Kategorier
Arbeidstid Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Smerter, muskel- og skjelettplager søvn

Søvnproblemer kan øke risikoen for å utvikle muskelskjelettplager

STAMI

Smerter i muskler og ledd er en vesentlig årsak til sykefravær og koster samfunnet mye. Ifølge tall fra NAV er muskel- og skjelettlidelser er hoveddiagnosen bak 38 prosent alle tapte dagsverk knyttet til det legemeldte sykefraværet i 2020, og denne andelen har ligget på om lag samme nivå de siste tiårene.

Søvnproblemer øker risikoen

I to nye studier har forskere fra STAMI, i samarbeid med forskere fra Oslo universitetssykehus, Universitetet i Bergen og det finske arbeidsmiljøinstituttet, sett på sammenhengen mellom arbeidstidsordning, søvnproblemer og selvrapporterte muskelskjelettplager blant sykepleiere.

Den ene studien fant en antydning til økt risiko for muskelskjelettplager blant sykepleiere som mer enn 20 ganger året før hadde mindre enn 11 timer mellom to vakter (for eksempel kveldsvakt etterfulgt av morgenvakt). Å jobbe nattevakt mer enn 20 ganger året før ga ikke en økning i risiko. Heller ikke å jobbe fast om natten, i todelt eller tredelt turnus, ga en økning i risiko.

Dagfinn Matre, forsker ved STAMI, poengterer at en mulig årsak kan være det som kalles «healthy-worker-effekten»: De friskeste blir stående i skiftarbeid, mens resten begynner å jobbe dag.

– Den tydeligste sammenhengen i studien var at sykepleierne som rapporterte søvnproblemer, hadde en klart økt risiko for muskelskjelettplager enn de som ikke hadde søvnproblemer, forklarer Matre.

Dataene ble samlet inn via spørreskjema i en tverrsnittstudie blant 1585 sykepleiere fra Vestlandet ledet av Universitetet i Bergen (SUSSH).

Førte dagbok i 28 dager

Den andre studien fulgte sykepleierne fra dag til dag ved hjelp av en mobildagbok. Studien fant en økt risiko for hodepine mellom andre og tredje påfølgende nattevakt, hvor søvn så ut til å spille en rolle. Å ha mindre enn 11 timer mellom to vakter ga ingen økt risiko verken for hodepine eller muskelskjelettplager. Dataene ble samlet inn via en 28-dagers mobildagbok der detaljert informasjon om arbeidstid, legge- og ståopptid og plager blant 679 sykepleiere fra hele landet.

Matre peker på at de to studiene er å se interessante i kombinasjon fordi de til sammen belyser sammenhengen mellom arbeidstid og muskelskjelettplager med et makroskopisk blikk – sammenhengen – over et helt år, og et mer detaljert blikk hvor man ser på sammenhengen fra dag til dag.

– Begge deler er viktige, sier Matre.

– En dag-til-dag-tilnærming gjør det lettere å huske hvordan man jobbet og hvilke plager man har. Med et makroskopisk blikk blir variasjonene fra dag til dag slått sammen, og man får kunnskap om hvordan man har det på et litt mer overordnet nivå.

Forskeren legger til at begge studiene antyder at å få tilstrekkelig søvn og unngå søvnproblemer kan forebygge hodepine og muskelskjelettplager.

Både ledelsen og den ansatte har et ansvar

Tall fra STAMI viser at hver fjerde yrkesaktive i Norge jobber skift eller turnus. For mange betyr det lange arbeidsdager og mindre tid til restitusjon og hvile mellom vakter. Selv om de fleste sover på privaten, mener forskeren det er arbeidsgiveransvar å legge til rette for en arbeidstidsordning som muliggjør tilstrekkelig tid til søvn og restitusjon.

– Ja, ledelsen har ansvar for at fritiden er tilstrekkelig lang til at arbeidstakeren rekker å hente seg inn og sove. Samtidig har arbeidstakeren ansvar for ikke å bytte til seg vakter som går ut over søvnen. Gjennom Bedriftshelsetjenesten kan også ledelsen kartlegge søvnproblemer og eventuelt vurdere endringer i arbeidstidsordningen, sier Matre.

 

Les vitenslapelige artikler

Innlegget Søvnproblemer kan øke risikoen for å utvikle muskelskjelettplager dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Smerter, muskel- og skjelettplager Sykefravær søvn

Hvordan påvirkes lærere av stresset under pandemien?

STAMI

Begynnelsen på koronaen kom brått, slutten er fortsatt uforutsigbar. Og hele veien har barnehager og skoler vært i en situasjon som sender konstante stormkast i ulike retninger. Det påvirker både den enkelte – og arbeidsmiljøet.

Stein Knardahl, forskningsdirektør ved STAMI ble i desember 2020 invitert til podkasten «Lærerrommet», produsert av Utdanningsforbundet, for å snakke om hvordan press og stress under pandemien kan påvirke arbeidshverdagen, arbeidsmiljøet og helsen blant ansatte som står midt i dette.

Han snakker om temaet sammen med barnehagestyrer Ellen Marie Winther ved St.Hansberget barnehage i Drammen og rektor Jan Petter Braathen ved Sinsen skole i Oslo.

→ Lytt til podkast-episoden.

Å få nok restitusjon er viktig

– Det som er typisk nå for lærere i skole og barnehage er at dette er noe som varer over tid. For veldig mange er det perioder døgnet rundt med uavklarte spørsmål, og at det hele tiden kommer forespørsler fra foresatte eller fra ledelsen og myndighetene som skal håndteres. Et stort problem i en slik situasjon er at det er vanskelig å få restitusjon, påpeker Knardahl, og trekker fram at nok søvn er det viktigste.

Bilde av Stein Knardahl

Stein Knardahl, forskningsdirektør ved STAMI gjester podkasten «Lærerrommet». Foto: Geir Dokken.

 

Knardahl snakker også om arbeidsmiljøaspekter som kan være svært utfordrende under koronaen.

– Det ene er forventingene om mye forskjellig, og det er ofte konflikter mellom forskjellige oppgaver og problemstillinger som skal løses. Det kaller vi rollekonflikter, og i vår forskning i Norge så er dette noe av det vi finner som er mest problematisk med tanke på helseplager og sykefravær – og til og med for uførepensjonering, sier han.

Knardahl understreker at vi ikke må overdramatisere helseeffektene for mye, da det kan gjøre vondt verre.

– Jeg tror det vi må legge vekt på i en slik situasjon er hvordan vi skal forsøke å organisere og hjelpe den enkelte slik at man faktisk kan skaffe seg restitusjon.

Krevende situasjon for alle

Rektoren ved Sinsen har opplevd karantene blant skolens ansatte og elever flere ganger under pandemien.

– Det begynner å bli en trøtthet blant mine ansatte, dette er krevende for alle. Det er viktig at vi som ledere signaliserer til lærerne at det de gjør er godt nok, sier Braathen i episoden, og legger til:

– Samtidig er det viktig å ha full oppmerksomhet på elevenes læring, det skylder vi elevene og det må vi holde høyt.

Rektoren understreker også at stresset påvirker ansatte ulikt: Noen kan bli veldig redde for smitte, andre jobber mye mer enn tidligere, og noen synes situasjonen går greit.

Barnehagestyrer Winther beskriver også en krevende og uforutsigbar hverdag i barnehagen under koronaen. Hun forteller om søvnløse netter, både hos seg selv og andre, på grunn av stressende tanker om hva som kan komme til å skje.

Lytt til podkast-episoden.

 

Tekst er hentet fra Utdanningsforbundet sin nyhetssak om podkast-episoden.

Om podkasten

Podkasten Lærerrommet blir laget av Utdanningsforbundet. Podkasten er for alle som er engasjerte i eller jobber i barnehage, skole eller innen høyere utdanning.

Innlegget Hvordan påvirkes lærere av stresset under pandemien? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Smerter, muskel- og skjelettplager

Webinar 23. oktober: Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager

STAMI

Muskel- og skjelettplager rammer arbeidstakere i alle yrker og aldre. Ferske tall fra NAV viser at muskel- og skjelettplager er hoveddiagnosen bak rundt 38 prosent av alle tapte dagsverk. Andelen har holdt seg stabil de siste ti årene. Tallene viser at plagene forekommer blant folk i alle aldre og i alle typer jobber. Og Norge er slett ikke alene om statistikken. Også andre europeiske land rapporterer om muskel- og skjelettplager som en av hovedgrunnene til sykefravær.

Mer enn bare tunge løft

Tradisjonelt har arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager blitt forbundet med tunge løft og monotone bevegelser, men forskningen viser at plagene også kan ha helt andre årsaker. For eksempel kan dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatliv eller et ugunstig psykososialt arbeidsmiljø øke muskelskjelettplager hos arbeidstakere. Eksempler på psykososiale arbeidsfaktorer som kan være helseskadelige og belastende for arbeidstakere er motstridende krav i jobben, tidspress og mangel på fleksibilitet og kontroll over arbeidet sitt.

En oversikt over hele arbeidsmiljøet er derfor nødvendig for å minske risikoen for at ansatte utvikler muskel- og skjelettplager og for å kunne jobbe forebyggende mot skader og sykdom på best mulig måte.

Info om webinaret

Tid: 23. oktober kl. 8.30–10.00
Sted: Webinar – påmeldte deltakere får tilsendt en lenke

Tema i webinaret
Innledere fra blant annet STAMI og Arbeidstilsynet vil snakke om disse temaene:

  • Hva kan være årsaken til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager?
  • Hva kan virksomhetene gjøre for å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager?
  • Hvilke erfaringer har Arbeidstilsynet?
  • Hvordan påvirker Covid-19 arbeidsmiljø og helse?
  • Hva skjer i et IA-bransjeprogram?
  • Case fra en virksomhet.
  • Vi presenterer aktuelle verktøy som kan hjelpe i forebyggingsarbeidet.

Meld deg på her

Webinaret er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt og partene i arbeidslivet. Det markerer starten på den europeiske kampanjen “Gode arbeidsplasser sikrer rett belastning”, gjennomføres i samarbeid med det europeiske arbeidsmiljøorganet EU-OSHA. Kampanjen skal bidra til at flere virksomheter jobber systematisk med å forebygge skader og sykdom.

Les mer om temaet og kampanjen.

Innlegget Webinar 23. oktober: Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Smerter, muskel- og skjelettplager

Slik jobber kjøttprodusenten for et godt arbeidsmiljø

STAMI

– Jeg har rykte på meg her for å være en «jabbkaillj» smiler Mikal B. Moe. 26-åringen fra Nord-Trøndelag forklarer det lokale uttrykket, – en som skravler mye.

I sju år har han jobbet på linje i kjøttproduksjonen i Fatland i Sandefjord. Der har han ikke muligheten til det, – å skravle. Står man på linje, må tempoet være jevnt, både hender og hode må ha fokus på produksjonen, hvis ikke stopper det opp i både linjen foran og linjen bak. Dessuten er støynivået i produksjonen høyt, øreklokkene stenger forstyrrelsene ute. Men når han har pause tar den sosiale trønderen det igjen. Det er dette som får han til å stå opp og glede seg til å gå på jobb, som gjør at han trives, – samholdet med gode kolleger. Det er slik han definerer et godt arbeidsmiljø: En normal dag som ikke er for lang, greie folk, og riktig utstyr.

Fatlands avdeling i Sandefjord produserer 3500 tonn pølser 4500 tonn pålegg i året. I fem år har Mikael jobbet på «klipseren». Hit kommer ferdig saltet og krydret påleggskjøtt og farse, som skal inn i tre til tolv kilos tunge plastpølser, og lukkes med metallklips. I løpet av en arbeidsdag kan han ha pakket over tre tonn kjøtt. Det er mye repetisjoner, han kjenner det ofte i korsryggen, og går jevnlig til muskelterapeut.

– Jeg gjør akkurat de samme bevegelsene med overkroppen hele tiden. Det er for lite rullering mellom linjene.

Mikael ønsker seg mer varierte oppgaver. Og han er trolig ikke alene. Ansatte i kjøtt- og fiskeindustrien er utsatt for høyt arbeidstempo og mye ensformig arbeid. Det fører til statisk belastning på muskel og skjelett – og til lavere jobbtrivsel: arbeidet oppleves også ofte som monotont, og uten utfordringer, viser studier utført av STAMI.

Bilde av arbeidere ved Fatland Sandefjord

Fatland Sandefjord produserer 3500 tonn pølser i året. Arbeidet på pølselinje kan bli statisk og monotont, og rullering er et viktig tiltak.

Høyt sykefravær

Ensformige arbeidsoppgaver er blant årsakene til det høye sykefraværet i bransjen: Kjøttindustrien hadde i 2018 et sykefravær på 5,6 prosent. Og sykefraværet som er helt eller delvis er forårsaket av jobben er svært høyt.

På bakgrunn av dette ønsket NHO Mat og Drikke og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) å få næringsmiddelindustrien inn i bransjeprogrammet, regjeringens storsatsning der myndigheter og partene i arbeidslivet jobber mot et felles mål: å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Anne Brit Slettebø er advokat i NHO Mat og Drikke, og prosjektleder for bransjeprogrammet i næringsmiddelindustrien.

Hun mener at bransjen gjennom et enda større fokus på målrettet, forebyggende arbeidsmiljøarbeid kan få redusert det arbeidsrelaterte fraværet og frafallet i næringen.

Foreløpig er det 8 virksomheter innen næringsmiddelindustrien som har ønsket å være med i bransjeavtalen, deriblant Fatland, Sandefjord.

– Fremdeles er bransjeprogrammet i støpeskjeen. Nå skal de utvalgte bedriftene sette ned en prosjektgruppe lokalt, med blant annet leder, tillitsvalgt og ansatte, samt det lokale arbeidslivssenteret. Bedriftsgruppen selv skal komme fram til egnede tiltak og mål. Men under bransjeavtalens overordnede og målrettede strategi, presiserer Slettebø.

10 virksomheter innen næringsmiddelindustrien har ønsket å være med i bransjeavtalen, deriblant Fatland, Sandefjord.

– Grunnen til at vi vil inn i bransjeprogrammet er at vi har en stor utfordring når det gjelder arbeidsmiljø. I mange år har det ikke vært bra, forteller daglig leder i Fatland Sandefjord, Per Einar Johansen (57). De siste årene har sykefraværet vært over 10 prosent. Derfor har den relativt nye lederen begynt å nøste inn trådene.

– Vi har begynt å analysere hva som gjør at folk er syke . Finne ut hvordan vi kan både forebygge og få folk tilbake i jobb. Vi har flere langtidssykmeldte som har vært borte fra jobben i flere år.

Familieeide Fatland har fem avdelinger rundt om i landet og har siden 1892 forsynt nordmenn med kjøtt «fra beite til bord». I dag er de Norges største private kjøttbedrift. Johansen vokste selv opp i fabrikken i Sandefjord. Siden han droppet ut av skolen som 20-åring har han jobbet i alle fabrikkens avdelinger. De siste 16 årene ledet han salgsavdelingen, så fikk han roret. Han har gått gradene og vil ovenfra-og-ned-holdninger til livs.

Tilstedeværende ledere

Undersøkelser NOA ved STAMI har gjort i næringsmiddel­industrien viser at bransjen opplever lite støtte fra nærmeste leder.

– Det er vanskelig å peke på konkrete årsaker til at mange ansatte i kjøtt- og fiskeindustrien opplever liten grad av lederstøtte. Men tiltak for å øke følelsen av lederstøtte kan for eksempel være at leder systematisk prioriterer å være tilstede der de ansatte utfører sine oppgaver, sier Live Bakke Finne, som forsker på organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø ved STAMI.

– Leder har da muligheten til å signalisere tydelig at han eller hun bryr seg om de ansattes velvære på jobb, og kan være tilgjengelig for å lytte ved behov.

Bakke Finne understreker at det også er viktig at de ansatte opplever at de har ledere som er villig til å forsøke, så langt det er mulig, å skaffe utstyr og ressurser som er nødvendige for å løse arbeidsoppgavene, og som også gir konkrete og tydelige tilbakemeldinger på det arbeidet som blir utført.

– I tillegg til at de ansatte opplever å få nødvendig støtte fra leder, vil det være med på å legge til rette for større innflytelse på egen arbeidssituasjon. Muligheten til å gi tilbakemeldinger og opplevelsen av å bli hørt og tatt på alvor kan være viktig for at arbeidssituasjonen skal føles trygg og motiverende. Det bidrar igjen til å styrke den jobbrelaterte selvfølelsen.

Bilde av Per Einar Johansen, daglig leder i Fatland Sandeford

Per Einar Johansen, daglig leder i Fatland Sandefjord.

– Jeg tror det er en fordel at jeg selv har jobbet overalt i fabrikken, og kjenner hver krok, mener Per Einar Johansen i Fatland.

– Også tror jeg at det er viktig at vi som er ledere er synlige og tilgjengelig. Det gjør noe med tilhørigheten at jeg er tilstede, at jeg tar meg den turen ned i fabrikken hver uke, og snakker med de ansatte, eller snur på pølsene.

Større innflytelse

Johansen mener også at godt arbeidsmiljø avhenger av hver ansatt skal føle eierskap til jobben.

– Å forstå at man er et team, og at hvert ledd i produksjonen er like viktig, og at alle avhenger av hverandre er helt essensielt. Og at man har lov til å uttale seg. – Hvis noe ikke fungerer, er det viktig at de selv får være med på å finne gode løsninger. Dette jobber vi bevisst med. Og vi ser det hjelper. Nå snakker folk med hverandre i kantina, på tvers av linjer, sier Johansen.

– Hvis vi får de ansatte til å føle at den jobben de gjør er verdifull, blir det med ett litt vanskeligere å tenke at «jeg føler meg ikke så bra i dag, jeg blir heller hjemme, det spiller jo ingen rolle.»

– Det er som skru litt på ulike knapper, det kan ikke gjøres over natta. Men å la de ansatte bli delaktige i endringene er avgjørende for å lykkes, mener han.

En av de største arbeidsmiljørelaterte utfordringene i næringsmiddelindustrien, er nettopp liten kontroll over egen arbeidsdag. Når man arbeider på linje har man lite autonomi.

– Vi vet at mange ansatte i næringsmiddelindustrien opplever liten grad av innflytelse over egen arbeidssituasjon, forteller forsker Jan Olav Christensen ved avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi i STAMI.

– I mange tilfeller er det kanskje nærliggende å tenke at arbeidsoppgavene må utføres på en bestemt måte, og at det derfor er vanskelig å gi ansatte mer innflytelse og påvirkningskraft.

Men selv i industrien, der mange arbeidsprosesser er styrt av prosedyrer og rutiner, er det mulig å gi ansatte større innflytelse og mulighet til å komme med forslag uten at det nødvendigvis innebærer dramatiske endringer av arbeidsprosessene, ifølge Christensen.

– Ofte er det mulig å endre deler av arbeidsprosessen i samråd med de som utfører oppgavene til daglig. Også i tilfeller der man ikke kan endre på arbeidsprosessene kan det være viktig å ha en felles forståelse av hvorfor, legger han til.

Tilretteleggende tiltak Kjell Sjursen (56) er hovedtillitsvalgt. Han startet som sjåfør i Fatland i 1997 og har vært der siden. I dag har han ansvaret på varemottaket.

Bilde av Mikal B. Moe og Kjell Sjursen som jobber ved Fatland Sandefjord

Mikal B. Moe (t.v.) har jobbet på «klipseren» de siste fire årene. For ham handler et godt arbeidsmiljø først og fremst om gode kolleger. Kjell Sjursen er hovedtillits­valgt i Fatland og har de siste årene jobbet som ansvarlig på varemottaket. –Det er et flatt hierarki her. Slik at det for meg som tillitsvalgt er lett å rapportere om forhold som går på arbeidsmiljø.

 

– Det kollegiale arbeidsmiljøet er godt. Det ser vi. Mange som begynner her slutter ikke.

Likevel vet han som tillitsvalgt bedre enn de fleste hvor skoen trykker. Men løsningene er ikke alltid like tilgjengelige.

– Tilrettelegging er ikke lett i denne bransjen. For eksempel handler mye av langstissykefraværet hos oss om kjøling.

I ren sone er temperaturen fra 0 til 4 grader, i uren sone helt nede i null.

– Noen tåler ikke kuldeeksponering over tid. Da er det ikke alltid at man kan tilby noe mer. Da er omskolering siste løsning. Men vi ser også at en rekke tiltak hjelper: For å forebygge ensformig og monotont arbeid har vi begynt å øke rulleringen, der det er mulig, slik at de ansatte får prøve en annen linje innenfor samme produksjon, som for eksempel pølser. Man er på sporet når man driver med rullering. Når det gjelder muskel og skjelettplager kan ståstol også være en god avlastning for de som står mye. Men det er heller ikke alle steder det er mulig.

Rose Marie Thorheim (59) har jobbet på Fatland i 21 år. De siste årene har hun vært på uren sone, og sørget for at maskinene går som de skal, og de pakkede produktene har riktig dato og etiketter. Det er en kald arbeidsplass, særlig hvis man står mye stille.

– Jeg har hatt mye blærekatarr, du må pakke deg inn godt, forklarer hun. Under det tykke, forede varmedressen har hun fleece, ull og stillongs. Hun har også vært plaget av belastningsskader. Det er mye stående arbeid. Nå har hun fått tilrettelagt for ryggproblemene og har fått avlastningsstol, det hjelper. Hun har ikke vært plaget med ryggvondt siden.

– Det finnes nok ikke noen universelle tiltak som vil hjelpe like mye for alle, understreker STAMI-forsker Live Bakke Finne.

– Derfor er det viktig å først få oversikt over hva som er den konkrete utfordringen, for eksempel ved å gjennomføre en arbeidsmiljøkartlegging. Deretter må man prioritere hva man skal jobbe forebyggende med, før man setter i verk målrettede tiltak. Når tiltak er gjennomført må de følges opp slik at man kan vurdere om de har tilstrekkelig effekt, eller om det er nødvendig å supplere med nye tiltak.

Prosjektleder for bransjeavtalen for næringsmiddelindustrien, Anne Brit Slettebø, har god tro på at bransjen selv vil komme fram til gode løsninger.

– Men mitt ønske er å få til noe konkret. Et verktøy og en veiviser som kan brukes i alle bransjer, og i de ulike bedriftene, inkludert næringsmiddelindustrien.

– Og så håper vi på en god smitteeffekt og det gode eksempels makt.

 

 Tekst: Merete Glorvigen. Foto: Geir Dokken. Artikkelen ble først publisert i STAMIs magasin Arbeid og Helse som ble publisert desember 2019. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.

Innlegget Slik jobber kjøttprodusenten for et godt arbeidsmiljø dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidstid Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Smerter, muskel- og skjelettplager

Smerter ved for lite søvn etter nattevakt

STAMI

Den nye studien har undersøkt om norske sjukepleiarar har ulikt nivå av smerte etter dagvakt, kveldsvakt og nattevakt. Forskarane har sett på smerter i form av magesmerter, muskel-og skjelettsmerter og hovudpine. Dei har også undersøkt om lengde på søvn mellom vaktene spelar ei rolle i smerta dei opplevde.

Nattskift gav meir smerte

Studien viser at sjukepleiarane rapporterte om meir hovudverk, magesmerter, smerter i armar, handledd og hender etter nattskift samanlikna med etter morgonskift. Smerter i bein (hofte, kne, leggar og føter) var lågare etter nattskift, samanlikna med etter morgonskift. Smerter i nakke, skuldrer og øvre eller nedre rygg var ikkje knytt til kveldsskift eller nattskift.

Sidan søvnlengde mellom vaktene blei målt, kunne forskarane finne ut om lengde på søvn mellom vaktene hadde innverknad på smertene.

– Det vi fann ut var at kort søvnlengde var ein del av årsaksbildet. Det betyr at risikoen for å få magesmerter var høgare jo kortare lengde søvn sjukepleiarane hadde hatt. Det vil seie at nokre av smertene ein får etter nattarbeid kanskje kan førebyggast om ein får nok søvn mellom vaktene, fortel STAMI-forskar Dagfinn Matre, ein av forskarane bak studien.

Truleg er særleg djup søvn viktig fordi kortare tid i djup søvn aukar kroppsleg ubehag og gjer at smerter opplevast meir intenst.

Skiftplanar

Å få for lite søvn etter nattevakt kan altså vere ei av årsakene til at sjukepleiarane i studien opplevde meir smerte ved nattarbeid. At for lite søvn påverkar opplevinga av smerte, og visa versa, er godt dokumentert frå tidlegare studiar. Kvifor dette er tilfelle finst det fleire hypotesar om. Mellom anna korleis kjemiske bindingar mellom nerveceller påverkar andre celler, som er involvert i søvn, smerteregulering og sinnsstemning.

– Derfor er det viktig å sørge for å få tilstrekkeleg tid til restitusjon og søvn mellom nattevaktene. Særlig bør ein prøve å unngå det ein kallar ”quick returns”, dei ein eksempelvis går frå kveldsvakt og deretter morgonvakt. Då er det risiko for at ein ikkje får tilstrekkelig lengde søvn til å hente seg inn. Ofte har ein jo også reiseveg til og frå jobben, og ein har sosiale pliktar heime.

Ein høneblund under nattskiftet kan truleg også hjelpe dersom ein har moglegheit for det. I tillegg bør talet på nattevakter reduserast når ein blir eldre, poengterer forskaren.

Førte i dagbok etter vaktene

I underkant av 700 sjukepleiarar som jobbar skiftarbeid deltok i studien. Ved hjelp av ei digital dagbok skulle dei dagleg svare på spørsmål om mellom anna type vaktskift siste døgnet, smerter det siste døgnet, og lengde og kvalitet på søvn mellom vaktene.

Matre fortel at denne metoden var svært nyttig for å skaffe informasjonen dei trengte for å kunne trekke samanhengar.

– Denne metoden gav oss muligheita til å fange opp eventuelle umiddelbare helseplager av nattarbeid. Til forskjell frå tidligare undersøkingar, så har vi samla inn data dagleg i staden for å spørje om plagar for eksempel siste fire veker. Å spørje om muskelskjelettplager og hovudpine tilbake i tid kan vere vanskelig å hugse, det blir meir gjetting og ein kan blande det med andre minne.

 

Torsdag 13. juni vil Dagfinn Matre ha frokostseminar på STAMI om dette emnet. Seminaret er gratis men krever påmelding. 

Vitskapeleg publikasjon

Innlegget Smerter ved for lite søvn etter nattevakt dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Smerter, muskel- og skjelettplager

Korleis kan jobben få deg til å sove betre?

STAMI

 

STAMI-forskar Jolien Vleeshouwers i studio til podkasten På jobben. Foto: Eirik Stordrange

Programleiar Cato Lorentz i podkasten «På Jobben» har invitert STAMI-forskar Jolien Vleeshouwers i studio for å snakke om denne tematikken. Kva faktorar på jobb har størst påverknad på søvn? Har det noko å seie at fleire i dagens arbeidsliv blander jobb og privatliv er meir tilgjengeleg etter ein har gått fra jobb?

Lytt til dei andre episodane i postkast-serien der STAMI-forskarar har bidrege med sin arbeidsmiljøekspertise:

Stress på jobben – hvordan løse det? Live Bakke Finne, forskar ved STAMI.

Å holde maska på jobb – hva gjør det med oss? Anne-Marthe Indregard, forskar ved STAMI.

Hvordan skape et godt arbeidsmiljø? Pål Molander, direktør ved STAMI.

 

Podkasten blir produsert av Idébanken og handlar om livet på jobb og kva som skal til for å skape ein god arbeidskvardag.

 

Innlegget Korleis kan jobben få deg til å sove betre? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Smerter, muskel- og skjelettplager

Muskelskjelettplager, smerter og arbeid

STAMI

Rundt 1 million arbeidstakere rapporterer at de har hatt plager i nakke/skulder-regionen eller ryggen siste måned. Om lag 390 000 arbeidstakere opplever å være ganske eller svært plaget av arbeidsrelaterte smerter i løpet av en måned.

Muskel- og skjelettplager er en fellesbetegnelse på smerter, ubehag eller nedsatt funksjon i knokler, ledd, muskler, sener eller nerver. De fleste mennesker opplever muskel- og skjelettplager fra tid til annen, og slike plager er en vanlig årsak til arbeidsfravær. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager indikerer at faktorer i arbeidsmiljøet enten er en mulig direkte årsak til plagene, eller at de bidrar til å forverre allerede eksisterende plager.

Smerter og sykefravær

Muskel- og skjelettlidelser var hoveddiagnosen bak 38 prosent alle tapte dagsverk knyttet til legemeldt sykefravær (2016), og denne andelen har ligget på om lag samme nivå de siste 10 årene. Blant mottakere av uføretrygd var muskel- og skjelettlidelser årsaken i om lag 29 prosent av tilfellene ifølge NAV.

Årsakene til langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet er ofte sammensatte. Kvinner rapporterer gjennomgående mer smerter enn menn, og det er betydelige forskjeller mellom ulike utdanningsgrupper og yrkesgrupper. Det er en klar overhyppighet av slike plager innenfor bygg og anlegg, helsesektoren og flere serviceyrker.

Ny kunnskap om muskelskjelettplager og smerter

Forebygging av muskelskjelettplager krever at vi forstår hvorfor de oppstår, og internasjonalt forskes det mye på muskelskjelettplager og andre smertetyper. Her er de nordiske landene betydelig aktører.

3.-5. april er Norge vertskap for den årlige nordiske smertekonferansen SASP (Scandinavian Association for the Study of Pain). STAMI har flere av sine forskere med på programmet, og er også ansvarlig for konferansens faglige program for doktorgradsstipendiatene. Dette gjennomføres av forskerne Dagfinn Matre og Johannes Gjerstad.
Konferansen er åpen for blant annet forskere, forskningsformidlere og pasienter, men også andre med interesse for fagfeltet. Den er også relevant for forståelsen av smerte i et samfunns- og arbeidslivsperspektiv.

Les mer om konferansen og meld deg på.

Smertekonferanse 3.-5. april

  • 3.-5. april er Norge vertskap for den årlige nordiske smertekonferansen SASP (Scandinavian Association for the Study of Pain) i Oslo med temaet: From Cells to Societies: What do we not know about pain?

  • SASP congress 2019 sitt Facebook-arrangement.

Innlegget Muskelskjelettplager, smerter og arbeid dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Smerter, muskel- og skjelettplager

Hvordan takler eldre arbeidstakere i tunge fysiske yrker deres arbeidshverdag?

STAMI

Foto av eldre mann i bygge-bransjen Illustrasjonsfoto av Clem Onojeghuo /Unsplash

 

Vi blir eldre og eldre, og med det blir vi forventet å stå lenger i jobb. Forventingen om å stå lenger i jobb er knyttet til både økonomi og velferd; vil vi ha samme pensjon som våre foreldre, og skal vi nyte like godt av velferdstilbudene i fremtiden, er vi nødt til å stå lenger i arbeid.

– Men en gruppe som særlig sliter med denne forventingen er arbeidertakere i tunge fysiske jobber, sier Suzanne Merkus, postdoktor ved STAMI.

For å holde arbeidstakere med tunge fysiske jobber i arbeid, anbefaler eksperter at eldre arbeidstakere får tilpassede eller reduserte fysiske arbeidskrav. Men blir anbefalingene fulgt opp? Forskere fra STAMI har undersøkt hvor tung arbeidsdagen for eldre arbeidstakere (over 45 år) er sammenlignet med yngre kolleger (under 45 år) i tunge fysiske yrker, og sett på forskjeller i fysisk kapasitet blant yngre og eldre.

Bygg- og anleggsbransjen og pleie- og omsorgssektoren

Tenk for eksempel på bygg- og anleggsbransjen hvor arbeidsoppgavene inneholder tunge løft, mye fremoverbøying og arbeid med armene hevet. Tenk også på pleie- og omsorgssektoren hvor man steller og forflytter pasienter, og står og går mesteparten av arbeidsdagen.

Bilde av Suzanne Merkus.

Suzanne Merkus, postdoktor ved STAMI.

Som følge av deres tunge fysiske arbeidsoppgaver sliter mange av disse arbeidstakere med vond rygg, nakke og skuldre. Tall fra STAMI viser at opptil 38 prosent av ansatte i bygg- og anlegg melder at de er plaget av smerte i nakke, skulder eller rygg, og i pleie- og omsorgssektoren er tilsvarende andel 52 prosent.

– Disse byrdene kommer i tillegg til konsekvensene av naturlig aldring; fra vi er allerede 30 år går kondis og styrke gradvis nedover, som gjør at vi må ta mer i jo eldre vi blir. Arbeidstakerne i bransjer med tungt arbeid sliter altså med en dobbel byrde som gjør det vanskeligere å utføre arbeidsoppgavene jo eldre de blir, som kan føre til at arbeidshverdagen blir for utfordrende, og skrittet til sykemelding og uførepensjonering kortere, forklarer Merkus.

Lik styrke, lavere kondis

Den nylig publiserte studien viser først og fremst at både eldre som jobber i bygg- og anlegg og i pleie- og omsorgssektoren var like sterke som deres yngre kollegaer, men at kondisen deres var litt lavere.

– At de var like sterke er litt overraskende, poengterer Merkus.

Hun peker på at dette kan antyde at arbeidstakere med lavere styrke kanskje allerede hadde falt ut av arbeidslivet og dermed ikke var med i studien. Samtidig kan det antyde på, for de som holder ut i arbeidslivet, at arbeidsoppgavene kan være en trening som vedlikeholder styrken (men ikke kondis).

Når det kommer til arbeidskrav, viser resultatene at eldre som arbeider i pleie- og omsorgssektoren hadde litt høyere arbeidskrav enn deres yngre kolleger, og at de håndterte arbeidsoppgavene ved å ta i litt ekstra, både i form av muskelaktivitet og hjerteaktivitet.

– Eldre bygningsarbeidere hadde noenlunde lavere arbeidskrav enn yngre kolleger, samt litt lavere puls. Dette antyder at eldre byggearbeiderne hadde mulighet å unngå eller justere tyngre oppgaver. Likevel var oppgavene til de eldre arbeidstakere belastende for kroppen, siden de håndterte arbeidsoppgavene ved å bruke mer muskelkraft.

Tungt arbeid bør rulleres og varieres med letter oppgaver

Resultatene i studien kan tyde på at eksperters anbefalinger om å redusere arbeidskrav til eldre arbeidstakere ikke eller bare til dels blir fulgt opp i praksis. Siden resultatene viste at eldre arbeidstakere måtte ta mer i, bør man må være oppmerksom på å tilpasse oppgavene til eldre arbeidstakere for å unngå forverring av smerter i kroppen og frafall fra arbeidslivet.

–Tilpasning av arbeidsoppgavene kan hjelpe å holde folk lenger i arbeid, og holder dem lenger frisk i arbeid, konstaterer Merkus.

Hun påpeker at man ikke bare kan lesse de tyngre oppgavene over på yngre arbeidstakere, som også må holde ut lenger i arbeidslivet. Ledere i samråd med eldre arbeidstakere bør finne måter å få en jevnlig fordeling av arbeid og pauser gjennom arbeidsdagen, slik at eldre arbeidstakere for nok tid til å komme seg mellom tunge oppgaver. Arbeidet kan også legges til rette for å få nok variasjon mellom tyngre og lettere oppgaver slik at eldre arbeidstakere får en ‘aktiv’ pause mellom tyngre oppgaver.

– Ellers er bruk av riktig hjelpemidler viktig. I pleie- og omsorgssektoren gjelder det for eksempel bruk av pasientheis. Da er det lurt at det blir lagt opp tilstrekkelig tid til å bruke heis, og at kulturen rundt bruken av hjelpemiddel er støttende og oppmuntrende på arbeidsplassen, mener Suzanne Merkus.

Slik ble styrke og kondis målt

Bilde fra måleapparat.

Bilde av måleapparat. Foto: STAMI.

Forskere målte både styrken og kondisen på en 62 bygg- og anleggsarbeidere og 64 arbeidere i helsesektoren i Oslo-området gjennom fire år (2013-2017). Disse arbeidstakere ble utstyrt med måleapparater som kan minne litt om et slags robotantrekk. Gjennom en hel arbeidsdag ble puls, muskelbruk og kroppsposisjoner målt. Fra dette robotantrekket, kunne forskerne blant annet se hvor lenge og hvor ofte på dagen arbeidstakere hadde bøyd seg fremover eller hadde jobbet med armene hevet. Forskere kunne også se hvor mye de hadde tatt i under arbeidsdagen. I alt kunne de se hva deltakerne gjorde i løpet av en arbeidsdag og hvor tungt arbeidsdagen var.

STAMI vil rette stort takk til ledere, bedriftshelsetjenesten og ansatte i deltakende bedrifter: AF-Gruppen, S-Bygg, Skanska, Veidekke, Bærum Kommune og Kirkens Bymisjon.

Innlegget Hvordan takler eldre arbeidstakere i tunge fysiske yrker deres arbeidshverdag? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Smerter, muskel- og skjelettplager

En enkel gentest kan forutsi placebo-effekten

STAMI

Tro kan flytte fjell, sier man gjerne. Det er en overdrivelse, men troen på at ting vil bli bedre er likevel viktig. Spesielt når det kommer til smerte og andre subjektive helseplager. Positive forventninger gir ofte mindre smerte, mens negative forventninger kan gi motsatt effekt. En positiv forventningseffekt kalles gjerne placebo. Mennesker som blir fortalt – og oppriktig tror – at ting vil gå bra, rapporterer ofte om mindre plager og bedre trivsel enn andre.

Johannes Gjerstad, forskingssjef på STAMI og professor i fysiologi på Universitetet i Oslo har jobbet mye med gener og smerte, og har i samarbeid med professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø (UiT) Per Aslaksen nylig publisert en studie der de ser nærmere på denne placebo-effekten.

I studien har forskerne undersøkt nesten 300 studenter med hensyn til placebo. Målet var blant annet å finne ut om man med en enkel gentest kan forutsi hvem som påvirkes av positive forventninger.

Genetikk og placebo

– Vi fant at genetisk variasjon mellom deltakerne i studien hadde uventet stor betydning for graden av placebo-effekt ved smerte, forteller Gjerstad.

Bare deltakere med en spesiell genotype (de med OPRM1 rs1799971 Asn/Asn kombinert med COMT rs4680 */Met) ble påvirket av placebo.

– Disse menneskene hadde 4-6 ganger høyere sannsynlighet for å påvirkes av placebo enn de øvrige deltakerne i studien, forklarer Gjerstad.

Metodologisk viktig

Selv om en rekke studier har vist at positive forventninger påvirker både mentale og fysiologiske prosesser, har det frem til nå vært vanskelig å forutse hvem som har placebo-effekt. Dette gjelder også studier der man igangsetter tiltak på arbeidsplassen for å forebygge helseproblemer. Effekten av for eksempel endret belysning eller temperatur på kontorene – eller ulike miljøtiltak – påvirkes alltid av forventningene som blir skapt av forskerne eller ledelsen i forkant.

Derfor må forskere som vil studere effekten av et tiltak på arbeidsplassen, alltid være forsiktige når de skal vurdere resultatene.

– Mennesker som påvirkes av placebo rapporterer nemlig om bedring uansett, forklarer Gjerstad. Altså vet man ikke om deltakerne har effekt av intervensjonen, eller om det bare er forventningseffekten man observerer, legger han til.

Placebo-fenomenet skaper definitivt mye hodebry for forskere. Så langt har man ikke funnet noen fullgod måte å håndtere dette placebo-fenomenet på. Derfor er den nye studien et viktig bidrag metodologisk for forskere.

– Hvis man med en enkel gentest i fremtidige smertestudier kan ekskludere de med placebo-effekt, ville man unngå hele problemet. Dataene fra den nye studien antyder at det kan være mulig. Men ekskluderer man deltakere som lar seg påvirke av placebo, vil resultatene bare være gyldige for den resterende delen av befolkningen, som vil være verdt å vurdere, mener Gjerstad.

Placebo fenomenet mye studert

En rekke tidligere studier har påvist placebo-effekten. Også ulike former for tiltak kan gi en placebo-effekt. Blir man godt ivaretatt, føler mange seg raskt mye bedre. Dette påvirker både humør, arbeidsevne og opplevelse av subjektive helseplager. En placebo-respons kan også omfatte fysiologiske endringer. Men når det gelder smerte ser det ut til at bare rundt 30 prosent av befolkningen har evnen til å la seg påvirke av positive forventninger. Resten av befolkningen har liten eller ingen slik reduksjon i smerteopplevelse ved positiv forventning.

Tidligere studier viser at placebo-fenomenet i betydelig grad er avhengig av erfaringer og læring. Derfor har vi også trolig mange typer placebo. Mennesker som ikke viser noen positiv forventningseffekt av en treningsintervensjon, kan likevel ha en positiv forventningseffekt av et smertestillende medikament – og vice versa. Til og med kostnaden på intervensjonene kan være med på å gi en positiv forventningseffekt.

Vitenskaplig artikkel

Innlegget En enkel gentest kan forutsi placebo-effekten dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Smerter, muskel- og skjelettplager

Dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatliv øker muskelskjelettplager hos arbeidstakere

STAMI

Forsker ved STAMI, Jolien Vleeshouwer viser i en ny vitenskapelig publikasjon at jobb-hjem-konflikt til en viss grad kan forutsi antall smertesteder (vondter) over en toårsperiode og at søvnvansker kan mediere forholdet mellom disse.

– Arbeidslivet har endret seg, og skillet mellom hva som er arbeidstid og hva som er privat-tid er ikke like tydelig som før. For mange er det for eksempel en opplevelse av en forventning om at de skal være tilgengelig hele tiden. En lekkasje fra jobb og inn privatlivet kan påvirke helsen, og nettopp derfor er det viktig å ha en god balanse mellom arbeidstid og privattid, sier forskeren bak studien, Jolien Vleeshouwer.

Illuastrsjonsbilde muskelplagerNår jobben berører privatliv

I følge Faktaboka 2018 opplevde om lag 14 prosent at kravene på jobben gikk utover privatlivet nokså ofte eller svært ofte. Det vil si at om lag 350 000 yrkesaktive personer ofte opplever dette problemet. Inkluderes de som kun opplever dette av og til berører dette rundt 37 prosent av norske yrkesaktive, eller nærmere bestemt 925 000 arbeidstakere.

Hva er jobb-hjem-konflikt?

At arbeidslivet går ut over privatlivet betyr at vi ikke har nødvendig overskudd eller tid til å takle plikter og forventninger på hjemmebane. Dette betyr mye for hvorvidt vi opplever konflikt mellom arbeids- og familielivet.

Konflikt mellom arbeids- og familieliv påvirker blant annet de ansattes muskelskjelettplager, blant annet fordi det påvirker søvn og skaper søvnproblem som igjen bidrar til økt antall smertesteder (vondter) og, over tid, muskelskjelettsmerter.

Konflikt mellom arbeidsliv og privatliv

Jobb-hjem-konflikter, at arbeidslivet går ut over privatlivet, påvirker psykologisk ukomfortabelhet (distress) og humør, dårligere fysisk helse og også selvrapportert bruk av rusmidler hos ansatte. Søvnproblemer og søvn, påvirker i sin tur muskelskjelettplager.

Som et resultat av konflikt mellom jobb og privatliv kan ansatte oppleve søvnproblemer som igjen kan bidra til økt nivå av muskelskjelettplager og flere vondter. Søvnproblem er assosiert med høyere nivåer på sykefravær og også med dårlig fysisk og psykososial helse.
Flere forskere har sett på forholdet mellom jobb-hjem-konflikt og muskelskjelettplager og søvnvansker, og forholdet mellom søvnvansker og smerte er godt kjent. Forholdet mellom søvn og jobbutførelse er også godt kjent.

Søvnvansker

Søvnvansker, forstått som dårlig eller lite søvn grunnet innsovningsvansker, gjentatte oppvåkninger eller fraværende restitusjon etter endt søvn, er i seg selv en uønsket tilstand, men er også assosiert med psykisk og somatisk sykdom, arbeidsskader, sykefravær og uføretrygd.

Nær 26 prosent av alle yrkesaktive oppgir søvnvansker siste måned. Det tilsvarer 660 000 yrkesaktive. Om lag én av tre oppgir at vanskene helt eller delvis har sammenheng med situasjonen på arbeidsplassen.

Faktorer som denne publikasjonen viser kan bidra til søvnforstyrrelser er jobbusikkerhet, høye kvantitative jobbkrav og ubalanse i forholdet mellom innsats og belønning. Men det er også kjent at blant annet skiftarbeid, lange arbeidsuker og nattarbeid kan bidra til søvnvansker.

Muskelskjelettplager

Muskel og skjelettplager utgjør en av de største sykefraværsdiagnosene i Norge og knyttet til sykefravær dekket av folketrygden, utgjør denne gruppen nærmere 35 prosent av sykefraværet. Årsakene til langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet er ofte sammensatte. Derfor er det viktig å ta i betraktning den enkeltes totale situasjon for å avgjøre om arbeidet er en årsak til muskel- og skjelettlidelse. Begrepet arbeidsrelatert betyr at jobbforhold på en eller annen måte er knyttet til smertene.

Selv om det som regel er vanskelig å utgjøre hva som utløser smertene, foreligger det god dokumentasjon på at både mekaniske og psykososiale risikofaktorer har betydning både for nye og tilbakevendende eller vedvarende muskel- og skjelettplager og smerte. Den senere tids forskning har i økende grad sett på flere smertesteder (vondter) i høyere grad rapporteres enn enkelt-smerter. Det betyr at en har smerter i flere deler av kroppen over en gitt tidsperiode. Forskningen viser også at dette kan ha mer betydelig påvirkning på helsen.

Kan jobb-hjem-konflikt og søvnvansker forebygges?

– Sosial støtte og lederstøtte kan vise seg være viktig, spesielt i organisasjoner hvor en ikke kan organisere seg bort fra mulige jobb-hjem-konflikter. Dette fordi sosial støtte kan lette opplevelsen av jobb-hjem-konflikten, og gjennom det bidra til at uønskede effekter unngås.

Andre forebyggende element som kan bidra til å forebygge uønskede effekter er organiseringen av arbeidet med en reduksjon av såkalt lekkasje mellom jobb og arbeidsliv, økt egenkontroll over balansen mellom arbeidsliv og privatliv samt forbedret kommunikasjon og gode støtteordninger, sier Vleeshouwers avslutningsvis.

Innlegget Dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatliv øker muskelskjelettplager hos arbeidstakere dukket først opp på STAMI.