Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket

Arbeid i jordbruket har vært assosiert med luftveissykdommer siden 1500-tallet. Selv om gårdsarbeidet blir mer industrialisert, er det fortsatt bevis for økt risiko for luftveissykdommer og symptomer hos bønder og landbruksarbeidere. Eksponering for mikroorganismer, giftige gasser og plantevernmidler er viktige årsaker til denne økte risikoen.

Ser på globale helsekonsekvenser

Mange forskningsartikler er publisert om luftveishelsen til landbruksarbeidere. Få, om noen, har forsøkt å integrere data fra hele kontinenter for å beskrive de globale respiratoriske helsekonsekvensene av landbruksarbeid.

I en ny studie har forskere fra flere verdenshjørner gjort nettopp det. De har gått gjennom en bredt sammensatt samling av kohorter (grupper) fra landbruksbefolkningen på seks kontinenter for å se på sammenhengen mellom arbeid i landbruket og effekten det har på luftveiene. Kohortene mønstret til sammen over 200 000 personer knyttet til landbruket gjennom sitt arbeid i perioden 1992-2016.

Økt risiko for luftveisplager

Karl-Christian Nordby leder avdelingen for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI og har vært medforfatter på den vitenskapelige artikkelen om studien som er utført. Han oppsummerer hovedfunnene slik:

– Det ble funnet økt risiko for luftveisplager for landbruksarbeidere verden over, særlig for astma og slimproduserende hoste. Det viste seg også at kvinner hadde en høyere forekomst av allergisk betinget astma enn menn. Det har ikke kommet frem i samme grad i tidligere undersøkelser, blant annet fra Norge, der ikke-allergisk astma har vært tydeligst knyttet til arbeidseksponering i landbruket.

I denne studien utgjorde allergisk astma mer enn halvparten av astmatilfellene for kvinner i to av åtte kohorter og tilsvarende for menn i to av syv kohorter.

Forekomsten av kols varierte sterkt mellom kohortene, fra 0,5% til nesten 15%.

Negativ effekt på luftveishelsen

Eksponering i landbruket varierer med klima, produksjon på gården og grad av mekanisering og bruk av plantevernmidler og vekstfremmende faktorer, som for eksempel gjødsel. Ifølge Nordby har disse faktorene stor betydning for hva landbruksarbeiderne eksponeres for. Det kan være støv fra jord og planter, mikrosopper som vokser på avlingene, bakterier knyttet til planteproduksjon og dyrehold og deres nedbrytningsprodukter, ulike plantevernmidler, samt gasser og røyk som dieseleksos, sveiserøyk, silofor og naturgjødsel som ammoniakk, hydrogensulfid og karbondioksid.

– Likevel ser vi en overordnet trend med påvirkning av luftveiene som kan ha negativ effekt på lungehelsen til landbrukspopulasjonen på tvers av slike eksponeringsfaktorer. Studien forteller oss at det er viktig å redusere eksponeringen for luftveisskadelige stoffer i landbruket, selv om studien ikke gir svar på hvilke eksponeringer som viktigere enn andre. Studien bidrar til en forståelse av at det globale landbruket kan ha negativ effekt på luftveishelsen til landbruksbefolkningen, sammenliknet med den generelle befolkningen, konkluderer Nordby.

Tall fra STAMI (NOA) viser at 73 prosent i yrkeskategorien bonde/fisker oppga at de kan lukte eller puste inn ulike forurensninger i arbeidsatmosfæren i sin arbeidssituasjon i en liten del av tiden eller mer. Ifølge SSB er det i underkant av 40.000 aktive bønder i Norge i dag.

 

 

 

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket

Arbeid i jordbruket har vært assosiert med luftveissykdommer siden 1500-tallet. Selv om gårdsarbeidet blir mer industrialisert, er det fortsatt bevis for økt risiko for luftveissykdommer og symptomer hos bønder og landbruksarbeidere. Eksponering for mikroorganismer, giftige gasser og plantevernmidler er viktige årsaker til denne økte risikoen.

Ser på globale helsekonsekvenser

Mange forskningsartikler er publisert om luftveishelsen til landbruksarbeidere. Få, om noen, har forsøkt å integrere data fra hele kontinenter for å beskrive de globale respiratoriske helsekonsekvensene av landbruksarbeid.

I en ny studie har forskere fra flere verdenshjørner gjort nettopp det. De har gått gjennom en bredt sammensatt samling av kohorter (grupper) fra landbruksbefolkningen på seks kontinenter for å se på sammenhengen mellom arbeid i landbruket og effekten det har på luftveiene. Kohortene mønstret til sammen over 200 000 personer knyttet til landbruket gjennom sitt arbeid i perioden 1992-2016.

Økt risiko for luftveisplager

Karl-Christian Nordby leder avdelingen for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI og har vært medforfatter på den vitenskapelige artikkelen om studien som er utført. Han oppsummerer hovedfunnene slik:

– Det ble funnet økt risiko for luftveisplager for landbruksarbeidere verden over, særlig for astma og slimproduserende hoste. Det viste seg også at kvinner hadde en høyere forekomst av allergisk betinget astma enn menn. Det har ikke kommet frem i samme grad i tidligere undersøkelser, blant annet fra Norge, der ikke-allergisk astma har vært tydeligst knyttet til arbeidseksponering i landbruket.

I denne studien utgjorde allergisk astma mer enn halvparten av astmatilfellene for kvinner i to av åtte kohorter og tilsvarende for menn i to av syv kohorter.

Forekomsten av kols varierte sterkt mellom kohortene, fra 0,5% til nesten 15%.

Negativ effekt på luftveishelsen

Eksponering i landbruket varierer med klima, produksjon på gården og grad av mekanisering og bruk av plantevernmidler og vekstfremmende faktorer, som for eksempel gjødsel. Ifølge Nordby har disse faktorene stor betydning for hva landbruksarbeiderne eksponeres for. Det kan være støv fra jord og planter, mikrosopper som vokser på avlingene, bakterier knyttet til planteproduksjon og dyrehold og deres nedbrytningsprodukter, ulike plantevernmidler, samt gasser og røyk som dieseleksos, sveiserøyk, silofor og naturgjødsel som ammoniakk, hydrogensulfid og karbondioksid.

– Likevel ser vi en overordnet trend med påvirkning av luftveiene som kan ha negativ effekt på lungehelsen til landbrukspopulasjonen på tvers av slike eksponeringsfaktorer. Studien forteller oss at det er viktig å redusere eksponeringen for luftveisskadelige stoffer i landbruket, selv om studien ikke gir svar på hvilke eksponeringer som viktigere enn andre. Studien bidrar til en forståelse av at det globale landbruket kan ha negativ effekt på luftveishelsen til landbruksbefolkningen, sammenliknet med den generelle befolkningen, konkluderer Nordby.

Tall fra STAMI (NOA) viser at 73 prosent i yrkeskategorien bonde/fisker oppga at de kan lukte eller puste inn ulike forurensninger i arbeidsatmosfæren i sin arbeidssituasjon i en liten del av tiden eller mer. Ifølge SSB er det i underkant av 40.000 aktive bønder i Norge i dag.

 

 

 

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Eksponering for biologiske og kjemiske komponenter i norske sagbruk

Norsk sagbruksindustri omfatter over 200 sagbruk spredt over hele Norge og sysselsetter cirka 5000 ansatte. I tillegg er også ansatte i treforedlingsindustrien, deriblant 70 000 tømrere og snekkere, eksponert for trestøv. KOLS og astma er sykdommer som forekommer hyppigere i yrker med eksponering for støv og gasser.

Eksponeres for organisk støv og damp

Sagbruksarbeidere eksponeres for organisk støv (trestøv, mikroorganismer, harpikssyrer og endotoksiner) og damp (monoterpener) under håndtering og behandling av trelast. Eksponering for trestøv har vært knyttet til hudirritasjon, allergi og luftveisplager. I tillegg kan trestøv fra både myke treslag som furu og gran og harde treslag som eksotisk tre, eik og bøk være kreftfremkallende. På norske sagbruk er det furu og gran som er de vanligste.

Ser på effekt på luftveiene

I 2012 startet STAMI et stort prosjekt i sagbruk, sorterverk og høvleri for å undersøke om dagens eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og medfører betennelsestilstander i luftveiene. Eksponering for inhalerbart støv (som kan inhaleres gjennom nese og munn), torakalt støv (som er så fint at det kan passere nese og strupehodet), harpikssyrer, endotoksin, soppsporer og flyktige forbindelser som terpener, har blitt kartlagt ved elleve norske sagbruk som behandler gran og/eller furu. Kartleggingen inkluderte ti ulike jobbgrupper/avdelinger vinter og sommer og er representativ for den norske sagbruksindustrien.

Det er Anne Straumfors, forskningssjef ved STAMI, som har ledet eksponeringskartleggingen i sagbruksprosjektet.
–Resultater fra prosjektet har vist at eksponering for torakalt støv var gjennomsnittlig lav i forhold til den gjeldende grenseverdien på 2 mg/m3 totalstøv fra myke treslag, som furu og gran. Eksponering for inhalerbart støv overskred grenseverdien ved tørrsortering om sommeren. Det gjennomsnittlige eksponeringsnivået for både soppsporer og endotoksin overskred de anbefalte grenseverdiene i flere avdelinger om sommeren. Vi har også funnet at eksponering for soppfragmenter var høyere enn eksponering for sporer, oppsummerer hun.

Hva påvirker nivået av eksponering?

I den nyeste studien fra prosjektet har forskerne undersøkt indikatorer som påvirker nivået av eksponering for de ulike stoffene:

  • Avdelingen arbeidstakerne jobbet på
  • Hvilken sesong arbeidet foregikk i
  • Hvilket treslag som ble behandlet

–Resultatene viste at de viktigste indikatorene var ulik for de forskjellige eksponeringsstoffene, forteller Straumfors.
–Studien viser at arbeid i sag og råsorteringsavdeling gir høy eksponering for sopp, endotoksin og monoterpener, mens arbeid i tørrsorteringsavdeling gir høy eksponering for harpikssyrer. Rengjøringsoppgaver i sag, råsortering og tørrsortering medfører høy eksponering for flere av komponentene.

Straumfors understreker også at sesong og treslag har stor betydning. Gran og sommersesong gir økt eksponering for bakterier, mens furu og vintersesong medfører økt harpikseksponering. Eksponering for soppsporer er kjent for å ha forårsaket allergisk alveolitt (lungesykdommer som skyldes en betennelsesreaksjon i lungevevet) blant ansatte på sagbruk. Abietinsyre er en av hovedharpikssyrene i furu og gran, og har blitt assosiert med allergisk sensibilisering. Det betyr at man utvikler allergi og blir mer og mer sensitiv for harpiks. Respiratoriske symptomer og astma er også forbundet med arbeid med furu. Slikt arbeid gir også høyere monoterpeneksponering. Eksponering for monoterpener har blitt assosiert med irritasjoner i øyne, munn og svelg, tetthet i brystet, nedsatt lungefunksjon, økt bronkial aktivitet og luftveisinflammasjon.

Viser vei for videre arbeid

Funnene i studien fungerer som ledetråd for videre arbeid med å tilrettelegge data for beregning av individuell eksponering for alle ansatte, også de som ikke har gått med prøvetakingsutstyr.

–Vi bruker en gruppebasert tilordning av måledata basert på den ansattes tilknytning til det enkelte sagbruk og avdeling. De som har gått med prøvetakingsutstyr, representerer dermed alle ansatte i samme avdeling. Når dette er gjort, vil vi kunne se på sammenhengen mellom eksponering og målte helseeffekter. Sammenhengen med individuelt målt lungefunksjon over tid er det første vi undersøker, og vi regner med at dette kan være gjennomført i løpet av året, opplyser Straumfors.

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Eksponering for biologiske og kjemiske komponenter i norske sagbruk dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Helseeffekter av nanocellulose – hvilken rolle spiller immunceller?

Nanocellulose er et nytt biomateriale som kan produseres fra plantematerialer eller bakterier. I Norge produseres nanocellulose fra tre, hvilket er et fornybart råstoff med liten negativ innvirkning på miljøet. Nanocellulose har mange attraktive egenskaper som kan benyttes innen forskjellige industrier som blant annet innen papir og emballasje, kompositt, næringsmiddels- og medisinsk industri.

Enkelte studier har vist at nanocellulose kan gi betennelsesreaksjoner i lungene ved innånding. Innånding av støv fra nanocellulose eller nanocellulosekompositter under produksjon kan dermed være et helseproblem for arbeidere som er i kontakt med materialet.

– For å finne ut mer om hvorfor nanocellulose kan fremme betennelsesreaksjoner i lungene, har vi studert hva som skjer med makrofagene i lungene. Makrofagene er immunceller som fungerer som kroppens renholdsmannskap. Vi observerte at opptak av nanocellulose kan forstyrre makrofagbalansen og resultere i en langvarig og forhøyet betennelsesreaksjon i lungene, forteller Johanna Samulin-Erdem, forsker ved STAMI.

Samulin-Erdem fikk tildelt pris av NSTF for årets beste artikkel i toksikologi. Studien ble publisert i det høyt anerkjente tidsskriftet Biomaterials.

Derfor kan nanocellulose være skadelig for lungene

Ved innånding av et fremmedstoff vil immunforsvaret i lungene bli aktivert. Immunforsvaret beskytter kroppen mot bakterier, virus, sopp og fremmende stoffer. Partikler som innåndes fastner i lungevæsken, det man kaller «lungesurfaktanten», som dekker innsiden av lungene og løste partikler kan dermed transporteres ut fra lungene.

–Men spesielt ørsmå partikler slik som nanocellulose vil kunne nå dypt i lungene og inn i lungeblærene hvor gassutveksling skjer, sier Samulin-Erdem. Nanocellulose er partikler på nanoskala, som vil si materialer som har en dimensjon mindre enn 100 nm.

Immuncellene i lungene spiller en viktig rolle

I lungeblærene finnes det i tillegg til lungesurfaktant også immunceller, blant annet det som heter makrofager. Makrofagene fungerer som kroppens renholdsmannskap og fjerner fremmedstoffer i lungene ved å spise dem opp.

–Balansen i makrofagaktiveringen er veldig viktig for å regulere intensiteten og varigheten på immunresponsen og i tilfeller der denne balansen er forstyrret kan kroniske inflammatoriske lungesykdommer oppstå, forklarer Samulin-Erdem.

Hun forteller videre at når makrofagene kommer i kontakt med mikroorganismer, døde celler eller partikler, vil de bli aktiverte til det man kaller M1 makrofager. Disse aktiverte makrofagene skiller ut signalstoffer kalt cytokiner som setter i gang betennelsesreaksjoner. Aktivering av en annen type makrofager, kalt M2 makrofager, reduserer betennelse ved å skille ut såkalte anti-inflammatoriske cytokiner.

–I undersøkelsen så vi at opptak av nanocellulose kan forstyrre makrofagbalansen og dermed resultere i en langvarig og forhøyet betennelsesreaksjon i lungene. Forstyrrelsene kan også påvirke makrofagenes evne til å håndtere infeksjoner i lungene.

Undersøkelsen viste at lungemakrofager kan spise opp og fjerne partikler av nanocellulose via to mekanismer: «fagocytose» og «makropinocytose». Videre viste det seg at opptak av nanocellulose ikke påvirket cellenes overlevelse, men derimot økte utskillelse av signalstoffer, såkalte pro-inflammatoriske cytokiner. Når allerede aktiverte makrofager (M1 og M2) ble eksponerte for nanocellulose fikk cellene økte nivåer av pro-inflammatoriske signalmolekyler og minskede nivåer av betennelsesdempende signaler. I tillegg ble det forstyrrelser i makrofagenes evne til å fjerne bakterier.

Viktig kunnskap for videre studier på nanopartikler

Lungemakrofager har en viktig rolle i immunforsvaret i lungene og forandringer i deres aktivitet vil kunne påvirke sykdomsbildet hos eksponerte arbeidere. Funnene i denne studien gir viktig informasjon for å forstå hva som regulerer betennelsesreaksjoner i lungene som følge av partikkeleksponering, og hvorfor noen får langvarig lungebetennelse ved eksponering for partikler i arbeidsmiljøet.

Studien viser at makrofagaktivering kan være en underliggende mekanisme for utviklingen av kroniske inflammatoriske lungesykdommer som følge av arbeidsrelatert eksponering for partikler. Funnene viser også at eksponering for partikler gir forandringer i immunforsvaret i lungene hvilket kan øke arbeideres mottakelighet for andre infeksjoner. Denne kunnskapen kan bidra til å øke forståelsen av underliggende mekanismer bak helseeffekter av partikkeleksponering.

 

 

Innlegget Helseeffekter av nanocellulose - hvilken rolle spiller immunceller? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Har evaluert helserisiko ved å puste inn kloraminer i arbeidsmiljø

I svømmehaller og i matvareindustrien tilsetter man klorforbindelser for å holde vannet rent. Når klor kommer i kontakt med nitrogenforbindelser fra forurensninger i vannet, for eksempel svette eller urin, dannes uorganiske kloraminer. Det finnes flere former av kloraminer. Den formen som er vanligst i luften i svømmebassenger er trikloramin. Nivået av trikloramin som dannes i luften påvirkes av antall badende, temperatur, pH, ventilasjon og tilførsel av friskt vann.

Kan gi helseplager

De siste årene har det vært en økt rapportering om helseplager blant ansatte som jobber i svømmehaller og i matvareindustrien. På bakgrunn av dette ble ekspertgruppen bedt om å gjennomgå litteraturen og foreslå en helsebasert grenseverdi for trikloramin, forklarer Merete Drevvatne Bugge, forsker ved STAMI og medlem i ekspertgruppen.

Trikloramin kan være kraftig irriterende, særlig for øyne og øvre luftveier. Forskning har vist at eksponering for trikloramin kan forverre astma hos astmatikere, men man vet ikke sikkert om trikloraminer kan gi astma hos friske.

Forslag til grenseverdi

I en studie av ansatte i svømmehaller ble irritasjon observert ved et nivå på 0,4 mg/m3 trikloramin i luften. Med dette som utgangpunkt anbefaler NEG en helsebasert grenseverdi for eksponering på 0,1 mg/m3 (ved personbåren prøvetaking). Dette tilsvarer 0,2 mg/m3 ved stasjonær prøvetaking i svømmebassengmiljø.

Forslaget til grenseverdi er kun basert på helseeffekter og NEG har ikke tatt stilling til om det vil være teknisk vanskelig å innføre grenseverdien. Det er mulig at denne grenseverdien kan medføre et problem for noen svømmehaller. Ved målinger som har vært gjort i svømmehaller, blant annet i Sverige, har gjennomsnittsnivåene (ved stasjonær prøvetaking) ligget fra 0,15-0,65 mg/m3 i folkebad og skoleanlegg, og rundt det dobbelte i badeland.

Det er nå opp til Arbeidstilsynet å vurdere om det bør fastsettes en grenseverdi for eksponering for uorganiske kloraminer, og hva denne grenseverdien bør være.

Om den Nordiske Ekspertgruppen

Den Nordiske Ekspertgruppen er et nordisk samarbeid som produserer kriteriedokumenter om kjemikalier som grunnlag for å sette grenseverdier for eksponering i arbeidsmiljø. Gruppen ledes av Gunnar Johanson fra Sverige. Norske medlemmer er Helge Johnsen og Merete Drevvatne Bugge, begge fra STAMI.

Videre lesing

  • The Nordic Expert Group for Criteria Documentation of Health Risks from Chemicals. 152. Inorganic chloramines.

Innlegget Har evaluert helserisiko ved å puste inn kloraminer i arbeidsmiljø dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

STAMI er på banen

Tekst: Emma Therese Hansen

Ny tunnelteknologi er spennende, men fører  også med seg en rekke nye risikofaktorer når det kommer til arbeidernes helse. Da Follobanen-prosjektet var på planleggingsstadiet, var det viktig for STAMI å være med helt fra begynnelsen.

– Vi kontaktet Bane NOR (tidl. Jernbaneverket) allerede da vi hørte om planene om ny tunnel og har siden hatt løpende kontakt med dem og etter hvert også med den spansk-italienske entreprenørgruppen, forklarer direktør ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI, Karl-Christian Nordby. Sammen med et team av forskere fra flere avdelinger ved instituttet skal han over flere år forske på lungehelsen til de involverte.

Tette kunnskapshull

Der man tidligere brukte tradisjonell sprengning ved bygging av tunneler, skal nå fire tunnelboremaskiner gjøre jobben. Det har hittil vært lite forskning på denne nye teknologien, selv om én maskin allerede er i ferd med å bore seg gjennom Ulriken, fra Arna til Bergen. Derfor er STAMI på banen for å tette et kunnskapshull.

– Bane NOR har gjort forundersøkelser av fjellet og hvilken type geologi det er snakk om, og det er varierende innhold av kvarts i fjellet. Vi skal inn i tunnelen og ta prøver når maskinen er i vanlig drift. Vi gjør målinger av luften som arbeidstakerne puster inn sammen med helseundersøkelser med fokus på lungefunksjon, sier Nordby, som anslår at det vil være snakk om flere hundre arbeidsmiljømålinger og målinger av arbeidstakerne minst én gang ved oppstart og én gang ved prosjektets slutt.

– Det avhenger av hvilke nivåer vi finner på eksponeringen. Det kan bli aktuelt å tilby flere helseundersøkelser innimellom. Målingene på arbeideren gjøres ved at vi henger en pumpe i beltet og en slange opp langs ryggen med en prøvetaker som festes på skjortesnippen. Målet er å ta prøver både av den delen av støvet som passerer strupen og således pustes inn til lungene (torakalt støv) og støvet som går dypere ned i lungene, såkalt respirabelt støv.

Tunnelboremaskinen «dronning Ellisiv» klargjøres for sin ferd inne i fjellet. Foto: Bane NOR

Forskningen sikrer arbeiderne ytterligere

Ifølge norsk regelverk skal alle arbeidstakere som risikerer å bli utsatt for kvartseksponering følges opp før og underveis gjennom bedriftshelsetjenestene. Avtalen mellom STAMI og Bane NOR ble signert i august i år og tunnelboremaskinen startet opp sitt arbeid i september.

– Follobanen fokuserer på helse, miljø og sikkerhet på lik linje med f.eks. økonomi og framdrift, og har arbeidet fram strategi, mål og krav på dette området som følges opp i alle kontrakter. Kan vi lære mer og finne tiltak som bedrer arbeidsmiljøet for tunnelarbeidere, er det noe vi gjerne bidrar til. Samarbeidet med STAMI gjennom dette  forskningsprosjektet kommer i tillegg og vil sikre tunnelarbeiderne ytterligere, sier Kirsten Helgesen, HMS-leder på Follobaneprosjektet.

Kvarts og KOLS

Kvartseksponering er først og fremst forbundet med risiko for KOLS og støvlunge, der lungene blir stive og gjør det vanskelig å puste normalt. Kreftfaren knyttet til kvarts er antatt å være mindre enn kreftfaren knyttet til for eksempel asbest. Boremaskinene er konstruert på en slik måte at eksponeringsnivåene for de som betjener maskinene skal holdes på et så lavt nivå som mulig.

– Målet med undersøkelsene er å kunne beskrive så godt som mulig hva de forskjellige arbeidstakerne blir eksponert for og mulige forandringer i lungene på grunn av fjellstøv og kvarts. Dette vil ha betydning for hvordan samfunnet vil sette grenseverdien for kvartseksponering i fremtiden. Hvis det viser seg at de som eksponeres rundt dagens grenseverdi får et fall i lungefunksjon, så vil vi anbefale Arbeidstilsynet å se på grenseverdien på kvarts på nytt, forklarer Nordby.

Ny metode

Follobanen er Norges største samferdselsprosjekt og Nordens hittil lengste jernbanetunnel. Karl-Christian Nordby mener dette prosjektet er spesielt av flere grunner.

– For det første er det mindre forurensing enn med den gamle metoden for tunneldrift som er basert på borehull og sprengstoff. Det vil si mindre sprenggasser, mindre betongstøv og høyst sannsynlig mindre dieseleksos inn i anleggene fordi elektriske maskiner benyttes. Det blir mindre blandingseksponering og renere kvartseksponering. Det andre er at det er mulighet for å gjøre en longitudinell studie, der vi kan sammenligne folk med sine egne verdier over tid. Siden vi både samarbeider med en velorganisert byggherre som Bane NOR og en velorganisert entreprenørgruppe på et prosjekt der flere maskiner i prinsippet gjør den samme boreoperasjonen, så er det mulig å få tak i og følge opp arbeidstakerne over tid. Gjør man tilsvarende undersøkelser i mange småbedrifter, er det mye vanskeligere å holde studien i gang med arbeidstakere som er stabile over tid.

Om forskningen viser at den nye teknologien med tunnelboremaskiner er en renere metode som bidrar til bedre helse, gjenstår å se.

– Et av våre perspektiver er å sette samfunnet i stand til å bruke ny teknologi på en trygg måte. Forskningsresultatene vil være overførbare til alle situasjoner der arbeidstakere blir eksponert for kvarts, som boring i fjell eller håndtering av sand som inneholder kvarts, avslutter Karl-Christian Nordby.

Hvert år skal STAMI levere rapporter til Bane NOR og entreprenøren. Prosjektet som helhet har en prislapp på 25 milliarder kroner totalt og tunnelen skal stå ferdig i slutten av 2021. Alle STAMIs forskningsfunn publiseres og vil være åpent tilgjengelige.

Fakta om Follobanen:

  • Hovedarbeidene startet i 2015 og planlagt ferdig i desember 2021

  • Det største samferdselsprosjektet i Norge

  • 22 km nytt dobbeltspor fra Oslo S til Ski

  • 10–11 millioner tonn steinmasser skal tas ut

  • Nordens hittil lengste jernbanetunnel (20 km)

  • Designes for en hastighet på 250 km/t

  • Bygges ved hjelp av fire tunnelboremaskiner (TBM)

  • Halverer reisetiden Oslo–Ski fra 22 til 11 minutter

  • Prislapp: ca. 25 milliarder totalt med egen post i Statsbudsjettet

  • STAMI samarbeider med Bane NOR og entreprenøren og skal drive lungeforskning gjennom målinger av eksponeringen av kvarts og helseovervåking av arbeidstakerne på boremaskinene

  • Follobaneprosjektet er en del av Intercity­satsingen. Nasjonal Transportplan 2014–23 legger opp til at InterCity­strekningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrikstad skal være ferdig utbygd innen 2024.

    Kilde: Bane NOR

     

Denne artikkelen er hentet fra STAMIs magasin Arbeid og helse, som du kan laste ned eller bestille gratis tilsendt her.

Innlegget STAMI er på banen dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv Ukategorisert

Ny STAMI-rapport: Eksponering i norske sagbruk

Kols og astma er invalidiserende sykdommer som forekommer hyppigere i yrker med eksponering for støv og gasser. Så mye som 10-20 prosent av astma og kols kan være relatert til eksponeringer på arbeidsplassen. Sagbruksarbeidere eksponeres for organisk støv og flyktige stoffer som utvikles under håndtering og prosessering av tømmer.

Arbeid med «myke» treslag som gran og furu har vært knyttet til hudirritasjon, allergi og luftveisplager, mens eksponering for trestøv fra harde treslag som eksotisk tre, eik og bøk kan være kreftfremkallende. På norske sagbruk er det Norsk gran og furu som benyttes som nylig også har blitt merket som kreftfremkallende i Arbeidstilsynets grenseverdiliste.

Kartlegging

For å undersøke om dagens eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og induserer luftveisinflammasjon, ble personlig eksponering for torakalt og inhalerbart støv, harpikssyrer, endotoksin, soppsporer, samt flyktige forbindelser som terpener, kartlagt ved 11 norske sagbruk, høvleri og kombiverk.

Kartleggingen omfattet rundt 600 målinger av hver komponent fordelt på 11 ulike jobbgrupper/avdelinger utført vinter og sommer, og antas å være representativ for den norske sagbruksindustrien.

Eksponering for torakalt støv var gjennomsnittlig lav i forhold til gjeldende grenseverdi for trestøv på 2 mg/m3*, mens eksponering for inhalerbart støv overskred denne grensen ved tørrsortering om sommeren.

Store eksponeringskontraster for de andre undersøkte komponentene ble observert både innad i og mellom avdelinger og sesonger. Arbeid med tørrsortering medførte høyest eksponering for harpikssyrer, både i torakal og inhalerbar støvfraksjon. Eksponering for endotoksin og sopp var høyest om sommeren, spesielt på saga og ved råsortering, og tørrsortering, og for soppsporer også i høvleri og kombiverk.

Eksponering for flyktige forbindelser, som terpener var høyest ved råsortering og arbeid i saga. Konsentrasjonen av de fleste komponentene var høyest om sommeren, mens det for harpikssyrer i torakalt støv så ut til å være høyest om vinteren. Det gjennomsnittlige eksponeringsnivået for både soppsporer og endotoksin overskred de foreslåtte, henholdsvis anbefalte, grenseverdiene i flere avdelinger om sommeren. Ulikhetene og kontrastene vil studeres videre for å undersøke hvilke faktorer som har størst betydning for eksponering og mulige helseeffekter.

Om prosjektet

Målingene ble foretatt i regi av Statens Arbeidsmiljøinstitutt i forbindelse med prosjektet «Eksponering og luftveiseffekter i norske sagbruk». Prosjektet startet i 2012 og er en longitudinell studie over 5 år som har som mål å undersøke om dagens eksponering i sagbrukene har uheldige effekter på luftveiene og om den induserer luftveisinflammasjon. Eksponeringsmålingene er nå avsluttet, mens den siste runde med helseundersøkelser utføres denne vinteren.

Prosjektet er strategisk forankret i Norges Forskningsråds program «Sykefravær, arbeid og helse», som har bidratt økonomisk. Prosjektet er videre forankret blant partene i norsk arbeidsliv gjennom etablert referansegruppe bestående av representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ved sagbrukene, samt Fellesforbundet.

 

* Denne grenseverdien gjelder for en annen størrelsesfraksjon enn de som er målt. I prosjektet målte vi torakalt støv fordi det gir det beste estimatet for partikler som passerer de øvre luftveier, og inhalerbart støv som er mer relevant for deponering i de øvre luftveiene enn totalstøv.  Totalstøvfraksjonen ligger midt imellom disse fraksjonene, så den torakale støvfraksjonen underestimerer mens inhalerbar støvfraksjon overestimerer totalstøv nivået.

Innlegget Ny STAMI-rapport: Eksponering i norske sagbruk dukket først opp på STAMI.