Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket

Arbeid i jordbruket har vært assosiert med luftveissykdommer siden 1500-tallet. Selv om gårdsarbeidet blir mer industrialisert, er det fortsatt bevis for økt risiko for luftveissykdommer og symptomer hos bønder og landbruksarbeidere. Eksponering for mikroorganismer, giftige gasser og plantevernmidler er viktige årsaker til denne økte risikoen.

Ser på globale helsekonsekvenser

Mange forskningsartikler er publisert om luftveishelsen til landbruksarbeidere. Få, om noen, har forsøkt å integrere data fra hele kontinenter for å beskrive de globale respiratoriske helsekonsekvensene av landbruksarbeid.

I en ny studie har forskere fra flere verdenshjørner gjort nettopp det. De har gått gjennom en bredt sammensatt samling av kohorter (grupper) fra landbruksbefolkningen på seks kontinenter for å se på sammenhengen mellom arbeid i landbruket og effekten det har på luftveiene. Kohortene mønstret til sammen over 200 000 personer knyttet til landbruket gjennom sitt arbeid i perioden 1992-2016.

Økt risiko for luftveisplager

Karl-Christian Nordby leder avdelingen for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI og har vært medforfatter på den vitenskapelige artikkelen om studien som er utført. Han oppsummerer hovedfunnene slik:

– Det ble funnet økt risiko for luftveisplager for landbruksarbeidere verden over, særlig for astma og slimproduserende hoste. Det viste seg også at kvinner hadde en høyere forekomst av allergisk betinget astma enn menn. Det har ikke kommet frem i samme grad i tidligere undersøkelser, blant annet fra Norge, der ikke-allergisk astma har vært tydeligst knyttet til arbeidseksponering i landbruket.

I denne studien utgjorde allergisk astma mer enn halvparten av astmatilfellene for kvinner i to av åtte kohorter og tilsvarende for menn i to av syv kohorter.

Forekomsten av kols varierte sterkt mellom kohortene, fra 0,5% til nesten 15%.

Negativ effekt på luftveishelsen

Eksponering i landbruket varierer med klima, produksjon på gården og grad av mekanisering og bruk av plantevernmidler og vekstfremmende faktorer, som for eksempel gjødsel. Ifølge Nordby har disse faktorene stor betydning for hva landbruksarbeiderne eksponeres for. Det kan være støv fra jord og planter, mikrosopper som vokser på avlingene, bakterier knyttet til planteproduksjon og dyrehold og deres nedbrytningsprodukter, ulike plantevernmidler, samt gasser og røyk som dieseleksos, sveiserøyk, silofor og naturgjødsel som ammoniakk, hydrogensulfid og karbondioksid.

– Likevel ser vi en overordnet trend med påvirkning av luftveiene som kan ha negativ effekt på lungehelsen til landbrukspopulasjonen på tvers av slike eksponeringsfaktorer. Studien forteller oss at det er viktig å redusere eksponeringen for luftveisskadelige stoffer i landbruket, selv om studien ikke gir svar på hvilke eksponeringer som viktigere enn andre. Studien bidrar til en forståelse av at det globale landbruket kan ha negativ effekt på luftveishelsen til landbruksbefolkningen, sammenliknet med den generelle befolkningen, konkluderer Nordby.

Tall fra STAMI (NOA) viser at 73 prosent i yrkeskategorien bonde/fisker oppga at de kan lukte eller puste inn ulike forurensninger i arbeidsatmosfæren i sin arbeidssituasjon i en liten del av tiden eller mer. Ifølge SSB er det i underkant av 40.000 aktive bønder i Norge i dag.

 

 

 

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket

Arbeid i jordbruket har vært assosiert med luftveissykdommer siden 1500-tallet. Selv om gårdsarbeidet blir mer industrialisert, er det fortsatt bevis for økt risiko for luftveissykdommer og symptomer hos bønder og landbruksarbeidere. Eksponering for mikroorganismer, giftige gasser og plantevernmidler er viktige årsaker til denne økte risikoen.

Ser på globale helsekonsekvenser

Mange forskningsartikler er publisert om luftveishelsen til landbruksarbeidere. Få, om noen, har forsøkt å integrere data fra hele kontinenter for å beskrive de globale respiratoriske helsekonsekvensene av landbruksarbeid.

I en ny studie har forskere fra flere verdenshjørner gjort nettopp det. De har gått gjennom en bredt sammensatt samling av kohorter (grupper) fra landbruksbefolkningen på seks kontinenter for å se på sammenhengen mellom arbeid i landbruket og effekten det har på luftveiene. Kohortene mønstret til sammen over 200 000 personer knyttet til landbruket gjennom sitt arbeid i perioden 1992-2016.

Økt risiko for luftveisplager

Karl-Christian Nordby leder avdelingen for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI og har vært medforfatter på den vitenskapelige artikkelen om studien som er utført. Han oppsummerer hovedfunnene slik:

– Det ble funnet økt risiko for luftveisplager for landbruksarbeidere verden over, særlig for astma og slimproduserende hoste. Det viste seg også at kvinner hadde en høyere forekomst av allergisk betinget astma enn menn. Det har ikke kommet frem i samme grad i tidligere undersøkelser, blant annet fra Norge, der ikke-allergisk astma har vært tydeligst knyttet til arbeidseksponering i landbruket.

I denne studien utgjorde allergisk astma mer enn halvparten av astmatilfellene for kvinner i to av åtte kohorter og tilsvarende for menn i to av syv kohorter.

Forekomsten av kols varierte sterkt mellom kohortene, fra 0,5% til nesten 15%.

Negativ effekt på luftveishelsen

Eksponering i landbruket varierer med klima, produksjon på gården og grad av mekanisering og bruk av plantevernmidler og vekstfremmende faktorer, som for eksempel gjødsel. Ifølge Nordby har disse faktorene stor betydning for hva landbruksarbeiderne eksponeres for. Det kan være støv fra jord og planter, mikrosopper som vokser på avlingene, bakterier knyttet til planteproduksjon og dyrehold og deres nedbrytningsprodukter, ulike plantevernmidler, samt gasser og røyk som dieseleksos, sveiserøyk, silofor og naturgjødsel som ammoniakk, hydrogensulfid og karbondioksid.

– Likevel ser vi en overordnet trend med påvirkning av luftveiene som kan ha negativ effekt på lungehelsen til landbrukspopulasjonen på tvers av slike eksponeringsfaktorer. Studien forteller oss at det er viktig å redusere eksponeringen for luftveisskadelige stoffer i landbruket, selv om studien ikke gir svar på hvilke eksponeringer som viktigere enn andre. Studien bidrar til en forståelse av at det globale landbruket kan ha negativ effekt på luftveishelsen til landbruksbefolkningen, sammenliknet med den generelle befolkningen, konkluderer Nordby.

Tall fra STAMI (NOA) viser at 73 prosent i yrkeskategorien bonde/fisker oppga at de kan lukte eller puste inn ulike forurensninger i arbeidsatmosfæren i sin arbeidssituasjon i en liten del av tiden eller mer. Ifølge SSB er det i underkant av 40.000 aktive bønder i Norge i dag.

 

 

 

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Eksponering for biologiske og kjemiske komponenter i norske sagbruk

Norsk sagbruksindustri omfatter over 200 sagbruk spredt over hele Norge og sysselsetter cirka 5000 ansatte. I tillegg er også ansatte i treforedlingsindustrien, deriblant 70 000 tømrere og snekkere, eksponert for trestøv. KOLS og astma er sykdommer som forekommer hyppigere i yrker med eksponering for støv og gasser.

Eksponeres for organisk støv og damp

Sagbruksarbeidere eksponeres for organisk støv (trestøv, mikroorganismer, harpikssyrer og endotoksiner) og damp (monoterpener) under håndtering og behandling av trelast. Eksponering for trestøv har vært knyttet til hudirritasjon, allergi og luftveisplager. I tillegg kan trestøv fra både myke treslag som furu og gran og harde treslag som eksotisk tre, eik og bøk være kreftfremkallende. På norske sagbruk er det furu og gran som er de vanligste.

Ser på effekt på luftveiene

I 2012 startet STAMI et stort prosjekt i sagbruk, sorterverk og høvleri for å undersøke om dagens eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og medfører betennelsestilstander i luftveiene. Eksponering for inhalerbart støv (som kan inhaleres gjennom nese og munn), torakalt støv (som er så fint at det kan passere nese og strupehodet), harpikssyrer, endotoksin, soppsporer og flyktige forbindelser som terpener, har blitt kartlagt ved elleve norske sagbruk som behandler gran og/eller furu. Kartleggingen inkluderte ti ulike jobbgrupper/avdelinger vinter og sommer og er representativ for den norske sagbruksindustrien.

Det er Anne Straumfors, forskningssjef ved STAMI, som har ledet eksponeringskartleggingen i sagbruksprosjektet.
–Resultater fra prosjektet har vist at eksponering for torakalt støv var gjennomsnittlig lav i forhold til den gjeldende grenseverdien på 2 mg/m3 totalstøv fra myke treslag, som furu og gran. Eksponering for inhalerbart støv overskred grenseverdien ved tørrsortering om sommeren. Det gjennomsnittlige eksponeringsnivået for både soppsporer og endotoksin overskred de anbefalte grenseverdiene i flere avdelinger om sommeren. Vi har også funnet at eksponering for soppfragmenter var høyere enn eksponering for sporer, oppsummerer hun.

Hva påvirker nivået av eksponering?

I den nyeste studien fra prosjektet har forskerne undersøkt indikatorer som påvirker nivået av eksponering for de ulike stoffene:

  • Avdelingen arbeidstakerne jobbet på
  • Hvilken sesong arbeidet foregikk i
  • Hvilket treslag som ble behandlet

–Resultatene viste at de viktigste indikatorene var ulik for de forskjellige eksponeringsstoffene, forteller Straumfors.
–Studien viser at arbeid i sag og råsorteringsavdeling gir høy eksponering for sopp, endotoksin og monoterpener, mens arbeid i tørrsorteringsavdeling gir høy eksponering for harpikssyrer. Rengjøringsoppgaver i sag, råsortering og tørrsortering medfører høy eksponering for flere av komponentene.

Straumfors understreker også at sesong og treslag har stor betydning. Gran og sommersesong gir økt eksponering for bakterier, mens furu og vintersesong medfører økt harpikseksponering. Eksponering for soppsporer er kjent for å ha forårsaket allergisk alveolitt (lungesykdommer som skyldes en betennelsesreaksjon i lungevevet) blant ansatte på sagbruk. Abietinsyre er en av hovedharpikssyrene i furu og gran, og har blitt assosiert med allergisk sensibilisering. Det betyr at man utvikler allergi og blir mer og mer sensitiv for harpiks. Respiratoriske symptomer og astma er også forbundet med arbeid med furu. Slikt arbeid gir også høyere monoterpeneksponering. Eksponering for monoterpener har blitt assosiert med irritasjoner i øyne, munn og svelg, tetthet i brystet, nedsatt lungefunksjon, økt bronkial aktivitet og luftveisinflammasjon.

Viser vei for videre arbeid

Funnene i studien fungerer som ledetråd for videre arbeid med å tilrettelegge data for beregning av individuell eksponering for alle ansatte, også de som ikke har gått med prøvetakingsutstyr.

–Vi bruker en gruppebasert tilordning av måledata basert på den ansattes tilknytning til det enkelte sagbruk og avdeling. De som har gått med prøvetakingsutstyr, representerer dermed alle ansatte i samme avdeling. Når dette er gjort, vil vi kunne se på sammenhengen mellom eksponering og målte helseeffekter. Sammenhengen med individuelt målt lungefunksjon over tid er det første vi undersøker, og vi regner med at dette kan være gjennomført i løpet av året, opplyser Straumfors.

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Eksponering for biologiske og kjemiske komponenter i norske sagbruk dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Ren satsing på arbeidsmiljøet hos frisørkjeden

Irene Stana kaller seg frisør av hjerte. Det var aldri noen tvil. Gründeren bak suksesskjeden Floke hadde drømt om å bli frisør så lenge hun kan huske, helt siden hun var tre år og elsket å sette ruller i mammas lange hår. Allerede som femtenåring ble hun lærling, bare 22 år gammel startet hun sin egen salong. I dag er hun 48. Det er langt over gjennomsnittlig alder for når ansatte slutter i yrket, som er 32 år.

– Jeg har opplevd at den ene kollegaen etter den andre har måttet slutte. Fordi de ble rammet av eksem eller allergi, fordi de ikke fikk puste, eller fordi kroppen verket. Mange tåler selv ikke hudkontakt med vann.

Selv har hun vært heldig:
– Etter nesten 30 år opplevde jeg ikke en gang å bli tørr på hendene, forteller Stana som ikke lenger er utøvende frisør, men eier og daglig leder. Men det var ikke på grunn av helseplager at hun la fra seg saksen.

Stana utgjør et nokså sjeldent tilfelle innenfor sitt yrke. Fakta viser at frisører ofte kommer dårlig ut på flere arbeidsmiljøstatistikker: Over 18 prosent av frisører og kosmetologer oppgir at de i løpet av siste måned har vært plaget av eksem, hudkløe eller utslett, ifølge STAMIs faktabok om miljø og helse 2018. Hele 59 prosent svarte at de har plager med nakke og skuldre, mens 35 prosent sliter med ryggsmerter. Også arbeidsrelaterte smerter i underarmer og hender er svært utberedt. 41 prosent er plaget med hodepine. For arbeidsrelatert astma toppet også frisørene listene i en utredning av unge med arbeidsrelatert sykdom i perioden 2010-2017.

– Langtidssykefraværet blant frisører er høyt. Det ligger 31 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle yrkesaktive, forklarer fysioterapeut og forsker ved STAMI, Therese Nordberg Hanvold, som har skrevet doktorgrad om fysisk arbeidsbelastning blant annet hos frisører.

– Ut ifra forskningen blant frisører ser vi også at en stor andel slutter etter kun få år i yrket. Og om lag 30 prosent oppgir at det skyldes arbeidsrelaterte helseplager, som for eksempel hudplager og muskel- og skjelettplager. Forebyggingspotensialet i frisørbransjen er tydelig, slår hun fast.

Fordypet seg i risikoen tilknyttet frisøryrket

– Jeg klarte ikke å akseptere at det skulle være sånn. Irene Stana hadde vokst opp i Hardanger, vært en typisk ekstremsportjente med fri tilgang på fjell og frisk luft. I dag bor og jobber hun på Voss. Også som voksen hadde hun dyrket den sunne livsstilen, der hun var opptatt av riktig kosthold og trening. I helgene søkte hun naturopplevelser, etter jobb var det yoga, kettlebell eller crossFit. Derfor ble det etter hvert så tydelig for henne hvor usunt hun levde, 40 timer i uka, når hun var på jobb. Det var meningsløst. Frisøryrket brøt ned den hun prøvde å bygge opp.

Bilde av Irene Stana, gründeren bak Floke frisørkjeden.

– Min hovedtanke og lederfilosofi var at vi ikke skulle begynne med budsjettene, vi skulle begynne med folket, forteller Irene Stana. Stine Strand Carlsen /Avisa Hordaland.

 

Da hun 32 år gammel ble gravid og ventet tvillinger, ble hun særlig bevisst på hva hun daglig utsatte kroppen sin for.

– Etter fødselspermisjonen, ønsket jeg å fordype meg mer i dette med risiko tilknyttet frisøryrket og tok mesterbrev. Da fikk jeg virkelig øynene opp.

Nærmest skrekkslagen hadde hun gått til salongen hvor hun jobbet for å grave i stoffkartoteket.

– Det mest nedslående var at de ikke hadde stoffkartotek! Ifølge lovverket er ikke frisørleverandører pålagt å levere fullstendige datablad. Når jeg videre kikket på forskning som er gjort på frisører og kjemikalier, fant jeg ut at frisører omgir seg med veldig mange farlige stoffer som de har lite eller ingen kunnskap om.

Hun fant nedslående fakta, produktene var fulle av farlige stoffer som kan være både hormonforstyrrende, astma- og kreftfremkallende. Det skulle bli starten for et nytenkende konsept:

– Det var slik jeg bestemte meg. Jeg skulle starte en bedrift som skulle jobbe systematisk med å ivareta frisørens arbeidsmiljø. Der frisøren skulle stå i hovedsetet, for at vi skulle ha lavere sykefravær og kunne stå lengre i yrket. Samtidig som vi skulle jobbe for å øke rekrutteringen til frisøryrket.

At frisøryrket også er et kvinnedominert yrke med lav status og lav lønn var også utfordringer Stana ønsket å ta tak i.

–Det er dessuten akkordarbeid, der man blir lønnet etter provisjon. Det skaper et høyt arbeidspress og mye stress.

– Jeg klarte ikke akseptere at det skulle være slik.

I 2008 åpnet hun salongen Floke på Voss. Som skulle bli Norges første helse- og miljøvennlige frisørkjede.

Bilder av fasaden på frisørsalongen, Kristin Johansen med en kunde, og Silje Birkeland.

Daglig leder Kristin Johansen (i midten), og kollega Silje Birkeland Evensen i Floke sin salong i Oslo.

Irenes investeringer

I stadig større grad har det blitt en felles enighet i arbeidslivet at arbeidsmiljø handler om selve arbeidet. Ikke bare har arbeidsmiljøet stor betydning for de ansattes helse og trivsel. Arbeidsmiljøet har også stor innvirkning på produktivitet og driftsresultater.

Mange arbeidsplasser har ikke vært flinke nok til å kartlegge hvilke tiltak som kan bedre arbeidsmiljøet. At frynsegoder blir brukt, i god tro på at de virker forebyggende, er ikke uvanlig strategi. Men effekten på for eksempel sykefraværet har vist seg å være liten. Nyere forskning viser derimot at skal man ha et lønnsomt arbeidsliv, er forebyggende arbeidsmiljøarbeid, basert på kunnskap, det mest effektive.

Irene Stanas innvestering var nettopp kunnskapsbasert. Det var ikke fruktkurv, caffe latte-kort, stressmestringskurs eller trening i arbeidstiden hun la i potten. Det var ufarlige, miljøvennlige sertifiserte produkter, individuell tilrettelegging og tilpassede arbeidsoppgaver.

– Min hovedtanke og lederfilosofi var at vi ikke skulle begynne med budsjettene, vi skulle begynne med folket. Jeg ønsket å jobbe systematisk med HMS. Fordi det er lønnsomt på sikt. Tar du ikke vare på folkene dine får du heller ikke verdiøkning.

Hvordan jobber dere med arbeidsmiljø i det daglige?

– Min arbeidstokk består i stor grad av unge jenter. De fleste er under 30. De har ikke høyskoleutdanning og kommer svært unge inn i arbeidslivet. Derfor jobber vi systematisk med blant annet oppfølging. Floke har en fadderordning der erfarne frisører tar vare på og følger opp de nye. En annen ting vi har satt i system er timebestillinger, for å hindre at frisørene får samme type arbeidsoppgaver etter hverandre. Da repetitive bevegelser blant annet kan føre til belastningsskader. Dessuten har vi en tett relasjon med bedriftshelsetjenesten, som tar jevnlige risikovurderinger både når det gjelder eksponering for lyd og lys samt arbeidsstillinger.

Men de aller viktigste investeringene Irene Stana har gjort har vært i rene produkter. Statistikken viser at frisører er den yrkesgruppen som oftest ble utredet og behandlet for kontakteksem i spesialisthelsetjenesten i perioden 2012-2014, og de ligger høyest av alle yrkesgrupper når det gjelder sykefravær relatert til huddiagnoser.

Bilde av Daglig leder Kristin Johansen og kollega Silje Birkeland ved Floke frisørsalong

Kristin Johansen og kollega Silje Birkeland Evensen finner i fellesskap riktig fargenyanse. Floke er sertifisert som Grønn Salong, og kan garantere at behandlingene de bruker verken er hormonforstyrrende, allergi- eller kreftfremkallende.

– Vitenskapelige studier viser at en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle arbeidsrelaterte hudplager er såkalt vått arbeid, forklarer Nordberg Hanvold.

– Hyppig kontakt med kjemikalier kan også skade hudbarrieren og forårsake arbeidsrelaterte hudplager og hudsykdom. Frisørarbeidet består blant annet i oppgaver som å stripe, farge, style og vaske hår, noe som gjør at huden kommer i kontakt med både vann og kjemikalier.

Nordberg Hanvold mener at flere bør initiere tiltak som hjelper frisørene å unngå mest mulig direkte kontakt med vann, kjemikalier eller andre skadelige produkter.

– I tillegg bør salongen ha rutiner for bruk av gode og rene engangshansker.

Reddet flere fra omskolering

I dag, over ti år siden oppstarten, er Floke en kjede på elleve filialer rundt om i landet, alle sertifiserte som Grønn Salong, – Skandinavias mest anerkjente allergi og miljømerkinger innenfor bransjen, som garanterer at både produkter og behandling er renere og mer miljøvennlige enn i tradisjonelle salonger.

Mange av målene Stana satte seg for ti år siden er nådd: Sykefraværet er til enhver tid under tre prosent, og på grunn av tilrettelegging har flere kunne blitt værende i jobben, rekrutteringen øker, og de ansatte opplever ifølge Stana stor grad av medbestemmelse og innflytelse på egen arbeidssituasjon.

I Flokes avdeling i Prinsens gate i Oslo er hyllene fylt til randen av allergi- og miljøvennlige produkter. På bakrommet blander daglig leder Kristin Johansen(34) farger til dagens første kunde, iført nitrilhansker spesielt for kjemisk bruk, som i motsetning til de vanlige latexhanskene holder kjemiske stoffer ute. Disse brukes hyppig i Floke, til tross for at salongen også kan garantere at fargeblandingene er frie for allergifremkallende kjemikalier.

Kristin har jobbet 13 år i yrket. De farlige stoffene visste hun lite om da hun startet. I dag besitter også hun dybdekunnskap om kjemi, og vet at produktene frisører blir utsatt for kan både være hormonforstyrrende, og astma- og kreftfremkallende. Da hun fikk høre om at det fantes et grønt alternativ til de tradisjonelle frisørsalongene for fire år siden, bestemte hun seg for å bytte jobb, og flyttet fra hjembyen Tønsberg til Oslo.

Bilde av Kristin Johansen, daglig leder ved Oslo-salongen.

-Da jeg kom hit merket jeg raskt at hodepinene forsvant, forteller Kristin Johansen, daglig leder ved salongen i Oslo.

– Jeg merket raskt endringer. Jeg hadde mye vondt i hodet. Da jeg kom hit merket jeg raskt at hodepinene forsvant. Jeg kan ikke bevise det, men jeg blir ikke overrasket dersom det handler om eksponering av kjemikalier i luften.

Flere av de ansatte har søkt seg til Flokes salonger fordi de har hatt yrkesrelaterte plager som eksem og astma.

– Mange hadde nok vært omskolert om de ikke hadde kommet til oss, sier Stana.

Hun forteller om ansatte i ulike avdelinger med ekstrem allergi, eller som hadde fått påvist astma, som hadde fått beskjed av legene om å slutte som frisør umiddelbart. I dag er de en del av kjeden, og er kvitt plagene.

«Enda bedre dag på jobb»

Nå blir også Floke med i STAMIs arbeidsmiljøsatsning «En bra dag på jobb», som er et pilotprosjekt fra STAMI der utvalgte virksomheter og bransjer tester ut ulike verktøy som skal kunne brukes for å forebygge relevante arbeidsmiljøutfordringer. Målet er at det skal bli enklere å jobbe med arbeidsmiljø tilpasset hver enkelt bransje, og at den enkelte arbeidsplass selv kan styre prosessene, uten å være avhengig av eksterne ressurser. For frisørbransjen blir det satt fokus på blant annet verktøy for å redusere typiske arbeidsmiljørelaterte utfordringer som arbeidsstillinger, eksponering for kjemikalier, emosjonelle utfordringer .

Trenger Floke egentlig å være med i et slikt prosjekt?

– Selv om vi er gode på HMS, kan vi helt sikkert bli bedre. Som pilotvirksomhet vil vi også få mulighet til både å vise oss fram, samarbeide med andre og gjøre oss noen nye erfaringer, sier Stana, som er svært glad for at flere virksomheter innen frisørbransjen er plukket ut til å være med i et slikt prosjekt.

Daglig leder i Prinsens gate Kristin Johansen er enig.

–Vi kan alltid bli bedre. Slike verktøy tror jeg kan være nyttige også for oss, slik at vi får en konkret handlingsplan for ulike utfordringer som gjelder spesifikt for arbeidsmiljøet vårt. Å ha gode rutiner for eksempel for emosjonelle påkjenninger, som ved ubehagelige kundemøter, er ikke minst viktig.

Hun mener også at å ha fokus på lederstøtte er nyttig.

– I dag er vi bevisste på dette. Terskelen for å spørre hverandre, både oppover og nedover i rekkene, er lav. Vi har ulik kompetanse. Også jeg kan rådføre meg med mine ansatte. At jeg har vært her lengst betyr ikke at jeg er utlært. Å få tilbakemeldinger og anerkjennelse er noe av det viktigste i arbeidshverdagen, både for å kunne utvikle seg og for å trives på jobb. I så måte tror jeg at «En bra dag på jobb» vil gi oss et ekstra verktøy for å ha det «enda bedre på jobb».

Forskning viser at høye emosjonelle krav har betydning for ulike typer helseutfall som utmattelse og sykefravær, og at blant annet støttende lederskap og felleskap med kollegaer, i et miljø hvor man samarbeider og kan fordele oppgaver ut ifra behov, er viktig.

STAMI-forsker Therese Nordberg Hanvold mener at virksomheter med kunnskapsbaserte tiltak, slik som Floke, har gode forutsetninger for å lykkes med arbeidsmiljøarbeid.

– Det å identifisere hvilke arbeidsmiljøutfordringer som er aktuelle akkurat i deres salong er et godt sted å begynne. Og da er det lurt å ta tak i de faktorene i arbeidsmiljøet som vi vet fra forskning har en sammenheng med helseplager og sykefravær.

Hun viser til eksempler der tiltak for å redusere muskel og skjelettplager har vært effektive.

– En studie fra STAMI har vist at personlig oppfølging og veiledning i arbeidsteknikk reduserte arbeidet med armene høyt hevet fra 4 prosent til 2,5 prosent blant frisører. Ulike avlastningstiltak, variasjonstiltak og veiledning vil dermed kunne bidra til å redusere belastningene og dermed også sykefravær.

Tilrettelegger og inkluderer

Irene Stana opplever også at den nye generasjonen frisører tar med seg andre arbeidsmiljørelaterte utfordringer, og at støtte fra ledelsen blir spesielt viktig.

– Vi har for eksempel frisører med sosial angst. Da forsøker vi så godt vi kan å tilpasse oppgavene slik at de skal føle seg tryggere på jobb, vi har regelmessige samtaler, og tilrettelegger for disse utfordringene. Basert på hva folk jeg har snakket med, jobber vi nok på en uvanlig måte. Men på sikt tror jeg disse investeringene lønner seg: føler du at du blir verdsatt, strekker du deg litt lenger.

Therese Nordberg Hanvold mener at det også er viktig å trekke fram at frisørene tross alt har et spesielt godt utgangspunkt for å lykkes med sitt arbeidsmiljøarbeid:

– Frisøryrket kjennetegnes av mange som å være kreativt, sosialt og nyskapende og tall fra NOA viser at frisører sammen med toppledere er den yrkesgruppen som rapporterer høy grad av trivsel, engasjement og motivasjon i jobben sin. Frisører er dermed et av de yrkene som er aller mest fornøyd med jobben sin!

– Men det ligger det fortsatt potensiale i å bedre planleggingen og fordelingen av arbeidet på en sånn måte at man får flere til å stå i arbeid lenger.

Tekst: Merete Glorvigen. Foto: Foto Geir Dokken, Stine Strand Carlsen /Avisa Hordaland og STAMI. Artikkelen ble først publisert i desember 2019 i STAMIs magasin Arbeid og Hels. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.

Innlegget Ren satsing på arbeidsmiljøet hos frisørkjeden dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nevropsykologi Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Kullos og andre kjemiske stoffer kan påvirke kognitive funksjoner

På oppdrag fra Arbeidsmiljöverket i Sverige har norske og svenske forskere samarbeidet om en kunnskapsrapport over sju stoffer som kan påvirke nevropsykologiske funksjoner. Eksempler på slike funksjoner er hukommelse, språk, reaksjonsevne og håndfunksjoner som fingerferdighet. Alle studiene som ble tatt med i rapporten, omfattet minst en nevropsykologisk test (se faktaboks). Forskerne bak rapporten stilte også krav om at studiene inkluderte minst ti personer. Derfor ble en del studier av enkeltpasienter ikke tatt med.

Den farlige kullosen

Ett av stoffene i kunnskapsrapporten er karbonmonoksid (CO), bedre kjent som kullos. Kullos er en fargeløs og luktfri gass som binder seg til de røde blodlegemene og fortrenger oksygen. Kullos kan oppstå ved ufullstendig forbrenning i lukkede rom, for eksempel i bensinmotorer når det ikke finnes tilstrekkelig oksygen til å danne kulldioksyd (CO2). Under den mye omtalte grottefesten i Oslo nylig, var det nettopp dette som skjedde.

Kullos kan gi akutteffekter som tungpustenhet, hodepine, svimmelhet, og tåkesyn, som ved høye eksponeringer raskt kan gi mer alvorlige konsekvenser som tap av bevissthet og død. Det at gassen er luktfri og fargeløs, gjør den spesielt farlig. Den som utsettes, får ingen «advarsel» som ved mange andre gasser. I den nye kunnskapsrapporten så forskerne på langtidseffekter av kulloseksponering på kognitiv funksjon. De fant at det var særlig funksjoner som oppmerksomhet, hukommelse og tempo som ble rammet.

Hydrogensulfid (H2S)

I motsetning til kullos, avgir hydrogensulfid en sterk lukt. Personer som jobber i for eksempel avløpsrenseanlegg med avløpsnettet, kan være eksponert for hydrogensulfid. Kortvarig og høy eksponering kan ha svært alvorlige konsekvenser som tap av bevissthet og i verste fall død. Mange studier av personer som er forgiftet med hydrogensulfid, omfatter bare noen få personer. Man fant ingen konsistente funn når det gjelder effekter på nevropsykologiske funksjoner i de seks studiene som rapporten omfatter.

Organiske løsemidler

Arbeidstakere som jobber med løsemiddelbasert maling, kan eksponeres for organiske løsemidler. I motsetning til mange av de andre stoffene som studien omfatter, har det vært uført mye forskning på løsemidler, og «løsemiddelskade» har lenge vært en etablert diagnose. Pasienter med løsemiddelskade hadde særlig problemer med oppmerksomhet og ved tempo ved informasjonsbearbeiding.

Kunnskapsrapporten omfatter også fire metaller:

Aluminium

Eksponering for aluminium skjer for eksempel ved produksjon og ved sveising av materialer som inneholder aluminium. Studien viste en svak tendens til dårligere prestasjoner på tester for tempo ved informasjonsbearbeiding og hukommelse. Men selv om aluminium er det tredje vanligste grunnstoffet i jordskorpen, er det få publiserte studier av arbeidstakere. Det er derfor vanskelig å trekke en klar konklusjon om yrkesbetinget eksponering for aluminium påvirker kognitive funksjoner.

Bly

Eksponering for bly kan forekomme for eksempel ved bearbeiding av metall som er malt med blyholdig farge og ved lodding. Funn viser at fingerferdigheten påvirkes i tillegg til evnen til raskt å oppfatte visuelle detaljer og løse abstrakte problemer, verbalt minne (det man har hørt) og eksekutive funksjoner, som handler om evnen til å handle målrettet, fatte beslutninger og endre planer dersom det er nødvendig.

Mangan

Eksponering for mangan skjer for eksempel ved sveising av manganholdig materiale. Studier av personer som utsettes for mangan, viser størst påvirkning på fingerferdighet og andre motoriske ferdigheter samt hastigheten på informasjonsbearbeiding.

Uorganisk kvikksølv

Siden 2008 har kvikksølv vært forbudt i Norge. Arbeidstakere som deltar i innsamling, transport og gjenvinning av elektronikk og elektronisk avfall er i risikogruppen for eksponering. De kognitive funksjonene som rammes, er fingerferdighet, spatiale evner og økt tremor (skjelving i kroppsdel).

Viktig med forebygging

Rita Bast-Pettersen, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og en av forfatterne bak rapporten, peker på at alle de sju stoffene kan ha subtile effekter på personer som eksponeres over lang tid.

−Noen av stoffene, som hydrogensulfid og kullos er spesielt skadelige og kan føre til bevisstløshet og død når eksponeringen er høy, selv om den er kortvarig. Derfor er det nødvendig å arbeide forebyggende med å fjerne eller minske risiko for eksponering så langt som mulig, påpeker hun.

For mange av de andre stoffene er det, under normale forhold, ikke så store effekter å finne hos enkeltindivider. Men forskeren understreker at små, knapt merkbare effekter hos enkeltpersoner likevel kan ha betydning i et samfunnsperspektiv hvis de forekommer hos grupper av kjemikalieutsatte arbeidstakere. Det kan skje selv ved lave eksponeringsnivåer.

Oppmerksomhet rundt nye stoffer

Arbeidslivet er i stadig endring og bruken av nevrotoksiske stoffer har minsket og blitt erstattet. For eksempel har kvikksølv, bly og løsemidler blitt erstattet av mindre giftige stoffer. Arbeidstakere er også mindre utsatt på grunn av bedre forhold på arbeidsplassene.

−Men når nye stoffer introduseres i arbeidslivet, for eksempel som erstatning for de farlige, er det også viktig å være oppmerksom på eventuelle ugunstige effekter av disse, understreker Bast-Pettersen.

Les kunnskapsrapporten om kjemiske stoffer i arbeidslivet (Arbeidsmiljöverket.se)

Innlegget Kullos og andre kjemiske stoffer kan påvirke kognitive funksjoner dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Hjerte- og karsykdommer Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Ser på sammenhengen mellom kjemisk eksponering og hjerte- og karsykdom

Gruppen har gått gjennom litteraturen som eksisterer om kjemisk eksponering i arbeidslivet og effekten det har på hjerte- og karsystemet. Resultatet har blitt en publikasjon på engelsk som med sine 424 sider, 40 tabeller og 1062 referanser gir en grundig kunnskapsstatus på temaet.

Fire kategorier

Yrkeshygieniske eksponeringer​​​ (for eksempel stoffer, industrier og yrkesaktiviteter) ble delt inn i fire kategorier basert på styrken av det vitenskapelige grunnlaget. Når det var mulig ble effektnivåene for hjerte- og karsykdom sammenlignet med aktuelle yrkeshygieniske grenseverdier eller biologiske grenseverdier.

Anbefaler gjennomgang

Forbrenningspartikler, krystallinsk kvarts, bly, kadmium og sveiserøyk hadde effektnivåer under de aktuelle yrkeshygieniske grenseverdiene. For asbest, karbondisulfid, karbonmonoksid (CO) og diklormetan lå effektnivåene nær nåværende grenseverdier. NEG anbefaler derfor en gjennomgang av disse grenseverdiene.

Publikasjonen er skrevet av dr Bengt Sjögren, dr Carolina Bigert og professor Per Gustavsson. Alle tre arbeider ved Karolinska Institutet (KI), Stockholm. Den Nordiske Ekspertgruppen ledes av professor Gunnar Johanson (KI). Norske medlemmer i ekspertgruppen er Helge Johnsen og Merete D. Bugge, som begge arbeider ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Les publikasjonen

Innlegget Ser på sammenhengen mellom kjemisk eksponering og hjerte- og karsykdom dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveissykdommer Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv støv

Ny doktorgrad: Støveksponering blant arbeidere i europeisk sementindustri

Hensikten med denne studien har vært å skaffe solide data for å kunne bestemme om det er en sammenheng mellom støvet i arbeidsluft i sementfabrikker og luftveisproblemer, til risikovurderinger i sementindustrien, og hvis mulig å gi grunnlag for å fastsette grenseverdier. Resultatene i avhandlingen har gitt detaljert informasjon om støvnivåer som har bidratt til funn av tydelige sammenhenger mellom støv og luftveisproblemer.

Mangel på kunnskap om helseeffekter

Tidligere studier av arbeidere i sementfabrikker har gitt motstridende resultat angående sammenhenger mellom støvnivå i luft og luftveisproblemer. Undersøkelsene har omfattet få deltakere og ofte ingen målinger av støvnivå.

Innføring av det nye europeiske regelverket REACH (Registration, Evaluation, Authorization and Restriction of Chemicals)- og CLP (Classification, Labelling and Packing) kan føre til innføring av nye grenseverdier for støv og vil kunne få betydning for sementindustrien. Det har derfor vært et ønske å fremskaffe sikrere data på eventuelle negative helseeffekter og ved hvilket støvnivå disse utvikles.

Tusenvis av målinger i åtte land

Torakalt støv inneholder partikkelstørrelser som etter innånding kan passere forbi strupehodet og dermed bli avsatt i bronkier og alveoler. Målinger av dette støvet er gjort med utstyr montert på hver arbeidstaker. Arbeiderne (2534 stk) har gått med prøvetakingsutstyr hele arbeidsdagen og resultatene har blitt brukt i en kartlegging av nivåene for syv forskjellige jobbtyper og ved ulike arbeidsoppgaver for 22 sementfabrikker fordelt på 8 europeiske land (inkludert Tyrkia).

Prøvetakingen er utført i 2007, 2009 og ut 2011 og resulterte i 6111 målinger. Av de 22 fabrikkene så har 16 av dem et støvnivå som ligger over det nivået på 1.56 mg m-3 torakalt støv som ansees som grensen for reduksjon i lungekapasitet (estimert av Nordby et al. 2016), mens de resterende 6 har ingen verdier som overskrider denne grensen.

Alt støv som kan pustes inn gjennom munn og nese (inhalerbart) og fint støv som kan trenge helt ned i alveolene i lungene (respirabelt) partikkelfraksjon er to andre definerte helsebaserte støvfraksjoner som sammen med såkalt «totalstøv» er blitt undersøkt. Sistnevnte er den tradisjonelt mest målte støvfraksjonen i sementindustrien. Vi har beregnet forholdene mellom fraksjonene slike at industrien har mulighet til å beregne nivået for andre fraksjoner enn den de selv har målt.

 

Hilde Notø vil forsvare sin doktorgradavhandling ved STAMI 14. juni 2019.

Tid og sted

Prøveforelesning:

Fredag 14. juni 2019

Auditoriet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Emne:

Disputas:

Fredag 14. juni 2019

Auditoriet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

«Dust Exposure among European Cement Production Workers. Determinants of Thoracic Aerosol Exposure and Relationships between different Aerosol Fractions»

Vitenskaplige publikasjoner

Innlegget Ny doktorgrad: Støveksponering blant arbeidere i europeisk sementindustri dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Ny doktorgrad: Helseeffekter av dieseleksos i arbeidsmiljøet

I sin avhandling har Iselin Rynning og medarbeidere ved STAMI undersøkt biologiske effekter fra dieseleksos i en høyt eksponert yrkesgruppe og utført mekanistiske laboratoriestudier hvor lungeceller ble dyrket i kultur. Dieseleksos består av gasser og partikler som blant annet inneholder tjærestoffer (PAH), og høy eksponering er forbundet med lunge- og hjertesykdommer og kreft. Kunnskap om biologiske effekter ved dieseleksponering er viktig for å forebygge yrkesskade.

Endringer i celler og kreftutvikling

Tunnelferdigstillere jobber med vann- og frostsikring og elektriske installasjoner i tunneler. Blodprøver viser høyere nivå av skade på arvestoffet (DNA) i blodceller fra denne yrkesgruppen sammenlignet med en referansegruppe. Forskerne målte også biomarkører som mikroRNA, som er viktige i regulering av genuttrykk, og de fant endringer i cellene som teoretisk sett kan ha betydning for kreftutvikling.

Normale lungeceller i kultur som i lang tid ble eksponert for dieselpartikler viste endringer som er typiske for kreftceller. Cellene ble med det omdannet og utviklet nye egenskaper. Ved eksponering for dieselpartikler viste transformerte celler forskjeller fra normale celler blant annet i betennelsesreaksjoner. Studier hvor man sammenlignet dieseltransformerte celler med lungeceller transformert med andre tjærestoffer viste endringer i uttrykk av gener og mikroRNA som kan være viktige i forståelsen av transformasjonsprosessen.

Studiene støtter opp om at dieseleksos kan være kreftfremkallende og bidrar med økt kunnskap om biologiske hendelser når normale lungeceller blir transformert med stoffer som inneholder tjærestoffer. Samlet gir avhandlingen ny og viktig kunnskap om mulige helseeffekter ved dagens yrkeseksponering for dieseleksos.

 

Iselin Rynning skal forsvare sin doktorgradavhandling ved STAMI 29. mai 2019.

Tid og sted:

Prøveforelesning:

Onsdag 29. mai kl. 10.15, Auditoriet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Emne: «Health effect of air pollution – Agreement between epidemiological and toxicological data and the integrated exposure response curve from the Global Burden of Disease Project».

Disputas:

Onsdag 29. mai kl. 13.15, Auditoriet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Iselin Rynning forsvarer sin avhandling for graden PhD: “Toxicity of diesel exhaust: Biological effects of occupational exposure and chemical in vitro transformation of human bronchial epithelial cells».

Mer info

Innlegget Ny doktorgrad: Helseeffekter av dieseleksos i arbeidsmiljøet dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Hva er arbeidstakere som puster inn dieseleksos utsatte for?

Bilde av ferdigstilling av tunnel.

Bilde av ferdigstilling av tunnel.

Tre studier er nylig blitt publisert om dette emnet. Studiene viser blant annet at arbeidere som jobber med ferdigstilling av tunneler har høyere nivå av DNA-skade i blodcellene, og at dieseleksos kan omdanne normale lungeceller til kreftliknende celler.

– Det er bemerkelsesverdig at arbeidstakere som er utsatt for dieseleksos på dagens nivå i Norge også har økt skade på DNA, sier Iselin Rynning, en av forskerne bak studiene.

Dieseleksos når langt ned i lungene

Det som kan være så spesielt skadelig med dieseleksos, er at når de luftbårne partiklene i dieseleksos pustes inn, kan de nå langt ned i lungene.

– Disse partiklene kan skade lungevevet og hjerte- og karsystemet, forklarer Iselin Rynning, som er medforfatter i to av de tre nylig publiserte artiklene.

Dieseleksospartikler består av en kjerne av elementært karbon med ulike skadelige stoffer som for eksempel tjærestoffer (PAH) og små mengder av svovel, nitrater og metaller bunnet til overflaten. Partiklene har til sammen et stort overflateareal og kan frakte med seg de skadelige stoffene til lungene. Nylig har eksponering for utslipp av dieseleksos på arbeidsplassen blitt inkludert i EU sitt direktiv for kreftfremkallende- og gen-skadelige stoffer.

Arbeidere som jobber med ferdigstilling av tunneler er høyt eksponert

I den første studien har forskerne målt nivåer av dieseleksos i arbeidsatmosfæren i utvalgte norske industrier. Som markør av dieseleksos-eksponering ble luftkonsentrasjoner av elementært karbon og nitrogendioksid målt. I målingene fant forskerne ingen høyere verdier enn norsk grenseverdi . De nye studiene antyder likevel at eksponeringen kan være helseskadelig.

– De høyeste gjennomsnittlige konsentrasjonene av elementært karbon ble funnet i primær aluminiumsproduksjon, etterfulgt av tunnelferdigstilling. Ferdigstillere jobber blant annet med elektriske installasjoner og vann- og frostsikring i tunneler før disse kan tas i bruk, forteller forsker Balazs Berlinger.
Konsentrasjon av nitrogendioksid var høyest ved gruvedrift i underjordiske gruver og blant ferdigstillerne.

– Hvis man sammenligner de målte konsentrasjonene ved ferdigstilling av tunneler og konsentrasjoner funnet i andre norske industrier, man kan si at ferdigstillere er en av yrkesgruppene som er mest utsatt for dieseleksos i Norge, sier Berlinger.

Økt DNA-skade

I den andre studien studerte forskerne biomarkører for yrkeseksponering for dieseleksos. Slike markører er molekyler, som sier noe om hvordan kroppen reagerer på et stoff på et tidlig tidspunkt. Biomarkører brukes for å få informasjon om hva som skjer i kroppen og til å indikere kilden til eksponering. Formålet er å kunne forebygge en fremtidig negativ helseeffekt.

I studien ble blodprøver fra en gruppe ferdigstillere og en gruppe referanse¬personer analysert. Resultatene viste at ferdigstillere har et høyere nivå av DNA-skade i blodcellene (PBMC) i form av tjærestoffer som er bundet til DNA (DNA-addukter), sammenliknet med referanse¬gruppen.

– Dette kan tyde på at eksponeringen de utsettes for på jobb, potensielt kan påvirke helsen, forteller Iselin Rynning.

Hun forteller videre at tobakksrøyking også er kjent for å gi opphav til slike addukter, men selv blant røykere var nivået av addukter i blodcellene høyere hos ¬ferdigstillere. Blant røykere har DNA-addukter sammenheng med risiko for kreft.

Uttrykket av epigenetiske markører i form av mikroRNA, som er viktige for regulering av cellens gener, ble også målt.

– Vi fant at molekyler som kan ha betydning for kreft er forandret blant ¬ferdigstillere, noe som støtter opp om resultatene for DNA-skade. Studien sier ikke noe om i hvilken grad tunnel¬ferdigstillere har forhøyet kreftrisiko per se og mer kunnskap kreves for å kunne si noe om potensielle helseeffekter, påpeker Rynning.

Kreftlignende celler

Med henblikk på å studere kreftmekanismer assosiert med eksponering for dieseleksos, ble det videre gjennomført forsøk hvor humane lungeceller ble dyrket i laboratoriet. Disse cellene ble eksponert for dieselpartikler over lang tid (15 uker). Resultatet av dette var en økt dannelse av celler som var i stand til å danne kolonier av transformerte, kreftliknende celler.

– Vi fant at disse nye cellene hadde fått særtrekk, som er typiske for kreftceller når det gjelder uttrykk av gener og proteiner som har sammenheng med betennelsesreaksjoner og nedbryting av for eksempel tjærestoffer, utdyper Rynning. Dette er den første studien som viser at dieselpartikler kan omdanne normale humane lungeceller til kreftliknende celler i laboratoriet.

Samlet gir studiene ny og viktig kunnskap om mulig helserisiko ved dagens yrkeseksponering for dieseleksos.

– Våre studier viser at det bør etterstrebes virkemidler for ytterligere reduksjon av nivåene for dieseleksos i arbeidsatmosfæren for å forebygge yrkesskade, vurderer Iselin Rynning.

Vitenskaplige publikasjoner

Innlegget Hva er arbeidstakere som puster inn dieseleksos utsatte for? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Hva er arbeidstakere som puster inn dieseleksos utsatte for?

Bilde av ferdigstilling av tunnel.

Bilde av ferdigstilling av tunnel.

Tre studier er nylig blitt publisert om dette emnet. Studiene viser blant annet at arbeidere som jobber med ferdigstilling av tunneler har høyere nivå av DNA-skade i blodcellene, og at dieseleksos kan omdanne normale lungeceller til kreftliknende celler.

– Det er bemerkelsesverdig at arbeidstakere som er utsatt for dieseleksos på dagens nivå i Norge også har økt skade på DNA, sier Iselin Rynning, en av forskerne bak studiene.

Dieseleksos når langt ned i lungene

Det som kan være så spesielt skadelig med dieseleksos, er at når de luftbårne partiklene i dieseleksos pustes inn, kan de nå langt ned i lungene.

– Disse partiklene kan skade lungevevet og hjerte- og karsystemet, forklarer Iselin Rynning, som er medforfatter i to av de tre nylig publiserte artiklene.

Dieseleksospartikler består av en kjerne av elementært karbon med ulike skadelige stoffer som for eksempel tjærestoffer (PAH) og små mengder av svovel, nitrater og metaller bunnet til overflaten. Partiklene har til sammen et stort overflateareal og kan frakte med seg de skadelige stoffene til lungene. Nylig har eksponering for utslipp av dieseleksos på arbeidsplassen blitt inkludert i EU sitt direktiv for kreftfremkallende- og gen-skadelige stoffer.

Arbeidere som jobber med ferdigstilling av tunneler er høyt eksponert

I den første studien har forskerne målt nivåer av dieseleksos i arbeidsatmosfæren i utvalgte norske industrier. Som markør av dieseleksos-eksponering ble luftkonsentrasjoner av elementært karbon og nitrogendioksid målt. I målingene fant forskerne ingen høyere verdier enn norsk grenseverdi . De nye studiene antyder likevel at eksponeringen kan være helseskadelig.

– De høyeste gjennomsnittlige konsentrasjonene av elementært karbon ble funnet i primær aluminiumsproduksjon, etterfulgt av tunnelferdigstilling. Ferdigstillere jobber blant annet med elektriske installasjoner og vann- og frostsikring i tunneler før disse kan tas i bruk, forteller forsker Balazs Berlinger.
Konsentrasjon av nitrogendioksid var høyest ved gruvedrift i underjordiske gruver og blant ferdigstillerne.

– Hvis man sammenligner de målte konsentrasjonene ved ferdigstilling av tunneler og konsentrasjoner funnet i andre norske industrier, man kan si at ferdigstillere er en av yrkesgruppene som er mest utsatt for dieseleksos i Norge, sier Berlinger.

Økt DNA-skade

I den andre studien studerte forskerne biomarkører for yrkeseksponering for dieseleksos. Slike markører er molekyler, som sier noe om hvordan kroppen reagerer på et stoff på et tidlig tidspunkt. Biomarkører brukes for å få informasjon om hva som skjer i kroppen og til å indikere kilden til eksponering. Formålet er å kunne forebygge en fremtidig negativ helseeffekt.

I studien ble blodprøver fra en gruppe ferdigstillere og en gruppe referanse¬personer analysert. Resultatene viste at ferdigstillere har et høyere nivå av DNA-skade i blodcellene (PBMC) i form av tjærestoffer som er bundet til DNA (DNA-addukter), sammenliknet med referanse¬gruppen.

– Dette kan tyde på at eksponeringen de utsettes for på jobb, potensielt kan påvirke helsen, forteller Iselin Rynning.

Hun forteller videre at tobakksrøyking også er kjent for å gi opphav til slike addukter, men selv blant røykere var nivået av addukter i blodcellene høyere hos ¬ferdigstillere. Blant røykere har DNA-addukter sammenheng med risiko for kreft.

Uttrykket av epigenetiske markører i form av mikroRNA, som er viktige for regulering av cellens gener, ble også målt.

– Vi fant at molekyler som kan ha betydning for kreft er forandret blant ¬ferdigstillere, noe som støtter opp om resultatene for DNA-skade. Studien sier ikke noe om i hvilken grad tunnel¬ferdigstillere har forhøyet kreftrisiko per se og mer kunnskap kreves for å kunne si noe om potensielle helseeffekter, påpeker Rynning.

Kreftlignende celler

Med henblikk på å studere kreftmekanismer assosiert med eksponering for dieseleksos, ble det videre gjennomført forsøk hvor humane lungeceller ble dyrket i laboratoriet. Disse cellene ble eksponert for dieselpartikler over lang tid (15 uker). Resultatet av dette var en økt dannelse av celler som var i stand til å danne kolonier av transformerte, kreftliknende celler.

– Vi fant at disse nye cellene hadde fått særtrekk, som er typiske for kreftceller når det gjelder uttrykk av gener og proteiner som har sammenheng med betennelsesreaksjoner og nedbryting av for eksempel tjærestoffer, utdyper Rynning. Dette er den første studien som viser at dieselpartikler kan omdanne normale humane lungeceller til kreftliknende celler i laboratoriet.

Samlet gir studiene ny og viktig kunnskap om mulig helserisiko ved dagens yrkeseksponering for dieseleksos.

– Våre studier viser at det bør etterstrebes virkemidler for ytterligere reduksjon av nivåene for dieseleksos i arbeidsatmosfæren for å forebygge yrkesskade, vurderer Iselin Rynning.

Vitenskaplige publikasjoner

Innlegget Hva er arbeidstakere som puster inn dieseleksos utsatte for? dukket først opp på STAMI.