Kategorier
En bra dag på jobb Fysisk arbeidsmiljø Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Psykososiale forhold Sykefravær

Skap et bedre arbeidsmiljø med «En bra dag på jobb»

STAMI

En bra dag på jobb er et verktøy som tar utgangspunkt i STAMIs forskning, statistikk og fakta om arbeidsmiljø i ulike bransjer. Verktøyet er utviklet i tett kontakt med yrkesaktive i ulike bedrifter som deler sine erfaringer om sitt arbeid og arbeidsmiljø. Denne kombinasjonen av kunnskap fra både forskning og fra erfaringer gjør at verktøyet er tilpasset til å fungere optimalt for en bestemt bransje.

– Dette var et godt og veldig relevant verktøy for oss, sier daglig leder i Maritippen barnehage, Gro Anita Hegg. Hun var meget fornøyd med at Maritippen fikk være med å teste En bra dag på jobb i pilotprosjektet.

Verktøyet ble først testet som et pilotprosjekt i 2019. Pilotprosjektet var så vellykket at STAMI valgte å gå videre med prosjektet. En bra dag på jobb ble dermed videreutviklet, og har i tillegg fått en ny og forbedret nettside. Per nå er En bra dag på jobb utviklet for åtte bransjer, og vi lager verktøyet for nye bransjer fortløpende.

→ Gå til enbradagpajobb.no

Slik fungerer verktøyet

Opplegget er enkelt. Man går inn på nettsiden En bra dag på jobb, og finner verktøyet for sin bransje. Her ser ansatte filmer som berører ulike temaer om deres arbeid. Filmene viser typiske utfordringer man møter i jobben, forskere som forteller hvorfor og hvordan man bør jobbe med utfordringene, og intervjuer med ansatte som forteller om sine erfaringer.

Etter å ha sett filmene samles jobben eller avdelingen sin til to møter på 1,5 til 2 timer. På det første møtet diskuterer man hvilke utfordringer man har på sin arbeidsplass, mens man i møte nummer to diskuterer hvilke tiltak man bør iverksette for å løse utfordringene. Basert på alle ansattes innspill kommer man fram til en konkret handlingsplan.

­– Variasjonen mellom filmer og diskusjoner fungerte godt! På møtene fikk alle ansatte delt sine erfaringer og det ble bevisstgjørende for hva vi måtte jobbe med fremover. Jeg opplevde opplegget som praksisnært og nyttig, sier Hegg.

Testprosjekt ble til et vellykket arbeidsmiljøverktøy

– Å først lage En bra dag på jobb som et pilotprosjekt var nødvendig for å utvikle og teste om verktøyet fungerte ute i virksomhetene, forteller Elisabeth Goffeng, prosjektleder for En bra dag på jobb.

Bransjene som ble valgt ut til å teste verktøyet var barnehage, sykehjem, frisør og kjøtt-/fiskeindustrien. Det ble utført en grundig evaluering som viser at opplegget var vellykket. Les rapporten her.

På bakgrunn av dette valgte STAMI å føre prosjektet videre. Vi har nå videreutviklet verktøyet, laget en ny nettside og tilpasset verktøyet for fire nye bransjer: Sykehus, bygg, anlegg og rutebuss og persontrafikk. Nå jobber vi videre med å utvikle verktøyet for stadig nye bransjer.

Prosjektlederen for En bra dag på jobb er tydelig på at det lønner seg å jobbe forebyggende med arbeidsmiljøet.

– Dette er en god investering som vil påvirke de ansattes motivasjon og helse, men også virksomhetens arbeidsflyt og produktivitet, sier Elisabeth Goffeng.

– I tillegg vil En bra dag på jobb bidra til å styrke det lokale partssamarbeidet, som er avgjørende for å skape et godt arbeidsmiljø.

En bra dag på jobb er en del IA-avtalens satsning på forebyggende arbeidsmiljø.

 

En bra dag på jobb

Disse bransjene har til nå fått tilpasset verktøy:

Bilde av noen som jobber med plakaten som hører til verktøyet.

Innlegget Skap et bedre arbeidsmiljø med "En bra dag på jobb" dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Psykososiale forhold Teknologi og arbeidsmiljø

Ny rapport: Dette mener ekspertene blir viktig i fremtidens arbeidsmiljø

STAMI

Moderne arbeidsliv sies ofte å være inne i en «fjerde industriell revolusjon» som i stor grad er drevet av raske teknologiske fremskritt. Men teknologi er ikke den eneste endringsdriveren. Demografiske endringer, globalisering og klimaendringer er også megatrender som bidrar til å påvirke fremtiden for arbeidsmiljøet vårt. Samfunnet og arbeidslivet gjennomgår kontinuerlig forandring, og den pågående Covid-19-pandemien gjør sitt for å akselerere takten.

Samler ekspertens synspunkter

For å utforske utfordringene og mulighetene det nordiske arbeidsmiljøet vil møte i fremtiden, har STAMI, som en del av det nordiske prosjektet Future of Work gjennomført en Delfi-studie med  eksperter på det nordiske arbeidslivet. Studien samler synspunkter fra 53 eksperter i Norge og Danmark, med representanter fra partene i arbeidslivet, arbeidstilsynene, konsulenter, forskere og bedriftshelsetjenester.

Hva er en Delfi-studie?

Delfi-studier brukes ofte for å si noe om et tema som er iboende usikkert. Ved å spørre en gruppe eksperter hva de mener er viktig, og utforske hva de er enige og uenige om, kan det bidra til å peke retning for fremtidsrettet forskning og politikk. Ekspertene svarer på flere runder med spørreskjemaer. Svarene samles og deles med gruppen etter hver runde, slik at deltakerne kan utdype og/eller endre svarene sine etter å ha sett de andre deltakernes bidrag. Deltakerne er anonyme for å sikre at de ikke påvirkes av hvem som sier hva.

− Målet med studien var å samle inn, beskrive og evaluere enighet om synspunkter fra ekspertene om hvilke arbeidsmiljøutfordringer og -muligheter som vil være spesielt relevante det kommende tiåret, sier forsker Jan Olav Christensen, som har ledet Delfi-studien og er prosjektleder for STAMIs bidrag til Future of Work.

− Spesielt retter vi oppmerksomheten mot det psykososiale arbeidsmiljøet, siden det er relevant for alle arbeidstakere, legger han til.

Høy enighet

Som en del av studien svarte ekspertene på spørsmålet om hva de mente kom til å være viktig for fremtidens arbeid og arbeidsmiljø.

Svarene ble deretter strukturert av forskerne i henhold til etablerte drivere av endring: teknologi, demografi, globalisering og klimaendringer. I tillegg ble temaene «ferdigheter/kompetanse» og «politisk, sosial og kulturell utvikling» lagt til for å dekke innhold i de innsamlede uttalelsene.

Christensen forteller at enigheten blant ekspertene var generelt høy, og at det kom frem få kontroversielle synspunkter. Ekspertene fremhever at arbeidsmiljøet vil bli grunnleggende påvirket på mange måter fremover. De fleste av disse endringene er allerede i gang, og mange av dem har blitt forsterket av Covid-pandemien. Det er verdt å legge merke til at forskerne ikke så noe dominerende pessimisme eller optimisme i ekspertenes vurderinger av hvordan arbeidsmiljøet vil påvirkes fremover.

−  Både muligheter og utfordringer ble trukket fram. Dette gir grunn til å tenke at det er et stort potensiale for å håndtere de ulike utfordringene, påpeker Christensen.

Autonomi og tilgjengelighet viktig fremover

Han fremhever arbeidstakeres opplevelse av kontroll over arbeidssituasjonen sin (autonomi) som et eksempel på en arbeidsfaktor som kan legge grunnlaget for meningsfulle og sunne jobber hvis den prioriteres i utformingen av fremtidige arbeidsplasser.

Følelsen av alltid å måtte være tilgjengelig (telepress), utfordringer forbundet med bruk av ny teknologi (technostress) eller utmattelse etter digitale møter (video call fatigue), er eksempler på relativt nye og fremvoksende utfordringer knyttet til teknologier som brukes i arbeidet.

− Men vi må huske at de samme teknologiene også kan brukes til å motvirke de negative effektene, ved at de gir økt mulighet for fleksibilitet og egenkontroll over arbeidssituasjonen.

−  Om endringene fører til økt eller redusert produktivitet og helse, er avhengig av hvordan de potensielle utfordringene møtes.

Når man tar i bruk nye teknologier og måter å arbeide på er det ifølge forskeren derfor viktig at man både tar hensyn til utfordringene og drar nytte av mulighetene.

Hjemmekontor på godt og vondt

Covid-19-pandemien har ført til at noen av utfordringene ekspertene nevnte, har blitt særlig relevante etter at studien ble gjennomført. Spesielt gjelder det fjernarbeid, som for eksempel hjemmekontor.

− Digitalisering og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til arbeid og private formål har gjort det mulig å tilpasse seg nye omstendigheter raskt, men bringer også med seg spørsmål om hvordan vi definerer grenser. Fleksibilitet kan absolutt føre til økt selvstyre og frihet, men det kan også skape utfordringer som sosial isolasjon, svekket sosial støtte fra ledere og kolleger, og problemer med å balansere krav fra arbeid og privatliv, påpeker Christensen.

Vil få konsekvenser for arbeidshelsen

Han er ikke i tvil om at kommende endringer i måtene vi arbeider på, kan ha betydelige konsekvenser for arbeidshelsen.

−  Om endringene fører til økt eller redusert produktivitet og helse, er avhengig av hvordan de potensielle utfordringene møtes. Derfor er kunnskap om spesifikke faktorer som kan øke eller redusere risiko avgjørende for å sikre et bærekraftig arbeidsmiljø, understreker forskeren.

På spørsmål om han kan peke ut en god retning, svarer Christensen:

− Retningslinjer og praksiser som bevarer arbeidstakerens kontroll over arbeidssituasjonen, forhindrer utslettelse av grenser mellom arbeid og privatliv, opprettholder og styrker sosial støtte til ansatte på hjemmekontor, forhindrer «technostress» og «telepress» og legger til rette for livslang, positiv læring vil mest sannsynlig styrke både arbeidshelsen og produktiviteten.

Arbeidsmiljøets fremtid er avhengig av utviklinger som kan påvirkes av nåværende praksis. Oppmerksomhet og bevissthet på problemstillingene som diskuteres i denne nye rapporten, kan derfor gi lovgivere, beslutningstakere, myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere et bedre grunnlag for å håndtere kommende utfordringer.

Om studien og prosjektet

Denne studien er en del av et stort Nordisk prosjekt «Fremtidens arbeidsliv: Muligheter og utfordringer for den nordiske modellen» og er et samarbeidsprosjekt mellom fem forskningskonsortier i de fem nordiske landene. Forskningsstiftelsen Fafo leder hele prosjektet. Statens arbeidsmiljøinstitutt har sammen med Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark ansvar for arbeidsmiljødelen av studien.

Delfi-studien inngår i en oppsummeringsrapport som er publisert gjennom Nordisk Ministerråd.

Denne oppsummeringsrapporten gir en sammenfattet oversikt over delprosjektet om arbeidsmiljø og inkluderer i tillegg til Delfi-studien også en tidligere rapport om hvordan digitalisering og teknologi påvirker arbeidsmiljø og helse.

Delfi-studien inngår i en oppsummeringsrapport som er publisert gjennom Nordisk Ministerråd.

Les rapporten her

Innlegget Ny rapport: Dette mener ekspertene blir viktig i fremtidens arbeidsmiljø dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Hjemmekontor Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær Teknologi og arbeidsmiljø

Stadige omorganiseringer gjør oss endringstrette

STAMI

For et par år siden fulgte sportsleder i Budstikka, André Strømnes, hjemmelaget Stabæk på treningsleir til Tyrkia. Etter at han hadde skrevet papirintervjuet, levert saken til nett, gjort videoopptak og var klar for å ta noen stillbilder, lo klubbens sportslige leder og sa at han minnet ham om et enmannsorkester på Karl Johan. 

Strømnes begynte i Asker og Bærums Budstikke i 2001 og husker godt da lokalavisen skulle dekke Stabæks fotballkamper på begynnelsen av 2000-tallet.

– Da sendte redaksjonen ut tre skrivende journalisterog to fotografer, slik at de hadde én i hver ende av banen. I dag sender vi én journalist, det hender også at fotografen må gå før kampen er ferdigspilt.

At ny teknologi har endevendt deler av arbeidslivet, er mediebransjen et skoleeksempel på. 

Folks nye medievaner har sendt tsunamibølger gjennom nyhetsredaksjoner. Digitale, mobile og sosiale kommunikasjonsteknologier har flyttet lesere, lyttere og seere over i nye plattformer. Nå er smarttelefonen folks viktigste kilde til nyheter. Facebook, Twitter, Snapchat og andre formidlingsselskaper har ført til fritt fall i annonseinntekter. Endringer som har sendt bransjen inn i en mørk tunnel med omorganiseringer, innsparinger, nedbemanninger, i full fart mot en usikker fremtid.

En nedbemanningsprosess kan oppleves som krevende på mange måter, sier forsker Lise Fløvik.

Nedbemanninger påvirker oss

Mediebransjen er ikke alene. Rundt én av tre norske ansatte jobber i bedrifter som har nedbemannet i løpet av de siste tre årene, mens én av fire ansatte har vært gjennom en omorganisering. Forsker Lise Fløvik ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, har i en ny doktorgradsavhandling sett på hvordan både nedbemanninger, omorganiseringer, outsourcing, permitteringer og sammenslåinger påvirker helsen og arbeidsmiljøet blant ansatte. 6000 arbeidstakere fra både offentlige og private bedrifter deltok i studien som tok for seg perioden 2004 til 2016. 

– Negative effekter forarbeidsmiljøet som lavere kontroll, større rollekonflikt og uklarhet rundt egen rolle, mindre forutsigbarhet, mindre sosial støtte fra både kollegaer og leder og opplevelser av at leder er mindre inkluderende og rettferdig var gjennomgående funn, forteller Fløvik.

Blant de negative psykiske helseplagene var symptomer på angst og depresjoner utbredt.

Skaper usikkerhet

Tilbake til Budstikka, som har vært igjennom tre nedbemanningsrunder siden 2013. Da Elin Reffhaug Craig startet som journalist i 2006, var de 130 ansatte. I dag er de 50.

– Det er veldig trist å se at man blir færre og at gode kollegaer ikke får fortsette, sier Elin Reffhaug Craig, men understreker at nedbemanningen hver gang har blitt løst med sluttpakker og frivillighet. 

– Likevel skaper det en generell usikkerhet. Men i Budstikka har de vært flinke til å informere og være åpne om prosessen underveis, som ga en større trygghet, sier hun.

– En nedbemanningsprosess kan oppleves som krevende på mange måter, sier forsker Lise Fløvik.

For én ting er hvordan de ansatte opplever lederen som må ta de harde beslutningene, men også mellom kollegaer kan det føles brutalt når det skal avgjøres hvem som får bli og hvem som må gå. 

– Vår forskning viser at ulike typer større organisasjonsendringer kan gjøre noe med det sosiale klimaet, også på lang sikt. Selv tre år etter en omorganisering fant vi at det påvirket arbeidsmiljøet og ansattes psykiske helse negativt.

God ledelse avgjørende

Tidligere forskning hos STAMI viser at usikkerhet og uforutsigbarhet i jobben også påvirker den psykiske helsen og fører til høyere sykefravær. 

– I våre undersøkelser fant vi at usikkerheten øker vesentlig ved endringer og omorganiseringer på arbeidsplassen, forteller Fløvik.

Men funnene viser også at en støttende, rettferdig og inkluderende ledelse var viktig for å kunne redusere den negative effekten usikkerhet har på helsen. 

– Disse lederegenskapene vil være essensielle i en endringsprosess og har mye å si for hvordan ansatte opplever og takler omstillingen, legger Fløvik til.

Bilde av STAMI forsker Lise Fløvik

Lise Fløvik, forsker ved STAMI.

Kjersti Sortland kom inn som sjefsredaktør i Budstikka i 2013. Hun har selv fått endret sin stillingsbeskrivelse, i dag er hun både sjefsredaktør og daglig leder. Hun erkjenner at det har vært tøffe år.

– Når du går fra 130 ansatte til 50 og bygger ned en organisasjon, kan du ikke be folk om å løpe enda fortere og forvente at alle skal gjøre mye mer av alt. Da er det ledernes jobb å legge en strategi der de ansatte er delaktige i prosessen. Det gir en større arbeidsglede å kunne styre egen hverdag, sier hun.

Omorganiseringer er også vanskelig for ledere. Verden er i konstant endring, teknologien gjør til tider kvantesprang, og mange endringer blir uunngåelige. Nettopp fordi endring til tider er unngåelig, slik som i forbindelse med Covid-19, er det viktig å finne ut hva som kan lette de negative effektene av endringsprosessen som bedriften uansett må igjennom, påpeker Fløvik. 

– Internasjonal forskning har gjentatte ganger vist at åpen og god kommunikasjon fra ledelsen, inkludering av de ansatte i prosessene, samt opplevd støtte fra nærmeste leder gjennom endringsprosessen, har sammenheng med mindre psykiske og fysiske plager i ettertid. Det gjelder både for de som får beholde jobben, men også for de som mister jobben sin. Det er derfor særlig viktig at ledere opplyser, inkluderer og støtter sine ansatte gjennom slike endringsprosesser. 

Autonomi og rolleklarhet

Budstikka forteller at de har scoret høyt i medarbeiderundersøkelser når det gjelder medarbeidernes mulighet til å påvirke egen arbeidsdag. 

– Det ligger litt i journalistikkens natur, forklarer André Strømnes.

– Det er ofte rom for å jobbe med de sakene man har lyst til.

Nye strukturer har også ført til at redaksjonen har blitt bedre på å planlegge, mener kollega Elin Reffhaug Craig.

– Det har mye å si for arbeidsmiljøet at du vet hva du skal fokusere på. Hvis alt flyter og du ikke helt vet hva som er din rolle eller hvor du skal begynne, skaper det en utrygghet. Før i tiden kunne man komme på jobb og ikke vite hva som skulle i avisen. Sånn er det ikke nå. Det er en helt annen arbeidsflyt, forklarer hun.

Forsker Lise Fløvik bekrefter at kontroll over egen arbeidshverdag har en stor effekt på både motivasjon, produktivitet, arbeidsmiljø og helse. I sin doktorgradsavhandling fant hun klare sammenhenger mellom omorganiseringer og økt rollekonflikt og rolleuklarhet.

– Når det er uklart hva som forventes av deg i jobben, synker også opplevd kontroll. Samtidig øker gjerne produksjonspresset. Det kan igjen påvirke psykisk helse og andre aspekter ved arbeidsmiljøet.

André Strømnes i Budstikka legger ikke skjul på at arbeidspresset har økt. Siden han startet i 2001, har han hatt mange ulike roller og fått nye stillingsbeskrivelser, som blant annet vaktsjef og reportasjesjef for nyheter. Nå leder han sporten, men bidrar også som produserende journalist.

– Arbeidsmengden blir stor når folk slutter og ikke blir erstattet. Man må brette opp ermene. Men man kommer jo til et punkt hvor man ikke klarer å jobbe fortere. Det er ikke så mye tid til å stå i de sosiale sonene å sladre i fem minutter lenger.

At gjentatte omorganiseringer kan føre til et dårligere sosialt klima er også gjennomgående funn i Fløviks og STAMIs forskning på feltet. 

Opplæring viktig

Tidligere var journalistene i Budstikka ferdig med en sak når den var skrevet. Utformingen av den ble overlatt til typografene. Nå er typografene borte, og det er journalistene som produserer og lager de fleste avissidene selv. 

– Nå er vi både journalister og typografer, og ofte også fotografer, forklarer Strømnes. 

Selv synes han det er spennende å føle at han mestrer mange oppgaver, men forstår at det også kan oppleves stressende for andre. 

Forsker Lise Fløvik peker på at god opplæring kan være viktig for å ivareta et godt arbeidsmiljø i en omstillings- prosess. 

– Får man ikke tilstrekkelig opplæring og innføring i nye oppgaver man blir pålagt, har tidligere forskning indikert at både den indre motivasjonen og produktiviteten faller. 

– Så lenge bedriften legger til rette for kompetanseheving, kan man også gjøre flere ting på kortere tid, sier Reffhaug Craig. 

Får man ikke tilstrekkelig opplæring og innføring i nye oppgaver man blir pålagt, har tidligere forskning indikert at både den indre motivasjonen og produktiviteten faller.

– Hadde jeg sittet på den kompetansen jeg hadde i 2006 da jeg startet, hadde jeg ikke hatt en sjanse. Heldigvis er det i dag stor åpenhet og nysgjerrighet i avisen for å prøve ut nye digitale prosjekter. 

– Vi får jo en personlig utvikling ved å være med på dette, legger André Strømnes til. 

– Selv om sitronen blir skviset litt hardere, blir jobben samtidig mer meningsfull. 

Nesten annet hvert år gjør Budstikka små justeringer i organisasjonen. Sjefredaktør og daglig leder Kjersti Sortland er opptatt av at Budstikka skal være en agil bedrift, at den er smidig og tilpasningsdyktig. 

– Jeg tror vi mennesker trives best når vi får lov til å lære litt og strekke oss litt, sier Sortland. 

– Men det er viktig at man får opplæring og ikke blir kastet ut på dypt vann. Vi har derfor en veldig ambisiøs kompetansehevingsplan der alle skal utvikle sin digitale kompetanse. 

Sortland mener også det gir en trygghet for de ansatte når det signaliseres at de blir investert i og satset på. 

Fløviks doktoravhandling viser imidlertid at ansatte i bedrifter som hadde vært igjennom flere jevnlige omorganiseringer, hadde en økt risiko for omfattende psykiske plager. 

– Det kan være noe å tenke på. Det er mange bedrifter som tenker at vi gjør endringer til den nye normalen, for å hele tiden være på ballen. Vår forskning viser at det ikke er gitt at det er et gode. Forskningen indikerer tvert om at dette kan gå på helsen løs og at man blir endringstrett. Det ser ikke ut til at vi blir sterkere av hele tiden å stå i større endringer. Brorparten av oss ser ut til å bli mer slitne av det, sier Fløvik. 

Hun viser til at tidligere estimater har indikert at rundt to tredjedeler av større omstillingsprosesser ikke har lykkes i å nå de målene som ble satt da de ble startet. 

Hvorfor lykkes man ikke? 

– Våre studier indikerer at det nettopp kan være fordi arbeidsmiljøet og helsen til de ansatte blir så påvirket under en endringsprosess at man ikke klarer å produsere optimalt i lang tid etterpå. Dermed oppnår ikke endringen det resultatet som var målet i utgangspunktet, sier Fløvik. 

– Derfor er det svært viktig, kanskje noe av det viktigste, å ha i mente når man planlegger å gjennomføre en endringsprosess, at man har en samtidig strategi for hvordan man på best mulig måte ivaretar helse og arbeidsmiljø i bedriften. 

Tekst: Merete Glorvigen Foto: Geir Dokken

Les eller bestill magasinet Arbeid og Helse

Artikkelen ble først publisert i desember 2020 i STAMIs magasin Arbeid og Helse. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.

Bestill magasinet her

Innlegget Stadige omorganiseringer gjør oss endringstrette dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse covid-19 Hjemmekontor Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Teknologi og arbeidsmiljø

Hva skjer med arbeidsmiljøet i koronakrisen?

STAMI

– Dette er jo ikke bare en smittevernsdugnad. Det er også en dugnad i arbeidslivet der folk og virksomheter strekker seg veldig.

STAMI-direktør Pål Molander har blitt kalt inn til videointervju på Skype og har inntatt hjemmekontoret i husets loftstue. Under pulten ligger familiens hund, i etasjen under sitter kona. Det er ikke optimalt, påpeker han, men han tror det er verst for henne. Men til det positive:

– Vi har kanskje blitt mer uformelle på jobb. Det er vanskelig å holde fasaden hjemme, der er du litt mer deg selv, og det er kanskje litt bra.

Han skal i et europeisk ledermøte i morgen, men da skal han på kontoret, og få på seg en nystrøken skjorte.

I snart et år har norsk arbeidsliv blitt snudd på hodet, også for STAMIs direktør. Men han klager ikke, han er blant de heldige. Deler av norsk næringsliv står i sin verste økonomiske krise på flere tiår. Fremdeles pågår oppsigelser og permitteringer. Krisen er på langt nær over. Noen funksjoner i samfunnet fortsetter nesten som før, men de aller fleste har fått en ny arbeidshverdag.

– På kort sikt kan en krise virke samlende på de ansatte, sier Molander. Vi står sammen og løser oppgaver som er komplekse i en vanskelig tid. Det kan for mange gi en ekstra giv. Det er derfor jeg kaller det en dugnad. Men over tid kan man ikke tufte arbeidshverdagen på dugnad, understreker han.

Trenger mer kunnskap

Hvordan koronakrisen har påvirket arbeidsliv og arbeidsmiljø finnes det foreløpig lite kvalitetssikret forskning på. STAMI har så langt startet en gjennomgang av internasjonal vitenskapelig litteratur for å kunne oppsummere det vi vet til nå.

– Det er et stort behov for kunnskap fremover i en norsk kontekst. Derfor er STAMI i gang med å legge til rette for nye prosjekter. Spesielt longitudinelle studier, som betyr at vi ser på utvikling og endring over tid. Den beste kunnskapen tar det nemlig tid å skaffe, påpeker Molander.

– Men det finnes noen relevante studier om for eksempel bruk av hjemmekontor og arbeidsmiljø. Og der ser vi et tydelig skille mellom frivillig og pålagt hjemmekontorløsning.

Dette er jo ikke bare en smittevernsdugnad. Det er også en dugnad i arbeidslivet der folk og virksomheter strekker seg veldig.

Hjemmekontoret

For den største og mest synlige endringen for en stor del av norske arbeidstakere er at jobben er flyttet hjem. Og hjemmekontor skal vi fortsette med lenge, ifølge norske myndigheter. Foreløpig vet vi lite om de langvarige konsekvensene av at så mange av oss jobber hjemmefra og isolert fra kolleger og ledere.

Arbeids- og sosialdepartementet skal derfor gjennomgå reglene ved bruk av hjemmekontor, for å avklare om regelverket bør fornyes. Når hjemmekontor har blitt den nye normalen for mange, blir det viktig å se på de fysiske forholdene rundt arbeidsmiljøet, men også de psykososiale forholdene.

Månedsvis med jobbing fra kjøkkenbordet, i trange leiligheter, i hundretusenvis av hjem der barna braser inn døra før du er ferdig med dagens digitale lunsjmøte, der du møter kollegaer i chatrommet, eller som mutede sorte bokser på digitale møterom i Teams eller Zoom. Det kollegiale limet forsvinner, grensene mellom jobb og fritid hviskes ut, og kjøkkenstolen egner seg ikke like godt som kontorstol. Et svartmalt bilde for de som ser på arbeidsplassen som et levende og sosialt, men samtidig et produktivt og blomstrende samhandlingsrom. Men når hjemmekontoret ble hverdagen for svært mange, innebar det også en stor frihet og fleksibilitet.

Pål Molander trekker gjerne fram de positive sidene ved å jobbe hjemmefra. Som autonomi.

– I Norge er det en kultur for at arbeidstakere har høy autonomi og er med på å styre arbeidshverdagen selv. Vi har også et arbeidsliv som er preget av tillit mellom ledere og ansatte. Derfor er vi godt rigget for å jobbe hjemmefra, mener han.

Bilde av Pål Molander i et digitalt videomøte.

STAMI-direktør Pål Molander har de siste månedene ofte praktisert fjernledelse fra hjemmekontoret på loftet.

– At du har autonomi og kontroll over eget arbeid, legger til rette for at vi kan stille høye krav til arbeidet, og til oss selv. I Norge skårer vi høyt på dette, noe som gjør oss svært konkurransedyktige i en stadig mer globalisert verden.

Molander legger til at en høyere grad av autonomi likevel kan oppleves ulikt. På hjemmekontoret kan det bli mindre oppfølging av de ansattes arbeid, kontakten med nærmeste leder blir fort redusert, og uformelle kontaktarenaer forsvinner. For noen fungerer det å jobbe mer selvstendig, for andre kan det føre til mindre støtte og positiv oppmerksomhet, samt økt usikkerhet og rolleuklarhet.

Kunsten å drive fjernledelse

I lengden kan det også bli krevende for ledelsen å følge opp de ansatte på en konstruktiv og god måte når man ikke jobber under samme tak.

– Derfor blir idealet om en rettferdig, inkluderende og sosialt støttende ledelse desto viktigere, mener Molander.

I en vanlig arbeidshverdag vil en ansatt få det daglige samrådet med ledere og mellomledere nærmest automatisk, som uformelle signaler, i forbifarten eller kanskje i lunsjen.

– Slik får du som leder kanskje også dekket kontrollbehovet ditt og skaffer deg nødvendig oversikt på en mild måte. På elektroniske flater blir denne uformelle måten å følge opp de ansatte på, borte. Da må man i større grad ta aktiv kontakt, som kan oppfattes som økt grad av kontroll. Det kan igjen gi en følelse av lavere tillit hos leder, forklarer Molander.

Terskelen for å kontakte leder eller kollegaer er også større når man jobber hjemmefra.

Han mener det er to grøfter man må styre unna som leder når man ikke lenger møter de ansatte fysisk på jobb.

Tillit til at de ansatte på selvstendig vis utfører den jobben de skal fra et hjemmekontor er i utgangspunktet positivt, men drar man det for langt kan det fort oppfattes som liten interesse. Det kan påvirke arbeidsmiljøet negativt.

– Behovet for å bli sett av leder, oppleve støtte, få annerkjennelse for jobben du har gjort, muligheter for utvikling og nye spennende oppgaver er en viktig del av belønningsmekanismene på en arbeidsplass. Alt dette blir borte hvis lederen er for distansert, forklarer STAMI-direktøren.

Den andre grøften er en kontrollerende ledelse, der ansatte vil føle seg overvåket og mister følelsen av autonomi.

–  Terskelen for å kontakte leder eller kollegaer er også større når man jobber hjemmefra, påpeker Molander. Selv sitter han på mye mindre informasjon nå enn når han er i en normalsituasjon.

– Og føler du at du mister noe av oversikten kan det kanskje bli fristende å oppsøke informasjonen selv. Da skal du ha tunga rett i munnen, slik at dette ikke oppleves som negativ kontroll snarere enn sosial støtte og legitim oppfølging.

Tilgjengelig til enhver tid

Hjemmekontoret, frivillig eller ufrivillig, kan dessuten viske ut skillet mellom jobb og fritid ytterligere. Dilemmaet har vært tema for mye forskning de siste årene etter at digitale plattformer og sosiale medier har endret vår måte å jobbe på, og har inspirert begreper som «Technostress» og «Telepress».

«Technostress» er negative opplevelser forbundet med digitalisering og nye teknologier. «Telepress» handler primært om tilgjengelighetskrav.

 Stadig mer fleksible måter å kommunisere på gir nye muligheter. Men slik fleksibilitet kan også føre til ubalanse mellom jobb og privatliv.

Bilde av Jan Olav Christensen, forsker ved STAMI.

Jan Olav Christensen, forsker ved STAMI, forteller at hjemmekontoret kan bidra til ubalanse mellom jobb og privatliv.

– Stadig mer fleksible måter å kommunisere på gir nye muligheter. Men slik fleksibilitet kan også føre til ubalanse mellom jobb og privatliv, hvis man ikke klarer å opprettholde en tydelig grense mellom de to sfærene, sier forsker på STAMI, Jan Olav Christensen, som er prosjektleder for prosjektet «Future of Work».

– Vi kan ende opp med å jobbe mer enn det som er sunt. Enten det skyldes forventninger fra andre eller at vi selv synes vi burde få gjort mer, kan det være vanskelig å legge bort jobben når vi tross alt ikke trenger å «gå hjem». Og det kan bli ekstra slitsomt hvis vi opplever sosial isolasjon og redusert sosial støtte fra kolleger og ledere, legger han til.

Etter krisen

Så hva er det gode rådet?

– Følge smittevernregler så man kommer ut av dette raskest mulig. Så kan man puste ut, og tenke på de positive sidene som vi kan ta med oss videre, svarer STAMI-direktøren.

Molander mener at dersom krisen over tid fører til at arbeidsgivere eller arbeidstakere blir mer positive til hjemmekontor, som i høy grad er basert på frivillighet og fleksibilitet, og hvor man kan møte på jobb litt som man vil, kan erfaringene vi har fått fra pandemien ha en gunstig effekt på arbeidsmiljøet. Men ikke nødvendigvis på samhandling og produktivitet.

– En arbeidsdag der folk kan styre det litt selv, samtidig som leder setter noen krav til tilstedeværelse i tråd med organisasjonens behov, kan gi en positiv utvikling som jeg tror kan kle det norske arbeidslivet i moderate doser, legger Molander til.

Men man skal ikke undervurdere behovene for å treffes fysisk både av hensyn til oppgaver og arbeidsmiljø. Og man må ikke falle for fristelsen å sende folk hjem for å spare husleie og kvadratmetre, advarer han.

– Det er så langt ikke belegg for å si at det er en klok beslutning, verken knyttet til effektivitet eller arbeidsmiljø over tid, og det vil redusere mulighetene for fleksible løsninger hvis man drar det for langt.

Han viser til at flere større arbeidsgivere allerede tidlig i pandemien konkluderte med at hjemmekontor var en bedre løsning enn kontorløsningene de hadde benyttet så langt.

– Hvis store, tunge selskaper, som vi vanligvis er stolte av, går foran og får sette agendaen på dette feltet på basis av et meget spinkelt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag, som også er ervervet i dugnadstid, er jeg redd for at norsk arbeidsliv gjør seg selv en bjørnetjeneste. Jeg har tro på kunnskapsbaserte beslutninger. Noen ganger betyr dette at man må ha litt is i magen, slår STAMI-direktøren fast.

Et annet viktig spørsmål er hvordan utstrakt bruk av hjemmekontor påvirker tilhørigheten til jobben og til arbeidsgiver.

– Man vet at jobbtilhørighet er viktig for helse, trivsel og motivasjon. Men hvor mye lettere vil det være å bytte jobb oftere hvis du ikke har den fysiske tilhørigheten til arbeidsplassen? spør han.

– Det er ganske store og ubesvarte spørsmål som har stor betydning for økonomi og produksjon. Foreløpig kan man bare spekulere, men at det er store kostnader knyttet til å rekruttere og lære opp nye ansatte, er hevet over enhver tvil. Å skulle gjøre dette digitalt, og i tillegg utvikle bedriftskulturer og gode arbeidsmiljøer på slike flater, vil kunne bli en dyrekjøpt erfaring for mange nyfrelste når dugnadstiden er over. Det kan være like skummelt som å fornekte det digitale skiftet og tviholde på gårsdagens løsninger.

– Min største frykt er at vi etter denne pandemien sitter igjen med et arbeidsmiljøfotavtrykk som likner mer på det de har mange andre steder i verden, der vi gir fra oss dette store fortrinnet vi har i Norge knyttet til medarbeiderengasjement og tillit. Det som gjør at vi yter litt ekstra og at jobben gir oss noe mer enn bare penger i banken. Det er bra for helsa, og det er bra for butikken eller kvaliteten på tjenestene. Det er alle disse små tingene som i sum bidrar til at vi er blant de mest produktive landene i Europa.

Tekst: Merete Glorvigen  Foto: Thomas Kleiven og Geir Dokken.

Les eller bestill magasinet Arbeid og Helse

Artikkelen ble først publisert i desember 2020 i STAMIs magasin Arbeid og Helse. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.

Bestill magasinet her

Bilde av magasinet Arbeid og Helse

Innlegget Hva skjer med arbeidsmiljøet i koronakrisen? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Teknologi og arbeidsmiljø

Slik påvirker digitalisering og ny teknologi arbeidsmiljø og helse

STAMI

Vi står midt oppe i store endringer i både samfunn og arbeidsliv. Fra et arbeidsmiljøperspektiv er det viktig å se på hvilken risiko slike endringer bringer med seg slik at vi kan stå best mulig rustet som arbeidstakere på fremtidens arbeidsplass.

Ny og viktig kunnskap
I Norden pågår et større forskningsprosjekt om fremtidens arbeidsmiljø – Future of Work. Her er Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) med og undersøker hvilke konsekvenser digitalisering og nylig innførte teknologier i arbeidet har å si for arbeidstakeres arbeidsmiljø, helse og velvære. Funnene så langt tyder på at ny teknologiutvikling og -bruk påvirker oss i ganske stor grad allerede.

– Innføring av nye teknologier på jobben kan for eksempel ledsages av økte tilgjengelighetskrav, økte krav til arbeidsmengde og vanskeligere arbeidsoppgaver. Dette kan igjen føre til en rekke andre potensielle utfordringer for helse og velvære, sier forsker ved STAMI og prosjektleder for studien, Jan Olav Christensen.

Han peker på at slike problemstillinger nå er så aktuelle som aldri før.

– Covid-19-pandemien har gjort det nødvendig for store deler av arbeidslivet å jobbe hjemmefra. Teknologien gjør dette mulig, og mange virksomheter har innført nye måter å arbeide på. Men vi vet foreløpig lite om konsekvensene hvis man fortsetter med slike ordninger over tid, presiserer han.

Noe av det som er aller viktigst er at arbeidstakere ikke opplever at de mister kontrollen over arbeidssituasjonen sin. Derfor er støtte og opplæring – og muligheten til medvirkning – viktig.

Technostress og telepress
Ordene «Technostress» og «telepress» beskriver det Christensen snakker om: forskjellige typer belastninger som følge av ny teknologi, spesielt digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I tillegg til at man kan bli «technostresset» og sliten av kontinuerlig å lære seg ny teknologi, opplever mange usikkerhet og utrygghet knyttet til egen kompetanse og risiko for at arbeidsoppgaver endrer seg eller erstattes av nye teknologiske løsninger. Telepress handler om at arbeidstaker helt tiden føler et press om å være tilgjengelig. Det kan bli vanskelig å trekke en klar grense mellom jobb og privatliv. Dette kan påvirke arbeidstakernes hvile og restitusjon, og dermed velvære og trivsel både på jobb og hjemme.

Hvordan begrense stress og press ?
Forskerne fant også faktorer som kan begrense technostress, for eksempel teknisk støtte, hjelp til å forstå teknologien og høy grad av involvering. Disse faktorene var knyttet til mer positive effekter, slik som høy jobbmotivasjon og høy grad av tilhørighet til organisasjonen.

– Vi så altså at de samme teknologiske endringene kunne ha både negative og positive effekter på arbeidstakernes velvære. Potensialet for effekter er i stor grad avhengig av hvilken måten ny teknologi innføres på, sier forskeren videre.

Studiene viser at det finnes balanserende tiltak, blant annet å aktivt fremme en kultur som støtter et sterkt skille mellom arbeid og privatliv, og arbeidstakernes opplevelse av kontroll over eget arbeid.

– Noe av det som er aller viktigst er at arbeidstakere ikke opplever at de mister kontrollen over arbeidssituasjonen sin. Derfor er støtte og opplæring – og muligheten til medvirkning – viktig. Nettopp det kan være ekstra viktig å ta med seg i en slik arbeidssituasjon vi er i nå, der mange av oss både opplever økt fjernarbeid, innføring av ny teknologi, usikkerhet og omorganisering samtidig, sier Christensen.

Effekter på helse og arbeidsmiljø

Statens arbeidsmiljøinstitutt har gjennomført en systematisk litteraturgjennomgang med «fremtidens arbeidsmiljø» som tema for å undersøke hvilke mulige konsekvenser digitalisering og nylig innførte teknologier i arbeidet har for arbeidstakeres arbeidsmiljø, helse og velvære.

Les rapporten

Innlegget Slik påvirker digitalisering og ny teknologi arbeidsmiljø og helse dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Smerter, muskel- og skjelettplager Sykefravær søvn

Hvordan påvirkes lærere av stresset under pandemien?

STAMI

Begynnelsen på koronaen kom brått, slutten er fortsatt uforutsigbar. Og hele veien har barnehager og skoler vært i en situasjon som sender konstante stormkast i ulike retninger. Det påvirker både den enkelte – og arbeidsmiljøet.

Stein Knardahl, forskningsdirektør ved STAMI ble i desember 2020 invitert til podkasten «Lærerrommet», produsert av Utdanningsforbundet, for å snakke om hvordan press og stress under pandemien kan påvirke arbeidshverdagen, arbeidsmiljøet og helsen blant ansatte som står midt i dette.

Han snakker om temaet sammen med barnehagestyrer Ellen Marie Winther ved St.Hansberget barnehage i Drammen og rektor Jan Petter Braathen ved Sinsen skole i Oslo.

→ Lytt til podkast-episoden.

Å få nok restitusjon er viktig

– Det som er typisk nå for lærere i skole og barnehage er at dette er noe som varer over tid. For veldig mange er det perioder døgnet rundt med uavklarte spørsmål, og at det hele tiden kommer forespørsler fra foresatte eller fra ledelsen og myndighetene som skal håndteres. Et stort problem i en slik situasjon er at det er vanskelig å få restitusjon, påpeker Knardahl, og trekker fram at nok søvn er det viktigste.

Bilde av Stein Knardahl

Stein Knardahl, forskningsdirektør ved STAMI gjester podkasten «Lærerrommet». Foto: Geir Dokken.

 

Knardahl snakker også om arbeidsmiljøaspekter som kan være svært utfordrende under koronaen.

– Det ene er forventingene om mye forskjellig, og det er ofte konflikter mellom forskjellige oppgaver og problemstillinger som skal løses. Det kaller vi rollekonflikter, og i vår forskning i Norge så er dette noe av det vi finner som er mest problematisk med tanke på helseplager og sykefravær – og til og med for uførepensjonering, sier han.

Knardahl understreker at vi ikke må overdramatisere helseeffektene for mye, da det kan gjøre vondt verre.

– Jeg tror det vi må legge vekt på i en slik situasjon er hvordan vi skal forsøke å organisere og hjelpe den enkelte slik at man faktisk kan skaffe seg restitusjon.

Krevende situasjon for alle

Rektoren ved Sinsen har opplevd karantene blant skolens ansatte og elever flere ganger under pandemien.

– Det begynner å bli en trøtthet blant mine ansatte, dette er krevende for alle. Det er viktig at vi som ledere signaliserer til lærerne at det de gjør er godt nok, sier Braathen i episoden, og legger til:

– Samtidig er det viktig å ha full oppmerksomhet på elevenes læring, det skylder vi elevene og det må vi holde høyt.

Rektoren understreker også at stresset påvirker ansatte ulikt: Noen kan bli veldig redde for smitte, andre jobber mye mer enn tidligere, og noen synes situasjonen går greit.

Barnehagestyrer Winther beskriver også en krevende og uforutsigbar hverdag i barnehagen under koronaen. Hun forteller om søvnløse netter, både hos seg selv og andre, på grunn av stressende tanker om hva som kan komme til å skje.

Lytt til podkast-episoden.

 

Tekst er hentet fra Utdanningsforbundet sin nyhetssak om podkast-episoden.

Om podkasten

Podkasten Lærerrommet blir laget av Utdanningsforbundet. Podkasten er for alle som er engasjerte i eller jobber i barnehage, skole eller innen høyere utdanning.

Innlegget Hvordan påvirkes lærere av stresset under pandemien? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Fysisk arbeidsmiljø Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Ukategorisert

Fokus på arbeidsmiljøet ga bedriften store gevinster

STAMI

Det er tidlig morgen og produksjonen er i gang i verkstedet til Kaefer Energy på Forus i Stavanger. Lokalet minner om en klinisk operasjonssal, der alt av kabler, utstyr og containere er plassert på markerte plasser. Arbeidsutstyr ligger på faste plasser, de ansatte jobber på hver sin stasjon og ingen går i beina på hverandre. 

Produktene forflytter seg strømlinjeformet fra stasjon til stasjon, og flere steder henger påminnelsen om organiseringens mantra, «5-S»: Sortere, systematisere, skinne, standardisere, sikre. Støyområdene er lagt til isolerte rom. Papirarbeid er nærmest utryddet, kommunikasjonen foregår på nettbrett. 

Velkommen til Kaefers effektive og systematiske arbeidsform, der fokuset er på selve arbeidet. Gevinstene har vært store for både ledere og ansatte.  

– Det er ikke snakk om å løpe fortere, men om å jobbe smartere, sier Kaefers Energys direktør for helse, miljø, sikkerhet, kvalitet og risikostyring (HMSK&R), Per Steinkopf.

Nå står han i verkstedet sammen med verneombud Stian Kristensen, begge er ikledd gul vest, vernesko og beskyttelsesbriller. 

– Vi har forbedringsmøter hver fredag der flere kommer med forslag, som henges opp på tavla, diskuteres og tas videre. Vi merker at flere engasjerer seg og har fått en stolthet i jobben, sier Kristiansen. 

Hovedtillitsvalgt Jens Hermansson er enig: 

– Her er det høyt under taket, og vi har gode diskusjoner mellom ledere og ansatte. De fleste føler at de blir lyttet til. 

Gevinstene for bedriften? Ingen tidstyver. Økt produktivitet. Økt lønnsomhet. Men effekten er også denne: Et betydelig bedre arbeidsmiljø. 

Omstilling i nedgangstider

Kaefer Energy, en leverandørbedrift i olje- og gassbransjen, har 1000 ansatte innen ISO-fagene isolering, stillas og overflate. Bedriften, som har store utbyggings-, vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter, både on- og offshore, omsatte i 2018 for 1,6 milliarder kroner. I den nye IA-avtalen er bedrifter som Kaefer Energy valgt ut til spesiell satsing for å redusere sykefravær og frafall. Totalt er syv bransjer med 670 000 ansatte valgt ut. 

Leverandørindustrien til olje- og gass har de siste årene vært preget av effektiviseringsprosesser, høy endringstakt, nedbemanning og omorganisering. I perioden 2013-2017, da oljeprisen viste en kontinuerlig nedgang, mistet rundt 80 000 mennesker jobben i leverandørindustrien, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I dag er det ca. 111.300 direkte sysselsatte i hele petroleumsnæringen, og totalt 170 200 inkludert indirekte sysselsatte, ifølge SSB. 

Nedgangen har medført at ansatte har fått arbeidsoppgaver flyttet fra hav til land, mens andre stillinger har fått nye oppgaver som krever ny kompetanse. Ifølge «Bransjeprogrammer under IA-avtalen 2019–2022» rapporterer ansatte i næringen om høyere grad av jobb-usikkerhet og større uforutsigbarhet. Sykefraværet økte fra 2015 til 2017, men viste en nedgang igjen i 2018, viser rapporten. 

– I et 20-årsperspektiv er det blitt jobbet seriøst med arbeidsmiljøutfordringer i bransjen. Det er en næring med høy faglig kompetanse, god satsing på arbeidsmiljø og godt utbygde styringssystemer på HMS – og god etterlevelsespraksis, både på regelverket og egne rutiner, sier, Sigvart Zachariassen, sjefingeniør for arbeidsmiljø i Petroleumstilsynet (PTIL).  

Også Kaefer Energy merket nedgangstidene, men satsingen på arbeidsformen «LEAN» i 2013 ga bedriften et verktøy som styrket motstandskraften.  

LEAN er en metode for å forbedre kvalitet og resultater gjennom å optimalisere prosesser og fjerne unyttige elementer i produksjonen. På den måten vil arbeidet gjøres raskere og bedre, med mindre sløsing.  Begrepet stammer fra den japanske bilprodusenten Toyota som skapte et system for kontinuerlig forbedring av produksjonen. 

– LEAN er et kunnskapsbasert verktøy som gir oss knagger å henge arbeidet på. De ansatte jobber mer effektivt og meningsfullt, som er motiverende i arbeidsdagen, mener Stian Skagen, en av fire LEAN-ledere i Kaefer Energy. 

Han får støtte av Kaefer Energys HR-manager, Kenneth Høyland: 

– Mens andre i bransjen opplevde en økning i sykefraværet, fikk vi faktisk en nedgang. Det viser at de verktøyene vi har etablert for et godt arbeidsmiljø ligger fast, sier Høyland.

bilde av ansatte ved verkstedet hos Kaefer energy

Små ting har gitt store utslag

I september 2019 fikk bedriften en pris for sitt LEAN-arbeid. I tildelingen på «Årets LEAN-nettverkskonferanse», ble det sagt at «Kaefer Energy er blitt et stort forbilde i leverandørindustrien med sterke resultater etter innføringen av LEAN.»

– De ansatte får konkrete mål å nå, med solid anerkjennelse hvis de når målene. Alle blir hørt og får tilbakemelding om sine innspill, og jeg vil si vi har skapt en unik åpenhetskultur, sier Skagen. 

Rasmus Fjørtoft, ansvarlig for HMS og risikostyring i Kaefer Energy, nikker bekreftende. 

– Satsingen har gitt forbedringer innen både skaderisiko og ergonomisk belastning. Det kan være små ting som gir store utslag, som å jobbe mindre med hendene over hodet eller slippe å ha tunge malingsspann opp en stige. 

Tillitsvalgt Hermansson er enige i at arbeidet gjøres smartere enn før, men det betyr ikke nødvendigvis at det er mindre fysisk krevende. 

– Jobben er den samme, og de ansatte blir like slitne som før. Ulempen med effektiviseringen er at de jobbene som før ble gjort av tre arbeidere, gjøres kanskje nå av to. I det lang løp kan det bety en større fysisk påkjenning for de ansatte, sier han. 

Nylig feiret Kaefer Energy at de hadde hatt null arbeidsskader på prosjektene for Equinor det siste året. 

– Det var en milepæl på sikkerhetssiden, sier HR-manager Høyland. – Vi kan fremdeles bli bedre på å minimere risiko, men den feiringen har hatt en positiv innvirkning på alle ansatte her. 

To faktorer synliggjør at den systematiske satsingen har gitt utslag i bedre arbeidsmiljø: 

Sykefraværet gikk ned fra 8,3 prosent i 2018 til 5,6 prosent i 2019. 

Medisinske undersøkelser, i regi av bedriftshelsetjenesten, viste at de ansatte i bransjen har like god eller bedre helse sammenliknet med normalbefolkningen. De ansatte ble sjekket for både hørsel, kjemikaleksponering, og muskel- og skjelettskader. 

– Vi fikk nesten hakeslepp da vi så resultatene av undersøkelsen. Dette er objektive data som vi mener veier tyngre og er mer nøytrale enn andre rapporter om de ansattes helse, sier Fjørtoft.

Fysisk belastende jobb

Ingen betviler at leverandørindustrien har krevende arbeidsdager. Det fysiske arbeidsmiljøet kan ha tøffe værforhold, varierende skiftordninger og nattarbeid. Det er kjemiske eksponeringer, ergonomisk slitasje, og tungt, roterende utstyr på små områder. Flere steder foregår driften kontinuerlig, og kravene til hvile mellom arbeidsøktene kan bli utfordret. 

I tillegg er det et evig problem: Støy. 

– Ifølge egenrapporteringen i bransjen, opplever ca. 40 prosent av de ansatte at de ofte eller svært ofte utsettes for høyt støynivå. Ingen andre arbeidsmiljøfaktorer scorer så høyt, sier Zachariassen i PTIL. 

– Flere steder overskrides grenseverdiene for støy – selv om det er brukt mye ressurser på å utvikle bedre verneutstyr. For eksempel bruker flere hørselvern med varsler som viser når dagens støydose passeres. Men noe av kritikken mot disse hørselvernene er at man ikke vet hvor godt de beskytter.

– Jobber bransjen godt nok for å bedre sikkerhets- og arbeidsmiljøfaktorer?

– Industrien generelt jobbet godt, men det er likevel rom for forbedringer. Noe av det vi er bekymret for, er om systemet med fastpris på oppdrag kan medføre at prosjekter skal ferdigstilles raskere for å maksimere gevinsten. Kanskje medfører det at ansatte slurver med verneutstyret eller jobber lengre. 

Zachariassen ser også et annet faremoment.

– I en bransje der marginene blir presset mer enn noen gang, forventes det stor fleksibilitet fra leverandørene. De må raskt levere et arbeidsteam, hvis ikke kan kontrakten stå i fare. Det fører til at leverandørene må satse mer på innleie, sier Zachariassen og forteller om et konkret eksempel:  

En innleid arbeider skulle utføre ISO-oppgaver i et støyende område. Til tross for at han brukte hørselvern, fikk han et akutt problem med øresus da noen ventiler plutselig blåste ut og skapte enorm støy. Han tenkte at øresusen ville gå over, dro hjem og tenkte ikke mer over det. Og ikke lenge etter dro han ut på et nytt, kortvarig oppdrag. Men øresusen ga seg ikke, og omsider oppsøkte han en sykepleier. Men hendelsen ble ikke meldt inn, den falt mellom alle stoler.

– Det viser at det er mange aktører i bransjen som vi ikke vet hvordan jobber med sikkerhet og miljø. 

– Er dagens regelverk godt nok til å fange opp arbeidsskader?

– Lovverket gjenspeiler ikke godt nok de problemene som kan oppstå med innleie og lange leverandørkjeder. Vi jobber med det juridisk for å se om det bør en tilpasning til i arbeidsmiljøloven. En annen utfordring er at det kanskje er for ensidig fokus på skader. Hvis noen får en rift øyet, kan himmel og jord settes i bevegelse. Mens en hørselskade, som kanskje er mer alvorlig, ikke får samme alvoret. 

Viktig å legge vekt på psykososiale forhold

Vel så viktige er de mellommenneskelige forholdene på arbeidsplassen. Har du arbeidsoppgaver som du mener bør gjøres annerledes? Får du oppgaver uten tilstrekkelige ressurser til å fullføre dem? Mottar du motstridende beskjeder fra kolleger, sjefer eller andre? Dette er aspekter av arbeidssituasjonen som kan påvirke arbeidstakerens helse negativt, forteller forsker i STAMI, Live Bakke Finne. 

– Psykososiale og organisatoriske forhold av negativ art kan gi utslag som symptomer på angst og depresjon og muskelskjelettplager, samt bidra til uførhet og sykefravær. Mens forhold av positiv art kan gi økt motivasjon, produktivitet og helse, sier Finne. 

Bilde av Live Bakke Finne, forsker ved STAMI.

– Å legge til rette for forbedringsforslag og gi ansatte mulighet til påvirkning trenger ikke være krevende, sier Live Bakke Finne, forsker ved STAMI.

Arbeidstakere som opplever rettferdig ledelse, støtte fra nærmeste leder, positive utfordringer, et godt sosialt klima og balanse mellom både krav og kontroll, og innsats og belønning, rapporterer om færre helseplager, sier Finne. 

– For å ta balansen mellom krav og kontroll: Hvis arbeidet er preget av høye krav, bør det også legges vekt på arbeidstakerens kontroll og mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. I Kaefer Energy virker det som om de satser bevisst på dette og at det har vært en av suksessfaktorene for å utvikle arbeidsmiljøet.

Kaefer Energy ser ut til å satse på tiltak som er direkte knyttet til arbeidet som utføres – og det er nøkkelen for å jobbe med arbeidsmiljøet, sier hun. 

– Det må ikke nødvendigvis store og dyre tiltak til for å forbedre og optimalisere arbeidssituasjonen. Å legge til rette for forbedringsforslag og ansatte mulighet til påvirkning, trenger ikke være krevende. Men det handler om å sette det i system og integrere det i arbeidshverdagen. 

Hun viser til eksempler fra industrien: 

– I mange industribedrifter har det tradisjonelle HMS-arbeidet fått mest oppmerksomhet. Gitt hva slags type arbeid som utføres i de bedriftene, kan du si at det ikke er rart. Men det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet har kanskje kommet mer i bakgrunnen, både fordi det ofte blir oppfattet som mer abstrakt og dermed vanskeligere å gripe tak i og sette i system. Derfor har tiltak rettet mot det psykososiale arbeidsmiljøet ofte vært «trivselstiltak» som ikke handler om arbeidet. 

Analyserer hele tiden hva som fungerer

Hos de verkstedansatte hos Kaefer Energy virker jobbmotivasjonen stor. I den gigantiske verkstedhallen jobbes det stødig og konsentrert, samtidig som det er rom for smil og en pust i bakken. Seks år med LEAN-arbeid har båret frukter for både de ansatte og bedriften som helhet, og gitt utslag i bedre lønnsomhet og arbeidsmiljø. 

– På en skala fra 1 til 10 vil jeg gi arbeidsmiljøet her en 9’er, sier tillitsvalgt Jens Hermansson. – Trivselen er god og medbestemmelsen stor. Selv om det kan være store diskusjoner om hva som kan forbedres, finner vi alltid løsninger. 

– Det er et uttrykk som heter «drag the pig through the farm», , forteller LEAN-ansvarlig Stian Skagen. – Sånn jobber vi ikke her, med pisk og tvang. Her er medbestemmelse, åpenhet, kommunikasjon og anerkjennelse suksesskriteriene. LEAN er forankret i ledelsen, godt mottatt av de ansatte og en del av vår kultur.

Hermannsson ser særlig en utfordring nå:

– Arbeidspresset øker, fordi fastpris på prosjektene gjør at arbeidet må være ferdig innen en viss tid. Det kan være uheldig for de ansatte å vite at din bedriften din taper penger dersom du ikke utfører jobben innen tidsfristen.

– Vi blir aldri ferdig med forbedringer i arbeidsmiljøet. Vi analyserer hele tiden hva som fungerer og hva vi kan bli bedre på, kommer det fra Rasmus Fjørtoft. 

– Nå tar vi også i bruk et datasystem for risikostyring som er tilgjengelig for alle. Hvis en arbeidsleder vil vite kravene til støy, sikkerhet eller ergonomiske forhold på et anlegg, er informasjonen lett tilgjengelig og basert på kartlegging fra de stedene vi har hatt oppdrag. Det har gjort arbeidet med HMS og arbeidsmiljø mer analytisk. 

Tekst: Lasse Lønnebotn. Foto: STAMI og Eirik Linder Aspelund. Artikkelen ble først publisert i desember 2019 i STAMIs magasin Arbeid og Helse.

Innlegget Fokus på arbeidsmiljøet ga bedriften store gevinster dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Psykososiale forhold Trakassering og mobbing

Ny doktorgrad: Mobbing i arbeidslivet kan gi alvorlige helseplager

STAMI

Mobbing og trakassering er en betydelig utfordring i dagens arbeidsliv. Det er til enhver tid rundt fem prosent av norske arbeidstakere som opplever at de blir mobbet, mens i alt 15 prosent er utsatt for konflikter og trakasserende handlinger som kan utvikle seg til mobbing.

I avhandlingen sin ser Rajalingam på hvilke effekter mobbing på arbeidsplassen har på ansattes psykiske og fysiske helse. Målet med denne avhandlingen er å bidra til mer kunnskap om de biopsykososiale mekanismene som ligger til grunn for at mobbing fører til slike helseplager. Avhandlingen baserer seg på data fra en spørreundersøkelse med spyttprøver fra norske arbeidstakere, samt eksperimentelle dyre- og cellekulturforsøk.

Blir også fysisk syke

Arbeidet avdekker at det å bli utsatt for kraftig sosialt stress som mobbing har betydelig negative helsekonsekvenser. Videre viste dataene at slikt sosialt stress trolig kan gi langvarige endringer i både hjernen (hypofysen) og immunsystemet. Avhandlingen tas derfor til inntekt for at eksponering for mobbehandlinger på arbeidsplassen kan påvirke kroppslige nevroimmune prosesser, det vil si fremme betennelse.

I samsvar med tidligere publiserte arbeider viser flere av de nye artiklene i doktorgraden en sammenheng mellom mobbing og subjektive helseplager som angst og søvnproblemer. I tillegg peker den eksperimentelle delen av arbeidet på at det å bli utsatt for gjentatte sosiale nederlag faktisk også trolig gjør de som blir mobbet, fysisk syke. Dette er nytt og har tidligere fått lite oppmerksomhet.

Mer alvorlig enn tidligere antatt

Deler av disse fysiske forandringene syntes å være relatert til stresshormonet noradrenalin samt stressinduserte endringer i miltens immunceller som tidligere er vist å forårsake betennelse og nedsatt almenntilstand. I hvor stor grad mobbing ga psykiske og fysiske helseplager varierte imidlertid mye fra person til person, og var også avhengig av genetiske faktorer. Avhandlingen konkluderer med at mobbing i arbeidslivet trolig har mer alvorlige helsekonsekvenser enn tidligere antatt.

Dhaksshaginy Rajalingam (f.1992) har en mastergrad i molekylær biovitenskap fra Universitetet i Oslo i 2016. Siden 2017 har hun vært ansatt som stipendiat ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. 9. desember kl. 12:00 forvarer hun sin doktorgradsavhandling digitalt ved Universitet i Bergen:

“The impact of workplace bullying and repeated social defeat on health complaints and behavioral outcomes: A biopsychosocial perspective”.

Mer info

Innlegget Ny doktorgrad: Mobbing i arbeidslivet kan gi alvorlige helseplager dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Arbeidsulykker Fysisk arbeidsmiljø Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Mekaniske eksponeringer Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Bygger en sterk arbeidsmiljøkultur

STAMI

De jobber i en bransje der arbeidstakerne rammes av skader og ulykker. På hundrevis av byggeplasser og andre prosjekter landet rundt utsettes de ansatte for helserisiko. Det er mekaniske og kjemiske eksponeringer, vibrasjoner, støy og tunge, fysiske belastninger. For SKANSKA er derfor økte sikkerhetshensyn tett knyttet til forbedringer i arbeidsmiljøet

– Målet er at alle skal dra fra jobb og oppleve at sikkerheten er ivaretatt, det er prioritet nummer én. Samtidig vil vi at hver enkelt skal ha fokus på de daglige arbeidsoppgavene. En forutsetning for å det, er å ha det bra og trives på jobben, sier HMS- og Kvalitetsdirektør i Skanska, Peer Christian Anderssen. 

Bygge- og anleggsnæringen er den næringen med mest langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettdiagnoser, med 96 tilfeller per 1000 arbeidstakere per år, viser statistikk fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) ved STAMI. Det er den dårlige nyheten. Den gode er at det er en næring der det er forsket mye på arbeidsmiljøforhold de siste 25 årene, slik at kunnskapen om utfordringene øker.

– Vi jobber mer systematisk og kunnskapsbasert om forbedringer i arbeidsmiljøet nå sammenliknet med noen år tilbake. Vi har god dialog med ansatte og tillitsvalgte, har stadige forbedringer i arbeidsrutinene og jobber med helse, miljø og sikkerhet med et større perspektiv. Medarbeiderkartlegging tyder på at vi har ansatte som trives og er stolte av jobben sin, sier Anderssen. 

Han får støtte av SKANSKAs hovedtillitsvalgt Frank Heine Jensen.

– I all hovedsak har vi et godt arbeidsmiljø i SKANSKA, og dialogen mellom tillitsvalgte og ledelse om forebyggende tiltak er god. Vi har god medvirkning i prosessene, og det er bra. Men vi kan ikke stikke under en stol at det er ting med arbeidsmiljøet som kan bli bedre, påpeker Jensen. 

Verdens største entreprenørkonsern

SKANSKA er en av verdens største entreprenørkonsern med ca. 41 000 ansatte i Europa og USA. Bedriften er involvert i mange store prosjekter i Norge, og hver dag jobber rundt 3800 ansatte fra Skanska Norge på anlegg-, bygg- og eiendomsutviklingsprosjekter over hele landet.

Bedriften er en del av bygge- og anleggsnæringen som totalt sysselsetter 226 000 personer innen tre hovedgrupper: Oppføring av bygninger (72 000 sysselsatte), anleggsvirksomhet (25 000 sysselsatte) og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet (128 000 sysselsatte). I tillegg kommer anslagsvis 23 000 arbeidstakere på korttidsopphold.

Tall fra NOA viser at bygge- og anleggsnæringen har et langtidssykefravær på 4,0 prosent, noe som er rett i underkant av gjennomsnittet for alle yrkesaktive. Samtidig rapporterer bygg- og anleggsbedrifter om høyere arbeidsrelatert fravær enn gjennomsnittet. 

Bilde av SKANKSAs HMS. og kvalitet direktør Peer Christian Andersen og arbeidere på en anleggsplass.

SKANSKAs HMS- og kvalitetsdirektør Peer Christian Anderssen, forteller at de jobber mer systematisk med arbeidsmiljøet nå, sammenlignet med noen år tilbake.

 

– Det viktigste vi gjør er å bygge en kultur for at hver dag på jobb er så trygg og sikker som mulig. Det gjør vi ikke gjennom ett tiltak, men mange. Avvik fra sikkerhetsinstrukser blir fulgt opp, så vi hele tiden kan gjøre forbedringer, sier Anderssen. 

Mange av de kritiske hendelser er knyttet til løfteoperasjoner og fallende last, forteller Anderssen, og derfor har SKANSKA innført nye og tydeligere krav til hvordan krevende løfteoperasjoner skal planlegges og gjennomføres. Et annet tiltak er standardisering av krav til fallsikringsutsyr for å gjøre det enklere, billigere og tryggere å jobbe i høyden. Forbedringene i arbeidsmiljøet har effekt: De siste årene har SKANSKAs systematiske arbeid ført til stor nedgang i antall alvorlige skader. 

– Vi kan hele tiden øke forståelsen for risikoen vi utsettes for. Da er gode rutiner, systemer og prosedyrer avgjørende – kombinert å bygge opp en sterk kultur rundt sikkerhet og arbeidsmiljø. Vårt årlige, ukentliglange helse- og sikkerhetskampanjekurs for alle ansatte og kontraktspartnere har hatt god effekt, sier han. 

Arbeidsskader i bransjen

Likevel er skader en del av bransjehverdagen. Ca. 4,4 prosent av de som jobber innen anleggsvirksomhet og 2,7 prosent av de som jobber innen byggevirksomhet oppga i 2016 at de har vært utsatt for en arbeidsskade som medførte sykefravær det siste året, ifølge tall fra NOA. Det er henholdsvis tre og to ganger så mange som gjennomsnittet blant norske arbeidstakere. 

– Selv om det gjøres forbedringer i sikkerhetsrutinene hele tiden, er det fremdeles for mange skader i byggebransjen. Fra august til november 2019, var det 30 rapporterte skader under oppføring av bygg i Norge, små og store. Det er for mange, sier tillitsvalgt Jensen.  

Han rister på hodet.

– Ute på byggeplasser ser jeg ofte avvik. Selv om et rekkverk er satt opp forskriftsmessig, kan jeg likevel se noen som står på en gardintrapp og nesten tipper utfor rekkverket for å gjennomføre en oppgave. Her oppleves det som prosjektledelsen svikter i planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgavene. Riktig kunnskap og god planlegging fører til godt miljø og god sikkerhet. 

– Helt enig, sier HMS-direktør Anderssen. – Nøkkelen til både sikker og effektiv produksjon ligger her.

Brudd på sikkerhetsbestemmelser er ikke et uvanlig syn i bransjen, mener overlege og NOA-forsker Hans Magne Gravseth: 

– I de tilfellene der ulykkene er utløst av farlig handlinger og adferd fra arbeidstakernes side, er disse handlingene i stor grad et resultat av systemet som arbeidstakerne er en del av, sier Gravseth.

På en annen side: Antallet dødsfall var historisk lavt i 2018, da fire mennesker omkom i arbeidsskadeulykker i bygg- og anleggsbransjen – mot seks og syv i årene før, ifølge tall fra Arbeidstilsynet. 

– Det er mer oppmerksomhet på sikkerhet i bransjen generelt, og det er en pågående prosess der du alltid kan øke sikkerheten. Mitt inntrykk er at de store aktørene er gode på sikkerhet, men det er en underskog av mindre seriøse aktører og entreprenører med mange underleverandører. Da blir ansvarsforholdene ofte uklare, påpeker Gravseth.

Bilde av Hans Magne Gravseth, overlege og forsker ved STAMI.

– Antallet dødsfall i næringen var historisk lavt i 2018, sier Hans Magne Gravseth, overlege og forsker ved STAMI.

En annen tendens Gravseth peker på, er at utenlandske arbeidstakere i håndverksyrker blir oftere skadet på jobb – forekomsten av selvrapporterte arbeidsskader med fravær er nesten fire ganger så stor som blant norskfødte håndverkere, ifølge 2018-rapporten «Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg», utgitt av STAMI og Arbeidstilsynet. 

– Hvorfor utenlandske arbeidstakere er overrepresentert på skadestatistikken er ikke godt å si. Det han ha sammenheng med språklige utfordringer, at utenlandske arbeidstakere er kortere tid på prosjektene og at de ikke kjenner kulturen like godt. 

SKANSKAs tillitsvalgte, Frank Heine Jensen, har en teori på hvorfor utenlandske arbeidstakere skader seg oftere: 

– De fleste blir innleid fra bemanningsbyrå, og ofte er det flinke folk. Men kvaliteten er høyst variabel, og noen ganger får vi folk som knapt vet opp og ned på en hammer. Vi har mye fokus på språkutfordringer, men kulturforskjeller kan være et enda større problem. Det fører til feil og skader. 

Mannsdominert yrke

Sammenliknet med andre bransjer, er det få problemer med det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet – det som handler om de mellommenneskelige relasjonene. Men alt er ikke problemfritt. Tall fra NOA tyder på at mobbing forekommer dobbelt så hyppig i anleggsbransjen som blant gjennomsnittet av norske yrkesaktive.

– Vi har enkelttilfeller de noen har følt seg mobbet eller trakassert, forteller Jensen. – Omfanget er lite, men vi tar det på alvor og gjør det vi kan for å ordne opp. I noen tilfeller skværes det opp mellom dem det gjelder, og i andre tilfeller kan det ende med sluttpakke. 

Han sier at mobbesakene ofte dreier seg om forhold mellom leder og ansatt: 

– Rapporter viser at det kan være en røff tone blant fagarbeiderne. Det som er normal sjargong for noen, oppfattes som mobbing hos andre. Det som er bra, er at de involverte får sagt sitt og påvirket hvordan det skal løses. 

Mer mangfold på arbeidsplassen– og særlig flere kvinner – har gitt mindre mobbing, sier han. 

– Et større mangfold har vist seg udelt positivt, hos arbeidstakere på flere nivåer. Det er bra for arbeidsmiljøet. 

HMS-direktør Anderssen ser en positiv endring på gang.

– Vi ser utfordringer i bransjen knyttet til at yrket er mannsdominert. Vårt utredningsarbeid innenfor mangfold og inkludering viser til forskning som påpeker at menn i mindre grad spør om hjelp og samtidig aksepterer høyere risiko. Vi tror at mangfold løser opp i disse tradisjonelle mønstrene.

Kravene øker

I bygg- og anleggsbransjen er det stadig vekk produktivitetsforbedrende tiltak. Byggherrer vil ha prosjektene raskere ferdig og myndigheter setter større klimakrav. Forskning viser at det kan øke presset på arbeidsmiljøforhold som kontroll over eget arbeid, arbeidstid, endringer i arbeidsinnholdet og medvirkning. 

– Ikke alt handler om pris på prosjektene. For en byggherre kan det være vel så viktig hvem som utgjør arbeidsteamet og hvordan vi kan gjøre arbeidet best utfra sikkerhets- og klimahensyn. Svært ofte ser jeg at de ansatte legger stor prestisje i prosjektene, og det tyder på at de er stolt av jobben sin, sier Anderssen. 

Bilde av Frank Heine Jensen, hoved tillitsvalgt i SKANKSA

– Selv om det gjøres forbedringer i sikkerhetsrutinene hele tiden, er det fremdeles for mange skader i bransjen, sier Frank Heine Jensen, hoved tillitsvalgt i SKANKSA.

Forskning viser at det er flere psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som er assosiert med økt skaderisiko, påpeker NOA-forsker Hans Magne Gravseth. 

– Dette gjelder forhold som rollekonflikt, emosjonelle krav samt kombinasjonen høye krav og lav selvbestemmelse. I et forebyggingsperspektiv er det derfor viktig å ikke glemme disse faktorene.

Men i SKANSKA strekker arbeidstakerne langt for arbeidsgiver, mener tillitsvalgt Jensen. 

– De ansatte har sterk lojalitet til SKANSKA og stiller seg bak kravene fra arbeidsgiver. Det tyder på at de er godt fornøyde med alt som har med HMS og arbeidsmiljø å gjøre. De siste årene har vi sett at akkordjobbing har slått ut positivt, iallfall for fagarbeiderne. De fleste vil jobbe på akkord, og får også det. 

Effektene av flere på akkord har gitt gevinster også for arbeidsgiver. Produksjonstiden blir kortere fordi flere jobber smartere. Det kan gi en vinn-vinn-situasjon, mener HMS-direktør Anderssen, men påpeker at de må balansere mellom økt produktivitet og godt arbeidsmiljø. 

– Vi strekker oss langt for å møte de ansattes ønsker og krav, for vi vet vi stiller store krav tilbake. Det fører til god kvalitet i prosjektene og arbeidsteam som er trygge og faglige sterke.

– Hvordan har satsingen på forebyggende arbeidsmiljøarbeid slått ut i bedre produktivitet og lønnsomhet?

– På samme måte som vi ser at våre grønne og miljøvennlige prosjekter er de mest lønnsomme, er det en rekke synergier mellom god lønnsomhet og et sikkert og godt arbeidsmiljø. Et veldrevet prosjekt med stabil, trygg og velfungerende bemanning – også blant våre underleverandører – gir selvsagt også god lønnsomhet og gode prosjekter for våre kunder.

Tekst: Lasse Lønnebotn. Foto: Skanska og  STAMI. Artikkelen ble først publisert i desember 2019 i STAMIs magasin Arbeid og Helse.

Innlegget Bygger en sterk arbeidsmiljøkultur dukket først opp på STAMI.