Kategorier
En bra dag på jobb Fysisk arbeidsmiljø Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Psykososiale forhold Sykefravær

Skap et bedre arbeidsmiljø med «En bra dag på jobb»

STAMI

En bra dag på jobb er et verktøy som tar utgangspunkt i STAMIs forskning, statistikk og fakta om arbeidsmiljø i ulike bransjer. Verktøyet er utviklet i tett kontakt med yrkesaktive i ulike bedrifter som deler sine erfaringer om sitt arbeid og arbeidsmiljø. Denne kombinasjonen av kunnskap fra både forskning og fra erfaringer gjør at verktøyet er tilpasset til å fungere optimalt for en bestemt bransje.

– Dette var et godt og veldig relevant verktøy for oss, sier daglig leder i Maritippen barnehage, Gro Anita Hegg. Hun var meget fornøyd med at Maritippen fikk være med å teste En bra dag på jobb i pilotprosjektet.

Verktøyet ble først testet som et pilotprosjekt i 2019. Pilotprosjektet var så vellykket at STAMI valgte å gå videre med prosjektet. En bra dag på jobb ble dermed videreutviklet, og har i tillegg fått en ny og forbedret nettside. Per nå er En bra dag på jobb utviklet for åtte bransjer, og vi lager verktøyet for nye bransjer fortløpende.

→ Gå til enbradagpajobb.no

Slik fungerer verktøyet

Opplegget er enkelt. Man går inn på nettsiden En bra dag på jobb, og finner verktøyet for sin bransje. Her ser ansatte filmer som berører ulike temaer om deres arbeid. Filmene viser typiske utfordringer man møter i jobben, forskere som forteller hvorfor og hvordan man bør jobbe med utfordringene, og intervjuer med ansatte som forteller om sine erfaringer.

Etter å ha sett filmene samles jobben eller avdelingen sin til to møter på 1,5 til 2 timer. På det første møtet diskuterer man hvilke utfordringer man har på sin arbeidsplass, mens man i møte nummer to diskuterer hvilke tiltak man bør iverksette for å løse utfordringene. Basert på alle ansattes innspill kommer man fram til en konkret handlingsplan.

­– Variasjonen mellom filmer og diskusjoner fungerte godt! På møtene fikk alle ansatte delt sine erfaringer og det ble bevisstgjørende for hva vi måtte jobbe med fremover. Jeg opplevde opplegget som praksisnært og nyttig, sier Hegg.

Testprosjekt ble til et vellykket arbeidsmiljøverktøy

– Å først lage En bra dag på jobb som et pilotprosjekt var nødvendig for å utvikle og teste om verktøyet fungerte ute i virksomhetene, forteller Elisabeth Goffeng, prosjektleder for En bra dag på jobb.

Bransjene som ble valgt ut til å teste verktøyet var barnehage, sykehjem, frisør og kjøtt-/fiskeindustrien. Det ble utført en grundig evaluering som viser at opplegget var vellykket. Les rapporten her.

På bakgrunn av dette valgte STAMI å føre prosjektet videre. Vi har nå videreutviklet verktøyet, laget en ny nettside og tilpasset verktøyet for fire nye bransjer: Sykehus, bygg, anlegg og rutebuss og persontrafikk. Nå jobber vi videre med å utvikle verktøyet for stadig nye bransjer.

Prosjektlederen for En bra dag på jobb er tydelig på at det lønner seg å jobbe forebyggende med arbeidsmiljøet.

– Dette er en god investering som vil påvirke de ansattes motivasjon og helse, men også virksomhetens arbeidsflyt og produktivitet, sier Elisabeth Goffeng.

– I tillegg vil En bra dag på jobb bidra til å styrke det lokale partssamarbeidet, som er avgjørende for å skape et godt arbeidsmiljø.

En bra dag på jobb er en del IA-avtalens satsning på forebyggende arbeidsmiljø.

 

En bra dag på jobb

Disse bransjene har til nå fått tilpasset verktøy:

Bilde av noen som jobber med plakaten som hører til verktøyet.

Innlegget Skap et bedre arbeidsmiljø med "En bra dag på jobb" dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Hjemmekontor Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær Teknologi og arbeidsmiljø

Stadige omorganiseringer gjør oss endringstrette

STAMI

For et par år siden fulgte sportsleder i Budstikka, André Strømnes, hjemmelaget Stabæk på treningsleir til Tyrkia. Etter at han hadde skrevet papirintervjuet, levert saken til nett, gjort videoopptak og var klar for å ta noen stillbilder, lo klubbens sportslige leder og sa at han minnet ham om et enmannsorkester på Karl Johan. 

Strømnes begynte i Asker og Bærums Budstikke i 2001 og husker godt da lokalavisen skulle dekke Stabæks fotballkamper på begynnelsen av 2000-tallet.

– Da sendte redaksjonen ut tre skrivende journalisterog to fotografer, slik at de hadde én i hver ende av banen. I dag sender vi én journalist, det hender også at fotografen må gå før kampen er ferdigspilt.

At ny teknologi har endevendt deler av arbeidslivet, er mediebransjen et skoleeksempel på. 

Folks nye medievaner har sendt tsunamibølger gjennom nyhetsredaksjoner. Digitale, mobile og sosiale kommunikasjonsteknologier har flyttet lesere, lyttere og seere over i nye plattformer. Nå er smarttelefonen folks viktigste kilde til nyheter. Facebook, Twitter, Snapchat og andre formidlingsselskaper har ført til fritt fall i annonseinntekter. Endringer som har sendt bransjen inn i en mørk tunnel med omorganiseringer, innsparinger, nedbemanninger, i full fart mot en usikker fremtid.

En nedbemanningsprosess kan oppleves som krevende på mange måter, sier forsker Lise Fløvik.

Nedbemanninger påvirker oss

Mediebransjen er ikke alene. Rundt én av tre norske ansatte jobber i bedrifter som har nedbemannet i løpet av de siste tre årene, mens én av fire ansatte har vært gjennom en omorganisering. Forsker Lise Fløvik ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, har i en ny doktorgradsavhandling sett på hvordan både nedbemanninger, omorganiseringer, outsourcing, permitteringer og sammenslåinger påvirker helsen og arbeidsmiljøet blant ansatte. 6000 arbeidstakere fra både offentlige og private bedrifter deltok i studien som tok for seg perioden 2004 til 2016. 

– Negative effekter forarbeidsmiljøet som lavere kontroll, større rollekonflikt og uklarhet rundt egen rolle, mindre forutsigbarhet, mindre sosial støtte fra både kollegaer og leder og opplevelser av at leder er mindre inkluderende og rettferdig var gjennomgående funn, forteller Fløvik.

Blant de negative psykiske helseplagene var symptomer på angst og depresjoner utbredt.

Skaper usikkerhet

Tilbake til Budstikka, som har vært igjennom tre nedbemanningsrunder siden 2013. Da Elin Reffhaug Craig startet som journalist i 2006, var de 130 ansatte. I dag er de 50.

– Det er veldig trist å se at man blir færre og at gode kollegaer ikke får fortsette, sier Elin Reffhaug Craig, men understreker at nedbemanningen hver gang har blitt løst med sluttpakker og frivillighet. 

– Likevel skaper det en generell usikkerhet. Men i Budstikka har de vært flinke til å informere og være åpne om prosessen underveis, som ga en større trygghet, sier hun.

– En nedbemanningsprosess kan oppleves som krevende på mange måter, sier forsker Lise Fløvik.

For én ting er hvordan de ansatte opplever lederen som må ta de harde beslutningene, men også mellom kollegaer kan det føles brutalt når det skal avgjøres hvem som får bli og hvem som må gå. 

– Vår forskning viser at ulike typer større organisasjonsendringer kan gjøre noe med det sosiale klimaet, også på lang sikt. Selv tre år etter en omorganisering fant vi at det påvirket arbeidsmiljøet og ansattes psykiske helse negativt.

God ledelse avgjørende

Tidligere forskning hos STAMI viser at usikkerhet og uforutsigbarhet i jobben også påvirker den psykiske helsen og fører til høyere sykefravær. 

– I våre undersøkelser fant vi at usikkerheten øker vesentlig ved endringer og omorganiseringer på arbeidsplassen, forteller Fløvik.

Men funnene viser også at en støttende, rettferdig og inkluderende ledelse var viktig for å kunne redusere den negative effekten usikkerhet har på helsen. 

– Disse lederegenskapene vil være essensielle i en endringsprosess og har mye å si for hvordan ansatte opplever og takler omstillingen, legger Fløvik til.

Bilde av STAMI forsker Lise Fløvik

Lise Fløvik, forsker ved STAMI.

Kjersti Sortland kom inn som sjefsredaktør i Budstikka i 2013. Hun har selv fått endret sin stillingsbeskrivelse, i dag er hun både sjefsredaktør og daglig leder. Hun erkjenner at det har vært tøffe år.

– Når du går fra 130 ansatte til 50 og bygger ned en organisasjon, kan du ikke be folk om å løpe enda fortere og forvente at alle skal gjøre mye mer av alt. Da er det ledernes jobb å legge en strategi der de ansatte er delaktige i prosessen. Det gir en større arbeidsglede å kunne styre egen hverdag, sier hun.

Omorganiseringer er også vanskelig for ledere. Verden er i konstant endring, teknologien gjør til tider kvantesprang, og mange endringer blir uunngåelige. Nettopp fordi endring til tider er unngåelig, slik som i forbindelse med Covid-19, er det viktig å finne ut hva som kan lette de negative effektene av endringsprosessen som bedriften uansett må igjennom, påpeker Fløvik. 

– Internasjonal forskning har gjentatte ganger vist at åpen og god kommunikasjon fra ledelsen, inkludering av de ansatte i prosessene, samt opplevd støtte fra nærmeste leder gjennom endringsprosessen, har sammenheng med mindre psykiske og fysiske plager i ettertid. Det gjelder både for de som får beholde jobben, men også for de som mister jobben sin. Det er derfor særlig viktig at ledere opplyser, inkluderer og støtter sine ansatte gjennom slike endringsprosesser. 

Autonomi og rolleklarhet

Budstikka forteller at de har scoret høyt i medarbeiderundersøkelser når det gjelder medarbeidernes mulighet til å påvirke egen arbeidsdag. 

– Det ligger litt i journalistikkens natur, forklarer André Strømnes.

– Det er ofte rom for å jobbe med de sakene man har lyst til.

Nye strukturer har også ført til at redaksjonen har blitt bedre på å planlegge, mener kollega Elin Reffhaug Craig.

– Det har mye å si for arbeidsmiljøet at du vet hva du skal fokusere på. Hvis alt flyter og du ikke helt vet hva som er din rolle eller hvor du skal begynne, skaper det en utrygghet. Før i tiden kunne man komme på jobb og ikke vite hva som skulle i avisen. Sånn er det ikke nå. Det er en helt annen arbeidsflyt, forklarer hun.

Forsker Lise Fløvik bekrefter at kontroll over egen arbeidshverdag har en stor effekt på både motivasjon, produktivitet, arbeidsmiljø og helse. I sin doktorgradsavhandling fant hun klare sammenhenger mellom omorganiseringer og økt rollekonflikt og rolleuklarhet.

– Når det er uklart hva som forventes av deg i jobben, synker også opplevd kontroll. Samtidig øker gjerne produksjonspresset. Det kan igjen påvirke psykisk helse og andre aspekter ved arbeidsmiljøet.

André Strømnes i Budstikka legger ikke skjul på at arbeidspresset har økt. Siden han startet i 2001, har han hatt mange ulike roller og fått nye stillingsbeskrivelser, som blant annet vaktsjef og reportasjesjef for nyheter. Nå leder han sporten, men bidrar også som produserende journalist.

– Arbeidsmengden blir stor når folk slutter og ikke blir erstattet. Man må brette opp ermene. Men man kommer jo til et punkt hvor man ikke klarer å jobbe fortere. Det er ikke så mye tid til å stå i de sosiale sonene å sladre i fem minutter lenger.

At gjentatte omorganiseringer kan føre til et dårligere sosialt klima er også gjennomgående funn i Fløviks og STAMIs forskning på feltet. 

Opplæring viktig

Tidligere var journalistene i Budstikka ferdig med en sak når den var skrevet. Utformingen av den ble overlatt til typografene. Nå er typografene borte, og det er journalistene som produserer og lager de fleste avissidene selv. 

– Nå er vi både journalister og typografer, og ofte også fotografer, forklarer Strømnes. 

Selv synes han det er spennende å føle at han mestrer mange oppgaver, men forstår at det også kan oppleves stressende for andre. 

Forsker Lise Fløvik peker på at god opplæring kan være viktig for å ivareta et godt arbeidsmiljø i en omstillings- prosess. 

– Får man ikke tilstrekkelig opplæring og innføring i nye oppgaver man blir pålagt, har tidligere forskning indikert at både den indre motivasjonen og produktiviteten faller. 

– Så lenge bedriften legger til rette for kompetanseheving, kan man også gjøre flere ting på kortere tid, sier Reffhaug Craig. 

Får man ikke tilstrekkelig opplæring og innføring i nye oppgaver man blir pålagt, har tidligere forskning indikert at både den indre motivasjonen og produktiviteten faller.

– Hadde jeg sittet på den kompetansen jeg hadde i 2006 da jeg startet, hadde jeg ikke hatt en sjanse. Heldigvis er det i dag stor åpenhet og nysgjerrighet i avisen for å prøve ut nye digitale prosjekter. 

– Vi får jo en personlig utvikling ved å være med på dette, legger André Strømnes til. 

– Selv om sitronen blir skviset litt hardere, blir jobben samtidig mer meningsfull. 

Nesten annet hvert år gjør Budstikka små justeringer i organisasjonen. Sjefredaktør og daglig leder Kjersti Sortland er opptatt av at Budstikka skal være en agil bedrift, at den er smidig og tilpasningsdyktig. 

– Jeg tror vi mennesker trives best når vi får lov til å lære litt og strekke oss litt, sier Sortland. 

– Men det er viktig at man får opplæring og ikke blir kastet ut på dypt vann. Vi har derfor en veldig ambisiøs kompetansehevingsplan der alle skal utvikle sin digitale kompetanse. 

Sortland mener også det gir en trygghet for de ansatte når det signaliseres at de blir investert i og satset på. 

Fløviks doktoravhandling viser imidlertid at ansatte i bedrifter som hadde vært igjennom flere jevnlige omorganiseringer, hadde en økt risiko for omfattende psykiske plager. 

– Det kan være noe å tenke på. Det er mange bedrifter som tenker at vi gjør endringer til den nye normalen, for å hele tiden være på ballen. Vår forskning viser at det ikke er gitt at det er et gode. Forskningen indikerer tvert om at dette kan gå på helsen løs og at man blir endringstrett. Det ser ikke ut til at vi blir sterkere av hele tiden å stå i større endringer. Brorparten av oss ser ut til å bli mer slitne av det, sier Fløvik. 

Hun viser til at tidligere estimater har indikert at rundt to tredjedeler av større omstillingsprosesser ikke har lykkes i å nå de målene som ble satt da de ble startet. 

Hvorfor lykkes man ikke? 

– Våre studier indikerer at det nettopp kan være fordi arbeidsmiljøet og helsen til de ansatte blir så påvirket under en endringsprosess at man ikke klarer å produsere optimalt i lang tid etterpå. Dermed oppnår ikke endringen det resultatet som var målet i utgangspunktet, sier Fløvik. 

– Derfor er det svært viktig, kanskje noe av det viktigste, å ha i mente når man planlegger å gjennomføre en endringsprosess, at man har en samtidig strategi for hvordan man på best mulig måte ivaretar helse og arbeidsmiljø i bedriften. 

Tekst: Merete Glorvigen Foto: Geir Dokken

Les eller bestill magasinet Arbeid og Helse

Artikkelen ble først publisert i desember 2020 i STAMIs magasin Arbeid og Helse. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.

Bestill magasinet her

Innlegget Stadige omorganiseringer gjør oss endringstrette dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Hjemmekontor Informasjon fra STAMI kontorlandskap Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Sykefravær

Delte og åpne kontorløsninger – hva er konsekvensene?

STAMI

Mange virksomheter organiserer nå arbeidsplassene i åpne kontorkonsepter. Hovedargumentet  er at det vil spare kostnader til kontorbygg ved å utnytte arealene mer effektivt. Et annet argument er at åpne kontorløsninger stimulerer samarbeid og øker produktivitet.

I en ny rapport presenterer Stein Knardahl, forskningsdirektør ved STAMI, en oversikt over forskningen om konsekvenser kontorkonsepter har for fravær og frafall – forhold som har betydning for både virksomhetene, samfunnet og ansattes helse.

Økt sykefravær

Rapporten går gjennom undersøkelser som er publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. En dansk og en svensk undersøkelse fant økt sykefravær i åpne landskaper, mens en ny svensk undersøkelse bare økt sykefravær i fleks-kontorer (hvor de ansatte ikke hadde egen arbeidsstasjon) og i landskaper av moderat størrelse – ikke i andre landskaper.

STAMI har publisert to undersøkelser om virkninger av kontorkonsepter. Den første undersøkte hvordan kontorløsninger påvirker ansattes sykefravær ved å analysere data om sykefravær hentet fra NAV. Studien viste at de som deler kontor eller jobber i åpent kontorlandskap har henholdsvis 18 og 12 prosent høyere risiko for sykemelding enn de som sitter på kontor alene. Forskerne har ingen sikker forklaring på årsakene, men virusinfeksjoner kan forklare noe av funnene. Det er årlige sesongvariasjoner i sykefravær på grunn av årstidsvariasjoner i forkjølelser og influensa.

Høyere risiko for uførepensjonering

STAMI-forskerne gikk videre med undersøkelser om kontorløsning også påvirket uførepensjonering. Resultatene fra den studien viser at sammenlignet med ansatte som jobbet i cellekontor hadde ansatte i delte kontor 50 prosent høyere sannsynlighet, mens ansatte i åpne kontor hadde nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet.

– Selv om bruk av åpne kontorløsninger og aktivitetsbaserte kontorkonsepter kan være arealeffektive og dermed kostnadsbesparende i et delregnskap, viser forskningen at kontorkonsepter også kan ha omfattende langtidskostnader. Arbeidsgivere bør derfor vurdere risiko for økt sykefravær og uførepensjonering ved innføring av åpne kontorløsninger, sier Knardahl.

Avbrytelser eller forstyrrelser fra kolleger og utfordringer med å konsentrere seg kan virke demotiverende og trettende.

Økt risiko for mikrobiologisk smitte

Rapporten presenterer også mulige årsaksmekanismer og faktorer som kan ha betydning for sammenhenger mellom kontorkonsepter og fravær og frafall fra arbeidslivet. Dette er ment som en sjekkliste til bruk for vurdering og implementering av kontorkonsepter.

– Sykefravær skyldes veldig mange ulike faktorer. For eksempel er det naturlig å tenke seg at kontorlandskap innebærer økt risiko for smitte av virusinfeksjoner, sier Knardahl.

Han forklarer at risiko for mikrobiologisk smitte øker med antall personer man møter fordi sannsynligheten for å møte en smittebærer øker. Risiko øker med tiden man sitter sammen med andre og avtar med større avstand til andre. Risiko for kontaktsmitte øker også om mange berører de samme flater som for eksempel dørhåndtak og tastaturer.

Men smitte kan ikke forklare økt risiko for uførepensjonering. Her må vi ifølge Knardahl se etter andre forklaringer.

– Avbrytelser eller forstyrrelser fra kolleger og utfordringer med å konsentrere seg kan virke demotiverende og trettende. Flere forskere har pekt på at behov for privatliv og personvern – «privacy» –  kan være uforenlig med å arbeide i landskaper. I tillegg viser forskning at en opplevelse av nedsatt kontroll over egen arbeidssituasjon kan bidra til sykefravær, påpeker han.

Utfordringer med hjemmekontor

Utfordringer med hjemmekontor (som kan være en komponent i konseptet aktivitetsbaserte arbeidsplasser) presenteres også i rapporten. Eksempler er manglende ledelse, utfordringer med ergonomien på arbeidsplassen, og uklare grenser mellom arbeidstid og fritid.

– For å sikre at kontorløsninger som innføres i norsk arbeidsliv, er bærekraftige med hensyn på ansattes helse og arbeidsevne er det behov for mer kunnskap om hvilke faktorer i ulike kontorkonsepter som bidrar til helse, arbeidsevne, fravær og frafall fra arbeidslivet, konkluderer Stein Knardahl.

Les rapporten

Innlegget Delte og åpne kontorløsninger – hva er konsekvensene? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Smerter, muskel- og skjelettplager Sykefravær søvn

Hvordan påvirkes lærere av stresset under pandemien?

STAMI

Begynnelsen på koronaen kom brått, slutten er fortsatt uforutsigbar. Og hele veien har barnehager og skoler vært i en situasjon som sender konstante stormkast i ulike retninger. Det påvirker både den enkelte – og arbeidsmiljøet.

Stein Knardahl, forskningsdirektør ved STAMI ble i desember 2020 invitert til podkasten «Lærerrommet», produsert av Utdanningsforbundet, for å snakke om hvordan press og stress under pandemien kan påvirke arbeidshverdagen, arbeidsmiljøet og helsen blant ansatte som står midt i dette.

Han snakker om temaet sammen med barnehagestyrer Ellen Marie Winther ved St.Hansberget barnehage i Drammen og rektor Jan Petter Braathen ved Sinsen skole i Oslo.

→ Lytt til podkast-episoden.

Å få nok restitusjon er viktig

– Det som er typisk nå for lærere i skole og barnehage er at dette er noe som varer over tid. For veldig mange er det perioder døgnet rundt med uavklarte spørsmål, og at det hele tiden kommer forespørsler fra foresatte eller fra ledelsen og myndighetene som skal håndteres. Et stort problem i en slik situasjon er at det er vanskelig å få restitusjon, påpeker Knardahl, og trekker fram at nok søvn er det viktigste.

Bilde av Stein Knardahl

Stein Knardahl, forskningsdirektør ved STAMI gjester podkasten «Lærerrommet». Foto: Geir Dokken.

 

Knardahl snakker også om arbeidsmiljøaspekter som kan være svært utfordrende under koronaen.

– Det ene er forventingene om mye forskjellig, og det er ofte konflikter mellom forskjellige oppgaver og problemstillinger som skal løses. Det kaller vi rollekonflikter, og i vår forskning i Norge så er dette noe av det vi finner som er mest problematisk med tanke på helseplager og sykefravær – og til og med for uførepensjonering, sier han.

Knardahl understreker at vi ikke må overdramatisere helseeffektene for mye, da det kan gjøre vondt verre.

– Jeg tror det vi må legge vekt på i en slik situasjon er hvordan vi skal forsøke å organisere og hjelpe den enkelte slik at man faktisk kan skaffe seg restitusjon.

Krevende situasjon for alle

Rektoren ved Sinsen har opplevd karantene blant skolens ansatte og elever flere ganger under pandemien.

– Det begynner å bli en trøtthet blant mine ansatte, dette er krevende for alle. Det er viktig at vi som ledere signaliserer til lærerne at det de gjør er godt nok, sier Braathen i episoden, og legger til:

– Samtidig er det viktig å ha full oppmerksomhet på elevenes læring, det skylder vi elevene og det må vi holde høyt.

Rektoren understreker også at stresset påvirker ansatte ulikt: Noen kan bli veldig redde for smitte, andre jobber mye mer enn tidligere, og noen synes situasjonen går greit.

Barnehagestyrer Winther beskriver også en krevende og uforutsigbar hverdag i barnehagen under koronaen. Hun forteller om søvnløse netter, både hos seg selv og andre, på grunn av stressende tanker om hva som kan komme til å skje.

Lytt til podkast-episoden.

 

Tekst er hentet fra Utdanningsforbundet sin nyhetssak om podkast-episoden.

Om podkasten

Podkasten Lærerrommet blir laget av Utdanningsforbundet. Podkasten er for alle som er engasjerte i eller jobber i barnehage, skole eller innen høyere utdanning.

Innlegget Hvordan påvirkes lærere av stresset under pandemien? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Informasjon fra STAMI kontorlandskap Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Sykefravær

Delte og åpne kontorløsninger øker risikoen for uførepensjonering

STAMI

– Disse funnene viser at hvilken type kontorløsning man jobber i kan ha stor betydning for risiko for uførepensjonering, sier Morten Birkeland Nielsen, professor og forsker ved STAMI.

Sammen med kollegaer Stein Knardahl og Jan Shahid Emberland har forskerne undersøkt om det å dele kontor med andre eller å jobbe i en form for åpen kontorløsning kan øke risikoen for at ansatte blir uføre, sammenlignet med ansatte som jobber på eget kontor.

Uføretrygd en stor kostnad for samfunnet

Uførepensjon er en ytelse som skal sikre inntekt for folk som faller fra arbeidslivet grunnet svekket helse og arbeidsevne. I 2018 mottok omtrent 370000 nordmenn uførepensjon og de nasjonale kostnadene for uførestønader var 86.3 milliarder kroner. Dette utgjør 2.4 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Uførepensjonering, og arbeidsrelatert uførepensjonering, er en betydelig utfordring for storsamfunnet og kunnskap om hva som fører til dette er dermed viktig å finne svar på. Arbeidsmiljø og arbeidsmiljøforhold er et viktig område hvor vi kan påvirke forhold som kan føre til uføretrygd, da arbeidsmiljø ofte er noe vi kan ha kontroll over.

Tidligere forskning fra STAMI har vist at ansatte som jobber i delte og åpne kontorløsninger har økt risiko for helseplager og sykefravær. Mulige årsaksfaktorer kan være virus som kan gi forkjølelse eller influensa, men også faktorer som støy og forstyrrelser sammenlignet med ansatte som jobber i cellekontor.

– Disse funnene tydet på at vi burde undersøke om kontorløsning også kunne ha betydning for risiko for uførepensjonering, forklarer Birkeland Nielsen.

Nesten doblet sannsynlighet for uførepensjon

Resultatene fra den nye studien viser at sammenlignet med ansatte som jobbet i cellekontor hadde ansatte i delte kontor 50 prosent høyere sannsynlighet, mens ansatte i åpne kontor hadde nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet.

Tallene er basert på informasjon fra nærmere 7000 kontoransatte som ble spurt om hvilken type kontorløsning de sitter i, helse, arbeidsevne og personlighetstrekk. Etter samtykke fra deltakerne ble informasjonen om kontorløsning koblet sammen med data fra offisielle registerdata fra NAV som inkluderte informasjon om sykefravær og uførepensjon.

I analysen tok forskerne hensyn til flere forhold som kunne virke inn på funnene, som ansattes opplevde arbeidsevne, sykefravær 12 måneder før og etter spørreskjemaundersøkelsen, kjønn, alder, lederposisjon, yrkesklassifisering og personlighetstrekk. På denne måten kunne man se om kontorløsning i seg selv kunne ha betydning.

– Virkningene av kontortype var like sikker når man kontrollerte for disse forholdene, og risikoen for uførepensjon blant ansatte i delte og åpne kontorløsninger er altså konsistent på tvers av alle undersøkte yrkesgrupper og blant alle personlighetstrekk, sier Birkeland Nielsen.

– Studien viser dermed at sammenhengen mellom kontorløsning og uførepensjon ikke forklares av forhold som eksisterende helsestatus, arbeidsevne, type yrke eller personlighetstrekk, påpeker forskeren.

Betydning for kontorløsninger i fremtiden

– Det er liten tvil om at fremtidens kontorløsninger vil stille enda høyere krav til arealeffektivitet. Dette tvinger seg frem på tvers av sektorer og bransjer som en følge av enøk-, miljø- og økonomihensyn, sier STAMI-direktør Pål Molander.

– Men innenfor dette handlingsrommet finnes det mange alternativer. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om alle kontorløsningene som har vokst frem de senere årene i stor nok grad har tatt opp i seg alle forhold ved disse løsningene utover de opplagte reduserte husleie- og driftskostnadene. STAMI er opptatt av at alle faktorer som påvirker må inkluderes i totalregnestykket, til det beste for norsk arbeidsliv. STAMIs studier på dette feltet viser at mange virksomheter kanskje har hatt et for spinkelt kunnskapsgrunnlag å treffe disse beslutningene på, sier Molander videre.

– Det er solid evidens for at arbeidsmiljøforhold, som følger av kontorløsninger i dette tilfellet, har stor innvirkning på virksomheters resultater og produktivitet, sier STAMIs direktør videre og minner om at det selv etter korona-krisen nok er grunn til å anta at i Norge vil tilstedeværelse på arbeidsplassen fortsatt være normalen for de fleste.

Er støy og forstyrrelser noen av årsakene?

En mulig forklaring på hvorfor type kontor kan ha så stor innvirkning kan være at ansatte som sitter i delte og åpne kontorløsninger er utsatt for mer forstyrrelser, støy og distraksjoner som gjør det mer krevende å konsentrere seg om arbeidet.

– Dette kan påvirke trivsel og jobbmotivasjon og kan bidra til helseplager, forteller Stein Knardahl, forskningsdirektør og lege ved STAMI.

En annen forklaring kan være at delte og åpne kontorløsninger gjør at man jobber tett på andre, og da vil man i større grad føle seg observert av andre, noe som er krevende for mange. Tidligere forsking har vist at dette er forbundet med helseplager, forklarer Knardahl, og legger til:

– I denne studien har vi ikke sett på hva som er mekanismene, og det kunne det jo være svært spennende å se mer på. Utvikling til uførhet tar tid, og det som utløser uførheten er forhold eller situasjoner, som neppe har med kontorløsninger å gjøre.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Delte og åpne kontorløsninger øker risikoen for uførepensjonering dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidstid Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær

Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide

STAMI

Det er kjent at mange kvinner opplever å måtte sjukemelde seg under svangerskap. Ifølge tal analysert av Nasjonal overvaking av arbeidsmiljø (NOA) ved STAMI, hadde gravide i siste tredjedel av svangerskapet, samanlikna med ikkje-gravide, fem gangar så mykje sjukefråvær i 2015. Tala viser at den gjennomsnittlege sjukefråværsprosenten blant gravide var 26 prosent, medan den var om lag 5 prosent for ikkje-gravide kvinner.

Ei rekke tidlegare studiar har vist at visse arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for sjukemelding blant gravide. Men til no har tidlegare studiar berre studert risikofaktorar kvar for seg, og ikkje sett på kva risikoen er dersom ein blir utsett for fleire belastande arbeidsforhold samtidig.

Tredobla risiko ved fleire belastande arbeidsforhold

I ein nyleg publisert studie på danske arbeidstakarar, som STAMI har bidrege i, ønskte derfor forskarar å undersøke om det å bli utsett for fleire belastande arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for fråvær ytterlegare, enn ved å bli belasta av færre eller ingen. Dei undersøkte følgande forhold:

  • Høge krav i arbeidet
  • Lav innflytelse på arbeidet
  • Arbeidsstilling (ståande og gåande)
  • Arbeidstid utover normal dagtid
  • Løft i arbeidet

I studien fann dei at dess fleire belastande arbeidsforhold som den gravide rapporterte å vere utsett for, dess større var risikoen for sjukemelding under svangerskapet:

– Risikoen for fråvær var nesten tre gongar så høg blant gravide som var utsatt for fire til fem faktorar, samanlikna med dei som oppgav at dei ikkje var utsatt for dei belastande faktorane, fortel Petter Kristensen, forskar ved STAMI, som bidrog i studien.

– Fornuft tilseier at sjukefråvær og helse i svangerskapet vil vere avhengig av arbeidsmiljøkvaliteten som heilskap og ikkje enkeltelement. Funna i denne studien er med det som vi forventa, og gjeld derfor truleg like mykje i Noreg som i Danmark. Denne kunnskapen er praktisk viktig for korleis vi skal organisere og gjennomføre tilrettelegging av arbeidet for gravide, utdjupar han.

Tilrettelegging i arbeidet er heilt nødvendig

Den nye studien føyer seg inn i rekka av studiar som understreker at god tilrettelegging på jobb er nødvendig for å kunne redusere sjukefråvær blant gravide arbeidstakarar. Tiltak vil ikkje berre vere til fordel for gravide arbeidstakarar, men også for arbeidsmiljø og produktivitet i verksemder.

– Graviditet er noko mange kvinner må gjennom, og i dei fleste tilfelle krevst det konkret og spesiell tilrettelegging for at den gravide skal kunne stå i jobb. Denne studien bekreftar et ein viktig del av førebygginga av skadeleg påverknad i svangerskapet må bygge på individuell vurdering og omfatte alle delane av arbeidsmiljøet, ikkje berre enkeltelement som til dømes kjemisk eksponering, påpeikar Kristensen.

Kristensen forklarar at éin måte å sørge for tilrettelegging er å ha ein såkalla trepartssamtale, kor den gravide, næraste leiar og bedriftshelsetenesta sit saman og vurderer risiko og kva som skal til for å oppnå god tilrettelegging.

Slik vart studien gjennomført

Over 50.000 gravide kvinner i Danmark som jobba minst 30 timer i veka vart intervjua om kor vidt dei var utsatt for høge krav i arbeidet, hadde låg innflytelse på arbeidet, arbeidsstilling (ståande og gåande), arbeidstid utover normal dagtid og løft i arbeidet. Studien er ein prospektiv studie av høg metodisk kvalitet, som betyr at forskarane fylgde familiar i undersøkinga over tid, frå svangerskap og vidare i livslaupet. Ein mogeleg svakheit er at den gravides arbeidstid og fysiske belastning var subjektiv, og ein kan tenke at objektive målingar kunne vore betre.

Studien var basert på den danske nasjonale fødselskohorten ”Bedre Sundhed i Generationer” som tilsvarar Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa-studien) som er leia av Folkehelseinstituttet.

Innlegget Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Sykefravær

Høyr podkast-episoden: Åpent kontorlandskap – kva gjer det med oss?

STAMI

Trivast vi best i åpent kontorlandskap, eller er det cellekontor som sørger for at du er mest effektiv og mindre sjuk? Korleis påverkar kontorplassen sjukefråvær og effektivitet?

Høyr diskusjonen i siste utgåve av podkasten «På jobben». Gjester i studio er forskningsdirektør ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Stein Knardahl, og tidlegare hovedverneombud ved Bufetat – region øst, Finn Kåre Aasheim. Podkasten blir produsert av Idébanken og handlar om livet på jobb og kva som skal til for å skape ein god arbeidskvardag.

Lytt til episoden

 

Les også: Mer sykefravær blant ansatte i åpne kontorlandskap og delte kontor

 

Lytt til dei andre episodane i postkast-serien der STAMI-forskarar har bidrege med sin arbeidsmiljøekspertise:

 

Innlegget Høyr podkast-episoden: Åpent kontorlandskap – kva gjer det med oss? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær

Arbeidsmiljø: Det handler om arbeidet

STAMI

Bilde av STAMI-direktør Pål Molander. Foto: Thomas Kleiven.

STAMI-direktør Pål Molander om arbeidsmiljø Foto: Thomas Kleiven.

 

Hva er arbeidsmiljø? Noen ganger kan det være effektivt å først og fremst si hva det ikke er, men som mange allikevel forbinder med dette. Arbeidsmiljø handler ikke mest om fredagskaffe med kake. Arbeidsmiljø er ikke å investere i firmahytte for de ansatte. Arbeidsmiljø dreier seg ikke om trening i arbeidstiden, seminar på spa-hotell eller lønningspils på en fredag. Selv om alt dette kan være positivt for de ansatte, er det ikke velferdsgoder og sosiale tiltak som er mest avgjørende for et godt og velfungerende arbeidsmiljø, forteller STAMI direktør Pål Molander.

– Jeg var på en lederkonferanse nylig, og da trakk et hovedverneombud fram et sitat fra en medarbeider: «Arbeidsforholdene her er elendige, og hadde det ikke vært for det
gode arbeidsmiljøet hadde jeg sluttet».

– Det er å snu det på hodet. Det den ansatte sikkert tenkte på, var at det kollegiale samholdet var godt. Men arbeidsmiljø er jo mye mer enn det, og vi vet at andre ting er viktigere.

Så hva – helt konkret – handler arbeidsmiljø om?

– Arbeidsmiljø handler om arbeidet du utfører, og hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører det, sier Molander. – Det er et overordnet budskap som partene i arbeidslivet nå står sammen om, og hvis det budskapet kan gjennomsyre arbeidsmiljøinnsatsen på hver arbeidsplass vil vi lettere få til forbedringer.
Studier har vist at psykologiske og sosiale forhold på arbeidsplassen har større betydning for arbeidsmiljøet enn velferdsgoder og sosiale tiltak.

– Det avgjørende er det som gir indre motivasjon: Autonomi, ros, anerkjennelse, gjennomslag og mulighet for faglig utvikling. Det er blant de faktorene som vi fra forskningen vet påvirker sykefravær og trivsel.

La det være sagt: Det norske arbeidsmiljøet er godt sammenliknet med andre land. Ifølge STAMIs Faktabok trives 9 av 10 nordmenn på jobb. Og i rapporten «Arbeidsmiljø og helse i Norge og EU– en sammenlikning», framgår det at yrkesaktive i de skandinaviske landene opplever stor grad av innflytelse på egen arbeidshverdag, gode muligheter for faglig videreutvikling og god støtte fra nærmeste leder.

– Mye er bra, men det er også forbedringspotensial. Vi er inne i en tid med mange endringer i arbeidslivet: Digitalisering, globalisering, tøffere konkurranse, migrasjon, eldrebølge og det grønne skiftet. Alt dette påvirker arbeidets innhold, og da er det viktig å holde fast på kvalitetene i arbeidsmiljøet. Nasjonal arbeidsmiljøstatistikk fra STAMI viser at det er mye vi kan gjøre for å forbedre arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Men det krever en kunnskapsbasert inngang.

– Vi er ikke i mål. Og hvis omstillingene blir større og flere må gjøre mer eller får nye oppgaver, kan roller bli mer uklare: Hvem skal gjøre hvilke oppgaver? Hvis endringene er massive og raske, kan det føre til lavere autonomi over eget arbeid – som igjen vil påvirke forhold mellom leder og ansatt, og mellom kollegaer. Rolleklarhet er en viktig arbeidsmiljøfaktor som sannsynligvis vil bli enda viktigere fremover.

Ikke bare viktig for arbeidstaker

Arbeidsmiljøet er ikke bare viktig for den enkelte arbeidstaker. Det har også betydning for vår felles, framtidige velferd, forteller Molander.
– I Norge vil statens utgifter øke fremover, mens statsinntektene mest sannsynlig vil bli lavere – hovedsakelig på grunn av eldrebølgen og forventet nedgang i oljeinntekter. For å møte dette er medisinen økt sysselsetting. Flere må inkluderes i arbeidslivet, flere eldre må stå lengre i jobb og frafallet må bli lavere. Da er det å jobbe godt og kunnskapsbasert med arbeidsmiljø helt vesentlig, sier Molander.

Han setter en finger i bordet.

– For å ta et eksempel: Hvis du nærmer deg AFP-alder og har brukbar økonomi, men ikke har det ok på jobb, er det mer sannsynlig at du velger å gå av tidligere enn nødvendig. Derfor må vi skape et best mulig arbeidsmiljø for flest mulig. Vi vet fra forskning at arbeid gir helse, men det betinger at du har gode arbeidsmiljøforhold. Og hvis vi skal øke sysselsettingen må innsatsen for arbeidsmiljøet holdes oppe og være kunnskapsbasert. Den nye IA-avtalen peker i denne retningen.

Iblant hører han argumentet fra arbeidsgivere: «Det er for krevende eller dyrt å jobbe med arbeidsmiljøet.» Da svarer han: «Kanskje dere ikke jobber med arbeidsmiljøet på rett måte?»
– Noen ser kanskje ikke gevinsten, men det handler om å optimalisere arbeidet. Flere vitenskapelige studier viser at hvis du jobber med riktige arbeidsmiljøtiltak, som er kunnskapsbaserte og innarbeidet systematisk i bedriften, så gir det økt produktivitet og lønnsomhet. Denne bevisstheten har økt de siste årene blant partene i arbeidslivet på begge sider av bordet. Stadig flere ledere innser at bedre arbeidsmiljø betyr bedre konkurransekraft.

– For å jobbe riktig med arbeidsmiljøutfordringer, ligger det et premiss i bunn: Du må vite hva arbeidsmiljø først og fremst er. Skal du gjøre forbedringer er det ikke firmahytte og fredagsøl som er det mest vesentlige, men det man gjør sammen på jobb og som påvirker arbeidet.

I hånda vifter han med en brosjyre som definerer hva arbeidsmiljø er.
– Det er derfor vi sier at arbeidsmiljø handler om arbeidet. Og arbeidsmiljøet er en viktig forutsetning for produktivitet og vår felles velferd. Skal vi ha verdens beste arbeidsmiljø også i fremtiden, må vi holde fast ved dette.

 

Hva er arbeidsmiljø

  • Arbeidsmiljø er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet
  • Arbeidsmiljø er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, og krever ulike tilnærminger
  • Arbeidsmiljø påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomhetenes resultater og produktivitet.

Skrevet av Lasse Lønnebotn. Artikkel først publisert i STAMIs magasin Arbeid og Helse som ble publisert desember 2019. Magasinet kan bestilles i posten.

Innlegget Arbeidsmiljø: Det handler om arbeidet dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Sykefravær

Mer sykefravær blant ansatte i åpne kontorlandskap og delte kontorer

STAMI

Studien viser at de som deler kontor eller jobber i åpent kontorlandskap har henholdsvis 18 og 12 prosent høyere risiko for sykemelding enn de som sitter på kontor alene.

– Økningen i fraværet gjelder på tvers av kjønn, alder, lederposisjon og utdanning, forteller Stein Knardahl, forsker og avdelingsdirektør ved STAMI. Sammen med kollega Morten Birkeland Nilsen har de undersøkt om kontorløsninger påvirker ansattes sykefravær ved å analysere data om sykefravær hentet fra NAV.

Type kontor ble knyttet til sykefravær

For å undersøke sammenhengen, koblet forskerne sammen svar på spørsmål om hvilken kontorløsning deltakerne i studien hadde, med deres legemeldte sykefravær fra NAV. Dette er sykefravær med varighet mer enn tre dager og som dermed krever sykemelding fra lege. Over 6300 ansatte i var med i studien.

– Resultatene i vår studie bekrefter tidligere funn fra Sverige og Danmark. Men en vesentlig styrke ved vår undersøkelse er at vi har brukt legemeldt sykefravær fra NAV, fremfor selvrapporterte data, som vil si at ansatte selv oppgir om de har hatt sykemeldingsperioder

Hva kan økningen i sykefraværet skyldes?

Knardahl tror årsakene til økningen er sammensatte, men plukker frem noen sannsynlige forklaringer:

– En årsak kan være at det å dele kontor eller arbeide sammen med flere i kontorlandskap kan medføre at man lettere blir smittet av virus som forkjølelse og influensa. Det er også mulig at støy eller andre forstyrrelser fra kolleger og manglende mulighet for å konsentrere seg har innvirkning. I tillegg vet vi fra forskning at om man opplever nedsatt kontroll over sin egen arbeidssituasjon kan dette bidra til sykefravær.

Selv om ansatte i åpne kontorløsninger hadde større risiko for å ha legemeldt sykefravær ble det imidlertid ikke funnet forskjeller mellom de ulike kontordesignene med hensyn til antall dager med fravær når man først var sykemeldt.

Flere og flere ansatte i åpne kontorlandskap

Svært mange offentlige og private virksomheter organiserer nå arbeidsplassene i åpne kontorlandskap og / eller delte kontorer. Man vil spare kostnader til kontorbygg på denne måten ved at man betaler for mindre areal, og det argumenteres vanligvis med at åpne kontorløsninger stimulerer samarbeid og øker produktivitet.

Selv om bruk av åpne kontorløsninger kan være kostnadseffektivt og arealbesparende viser denne studien at delte kontordesign også kan ha omfattende langtidskostnader som i verste fall kan overskride innsparinger knyttet til areal.

– Arbeidsgivere bør derfor vurdere risiko for økt sykefravær som en del av betraktningene ved innføring av åpne kontorløsninger, sier Knardahl.

Slik ble studien gjennomført

Rundt 14.500 ansatte i 97 virksomheter deltok i en spørreundersøkelse om arbeidsplassløsningen deres. De som oppga at de jobber alene på eget kontor, deler kontor med en eller flere eller jobber i kontorlandskap ble tatt med videre i studien. 6328 personer møtte disse kriteriene. De som jobbet i butikk/verksted, behandlingsinstitusjon eller utendørs ble utelukket fra studien.

Personene i studien ga så samtykke til å hente informasjon om legemeldt sykefravær fra NAV. Deretter analyserte forskerne betydningen av kontorløsning for sykefravær med sykemelding i de 12 månedene som fulgte etter at deltakerne hadde besvart spørsmål om kontorløsning. På denne måten utelukket de faren for at sykefraværet påvirket hvilken type kontorløsning deltakerne oppga at de hadde da de besvarte spørreskjemundersøkelsen.

Vitenskapelig artikkel

Les også

Innlegget Mer sykefravær blant ansatte i åpne kontorlandskap og delte kontorer dukket først opp på STAMI.