Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Støy

Dette kan forklare hvorfor nye generasjoner hører bedre

STAMI

I fjor ble det publisert en studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Folkehelseinstituttet (FHI) som viste at den norske befolkningen hører bedre nå enn for 20 år siden. Nå har de samme aktørene gjennomført en studie som for første gang forklarer hvorfor det er slik.

Det viser seg at bedringen henger sammen med at færre er utsatt for støy på arbeidsplassen, færre har hatt gjentatte ørebetennelser og færre røyker.

Mindre støy på arbeidsplassen

Det er gjort omfattende støyreduserende tiltak i norsk arbeidsliv de siste 20 årene, men til nå har man visst lite om dette har ført til bedre hørsel eller ikke.

– Den nye studien viser at en del av forklaringen på hvorfor nye generasjoner hører bedre er at det er færre som er utsatt for hørselsskadelig støy på arbeidsplassen, sier forsker og overlege Lisa Aarhus ved STAMI.

Selv om man ble oppmerksom på hørselsskader som følge av støy på arbeidsplassene allerede på 50-60-tallet, er det først i 1970-årene at støy fikk status som et betydelig problem i Norge.

− Det ble da gjort omfattende tiltak for å redusere støy på norske arbeidsplasser.  Det er sannsynlig at vi ser resultater av det i dag, sier forskeren videre.

Reduksjon i eksponering for støy på arbeidsplassen er spesielt en viktig årsak til bedringen blant menn.

– Dette er en viktig og gledelig tilbakemelding som viser at støyreduserende tiltak på arbeidsplassen virker og bør videreføres, legger Aarhus til.

Hun fremhever støysvakt utstyr og god lydisolering som eksempler på gode støyreduserende tiltak.

Færre ørebetennelser og røykere

Det var også andre årsaker til forbedringer i hørsel hos nyere generasjoner. Færre gjentatte ørebetennelser var den viktigste faktoren blant kvinner. Den store nedgangen i antall røykere de siste 20-årene hadde også en liten betydning.

– Det er en svak sammenheng mellom røyking og hørsel. Dette kan skyldes at røyking gir økt risiko for åreforkalking, som igjen kan påvirke sirkulasjonen i sneglehuset, sier STAMI-forskeren.

Andre faktorer kan spille inn

Videre fant forskerne at en generell økning i utdanningsnivå bidro til den positive utviklingen.

– Vi tror derfor at også andre faktorer som generell bedring i helse og livsstil kan være av betydning, sier Aarhus.

Ikke all forbedring kunne forklares, og det var mange forhold som forskerne ikke fikk målt.

– Faktorer tidlig i livet, som færre infeksjoner etter innføring av antibiotika og vaksinasjonsprogram, kan også ha spilt en rolle, forklarer Aarhus.

Om studien

I studien har STAMI og FHI brukt tall fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) hvor befolkningens hørsel ble kartlagt med 20 års mellomrom.

Fakta om Helseundersøkelsene i Trøndelag (HUNT)

Helseundersøkelsene i Trøndelag (HUNT) er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Til sammen har cirka 150 000 personer samtykket til at deres helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og over 100 000 har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng. Data fra HUNT brukes til en rekke forskningsprosjekter innenfor flere fagområder knyttet til sykdom og helse.

Deltakerne ble undersøkt med en hørselstest (audiometri), de ble undersøkt i øret (otoskopi), og de fylte ut et detaljert spørreskjema. Kilder til forbedringen i hørsel mellom generasjoner ble analysert med medieringsanalyser, som er en statistisk metode som brukes for å studere mekanismene bak en sammenheng.

Les studien Explaining better hearing in Norway: a comparison of two cohorts 20 years apart – the HUNT study (BMC Public Health).

Innlegget Dette kan forklare hvorfor nye generasjoner hører bedre dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Kreft Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Støy

Ingen sammenheng mellom støy og svulst på balansenerven

STAMI

Vestibularisschwannom, eller «knute på balansenerven», er en godartet svulst som vokser ut fra balansenerven i indre øregang. Årsaken til at svulsten oppstår er ukjent, og sykdommen er relativt sjelden. I Norge er det cirka 100 nye tilfeller av vestibularisschwannom per år. Flere studier har foreslått at eksponering for støy kan gi økt risiko for svulst på balansenerven. Resultatene fra den nye studien ved STAMI støtter imidlertid ikke en slik sammenheng.

Fare for feilrapportering

Overlege Lisa Aarhus er en av forskerne som har jobbet med studien. Hun forteller at det har vært usikkerhet rundt gyldigheten til tidligere studier som viser at det finnes en sammenheng mellom støy og svulst på balansenerven.

−Mennesker som får denne svulsten, kan etter hvert få øresus og hørselsproblemer og kan dermed bli mer oppmerksomme på støyen de utsettes og har vært utsatt for. Derfor er det en risiko for at de rapporterer at de har vært ekstra mye utsatt for støy. Da kan det bli en kunstig sammenheng, sier Aarhus.

Objektive data er en styrke

Styrken med den nye studien fra STAMI er at den inkluderte mange deltakere og brukte objektive støyeksponeringsdata.

−I stedet for å spørre deltakerne om de hadde vært utsatt for mye støy, brukte vi data basert på støymålinger ute i forskjellige virksomheter. På den måten var informasjonen vi samlet inn, mer pålitelig enn i de studiene som er basert på selvrapporteringsdata. Resultatene tyder ikke på at det er noen sammenheng mellom støy og svulst på balansenerven, sier Aarhus.

Fakta om studien

I studien «Occupational noise exposure and vestibular schwannoma: A case-control study in Sweden» samarbeidet STAMI med forskere fra Sverige, Danmark og Finland, samt kreftregisteret i Norge. Det ble brukt svenske data fra en stor internasjonal studie om yrke og kreft for å studere sammenhengen. Yrkesdata ble koblet med data fra en såkalt «jobb-eksponeringsmatrise» for yrkesstøy, der samme støyeksponering blir tildelt alle med samme yrke, basert på målinger og ekspertvurdering.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Ingen sammenheng mellom støy og svulst på balansenerven dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidsmedisin Fysisk arbeidsmiljø Hørsel Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Støy

Vi hører bedre enn for 20 år siden

STAMI

Studien viser at andelen voksne med invalidiserende hørselstap (hørselstap av en viss alvorlighetsgrad som medfører nedsatt funksjonsevne) har falt fra 7,7 til 5,3 prosent i løpet av en tjueårsperiode. Resultatene støttes av lignende funn som forskere i andre vestlige land som Sverige og USA har gjort.

Støyreduserende tiltak nytter

Forskerne fant bedre hørsel ved alle målte frekvenser både for menn og kvinner. Særlig menn i alderen 60 – 70 år har i dag bedre hørsel enn menn i samme aldersgruppe for 20 år siden. Det er spesielt høyfrekvente lyder de hører bedre.

−Årsaken til denne markante bedringen kan vi ikke si noe sikkert om, men det er sannsynlig at yngre generasjoner har vært mindre utsatt for yrkesstøy, sier forsker og overlege Lisa Aarhus ved STAMI.

Selv om man ble oppmerksom på hørselsskader som følge av støy på arbeidsplassene allerede på 50-60-tallet, er det først i 1970-årene at støy fikk status som et betydelig problem i Norge.

−Det ble da gjort omfattende tiltak for å redusere arbeidsrelatert støy på norske arbeidsplasser, og det er sannsynlig at vi ser resultater av det i dag, sier forskeren videre.

Motivasjon for videre forebygging

Jo høyere støynivået er og jo lenger folk utsettes for dette, jo større er risikoen for at hørselen blir skadet.

−Studien tyder på at de støyreduserende tiltakene som har blitt innført på norske arbeidsplasser, fungerer, og bør ha prioritet fremover. Vi vet at for eksempel støysvakt utstyr og lydisolering er spesielt gode tiltak for å redusere støy og helseskade, understreker Aarhus.

Hun legger til at mange faktorer kan ha hatt innvirkning på at Norges befolkning hører bedre.

−Reduksjon av støy på fritiden, fremskritt i behandling av øresykdommer eller endringer i livsstil og bedring av generell helse, er faktorer som kan påvirke folks hørsel, sier Aarhus.

Nesten en kvart million arbeidstakere fortsatt plaget av støy

Selv om studien gir god grunn til optimisme for nordmenns hørselsutvikling, er forstyrrende eller hørselsskadelig støy på arbeidsplassen fortsatt et utbredt problem, både i Norge og i andre land. I 2016 oppga om lag ni prosent av alle yrkesaktive at de en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer er utsatt for så sterk støy at de må stå inntil hverandre og rope høyt for å bli hørt. Dette tilsvarer 220 000 yrkesaktive. Eksempler på utsatte yrkesgrupper med høy risiko for hørselstap er det militære, bygningsarbeidere, landbruksarbeidere og industriarbeidere.

Om studien

Studien er basert på tall fra to store hørselsundersøkelser i Nord-Trøndelag: HUNT4 hørsel (2017-2019) og HUNT2 hørsel (1996-1998). Deltakerne i begge undersøkelsene gjennomgikk en hørselstest og svarte på en spørreundersøkelse om ulike risikofaktorer og konsekvenser av hørseltap og hvordan de oppfattet sin egen hørselshelse.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Vi hører bedre enn for 20 år siden dukket først opp på STAMI.