Kategorier
Arbeidsmiljøfakta covid-19 Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Arbeidsmiljøet i krisetid – hva bør vi tenke på?

Å tenke annerledes rundt hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet

Arbeidsdagene våre har endret seg mye de siste månedene. Og krisen vi står i har utvilsomt også testet oss på hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet.

Hvordan har hjemmekontor, sosial isolasjon og ledelse på avstand påvirket arbeidsmiljøet vårt? Og må vi tenke annerledes rundt hvordan vi jobber med arbeidsmiljø i en tid hvor usikkerhet og frykt preger oss?

Lytt til episoden

Sjekk også ut de andre episodene i podkast-serien der STAMI-forskere har bidratt med sin arbeidsmiljøekspertise:

Innlegget Arbeidsmiljøet i krisetid – hva bør vi tenke på? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Teknologi og arbeidsmiljø

Fremtidens arbeidsliv, technostress og digitale arbeidsmiljøfaktorer

Statens arbeidsmiljøinstitutt har nylig gjennomført en litteraturgjennomgang med «fremtidens arbeidsmiljø» som tema (Future of work) for å undersøke hvilke mulige konsekvenser digitalisering og nylig innførte teknologier i arbeidet har for arbeidstakeres arbeidsmiljø, helse og velvære.

Når produksjonsmåter endrer seg kan viktige egenskaper ved jobben endre seg slik at arbeidstakeres velvære blir påvirket. Noen aspekter av nye teknologier (for eksempel informasjons‐ og kommunikasjonsteknologier) kan ha negative effekter både på arbeidsmiljøet og arbeidstakeres psykiske og fysiske helse.

– Teknologier som benyttes i arbeidet kan for eksempel ledsages av økte tilgjengelighetskrav eller -normer, økte krav til arbeidsmengde og økt vanskelighetsgrad. Dette kan igjen føre til problemer med å balansere arbeid og privatliv, manglende restitusjon og en rekke andre potensielle utfordringer for helse og velvære, sier forsker ved STAMI og prosjektleder for studien, Jan Olav Christensen.

Ny teknologi henger sammen med faktorer i arbeidet

Studien viser at en rekke studier fra de siste tiårene har knyttet nye teknologier og nye måter å arbeide på til arbeidstakeres helse og arbeidsmiljø. Forskerne delte studiene inn i syv kategorier etter hva de handlet om: Innføring av nye teknologier, «Technostress», krav forbundet med informasjons‐og kommunikasjonsteknologi (IKT), «telepress» fra arbeidet, tilgjengelighetskrav og forstyrrelse av balansen mellom arbeid og privatliv, holdninger angående teknologi, og teknologi‐relatert trakassering og utilbørlig atferd.

– Vi så også at de samme teknologiske endringene kunne ha både negative og positive effekter på arbeidstakeres velvære. Potensialet for negative eller positive effekter avhenger i stor grad av hvilken sammenheng teknologien innføres i, den spesifikke funksjonen den har og måten den innføres på, sier forskeren videre.

Blant annet så forskerne at graden av teknologisk utvikling (”high‐tech” versus ”low‐tech”) kan påvirke arbeidstakeres opplevelse av egenkontroll over arbeidssituasjonen (autonomi). Arbeidstakeres opplevelses av kontroll kan reduseres når arbeidsinnhold og arbeidsprosesser bestemmes av teknologien, og dette kan påvirke helse og velvære. Samtidig så man at kommunikasjonsverktøy, eller ”enkle” teknologiske nyvinninger, som ikke hemmet autonomien kunne ha fordelaktige effekter på arbeidstakeres velvære dersom de ble oppfattet som nyttige for arbeidsoperasjonene og kunne hjelpe arbeidstakerne med å gjøre jobben sin.

Autonomi og teknologi

Forskerne fant altså indikasjoner på at arbeidstakeres autonomi var en viktig faktor som kan avgjøre om digitalisering og nye teknologier har negative eller positive effekter. Hvis innføring av ny teknologi fører til en opplevelse av tapt autonomi kan det ha uheldige konsekvenser for arbeidshelsen, mens en styrket autonomi, for eksempel som en konsekvens av nødvendig og tilstrekkelig opplæring som fremmer kontroll og mestring, kan ha positive effekter på helse og velvære.

Forsker Christensen understreker at en i flere studier ikke kunne trekke et tydelig skille mellom effekter av teknologien i seg selv og de arbeidsoppgavene som teknologien understøtter. Det var derfor uklart i hvilken grad effekter på velvære etter innføring av nye teknologier kunne skyldes teknologien i seg selv og i hvilken grad det kunne skyldes andre, mer ”tradisjonelle” faktorer som nye jobbkrav og organisasjonsendring, som ville ha hatt innflytelse selv om de hadde blitt drevet av teknologi som ikke blir ansett som ny.

«Technostress» og «telepress»

Et begrep som ofte ble brukt i litteraturen forskerne så på var «technostress». Dette begrepet beskriver forskjellige typer belastninger som følge av ny teknologi, spesielt digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det dreier seg eksempelvis om hvordan nye teknologier invaderer privatlivet (spesielt i forbindelse med sosiale medier), fører til økende kompleksitet i arbeidet, og økt arbeidsbyrde siden man til en stadighet må lære seg nye verktøy og oppgaver og jobbe raskere. I tillegg opplever mange usikkerhet og utrygghet knyttet til egen kompetanse og muligheten for at arbeidsoppgaver endrer seg eller erstattes av nye teknologiske løsninger. Slike opplevelser var forbundet med forskjellige negative effekter, slik som lav organisasjonstilhørighet, lav jobbtilfredshet, negative følelser, utbrenthet og også økt forekomst av mobbing.

Forskerne fant også at faktorer som kan begrense technostress, slik som teknisk støtte, hjelp til å forstå teknologien, og grad av involvering var knyttet til mer positive effekter slik som høy jobbmotivasjon og høy grad av tilhørighet til organisasjonen.

– Telepress – forventet tilgjengelighet hele tiden – og utydelige grenser mellom jobb og privatliv påvirker arbeidstakernes velvære og kan blant annet gi høyere grad av følelsesmessig utmattelse. Studiene viser imidlertid også at det finnes balanserende tiltak, blant å aktivt fremme en kultur som støtter et sterkt skille mellom arbeid og privatliv, og at arbeidstakernes opplevelse av kontroll over eget arbeid opprettholdes, sier Christensen videre.

Metode

– Et systematisk litteratursøk ble utført for å identifisere fagfellevurderte empiriske studier publisert i vitenskapelige tidsskrifter fra og med år 2000 til i dag, sier forsker Jan Olav Christensen ved STAMI.

Forskeren fortsetter med å forklare at «studier ble vurderte som relevante dersom de rapporterte, kvantifiserte og statistisk testet sammenhenger mellom bruk av nylig innført teknologi eller teknologi som er relativt ny i arbeidet og arbeidsmiljø eller helse, det vil si psykiske eller fysiske symptomer, velvære, plager eller sykdom».

Til sammen 6172 publikasjoner ble gjennomgått. Etter eksklusjon av studier som ikke samsvarte med inklusjonskriteriene, samt gjennomgang av referanselistene til gjenværende studier, ble totalt 53 studier inkludert i en fulltekstgjennomgang. 40 av disse var tverrsnittstudier. Denne gjennomgangen avdekket en betydelig variasjon i tilnærminger og metoder, noe som gjør det utfordrende å trekke generelle konklusjoner. Med dette som forbehold viser denne systematiske gjennomgangen likevel at det foreligger ganske solid dokumentasjon på at nye teknologier og nye måter å arbeide på er forbundet med effekter på både helse og arbeidsmiljø.

Om prosjektet og studien

Denne studien er en del av et stort Nordisk prosjekt «Fremtidens arbeidsliv: Muligheter og utfordringer for den Nordiske modellen» og er et samarbeidsprosjekt mellom fem forskningskonsortier i de fem nordiske landene. Forskningsstiftelsen Fafo leder hele prosjektet. Statens arbeidsmiljøinstitutt har sammen med Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark ansvar for arbeidsmiljø-delen av studien.

Les rapporten:

The influence of digitalization and new technologies on psychosocial work environment and employee health.

Innlegget Fremtidens arbeidsliv, technostress og digitale arbeidsmiljøfaktorer dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Hvordan påvirker krisen arbeidsmiljøet i helsetjenesten?

Forskningsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Stein Knardahl, forteller at det er sju viktige faktorer som helsemyndighetene og ansatte i helsetjenestene bør være spesielt oppmerksomme på i tiden som kommer. Dette er faktorer som alltid gjelder, men som kan bli ytterligere forsterket under en krise.

1. Økt arbeidsmengde og arbeidstid

Den pågående krisen medfører at mange leger opplever uregelmessigheter i sin arbeidstid. De har allerede høy belastning, og den vil trolig bli større i tiden fremover.

Knardahl forklarer at arbeidsmengde kan være en konsekvens av organisering. Måten mange sykehus er utformet på, gjør for eksempel at man må kle på og av seg smittevernutstyr hver gang man skal se til en covid-19-pasient i et isolert rom. Det skaper tidspress og unødvendig bruk av verneutstyr i en krevende hverdag, og er noe det jobbes med å løse.

– Vi vet at mangel på søvn og tilstrekkelig restitusjon over tid vil ha negative konsekvenser for både helsen og for medarbeidernes motivasjon. Det er derfor viktig at ledere med personalansvar følger godt med på hver enkeltes arbeidsbelastning, og vurderer behov for hvile eller avlastning, sier Knardahl.

Han trekker også frem mer effektiv bruk av møter og riktig bruk av ansattes tid for å fjerne tidstyver.

2. Mangel på sikker kunnskap

Det er mye som er nytt og usikkert under det pågående utbruddet av covid-19. Sykdomsbildet varierer, og vi trenger sikrere kunnskap om best behandling og rutiner, påpeker Knardahl.

– Fra et medisinsk ståsted er dette også en interessant tid. Det settes i gang kliniske studier verden over for behandling av viruset. Samtidig er det svært krevende fordi vi daglig eksponeres for tonnevis av informasjon om mulige sammenhenger, effekter og risikoer. Utfordringen er særlig at leger og annet helsepersonell må leve og jobbe under denne høye graden av usikkerhet mens de skal ta valg for berørte pasienter. Det er tøft å stå i over tid, sier Knardahl.

Han understreker at det derfor er viktig å skape gode kanaler for kunnskapsformidling fra fagmiljøene som er i forskningsfronten, slik at legene har enkel tilgang til «best practice».

3. Rollekonflikter

Rollekonflikter har bestandig vært en utfordring for helsetjenestene, og prioritering av pasienter er ikke noe nytt. Pandemien kan likevel medføre at utfordringene kommer mer akutt og i større grad enn tidligere.

– Hva med de som ikke har covid-19? Hvordan prioritere sengeposter og mottak? Skal man slutte med elektiv behandling i påvente av flere covid-19-pasienter? Eller når man må velge mellom det man selv mener er moralsk riktig og det som er satt som gjeldende prosedyre fra helsemyndighetene, nevner Knardahl som eksempler på rollekonflikter legene kan møte.

STAMIs forskning har vist at rollekonflikter øker sannsynligheten for muskel- og skjelettsmerter, psykisk stress, sykefravær og uførepensjonering. Knardahl er derfor opptatt av at ledere må engasjere seg og gjøre tydelige prioriteringer for de ansatte.

– Den enkelte lege må ha ryggdekning, særlig ved at hun eller han ikke er alene om å ta de vanskelige valgene. Leger står i krevende valg hver dag, men i en krisesituasjon blir det ekstra mye.

4. Frykt

– Leger kan også bli redde for å selv bli syke, eller for å ta med smitte hjem til dem man er glad i. Det er en naturlig og sunn reaksjon på informasjonen vi får, for eksempel om situasjonen i Italia, eller som følge av mangel på riktig utstyr, sier Knardahl.

Han påpeker at det ikke er enkelt å fjerne fryktreaksjoner, men mener det er positivt for de ansatte å vite at det utstyret som brukes, holder riktig kvalitet. Det bør også kommuniseres fra ledere at ansatte skal ha tilstrekkelig tid til å ta på seg smittevernsutstyret riktig.

– Det kan også være lurt at medarbeidere tar i bruk kollegastøtteordninger. Leger har tradisjon for å gå på jobb selv om man er litt syk selv, og kanskje undertrykke frykt. Arenaer for å diskutere egen sikkerhet og lufte tankene kan være svært positivt i denne situasjonen, sier Knardahl.

5. Redusert kontroll over egen arbeidssituasjon

Relativt lav kontroll over egen arbeidshverdag er i utgangspunktet en utfordring for ansatte på mange norske sykehus. Forskning har vist at kombinasjonen av høye krav og liten kontroll, bidrar til hjerte- og karsykdom, mentale problemer, muskel- og skjelettlidelser og økt sykefravær.

– I denne situasjonen vil kontrollen gå ytterligere ned, fordi man har stort tidspress. Også kontroll over arbeidstiden går ned med lange arbeidsdager og e-poster som må besvares. Vaktplaner kan endres på kort varsel. I en situasjon som den vi står i nå, er det dessverre vanskelig å løse dette, sier Knardahl.

6. Mangler som skaper oppgitthet, misnøye og bebreidelser

På tross av at norske sykehus tidlig nedsatte beredskapsgrupper og forberedte seg på en pandemi, vil det oppstå uforutsette problemstillinger man ikke har planlagt for.

– Når det oppstår forhold som hindrer effektiv behandling eller som truer sikkerheten til de ansatte, vil man alltid lete etter årsaker og ansvarlige. Dette kalles attribusjon. Beslutningsrammer og alternative muligheter er ofte lite kjent av de ansatte. I krisetider hvor ressursene er tøyd maksimalt, oppstår ofte oppgitthet, fortvilelse, sinne og bebreidelser, sier Knardahl.

Han påpeker at for å ikke redusere tilliten til beslutningstakere, er det viktig at helsemyndigheter og ledere begrunner og forklarer alle vurderinger som er gjort, og at det sikres åpenhet om beslutningsprosesser. Økt innsikt kan virke dempende på usikkerheten.

7. Bortfall av viktige fellesskapsarenaer

– En stor utfordring for arbeidsmiljøet under den pågående krisen er bortfall av viktig sosial kontakt og relasjoner. Siden vi skal holde avstand, forsvinner arenaer som lunsjen med gode og beroligende samtaler, eller avkobling med venner etter endt arbeidsdag. Mange føler seg isolert og alene med opplevelsene de står i, sier Knardahl.

Han oppfordrer alle til å forsøke å opprettholde sosiale kontaktpunkter med kolleger, gjerne gjennom telefonen eller digitale løsninger. Dette er kanskje særlig viktig for leger i kommunene som ofte jobber i mindre enheter enn på sykehusene.

Artikkelen er skrevet av Legeforeningen v/ Ingvild Bjørgo Berg og ble først publisert på deres nettside. 

Innlegget Hvordan påvirker krisen arbeidsmiljøet i helsetjenesten? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Råd for en bedre hjemmekontorhverdag

De fleste arbeidstakere opplever i disse dager store endringer i arbeidssituasjonen sin som følge av tiltakene som er satt inn for å begrense spredning av Covid-19 viruset. Selv om arbeid hjemmefra kan ha positive sider, slik som smittebeskyttelse, bidrag til dugnaden for å slå ned pandemien, tidsbesparelser ved redusert reisevei til jobb og en opplevelse av selvstendighet og selvstyre, er det også flere utfordringer ved bruk av hjemmekontor som arbeidstakere kan oppleve som problematiske.

Basert på forskning om arbeid og helse vil vi her gi en oversikt over en del viktige utfordringer som hjemmekontorarbeidere bør ta hensyn til.

Endringer i rutiner gjør arbeidet mindre forutsigbart

Vi vet at store endringer i arbeidet kan være negativt for ansatte og flere studier viser at endringer er forbundet med økt risiko for mentale helseplager. For de fleste arbeidstakere er en normalarbeidsdag relativt rutinepreget, noe som gir trygghet i arbeidet. Vi vet stort sett hva vi skal gjøre og vi har lett tilgang til verktøy som er nødvendig for å gjennomføre arbeidet. Disse rutinene skaper dermed forutsigbarhet og en opplevelse av kontroll over arbeidssituasjonen. Opplevelse av kontroll bidrar til å gjøre det enklere å håndtere mengden av krav i arbeidet knyttet til arbeidsmengde og beslutningstaking.

Å flytte arbeidssted vil medføre endringer i de daglige rutinene og arbeidstakere må dermed tilpasse seg en ny arbeidssituasjon, samt finne nye måter å løse arbeidsoppgaver på. Noen arbeidstakere vil dermed oppleve å ha mindre kontroll samtidig som at kravene som stilles i jobben gjerne er uendret eller til og med høyere.

Det er godt dokumentert at en belastende arbeidssituasjon med høye jobbkrav kombinert med liten mulighet til å styre egen arbeidshverdag øker risikoen for en rekke helseproblemer, spesielt hjerte- og karsykdommer, mentale helseplager samt sykefravær og uførhet. For enkelte arbeidstakere vil det å flytte arbeidssted til en hjemmekontorløsning dermed være en betydelig risikofaktor for helseplager.

Økt selvledelse og selvstendighet med hjemmekontor

Hjemmekontor innebærer mindre direkte oppfølging av arbeidet og redusert kontakt med nærmeste leder. En slik kontorløsning krever større grad av selvledelse og selvstendighet blant ansatte. For enkelte vil dette opplevelses som effektivt og befriende, mens andre vil finne det vanskelig og vil savne mer oppfølging fra leder.

Hvordan selvstendighet i arbeidet virker på ansatte vil avhenge av grad av rolleklarhet. Med rolleklarhet menes det at det er fastsatt klare mål for jobben, at man vet hva som er sitt ansvarsområde og at man vet nøyaktig hva som forventes av seg i jobben.

Forskning viser at opplevd rolleklarhet i stor grad er et resultat av god og konstruktiv ledelse og at opplevelsen av uklare roller øker når ledere er fraværende. God oppfølging av nærmeste leder synes dermed å være viktig for ansatte som jobber hjemmefra.

Familie-jobb konflikt eller jobb-familie konflikt?

En viktig utfordring med hjemmekontor er at denne type arbeidssituasjon vil kunne ha store ringvirkninger for andre livsarenaer, og da særlig familielivet. Med mindre man har en klart avgrenset og definert arbeidsplass i hjemmet, som for eksempel eget arbeidsrom, vil arbeid hjemmefra lett kunne redusere skillet mellom arbeid og privatliv og det kan oppstå friksjoner mellom arbeid og familien.

Å oppleve at arbeidet stjeler tid fra familien, og at arbeidet tar så mye krefter at man ikke orker å gjøre ting utenfor jobben med familien, betegnes som en jobb-familiekonflikt. En motsatt situasjon, der krav fra familien tar tid fra arbeidet, er selvsagt også mulig og omtales som en familie-jobb konflikt.

Undersøkelser har vist at nettopp ansatte med hjemmekontor opplever større grad av utfordringer i skillet mellom arbeid og familie. STAMI har blant annet vist at slike konflikter mellom jobb og privatliv er forbundet med økning i både søvnproblemer og helseplager.

En forklaring på hvorfor ubalanse mellom jobb og privatliv er så belastende er at denne ubalansen er en form for rollekonflikt der det blir stilt uforenlige og motstridende forventninger til sin rolle fra ulike hold, eller at man har flere roller som det er vanskelig å forene. Nyere forskning viser at rollekonflikt kan ha større innflytelse på helse og fravær enn arbeidsmengde og krav til høyt tempo i jobben. At ansatte opplever rollekonflikt på jobb er vist å være en risikofaktor for både psykiske helseplager, som symptomer på angst og depresjon, og muskelskjelettplager.

Manglende sosial kontakt og støtte

Fraværet av sosiale møtepunkter er også utfordrende, og kan føre til en opplevelse av isolasjon. Som mennesker takler vi manglede sosial kontakt ulikt. Mens innadvendte personer sannsynligvis vil ha mindre problemer med å jobbe for seg selv over en lengre periode, vil personer som er utadvendte og omgjengelige gjerne finne mangel på sosial kontakt svært utfordrende.

Ekstroverte trenger mer variasjon og vil slite mer med kjedsomhet i mangel av sosial møtepunkter, noe som kan føre til frustrasjon, mangel på konsentrasjon i arbeidet og bekymringer. Over tid kan dette gi grobunn for psykiske plager som angst og depresjon. I tider med økt jobbusikkerhet vil mangel på sosial kontakt og manglende sosial støtte være særlig vanskelig.

Viktig å koble av jobben

Uklare skillelinjer mellom jobb og privatliv gjør det også vanskeligere å hente seg inn etter jobb. Kontorarbeid kan være fysisk (eks. stillesitting), kognitivt og emosjonelt belastende og det er derfor viktig å sette av tid til å avkopling i form av trening, fritidsaktiviteter og avslapning slik at en får bearbeidet belastningene fra jobben.

Tar jobben overhånd også utenom arbeidstiden vil man få mindre tid til restitusjon, noe som kan påvirke både søvn og helse.

Se flere råd i faktaboksen på siden.

Innlegget Råd for en bedre hjemmekontorhverdag dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidstid Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær

Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide

Det er kjent at mange kvinner opplever å måtte sjukemelde seg under svangerskap. Ifølge tal analysert av Nasjonal overvaking av arbeidsmiljø (NOA) ved STAMI, hadde gravide i siste tredjedel av svangerskapet, samanlikna med ikkje-gravide, fem gangar så mykje sjukefråvær i 2015. Tala viser at den gjennomsnittlege sjukefråværsprosenten blant gravide var 26 prosent, medan den var om lag 5 prosent for ikkje-gravide kvinner.

Ei rekke tidlegare studiar har vist at visse arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for sjukemelding blant gravide. Men til no har tidlegare studiar berre studert risikofaktorar kvar for seg, og ikkje sett på kva risikoen er dersom ein blir utsett for fleire belastande arbeidsforhold samtidig.

Tredobla risiko ved fleire belastande arbeidsforhold

I ein nyleg publisert studie på danske arbeidstakarar, som STAMI har bidrege i, ønskte derfor forskarar å undersøke om det å bli utsett for fleire belastande arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for fråvær ytterlegare, enn ved å bli belasta av færre eller ingen. Dei undersøkte følgande forhold:

  • Høge krav i arbeidet
  • Lav innflytelse på arbeidet
  • Arbeidsstilling (ståande og gåande)
  • Arbeidstid utover normal dagtid
  • Løft i arbeidet

I studien fann dei at dess fleire belastande arbeidsforhold som den gravide rapporterte å vere utsett for, dess større var risikoen for sjukemelding under svangerskapet:

– Risikoen for fråvær var nesten tre gongar så høg blant gravide som var utsatt for fire til fem faktorar, samanlikna med dei som oppgav at dei ikkje var utsatt for dei belastande faktorane, fortel Petter Kristensen, forskar ved STAMI, som bidrog i studien.

– Fornuft tilseier at sjukefråvær og helse i svangerskapet vil vere avhengig av arbeidsmiljøkvaliteten som heilskap og ikkje enkeltelement. Funna i denne studien er med det som vi forventa, og gjeld derfor truleg like mykje i Noreg som i Danmark. Denne kunnskapen er praktisk viktig for korleis vi skal organisere og gjennomføre tilrettelegging av arbeidet for gravide, utdjupar han.

Tilrettelegging i arbeidet er heilt nødvendig

Den nye studien føyer seg inn i rekka av studiar som understreker at god tilrettelegging på jobb er nødvendig for å kunne redusere sjukefråvær blant gravide arbeidstakarar. Tiltak vil ikkje berre vere til fordel for gravide arbeidstakarar, men også for arbeidsmiljø og produktivitet i verksemder.

– Graviditet er noko mange kvinner må gjennom, og i dei fleste tilfelle krevst det konkret og spesiell tilrettelegging for at den gravide skal kunne stå i jobb. Denne studien bekreftar et ein viktig del av førebygginga av skadeleg påverknad i svangerskapet må bygge på individuell vurdering og omfatte alle delane av arbeidsmiljøet, ikkje berre enkeltelement som til dømes kjemisk eksponering, påpeikar Kristensen.

Kristensen forklarar at éin måte å sørge for tilrettelegging er å ha ein såkalla trepartssamtale, kor den gravide, næraste leiar og bedriftshelsetenesta sit saman og vurderer risiko og kva som skal til for å oppnå god tilrettelegging.

Slik vart studien gjennomført

Over 50.000 gravide kvinner i Danmark som jobba minst 30 timer i veka vart intervjua om kor vidt dei var utsatt for høge krav i arbeidet, hadde låg innflytelse på arbeidet, arbeidsstilling (ståande og gåande), arbeidstid utover normal dagtid og løft i arbeidet. Studien er ein prospektiv studie av høg metodisk kvalitet, som betyr at forskarane fylgde familiar i undersøkinga over tid, frå svangerskap og vidare i livslaupet. Ein mogeleg svakheit er at den gravides arbeidstid og fysiske belastning var subjektiv, og ein kan tenke at objektive målingar kunne vore betre.

Studien var basert på den danske nasjonale fødselskohorten ”Bedre Sundhed i Generationer” som tilsvarar Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa-studien) som er leia av Folkehelseinstituttet.

Innlegget Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær

Arbeidsmiljø: Det handler om arbeidet

Bilde av STAMI-direktør Pål Molander. Foto: Thomas Kleiven.

STAMI-direktør Pål Molander om arbeidsmiljø Foto: Thomas Kleiven.

Hva er arbeidsmiljø? Noen ganger kan det være effektivt å først og fremst si hva det ikke er, men som mange allikevel forbinder med dette. Arbeidsmiljø handler ikke mest om fredagskaffe med kake. Arbeidsmiljø er ikke å investere i firmahytte for de ansatte. Arbeidsmiljø dreier seg ikke om trening i arbeidstiden, seminar på spa-hotell eller lønningspils på en fredag. Selv om alt dette kan være positivt for de ansatte, er det ikke velferdsgoder og sosiale tiltak som er mest avgjørende for et godt og velfungerende arbeidsmiljø, forteller STAMI direktør Pål Molander.

– Jeg var på en lederkonferanse nylig, og da trakk et hovedverneombud fram et sitat fra en medarbeider: «Arbeidsforholdene her er elendige, og hadde det ikke vært for det
gode arbeidsmiljøet hadde jeg sluttet».

– Det er å snu det på hodet. Det den ansatte sikkert tenkte på, var at det kollegiale samholdet var godt. Men arbeidsmiljø er jo mye mer enn det, og vi vet at andre ting er viktigere.

Så hva – helt konkret – handler arbeidsmiljø om?

– Arbeidsmiljø handler om arbeidet du utfører, og hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører det, sier Molander. – Det er et overordnet budskap som partene i arbeidslivet nå står sammen om, og hvis det budskapet kan gjennomsyre arbeidsmiljøinnsatsen på hver arbeidsplass vil vi lettere få til forbedringer.
Studier har vist at psykologiske og sosiale forhold på arbeidsplassen har større betydning for arbeidsmiljøet enn velferdsgoder og sosiale tiltak.

– Det avgjørende er det som gir indre motivasjon: Autonomi, ros, anerkjennelse, gjennomslag og mulighet for faglig utvikling. Det er blant de faktorene som vi fra forskningen vet påvirker sykefravær og trivsel.

La det være sagt: Det norske arbeidsmiljøet er godt sammenliknet med andre land. Ifølge STAMIs Faktabok trives 9 av 10 nordmenn på jobb. Og i rapporten «Arbeidsmiljø og helse i Norge og EU– en sammenlikning», framgår det at yrkesaktive i de skandinaviske landene opplever stor grad av innflytelse på egen arbeidshverdag, gode muligheter for faglig videreutvikling og god støtte fra nærmeste leder.

– Mye er bra, men det er også forbedringspotensial. Vi er inne i en tid med mange endringer i arbeidslivet: Digitalisering, globalisering, tøffere konkurranse, migrasjon, eldrebølge og det grønne skiftet. Alt dette påvirker arbeidets innhold, og da er det viktig å holde fast på kvalitetene i arbeidsmiljøet. Nasjonal arbeidsmiljøstatistikk fra STAMI viser at det er mye vi kan gjøre for å forbedre arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Men det krever en kunnskapsbasert inngang.

– Vi er ikke i mål. Og hvis omstillingene blir større og flere må gjøre mer eller får nye oppgaver, kan roller bli mer uklare: Hvem skal gjøre hvilke oppgaver? Hvis endringene er massive og raske, kan det føre til lavere autonomi over eget arbeid – som igjen vil påvirke forhold mellom leder og ansatt, og mellom kollegaer. Rolleklarhet er en viktig arbeidsmiljøfaktor som sannsynligvis vil bli enda viktigere fremover.

Ikke bare viktig for arbeidstaker

Arbeidsmiljøet er ikke bare viktig for den enkelte arbeidstaker. Det har også betydning for vår felles, framtidige velferd, forteller Molander.
– I Norge vil statens utgifter øke fremover, mens statsinntektene mest sannsynlig vil bli lavere – hovedsakelig på grunn av eldrebølgen og forventet nedgang i oljeinntekter. For å møte dette er medisinen økt sysselsetting. Flere må inkluderes i arbeidslivet, flere eldre må stå lengre i jobb og frafallet må bli lavere. Da er det å jobbe godt og kunnskapsbasert med arbeidsmiljø helt vesentlig, sier Molander.

Han setter en finger i bordet.

– For å ta et eksempel: Hvis du nærmer deg AFP-alder og har brukbar økonomi, men ikke har det ok på jobb, er det mer sannsynlig at du velger å gå av tidligere enn nødvendig. Derfor må vi skape et best mulig arbeidsmiljø for flest mulig. Vi vet fra forskning at arbeid gir helse, men det betinger at du har gode arbeidsmiljøforhold. Og hvis vi skal øke sysselsettingen må innsatsen for arbeidsmiljøet holdes oppe og være kunnskapsbasert. Den nye IA-avtalen peker i denne retningen.

Iblant hører han argumentet fra arbeidsgivere: «Det er for krevende eller dyrt å jobbe med arbeidsmiljøet.» Da svarer han: «Kanskje dere ikke jobber med arbeidsmiljøet på rett måte?»
– Noen ser kanskje ikke gevinsten, men det handler om å optimalisere arbeidet. Flere vitenskapelige studier viser at hvis du jobber med riktige arbeidsmiljøtiltak, som er kunnskapsbaserte og innarbeidet systematisk i bedriften, så gir det økt produktivitet og lønnsomhet. Denne bevisstheten har økt de siste årene blant partene i arbeidslivet på begge sider av bordet. Stadig flere ledere innser at bedre arbeidsmiljø betyr bedre konkurransekraft.

– For å jobbe riktig med arbeidsmiljøutfordringer, ligger det et premiss i bunn: Du må vite hva arbeidsmiljø først og fremst er. Skal du gjøre forbedringer er det ikke firmahytte og fredagsøl som er det mest vesentlige, men det man gjør sammen på jobb og som påvirker arbeidet.

I hånda vifter han med en brosjyre som definerer hva arbeidsmiljø er.
– Det er derfor vi sier at arbeidsmiljø handler om arbeidet. Og arbeidsmiljøet er en viktig forutsetning for produktivitet og vår felles velferd. Skal vi ha verdens beste arbeidsmiljø også i fremtiden, må vi holde fast ved dette.

Hva er arbeidsmiljø

  • Arbeidsmiljø er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet
  • Arbeidsmiljø er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, og krever ulike tilnærminger
  • Arbeidsmiljø påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomhetenes resultater og produktivitet.

Skrevet av Lasse Lønnebotn. Artikkel først publisert i STAMIs magasin Arbeid og Helse som ble publisert desember 2019. Magasinet kan bestilles i posten.

Innlegget Arbeidsmiljø: Det handler om arbeidet dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Psykososiale forhold

Ny doktorgrad: Psykologiske arbeidsforhold som bidreg til uførheit

I sin avhandling har Jan Shahid Emberland og medarbeidarar studert eit breitt spekter av psykososiale arbeidsforhold med mål om å finne dei viktigaste enkeltfaktorane som påverkar arbeidsevne og risiko for å bli uføretrygda. Over 12 400 norske arbeidstakarar frå 96 verksemder deltok i studien.

Rollekonflikt, positive utfordringar og arbeidsklima

I dei tre studiane som inngår i avhandlinga skilte rollekonfliktar og positive utfordringar i jobben seg ut som dei viktigaste faktorane. Rollekonflikt handlar om stadig å måtte velje mellom mål eller oppgåver i jobben som er motstridande. Slike hendingar viste tydeleg å auke risikoen for seinare uførheit.

Positive utfordringar derimot, altså i kva grad kompetansen til arbeidstakarar er nyttig i jobben, og kva grad jobben er meiningsfull for arbeidstakarar, peikte seg ut som viktig for unngå uførheit på sikt. Også eit støttande og godt arbeidsklima i «team» viste seg å ha betydning for å unngå sviktande deltaking i arbeidslivet.

Noko overraskande var at støtte frå leiar ikkje var like viktig. Andre aspekt ved leiing hadde likevel stor betydning. Både rettferdig leiing, og leiing som aktivt fremmar utvikling av medarbaidarar og at ein får delta i avgjerder, var faktorar som bidrog til stabil og god arbeidsevne blant arbeidstakarane i studiane.

Unngå samlebegrepet «jobbstress»

Tidlegare forsking på uførheit har i liten grad undersøkt spesifikke jobbfaktorar kvar for seg. Ofte har ein heller undersøkt negative konsekvensar av «jobbstress» – ei samling av til dels svært ulike arbeidsforhold. Denne avhandlinga tyder på at tiltak retta mot klart avgrensa og spesifikke arbeidsmiljøfaktorar som blant anna rollekonfliktar, kan vise seg meir effektive for å fremme tilsette si helse og evne til å stå i jobb, enn forsøk på å redusere «stress på jobben» generelt.

Master i psykologi Jan Shahid Emberland vil forsvare sin doktorgradavhandling ved STAMI 19. juni 2019.

Prøveforelesning:

Tid: Fredag 19. juni kl. 10.15-11.00
Sted: Auditoriet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Emne: Blir oppgitt 4. juni

Disputas:

Tid: Fredag 15. juni kl. 13.15 – 16.00
Sted: Auditoriet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Jan Shahid Emberland vil forsvare sin avhandling for graden ph.d:
«Contribution of occupational psychological and social factors to low work ability and disability retirement»

Innlegget Ny doktorgrad: Psykologiske arbeidsforhold som bidreg til uførheit dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Psykososiale forhold

Tilsyn og rettleiing frå Arbeidstilsynet – Nyttar det?

Målet til Arbeidstilsynet er kort sagt å bidra til å førebygge at arbeidstakarar får skadar og andre helseplager av å gå på jobb. For å sjå til dette, fører Arbeidstilsynet tilsyn, eller inspeksjon ute i verksemder. I tillegg rettleiar og informerer etaten om arbeidsmiljø og lovverk gjennom mellom anna sjølvstendige rettleiingar, dialogseminar og ved å sende ut informasjonsmateriell. Til saman har Arbeidstilsynet tilsynsansvar for om lag 195 000 verksemder med arbeidsgivaransvar i det ganske land.

Det er ikkje tvil om at etaten legg ned mykje tid og pengar for å påverke og passe på at verksemder følger loven og jobbar godt nok med omsyn til helse, miljø og sikkerheit.

Men kva er eigentleg effekten av verkemidla Arbeidstilsynet tek i bruk? Og på kva måte bør etaten nytte ressursane sine for å hjelpe verksemder med å førebygge at tilsette blir sjuke av å gå på jobb? Dette er spørsmål STAMI søker å gi svar på innan 2021 i eit nytt og omfattande forskingsprosjekt i samarbeid med Arbeidstilsynet.

Forskarane skal spesifikt undersøke om verkemidla har effekt i møtet med problemstillingar som gjeld arbeidsrelaterte muskelskjelett -og psykiske plager blant tilsette i heimetenester.

Veit lite om kva som virkar

– Arbeidstilsynet er stadig på jakt etter måtar å jobbe på som kan påverke at verksemder jobbar godt med arbeidsmiljøet sitt, fortel Monica Seem, avdelingsdirektør for dokumentasjon og analyse i Arbeidstilsynet.

– Men vi treng dokumentert kunnskap om korleis vi skal skru saman ressursbruken vår og finne ut: Kva er effekten av tilsyn og rettleiing satt opp i mot kvarandre? I kva situasjonar er tilsyn den beste måten, og når er rettleiing og dialog vegen å gå?

Bilde av Håkon Johannessen som er prosjektleder

Håkon Johannessen er prosjektleder

Denne problemstillinga var bakgrunnen for å starte det nye forskingsprosjektet. Første steg i arbeidet var at STAMI fekk på plass ei internasjonal kunnskapsoppsummering som samla alt ein veit, og ikkje veit, om ulike tiltak tilsyn bruker i verda. Her dokumenterte STAMI at tilsyn er effektivt for at verksemder følger lova, og for å redusere talet på arbeidsskadar i industri og byggebransjen. På den andre sida opplyste oppsummeringa at det er svært lite dokumentasjon om andre bransjar, og på effektar av tilsyn når det kjem til andre negative helseutfall enn arbeidsskadar, som til dømes muskelskjelett- og psykiske plager. Effekten av rettleiing veit ein generelt lite om.

– Tidlegare forsking har i hovudsak studert effektar av tilsyn på arbeidsskadar i store industri- og anleggsverksemder. Derfor skal vi no teste ut Arbeidstilsynet sine verkemiddel på verksemder innan helse- og sosialtenester – ei næring vi veit har utfordringar med muskelskjelett og psykiske plager. Meir spesifikt skal vi teste verkemidla blant heimetenester, opplyser Håkon Johannessen, forskar ved STAMI og leiar for det nystarta prosjektet.

Muskelskjelett- og psykiske plager

Tal frå Nasjonal overvaking av arbeidsmiljø (NOA), som er avdelinga på STAMI som er samlar statistikk om arbeid og helse, viser at muskelskjelettplager og lettare psykiske lidingar som angst og depresjon er dei største helseutfordringane blant norske yrkesaktive. Både i omfang og kostnader i form av redusert helse, sjukefråvær og uførheit.

Forsking frå STAMI viser at eit ugunstig psykososialt arbeidsmiljø kan føre til at tilsette får muskelskjelett- og psykiske plager. Tal viser at heile 40 prosent av tilfella av muskelskjelettplager og 25 prosent av tilfella av psykiske plager er knytt til arbeidsmiljøforhold. I kva grad Arbeidstilsynet har verkemiddel som er effektive i å førebygge arbeidsrelaterte psykiske plager og muskelskjelettlidingar skal det nye prosjektet finne svar på.

Psykososiale arbeidsfaktorar

Bilde av Anne-Marthe Indregard

Anne-Marthe Indregard

Psykososiale arbeidsfaktorar som pregar helse-og sosialsektoren, og som forsking viser kan vere helseskadelege og belastande for arbeidstakarar, er rollekonflikt (motstridande krav i jobben), tidspress og mangel på fleksibilitet og kontroll over arbeidet sitt. Vald og truslar og uønskt seksuell merksemd er andre døme som utpeikar seg.

– I tillegg er dei tilsette i heimetenester ofte åleine i arbeidsstasjonar, som kan auke avstanden til kollegaer og til leiinga, fortel Anne-Marthe Indregard, forskar ved STAMI og deltakar i prosjektet.

Indregard har bakgrunn som sjukepleiar og har i nyare tid gjennomført ei doktorgrad der ho har studert utfordringar med emosjonelle krav på arbeidsplassar. Dette er ein psykososial arbeidsfaktor som inneberer at ein har direkte kontakt med kundar eller pasientar, der ein må vere i stand til å ta omsyn til andre sine følelsar, og på same tid regulere sine eigne følelsar. Hennar doktorgrad viser at emosjonelle krav kan gå på helsa laus ved at arbeidstakarar som ofte opplever ein ubalanse mellom eigne følelsar og dei følelsane som må visast utad, har auka risiko for å bli emosjonelt utmatta, og høgare risiko for å bli sjukemeldt. Helse- og sosialsektoren skårar høgt på mengden av emosjonelle krav i arbeidet.

Vegen for framtida

Johannessen legg ikkje skjul på at det er ei utfordrande oppgåve å undersøke effektar av verkemidla når det kjem til dei psykososiale delane av arbeidsmiljøet.

–Dette er ikkje forhold som enkelt kan målast med eit apparat, som for eksempel støynivå kan, seier han.

Men han slår fast at forskargruppa dekker den relevante kompetansen som trengs, og at metoden dei vil bruke er god nok til å gi grundige svar som kan brukast i praksis.

– Vi arbeider med eit veldig spennande og viktig prosjekt som skal gi konkrete svar på kva for verkemiddel som fungerer i ein gitt situasjon, og i kva situasjonar den eine eller andre metoden ikkje fungerer. Vi skal rett og slett finne ut om noko vi bruker så mykje pengar på faktisk fungerer, og eventuelt kva vi må gjere for at det skal fungere, oppsummerer Johannessen.

Det er ikkje gitt at tilsyn har like stor effekt på å forbetre det psykososiale arbeidsmiljøet som det har på å minske arbeidsskadar. Kanskje er rettleiing meir effektivt ved at verksemder blir meir mottakeleg for kunnskap enn sanksjonar? spekulerer Johannessen.

Avdelingsdirektøren i Arbeidstilsynet set også spørsmålsteikn ved dette:

– Kanskje er ikkje tilsyn vegen å gå for at verksemder skal jobbe godt med denne delen av arbeidsmiljøet. Arbeidstilsynet er nok mest kjend for å vere ein kontrolletat som fører tilsyn og gir pålegg til dei som bryt lovar, då det er rolla vi har hatt i 125 år. Det skal vi også fortsette å vere. Men siste åra har vi hatt meir og meir fokus på å bruke verkemiddel i form av rettleiing. Gjennom rettleiing og formidling av kunnskap har vi meir ei rolle som viser veg og motiverer, forklarar ho.

Slik vil dei måle effektane av verkemidla

For å finne svar på effekten av verkemidla, vil forskarane plukke ut tilfeldige, offentlege bedrifter som tilbyr heimetenester. Ved hjelp av loddtrekning vil dei uttrekte bedriftene bli fordelt i tre tiltaksgrupper og ei kontrollgruppe. Men før arbeidet dette går i gang, skal STAMI kartlegge personleg helse og det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet blant alle tilsette i føretaka ved hjelp av anonyme spørjeskjema. Totalt skal dei gjennomføre fire rundar med arbeidsmiljø- og helsekartleggingar – først ein gang før dei set i gang med tiltak, og så tre gongar etter at dei har gjennomført tiltak.

Dei tre tiltaksgruppene vil ta imot ulike tiltak frå Arbeidstilsynet. Den eine gruppa vil få inspeksjon (tilsyn), den andre vil få tilsendt rettleiingsmateriell om HMS-arbeid, og den tredje gruppa får delta på eit dialogseminar der Arbeidstilsynet vil rettleie om HMS-arbeid.

– Ved at vi koplar på registeropplysingar frå NAV, vil vi også kunne studere om tilsyn og rettleiingar frå Arbeidstilsynet har effekt på sjukefråvær og uføretrygd, opplyser Johannessen.

På denne måten vil forskarane kome til bunns i effekten verkemidla til Arbeidstilsynet har i møtet med problemstillingar som gjeld arbeidsrelaterte muskelskjelett og pyskiske plager, og svare på; Nyttar det? Korleis bør Arbeidstilsynet bruke ressursane sine i framtida?

Johannessen påpeiker at uansett kva resultatet blir, er dei plikta til å publisere det. Vinklinga er ikkje styrt av Arbeidstilsynet.

(Artikkelen vart først publisert i STAMI-magasinet Arbeid og Helse i desember 2018. Denne artikkelen er ein forkorta og revidert versjon).

Innlegget Tilsyn og rettleiing frå Arbeidstilsynet - Nyttar det? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Psykososiale forhold

Arbeid med mennesker påvirker helsa

Arbeidstakere som ofte opplever en ubalanse mellom egne følelser og de følelsene som må vises utad, har økt risiko for å bli emosjonelt utmattet, viser studie. Foto Bård Gudim

Personlig kontakt med kunder, klienter eller pasienter preger arbeidshverdagen til et økende antall arbeidstakere. For å kunne yte den hjelpen, omsorgen eller servicen som er forventet i kunde- og klientorienterte yrker, må arbeidstakere kontrollere sine egne følelser og følelsesuttrykk. Arbeidstakere som ofte opplever en ubalanse mellom egne følelser og de følelsene som må vises utad, har økt risiko for å bli emosjonelt utmattet, og de har en høyere risiko for å bli sykemeldt, viser Anne-Marthe Indregard i sin doktorgrad utført ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Egne følelser settes til side

– Når du jobber med mennesker må man opptre profesjonelt, man må være tilgjengelig og yte den servicen og omsorgen som er forventet. Da kan det være en ekstra utfordring å gå på jobb når du har en dårlig dag. I kunde- og klientorienterte yrker er det dessuten ofte få muligheter til å gjøre ting i eget tempo og det er få steder hvor du kan være litt alene. Derfor må egne følelser settes til side for å kunne være profesjonell og yte det som er forventet, utdyper Indregard, som selv har tidligere bakgrunn som sykepleier.

For å kunne studere sammenhengene mellom arbeidsmiljø, helse og sykefravær ble spørreskjemadata fra hele 7758 arbeidstakere koblet til sykefraværsdata hentet fra NAV. Dette gjorde det mulig å studere sykefraværet til alle arbeidstakerne i året etter at de hadde svart på spørreskjema om sitt arbeidsmiljø.

Belastningene kan forebygges

De emosjonelle kravene er en iboende del av arbeid med mennesker, og er krav som ikke kan fjernes. Derfor var det viktig for Indregard å finne ut om det var faktorer som kunne bidra til at de ansatte sto sterkere i møte med de emosjonelle belastningene på jobb.

Denne delen av forskningen viste at arbeidstakere som rapporterer at de har en arbeidsgiver som kommuniserer at de er interessert sine ansattes helse og velvære i mindre grad blir utmattet og sykemeldt når de er utsatt for emosjonelle belastninger på jobb. Indregard fant også ut at arbeidstakere som har tro på at de kan håndtere en utfordrende situasjon tåler emosjonelle belastninger bedre og blir i mindre grad utmattet.

– At de negative helseeffektene av emosjonelle belastninger kan forebygges er et svært viktig funn. Blant annet er dette spesielt viktig å være oppmerksom på når man diskuterer sykefravær i helse- og omsorgssektoren, oppsummer Anne-Marthe Indregard.


Prøveforelesning:

Oppgitt emne: Hvordan håndtere sykefravær som følge av emosjonell dissonans i service-sektoren?

Tid og sted: Fredag 25. januar 2019 kl. 10.15-11.00

Forsamlingssalen, Psykologisk institutt

Disputas:

Anne-Marthe Rustad Indregard vil forsvare sin avhandling for graden ph.d: «Emotional dissonance, mental health complains, and sickness absence among employees working with customers and clients».

Tid og sted: Fredag 25. januar 2019 kl. 12:15 – 15:00

Forsamlingssalen, Psykologisk institutt

Omtale og info hos UIO

  • Anne- Marthe Indregard vil forsvare sin avhandling 25. januar 2019 i forsamlingssalen, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Innlegget Arbeid med mennesker påvirker helsa dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Mekaniske eksponeringer Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Psykososiale forhold

Nytt verktøy kan studere arbeidsmiljøets betydning for sykefravær og arbeidsdeltagelse

I Norge, i likhet med Norden, har vi en helt unik informasjonskilde i form av nasjonale registre på sykefravær, uførhet og arbeidsdeltagelse gjennom SSB, NAV og Norsk pasientregister. Forskningen på arbeidsmiljøfeltet har allikevel ikke kunne benytte potensialet i disse unike datakildene da de mangler informasjon om arbeidseksponeringer og arbeidsmiljøfaktorer. For å kunne utnytte potensialet i registrene for forskning på arbeidsmiljø og helse har forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nylig publisert en studie i tidsskriftet Scandinavian Journal of Work Environment and Health der de har utviklet og validert en jobbeksponeringsmatrise (JEM).

– Dette er et verktøy for å kunne estimere psykososiale og mekaniske arbeidseksponeringer på yrkesnivå slik at man kan ta i bruk registerdata i store arbeidsrelaterte populasjonsstudier, forteller Therese Hanvold, forsker ved STAMI.

Lager spesifikke eksponeringer for yrker

Den nyutviklede jobbeksponeringsmatrisen tar for seg et bredt spekter av ulike mekaniske og psykososiale arbeidseksponeringer. Jobbeksponeringsmatriser på kjemiske og biologiske arbeidseksponeringer har vært utarbeidet på norske data og brukt i flere publikasjoner tidligere, men det har ikke tidligere vært tilgjengelige yrkesspesifikke estimater for psykososiale og mekaniske eksponeringer i Norge.

Eksponeringsmatrisen er utviklet med data fra Levekårsundersøkelsen som inneholder selvrapporterte arbeidseksponeringer på individnivå. Dataene inkluderer et representativt utvalg av den arbeidene populasjonen i Norge og inneholder over 90 prosent av alle yrkestitler. Basert på ca. 250 yrkestitler estimerer verktøyet et gruppebasert eksponeringsestimat for hver eksponering og hver yrkestittel.

Tar hensyn til kjønn

– En av styrkene ved verktøyet er detaljnivået på yrkestittel som brukes. Man lager spesifikke psykososiale og mekaniske eksponeringer for yrker som murere, tømrere og rørleggere og for sykepleier, vernepleiere, grunnskolelærere og førskolelærere, forklarer Hanvold.

For å ta hensyn til kunnskap fra tidligere forskning som har vist at kvinner og menn kan ha ulike arbeidsoppgaver og arbeidseksponering selv innen samme yrkestittel, er denne eksponeringsmatrisen også basert på kjønnsspesifikke jobbeksponeringsestimater.

Måler mekaniske eksponeringer godt

Eksponeringsmatrisen viste godt samsvar mellom eksponeringer på gruppenivå og individnivå, men estimatene var betydelig mer valide for de mekaniske eksponeringsestimatene sammenliknet med de psykososiale estimatene. Det var spesielt lederstøtte som viste lavest validitet, noe som kan tyde på at psykososiale eksponeringer som lederstøtte er mindre yrkesspesifikk og varierer mer fra yrke til yrke sammenliknet med for eksempel arbeid med armene hevet.

Nye muligheter

Ved å utvikle dette verktøyet for psykososiale og mekaniske arbeidseksponeringer håper forskerne at man kan utnytte det rike datamateriale i registrene for å kunne gjøre de store registerbaserte populasjonsstudiene mer relevante for arbeidsmiljøarbeidet.

En av fordelene med å ta i bruk registerdata på sykefravær og uførhet er at man kommer utenom svakheter/målefeil som forekommer når individet selv skal rapportere sykdom og fravær samtidig som man rapporterer arbeidseksponering. I tillegg er registerdata lettere tilgjengelige, og billigere å gjennomføre enn en stor spørreundersøkelse. En annen fordel er at man har store populasjoner som gjør det mulig å stratifisere på flere undergrupper og studere helseutfall som er sjeldne. Det er allikevel viktig å poengtere at eksponeringskarakterisering på individnivå alltid vil være mest valid for å estimere arbeidsmiljøeksponeringer i forskningen, men at jobbeksponeringsmatriser kan være et godt supplement som kan brukes for å utnytte data i registre som ikke inneholder informasjon om arbeidsmiljøeksponeringer. Dette kan dermed gi nye muligheter for forskning på arbeidsmiljøfeltet, så vel som nye muligheter i overvåkningen av arbeid og helse i Norge.

Les mer

  • Mechanical and psychosocial work exposures: the construction and evaluation of a gender-specific job exposure matrix (JEM).

Innlegget Nytt verktøy kan studere arbeidsmiljøets betydning for sykefravær og arbeidsdeltagelse dukket først opp på STAMI.