Kategorier

Hva er arbeidstakere som puster inn dieseleksos utsatte for?

Bilde av ferdigstilling av tunnel.

Bilde av ferdigstilling av tunnel.

Tre studier er nylig blitt publisert om dette emnet. Studiene viser blant annet at arbeidere som jobber med ferdigstilling av tunneler har høyere nivå av DNA-skade i blodcellene, og at dieseleksos kan omdanne normale lungeceller til kreftliknende celler.

– Det er bemerkelsesverdig at arbeidstakere som er utsatt for dieseleksos på dagens nivå i Norge også har økt skade på DNA, sier Iselin Rynning, en av forskerne bak studiene.

Dieseleksos når langt ned i lungene

Det som kan være så spesielt skadelig med dieseleksos, er at når de luftbårne partiklene i dieseleksos pustes inn, kan de nå langt ned i lungene.

– Disse partiklene kan skade lungevevet og hjerte- og karsystemet, forklarer Iselin Rynning, som er medforfatter i to av de tre nylig publiserte artiklene.

Dieseleksospartikler består av en kjerne av elementært karbon med ulike skadelige stoffer som for eksempel tjærestoffer (PAH) og små mengder av svovel, nitrater og metaller bunnet til overflaten. Partiklene har til sammen et stort overflateareal og kan frakte med seg de skadelige stoffene til lungene. Nylig har eksponering for utslipp av dieseleksos på arbeidsplassen blitt inkludert i EU sitt direktiv for kreftfremkallende- og gen-skadelige stoffer.

Arbeidere som jobber med ferdigstilling av tunneler er høyt eksponert

I den første studien har forskerne målt nivåer av dieseleksos i arbeidsatmosfæren i utvalgte norske industrier. Som markør av dieseleksos-eksponering ble luftkonsentrasjoner av elementært karbon og nitrogendioksid målt. I målingene fant forskerne ingen høyere verdier enn norsk grenseverdi . De nye studiene antyder likevel at eksponeringen kan være helseskadelig.

– De høyeste gjennomsnittlige konsentrasjonene av elementært karbon ble funnet i primær aluminiumsproduksjon, etterfulgt av tunnelferdigstilling. Ferdigstillere jobber blant annet med elektriske installasjoner og vann- og frostsikring i tunneler før disse kan tas i bruk, forteller forsker Balazs Berlinger.
Konsentrasjon av nitrogendioksid var høyest ved gruvedrift i underjordiske gruver og blant ferdigstillerne.

– Hvis man sammenligner de målte konsentrasjonene ved ferdigstilling av tunneler og konsentrasjoner funnet i andre norske industrier, man kan si at ferdigstillere er en av yrkesgruppene som er mest utsatt for dieseleksos i Norge, sier Berlinger.

Økt DNA-skade

I den andre studien studerte forskerne biomarkører for yrkeseksponering for dieseleksos. Slike markører er molekyler, som sier noe om hvordan kroppen reagerer på et stoff på et tidlig tidspunkt. Biomarkører brukes for å få informasjon om hva som skjer i kroppen og til å indikere kilden til eksponering. Formålet er å kunne forebygge en fremtidig negativ helseeffekt.

I studien ble blodprøver fra en gruppe ferdigstillere og en gruppe referanse¬personer analysert. Resultatene viste at ferdigstillere har et høyere nivå av DNA-skade i blodcellene (PBMC) i form av tjærestoffer som er bundet til DNA (DNA-addukter), sammenliknet med referanse¬gruppen.

– Dette kan tyde på at eksponeringen de utsettes for på jobb, potensielt kan påvirke helsen, forteller Iselin Rynning.

Hun forteller videre at tobakksrøyking også er kjent for å gi opphav til slike addukter, men selv blant røykere var nivået av addukter i blodcellene høyere hos ¬ferdigstillere. Blant røykere har DNA-addukter sammenheng med risiko for kreft.

Uttrykket av epigenetiske markører i form av mikroRNA, som er viktige for regulering av cellens gener, ble også målt.

– Vi fant at molekyler som kan ha betydning for kreft er forandret blant ¬ferdigstillere, noe som støtter opp om resultatene for DNA-skade. Studien sier ikke noe om i hvilken grad tunnel¬ferdigstillere har forhøyet kreftrisiko per se og mer kunnskap kreves for å kunne si noe om potensielle helseeffekter, påpeker Rynning.

Kreftlignende celler

Med henblikk på å studere kreftmekanismer assosiert med eksponering for dieseleksos, ble det videre gjennomført forsøk hvor humane lungeceller ble dyrket i laboratoriet. Disse cellene ble eksponert for dieselpartikler over lang tid (15 uker). Resultatet av dette var en økt dannelse av celler som var i stand til å danne kolonier av transformerte, kreftliknende celler.

– Vi fant at disse nye cellene hadde fått særtrekk, som er typiske for kreftceller når det gjelder uttrykk av gener og proteiner som har sammenheng med betennelsesreaksjoner og nedbryting av for eksempel tjærestoffer, utdyper Rynning. Dette er den første studien som viser at dieselpartikler kan omdanne normale humane lungeceller til kreftliknende celler i laboratoriet.

Samlet gir studiene ny og viktig kunnskap om mulig helserisiko ved dagens yrkeseksponering for dieseleksos.

– Våre studier viser at det bør etterstrebes virkemidler for ytterligere reduksjon av nivåene for dieseleksos i arbeidsatmosfæren for å forebygge yrkesskade, vurderer Iselin Rynning.

Vitenskaplige publikasjoner

Innlegget Hva er arbeidstakere som puster inn dieseleksos utsatte for? dukket først opp på STAMI.

Kategorier

Oljebransjen inne i EXPO

Illustrasjonsfoto av Eirik Linder Aspleund

Illustrasjonsfoto av Eirik Linder Aspleund

 

Denne tilleggsmodulen er i første omgang tilpassa oljebransjen. Equinor, som andre selskap, har sett på moglegheitene for å etablere ein elektronisk database for trygg lagring av selskapet sine kjemiske eksponeringsmålingar. I denne prosessen har Equinor sett det som ein fordel å kunne samarbeide med STAMI for å utvikle EXPO Addon, ein versjon av EXPO Online tilpassa olje- og gassnæringa.

Allereie i bruk

På den måten har Equinor til ein relativt låg kostnad fått tilgang til ein database som dekkjer våre behov, der STAMI står for vidareutvikling og vedlikehald, seier Kristin Gellein, fagleiar yrkeshygiene i Equinor.

Equinor har allereie teke i bruk ein versjon av EXPO Addon.

– For oss er det stor vinning i at vi no får eigne eksponeringsdata tilgjengelege for søk, sortering og samanlikning, noko som forenklar mellom anna kartleggingsarbeidet, uthenting av data ved rapportering og erfaringsoverføring på tvers av selskapet. Vi håpar difor at EXPO Addon kan halde fram med å vere nokolunde standardisert med omsyn til sentrale parameter som til dømes yrke og arbeidsoperasjon, slik at Equinor kan gjere gode samanlikningar mellom selskapet sine eksponeringsnivå og middelverdi for bransjen, seier Kristin Gellein vidare.

Verdi for selskapet

– Vi er særs glade for at ein så stor og seriøs aktør som Equinor i oljebransjen ser fordelane med lagring i EXPO, at dei ønskjer å lagre eksponeringsmålingar i den nasjonale databasen og bruke desse i sitt arbeidsmiljøarbeid. Vi håpar og trur at dette vil føre til at andre selskap også ser kva for verdi EXPO tilfører verksemdene, seier Ragnhild Strand Østrem, EXPO-ansvarlig i STAMI.

Dette er EXPO:

EXPO er det nasjonale registeret for eksponeringsmålingar utført i norsk arbeidsliv. EXPO skal gi auka kunnskap om kjemisk eksponering i arbeidslivet. Registeret skal bidra til å fremje gode arbeidsforhold for arbeidstakaren gjennom kjennskap til samanhengar mellom kjemisk eksponering og helse.

EXPO Online er ei gratis nettløysing som verksemder kan bruke for å registrere og samle sine luftprøver. Her får verksemder oversikt over kva dei tilsette blir utsett for, og om nivåa er høge eller låge. Dette er svært nyttig i HMS-arbeidet for å kunne gjennomføre målretta tiltak der det trengs.

EXPO Addon er ei online-løysning spesielt tilpassa petroleumsnæringa slik at også denne næringa enkelt kan nytte EXPO til enkel lagring, søk og samanlikning av eksponering i eiga verksemd og med næringa.

  • Meir info om EXPO-registeret

Innlegget Oljebransjen inne i EXPO dukket først opp på STAMI.

Kategorier

Nano- og ultrafine partikler i luft

 

person som sveiser

Slike partikler dannes utilsiktet, og har flere typer kilder, f.eks. forbrenningsprosesser (dieseleksos og røyk fra vedfyring), ved metallproduksjon (metallrøyk) og sveising (sveiserøyk) og ved produksjon av nanomaterialer som f.eks. titandioksid, nano-sølv, karbonnanorør og cellulose nanokrystaller. Partiklene som er dannet utilsiktet blir ofte kalt ultrafine partikler, mens partikler som er produsert for et bestemt forbruk blir kalt fabrikkerte nanopartikler.

Nanopartikler er ofte definert som partikler med to eller tre fysiske dimensjoner i størrelsesområdet fra 1-100 nanometer. Antall produkter som inneholder nanomaterialer, ofte i form av nanopartikler, øker raskt; I 2005 ble det rapportert kun 54 slike produkter, mens i 2015 antallet forskjellige produkter var over 1800.

Helseeffekter av nano- og ultrafine partikler

Toksikologiske studier har vist at nanopartikler og ultrafine partikler er mer toksiske enn større partikler av samme kjemisk sammensetning og krystallinsk struktur.

 

Flere epidemiologiske befolkningsstudier har vist at eksponering for partikulær luftforurensning i byluft er forbundet med ugunstige helseeffekter, som inkluderer økt dødelighet relatert til lunge- og hjerte- og karsykdommer hos mer følsomme mennesker.

– I arbeidslivet er luftkonsentrasjonene av nanopartikler og ultrafine partikler vesentlig høyere enn i det generelle miljøet, men det har vært vanskelig å vise til tilsvarende negative helseeffekter blant eksponerte arbeidstakere som påvist i den generelle befolkningen, sier forsker ved STAMI Balazs Berlinger.

Gir eksponering for nanopartikler høyere risiko enn ved større partikler?

Toksikologiske studier har vist at eksponering for nanopartikler kan medføre høyere risiko for utvikling av uønskede negative helseeffekter hos mennesker enn ved eksponering for større partikler (>100 nm).

Mulige forklaringer til dette er at nanopartikler mindre effektivt blir fjernet fra kroppen, samtidig som de lettere passerer cellemembraner enn større partikler. Dessuten har nanopartikler mye større overflate i forhold til partiklenes masse sammenlignet med større partikler. Dette medfører blant annet økt løselighet og større reaktive overflater ved deponering av en gitt masse i for eksempel luftveiene.

Ultrafine partikler generert ved forbrenningsprosesser er vesentlig forskjellige fra fabrikkerte nanopartikler når det gjelder både størrelse og kjemisk sammensetning. Når fabrikkerte nanopartikler produseres med tilnærmet lik størrelse og morfologisk og kjemisk sammensetning, er de utilsiktede nanopartiklene meget forskjellig både i størrelse, morfologiske og kjemisk sammensetning. Men alle typer finnes som agglomerater i luft holdt sammen av svake kjemiske og elektrostatiske bindinger.

Toksisiteten av fabrikkerte nanopartikler i forsøksdyr og i cellekulturer har internasjonalt blitt og blir intensivt undersøkt, ettersom at den biologiske kunnskapen om hvordan slike partikler oppfører seg er mangelfull. Det er i tillegg behov for tilsvarende studier for ultrafine partikler siden det også for slike partikler mangler vitenskapelige data om sammenheng mellom eksponeringen og helseutfall. Eksponering for fabrikkerte nanopartikler har blitt undersøkt i et begrenset antall studier. De viser at relativt lave konsentrasjoner av nanopartikler i arbeidsmiljøluften har forekommet, men finner få klare sammenhenger mellom eksponering og helseeffekter hos arbeidere.

Å undersøke nano- og ultrafine partikler i luft er svært utfordrende

Undersøkelse av sammenhengen mellom nano- og ultrafine partikler i luft og toksisitet og helseeffekter er veldig utfordrende, fordi fraksjonen av slike partikler er bare en delfraksjon av partikulær luftforurensning i ute- og inneluft samt arbeidsatmosfære.

De forekommer alltid sammen med større partikler, noe som påvirker både toksisitet og mulige helseeffekter.

Det er i dag stort behov for at miljøene som studerer eksponering for nano- og ultrafine partikler og effekter av disse, møtes for kunnskapsutveksling og ideskaping for bedre å kunne forstå kausale sammenhenger mellom eksponering og effekter. Disse fagmiljøene består av biologer, toksikologer, epidemiologier, miljøkjemikere, medisinere og yrkeshygienikere. Det er mange utfordrende problemstillinger å diskutere. For eksempel, i hvilken grad kan kunnskapen om toksisiteten av de fabrikkerte nanopartiklene bli brukt i evalueringen av toksisiteten av ultrafine partikler? Eller: Er det mulig å benytte kunnskapen om utilsiktede dannede nanopartikler i forståelsen av toksisiteten og mulige negative helseeffekter av fabrikkerte nanopartikler? Eller må en definere en klar forskjell mellom dem?

Konferanse om nano- og ultrafine partikler

  • 3.-6. juni 2019 arrangeres den første EOHNANO konferansen i Loen i Sogn og Fjordane. Hovedformålet med konferansen er å danne et forum for å oppmuntre til utveksling av ideer og kunnskap om hvordan nano- og ultrafine og partikler kan påvirke menneskers helse og miljø. Fra STAMI stiller forskerne Karl-Christian Nordby, Balazs Berlinger, Yngvar Thomassen, Håkan Wallin og Shan Zienolddiny.

Innlegget Nano- og ultrafine partikler i luft dukket først opp på STAMI.

Kategorier

Eksponering av asbest ved rivning og oppussing av hus

Asbesteksponering og kobling til kreftformene lungekreft og mesoteliom har vært kjent lenge. Selv om det har vært forbudt med asbest i byggematerialer i mange tiår, regner man fortsatt med at over hundre personer i Norge dør av kreft på grunn av eksponering for asbest. På 1980-tallet kom det et forbud mot å bruke asbest i byggematerialer, men asbestholdige byggematerialer kan ha blitt brukt senere hos visse som satt med store lagre. I andre virksomheter ble asbest brukt lengre; i bilindustrien ble det for eksempel brukt fram til midten av 90-tallet, og i båtindustrien helt frem til 2005.

– At asbest fins i byggematerialer er i seg selv ikke et problem så lenge de ligger urørt. Asbest utgjør ingen risiko så lenge man ikke eksponeres for det. Det er når man begynner å rehabilitere eller rive i gamle materialer som inneholder asbest – at man kan bli eksponert – dersom man ikke tar de nødvendige forholdsreglene, forteller prosjektleder og forsker ved STAMI, Pål Graff.

Ser på luftprøver ved saneringBilde av asbest-typen krysotil tatt med elektronmikroskop

For å kartlegge eksponeringen ved rivning og oppussing av asbestholdig materialer vil STAMI samle inn luftprøver under og etter sanering for å se på mengden av fibre, typer asbest og størrelsen på fibrene. STAMI ønsker også å undersøke eksponering for asbest ved husbrann. Den senere tid er det blitt stilt spørsmål ved helsefaren av små asbestfibre. Derfor vil også forekomsten av små asbestfibre i arbeidsluften bli undersøkt.

– Å få oppdatert informasjon om eksponeringen er viktig, da dette er en aktuell problemstilling for mange forskjellige yrkesgrupper som potensielt kan være utsatt, slår Pål Graff fast.

Resultatene fra studien vil kunne brukes til blant annet å bedre risikobedømminger ved arbeid der asbesteksponering kan forekomme. De kan også brukes i undervisning og informasjon om risiko ved arbeid hvor man er utsatt for asbest.

– I tillegg kan funnene brukes til å vurdere hvilken analysemetode for asbest man bør benytte.  Dessuten kan prosjektet belyse mulig eksponering for andre yrkesgrupper enn sanerere, som for eksempel håndverkere, brannmenn og branntekninkere, legger Graff til.

Forskerne har til nå blant annet gjennomgått en grundig opplæring i bruk av verneutstyr, og vil etter planen starte med en mindre omfattende prøveinnsamling i løpet av høsten 2018.

Les mer om prosjektet

Innlegget Eksponering av asbest ved rivning og oppussing av hus dukket først opp på STAMI.

Kategorier

Eksponering av asbest ved rivning og oppussing av hus

Asbesteksponering og kobling til kreftformene lungekreft og mesoteliom har vært kjent lenge. Selv om det har vært forbudt med asbest i byggematerialer i mange tiår, regner man fortsatt med at over hundre personer i Norge dør av kreft på grunn av eksponering for asbest. På 1980-tallet kom det et forbud mot å bruke asbest i byggematerialer, men asbestholdige byggematerialer kan ha blitt brukt senere hos visse som satt med store lagre. I andre virksomheter ble asbest brukt lengre; i bilindustrien ble det for eksempel brukt fram til midten av 90-tallet, og i båtindustrien helt frem til 2005.

– At asbest fins i byggematerialer er i seg selv ikke et problem så lenge de ligger urørt. Asbest utgjør ingen risiko så lenge man ikke eksponeres for det. Det er når man begynner å rehabilitere eller rive i gamle materialer som inneholder asbest – at man kan bli eksponert – dersom man ikke tar de nødvendige forholdsreglene, forteller prosjektleder og forsker ved STAMI, Pål Graff.

Ser på luftprøver ved saneringBilde av asbest-typen krysotil tatt med elektronmikroskop

For å kartlegge eksponeringen ved rivning og oppussing av asbestholdig materialer vil STAMI samle inn luftprøver under og etter sanering for å se på mengden av fibre, typer asbest og størrelsen på fibrene. STAMI ønsker også å undersøke eksponering for asbest ved husbrann. Den senere tid er det blitt stilt spørsmål ved helsefaren av små asbestfibre. Derfor vil også forekomsten av små asbestfibre i arbeidsluften bli undersøkt.

– Å få oppdatert informasjon om eksponeringen er viktig, da dette er en aktuell problemstilling for mange forskjellige yrkesgrupper som potensielt kan være utsatt, slår Pål Graff fast.

Resultatene fra studien vil kunne brukes til blant annet å bedre risikobedømminger ved arbeid der asbesteksponering kan forekomme. De kan også brukes i undervisning og informasjon om risiko ved arbeid hvor man er utsatt for asbest.

– I tillegg kan funnene brukes til å vurdere hvilken analysemetode for asbest man bør benytte.  Dessuten kan prosjektet belyse mulig eksponering for andre yrkesgrupper enn sanerere, som for eksempel håndverkere, brannmenn og branntekninkere, legger Graff til.

Forskerne har til nå blant annet gjennomgått en grundig opplæring i bruk av verneutstyr, og vil etter planen starte med en mindre omfattende prøveinnsamling i løpet av høsten 2018.

Les mer om prosjektet

Innlegget Eksponering av asbest ved rivning og oppussing av hus dukket først opp på STAMI.

Kategorier

EXPO Online – verksemder sitt arkiv for luftmålingar

mann i arbeid, utsatt for kjemisk eksponering

 

Vi veit at det er mange som potensielt kan vere utsett for kjemiske eksponeringar gjennom arbeidslufta. Data frå Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) viser at 26 prosent av dei yrkesaktive i Noreg oppgir å vere utsett for støv, røyk, gass, damp, eksos eller kjemikaliar i arbeidet sitt.

Kjemiske eksponeringar gjennom arbeid opphøyrer ikkje i framtidas arbeidsliv, men endrar nok karakter ettersom det stadig blir utvikla nye kjemikaliar, blant anna til bruk i materialutvikling og i ulike produksjonsprosessar. Desse krev òg registrering og måling. EXPO er det nasjonale registeret for eksponeringsmålingar utført i norsk arbeidsliv, oppretta for å gi auka kunnskap om kjemisk eksponering i arbeidslivet. Registeret skal fremje gode arbeidsforhold for arbeidstakaren gjennom kjennskap til samanhengar mellom kjemisk eksponering og helse

Enkel digital løysing

Våren 2017 vart EXPO Online lansert – og klar til bruk for alle verksemder. Her kan verksemdene lagre eksponeringsmålingar i ei sikker lagringsløysing og få betre oversikt over eigne eksponeringsmålingar. Noko av formålet med utviklinga av EXPO Online var å gjere det enkelt å lagre eksponeringsmålingane, slik at verksemdene sjølv kan følgje målingane over tid og dermed auke bevisstheita kring temaet. Erfaringane frå tilsynsverksemd viser tydeleg at sjølv ressurssterke industriaktørar ikkje har god nok kontroll på dette, og at det ikkje finst fullgode kommersielle løysingar som varetek dette behovet.

På nasjonalt nivå vil tilgang til eksponeringsdataa til bedrifter bidra til auka kunnskap om eksponering for kjemikaliar i yrke og bransjar i Noreg. Ein vil kunne sjå på utviklingstrendar og få indikasjonar på kor det vil vere behov for større forskingsinnsats og førebyggjande arbeid. Dette vil komme helsa og tryggleiken til den norske arbeidstakaren til gode på sikt. Meirverdien for STAMI og arbeidsmiljømyndigheitene i dette arbeidet er at ein sikrar seg aggregerte eksponeringsdata, som vil bidra til auka kunnskap og betre førebygging på verksemdsnivå.

Forankra, utprøvd og tilgjengeleg

EXPO Online gjer det lettare for verksemdene å registrere luftprøver. Systemet er utvikla i samarbeid mellom STAMI, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet og partane i arbeidslivet. I utviklinga av systemet vart det lagt vekt på å teste systemet i fleire rundar av verksemder innanfor ulike næringar.

EXPO Online er eit gratis tilbod til norske verksemder og er eit godt verktøy for å ta vare på eigne eksponeringsdata. Vi på STAMI bidrar gjerne med rettleiing og råd i prosessen. Berre verksemda sjølv har tilgang til dataa sine, men STAMI kan utarbeide trendar ut frå innsamla materiale.

EXPO Online har sidan lanseringa i 2017 hatt eit spesielt bransjefokus på eksponering i bergindustri, betongelementindustri og bilbransjen (lakkering), og tilveksten av verksemder er jamt stigande. EXPO hadde i 2017 registrert i underkant av 600 000 måleresultat frå nærmare 100 000 prøver, og totalt har vi litt over 9400 verksemder inne i systemet.

 

(Teksten vart først publisert i 2017-årsrapporten til STAMI. Rapporten kan du laste ned eller bestille her ).

Kontakt

Meir om EXPO Online

  • Brukarveiledning, innlogging og anna info om EXPO Online.

Innlegget EXPO Online – verksemder sitt arkiv for luftmålingar dukket først opp på STAMI.

Kategorier

Ny doktorgrad ved STAMI – Isocyansyre i arbeidsluft

I tillegg til byggesteinene til polyuretaner, dannes også andre isocyanater som isocyansyre (ICA) og metylisocyanat. Også andre nitrogenholdige polymere kan, gjennom termisk dekomponering gi dannelse av ICA, ofte i stort overskudd sammenlignet med andre isocyanater. Stabiliteten til ICA i luft ved standardbetingelser har imidlertid vært diskutert i fagmiljøene, og man har satt spørsmålstegn ved den yrkeshygieniske relevansen til ICA.

Mikolaj Jankowski disputerer for sin doktorgrad mandag 30. mai, med avhandlingen Isocyanic acid – methodologies for generation, sampling and measurement in workroom air. I avhandlingen ser han på metodologi knyttet til generering, prøvetaking og måling av Isocyansyre i arbeidsluft.

Yrkeseksponering og helseeffekt

Grunnet de sensibiliserende egenskapene til isocyanater er yrkeseksponering vanligvis forbundet med utvikling av astma. Det finnes ingen kjent sammenheng mellom yrkeseksponering av ICA og utvikling av noen negative helseeffekter. Derfor er det viktig å utføre yrkesrelatert bestemmelse av eksponering for ICA.

Bestemmelse av luftbårne isocyanater og prøvetaking

Bestemmelser av luftbårne isocyanater utføres vanligvis ved bruk av en prøvetaker som inneholder et derivatiseringsreagens som reagerer med isocyanater og danner stabile derivater, etterfulgt av analyse på laboratoriet.

I Jankowskis prosjekt ble tre ulike prøvetakere evaluert for personlig prøvetaking av ICA. Til dette formålet ble en atmosfæregenerator utviklet for å generere standardatmosfærer av ICA under ulike atmosfæriske betingelser. En metode ble utviklet for bruk av proton overføringsreaksjon-masse spektrometri (PTR-MS), som tillater kvantifisering av flyktige organiske forbindelser i sanntid.

Generering av isocyanater og deres stabilitet i luft

I doktorgraden ble også langtidsstabiliteten til ICA i luft studert. Stabiliteten til ren ICA i luft var påvirket av luftfuktighet med en tilsynelatende halveringstid mellom 4 og 16 timer ved en absolutt luftfuktighet (AH) på henholdsvis 15 til 4 g m-3. I en kompleks atmosfære var den tilsynelatende halveringstiden til ICA rundt 8 timer ved en AH på 10 g m-3, som er veldig likt som for ren ICA ved samme AH (~ 9 timer).

I tillegg til stabiliteten ble genereringsmønsteret til ICA studert ved termisk dekomponering av ulike materialer ved parallell PTR-MS måling og tradisjonell prøvetaking. ICA ble dannet med et stort overskudd sammenliknet med de andre målte komponentene, hvor den største mengden ICA ble dannet ved en temperatur på rundt 500°C.
Jankowski sammenliknet også nylig preparerte denuder prøvetakere, impinger + filterkassett prøvetakere med di-n-butylamin (DBA) og 1-(2-metoksyfenyl) piperazin (2MP)-impregnerte filtre ved parallell prøvetaking av ICA. Parallell PTR-MS måling av ICA ble brukt som kvantitativ referanse. 2MP-filterkassetten ble påvirket av høy luftfuktighet ved lav ICA luftkonsentrasjon.

Den kjente negative effekten fra luftfuktighet på prøvetakingseffektiviteten av ICA ved bruk av impinger + filterkassett var fraværende som følge av økt volum av impingerløsning (10 til 15 mL) og redusert prøvetakingshastighet (1 til 0.5 L min-1). Denuderen var ikke påvirket av luftfuktighet. I tillegg, kreves ikke desorbsjon i felt og prøvetakeren har også en brannsikker utførelse.

Denuderen er derfor den mest egnede prøvetakeren for personlig prøvetaking av ICA ved utførelse av varmt arbeid. Det ble imidlertid observert en økning av ICA-DBA bakgrunnen på denuderen. Derfor anbefales det at kun nylig preparerte prøvetakere benyttes til bestemmelse av ICA.

Om prøvetakingen

Bestemmelser av ICA ble utført i arbeidsluft ved bruk av nylig preparerte denudere i seks bransjer hvor varmt arbeid utføres og hvor det er høy sannsynlighet for dannelse av ICA. Totalt 23 arbeidere tok del i undersøkelsen. Det ble samlet inn 176 personlige og 31 stasjonære prøver.

Prøvetaking av oppgavebaserte personlige prøver ble utført ved sliping, sveising, støping og bruk av åpen flamme. ICA luftkonsentrasjoner ble bestemt til å være 1.8-320 ppb (median 12 ppb) (personlige prøver) og 1.5-44 ppb (median 6.6 ppb) (stasjonære prøver). Den høyeste ICA luftkonsentrasjonen på 320 ppb ble målt ved flammeskjæring av stålkonstruksjoner med PUR-basert belegg. Den relativt høye ICA-DBA bakgrunnen i denuderen begrenser dens bruk ved korttids prøvetaking kun til prosesser hvor høye ICA luftkonsentrasjoner er forventet. Bruken av denuder prøvetakeren til yrkeshygieniske bestemmelser av ICA har ikke blitt rapportert tidligere.

Innlegget Ny doktorgrad ved STAMI – Isocyansyre i arbeidsluft dukket først opp på STAMI.

Kategorier

Kvartseksponering øker risiko for slag

 

I underkant av fire prosent av de yrkesaktive i Norge kan utsettes for mineralstøv gjennom sitt arbeid. Dette utgjør, ifølge Nasjonal Overvåking av Arbeidsmiljø og Helse ved STAMI, rundt 90 000 arbeidstakere. Den største andelen av disse befinner seg i anleggsvirksomheter, hvor opp mot 70 prosent av arbeidstakerne oppgir å være eksponert for mineralstøv gjennom jobben. En av tre oppgir også at helseplagene de opplever, slik som blant annet kols og astma, er knyttet til arbeidet.

Det er godt kjent at eksponering for kvarts kan medføre helseskade slik som enkelte luftveisplager, silikose og lungekreft. Nyere forskning ser ikke kun på sammenhengen mellom eksponering for kvarts og luftveisplager eller kreft, men også på mulige sammenhenger mellom kvarts og hjerte- og karproblemer (slag og hjerteinfarkt).

Eksponering for kvarts og hjerte-karproblemer

I en nylig publisert studie har forskere ved Universitetet i Örebro og Statens arbeidsmiljøinstitutt sett på eksponering for kvarts i respirabelt støv blant svenske støperiarbeidere. Respirabelt støv er partikler med en størrelse som er så liten at de trekkes helt ned i lungene når en puster.

I studien så forskerne på i overkant av 2500 svenske støperiarbeidere som var yrkesaktive i perioden 1913-2012 og knyttet dette opp mot pasientdata fra sykehus i fra perioden 1987 til 2012. Arbeidstakerne hadde jobbet i virksomheten i minst ett år, og hadde ulike yrker/roller innen støperiene: Formere, kjernemakere, slipere, blandere, støperiarbeidere mfl.

Økt dødelighet

Forskerne fant at svenske arbeidstakere som var utsatt for respirabel kvarts og arbeidet i støperi, hadde forhøyet forekomst og dødelighet av slag, men ikke av hjerteinfarkt. Forskerne tror at funnene sannsynliggjør en sammenheng mellom kvartseksponering og dødelighet av slag i yngre alder enn i befolkningen for øvrig.

Gjennomsnittsalderen for dødelighet av slag var 64 år, mens den er 75 år for befolkningen for øvrig i Sverige. Blant de eksponerte støperiarbeiderne fant en at over 36 prosent av slagene kom før arbeidstakerne fylte 60 år, mot 14 prosent i den generelle befolkningen.

En usikkerhet ved studien er dog at forskerne ikke hadde gode data på røyking, spisevaner, fysisk aktivitet og eksponering for støy, som kan påvirke helseutfallene i den studerte gruppen. Andre studier har ikke funnet tydelige forskjeller mellom røykere og ikke-røykere blant personer eksponert for kvarts.

 

Originalartikkel

  • Work-related exposure to silica is a global health hazard that causes diseases such as silicosis. Some studies have also reported that silica exposure is linked to elevated cardiovascular disease mortality. However, these diagnoses have not been investigated in detail and there have been few studies on morbidity. The aim of this study is to examine morbidity and mortality from different cardiovascular diseases among silica-exposed Swedish foundry workers.

Innlegget Kvartseksponering øker risiko for slag dukket først opp på STAMI.

Kategorier

STAMI-TV: Rengjøringsmidler i sprayform – utfordring på flaske

Rengjøringsmidler i sprayform har de senere år blitt mer og mer populært både i profesjonell og privat rengjøring og benyttes nå til flere typer rengjøring enn tidligere. Dersom vi ser på renholdsbransjen som sådan, så sysselsatte den ca. 55 000 personer i Norge i 2016. Tall fra STAMI sin faktabok om arbeidsmiljø og helse fra 2015 viser at renholdere er yrkesgruppen som oppgir høyest forekomst av luftveisplager i form av tetthet og piping i brystet. De rapporterer også en forhøyet forekomst av hudplager og nær halvparten av disse tilskriver plagene til arbeidet. Renholdere ligger også høyt oppe på statistikken over sykefravær og oppbrukte sykepengerettigheter grunnet luftveis- og huddiagnoser. Både arbeid i hjemmet og yrkeseksponering i renholdsbransjen med bruk av rengjøringskjemikalier er satt i forbindelse med økt risiko for astma og astmaliknende symptomer.

På frokostseminaret gir Karl-Christian Nordby, overlege og avdelingsdirektør ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI, en oversikt over kunnskapsstatusen når det gjelder eksponering og helseeffekter blant renholdere. Videre presenterer Raymond Olsen, prosjektleder og forsker ved avdeling for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø ved STAMI resultatene fra STAMIs studie «Rengjøringsmidler i sprayform: Frigir de helseskadelige stoffer til arbeidsatmosfæren som kan inhaleres til lungene?». Og til slutt forteller Margit Bleg Hegna, FoU-direktør ved Lilleborg, om de endringene som Lilleborg har gjort for å redusere renholderes luftbårne eksponering for rengjøringsmidler i sprayform.

Innlegget STAMI-TV: Rengjøringsmidler i sprayform – utfordring på flaske dukket først opp på STAMI.

Kategorier

Kartlegging av arbeidsmiljøet til billakkerere

Med riktig kunnskap om hva en er eksponert for og hvor eksponeringene oppstår, er det enklere å kunne jobbe med arbeidsmiljøet på riktig måte. En god måte å nærme seg arbeidsmiljøarbeidet på, er å arbeide systematisk, opp mot behov og å jobbe kunnskapsbasert. Forskning viser at dette gir positive effekter.

Expo Online Luftprøver

Denne kartleggingen er en del av etableringen av den nasjonale databasen for luftprøver, EXPO, og lansering av den nettbaserte lagringsløsningen for luftprøver, EXPO Online.

Lagrer du resultatene fra luftprøvene i EXPO vet du hvor du har dem, samt at du bidrar til å etablere en nasjonal database.

– Akkurat denne bedriften har hatt et ønske om å gjennomføre målinger siden de på sikt planlegger å bygge om lakkboksene. Det kan da være interessant for bedriften å gjennomføre målinger før og etter, sier forsker Pål Graff på STAMI.

EXPO Online gir deg full oversikt over din virksomhets luftmålinger, trygt og helt uten ekstra kostnader, og STAMI håper naturligvis at så mange virksomheter som mulig vil delta.

Om dere skulle være interessert i å få vite mer om EXPO eller å delta i denne kartleggingen så ta kontakt med STAMI for mer informasjon: 241ade1e8cbfc

Innlegget Kartlegging av arbeidsmiljøet til billakkerere dukket først opp på STAMI.