Kategorier
Arbeid og helse Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Smerter, muskel- og skjelettplager

Slik jobber kjøttprodusenten for et godt arbeidsmiljø

– Jeg har rykte på meg her for å være en «jabbkaillj» smiler Mikal B. Moe. 26-åringen fra Nord-Trøndelag forklarer det lokale uttrykket, – en som skravler mye.

I sju år har han jobbet på linje i kjøttproduksjonen i Fatland i Sandefjord. Der har han ikke muligheten til det, – å skravle. Står man på linje, må tempoet være jevnt, både hender og hode må ha fokus på produksjonen, hvis ikke stopper det opp i både linjen foran og linjen bak. Dessuten er støynivået i produksjonen høyt, øreklokkene stenger forstyrrelsene ute. Men når han har pause tar den sosiale trønderen det igjen. Det er dette som får han til å stå opp og glede seg til å gå på jobb, som gjør at han trives, – samholdet med gode kolleger. Det er slik han definerer et godt arbeidsmiljø: En normal dag som ikke er for lang, greie folk, og riktig utstyr.

Fatlands avdeling i Sandefjord produserer 3500 tonn pølser 4500 tonn pålegg i året. I fem år har Mikael jobbet på «klipseren». Hit kommer ferdig saltet og krydret påleggskjøtt og farse, som skal inn i tre til tolv kilos tunge plastpølser, og lukkes med metallklips. I løpet av en arbeidsdag kan han ha pakket over tre tonn kjøtt. Det er mye repetisjoner, han kjenner det ofte i korsryggen, og går jevnlig til muskelterapeut.

– Jeg gjør akkurat de samme bevegelsene med overkroppen hele tiden. Det er for lite rullering mellom linjene.

Mikael ønsker seg mer varierte oppgaver. Og han er trolig ikke alene. Ansatte i kjøtt- og fiskeindustrien er utsatt for høyt arbeidstempo og mye ensformig arbeid. Det fører til statisk belastning på muskel og skjelett – og til lavere jobbtrivsel: arbeidet oppleves også ofte som monotont, og uten utfordringer, viser studier utført av STAMI.

Bilde av arbeidere ved Fatland Sandefjord

Fatland Sandefjord produserer 3500 tonn pølser i året. Arbeidet på pølselinje kan bli statisk og monotont, og rullering er et viktig tiltak.

Høyt sykefravær

Ensformige arbeidsoppgaver er blant årsakene til det høye sykefraværet i bransjen: Kjøttindustrien hadde i 2018 et sykefravær på 5,6 prosent. Og sykefraværet som er helt eller delvis er forårsaket av jobben er svært høyt.

På bakgrunn av dette ønsket NHO Mat og Drikke og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) å få næringsmiddelindustrien inn i bransjeprogrammet, regjeringens storsatsning der myndigheter og partene i arbeidslivet jobber mot et felles mål: å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Anne Brit Slettebø er advokat i NHO Mat og Drikke, og prosjektleder for bransjeprogrammet i næringsmiddelindustrien.

Hun mener at bransjen gjennom et enda større fokus på målrettet, forebyggende arbeidsmiljøarbeid kan få redusert det arbeidsrelaterte fraværet og frafallet i næringen.

Foreløpig er det 8 virksomheter innen næringsmiddelindustrien som har ønsket å være med i bransjeavtalen, deriblant Fatland, Sandefjord.

– Fremdeles er bransjeprogrammet i støpeskjeen. Nå skal de utvalgte bedriftene sette ned en prosjektgruppe lokalt, med blant annet leder, tillitsvalgt og ansatte, samt det lokale arbeidslivssenteret. Bedriftsgruppen selv skal komme fram til egnede tiltak og mål. Men under bransjeavtalens overordnede og målrettede strategi, presiserer Slettebø.

10 virksomheter innen næringsmiddelindustrien har ønsket å være med i bransjeavtalen, deriblant Fatland, Sandefjord.

– Grunnen til at vi vil inn i bransjeprogrammet er at vi har en stor utfordring når det gjelder arbeidsmiljø. I mange år har det ikke vært bra, forteller daglig leder i Fatland Sandefjord, Per Einar Johansen (57). De siste årene har sykefraværet vært over 10 prosent. Derfor har den relativt nye lederen begynt å nøste inn trådene.

– Vi har begynt å analysere hva som gjør at folk er syke . Finne ut hvordan vi kan både forebygge og få folk tilbake i jobb. Vi har flere langtidssykmeldte som har vært borte fra jobben i flere år.

Familieeide Fatland har fem avdelinger rundt om i landet og har siden 1892 forsynt nordmenn med kjøtt «fra beite til bord». I dag er de Norges største private kjøttbedrift. Johansen vokste selv opp i fabrikken i Sandefjord. Siden han droppet ut av skolen som 20-åring har han jobbet i alle fabrikkens avdelinger. De siste 16 årene ledet han salgsavdelingen, så fikk han roret. Han har gått gradene og vil ovenfra-og-ned-holdninger til livs.

Tilstedeværende ledere

Undersøkelser NOA ved STAMI har gjort i næringsmiddel­industrien viser at bransjen opplever lite støtte fra nærmeste leder.

– Det er vanskelig å peke på konkrete årsaker til at mange ansatte i kjøtt- og fiskeindustrien opplever liten grad av lederstøtte. Men tiltak for å øke følelsen av lederstøtte kan for eksempel være at leder systematisk prioriterer å være tilstede der de ansatte utfører sine oppgaver, sier Live Bakke Finne, som forsker på organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø ved STAMI.

– Leder har da muligheten til å signalisere tydelig at han eller hun bryr seg om de ansattes velvære på jobb, og kan være tilgjengelig for å lytte ved behov.

Bakke Finne understreker at det også er viktig at de ansatte opplever at de har ledere som er villig til å forsøke, så langt det er mulig, å skaffe utstyr og ressurser som er nødvendige for å løse arbeidsoppgavene, og som også gir konkrete og tydelige tilbakemeldinger på det arbeidet som blir utført.

– I tillegg til at de ansatte opplever å få nødvendig støtte fra leder, vil det være med på å legge til rette for større innflytelse på egen arbeidssituasjon. Muligheten til å gi tilbakemeldinger og opplevelsen av å bli hørt og tatt på alvor kan være viktig for at arbeidssituasjonen skal føles trygg og motiverende. Det bidrar igjen til å styrke den jobbrelaterte selvfølelsen.

Bilde av Per Einar Johansen, daglig leder i Fatland Sandeford

Per Einar Johansen, daglig leder i Fatland Sandefjord.

– Jeg tror det er en fordel at jeg selv har jobbet overalt i fabrikken, og kjenner hver krok, mener Per Einar Johansen i Fatland.

– Også tror jeg at det er viktig at vi som er ledere er synlige og tilgjengelig. Det gjør noe med tilhørigheten at jeg er tilstede, at jeg tar meg den turen ned i fabrikken hver uke, og snakker med de ansatte, eller snur på pølsene.

Større innflytelse

Johansen mener også at godt arbeidsmiljø avhenger av hver ansatt skal føle eierskap til jobben.

– Å forstå at man er et team, og at hvert ledd i produksjonen er like viktig, og at alle avhenger av hverandre er helt essensielt. Og at man har lov til å uttale seg. – Hvis noe ikke fungerer, er det viktig at de selv får være med på å finne gode løsninger. Dette jobber vi bevisst med. Og vi ser det hjelper. Nå snakker folk med hverandre i kantina, på tvers av linjer, sier Johansen.

– Hvis vi får de ansatte til å føle at den jobben de gjør er verdifull, blir det med ett litt vanskeligere å tenke at «jeg føler meg ikke så bra i dag, jeg blir heller hjemme, det spiller jo ingen rolle.»

– Det er som skru litt på ulike knapper, det kan ikke gjøres over natta. Men å la de ansatte bli delaktige i endringene er avgjørende for å lykkes, mener han.

En av de største arbeidsmiljørelaterte utfordringene i næringsmiddelindustrien, er nettopp liten kontroll over egen arbeidsdag. Når man arbeider på linje har man lite autonomi.

– Vi vet at mange ansatte i næringsmiddelindustrien opplever liten grad av innflytelse over egen arbeidssituasjon, forteller forsker Jan Olav Christensen ved avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi i STAMI.

– I mange tilfeller er det kanskje nærliggende å tenke at arbeidsoppgavene må utføres på en bestemt måte, og at det derfor er vanskelig å gi ansatte mer innflytelse og påvirkningskraft.

Men selv i industrien, der mange arbeidsprosesser er styrt av prosedyrer og rutiner, er det mulig å gi ansatte større innflytelse og mulighet til å komme med forslag uten at det nødvendigvis innebærer dramatiske endringer av arbeidsprosessene, ifølge Christensen.

– Ofte er det mulig å endre deler av arbeidsprosessen i samråd med de som utfører oppgavene til daglig. Også i tilfeller der man ikke kan endre på arbeidsprosessene kan det være viktig å ha en felles forståelse av hvorfor, legger han til.

Tilretteleggende tiltak Kjell Sjursen (56) er hovedtillitsvalgt. Han startet som sjåfør i Fatland i 1997 og har vært der siden. I dag har han ansvaret på varemottaket.

Bilde av Mikal B. Moe og Kjell Sjursen som jobber ved Fatland Sandefjord

Mikal B. Moe (t.v.) har jobbet på «klipseren» de siste fire årene. For ham handler et godt arbeidsmiljø først og fremst om gode kolleger. Kjell Sjursen er hovedtillits­valgt i Fatland og har de siste årene jobbet som ansvarlig på varemottaket. –Det er et flatt hierarki her. Slik at det for meg som tillitsvalgt er lett å rapportere om forhold som går på arbeidsmiljø.

 

– Det kollegiale arbeidsmiljøet er godt. Det ser vi. Mange som begynner her slutter ikke.

Likevel vet han som tillitsvalgt bedre enn de fleste hvor skoen trykker. Men løsningene er ikke alltid like tilgjengelige.

– Tilrettelegging er ikke lett i denne bransjen. For eksempel handler mye av langstissykefraværet hos oss om kjøling.

I ren sone er temperaturen fra 0 til 4 grader, i uren sone helt nede i null.

– Noen tåler ikke kuldeeksponering over tid. Da er det ikke alltid at man kan tilby noe mer. Da er omskolering siste løsning. Men vi ser også at en rekke tiltak hjelper: For å forebygge ensformig og monotont arbeid har vi begynt å øke rulleringen, der det er mulig, slik at de ansatte får prøve en annen linje innenfor samme produksjon, som for eksempel pølser. Man er på sporet når man driver med rullering. Når det gjelder muskel og skjelettplager kan ståstol også være en god avlastning for de som står mye. Men det er heller ikke alle steder det er mulig.

Rose Marie Thorheim (59) har jobbet på Fatland i 21 år. De siste årene har hun vært på uren sone, og sørget for at maskinene går som de skal, og de pakkede produktene har riktig dato og etiketter. Det er en kald arbeidsplass, særlig hvis man står mye stille.

– Jeg har hatt mye blærekatarr, du må pakke deg inn godt, forklarer hun. Under det tykke, forede varmedressen har hun fleece, ull og stillongs. Hun har også vært plaget av belastningsskader. Det er mye stående arbeid. Nå har hun fått tilrettelagt for ryggproblemene og har fått avlastningsstol, det hjelper. Hun har ikke vært plaget med ryggvondt siden.

– Det finnes nok ikke noen universelle tiltak som vil hjelpe like mye for alle, understreker STAMI-forsker Live Bakke Finne.

– Derfor er det viktig å først få oversikt over hva som er den konkrete utfordringen, for eksempel ved å gjennomføre en arbeidsmiljøkartlegging. Deretter må man prioritere hva man skal jobbe forebyggende med, før man setter i verk målrettede tiltak. Når tiltak er gjennomført må de følges opp slik at man kan vurdere om de har tilstrekkelig effekt, eller om det er nødvendig å supplere med nye tiltak.

Prosjektleder for bransjeavtalen for næringsmiddelindustrien, Anne Brit Slettebø, har god tro på at bransjen selv vil komme fram til gode løsninger.

– Men mitt ønske er å få til noe konkret. Et verktøy og en veiviser som kan brukes i alle bransjer, og i de ulike bedriftene, inkludert næringsmiddelindustrien.

– Og så håper vi på en god smitteeffekt og det gode eksempels makt.

 

 Tekst: Merete Glorvigen. Foto: Geir Dokken. Artikkelen ble først publisert i STAMIs magasin Arbeid og Helse som ble publisert desember 2019. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.

Innlegget Slik jobber kjøttprodusenten for et godt arbeidsmiljø dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Ny doktorgrad: Hvordan organisasjonsendringer påvirker arbeidsmiljø og psykisk helse hos ansatte

Om lag én av tre norske ansatte jobber i bedrifter som har nedbemannet i løpet av de siste tre årene, mens én av fire ansatte har vært gjennom en omorganisering på arbeidsplassen sin. Hvordan påvirker større endringer på jobb organisasjonens arbeidsmiljø og de ansattes psykiske helse? Lise Fløviks doktorgradsavhandling fra Universitet i Oslo og Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at private og offentlige bedrifter som har gjennomført slike organisatoriske endringer, var plaget med negative langtidseffekter på flere forhold i arbeidsmiljøet i lang tid etter at endringen var overstått. Videre hadde ansatte i disse bedriftene en økt risiko for omfattende psykiske plager i opptil tre år etter at endringene hadde funnet sted, særlig hvis bedriften hadde gjennomført flere påfølgende endringer.

→ Les også nyhetsartikkel om studiene: God ledelse viktig i en usikker og endret jobbhverdag

Lavere produktivitet og høyere sykefravær

Tidligere studier har vist at organisasjonsendringer sjeldent oppnår ønsket resultat og ofte knyttes til lavere produktivitet i bedriften og høyere sykefravær blant de ansatte. De negative effektene slike endringer kan ha på både arbeidsmiljø og helse, kan bidra til å forklare hvorfor slike endringer sjelden lykkes og ofte fører til nedsatt produktivitet og sykefravær.

God ledelse beskytter mot negative effekter

For å forebygge uønskede følger av endring på arbeidsplassen, er det nødvendig å avdekke forhold som kan beskytte mot påkjenningene organisasjonsendringer fører til. Fløviks doktorgradsavhandling finner at visse typer lederatferd hadde en slik beskyttende effekt på ansattes psykiske helse. Funnene viser at inkluderende, rettferdig og støttende lederatferd var forbundet med en lavere risiko for psykiske plager hos ansatte, samt økt opplevelse av forutsigbarhet på arbeidsplassen. Under større omveltninger på arbeidsplassen kan forutsigbarheten i arbeidet bli redusert for både enkeltansatte og grupper, og tidligere forskning har knyttet lav forutsigbarhet til både helseplager og sykefravær. Avhandlingen viser at ledere som opptrer inkluderende, rettferdig og støttende øker ansattes opplevelse av forutsigbarhet på arbeidsplassen, noe som kan forebygge psykiske plager.

Oppsummert viser avhandlingen at omstillingsprosesser på arbeidsplassen er forbundet med langvarige, negative følger for både bedriftens arbeidsmiljø og de ansattes psykiske helse. Ledere som opptrer inkluderende, rettferdig og støttende kan derimot motvirke disse helseplagene, blant annet ved å øke ansattes opplevelse av forutsigbarhet. Organisasjoner som gjennomfører omstillingsprosesser, anbefales derfor å fremme slik ledelse for å bidra til en sunn og produktiv omstillingsprosess og -resultat. (Bekrivelse hentet fra UiO)

Lise Fløvik forsvarer sin doktorgradsavhandling digitalt ved Universitet i Oslo 27. august kl. 14:
«A healthy change? The impact of organizational changes on the organization’s psychosocial work environment and employee mental health»

 

 

Mer info

Innlegget Ny doktorgrad: Hvordan organisasjonsendringer påvirker arbeidsmiljø og psykisk helse hos ansatte dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidstid Hjerte- og karsykdommer Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold søvn

Fra ferie til jobb – råd om søvn og døgnrytme

Det er ikke uvanlig at man snur døgnet i ferien. Det kan fort bli seine kvelder og late morgener. Noen klarer å hente seg inn igjen raskt, mens andre kan slite en stund med å få døgnrytmen på plass. Kanskje gruer du deg til å begynne på jobb igjen fordi du vet hvor trøtt og uopplagt du kommer til å være den første tiden?

– Et godt råd for å få en mykere start på jobb kan være å gradvis snu døgnet de siste dagene av ferien, sier Dagfinn Matre, forsker ved STAMI. Han forklarer:

– En tommelfingerregel er at man kan justere døgnrytmen med én time i døgnet. Står man opp og legger seg et par timer seinere, så vil det ta rundt 2-3 dager å normalisere rytmen.

Søvn viktig for helsen og for prestasjon på jobb

På STAMI forsker vi blant annet på sammenhenger mellom arbeidsmiljø, arbeidstid, søvn og helse. Forskningen er klar: Søvn er viktig både for hvor godt vi fungerer på jobb, sikkerhet og for helsen vår.

– Mangel på søvn kan gjøre at vi husker dårligere hva vi har lært, har vanskeligheter med å lære nye ting, har dårligere reaksjonstid og lettere gjør feil på jobben. Mangel på søvn kan gi mer smerter, og på sikt øke risikoen for hjertekarsykdom, overvekt og redusert psykisk helse, forteller Dagfinn Matre.

Matre poengterer at noen dager med dårlig søvn i ny og ne er noe de fleste av oss vil oppleve, og er ikke noe som går ut over helsen vår.

– Men sett i sammenheng med hvordan man skal få en god start på jobb etter ferien, og fungere godt på jobben ellers, er god søvn og normal døgnrytme viktig for konsentrasjon og prestasjon, utdyper han.

Råd for søvn og døgnrytme

Et godt råd for å snu døgnrytmen er å starte med å stå opp tidligere noen dager før ferien er slutt. Søvnbehovet som bygger seg opp mens man er våken vil da gjøre det lettere å sovne til vanlig tid, selv om døgnrytmen fremdeles er litt forsinket. Unngå da å ta middagslur selv om du blir trøtt på dagen, fordi en lur vil fjerne litt av det oppsparte søvnbehovet. I tillegg vil disse generelle søvnrådene kunne hjelpe:

  • Få minst en halvtime med dagslys hver dag.
  • Koffein bør unngås på kveldstid, fordi det hindrer kroppen å nyttiggjøre seg det oppsparte søvnbehovet.
  • Alkohol bør unngås. Alkohol i små mengder kan kanskje lette innsovning, men gir dårligere dyp søvn, som er viktig for restitusjon.
  • Dempet belysning om kvelden gjør at kroppen starter å produsere hormonet melatonin, som gjør deg trøtt. Ha det mørkt og kaldt på soverommet.
  • Trening har som hovedregel en positiv effekt på søvn, men unngå kraftig mosjon de siste timene før sengetid.
  • Unngå store måltider rett før sengetid og slapp av før du legger deg.

For flere gode råd om søvn og søvnplager anbefaler Matre å oppsøke nettsiden til Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno).

Arbeidsmiljø kan påvirke søvn

Selv om søvn er noe som for de fleste foregår på fritiden og i privatlivet, er det flere forhold på jobben som kan virke inn på hvor godt vi sover. Nær 26 prosent av alle yrkesaktive oppgir å ha søvnvansker siste måned, viser tall fra NOA ved STAMI. Det tilsvarer 660 000 yrkesaktive. Om lag én av tre av disse oppgir at vanskene helt eller delvis har sammenheng med situasjonen på arbeidsplassen.

Forskning fra blant annet STAMI viser at belastende psykososiale og organisatoriske forhold som mobbing, å oppleve høye krav og tidspress, liten kontroll over eget arbeid og lav støtte fra leder, kan gå utover søvnkvaliteten. Opplever man dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatliv, kan dette også gi søvnplager som igjen gir mer muskelskjelettplager.

Det er også kjent fra forskning at de som har lang ukentlig arbeidstid, jobber skift-/nattarbeid, starter tidlig om morgenen, har uregelmessig arbeidstid, eller har korte arbeidsfrie perioder mellom vakter, har økt risiko for søvnvansker og døgnrytmeproblemer. Samtidig er det nyanser: Forskning fra STAMI viser at piloter og kabinpersonale evner å få tilstrekkelig søvn til tross for lange dager med komprimert arbeidstid. Som på de fleste områder i livet betyr også genetiske variasjoner noe med hensyn til jobbrelaterte søvnvansker.

– Et generelt råd er at det er viktig å ta kroppen på alvor når det gjelder behov for søvn. Arbeidsmiljøet spiller én rolle, men vaner og atferd spiller også en viktig rolle. De siste to er spesielt viktige i en overgang fra ferie til jobb, oppfordrer Dagfinn Matre.

 

→ Les også: Gode råd for å bli klar for jobb igjen etter ferien.

→ Les også: Råd om arbeidstid med hensyn til helse og sikkerhet.

Innlegget Fra ferie til jobb - råd om søvn og døgnrytme dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Informasjon fra STAMI kontorlandskap Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Sykefravær

Delte og åpne kontorløsninger øker risikoen for uførepensjonering

– Disse funnene viser at hvilken type kontorløsning man jobber i kan ha stor betydning for risiko for uførepensjonering, sier Morten Birkeland Nielsen, professor og forsker ved STAMI.

Sammen med kollegaer Stein Knardahl og Jan Shahid Emberland har forskerne undersøkt om det å dele kontor med andre eller å jobbe i en form for åpen kontorløsning kan øke risikoen for at ansatte blir uføre, sammenlignet med ansatte som jobber på eget kontor.

Uføretrygd en stor kostnad for samfunnet

Uførepensjon er en ytelse som skal sikre inntekt for folk som faller fra arbeidslivet grunnet svekket helse og arbeidsevne. I 2018 mottok omtrent 370000 nordmenn uførepensjon og de nasjonale kostnadene for uførestønader var 86.3 milliarder kroner. Dette utgjør 2.4 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Uførepensjonering, og arbeidsrelatert uførepensjonering, er en betydelig utfordring for storsamfunnet og kunnskap om hva som fører til dette er dermed viktig å finne svar på. Arbeidsmiljø og arbeidsmiljøforhold er et viktig område hvor vi kan påvirke forhold som kan føre til uføretrygd, da arbeidsmiljø ofte er noe vi kan ha kontroll over.

Tidligere forskning fra STAMI har vist at ansatte som jobber i delte og åpne kontorløsninger har økt risiko for helseplager og sykefravær. Mulige årsaksfaktorer kan være virus som kan gi forkjølelse eller influensa, men også faktorer som støy og forstyrrelser sammenlignet med ansatte som jobber i cellekontor.

– Disse funnene tydet på at vi burde undersøke om kontorløsning også kunne ha betydning for risiko for uførepensjonering, forklarer Birkeland Nielsen.

Nesten doblet sannsynlighet for uførepensjon

Resultatene fra den nye studien viser at sammenlignet med ansatte som jobbet i cellekontor hadde ansatte i delte kontor 50 prosent høyere sannsynlighet, mens ansatte i åpne kontor hadde nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet.

Tallene er basert på informasjon fra nærmere 7000 kontoransatte som ble spurt om hvilken type kontorløsning de sitter i, helse, arbeidsevne og personlighetstrekk. Etter samtykke fra deltakerne ble informasjonen om kontorløsning koblet sammen med data fra offisielle registerdata fra NAV som inkluderte informasjon om sykefravær og uførepensjon.

I analysen tok forskerne hensyn til flere forhold som kunne virke inn på funnene, som ansattes opplevde arbeidsevne, sykefravær 12 måneder før og etter spørreskjemaundersøkelsen, kjønn, alder, lederposisjon, yrkesklassifisering og personlighetstrekk. På denne måten kunne man se om kontorløsning i seg selv kunne ha betydning.

– Virkningene av kontortype var like sikker når man kontrollerte for disse forholdene, og risikoen for uførepensjon blant ansatte i delte og åpne kontorløsninger er altså konsistent på tvers av alle undersøkte yrkesgrupper og blant alle personlighetstrekk, sier Birkeland Nielsen.

– Studien viser dermed at sammenhengen mellom kontorløsning og uførepensjon ikke forklares av forhold som eksisterende helsestatus, arbeidsevne, type yrke eller personlighetstrekk, påpeker forskeren.

Betydning for kontorløsninger i fremtiden

– Det er liten tvil om at fremtidens kontorløsninger vil stille enda høyere krav til arealeffektivitet. Dette tvinger seg frem på tvers av sektorer og bransjer som en følge av enøk-, miljø- og økonomihensyn, sier STAMI-direktør Pål Molander.

– Men innenfor dette handlingsrommet finnes det mange alternativer. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om alle kontorløsningene som har vokst frem de senere årene i stor nok grad har tatt opp i seg alle forhold ved disse løsningene utover de opplagte reduserte husleie- og driftskostnadene. STAMI er opptatt av at alle faktorer som påvirker må inkluderes i totalregnestykket, til det beste for norsk arbeidsliv. STAMIs studier på dette feltet viser at mange virksomheter kanskje har hatt et for spinkelt kunnskapsgrunnlag å treffe disse beslutningene på, sier Molander videre.

– Det er solid evidens for at arbeidsmiljøforhold, som følger av kontorløsninger i dette tilfellet, har stor innvirkning på virksomheters resultater og produktivitet, sier STAMIs direktør videre og minner om at det selv etter korona-krisen nok er grunn til å anta at i Norge vil tilstedeværelse på arbeidsplassen fortsatt være normalen for de fleste.

Er støy og forstyrrelser noen av årsakene?

En mulig forklaring på hvorfor type kontor kan ha så stor innvirkning kan være at ansatte som sitter i delte og åpne kontorløsninger er utsatt for mer forstyrrelser, støy og distraksjoner som gjør det mer krevende å konsentrere seg om arbeidet.

– Dette kan påvirke trivsel og jobbmotivasjon og kan bidra til helseplager, forteller Stein Knardahl, forskningsdirektør og lege ved STAMI.

En annen forklaring kan være at delte og åpne kontorløsninger gjør at man jobber tett på andre, og da vil man i større grad føle seg observert av andre, noe som er krevende for mange. Tidligere forsking har vist at dette er forbundet med helseplager, forklarer Knardahl, og legger til:

– I denne studien har vi ikke sett på hva som er mekanismene, og det kunne det jo være svært spennende å se mer på. Utvikling til uførhet tar tid, og det som utløser uførheten er forhold eller situasjoner, som neppe har med kontorløsninger å gjøre.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Delte og åpne kontorløsninger øker risikoen for uførepensjonering dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

God ledelse viktig i en usikker og endret jobbhverdag

Coronapandemien har skapt store ringvirkninger i samfunnet. Arbeidslivet har blitt snudd på hodet og antallet permitteringer, oppsigelser og organisasjonsjusteringer har skutt i været. På den andre siden jobber mange av landets ansatte på spreng for å opprettholde viktige funksjoner i samfunnet. I tillegg har mange arbeidstakere fått en helt ny jobbhverdag med hjemmekontor og de utfordringer dette medfører.

Hvordan påvirker større endringer på jobb organisasjonens arbeidsmiljø og de ansattes psykiske helse? STAMI har nylig gjort tre studier som ser på nettopp dette.

­­– Studiene viser at ansatte i organisasjoner som har gjennomgått eksempelvis omorganiseringer, nedbemanning og permitteringer, opplever at både arbeidsmiljø og egen psykisk helse er påvirket to år etter at endringene på jobb fant sted. Men vi fant også ut at god ledelse kan bidra til å forebygge uforutsigbarhet og usikkerhet på jobben, som igjen kan redusere psykiske påkjenninger i forbindelse med endringer, forteller Lise Fløvik, doktorgradsstipendiat ved STAMI. Studiene som er publisert er fra hennes doktorgradsarbeid.

– I lys av dagens situasjon er dette veldig interessante funn, og noe bedrifter må være bevisste på. Det er viktig at man tenker på å forebygge påkjenningene, både nå og når tilstandene vender tilbake til normalen, da det kan ha store konsekvenser for både ansattes helse, motivasjon og virksomheters produktivitet, understreker Fløvik.

Påvirker både arbeidsmiljø og ansattes psykiske helse

I den første studien i doktoravhandlingen, undersøkte doktorgradsstipendiaten Lise Fløvik og forskerne Jan Olav Christensen og Stein Knardahl, om endringer på jobb påvirket ansattes psykiske helse. De studerte effektene av organisasjonsendringer på to ulike tidspunkt: Først ett år etter at endringer var gjennomført, og så to år etter. De undersøkte også om effektene var sterkere dersom organisasjonen gjennomførte flere endringer.

– Ansatte i bedrifter som hadde gjennomgått organisatoriske endringer, både enkeltstående og gjentatte, hadde oftere angst og depresjon.  Vi så også at risikoen økte ved gjentatte endringer, forklarer Fløvik.

Avhandlingens andre studie undersøkte effekten større organisasjonsendringer hadde på ulike aspekter ved arbeidsmiljøet. To år etter at slike endringer var gjennomført, fant de at ansattes vurdering av ledelse, grad av forutsigbarhet, opplevd rollekonflikt og bedriftens sosiale klima, var endret hos ansatte som hadde opplevd endringer. Også her så man at effekten var større i de bedrifter som hadde gjennomført to eller flere endringer.

God ledelse kan forebygge plager

I den tredje studien ønsket de å undersøke om ledelsesatferd kunne ha en positiv og beskyttende effekt på den psykiske helsen blant ansatte i bedrifter som hadde gått gjennom større endringer. Studien viser at visse typer lederatferd hadde en slik beskyttende effekt.

– Ansatte som rapporterte om å ha en leder som var inkluderende, rettferdig og støttende, hadde en lavere risiko for senere psykiske plager. Dette kan blant annet skyldes at disse ansatte opplever mer forutsigbarhet og trygghet på jobb, forteller Fløvik.

Morten Birkeland Nielsen, forsker ved STAMI, har forsket mye på ledelse siste årene. Han forteller at rettferdig ledelse, bemyndigende ledelse og støttende ledelse er alle forbundet med å redusere ansattes risiko for helseplager og å opprettholde deres arbeidsevne.

Flere studier har vist at denne type ledelse kan dempe negative effekter av eksponeringer på jobb. Internasjonale studier har blant annet vist at høye jobbkrav går mindre utover helsen og trivselen blant ansatte som opplever god ledelse, mens tilsvarende jobbkrav vil ha sterkere negative effekter hvis ansatte har dårlige ledere eller opplever fravær av ledelse.

– I en endringssituasjon som gjerne innebærer høye krav og stor grad av usikkerhet, har ledere dermed en ekstra viktig rolle. Ved å opptre tydelig, men samtidig rettferdig og støttende gjennom endringsfasen, vil ledere kunne gjøre endringer i virksomheten uten at dette har altfor store konsekvenser for ansatte, sier Birkeland Nielsen.

Han forklarer at rettferdig ledelse viser til om leder fordeler arbeidet og behandler ansatte rettferdig og upartisk. Bemyndigende ledelse er en form for ledelse hvor ledere oppmuntrer sine underordnede til å delta i viktige beslutninger, å uttrykke egne meninger og utvikle egne ferdigheter. Støttende ledelse handler om hvorvidt de ansatte opplever støtte og hjelp i arbeidet fra sin nærmeste leder.

Helsebringende og kostnadseffektivt å jobbe forebyggende med det psykososiale arbeidsmiljøet

Å jobbe forebyggende med forhold i det psykososiale arbeidsmiljøet som forskning viser at har effekt, er kanskje spesielt viktig nå når hele det norske arbeidslivet er i en ekstraordinær situasjon med svært mange arbeidstakere som opplever endringer på jobb. Forskning viser at i tillegg til god ledelse, er det viktig at ansatte opplever å har klart for seg hvilke oppgaver som forventes at blir løst og hvordan (rolleklarhet), og at man har mulighet til former for sosial kontakt og støtte fra kollegaer.

I en periode der mange arbeidsplasser og arbeidstakere må tilpasse seg veldig fort, kan det naturligvis være vanskelig å jobbe forebyggende og tenke langsiktig om arbeidsmiljø. Men får man til dette, vil det ikke bare virke positivt inn på virksomheter sitt arbeidsmiljø og ansattes helse og motivasjon, men også virksomheters produktivitet og kostander for samfunnet. Et ikke-optimalt arbeidsmiljø er anslått å koste Norge så mye som 75 milliarder i året, ifølge en økonomisk analyse fra Oslo Economics som i 2018 ble utført på vegne av Arbeids- og sosialdepartementet.

Les vitenskaplige artikler

Innlegget God ledelse viktig i en usikker og endret jobbhverdag dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidsmiljøfakta covid-19 Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Arbeidsmiljøet i krisetid – hva bør vi tenke på?

Å tenke annerledes rundt hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet

Arbeidsdagene våre har endret seg mye de siste månedene. Og krisen vi står i har utvilsomt også testet oss på hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet.

Hvordan har hjemmekontor, sosial isolasjon og ledelse på avstand påvirket arbeidsmiljøet vårt? Og må vi tenke annerledes rundt hvordan vi jobber med arbeidsmiljø i en tid hvor usikkerhet og frykt preger oss?

Lytt til episoden

 

Sjekk også ut de andre episodene i podkast-serien der STAMI-forskere har bidratt med sin arbeidsmiljøekspertise:

Innlegget Arbeidsmiljøet i krisetid – hva bør vi tenke på? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Teknologi og arbeidsmiljø

Fremtidens arbeidsliv, technostress og digitale arbeidsmiljøfaktorer

Statens arbeidsmiljøinstitutt har nylig gjennomført en litteraturgjennomgang med «fremtidens arbeidsmiljø» som tema (Future of work) for å undersøke hvilke mulige konsekvenser digitalisering og nylig innførte teknologier i arbeidet har for arbeidstakeres arbeidsmiljø, helse og velvære.

Når produksjonsmåter endrer seg kan viktige egenskaper ved jobben endre seg slik at arbeidstakeres velvære blir påvirket. Noen aspekter av nye teknologier (for eksempel informasjons‐ og kommunikasjonsteknologier) kan ha negative effekter både på arbeidsmiljøet og arbeidstakeres psykiske og fysiske helse.

– Teknologier som benyttes i arbeidet kan for eksempel ledsages av økte tilgjengelighetskrav eller -normer, økte krav til arbeidsmengde og økt vanskelighetsgrad. Dette kan igjen føre til problemer med å balansere arbeid og privatliv, manglende restitusjon og en rekke andre potensielle utfordringer for helse og velvære, sier forsker ved STAMI og prosjektleder for studien, Jan Olav Christensen.

Ny teknologi henger sammen med faktorer i arbeidet

Studien viser at en rekke studier fra de siste tiårene har knyttet nye teknologier og nye måter å arbeide på til arbeidstakeres helse og arbeidsmiljø. Forskerne delte studiene inn i syv kategorier etter hva de handlet om: Innføring av nye teknologier, «Technostress», krav forbundet med informasjons‐og kommunikasjonsteknologi (IKT), «telepress» fra arbeidet, tilgjengelighetskrav og forstyrrelse av balansen mellom arbeid og privatliv, holdninger angående teknologi, og teknologi‐relatert trakassering og utilbørlig atferd.

– Vi så også at de samme teknologiske endringene kunne ha både negative og positive effekter på arbeidstakeres velvære. Potensialet for negative eller positive effekter avhenger i stor grad av hvilken sammenheng teknologien innføres i, den spesifikke funksjonen den har og måten den innføres på, sier forskeren videre.

Blant annet så forskerne at graden av teknologisk utvikling (”high‐tech” versus ”low‐tech”) kan påvirke arbeidstakeres opplevelse av egenkontroll over arbeidssituasjonen (autonomi). Arbeidstakeres opplevelses av kontroll kan reduseres når arbeidsinnhold og arbeidsprosesser bestemmes av teknologien, og dette kan påvirke helse og velvære. Samtidig så man at kommunikasjonsverktøy, eller ”enkle” teknologiske nyvinninger, som ikke hemmet autonomien kunne ha fordelaktige effekter på arbeidstakeres velvære dersom de ble oppfattet som nyttige for arbeidsoperasjonene og kunne hjelpe arbeidstakerne med å gjøre jobben sin.

Autonomi og teknologi

Forskerne fant altså indikasjoner på at arbeidstakeres autonomi var en viktig faktor som kan avgjøre om digitalisering og nye teknologier har negative eller positive effekter. Hvis innføring av ny teknologi fører til en opplevelse av tapt autonomi kan det ha uheldige konsekvenser for arbeidshelsen, mens en styrket autonomi, for eksempel som en konsekvens av nødvendig og tilstrekkelig opplæring som fremmer kontroll og mestring, kan ha positive effekter på helse og velvære.

Forsker Christensen understreker at en i flere studier ikke kunne trekke et tydelig skille mellom effekter av teknologien i seg selv og de arbeidsoppgavene som teknologien understøtter. Det var derfor uklart i hvilken grad effekter på velvære etter innføring av nye teknologier kunne skyldes teknologien i seg selv og i hvilken grad det kunne skyldes andre, mer ”tradisjonelle” faktorer som nye jobbkrav og organisasjonsendring, som ville ha hatt innflytelse selv om de hadde blitt drevet av teknologi som ikke blir ansett som ny.

«Technostress» og «telepress»

Et begrep som ofte ble brukt i litteraturen forskerne så på var «technostress». Dette begrepet beskriver forskjellige typer belastninger som følge av ny teknologi, spesielt digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det dreier seg eksempelvis om hvordan nye teknologier invaderer privatlivet (spesielt i forbindelse med sosiale medier), fører til økende kompleksitet i arbeidet, og økt arbeidsbyrde siden man til en stadighet må lære seg nye verktøy og oppgaver og jobbe raskere. I tillegg opplever mange usikkerhet og utrygghet knyttet til egen kompetanse og muligheten for at arbeidsoppgaver endrer seg eller erstattes av nye teknologiske løsninger. Slike opplevelser var forbundet med forskjellige negative effekter, slik som lav organisasjonstilhørighet, lav jobbtilfredshet, negative følelser, utbrenthet og også økt forekomst av mobbing.

Forskerne fant også at faktorer som kan begrense technostress, slik som teknisk støtte, hjelp til å forstå teknologien, og grad av involvering var knyttet til mer positive effekter slik som høy jobbmotivasjon og høy grad av tilhørighet til organisasjonen.

– Telepress – forventet tilgjengelighet hele tiden – og utydelige grenser mellom jobb og privatliv påvirker arbeidstakernes velvære og kan blant annet gi høyere grad av følelsesmessig utmattelse. Studiene viser imidlertid også at det finnes balanserende tiltak, blant å aktivt fremme en kultur som støtter et sterkt skille mellom arbeid og privatliv, og at arbeidstakernes opplevelse av kontroll over eget arbeid opprettholdes, sier Christensen videre.

Metode

– Et systematisk litteratursøk ble utført for å identifisere fagfellevurderte empiriske studier publisert i vitenskapelige tidsskrifter fra og med år 2000 til i dag, sier forsker Jan Olav Christensen ved STAMI.

Forskeren fortsetter med å forklare at «studier ble vurderte som relevante dersom de rapporterte, kvantifiserte og statistisk testet sammenhenger mellom bruk av nylig innført teknologi eller teknologi som er relativt ny i arbeidet og arbeidsmiljø eller helse, det vil si psykiske eller fysiske symptomer, velvære, plager eller sykdom».

Til sammen 6172 publikasjoner ble gjennomgått. Etter eksklusjon av studier som ikke samsvarte med inklusjonskriteriene, samt gjennomgang av referanselistene til gjenværende studier, ble totalt 53 studier inkludert i en fulltekstgjennomgang. 40 av disse var tverrsnittstudier. Denne gjennomgangen avdekket en betydelig variasjon i tilnærminger og metoder, noe som gjør det utfordrende å trekke generelle konklusjoner. Med dette som forbehold viser denne systematiske gjennomgangen likevel at det foreligger ganske solid dokumentasjon på at nye teknologier og nye måter å arbeide på er forbundet med effekter på både helse og arbeidsmiljø.

Om prosjektet og studien

Denne studien er en del av et stort Nordisk prosjekt «Fremtidens arbeidsliv: Muligheter og utfordringer for den Nordiske modellen» og er et samarbeidsprosjekt mellom fem forskningskonsortier i de fem nordiske landene. Forskningsstiftelsen Fafo leder hele prosjektet. Statens arbeidsmiljøinstitutt har sammen med Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark ansvar for arbeidsmiljø-delen av studien.

Les rapporten:

The influence of digitalization and new technologies on psychosocial work environment and employee health.

Innlegget Fremtidens arbeidsliv, technostress og digitale arbeidsmiljøfaktorer dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Hvordan påvirker krisen arbeidsmiljøet i helsetjenesten?

Forskningsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Stein Knardahl, forteller at det er sju viktige faktorer som helsemyndighetene og ansatte i helsetjenestene bør være spesielt oppmerksomme på i tiden som kommer. Dette er faktorer som alltid gjelder, men som kan bli ytterligere forsterket under en krise.

1. Økt arbeidsmengde og arbeidstid

Den pågående krisen medfører at mange leger opplever uregelmessigheter i sin arbeidstid. De har allerede høy belastning, og den vil trolig bli større i tiden fremover.

Knardahl forklarer at arbeidsmengde kan være en konsekvens av organisering. Måten mange sykehus er utformet på, gjør for eksempel at man må kle på og av seg smittevernutstyr hver gang man skal se til en covid-19-pasient i et isolert rom. Det skaper tidspress og unødvendig bruk av verneutstyr i en krevende hverdag, og er noe det jobbes med å løse.

– Vi vet at mangel på søvn og tilstrekkelig restitusjon over tid vil ha negative konsekvenser for både helsen og for medarbeidernes motivasjon. Det er derfor viktig at ledere med personalansvar følger godt med på hver enkeltes arbeidsbelastning, og vurderer behov for hvile eller avlastning, sier Knardahl.

Han trekker også frem mer effektiv bruk av møter og riktig bruk av ansattes tid for å fjerne tidstyver.

2. Mangel på sikker kunnskap

Det er mye som er nytt og usikkert under det pågående utbruddet av covid-19. Sykdomsbildet varierer, og vi trenger sikrere kunnskap om best behandling og rutiner, påpeker Knardahl.

– Fra et medisinsk ståsted er dette også en interessant tid. Det settes i gang kliniske studier verden over for behandling av viruset. Samtidig er det svært krevende fordi vi daglig eksponeres for tonnevis av informasjon om mulige sammenhenger, effekter og risikoer. Utfordringen er særlig at leger og annet helsepersonell må leve og jobbe under denne høye graden av usikkerhet mens de skal ta valg for berørte pasienter. Det er tøft å stå i over tid, sier Knardahl.

Han understreker at det derfor er viktig å skape gode kanaler for kunnskapsformidling fra fagmiljøene som er i forskningsfronten, slik at legene har enkel tilgang til «best practice».

3. Rollekonflikter

Rollekonflikter har bestandig vært en utfordring for helsetjenestene, og prioritering av pasienter er ikke noe nytt. Pandemien kan likevel medføre at utfordringene kommer mer akutt og i større grad enn tidligere.

– Hva med de som ikke har covid-19? Hvordan prioritere sengeposter og mottak? Skal man slutte med elektiv behandling i påvente av flere covid-19-pasienter? Eller når man må velge mellom det man selv mener er moralsk riktig og det som er satt som gjeldende prosedyre fra helsemyndighetene, nevner Knardahl som eksempler på rollekonflikter legene kan møte.

STAMIs forskning har vist at rollekonflikter øker sannsynligheten for muskel- og skjelettsmerter, psykisk stress, sykefravær og uførepensjonering. Knardahl er derfor opptatt av at ledere må engasjere seg og gjøre tydelige prioriteringer for de ansatte.

– Den enkelte lege må ha ryggdekning, særlig ved at hun eller han ikke er alene om å ta de vanskelige valgene. Leger står i krevende valg hver dag, men i en krisesituasjon blir det ekstra mye.

4. Frykt

– Leger kan også bli redde for å selv bli syke, eller for å ta med smitte hjem til dem man er glad i. Det er en naturlig og sunn reaksjon på informasjonen vi får, for eksempel om situasjonen i Italia, eller som følge av mangel på riktig utstyr, sier Knardahl.

Han påpeker at det ikke er enkelt å fjerne fryktreaksjoner, men mener det er positivt for de ansatte å vite at det utstyret som brukes, holder riktig kvalitet. Det bør også kommuniseres fra ledere at ansatte skal ha tilstrekkelig tid til å ta på seg smittevernsutstyret riktig.

– Det kan også være lurt at medarbeidere tar i bruk kollegastøtteordninger. Leger har tradisjon for å gå på jobb selv om man er litt syk selv, og kanskje undertrykke frykt. Arenaer for å diskutere egen sikkerhet og lufte tankene kan være svært positivt i denne situasjonen, sier Knardahl.

5. Redusert kontroll over egen arbeidssituasjon

Relativt lav kontroll over egen arbeidshverdag er i utgangspunktet en utfordring for ansatte på mange norske sykehus. Forskning har vist at kombinasjonen av høye krav og liten kontroll, bidrar til hjerte- og karsykdom, mentale problemer, muskel- og skjelettlidelser og økt sykefravær.

– I denne situasjonen vil kontrollen gå ytterligere ned, fordi man har stort tidspress. Også kontroll over arbeidstiden går ned med lange arbeidsdager og e-poster som må besvares. Vaktplaner kan endres på kort varsel. I en situasjon som den vi står i nå, er det dessverre vanskelig å løse dette, sier Knardahl.

6. Mangler som skaper oppgitthet, misnøye og bebreidelser

På tross av at norske sykehus tidlig nedsatte beredskapsgrupper og forberedte seg på en pandemi, vil det oppstå uforutsette problemstillinger man ikke har planlagt for.

– Når det oppstår forhold som hindrer effektiv behandling eller som truer sikkerheten til de ansatte, vil man alltid lete etter årsaker og ansvarlige. Dette kalles attribusjon. Beslutningsrammer og alternative muligheter er ofte lite kjent av de ansatte. I krisetider hvor ressursene er tøyd maksimalt, oppstår ofte oppgitthet, fortvilelse, sinne og bebreidelser, sier Knardahl.

Han påpeker at for å ikke redusere tilliten til beslutningstakere, er det viktig at helsemyndigheter og ledere begrunner og forklarer alle vurderinger som er gjort, og at det sikres åpenhet om beslutningsprosesser. Økt innsikt kan virke dempende på usikkerheten.

7. Bortfall av viktige fellesskapsarenaer

– En stor utfordring for arbeidsmiljøet under den pågående krisen er bortfall av viktig sosial kontakt og relasjoner. Siden vi skal holde avstand, forsvinner arenaer som lunsjen med gode og beroligende samtaler, eller avkobling med venner etter endt arbeidsdag. Mange føler seg isolert og alene med opplevelsene de står i, sier Knardahl.

Han oppfordrer alle til å forsøke å opprettholde sosiale kontaktpunkter med kolleger, gjerne gjennom telefonen eller digitale løsninger. Dette er kanskje særlig viktig for leger i kommunene som ofte jobber i mindre enheter enn på sykehusene.

 

Artikkelen er skrevet av Legeforeningen v/ Ingvild Bjørgo Berg og ble først publisert på deres nettside. 

Innlegget Hvordan påvirker krisen arbeidsmiljøet i helsetjenesten? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Råd for en bedre hjemmekontorhverdag

De fleste arbeidstakere opplever i disse dager store endringer i arbeidssituasjonen sin som følge av tiltakene som er satt inn for å begrense spredning av Covid-19 viruset. Selv om arbeid hjemmefra kan ha positive sider, slik som smittebeskyttelse, bidrag til dugnaden for å slå ned pandemien, tidsbesparelser ved redusert reisevei til jobb og en opplevelse av selvstendighet og selvstyre, er det også flere utfordringer ved bruk av hjemmekontor som arbeidstakere kan oppleve som problematiske.

Basert på forskning om arbeid og helse vil vi her gi en oversikt over en del viktige utfordringer som hjemmekontorarbeidere bør ta hensyn til.

Endringer i rutiner gjør arbeidet mindre forutsigbart

Vi vet at store endringer i arbeidet kan være negativt for ansatte og flere studier viser at endringer er forbundet med økt risiko for mentale helseplager. For de fleste arbeidstakere er en normalarbeidsdag relativt rutinepreget, noe som gir trygghet i arbeidet. Vi vet stort sett hva vi skal gjøre og vi har lett tilgang til verktøy som er nødvendig for å gjennomføre arbeidet. Disse rutinene skaper dermed forutsigbarhet og en opplevelse av kontroll over arbeidssituasjonen. Opplevelse av kontroll bidrar til å gjøre det enklere å håndtere mengden av krav i arbeidet knyttet til arbeidsmengde og beslutningstaking.

Å flytte arbeidssted vil medføre endringer i de daglige rutinene og arbeidstakere må dermed tilpasse seg en ny arbeidssituasjon, samt finne nye måter å løse arbeidsoppgaver på. Noen arbeidstakere vil dermed oppleve å ha mindre kontroll samtidig som at kravene som stilles i jobben gjerne er uendret eller til og med høyere.

Det er godt dokumentert at en belastende arbeidssituasjon med høye jobbkrav kombinert med liten mulighet til å styre egen arbeidshverdag øker risikoen for en rekke helseproblemer, spesielt hjerte- og karsykdommer, mentale helseplager samt sykefravær og uførhet. For enkelte arbeidstakere vil det å flytte arbeidssted til en hjemmekontorløsning dermed være en betydelig risikofaktor for helseplager.

Økt selvledelse og selvstendighet med hjemmekontor

Hjemmekontor innebærer mindre direkte oppfølging av arbeidet og redusert kontakt med nærmeste leder. En slik kontorløsning krever større grad av selvledelse og selvstendighet blant ansatte. For enkelte vil dette opplevelses som effektivt og befriende, mens andre vil finne det vanskelig og vil savne mer oppfølging fra leder.

Hvordan selvstendighet i arbeidet virker på ansatte vil avhenge av grad av rolleklarhet. Med rolleklarhet menes det at det er fastsatt klare mål for jobben, at man vet hva som er sitt ansvarsområde og at man vet nøyaktig hva som forventes av seg i jobben.

Forskning viser at opplevd rolleklarhet i stor grad er et resultat av god og konstruktiv ledelse og at opplevelsen av uklare roller øker når ledere er fraværende. God oppfølging av nærmeste leder synes dermed å være viktig for ansatte som jobber hjemmefra.

Familie-jobb konflikt eller jobb-familie konflikt?

En viktig utfordring med hjemmekontor er at denne type arbeidssituasjon vil kunne ha store ringvirkninger for andre livsarenaer, og da særlig familielivet. Med mindre man har en klart avgrenset og definert arbeidsplass i hjemmet, som for eksempel eget arbeidsrom, vil arbeid hjemmefra lett kunne redusere skillet mellom arbeid og privatliv og det kan oppstå friksjoner mellom arbeid og familien.

Å oppleve at arbeidet stjeler tid fra familien, og at arbeidet tar så mye krefter at man ikke orker å gjøre ting utenfor jobben med familien, betegnes som en jobb-familiekonflikt. En motsatt situasjon, der krav fra familien tar tid fra arbeidet, er selvsagt også mulig og omtales som en familie-jobb konflikt.

Undersøkelser har vist at nettopp ansatte med hjemmekontor opplever større grad av utfordringer i skillet mellom arbeid og familie. STAMI har blant annet vist at slike konflikter mellom jobb og privatliv er forbundet med økning i både søvnproblemer og helseplager.

En forklaring på hvorfor ubalanse mellom jobb og privatliv er så belastende er at denne ubalansen er en form for rollekonflikt der det blir stilt uforenlige og motstridende forventninger til sin rolle fra ulike hold, eller at man har flere roller som det er vanskelig å forene. Nyere forskning viser at rollekonflikt kan ha større innflytelse på helse og fravær enn arbeidsmengde og krav til høyt tempo i jobben. At ansatte opplever rollekonflikt på jobb er vist å være en risikofaktor for både psykiske helseplager, som symptomer på angst og depresjon, og muskelskjelettplager.

Manglende sosial kontakt og støtte

Fraværet av sosiale møtepunkter er også utfordrende, og kan føre til en opplevelse av isolasjon. Som mennesker takler vi manglede sosial kontakt ulikt. Mens innadvendte personer sannsynligvis vil ha mindre problemer med å jobbe for seg selv over en lengre periode, vil personer som er utadvendte og omgjengelige gjerne finne mangel på sosial kontakt svært utfordrende.

Ekstroverte trenger mer variasjon og vil slite mer med kjedsomhet i mangel av sosial møtepunkter, noe som kan føre til frustrasjon, mangel på konsentrasjon i arbeidet og bekymringer. Over tid kan dette gi grobunn for psykiske plager som angst og depresjon. I tider med økt jobbusikkerhet vil mangel på sosial kontakt og manglende sosial støtte være særlig vanskelig.

Viktig å koble av jobben

Uklare skillelinjer mellom jobb og privatliv gjør det også vanskeligere å hente seg inn etter jobb. Kontorarbeid kan være fysisk (eks. stillesitting), kognitivt og emosjonelt belastende og det er derfor viktig å sette av tid til å avkopling i form av trening, fritidsaktiviteter og avslapning slik at en får bearbeidet belastningene fra jobben.

Tar jobben overhånd også utenom arbeidstiden vil man få mindre tid til restitusjon, noe som kan påvirke både søvn og helse.

 

Se flere råd i faktaboksen på siden.

Innlegget Råd for en bedre hjemmekontorhverdag dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidstid Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær

Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide

Det er kjent at mange kvinner opplever å måtte sjukemelde seg under svangerskap. Ifølge tal analysert av Nasjonal overvaking av arbeidsmiljø (NOA) ved STAMI, hadde gravide i siste tredjedel av svangerskapet, samanlikna med ikkje-gravide, fem gangar så mykje sjukefråvær i 2015. Tala viser at den gjennomsnittlege sjukefråværsprosenten blant gravide var 26 prosent, medan den var om lag 5 prosent for ikkje-gravide kvinner.

Ei rekke tidlegare studiar har vist at visse arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for sjukemelding blant gravide. Men til no har tidlegare studiar berre studert risikofaktorar kvar for seg, og ikkje sett på kva risikoen er dersom ein blir utsett for fleire belastande arbeidsforhold samtidig.

Tredobla risiko ved fleire belastande arbeidsforhold

I ein nyleg publisert studie på danske arbeidstakarar, som STAMI har bidrege i, ønskte derfor forskarar å undersøke om det å bli utsett for fleire belastande arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for fråvær ytterlegare, enn ved å bli belasta av færre eller ingen. Dei undersøkte følgande forhold:

  • Høge krav i arbeidet
  • Lav innflytelse på arbeidet
  • Arbeidsstilling (ståande og gåande)
  • Arbeidstid utover normal dagtid
  • Løft i arbeidet

I studien fann dei at dess fleire belastande arbeidsforhold som den gravide rapporterte å vere utsett for, dess større var risikoen for sjukemelding under svangerskapet:

– Risikoen for fråvær var nesten tre gongar så høg blant gravide som var utsatt for fire til fem faktorar, samanlikna med dei som oppgav at dei ikkje var utsatt for dei belastande faktorane, fortel Petter Kristensen, forskar ved STAMI, som bidrog i studien.

– Fornuft tilseier at sjukefråvær og helse i svangerskapet vil vere avhengig av arbeidsmiljøkvaliteten som heilskap og ikkje enkeltelement. Funna i denne studien er med det som vi forventa, og gjeld derfor truleg like mykje i Noreg som i Danmark. Denne kunnskapen er praktisk viktig for korleis vi skal organisere og gjennomføre tilrettelegging av arbeidet for gravide, utdjupar han.

Tilrettelegging i arbeidet er heilt nødvendig

Den nye studien føyer seg inn i rekka av studiar som understreker at god tilrettelegging på jobb er nødvendig for å kunne redusere sjukefråvær blant gravide arbeidstakarar. Tiltak vil ikkje berre vere til fordel for gravide arbeidstakarar, men også for arbeidsmiljø og produktivitet i verksemder.

– Graviditet er noko mange kvinner må gjennom, og i dei fleste tilfelle krevst det konkret og spesiell tilrettelegging for at den gravide skal kunne stå i jobb. Denne studien bekreftar et ein viktig del av førebygginga av skadeleg påverknad i svangerskapet må bygge på individuell vurdering og omfatte alle delane av arbeidsmiljøet, ikkje berre enkeltelement som til dømes kjemisk eksponering, påpeikar Kristensen.

Kristensen forklarar at éin måte å sørge for tilrettelegging er å ha ein såkalla trepartssamtale, kor den gravide, næraste leiar og bedriftshelsetenesta sit saman og vurderer risiko og kva som skal til for å oppnå god tilrettelegging.

Slik vart studien gjennomført

Over 50.000 gravide kvinner i Danmark som jobba minst 30 timer i veka vart intervjua om kor vidt dei var utsatt for høge krav i arbeidet, hadde låg innflytelse på arbeidet, arbeidsstilling (ståande og gåande), arbeidstid utover normal dagtid og løft i arbeidet. Studien er ein prospektiv studie av høg metodisk kvalitet, som betyr at forskarane fylgde familiar i undersøkinga over tid, frå svangerskap og vidare i livslaupet. Ein mogeleg svakheit er at den gravides arbeidstid og fysiske belastning var subjektiv, og ein kan tenke at objektive målingar kunne vore betre.

Studien var basert på den danske nasjonale fødselskohorten ”Bedre Sundhed i Generationer” som tilsvarar Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa-studien) som er leia av Folkehelseinstituttet.

Innlegget Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide dukket først opp på STAMI.