Kategorier
Arbeidsmiljøfakta covid-19 Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Arbeidsmiljøet i krisetid – hva bør vi tenke på?

Å tenke annerledes rundt hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet

Arbeidsdagene våre har endret seg mye de siste månedene. Og krisen vi står i har utvilsomt også testet oss på hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet.

Hvordan har hjemmekontor, sosial isolasjon og ledelse på avstand påvirket arbeidsmiljøet vårt? Og må vi tenke annerledes rundt hvordan vi jobber med arbeidsmiljø i en tid hvor usikkerhet og frykt preger oss?

Lytt til episoden

Sjekk også ut de andre episodene i podkast-serien der STAMI-forskere har bidratt med sin arbeidsmiljøekspertise:

Innlegget Arbeidsmiljøet i krisetid – hva bør vi tenke på? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Teknologi og arbeidsmiljø

Fremtidens arbeidsliv, technostress og digitale arbeidsmiljøfaktorer

Statens arbeidsmiljøinstitutt har nylig gjennomført en litteraturgjennomgang med «fremtidens arbeidsmiljø» som tema (Future of work) for å undersøke hvilke mulige konsekvenser digitalisering og nylig innførte teknologier i arbeidet har for arbeidstakeres arbeidsmiljø, helse og velvære.

Når produksjonsmåter endrer seg kan viktige egenskaper ved jobben endre seg slik at arbeidstakeres velvære blir påvirket. Noen aspekter av nye teknologier (for eksempel informasjons‐ og kommunikasjonsteknologier) kan ha negative effekter både på arbeidsmiljøet og arbeidstakeres psykiske og fysiske helse.

– Teknologier som benyttes i arbeidet kan for eksempel ledsages av økte tilgjengelighetskrav eller -normer, økte krav til arbeidsmengde og økt vanskelighetsgrad. Dette kan igjen føre til problemer med å balansere arbeid og privatliv, manglende restitusjon og en rekke andre potensielle utfordringer for helse og velvære, sier forsker ved STAMI og prosjektleder for studien, Jan Olav Christensen.

Ny teknologi henger sammen med faktorer i arbeidet

Studien viser at en rekke studier fra de siste tiårene har knyttet nye teknologier og nye måter å arbeide på til arbeidstakeres helse og arbeidsmiljø. Forskerne delte studiene inn i syv kategorier etter hva de handlet om: Innføring av nye teknologier, «Technostress», krav forbundet med informasjons‐og kommunikasjonsteknologi (IKT), «telepress» fra arbeidet, tilgjengelighetskrav og forstyrrelse av balansen mellom arbeid og privatliv, holdninger angående teknologi, og teknologi‐relatert trakassering og utilbørlig atferd.

– Vi så også at de samme teknologiske endringene kunne ha både negative og positive effekter på arbeidstakeres velvære. Potensialet for negative eller positive effekter avhenger i stor grad av hvilken sammenheng teknologien innføres i, den spesifikke funksjonen den har og måten den innføres på, sier forskeren videre.

Blant annet så forskerne at graden av teknologisk utvikling (”high‐tech” versus ”low‐tech”) kan påvirke arbeidstakeres opplevelse av egenkontroll over arbeidssituasjonen (autonomi). Arbeidstakeres opplevelses av kontroll kan reduseres når arbeidsinnhold og arbeidsprosesser bestemmes av teknologien, og dette kan påvirke helse og velvære. Samtidig så man at kommunikasjonsverktøy, eller ”enkle” teknologiske nyvinninger, som ikke hemmet autonomien kunne ha fordelaktige effekter på arbeidstakeres velvære dersom de ble oppfattet som nyttige for arbeidsoperasjonene og kunne hjelpe arbeidstakerne med å gjøre jobben sin.

Autonomi og teknologi

Forskerne fant altså indikasjoner på at arbeidstakeres autonomi var en viktig faktor som kan avgjøre om digitalisering og nye teknologier har negative eller positive effekter. Hvis innføring av ny teknologi fører til en opplevelse av tapt autonomi kan det ha uheldige konsekvenser for arbeidshelsen, mens en styrket autonomi, for eksempel som en konsekvens av nødvendig og tilstrekkelig opplæring som fremmer kontroll og mestring, kan ha positive effekter på helse og velvære.

Forsker Christensen understreker at en i flere studier ikke kunne trekke et tydelig skille mellom effekter av teknologien i seg selv og de arbeidsoppgavene som teknologien understøtter. Det var derfor uklart i hvilken grad effekter på velvære etter innføring av nye teknologier kunne skyldes teknologien i seg selv og i hvilken grad det kunne skyldes andre, mer ”tradisjonelle” faktorer som nye jobbkrav og organisasjonsendring, som ville ha hatt innflytelse selv om de hadde blitt drevet av teknologi som ikke blir ansett som ny.

«Technostress» og «telepress»

Et begrep som ofte ble brukt i litteraturen forskerne så på var «technostress». Dette begrepet beskriver forskjellige typer belastninger som følge av ny teknologi, spesielt digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det dreier seg eksempelvis om hvordan nye teknologier invaderer privatlivet (spesielt i forbindelse med sosiale medier), fører til økende kompleksitet i arbeidet, og økt arbeidsbyrde siden man til en stadighet må lære seg nye verktøy og oppgaver og jobbe raskere. I tillegg opplever mange usikkerhet og utrygghet knyttet til egen kompetanse og muligheten for at arbeidsoppgaver endrer seg eller erstattes av nye teknologiske løsninger. Slike opplevelser var forbundet med forskjellige negative effekter, slik som lav organisasjonstilhørighet, lav jobbtilfredshet, negative følelser, utbrenthet og også økt forekomst av mobbing.

Forskerne fant også at faktorer som kan begrense technostress, slik som teknisk støtte, hjelp til å forstå teknologien, og grad av involvering var knyttet til mer positive effekter slik som høy jobbmotivasjon og høy grad av tilhørighet til organisasjonen.

– Telepress – forventet tilgjengelighet hele tiden – og utydelige grenser mellom jobb og privatliv påvirker arbeidstakernes velvære og kan blant annet gi høyere grad av følelsesmessig utmattelse. Studiene viser imidlertid også at det finnes balanserende tiltak, blant å aktivt fremme en kultur som støtter et sterkt skille mellom arbeid og privatliv, og at arbeidstakernes opplevelse av kontroll over eget arbeid opprettholdes, sier Christensen videre.

Metode

– Et systematisk litteratursøk ble utført for å identifisere fagfellevurderte empiriske studier publisert i vitenskapelige tidsskrifter fra og med år 2000 til i dag, sier forsker Jan Olav Christensen ved STAMI.

Forskeren fortsetter med å forklare at «studier ble vurderte som relevante dersom de rapporterte, kvantifiserte og statistisk testet sammenhenger mellom bruk av nylig innført teknologi eller teknologi som er relativt ny i arbeidet og arbeidsmiljø eller helse, det vil si psykiske eller fysiske symptomer, velvære, plager eller sykdom».

Til sammen 6172 publikasjoner ble gjennomgått. Etter eksklusjon av studier som ikke samsvarte med inklusjonskriteriene, samt gjennomgang av referanselistene til gjenværende studier, ble totalt 53 studier inkludert i en fulltekstgjennomgang. 40 av disse var tverrsnittstudier. Denne gjennomgangen avdekket en betydelig variasjon i tilnærminger og metoder, noe som gjør det utfordrende å trekke generelle konklusjoner. Med dette som forbehold viser denne systematiske gjennomgangen likevel at det foreligger ganske solid dokumentasjon på at nye teknologier og nye måter å arbeide på er forbundet med effekter på både helse og arbeidsmiljø.

Om prosjektet og studien

Denne studien er en del av et stort Nordisk prosjekt «Fremtidens arbeidsliv: Muligheter og utfordringer for den Nordiske modellen» og er et samarbeidsprosjekt mellom fem forskningskonsortier i de fem nordiske landene. Forskningsstiftelsen Fafo leder hele prosjektet. Statens arbeidsmiljøinstitutt har sammen med Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark ansvar for arbeidsmiljø-delen av studien.

Les rapporten:

The influence of digitalization and new technologies on psychosocial work environment and employee health.

Innlegget Fremtidens arbeidsliv, technostress og digitale arbeidsmiljøfaktorer dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Hud Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Hyppig håndvask – slik forebygger du hudproblemer

Hele befolkningen skal følge rådene fra FHI og helsemyndighetene om håndhygienetiltak under pandemien, og for svært mange innebærer dette mye hyppigere håndvask/hånddesinfisering enn det de er vant til. Flere har nok derfor merket at hendene er tørrere enn før. Risikoen for å få håndplager som tørr hud og hudkløe, som videre kan bli langvarige i form av eksem, kan reduseres gjennom å følge noen enkle råd og gjøre noen forebyggende tiltak.

Noen yrkesgrupper, som allerede i normalsituasjoner må vaske og desinfisere hendene hyppig, eller som må bruke tette hansker i mer enn 2 timer hver dag, vil ha spesielt høy risiko for slike plager når håndhygienen intensiveres ytterligere. Dette gjelder for eksempel i helsetjenesten og blant frisører og kokker.

Tips om håndvask og håndsprit

Lunkent vann og moderat med såpe, som ikke trenger å være spesielt sterk for huden, er tilstrekkelig. Ikke bruk for varmt vann eller kaldt vann.

Vi tilrår alltid å velge såper som har lav risiko for å gi allergi. Sterke såper kan bidra til å skade huden på hendene ved å fjerne det naturlige fettlaget på huden. Såper skal være parfymefri, da parfyme kan gi allergi.

Etter håndvask med såpe bør man tørke hendene med tørkepapir. Stadig kontakt med vann kan også bidra til å tørke ut huden.

Når hendene ikke er synlig skitne kan man bruke håndsprit i stedet for håndvask for å redusere uttørringen. Håndsprit som inneholder glycerol/glycerin gir mer fukt og er mildere mot hendene enn håndsprit som er uten. Når du bruker håndsprit, skal du ikke tørke hendene med tørkepapir eller lignende, men gni hendene mot hverandre til spritløsningen er fordampet og hendene kjennes tørre – dette motvirker at man «tørker bort» oppløste stoffer fra huden og i stedet lar disse feste seg igjen etter spritingen.

Det er også fornuftig å bruke en parfymefri fuktighetskrem når man vasker hendene hyppigere enn det huden er vant til og/eller tåler, for å restituere fuktighet og fettinnhold i huden, som holder huden frisk.

Bruk gode, fete håndkremer

Å smøre inn hendene med en god håndkrem er et effektivt forebyggende tiltak for å unngå at hudproblemer oppstår eller forverres. Dersom man observerer tørr hud bør man raskt komme i gang med å smøre hendene, gjerne etter hver håndvask og senest fra det tidspunktet hvor man begynner å få tørr hud eller kløe, noe som fort skjer når man vasker hendene hyppigere eller lenger enn til vanlig. Velg en krem som ikke er for glatt for det aktuelle arbeidet, og smør heller tynt og ofte for å unngå å bli glatt på hendene.

Håndkrem bør være parfymefri og uten farge. Benytt helst en fet håndkrem (minst 35% fett) hvis dette fungerer i arbeidssituasjonen. Slike kremer kan man blant annet finne på apoteket. Du kan også bruke en fetere krem om kvelden og morgenen, og en litt mindre fet krem som enklere trekker inn i huden i løpet av dagen.

Kremer som inneholder karbamid kan være nyttige for å opprettholde hudens evne til å ta vare på fuktigheten.

Bruk av «lotion» anbefales ikke hvis man har eksem da disse kan inneholde konserveringsmidler som kan gi allergi og dermed øke i stedet for å redusere plagene.

Be om råd på apoteket dersom du sliter med å finne krem som passer huden din.

Råd om engangshansker

I tilfeller der man må utsette hendene for kjemikalier eller vått arbeid på jobb eller fritiden, må man beskytte hendene ved å benytte engangshansker. Det er viktig å presisere at hansker for tiden ikke er anbefalt fra helsemyndighetene som et smittereduserende tiltak. Det er viktig å utføre håndhygiene også etter man tar av hanskene. Dette fordi de færreste engangshansker er helt tette. I tillegg vil feil bruk av hansker, for eksempel når man tar av hanskene på feil måte, føre til økt smitterisiko.

For å unngå at hanskene gir hudplager, er dette viktig å huske på:

  • Bruk hansker bare så lang tid det er nødvendig.
  • Hansker skal være nye, rene, og tørre.
  • Hendene skal være tørre før du tar på deg hansker.
  • Gjenbruk aldri engangshansker.
  • Bomullshansker under beskyttelseshanskene kan hjelpe til at huden holder seg tørr. Bomullshansker skal skiftes hvis de blir våte.
  • Nitrilhansker av god kvalitet beskytter best mot kjemiske stoffer og beskytter også mot vann. Forhør deg med bedriftshelsetjenesten din for valg av riktige hansker til ditt arbeid.
  • Vinylhansker er ikke godt egnet til å beskytte huden mot vann, kjemiske stoffer og smitte.

Følg med på de første tegnene til håndeksem

Tidlig tegn på eksem er rødhet, tørr hud og kløe. Dette kan bli til blemmer, sprekker, avskalling og flassing. For å unngå at slike hudproblem blir langvarige i form av eksem, bør ansatte som opplever slike problemer ta kontakt med bedriftslege eller fastlege på et tidlig tidspunkt. Dette er viktig for å unngå at eksemet blir langvarig og vanskelig å behandle.

Plakat om hvordan sjekke hud for eksem

Trykk på bildet for å åpne og laste ned bildet.

Innlegget Hyppig håndvask - slik forebygger du hudproblemer dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Hvordan påvirker krisen arbeidsmiljøet i helsetjenesten?

Forskningsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Stein Knardahl, forteller at det er sju viktige faktorer som helsemyndighetene og ansatte i helsetjenestene bør være spesielt oppmerksomme på i tiden som kommer. Dette er faktorer som alltid gjelder, men som kan bli ytterligere forsterket under en krise.

1. Økt arbeidsmengde og arbeidstid

Den pågående krisen medfører at mange leger opplever uregelmessigheter i sin arbeidstid. De har allerede høy belastning, og den vil trolig bli større i tiden fremover.

Knardahl forklarer at arbeidsmengde kan være en konsekvens av organisering. Måten mange sykehus er utformet på, gjør for eksempel at man må kle på og av seg smittevernutstyr hver gang man skal se til en covid-19-pasient i et isolert rom. Det skaper tidspress og unødvendig bruk av verneutstyr i en krevende hverdag, og er noe det jobbes med å løse.

– Vi vet at mangel på søvn og tilstrekkelig restitusjon over tid vil ha negative konsekvenser for både helsen og for medarbeidernes motivasjon. Det er derfor viktig at ledere med personalansvar følger godt med på hver enkeltes arbeidsbelastning, og vurderer behov for hvile eller avlastning, sier Knardahl.

Han trekker også frem mer effektiv bruk av møter og riktig bruk av ansattes tid for å fjerne tidstyver.

2. Mangel på sikker kunnskap

Det er mye som er nytt og usikkert under det pågående utbruddet av covid-19. Sykdomsbildet varierer, og vi trenger sikrere kunnskap om best behandling og rutiner, påpeker Knardahl.

– Fra et medisinsk ståsted er dette også en interessant tid. Det settes i gang kliniske studier verden over for behandling av viruset. Samtidig er det svært krevende fordi vi daglig eksponeres for tonnevis av informasjon om mulige sammenhenger, effekter og risikoer. Utfordringen er særlig at leger og annet helsepersonell må leve og jobbe under denne høye graden av usikkerhet mens de skal ta valg for berørte pasienter. Det er tøft å stå i over tid, sier Knardahl.

Han understreker at det derfor er viktig å skape gode kanaler for kunnskapsformidling fra fagmiljøene som er i forskningsfronten, slik at legene har enkel tilgang til «best practice».

3. Rollekonflikter

Rollekonflikter har bestandig vært en utfordring for helsetjenestene, og prioritering av pasienter er ikke noe nytt. Pandemien kan likevel medføre at utfordringene kommer mer akutt og i større grad enn tidligere.

– Hva med de som ikke har covid-19? Hvordan prioritere sengeposter og mottak? Skal man slutte med elektiv behandling i påvente av flere covid-19-pasienter? Eller når man må velge mellom det man selv mener er moralsk riktig og det som er satt som gjeldende prosedyre fra helsemyndighetene, nevner Knardahl som eksempler på rollekonflikter legene kan møte.

STAMIs forskning har vist at rollekonflikter øker sannsynligheten for muskel- og skjelettsmerter, psykisk stress, sykefravær og uførepensjonering. Knardahl er derfor opptatt av at ledere må engasjere seg og gjøre tydelige prioriteringer for de ansatte.

– Den enkelte lege må ha ryggdekning, særlig ved at hun eller han ikke er alene om å ta de vanskelige valgene. Leger står i krevende valg hver dag, men i en krisesituasjon blir det ekstra mye.

4. Frykt

– Leger kan også bli redde for å selv bli syke, eller for å ta med smitte hjem til dem man er glad i. Det er en naturlig og sunn reaksjon på informasjonen vi får, for eksempel om situasjonen i Italia, eller som følge av mangel på riktig utstyr, sier Knardahl.

Han påpeker at det ikke er enkelt å fjerne fryktreaksjoner, men mener det er positivt for de ansatte å vite at det utstyret som brukes, holder riktig kvalitet. Det bør også kommuniseres fra ledere at ansatte skal ha tilstrekkelig tid til å ta på seg smittevernsutstyret riktig.

– Det kan også være lurt at medarbeidere tar i bruk kollegastøtteordninger. Leger har tradisjon for å gå på jobb selv om man er litt syk selv, og kanskje undertrykke frykt. Arenaer for å diskutere egen sikkerhet og lufte tankene kan være svært positivt i denne situasjonen, sier Knardahl.

5. Redusert kontroll over egen arbeidssituasjon

Relativt lav kontroll over egen arbeidshverdag er i utgangspunktet en utfordring for ansatte på mange norske sykehus. Forskning har vist at kombinasjonen av høye krav og liten kontroll, bidrar til hjerte- og karsykdom, mentale problemer, muskel- og skjelettlidelser og økt sykefravær.

– I denne situasjonen vil kontrollen gå ytterligere ned, fordi man har stort tidspress. Også kontroll over arbeidstiden går ned med lange arbeidsdager og e-poster som må besvares. Vaktplaner kan endres på kort varsel. I en situasjon som den vi står i nå, er det dessverre vanskelig å løse dette, sier Knardahl.

6. Mangler som skaper oppgitthet, misnøye og bebreidelser

På tross av at norske sykehus tidlig nedsatte beredskapsgrupper og forberedte seg på en pandemi, vil det oppstå uforutsette problemstillinger man ikke har planlagt for.

– Når det oppstår forhold som hindrer effektiv behandling eller som truer sikkerheten til de ansatte, vil man alltid lete etter årsaker og ansvarlige. Dette kalles attribusjon. Beslutningsrammer og alternative muligheter er ofte lite kjent av de ansatte. I krisetider hvor ressursene er tøyd maksimalt, oppstår ofte oppgitthet, fortvilelse, sinne og bebreidelser, sier Knardahl.

Han påpeker at for å ikke redusere tilliten til beslutningstakere, er det viktig at helsemyndigheter og ledere begrunner og forklarer alle vurderinger som er gjort, og at det sikres åpenhet om beslutningsprosesser. Økt innsikt kan virke dempende på usikkerheten.

7. Bortfall av viktige fellesskapsarenaer

– En stor utfordring for arbeidsmiljøet under den pågående krisen er bortfall av viktig sosial kontakt og relasjoner. Siden vi skal holde avstand, forsvinner arenaer som lunsjen med gode og beroligende samtaler, eller avkobling med venner etter endt arbeidsdag. Mange føler seg isolert og alene med opplevelsene de står i, sier Knardahl.

Han oppfordrer alle til å forsøke å opprettholde sosiale kontaktpunkter med kolleger, gjerne gjennom telefonen eller digitale løsninger. Dette er kanskje særlig viktig for leger i kommunene som ofte jobber i mindre enheter enn på sykehusene.

Artikkelen er skrevet av Legeforeningen v/ Ingvild Bjørgo Berg og ble først publisert på deres nettside. 

Innlegget Hvordan påvirker krisen arbeidsmiljøet i helsetjenesten? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Graviditet og arbeid Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Risikovurdering

Koronasmitte og gravide i arbeid

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin rådgivingstjeneste for gravide i arbeid får nå mange henvendelser som angår covid-19-smitte og eksponering for koronavirus. Mange gravide er utrygge og redde for å smittes, og mange arbeidsgivere er usikre og etterlyser gode råd for å tilby gravide arbeidstakere trygghet fra smitte.

Vi tilrår at vurdering og tilrettelegging av arbeidet for gravide individualiseres ved hjelp av såkalte trepartsamtaler mellom gravid, leder og bedriftshelsetjeneste, og at tilrettelegging for gravide og de risikogruppene som helsemyndighetene har definert i henhold til økt risiko for alvorlig forløp av eventuell koronasykdom.

Videre mener vi at gravide ikke skal delta i pleie og behandling av covid-19-smittede pasienter. Mer om våre vurderinger og anbefalinger for gravide som arbeider i og utenfor helsetjenesten følger her.

Risikovurdering

Grunnlaget for tilrettelegging av arbeidet bygger på en risikovurdering av sannsynlighet for og konsekvens av smitte med SARS-CoV-2 viruset og utvikling av covid-19-sykdom. Risikovurderingen søker svar på spørsmål som:

  • Smittes gravide lettere enn andre?
  • Er det økt sannsynlighet for alvorligere forløp av covid-19 hos gravide?
  • Kan covid-19 gi komplikasjoner i svangerskapet?
  • Kan covid-19 skade det ufødte barnet?
  • Hva er risikoen for fødselskomplikasjoner og smitteoverføring til barn under fødsel?
  • Er det risiko for smitteoverføring til barn ved amming?

Grunnet lite forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap om koronavirus spesifikt, vil en risikovurdering av uønskede helseeffekter av SARS-CoV-2-viruset i stor grad være basert på kunnskap fra andre virusinfeksjoner, og spesielt fra andre koronavirus (SARS-CoV, MERS-Cov), men også kunnskap fra influensapandemier.

Det er i dag en nærmest total mangel på kunnskap om effekter av covid-19 i svangerskap. Det finnes enkelteksempler på for tidlig fødsel og komplikasjoner ved fødsel, men det er samtidig mangelfullt grunnlag for å fastslå at nettopp covid-19 er årsak. Vi har heller ikke kunnskap som kan avklare om covid-19 tar et mer alvorlig forløp hos gravide eller om smitte kan være årsak til spontanabort, kompliserte svangerskap eller skade på det ufødte barnet.

Erfaringene etter tidligere utbrudd av koronavirusinfeksjon (med SARS-CoV-1-viruset i 2003) gir en mistanke om komplikasjoner hos gravide så som alvorligere sykdomsforløp og spontanabort, mens det ikke ble vist at infeksjon førte til fosterskader.

Også influensa kan ta et mer alvorlig forløp hos gravide enn hos ikke-gravide. Observasjonsstudier av influensa A-pandemien i 2009 og andre influensautbrudd gir holdepunkter for økt risiko for spontanabort, dødfødsel, neonatal dødelighet og førtidig fødsel. Det kan også være relevant å trekke inn følger av høy feber (hypertermi og økt kjernetemperatur) i svangerskapet. Hypertermi er gjennom dyreforsøk klassifisert som et teratogen, og flere (men ikke alle) humane observasjonsstudier tyder på at høy feber (over 39 grader i over ett døgn) i første trimester og senere er assosiert med spontanabort og misdannelser i sentralnervesystemet.

Vektlegging av kunnskap og føre-var tenking

Det er ikke klart hvilke av disse erfaringene man skal tillegge vekt som analogier, og heller ikke hvor stor vekt de skal tillegges. Flere autoritative instanser mener derfor at kunnskapsgrunnlaget gir rom for en føre-var tenkning i risikovurderingen.

Folkehelseinstituttet er klar på at gravide ikke hører til risikogruppen, men angir føre-var som et element i vurderingen av gravide helsepersonells risiko. Den svenske Folkhälsomyndigheten vurderer at gravide kan få et alvorligere forløp av covid-19, men gir ikke uttrykk for at gravide er en spesifisert risikogruppe eller at det er behov for en føre-var vurdering.

Den danske Sundhedsstyrelsen definerer ut fra et føre-var hensyn at gravide og kvinner i to uker etter fødsel er en risikogruppe på lik linje med eldre og spesifikke grupper av kronisk syke. Også den britiske Chief Medical Officer har plassert gravide i en risikokategori ut fra føre-var hensyn. Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA anfører at kunnskap om smitte fra andre koronavirus og influensavirus gir mistanke om et alvorligere forløp av covid-19 hos gravide.

Norsk gynekologisk forening har publisert en veileder om gravide og koronasmitte hvor de peker på mangelen på kunnskap og muligheten for alvorligere forløp av infeksjon under graviditet. Også tilsvarende foreninger i Storbritannia (Royal College of Obstetricians and Gynaecologists) og USA (American Academy of Pediatricians) har publisert lignende vurderinger.

Risikovurderingen må også hensynta at den gravide ikke er i samme situasjon hjemme og på jobb. Hjemme står den gravide fritt med hensyn til atferd for å hindre smitte. På jobben er hun ikke stilt like fritt på grunn av arbeidsgivers styringsrett. STAMIs rådgivingstjeneste for gravide i arbeid er kjent med tilfeller hvor arbeidsgiver har brukt styringsretten til å pålegge gravide arbeidsoppgaver som den gravide selv har ment innebærer en risiko for viruseksponering. Dette er et argument for at føre-var hensyn bør tillegges mer vekt i arbeidssituasjonen enn i fritiden.

Risikohåndtering

I spørsmål som angår graviditet og eksponering for biologiske agens i arbeidet følger STAMIs rådgivingstjeneste for gravide i arbeid retningslinjer gitt av Folkehelseinstituttet. Det er et prinsipp som vi også følger når det gjelder koronavirus. Folkehelseinstituttets retningslinjer for gravide i arbeid er pr 8. april 2020 begrenset til gravide med kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner og helsepersonell som er gravide:

”Gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. Sykemelding anbefales ikke med mindre det ikke er mulig å tilrettelegge arbeidet.

Helsepersonell med pasientkontakt har risiko for eksponering for koronasmitte fra syke personer som oppsøker helsetjenesten. Anbefalt smittevernutstyr skal benyttes av alt helsepersonell ved mottak og behandling av mistenkt eller sikker covid-19-syk pasient.

For helsepersonell som er gravide, er det ut fra et føre-var-prinsipp anbefalt at annet helsepersonell tar prøver av og behandler personer med mulig covid-19-sykdom, så langt det er mulig. Tilrettelegging gjøres i samråd med arbeidsgiver.

For helsepersonell som er gravide, og som også har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 (se avsnitt om gravide og risikofaktorer ovenfor), anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko.

Sykemelding er ikke anbefalt med mindre omplassering eller tilrettelegging for hjemmekontor ikke er mulig.”

Helsedirektoratet anbefaler at arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten skjermer ansatte i helse- og omsorgstjenesten som er gravide eller i risikogruppene. Det er spesielt viktig å redusere smitterisiko for gravide med svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan øke risiko for alvorlig forløp av covid-19. Anbefalingen gjelder ikke bare helsepersonell, men også renholdere og andre ansatte med økt smitterisiko i arbeidet.

Mer detaljerte råd og retningslinjer for gravide helsearbeidere er gitt av britiske gynekologer og fødselsleger (Royal College of Obstetricians and Gynaecologists). Det bør vurderes arbeid uten direkte pasientkontakt for alle gravide helsearbeidere; gravide bør ikke arbeide i enheter hvor det er aerosolgenererende prosedyrer, for eksempel operasjonsstuer, lungemedisinske sengeposter og intensivenheter; og helsearbeidere bør arbeide hjemmefra fra uke 28 i svangerskapet.

STAMI sine råd til tilrettelegging av arbeid for gravide under covid-19-pandemien

STAMIs rådgivingstjeneste for gravide vil anbefale et opplegg for gravide i arbeid som er allment og fleksibelt. Det er allment fordi det tar sikte på også andre grupper av arbeidstakere enn helsearbeidere. Det er fleksibelt fordi det bygger på en individuell vurdering av behov og muligheter for tilrettelegging som gjelder alle gravide i jobb.

Muligheten for eksponering for koronavirus i arbeidet vil i første rekke gjelde gravide som har nær kontakt med kolleger, kunder, klienter eller pasienter. Risiko kan også omfatte håndtering av kontaminert materiale fra syke og reise til og fra jobb. I helsetjenesten omfatter dette ikke bare jordmødre, sykepleiere og leger, men også ansatte i hjelpefunksjoner så som rengjørere, pleieassistenter, portører, ambulansepersonell, laboratorieteknikere og helsesekretærer. Helsepersonell omfatter også ansatte i sykehjem og hjemmesykepleien. Risiko for covid-19 smitte kan også gjelde andre yrkesgrupper som butikkansatte, apotekansatte og andre i yrker med kontakt med kolleger, kunder, klienter og pasienter. Det vil også gjelde gravide frisører, fysioterapeuter, hudpleiere og andre i kontaktyrker, når restriksjonene lettes for de som i dag er i permittering pga beslutning fra myndighetene om nedstenging av aktuelle virksomhet.

De viktigste tiltakene for å forebygge smitte blant gravide i arbeidet er å følge de retningslinjene som er utarbeidet for allmennheten av helsemyndighetene (helsenorge.no), og å ha gode smitteforebyggende tiltak for alle som jobber på den enkelte arbeidsplassen. I tillegg til tekniske krav og bruk av verneutstyr er det viktig å ikke glemme generelle kvalitetskrav i arbeidsmiljøet, se for eksempel oversikter fra Arbeidstilsynet, Legeforeningen og Verdens helseorganisasjon.

Alle gravide bør tidligst mulig få tilbud om en slik individuell trepartsamtale hvor den gravide sammen med nærmeste leder og representant for bedriftshelsetjenesten går konkret og detaljert gjennom arbeidsoppgaver, vurderer mulig risiko forbundet med oppgavene og eventuelle muligheter for tilrettelegging (endring av oppgaver, omplassering). I samtalen er det også mulighet for å trekke inn den gravides reproduksjonshistorie. Det bør legges spesiell vekt på helseforhold (kronisk sykdom, svangerskapskomplikasjoner) som kan påvirke risikovurderingen og tilretteleggingen. Grunnlag for strengere tiltak sent i svangerskapet (tredje trimester) kan også tas med i vurderingen. Dersom det ikke er bedriftshelsetjeneste på den gravides arbeidsplass, kan medisinske aspekter ved risikovurderingen gis av den gravides jordmor eller lege på Arbeidstilsynets tilretteleggingsskjema ved graviditet. I den grad det foreligger en risiko som ikke kan håndteres på en trygg måte vil den gravide permitteres med rett til svangerskapspenger.

Mange arbeidsplasser har ansatte som hører til de offisielle risikogruppene (eldre, voksne med underliggende kronisk sykdom, røykere). Disse vil i mange tilfeller ha behov for individuell tilrettelegging av arbeidet. Rådgivingstjenesten mener at det ofte er mulig og ønskelig at tilrettelegging for gravide og disse offisielle risikogruppene samordnes.

Eksponeringsrisiko spenner over et vidt register fra intensivpleie av covid-19-pasienter til personkontakt med presumptivt friske kolleger eller kunder. Det er viktig å avklare om tilrettelegging og omplassering skal baseres på individuell vurdering for alle gravide, eller om det er situasjoner hvor den gravide uansett skal skjermes. Det kunne for eksempel være naturlig å ta gravide ut av pleie og behandling av covid-19 pasienter, analogt med retningslinjene til OUS, Avdeling for smittevern, som angir at gravide som ikke er vaksinert ikke skal pleie pasienter med influensa. En slik absolutt regel burde ikke bare inkludere pleie og behandling av pasienter, men også rengjøringspersonale og andre ansatte i hjelpefunksjoner på sengeposter med covid-19-pasienter.

Innlegget Koronasmitte og gravide i arbeid dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Råd for en bedre hjemmekontorhverdag

De fleste arbeidstakere opplever i disse dager store endringer i arbeidssituasjonen sin som følge av tiltakene som er satt inn for å begrense spredning av Covid-19 viruset. Selv om arbeid hjemmefra kan ha positive sider, slik som smittebeskyttelse, bidrag til dugnaden for å slå ned pandemien, tidsbesparelser ved redusert reisevei til jobb og en opplevelse av selvstendighet og selvstyre, er det også flere utfordringer ved bruk av hjemmekontor som arbeidstakere kan oppleve som problematiske.

Basert på forskning om arbeid og helse vil vi her gi en oversikt over en del viktige utfordringer som hjemmekontorarbeidere bør ta hensyn til.

Endringer i rutiner gjør arbeidet mindre forutsigbart

Vi vet at store endringer i arbeidet kan være negativt for ansatte og flere studier viser at endringer er forbundet med økt risiko for mentale helseplager. For de fleste arbeidstakere er en normalarbeidsdag relativt rutinepreget, noe som gir trygghet i arbeidet. Vi vet stort sett hva vi skal gjøre og vi har lett tilgang til verktøy som er nødvendig for å gjennomføre arbeidet. Disse rutinene skaper dermed forutsigbarhet og en opplevelse av kontroll over arbeidssituasjonen. Opplevelse av kontroll bidrar til å gjøre det enklere å håndtere mengden av krav i arbeidet knyttet til arbeidsmengde og beslutningstaking.

Å flytte arbeidssted vil medføre endringer i de daglige rutinene og arbeidstakere må dermed tilpasse seg en ny arbeidssituasjon, samt finne nye måter å løse arbeidsoppgaver på. Noen arbeidstakere vil dermed oppleve å ha mindre kontroll samtidig som at kravene som stilles i jobben gjerne er uendret eller til og med høyere.

Det er godt dokumentert at en belastende arbeidssituasjon med høye jobbkrav kombinert med liten mulighet til å styre egen arbeidshverdag øker risikoen for en rekke helseproblemer, spesielt hjerte- og karsykdommer, mentale helseplager samt sykefravær og uførhet. For enkelte arbeidstakere vil det å flytte arbeidssted til en hjemmekontorløsning dermed være en betydelig risikofaktor for helseplager.

Økt selvledelse og selvstendighet med hjemmekontor

Hjemmekontor innebærer mindre direkte oppfølging av arbeidet og redusert kontakt med nærmeste leder. En slik kontorløsning krever større grad av selvledelse og selvstendighet blant ansatte. For enkelte vil dette opplevelses som effektivt og befriende, mens andre vil finne det vanskelig og vil savne mer oppfølging fra leder.

Hvordan selvstendighet i arbeidet virker på ansatte vil avhenge av grad av rolleklarhet. Med rolleklarhet menes det at det er fastsatt klare mål for jobben, at man vet hva som er sitt ansvarsområde og at man vet nøyaktig hva som forventes av seg i jobben.

Forskning viser at opplevd rolleklarhet i stor grad er et resultat av god og konstruktiv ledelse og at opplevelsen av uklare roller øker når ledere er fraværende. God oppfølging av nærmeste leder synes dermed å være viktig for ansatte som jobber hjemmefra.

Familie-jobb konflikt eller jobb-familie konflikt?

En viktig utfordring med hjemmekontor er at denne type arbeidssituasjon vil kunne ha store ringvirkninger for andre livsarenaer, og da særlig familielivet. Med mindre man har en klart avgrenset og definert arbeidsplass i hjemmet, som for eksempel eget arbeidsrom, vil arbeid hjemmefra lett kunne redusere skillet mellom arbeid og privatliv og det kan oppstå friksjoner mellom arbeid og familien.

Å oppleve at arbeidet stjeler tid fra familien, og at arbeidet tar så mye krefter at man ikke orker å gjøre ting utenfor jobben med familien, betegnes som en jobb-familiekonflikt. En motsatt situasjon, der krav fra familien tar tid fra arbeidet, er selvsagt også mulig og omtales som en familie-jobb konflikt.

Undersøkelser har vist at nettopp ansatte med hjemmekontor opplever større grad av utfordringer i skillet mellom arbeid og familie. STAMI har blant annet vist at slike konflikter mellom jobb og privatliv er forbundet med økning i både søvnproblemer og helseplager.

En forklaring på hvorfor ubalanse mellom jobb og privatliv er så belastende er at denne ubalansen er en form for rollekonflikt der det blir stilt uforenlige og motstridende forventninger til sin rolle fra ulike hold, eller at man har flere roller som det er vanskelig å forene. Nyere forskning viser at rollekonflikt kan ha større innflytelse på helse og fravær enn arbeidsmengde og krav til høyt tempo i jobben. At ansatte opplever rollekonflikt på jobb er vist å være en risikofaktor for både psykiske helseplager, som symptomer på angst og depresjon, og muskelskjelettplager.

Manglende sosial kontakt og støtte

Fraværet av sosiale møtepunkter er også utfordrende, og kan føre til en opplevelse av isolasjon. Som mennesker takler vi manglede sosial kontakt ulikt. Mens innadvendte personer sannsynligvis vil ha mindre problemer med å jobbe for seg selv over en lengre periode, vil personer som er utadvendte og omgjengelige gjerne finne mangel på sosial kontakt svært utfordrende.

Ekstroverte trenger mer variasjon og vil slite mer med kjedsomhet i mangel av sosial møtepunkter, noe som kan føre til frustrasjon, mangel på konsentrasjon i arbeidet og bekymringer. Over tid kan dette gi grobunn for psykiske plager som angst og depresjon. I tider med økt jobbusikkerhet vil mangel på sosial kontakt og manglende sosial støtte være særlig vanskelig.

Viktig å koble av jobben

Uklare skillelinjer mellom jobb og privatliv gjør det også vanskeligere å hente seg inn etter jobb. Kontorarbeid kan være fysisk (eks. stillesitting), kognitivt og emosjonelt belastende og det er derfor viktig å sette av tid til å avkopling i form av trening, fritidsaktiviteter og avslapning slik at en får bearbeidet belastningene fra jobben.

Tar jobben overhånd også utenom arbeidstiden vil man få mindre tid til restitusjon, noe som kan påvirke både søvn og helse.

Se flere råd i faktaboksen på siden.

Innlegget Råd for en bedre hjemmekontorhverdag dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Helseeffekter av nanocellulose – hvilken rolle spiller immunceller?

Nanocellulose er et nytt biomateriale som kan produseres fra plantematerialer eller bakterier. I Norge produseres nanocellulose fra tre, hvilket er et fornybart råstoff med liten negativ innvirkning på miljøet. Nanocellulose har mange attraktive egenskaper som kan benyttes innen forskjellige industrier som blant annet innen papir og emballasje, kompositt, næringsmiddels- og medisinsk industri.

Enkelte studier har vist at nanocellulose kan gi betennelsesreaksjoner i lungene ved innånding. Innånding av støv fra nanocellulose eller nanocellulosekompositter under produksjon kan dermed være et helseproblem for arbeidere som er i kontakt med materialet.

– For å finne ut mer om hvorfor nanocellulose kan fremme betennelsesreaksjoner i lungene, har vi studert hva som skjer med makrofagene i lungene. Makrofagene er immunceller som fungerer som kroppens renholdsmannskap. Vi observerte at opptak av nanocellulose kan forstyrre makrofagbalansen og resultere i en langvarig og forhøyet betennelsesreaksjon i lungene, forteller Johanna Samulin-Erdem, forsker ved STAMI.

Samulin-Erdem fikk tildelt pris av NSTF for årets beste artikkel i toksikologi. Studien ble publisert i det høyt anerkjente tidsskriftet Biomaterials.

Derfor kan nanocellulose være skadelig for lungene

Ved innånding av et fremmedstoff vil immunforsvaret i lungene bli aktivert. Immunforsvaret beskytter kroppen mot bakterier, virus, sopp og fremmende stoffer. Partikler som innåndes fastner i lungevæsken, det man kaller «lungesurfaktanten», som dekker innsiden av lungene og løste partikler kan dermed transporteres ut fra lungene.

–Men spesielt ørsmå partikler slik som nanocellulose vil kunne nå dypt i lungene og inn i lungeblærene hvor gassutveksling skjer, sier Samulin-Erdem. Nanocellulose er partikler på nanoskala, som vil si materialer som har en dimensjon mindre enn 100 nm.

Immuncellene i lungene spiller en viktig rolle

I lungeblærene finnes det i tillegg til lungesurfaktant også immunceller, blant annet det som heter makrofager. Makrofagene fungerer som kroppens renholdsmannskap og fjerner fremmedstoffer i lungene ved å spise dem opp.

–Balansen i makrofagaktiveringen er veldig viktig for å regulere intensiteten og varigheten på immunresponsen og i tilfeller der denne balansen er forstyrret kan kroniske inflammatoriske lungesykdommer oppstå, forklarer Samulin-Erdem.

Hun forteller videre at når makrofagene kommer i kontakt med mikroorganismer, døde celler eller partikler, vil de bli aktiverte til det man kaller M1 makrofager. Disse aktiverte makrofagene skiller ut signalstoffer kalt cytokiner som setter i gang betennelsesreaksjoner. Aktivering av en annen type makrofager, kalt M2 makrofager, reduserer betennelse ved å skille ut såkalte anti-inflammatoriske cytokiner.

–I undersøkelsen så vi at opptak av nanocellulose kan forstyrre makrofagbalansen og dermed resultere i en langvarig og forhøyet betennelsesreaksjon i lungene. Forstyrrelsene kan også påvirke makrofagenes evne til å håndtere infeksjoner i lungene.

Undersøkelsen viste at lungemakrofager kan spise opp og fjerne partikler av nanocellulose via to mekanismer: «fagocytose» og «makropinocytose». Videre viste det seg at opptak av nanocellulose ikke påvirket cellenes overlevelse, men derimot økte utskillelse av signalstoffer, såkalte pro-inflammatoriske cytokiner. Når allerede aktiverte makrofager (M1 og M2) ble eksponerte for nanocellulose fikk cellene økte nivåer av pro-inflammatoriske signalmolekyler og minskede nivåer av betennelsesdempende signaler. I tillegg ble det forstyrrelser i makrofagenes evne til å fjerne bakterier.

Viktig kunnskap for videre studier på nanopartikler

Lungemakrofager har en viktig rolle i immunforsvaret i lungene og forandringer i deres aktivitet vil kunne påvirke sykdomsbildet hos eksponerte arbeidere. Funnene i denne studien gir viktig informasjon for å forstå hva som regulerer betennelsesreaksjoner i lungene som følge av partikkeleksponering, og hvorfor noen får langvarig lungebetennelse ved eksponering for partikler i arbeidsmiljøet.

Studien viser at makrofagaktivering kan være en underliggende mekanisme for utviklingen av kroniske inflammatoriske lungesykdommer som følge av arbeidsrelatert eksponering for partikler. Funnene viser også at eksponering for partikler gir forandringer i immunforsvaret i lungene hvilket kan øke arbeideres mottakelighet for andre infeksjoner. Denne kunnskapen kan bidra til å øke forståelsen av underliggende mekanismer bak helseeffekter av partikkeleksponering.

Innlegget Helseeffekter av nanocellulose - hvilken rolle spiller immunceller? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidstid Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær

Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide

Det er kjent at mange kvinner opplever å måtte sjukemelde seg under svangerskap. Ifølge tal analysert av Nasjonal overvaking av arbeidsmiljø (NOA) ved STAMI, hadde gravide i siste tredjedel av svangerskapet, samanlikna med ikkje-gravide, fem gangar så mykje sjukefråvær i 2015. Tala viser at den gjennomsnittlege sjukefråværsprosenten blant gravide var 26 prosent, medan den var om lag 5 prosent for ikkje-gravide kvinner.

Ei rekke tidlegare studiar har vist at visse arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for sjukemelding blant gravide. Men til no har tidlegare studiar berre studert risikofaktorar kvar for seg, og ikkje sett på kva risikoen er dersom ein blir utsett for fleire belastande arbeidsforhold samtidig.

Tredobla risiko ved fleire belastande arbeidsforhold

I ein nyleg publisert studie på danske arbeidstakarar, som STAMI har bidrege i, ønskte derfor forskarar å undersøke om det å bli utsett for fleire belastande arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for fråvær ytterlegare, enn ved å bli belasta av færre eller ingen. Dei undersøkte følgande forhold:

  • Høge krav i arbeidet
  • Lav innflytelse på arbeidet
  • Arbeidsstilling (ståande og gåande)
  • Arbeidstid utover normal dagtid
  • Løft i arbeidet

I studien fann dei at dess fleire belastande arbeidsforhold som den gravide rapporterte å vere utsett for, dess større var risikoen for sjukemelding under svangerskapet:

– Risikoen for fråvær var nesten tre gongar så høg blant gravide som var utsatt for fire til fem faktorar, samanlikna med dei som oppgav at dei ikkje var utsatt for dei belastande faktorane, fortel Petter Kristensen, forskar ved STAMI, som bidrog i studien.

– Fornuft tilseier at sjukefråvær og helse i svangerskapet vil vere avhengig av arbeidsmiljøkvaliteten som heilskap og ikkje enkeltelement. Funna i denne studien er med det som vi forventa, og gjeld derfor truleg like mykje i Noreg som i Danmark. Denne kunnskapen er praktisk viktig for korleis vi skal organisere og gjennomføre tilrettelegging av arbeidet for gravide, utdjupar han.

Tilrettelegging i arbeidet er heilt nødvendig

Den nye studien føyer seg inn i rekka av studiar som understreker at god tilrettelegging på jobb er nødvendig for å kunne redusere sjukefråvær blant gravide arbeidstakarar. Tiltak vil ikkje berre vere til fordel for gravide arbeidstakarar, men også for arbeidsmiljø og produktivitet i verksemder.

– Graviditet er noko mange kvinner må gjennom, og i dei fleste tilfelle krevst det konkret og spesiell tilrettelegging for at den gravide skal kunne stå i jobb. Denne studien bekreftar et ein viktig del av førebygginga av skadeleg påverknad i svangerskapet må bygge på individuell vurdering og omfatte alle delane av arbeidsmiljøet, ikkje berre enkeltelement som til dømes kjemisk eksponering, påpeikar Kristensen.

Kristensen forklarar at éin måte å sørge for tilrettelegging er å ha ein såkalla trepartssamtale, kor den gravide, næraste leiar og bedriftshelsetenesta sit saman og vurderer risiko og kva som skal til for å oppnå god tilrettelegging.

Slik vart studien gjennomført

Over 50.000 gravide kvinner i Danmark som jobba minst 30 timer i veka vart intervjua om kor vidt dei var utsatt for høge krav i arbeidet, hadde låg innflytelse på arbeidet, arbeidsstilling (ståande og gåande), arbeidstid utover normal dagtid og løft i arbeidet. Studien er ein prospektiv studie av høg metodisk kvalitet, som betyr at forskarane fylgde familiar i undersøkinga over tid, frå svangerskap og vidare i livslaupet. Ein mogeleg svakheit er at den gravides arbeidstid og fysiske belastning var subjektiv, og ein kan tenke at objektive målingar kunne vore betre.

Studien var basert på den danske nasjonale fødselskohorten ”Bedre Sundhed i Generationer” som tilsvarar Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa-studien) som er leia av Folkehelseinstituttet.

Innlegget Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Hjerte- og karsykdommer Informasjon fra STAMI Kjemisk eksponering Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

NIVA-kurs om kjemisk eksponering og risiko for hjerte- og karsykdom

På kurset vil du blant annet høre om temaer som angår

• Forurensning og CVD – historisk oversikt
• Epidemiologisk kunnskap om kjemikalier og CVD
• Mekanismer
• Biomarkører og undersøkelsesmetoder
• Andre risikofaktorer enn kjemikalier
• Uoverensstemmelse mellom funn i arbeidsmiljø og ytre miljø

Målgruppen for kurset er arbeidsmedisinere og forskere, og andre med interesse for temaet.

Sted: Quality Hotel, Olavsgaard (mellom Oslo og Gardermoen)

Påmeldingsfrist 26. April

Les mer om kurset og meld deg på på NIVA sine nettsider.

Hva er NIVA

NIVA er et utdanningsinstitutt underlagt Nordisk Ministerråd, og fungerer som et samarbeidsforum for de nordiske regjeringene. NIVAs oppgave er å tilby videreutdanning for forskere, praktikere og spesialister på området for helse og sikkerhet i arbeidslivet. Fagpersoner og forskere fra Statens arbeidsmiljøinstitutt er bidragsytere på flere av kursene. Kursene blir arrangert ulike steder i Norden.

Innlegget NIVA-kurs om kjemisk eksponering og risiko for hjerte- og karsykdom dukket først opp på STAMI.