom».

Til sammen 6172 publikasjoner ble gjennomgått. Etter eksklusjon av studier som ikke samsvarte med inklusjonskriteriene, samt gjennomgang av referanselistene til gjenværende studier, ble totalt 53 studier inkludert i en fulltekstgjennomgang. 40 av disse var tverrsnittstudier. Denne gjennomgangen avdekket en betydelig variasjon i tilnærminger og metoder, noe som gjør det utfordrende å trekke generelle konklusjoner. Med dette som forbehold viser denne systematiske gjennomgangen likevel at det foreligger ganske solid dokumentasjon på at nye teknologier og nye måter å arbeide på er forbundet med effekter på både helse og arbeidsmiljø.

Om prosjektet og studien

Denne studien er en del av et stort Nordisk prosjekt «Fremtidens arbeidsliv: Muligheter og utfordringer for den Nordiske modellen» og er et samarbeidsprosjekt mellom fem forskningskonsortier i de fem nordiske landene. Forskningsstiftelsen Fafo leder hele prosjektet. Statens arbeidsmiljøinstitutt har sammen med Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark ansvar for arbeidsmiljø-delen av studien.

Les rapporten:

The influence of digitalization and new technologies on psychosocial work environment and employee health.

Innlegget Fremtidens arbeidsliv, technostress og digitale arbeidsmiljøfaktorer dukket først opp på STAMI.