Kategorier
Arbeidstid Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær

Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide

Det er kjent at mange kvinner opplever å måtte sjukemelde seg under svangerskap. Ifølge tal analysert av Nasjonal overvaking av arbeidsmiljø (NOA) ved STAMI, hadde gravide i siste tredjedel av svangerskapet, samanlikna med ikkje-gravide, fem gangar så mykje sjukefråvær i 2015. Tala viser at den gjennomsnittlege sjukefråværsprosenten blant gravide var 26 prosent, medan den var om lag 5 prosent for ikkje-gravide kvinner.

Ei rekke tidlegare studiar har vist at visse arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for sjukemelding blant gravide. Men til no har tidlegare studiar berre studert risikofaktorar kvar for seg, og ikkje sett på kva risikoen er dersom ein blir utsett for fleire belastande arbeidsforhold samtidig.

Tredobla risiko ved fleire belastande arbeidsforhold

I ein nyleg publisert studie på danske arbeidstakarar, som STAMI har bidrege i, ønskte derfor forskarar å undersøke om det å bli utsett for fleire belastande arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for fråvær ytterlegare, enn ved å bli belasta av færre eller ingen. Dei undersøkte følgande forhold:

  • Høge krav i arbeidet
  • Lav innflytelse på arbeidet
  • Arbeidsstilling (ståande og gåande)
  • Arbeidstid utover normal dagtid
  • Løft i arbeidet

I studien fann dei at dess fleire belastande arbeidsforhold som den gravide rapporterte å vere utsett for, dess større var risikoen for sjukemelding under svangerskapet:

– Risikoen for fråvær var nesten tre gongar så høg blant gravide som var utsatt for fire til fem faktorar, samanlikna med dei som oppgav at dei ikkje var utsatt for dei belastande faktorane, fortel Petter Kristensen, forskar ved STAMI, som bidrog i studien.

– Fornuft tilseier at sjukefråvær og helse i svangerskapet vil vere avhengig av arbeidsmiljøkvaliteten som heilskap og ikkje enkeltelement. Funna i denne studien er med det som vi forventa, og gjeld derfor truleg like mykje i Noreg som i Danmark. Denne kunnskapen er praktisk viktig for korleis vi skal organisere og gjennomføre tilrettelegging av arbeidet for gravide, utdjupar han.

Tilrettelegging i arbeidet er heilt nødvendig

Den nye studien føyer seg inn i rekka av studiar som understreker at god tilrettelegging på jobb er nødvendig for å kunne redusere sjukefråvær blant gravide arbeidstakarar. Tiltak vil ikkje berre vere til fordel for gravide arbeidstakarar, men også for arbeidsmiljø og produktivitet i verksemder.

– Graviditet er noko mange kvinner må gjennom, og i dei fleste tilfelle krevst det konkret og spesiell tilrettelegging for at den gravide skal kunne stå i jobb. Denne studien bekreftar et ein viktig del av førebygginga av skadeleg påverknad i svangerskapet må bygge på individuell vurdering og omfatte alle delane av arbeidsmiljøet, ikkje berre enkeltelement som til dømes kjemisk eksponering, påpeikar Kristensen.

Kristensen forklarar at éin måte å sørge for tilrettelegging er å ha ein såkalla trepartssamtale, kor den gravide, næraste leiar og bedriftshelsetenesta sit saman og vurderer risiko og kva som skal til for å oppnå god tilrettelegging.

Slik vart studien gjennomført

Over 50.000 gravide kvinner i Danmark som jobba minst 30 timer i veka vart intervjua om kor vidt dei var utsatt for høge krav i arbeidet, hadde låg innflytelse på arbeidet, arbeidsstilling (ståande og gåande), arbeidstid utover normal dagtid og løft i arbeidet. Studien er ein prospektiv studie av høg metodisk kvalitet, som betyr at forskarane fylgde familiar i undersøkinga over tid, frå svangerskap og vidare i livslaupet. Ein mogeleg svakheit er at den gravides arbeidstid og fysiske belastning var subjektiv, og ein kan tenke at objektive målingar kunne vore betre.

Studien var basert på den danske nasjonale fødselskohorten ”Bedre Sundhed i Generationer” som tilsvarar Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa-studien) som er leia av Folkehelseinstituttet.

Innlegget Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Sykefravær

Høyr podkast-episoden: Åpent kontorlandskap – kva gjer det med oss?

Trivast vi best i åpent kontorlandskap, eller er det cellekontor som sørger for at du er mest effektiv og mindre sjuk? Korleis påverkar kontorplassen sjukefråvær og effektivitet?

Høyr diskusjonen i siste utgåve av podkasten «På jobben». Gjester i studio er forskningsdirektør ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Stein Knardahl, og tidlegare hovedverneombud ved Bufetat – region øst, Finn Kåre Aasheim. Podkasten blir produsert av Idébanken og handlar om livet på jobb og kva som skal til for å skape ein god arbeidskvardag.

Lytt til episoden

Les også: Mer sykefravær blant ansatte i åpne kontorlandskap og delte kontor

Lytt til dei andre episodane i postkast-serien der STAMI-forskarar har bidrege med sin arbeidsmiljøekspertise:

Innlegget Høyr podkast-episoden: Åpent kontorlandskap - kva gjer det med oss? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær

Arbeidsmiljø: Det handler om arbeidet

Bilde av STAMI-direktør Pål Molander. Foto: Thomas Kleiven.

STAMI-direktør Pål Molander om arbeidsmiljø Foto: Thomas Kleiven.

Hva er arbeidsmiljø? Noen ganger kan det være effektivt å først og fremst si hva det ikke er, men som mange allikevel forbinder med dette. Arbeidsmiljø handler ikke mest om fredagskaffe med kake. Arbeidsmiljø er ikke å investere i firmahytte for de ansatte. Arbeidsmiljø dreier seg ikke om trening i arbeidstiden, seminar på spa-hotell eller lønningspils på en fredag. Selv om alt dette kan være positivt for de ansatte, er det ikke velferdsgoder og sosiale tiltak som er mest avgjørende for et godt og velfungerende arbeidsmiljø, forteller STAMI direktør Pål Molander.

– Jeg var på en lederkonferanse nylig, og da trakk et hovedverneombud fram et sitat fra en medarbeider: «Arbeidsforholdene her er elendige, og hadde det ikke vært for det
gode arbeidsmiljøet hadde jeg sluttet».

– Det er å snu det på hodet. Det den ansatte sikkert tenkte på, var at det kollegiale samholdet var godt. Men arbeidsmiljø er jo mye mer enn det, og vi vet at andre ting er viktigere.

Så hva – helt konkret – handler arbeidsmiljø om?

– Arbeidsmiljø handler om arbeidet du utfører, og hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører det, sier Molander. – Det er et overordnet budskap som partene i arbeidslivet nå står sammen om, og hvis det budskapet kan gjennomsyre arbeidsmiljøinnsatsen på hver arbeidsplass vil vi lettere få til forbedringer.
Studier har vist at psykologiske og sosiale forhold på arbeidsplassen har større betydning for arbeidsmiljøet enn velferdsgoder og sosiale tiltak.

– Det avgjørende er det som gir indre motivasjon: Autonomi, ros, anerkjennelse, gjennomslag og mulighet for faglig utvikling. Det er blant de faktorene som vi fra forskningen vet påvirker sykefravær og trivsel.

La det være sagt: Det norske arbeidsmiljøet er godt sammenliknet med andre land. Ifølge STAMIs Faktabok trives 9 av 10 nordmenn på jobb. Og i rapporten «Arbeidsmiljø og helse i Norge og EU– en sammenlikning», framgår det at yrkesaktive i de skandinaviske landene opplever stor grad av innflytelse på egen arbeidshverdag, gode muligheter for faglig videreutvikling og god støtte fra nærmeste leder.

– Mye er bra, men det er også forbedringspotensial. Vi er inne i en tid med mange endringer i arbeidslivet: Digitalisering, globalisering, tøffere konkurranse, migrasjon, eldrebølge og det grønne skiftet. Alt dette påvirker arbeidets innhold, og da er det viktig å holde fast på kvalitetene i arbeidsmiljøet. Nasjonal arbeidsmiljøstatistikk fra STAMI viser at det er mye vi kan gjøre for å forbedre arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Men det krever en kunnskapsbasert inngang.

– Vi er ikke i mål. Og hvis omstillingene blir større og flere må gjøre mer eller får nye oppgaver, kan roller bli mer uklare: Hvem skal gjøre hvilke oppgaver? Hvis endringene er massive og raske, kan det føre til lavere autonomi over eget arbeid – som igjen vil påvirke forhold mellom leder og ansatt, og mellom kollegaer. Rolleklarhet er en viktig arbeidsmiljøfaktor som sannsynligvis vil bli enda viktigere fremover.

Ikke bare viktig for arbeidstaker

Arbeidsmiljøet er ikke bare viktig for den enkelte arbeidstaker. Det har også betydning for vår felles, framtidige velferd, forteller Molander.
– I Norge vil statens utgifter øke fremover, mens statsinntektene mest sannsynlig vil bli lavere – hovedsakelig på grunn av eldrebølgen og forventet nedgang i oljeinntekter. For å møte dette er medisinen økt sysselsetting. Flere må inkluderes i arbeidslivet, flere eldre må stå lengre i jobb og frafallet må bli lavere. Da er det å jobbe godt og kunnskapsbasert med arbeidsmiljø helt vesentlig, sier Molander.

Han setter en finger i bordet.

– For å ta et eksempel: Hvis du nærmer deg AFP-alder og har brukbar økonomi, men ikke har det ok på jobb, er det mer sannsynlig at du velger å gå av tidligere enn nødvendig. Derfor må vi skape et best mulig arbeidsmiljø for flest mulig. Vi vet fra forskning at arbeid gir helse, men det betinger at du har gode arbeidsmiljøforhold. Og hvis vi skal øke sysselsettingen må innsatsen for arbeidsmiljøet holdes oppe og være kunnskapsbasert. Den nye IA-avtalen peker i denne retningen.

Iblant hører han argumentet fra arbeidsgivere: «Det er for krevende eller dyrt å jobbe med arbeidsmiljøet.» Da svarer han: «Kanskje dere ikke jobber med arbeidsmiljøet på rett måte?»
– Noen ser kanskje ikke gevinsten, men det handler om å optimalisere arbeidet. Flere vitenskapelige studier viser at hvis du jobber med riktige arbeidsmiljøtiltak, som er kunnskapsbaserte og innarbeidet systematisk i bedriften, så gir det økt produktivitet og lønnsomhet. Denne bevisstheten har økt de siste årene blant partene i arbeidslivet på begge sider av bordet. Stadig flere ledere innser at bedre arbeidsmiljø betyr bedre konkurransekraft.

– For å jobbe riktig med arbeidsmiljøutfordringer, ligger det et premiss i bunn: Du må vite hva arbeidsmiljø først og fremst er. Skal du gjøre forbedringer er det ikke firmahytte og fredagsøl som er det mest vesentlige, men det man gjør sammen på jobb og som påvirker arbeidet.

I hånda vifter han med en brosjyre som definerer hva arbeidsmiljø er.
– Det er derfor vi sier at arbeidsmiljø handler om arbeidet. Og arbeidsmiljøet er en viktig forutsetning for produktivitet og vår felles velferd. Skal vi ha verdens beste arbeidsmiljø også i fremtiden, må vi holde fast ved dette.

Hva er arbeidsmiljø

  • Arbeidsmiljø er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet
  • Arbeidsmiljø er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, og krever ulike tilnærminger
  • Arbeidsmiljø påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomhetenes resultater og produktivitet.

Skrevet av Lasse Lønnebotn. Artikkel først publisert i STAMIs magasin Arbeid og Helse som ble publisert desember 2019. Magasinet kan bestilles i posten.

Innlegget Arbeidsmiljø: Det handler om arbeidet dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Sykefravær

Mer sykefravær blant ansatte i åpne kontorlandskap og delte kontorer

Studien viser at de som deler kontor eller jobber i åpent kontorlandskap har henholdsvis 18 og 12 prosent høyere risiko for sykemelding enn de som sitter på kontor alene.

– Økningen i fraværet gjelder på tvers av kjønn, alder, lederposisjon og utdanning, forteller Stein Knardahl, forsker og avdelingsdirektør ved STAMI. Sammen med kollega Morten Birkeland Nilsen har de undersøkt om kontorløsninger påvirker ansattes sykefravær ved å analysere data om sykefravær hentet fra NAV.

Type kontor ble knyttet til sykefravær

For å undersøke sammenhengen, koblet forskerne sammen svar på spørsmål om hvilken kontorløsning deltakerne i studien hadde, med deres legemeldte sykefravær fra NAV. Dette er sykefravær med varighet mer enn tre dager og som dermed krever sykemelding fra lege. Over 6300 ansatte i var med i studien.

– Resultatene i vår studie bekrefter tidligere funn fra Sverige og Danmark. Men en vesentlig styrke ved vår undersøkelse er at vi har brukt legemeldt sykefravær fra NAV, fremfor selvrapporterte data, som vil si at ansatte selv oppgir om de har hatt sykemeldingsperioder

Hva kan økningen i sykefraværet skyldes?

Knardahl tror årsakene til økningen er sammensatte, men plukker frem noen sannsynlige forklaringer:

– En årsak kan være at det å dele kontor eller arbeide sammen med flere i kontorlandskap kan medføre at man lettere blir smittet av virus som forkjølelse og influensa. Det er også mulig at støy eller andre forstyrrelser fra kolleger og manglende mulighet for å konsentrere seg har innvirkning. I tillegg vet vi fra forskning at om man opplever nedsatt kontroll over sin egen arbeidssituasjon kan dette bidra til sykefravær.

Selv om ansatte i åpne kontorløsninger hadde større risiko for å ha legemeldt sykefravær ble det imidlertid ikke funnet forskjeller mellom de ulike kontordesignene med hensyn til antall dager med fravær når man først var sykemeldt.

Flere og flere ansatte i åpne kontorlandskap

Svært mange offentlige og private virksomheter organiserer nå arbeidsplassene i åpne kontorlandskap og / eller delte kontorer. Man vil spare kostnader til kontorbygg på denne måten ved at man betaler for mindre areal, og det argumenteres vanligvis med at åpne kontorløsninger stimulerer samarbeid og øker produktivitet.

Selv om bruk av åpne kontorløsninger kan være kostnadseffektivt og arealbesparende viser denne studien at delte kontordesign også kan ha omfattende langtidskostnader som i verste fall kan overskride innsparinger knyttet til areal.

– Arbeidsgivere bør derfor vurdere risiko for økt sykefravær som en del av betraktningene ved innføring av åpne kontorløsninger, sier Knardahl.

Slik ble studien gjennomført

Rundt 14.500 ansatte i 97 virksomheter deltok i en spørreundersøkelse om arbeidsplassløsningen deres. De som oppga at de jobber alene på eget kontor, deler kontor med en eller flere eller jobber i kontorlandskap ble tatt med videre i studien. 6328 personer møtte disse kriteriene. De som jobbet i butikk/verksted, behandlingsinstitusjon eller utendørs ble utelukket fra studien.

Personene i studien ga så samtykke til å hente informasjon om legemeldt sykefravær fra NAV. Deretter analyserte forskerne betydningen av kontorløsning for sykefravær med sykemelding i de 12 månedene som fulgte etter at deltakerne hadde besvart spørsmål om kontorløsning. På denne måten utelukket de faren for at sykefraværet påvirket hvilken type kontorløsning deltakerne oppga at de hadde da de besvarte spørreskjemundersøkelsen.

Vitenskapelig artikkel

Les også

Innlegget Mer sykefravær blant ansatte i åpne kontorlandskap og delte kontorer dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Sykefravær

Sammenligner datakilder om sykefravær blant gravide

Fraværet blant gravide i Norge er høyt sammenlignet med kvinner som ikke er gravide og sammenliknet med nivåene i andre land. Samtidig har vi gode eksempler på at fraværet kan reduseres betraktelig ved hjelp av tilrettelegging i arbeidsmiljøet for gravide. Dette kan gi den gravide et tryggere og bedre arbeid, virksomheten kan beholde verdifull kompetanse og spare penger, og samfunnsgevinsten er åpenbar. Kartlegging og forskning på sykefravær, dets forekomst og hvordan det fordeler seg blant gravide er derfor viktig.

– I Norge har vi et luksusproblem med å ha to verdifulle datakilder som registrerer gravides sykefravær. Vi har nå sammenlignet kvaliteten i disse registrene, forteller Petter Kristensen, forsker ved STAMI.

Kvaliteten på data som kobler fravær til utdanningsnivå ble spesielt undersøkt.

Sammenligner to datakilder

Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), ledet av Folkehelseinstituttet, er verdens største studie som følger opp mors og barnets helse blant nær 100 000 kvinner som var gravide på begynnelsen av 2000-tallet. Detaljert og omfattende informasjon om sykefravær under graviditeten er samlet i denne undersøkelsen. Oppfølgingen i MoBa pågår fortsatt, og de eldste barn har nå blitt voksne.

En annen verdifull datakilde er sykefraværregistrering i nasjonale registre som administreres av Statistisk sentralbyrå og NAV. Registreringene av individuelle fravær oppdateres kontinuerlig og samles i forløpsdatabasen FD-Trygd.

For å sammenligne disse datakildene, plukket forskerne ut nær 50 000 kvinner fra MoBa- undersøkelsen. Den enkelte gravide sitt sykefravær med en varighet på minst 17 dager midt i svangerskapet ble sammenlignet med det nasjonale registeret FD-Trygd. Her fant de at tall på fravær var ulikt i de to datakildene: Knapt en tredel (31 prosent) av de gravide opplyste om fravær i MoBa mens nær halvparten (48 prosent) hadde registrert fravær i FD-Trygd.

– I registerdataene fant vi at fraværet var klart høyere jo lavere utdanningsnivået var hos de gravide. Denne sammenhengen var mye svakere i mor og barn-undersøkelsen, poengterer Kristensen.

Noe av forklaringen kan være at spørsmålene om sykefravær i MoBa undersøkelsen kan ha vært overveldende omfattende og detaljerte. Spørsmålene den gravide skulle svare på rundt uke 30 i svangerskapet kan ha vært så krevende at en del kvinner rett og slett har hoppet over dem eller besvart dem ufullstendig. Resultatene tydet på at dette problemet er størst for kvinner med lavere utdanning.

Foretrekker registerdata

–Vi må regne med at det forekommer unøyaktigheter og inkonsistens også i de registerbaserte dataene. Sykefravær ut over 16 dager kan likevel antas å være fullstendige i FD-Trygd fordi dette er grensen hvor kostnadene overtas fra arbeidsgiver til NAV. Arbeidsgiver vil derfor ha økonomisk fordel av å passe på at registreringen til NAV blir komplett, utdyper Kristensen.

Mor og barn-undersøkelsen gir mye verdifull informasjon knyttet til mor og barn sin helse, men når det kommer til sykefraværsdata, vurderer forskerne at nasjonale registre er av bedre kvalitet enn selvrapporterte data.

– Dette minner oss også på viktigheten av gode og ikke for detaljerte formuleringer i spørreskjemaer, påpeker Kristensen.

STAMIs rådgivningstjeneste for gravide

Erfaring viser at tilrettelegging av arbeidet bidrar til økt arbeidsdeltakelse for gravide arbeidstakere. STAMI har en egen rådgivningstjeneste for gravide som bidrar til risikovurdering, rådgiving og veiledning om arbeidsforhold. Målet er at gravide skal ha et tilrettelagt og trygt arbeidsmiljø.

– I 2018 hadde rådgivningstjenesten i alt 138 forespørsler. Størst andel kommer fra bedriftshelsetjenester eller personer som jobber innenfor HMS, men vi får også henvendelser fra gravide selv, forteller Mimmi Leite, som er lege i spesialisering på STAMI og som bidrar i denne tjenesten.
Trenger du råd om rundt arbeidsmiljøet ved graviditet? Les om rådgivningstjenesten.

Vitenskaplig artikkel

Innlegget Sammenligner datakilder om sykefravær blant gravide dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Sykefravær

Sammenligner datakilder om sykefravær blant gravide

Fraværet blant gravide i Norge er høyt sammenlignet med kvinner som ikke er gravide og sammenliknet med nivåene i andre land. Samtidig har vi gode eksempler på at fraværet kan reduseres betraktelig ved hjelp av tilrettelegging i arbeidsmiljøet for gravide. Dette kan gi den gravide et tryggere og bedre arbeid, virksomheten kan beholde verdifull kompetanse og spare penger, og samfunnsgevinsten er åpenbar. Kartlegging og forskning på sykefravær, dets forekomst og hvordan det fordeler seg blant gravide er derfor viktig.

– I Norge har vi et luksusproblem med å ha to verdifulle datakilder som registrerer gravides sykefravær. Vi har nå sammenlignet kvaliteten i disse registrene, forteller Petter Kristensen, forsker ved STAMI.

Kvaliteten på data som kobler fravær til utdanningsnivå ble spesielt undersøkt.

Sammenligner to datakilder

Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), ledet av Folkehelseinstituttet, er verdens største studie som følger opp mors og barnets helse blant nær 100 000 kvinner som var gravide på begynnelsen av 2000-tallet. Detaljert og omfattende informasjon om sykefravær under graviditeten er samlet i denne undersøkelsen. Oppfølgingen i MoBa pågår fortsatt, og de eldste barn har nå blitt voksne.

En annen verdifull datakilde er sykefraværregistrering i nasjonale registre som administreres av Statistisk sentralbyrå og NAV. Registreringene av individuelle fravær oppdateres kontinuerlig og samles i forløpsdatabasen FD-Trygd.

For å sammenligne disse datakildene, plukket forskerne ut nær 50 000 kvinner fra MoBa- undersøkelsen. Den enkelte gravide sitt sykefravær med en varighet på minst 17 dager midt i svangerskapet ble sammenlignet med det nasjonale registeret FD-Trygd. Her fant de at tall på fravær var ulikt i de to datakildene: Knapt en tredel (31 prosent) av de gravide opplyste om fravær i MoBa mens nær halvparten (48 prosent) hadde registrert fravær i FD-Trygd.

– I registerdataene fant vi at fraværet var klart høyere jo lavere utdanningsnivået var hos de gravide. Denne sammenhengen var mye svakere i mor og barn-undersøkelsen, poengterer Kristensen.

Noe av forklaringen kan være at spørsmålene om sykefravær i MoBa undersøkelsen kan ha vært overveldende omfattende og detaljerte. Spørsmålene den gravide skulle svare på rundt uke 30 i svangerskapet kan ha vært så krevende at en del kvinner rett og slett har hoppet over dem eller besvart dem ufullstendig. Resultatene tydet på at dette problemet er størst for kvinner med lavere utdanning.

Foretrekker registerdata

–Vi må regne med at det forekommer unøyaktigheter og inkonsistens også i de registerbaserte dataene. Sykefravær ut over 16 dager kan likevel antas å være fullstendige i FD-Trygd fordi dette er grensen hvor kostnadene overtas fra arbeidsgiver til NAV. Arbeidsgiver vil derfor ha økonomisk fordel av å passe på at registreringen til NAV blir komplett, utdyper Kristensen.

Mor og barn-undersøkelsen gir mye verdifull informasjon knyttet til mor og barn sin helse, men når det kommer til sykefraværsdata, vurderer forskerne at nasjonale registre er av bedre kvalitet enn selvrapporterte data.

– Dette minner oss også på viktigheten av gode og ikke for detaljerte formuleringer i spørreskjemaer, påpeker Kristensen.

STAMIs rådgivningstjeneste for gravide

Erfaring viser at tilrettelegging av arbeidet bidrar til økt arbeidsdeltakelse for gravide arbeidstakere. STAMI har en egen rådgivningstjeneste for gravide som bidrar til risikovurdering, rådgiving og veiledning om arbeidsforhold. Målet er at gravide skal ha et tilrettelagt og trygt arbeidsmiljø.

– I 2018 hadde rådgivningstjenesten i alt 138 forespørsler. Størst andel kommer fra bedriftshelsetjenester eller personer som jobber innenfor HMS, men vi får også henvendelser fra gravide selv, forteller Mimmi Leite, som er lege i spesialisering på STAMI og som bidrar i denne tjenesten.
Trenger du råd om rundt arbeidsmiljøet ved graviditet? Les om rådgivningstjenesten.

Vitenskaplig artikkel

Innlegget Sammenligner datakilder om sykefravær blant gravide dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Sykefravær

STAMI-TV: Kjønnsforskjeller i sykefravær

På dette frokostseminaret vil ulike metoder og analyser fremheves, og forskningen som presenteres vil vise hvordan dette kan føre til at det trekkes forskjellige konklusjoner. Karina Corbett, forsker ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi på STAMI, gir en oversikt over kjønnsforskjeller i sykefravær og diskutere om det finnes grunnlag for at spesifikke intervensjoner kan redusere kjønnsforskjellene i sykefravær i Norge.

Innlegget STAMI-TV: Kjønnsforskjeller i sykefravær dukket først opp på STAMI.