Kategorier
Arbeidstid Hjerte- og karsykdommer Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold søvn

Fra ferie til jobb – råd om søvn og døgnrytme

Det er ikke uvanlig at man snur døgnet i ferien. Det kan fort bli seine kvelder og late morgener. Noen klarer å hente seg inn igjen raskt, mens andre kan slite en stund med å få døgnrytmen på plass. Kanskje gruer du deg til å begynne på jobb igjen fordi du vet hvor trøtt og uopplagt du kommer til å være den første tiden?

– Et godt råd for å få en mykere start på jobb kan være å gradvis snu døgnet de siste dagene av ferien, sier Dagfinn Matre, forsker ved STAMI. Han forklarer:

– En tommelfingerregel er at man kan justere døgnrytmen med én time i døgnet. Står man opp og legger seg et par timer seinere, så vil det ta rundt 2-3 dager å normalisere rytmen.

Søvn viktig for helsen og for prestasjon på jobb

På STAMI forsker vi blant annet på sammenhenger mellom arbeidsmiljø, arbeidstid, søvn og helse. Forskningen er klar: Søvn er viktig både for hvor godt vi fungerer på jobb, sikkerhet og for helsen vår.

– Mangel på søvn kan gjøre at vi husker dårligere hva vi har lært, har vanskeligheter med å lære nye ting, har dårligere reaksjonstid og lettere gjør feil på jobben. Mangel på søvn kan gi mer smerter, og på sikt øke risikoen for hjertekarsykdom, overvekt og redusert psykisk helse, forteller Dagfinn Matre.

Matre poengterer at noen dager med dårlig søvn i ny og ne er noe de fleste av oss vil oppleve, og er ikke noe som går ut over helsen vår.

– Men sett i sammenheng med hvordan man skal få en god start på jobb etter ferien, og fungere godt på jobben ellers, er god søvn og normal døgnrytme viktig for konsentrasjon og prestasjon, utdyper han.

Råd for søvn og døgnrytme

Et godt råd for å snu døgnrytmen er å starte med å stå opp tidligere noen dager før ferien er slutt. Søvnbehovet som bygger seg opp mens man er våken vil da gjøre det lettere å sovne til vanlig tid, selv om døgnrytmen fremdeles er litt forsinket. Unngå da å ta middagslur selv om du blir trøtt på dagen, fordi en lur vil fjerne litt av det oppsparte søvnbehovet. I tillegg vil disse generelle søvnrådene kunne hjelpe:

  • Få minst en halvtime med dagslys hver dag.
  • Koffein bør unngås på kveldstid, fordi det hindrer kroppen å nyttiggjøre seg det oppsparte søvnbehovet.
  • Alkohol bør unngås. Alkohol i små mengder kan kanskje lette innsovning, men gir dårligere dyp søvn, som er viktig for restitusjon.
  • Dempet belysning om kvelden gjør at kroppen starter å produsere hormonet melatonin, som gjør deg trøtt. Ha det mørkt og kaldt på soverommet.
  • Trening har som hovedregel en positiv effekt på søvn, men unngå kraftig mosjon de siste timene før sengetid.
  • Unngå store måltider rett før sengetid og slapp av før du legger deg.

For flere gode råd om søvn og søvnplager anbefaler Matre å oppsøke nettsiden til Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno).

Arbeidsmiljø kan påvirke søvn

Selv om søvn er noe som for de fleste foregår på fritiden og i privatlivet, er det flere forhold på jobben som kan virke inn på hvor godt vi sover. Nær 26 prosent av alle yrkesaktive oppgir å ha søvnvansker siste måned, viser tall fra NOA ved STAMI. Det tilsvarer 660 000 yrkesaktive. Om lag én av tre av disse oppgir at vanskene helt eller delvis har sammenheng med situasjonen på arbeidsplassen.

Forskning fra blant annet STAMI viser at belastende psykososiale og organisatoriske forhold som mobbing, å oppleve høye krav og tidspress, liten kontroll over eget arbeid og lav støtte fra leder, kan gå utover søvnkvaliteten. Opplever man dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatliv, kan dette også gi søvnplager som igjen gir mer muskelskjelettplager.

Det er også kjent fra forskning at de som har lang ukentlig arbeidstid, jobber skift-/nattarbeid, starter tidlig om morgenen, har uregelmessig arbeidstid, eller har korte arbeidsfrie perioder mellom vakter, har økt risiko for søvnvansker og døgnrytmeproblemer. Samtidig er det nyanser: Forskning fra STAMI viser at piloter og kabinpersonale evner å få tilstrekkelig søvn til tross for lange dager med komprimert arbeidstid. Som på de fleste områder i livet betyr også genetiske variasjoner noe med hensyn til jobbrelaterte søvnvansker.

– Et generelt råd er at det er viktig å ta kroppen på alvor når det gjelder behov for søvn. Arbeidsmiljøet spiller én rolle, men vaner og atferd spiller også en viktig rolle. De siste to er spesielt viktige i en overgang fra ferie til jobb, oppfordrer Dagfinn Matre.

 

→ Les også: Gode råd for å bli klar for jobb igjen etter ferien.

→ Les også: Råd om arbeidstid med hensyn til helse og sikkerhet.

Innlegget Fra ferie til jobb - råd om søvn og døgnrytme dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Fra ferie til jobb Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet søvn

Tips for å bli klar for jobb igjen

  1. Husk at dette er den same jobben du gjorde før sommarferien. Ikkje bruk tid og krefter på å grue deg til å jobbe. Forventingar om at noko blir negativt kan bli sjølvoppfyllande.
  2. Snu døgnrytmen til kvardagen igjen for å unngå at du føler deg trøytt og ute av form dei første arbeidsdagane. Å kjenne seg trøytt dei første dagene etter ferien er ofte jet-lag. Juster døgnrytmen til normal døgnrytme ved å legge deg tidlegare og stå opp tidleg 2-4 dagar før første arbeidsdag. Les fleire råd i artikkelen om søvn og døgnrytme.
  3. Kutt ut alkohol dei siste 2-3 døgna før første arbeidsdag – styr unna «ein siste fest». Sjølv små mengder alkohol forstyrrer kvaliteten på søvnen. For å føle seg utkvilt treng ein god søvnkvalitet og passe mengde søvn.
  4. Forsøk å stå på for fullt frå første arbeidsdag. Det finst ingen grunn til å starte forsiktig eller jobbe lite første veka. Er du effektiv, opplever du meistring og jobbtilfredsheit. Dette kan gjere resten av første veka enklare.
  5. Når du er tilbake på jobb, ha tolmod med kollegaer som fortel om sine fantastiske opplevingar i ferien. Forsøk å ikkje irritere deg eller vere misunneleg – det går berre utover deg sjølv.

→ Les også: Fra ferie til jobb – råd om søvn og døgnrytme.

Korona og heimekontor

For mange arbeidstakarar vil heimen fortsatt vere arbeidsplassen etter ferien på grunn av koronapandemien. Heimekontor kan bety mindre direkte oppfølging av arbeidet og redusert kontakt med kollegaer og nærmaste leier. Skillet mellom privatliv og jobb kan bli uklart, og det kan for nokre bli ekstra vanskeleg å kome godt i gang med arbeidet igjen når ein ikkje har ein fysisk arbeidsplass å gå til.

Å gjere klar nokre rutinar i heimen kan vere lurt, som til dømes å legge opp til å ha ein definert arbeidsplass og arbeidsdag. Det er viktig å ha tett dialog med nærmaste leiar og å halde kontakt med kollegaer. Har du leiaransvar er det viktig å følgje opp dine tilsette og sjå til at dei har det dei treng for å gjere ein god jobb.

→ Les meir om dette: Råd for en bedre hjemmekontorhverdag

 

Innlegget Tips for å bli klar for jobb igjen dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse covid-19 Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Gjenåpning av arbeidsplassene

– Arbeidsmiljø er viktig for å sikre sysselsetting, produktivitet og velferd. Derfor er vi heldig som har STAMI, som er i front internasjonalt på arbeidsmiljø. Jeg hadde en veldig interessant samtale med Molander om arbeidsmiljø under krisen, som dere kan se her, sier Ole Erik Amlid.

Se samtalen i videoen nedenfor:

Almlid var opptatt av hvordan bedriftene kan komme best mulig ut av krisen gjennom å også å fokusere på de viktigste arbeidsmiljøforholdene, og hvordan vi forsiktig og kontrollert på best mulig måte kan ta tilbake normalarbeidsdagen til det beste for både bedrifter og ansatte.

– Innsikten STAMI har trengs nå, når mange arbeidsplasser står midt i en krise, og enda flere jobber på en annen måte enn de gjør til vanlig, sier Amlid videre.

Samtalen mellom Ole Erik og Pål foregikk i en lettbeint og uformell setting, og kan i sin helhet sees via NHOs nettsider. Det er vel verdt en titt.

Innlegget Gjenåpning av arbeidsplassene dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Samfunnsmedisin Sosiale ulikheter

Mentale lidelser og utdanningsvansker påvirker muligheten for å lykkes i arbeidslivet

Forskerne fant at vansker i utdanningsløpet og alvorlige helseproblemer i oppveksten hadde kraftige negative konsekvenser for senere arbeidskarriere. Særlig negativt påvirket det arbeidsdeltakelsen til personene som var utsatt for en kombinasjon av disse faktorene.

Viktig med gode arbeidsmiljø

−At så mange som mulig er i jobb, er viktig både for velferdssamfunnet og for enkeltmennesket. Studien viser at unge nordmenn har en høy deltakelse i arbeidslivet. Men for dem som opplever lavere arbeidsdeltakelse senere i livet, ser vi en tydelig sammenheng med utdanningsløpet og helsetilstanden tidlig i livet, sier Petter Kristensen, forsker ved STAMI.

Funnene er blant annet interessante sett i lys av regjeringens satsing på økt deltakelse i arbeidslivet.
Selv om delmålet i IA-avtalen om å inkludere sårbare grupper er fjernet, er målet fortsatt å organisere arbeidslivet på en måte som sikrer at så mange som mulig er i arbeid. Dette gjøres blant annet gjennom Inkluderingsdugnaden, der offentlig og privat sektor jobber for å ansette flere personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

−Resultatene fra studien er relevante både for arbeidet med tilrettelegging og inkludering på arbeidsplassen og i et folkehelseperspektiv. Vi vet fra forskning at arbeid gir helse, men det er avhengig av at folk har gode arbeidsmiljøforhold. Hvis vi skal få flere i jobb, må innsatsen for arbeidsmiljøet prioriteres og være kunnskapsbasert. Forhåpentligvis kan resultatene fra studien bidra til å øke kunnskapen om tilrettelegging for, og inkludering av, dem som står utenfor arbeidslivet, sier Kristensen.

Sosial bakgrunn og kjønnsforskjeller

Forskerne undersøkte også hvordan sosial bakgrunn påvirket deltakelsen i arbeidslivet og konkluderte med at negative konsekvenser av utdannings- og helseproblemer var sterkere enn sosiale oppvekstproblemer. Det viser seg også at mentale lidelser påvirker arbeidsdeltakelsen mer negativt enn muskel- og skjelettplager og andre somatiske helseplager (kroppslige helseplager).

Videre viser studien at kvinner jobber færre år enn menn og løper en høyere risiko for aldri å jobbe. For kvinner hadde dessuten lavt utdanningsnivå større negative konsekvenser for senere arbeidskarriere enn for menn.

Om studien

Studien, som er publisert i Scandinavian Journal of Public Health, bygger på kobling av individdata i flere nasjonale registre opp gjennom hele livsløpet fra fødselen og ut 2011. Forskerne ved STAMI og Universitetet i Oslo har sett på arbeidsdeltakelsen gjennom 19 år blant personer født mellom 1967 og 1971 og som var mellom 22-44 år da studien ble utført. Blant alle de 318 000 personene som ble født mellom 1967-71, deltok halvparten i kjernearbeidsstyrken (arbeidsinntekt minst 3,5 ganger Folketrygdens grunnbeløp) i 14 år eller mer mellom 1993 og 2011. Det var bare sju prosent som aldri kom inn i kjernearbeidsstyrken.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Mentale lidelser og utdanningsvansker påvirker muligheten for å lykkes i arbeidslivet dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidsmedisin Fysisk arbeidsmiljø Hørsel Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Støy

Vi hører bedre enn for 20 år siden

Studien viser at andelen voksne med invalidiserende hørselstap (hørselstap av en viss alvorlighetsgrad som medfører nedsatt funksjonsevne) har falt fra 7,7 til 5,3 prosent i løpet av en tjueårsperiode. Resultatene støttes av lignende funn som forskere i andre vestlige land som Sverige og USA har gjort.

Støyreduserende tiltak nytter

Forskerne fant bedre hørsel ved alle målte frekvenser både for menn og kvinner. Særlig menn i alderen 60 – 70 år har i dag bedre hørsel enn menn i samme aldersgruppe for 20 år siden. Det er spesielt høyfrekvente lyder de hører bedre.

−Årsaken til denne markante bedringen kan vi ikke si noe sikkert om, men det er sannsynlig at yngre generasjoner har vært mindre utsatt for yrkesstøy, sier forsker og overlege Lisa Aarhus ved STAMI.

Selv om man ble oppmerksom på hørselsskader som følge av støy på arbeidsplassene allerede på 50-60-tallet, er det først i 1970-årene at støy fikk status som et betydelig problem i Norge.

−Det ble da gjort omfattende tiltak for å redusere arbeidsrelatert støy på norske arbeidsplasser, og det er sannsynlig at vi ser resultater av det i dag, sier forskeren videre.

Motivasjon for videre forebygging

Jo høyere støynivået er og jo lenger folk utsettes for dette, jo større er risikoen for at hørselen blir skadet.

−Studien tyder på at de støyreduserende tiltakene som har blitt innført på norske arbeidsplasser, fungerer, og bør ha prioritet fremover. Vi vet at for eksempel støysvakt utstyr og lydisolering er spesielt gode tiltak for å redusere støy og helseskade, understreker Aarhus.

Hun legger til at mange faktorer kan ha hatt innvirkning på at Norges befolkning hører bedre.

−Reduksjon av støy på fritiden, fremskritt i behandling av øresykdommer eller endringer i livsstil og bedring av generell helse, er faktorer som kan påvirke folks hørsel, sier Aarhus.

Nesten en kvart million arbeidstakere fortsatt plaget av støy

Selv om studien gir god grunn til optimisme for nordmenns hørselsutvikling, er forstyrrende eller hørselsskadelig støy på arbeidsplassen fortsatt et utbredt problem, både i Norge og i andre land. I 2016 oppga om lag ni prosent av alle yrkesaktive at de en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer er utsatt for så sterk støy at de må stå inntil hverandre og rope høyt for å bli hørt. Dette tilsvarer 220 000 yrkesaktive. Eksempler på utsatte yrkesgrupper med høy risiko for hørselstap er det militære, bygningsarbeidere, landbruksarbeidere og industriarbeidere.

Om studien

Studien er basert på tall fra to store hørselsundersøkelser i Nord-Trøndelag: HUNT4 hørsel (2017-2019) og HUNT2 hørsel (1996-1998). Deltakerne i begge undersøkelsene gjennomgikk en hørselstest og svarte på en spørreundersøkelse om ulike risikofaktorer og konsekvenser av hørseltap og hvordan de oppfattet sin egen hørselshelse.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Vi hører bedre enn for 20 år siden dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Informasjon fra STAMI kontorlandskap Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Sykefravær

Delte og åpne kontorløsninger øker risikoen for uførepensjonering

– Disse funnene viser at hvilken type kontorløsning man jobber i kan ha stor betydning for risiko for uførepensjonering, sier Morten Birkeland Nielsen, professor og forsker ved STAMI.

Sammen med kollegaer Stein Knardahl og Jan Shahid Emberland har forskerne undersøkt om det å dele kontor med andre eller å jobbe i en form for åpen kontorløsning kan øke risikoen for at ansatte blir uføre, sammenlignet med ansatte som jobber på eget kontor.

Uføretrygd en stor kostnad for samfunnet

Uførepensjon er en ytelse som skal sikre inntekt for folk som faller fra arbeidslivet grunnet svekket helse og arbeidsevne. I 2018 mottok omtrent 370000 nordmenn uførepensjon og de nasjonale kostnadene for uførestønader var 86.3 milliarder kroner. Dette utgjør 2.4 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Uførepensjonering, og arbeidsrelatert uførepensjonering, er en betydelig utfordring for storsamfunnet og kunnskap om hva som fører til dette er dermed viktig å finne svar på. Arbeidsmiljø og arbeidsmiljøforhold er et viktig område hvor vi kan påvirke forhold som kan føre til uføretrygd, da arbeidsmiljø ofte er noe vi kan ha kontroll over.

Tidligere forskning fra STAMI har vist at ansatte som jobber i delte og åpne kontorløsninger har økt risiko for helseplager og sykefravær. Mulige årsaksfaktorer kan være virus som kan gi forkjølelse eller influensa, men også faktorer som støy og forstyrrelser sammenlignet med ansatte som jobber i cellekontor.

– Disse funnene tydet på at vi burde undersøke om kontorløsning også kunne ha betydning for risiko for uførepensjonering, forklarer Birkeland Nielsen.

Nesten doblet sannsynlighet for uførepensjon

Resultatene fra den nye studien viser at sammenlignet med ansatte som jobbet i cellekontor hadde ansatte i delte kontor 50 prosent høyere sannsynlighet, mens ansatte i åpne kontor hadde nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet.

Tallene er basert på informasjon fra nærmere 7000 kontoransatte som ble spurt om hvilken type kontorløsning de sitter i, helse, arbeidsevne og personlighetstrekk. Etter samtykke fra deltakerne ble informasjonen om kontorløsning koblet sammen med data fra offisielle registerdata fra NAV som inkluderte informasjon om sykefravær og uførepensjon.

I analysen tok forskerne hensyn til flere forhold som kunne virke inn på funnene, som ansattes opplevde arbeidsevne, sykefravær 12 måneder før og etter spørreskjemaundersøkelsen, kjønn, alder, lederposisjon, yrkesklassifisering og personlighetstrekk. På denne måten kunne man se om kontorløsning i seg selv kunne ha betydning.

– Virkningene av kontortype var like sikker når man kontrollerte for disse forholdene, og risikoen for uførepensjon blant ansatte i delte og åpne kontorløsninger er altså konsistent på tvers av alle undersøkte yrkesgrupper og blant alle personlighetstrekk, sier Birkeland Nielsen.

– Studien viser dermed at sammenhengen mellom kontorløsning og uførepensjon ikke forklares av forhold som eksisterende helsestatus, arbeidsevne, type yrke eller personlighetstrekk, påpeker forskeren.

Betydning for kontorløsninger i fremtiden

– Det er liten tvil om at fremtidens kontorløsninger vil stille enda høyere krav til arealeffektivitet. Dette tvinger seg frem på tvers av sektorer og bransjer som en følge av enøk-, miljø- og økonomihensyn, sier STAMI-direktør Pål Molander.

– Men innenfor dette handlingsrommet finnes det mange alternativer. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om alle kontorløsningene som har vokst frem de senere årene i stor nok grad har tatt opp i seg alle forhold ved disse løsningene utover de opplagte reduserte husleie- og driftskostnadene. STAMI er opptatt av at alle faktorer som påvirker må inkluderes i totalregnestykket, til det beste for norsk arbeidsliv. STAMIs studier på dette feltet viser at mange virksomheter kanskje har hatt et for spinkelt kunnskapsgrunnlag å treffe disse beslutningene på, sier Molander videre.

– Det er solid evidens for at arbeidsmiljøforhold, som følger av kontorløsninger i dette tilfellet, har stor innvirkning på virksomheters resultater og produktivitet, sier STAMIs direktør videre og minner om at det selv etter korona-krisen nok er grunn til å anta at i Norge vil tilstedeværelse på arbeidsplassen fortsatt være normalen for de fleste.

Er støy og forstyrrelser noen av årsakene?

En mulig forklaring på hvorfor type kontor kan ha så stor innvirkning kan være at ansatte som sitter i delte og åpne kontorløsninger er utsatt for mer forstyrrelser, støy og distraksjoner som gjør det mer krevende å konsentrere seg om arbeidet.

– Dette kan påvirke trivsel og jobbmotivasjon og kan bidra til helseplager, forteller Stein Knardahl, forskningsdirektør og lege ved STAMI.

En annen forklaring kan være at delte og åpne kontorløsninger gjør at man jobber tett på andre, og da vil man i større grad føle seg observert av andre, noe som er krevende for mange. Tidligere forsking har vist at dette er forbundet med helseplager, forklarer Knardahl, og legger til:

– I denne studien har vi ikke sett på hva som er mekanismene, og det kunne det jo være svært spennende å se mer på. Utvikling til uførhet tar tid, og det som utløser uførheten er forhold eller situasjoner, som neppe har med kontorløsninger å gjøre.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Delte og åpne kontorløsninger øker risikoen for uførepensjonering dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

God ledelse viktig i en usikker og endret jobbhverdag

Coronapandemien har skapt store ringvirkninger i samfunnet. Arbeidslivet har blitt snudd på hodet og antallet permitteringer, oppsigelser og organisasjonsjusteringer har skutt i været. På den andre siden jobber mange av landets ansatte på spreng for å opprettholde viktige funksjoner i samfunnet. I tillegg har mange arbeidstakere fått en helt ny jobbhverdag med hjemmekontor og de utfordringer dette medfører.

Hvordan påvirker større endringer på jobb organisasjonens arbeidsmiljø og de ansattes psykiske helse? STAMI har nylig gjort tre studier som ser på nettopp dette.

­­– Studiene viser at ansatte i organisasjoner som har gjennomgått eksempelvis omorganiseringer, nedbemanning og permitteringer, opplever at både arbeidsmiljø og egen psykisk helse er påvirket to år etter at endringene på jobb fant sted. Men vi fant også ut at god ledelse kan bidra til å forebygge uforutsigbarhet og usikkerhet på jobben, som igjen kan redusere psykiske påkjenninger i forbindelse med endringer, forteller Lise Fløvik, doktorgradsstipendiat ved STAMI. Studiene som er publisert er fra hennes doktorgradsarbeid.

– I lys av dagens situasjon er dette veldig interessante funn, og noe bedrifter må være bevisste på. Det er viktig at man tenker på å forebygge påkjenningene, både nå og når tilstandene vender tilbake til normalen, da det kan ha store konsekvenser for både ansattes helse, motivasjon og virksomheters produktivitet, understreker Fløvik.

Påvirker både arbeidsmiljø og ansattes psykiske helse

I den første studien i doktoravhandlingen, undersøkte doktorgradsstipendiaten Lise Fløvik og forskerne Jan Olav Christensen og Stein Knardahl, om endringer på jobb påvirket ansattes psykiske helse. De studerte effektene av organisasjonsendringer på to ulike tidspunkt: Først ett år etter at endringer var gjennomført, og så to år etter. De undersøkte også om effektene var sterkere dersom organisasjonen gjennomførte flere endringer.

– Ansatte i bedrifter som hadde gjennomgått organisatoriske endringer, både enkeltstående og gjentatte, hadde oftere angst og depresjon.  Vi så også at risikoen økte ved gjentatte endringer, forklarer Fløvik.

Avhandlingens andre studie undersøkte effekten større organisasjonsendringer hadde på ulike aspekter ved arbeidsmiljøet. To år etter at slike endringer var gjennomført, fant de at ansattes vurdering av ledelse, grad av forutsigbarhet, opplevd rollekonflikt og bedriftens sosiale klima, var endret hos ansatte som hadde opplevd endringer. Også her så man at effekten var større i de bedrifter som hadde gjennomført to eller flere endringer.

God ledelse kan forebygge plager

I den tredje studien ønsket de å undersøke om ledelsesatferd kunne ha en positiv og beskyttende effekt på den psykiske helsen blant ansatte i bedrifter som hadde gått gjennom større endringer. Studien viser at visse typer lederatferd hadde en slik beskyttende effekt.

– Ansatte som rapporterte om å ha en leder som var inkluderende, rettferdig og støttende, hadde en lavere risiko for senere psykiske plager. Dette kan blant annet skyldes at disse ansatte opplever mer forutsigbarhet og trygghet på jobb, forteller Fløvik.

Morten Birkeland Nielsen, forsker ved STAMI, har forsket mye på ledelse siste årene. Han forteller at rettferdig ledelse, bemyndigende ledelse og støttende ledelse er alle forbundet med å redusere ansattes risiko for helseplager og å opprettholde deres arbeidsevne.

Flere studier har vist at denne type ledelse kan dempe negative effekter av eksponeringer på jobb. Internasjonale studier har blant annet vist at høye jobbkrav går mindre utover helsen og trivselen blant ansatte som opplever god ledelse, mens tilsvarende jobbkrav vil ha sterkere negative effekter hvis ansatte har dårlige ledere eller opplever fravær av ledelse.

– I en endringssituasjon som gjerne innebærer høye krav og stor grad av usikkerhet, har ledere dermed en ekstra viktig rolle. Ved å opptre tydelig, men samtidig rettferdig og støttende gjennom endringsfasen, vil ledere kunne gjøre endringer i virksomheten uten at dette har altfor store konsekvenser for ansatte, sier Birkeland Nielsen.

Han forklarer at rettferdig ledelse viser til om leder fordeler arbeidet og behandler ansatte rettferdig og upartisk. Bemyndigende ledelse er en form for ledelse hvor ledere oppmuntrer sine underordnede til å delta i viktige beslutninger, å uttrykke egne meninger og utvikle egne ferdigheter. Støttende ledelse handler om hvorvidt de ansatte opplever støtte og hjelp i arbeidet fra sin nærmeste leder.

Helsebringende og kostnadseffektivt å jobbe forebyggende med det psykososiale arbeidsmiljøet

Å jobbe forebyggende med forhold i det psykososiale arbeidsmiljøet som forskning viser at har effekt, er kanskje spesielt viktig nå når hele det norske arbeidslivet er i en ekstraordinær situasjon med svært mange arbeidstakere som opplever endringer på jobb. Forskning viser at i tillegg til god ledelse, er det viktig at ansatte opplever å har klart for seg hvilke oppgaver som forventes at blir løst og hvordan (rolleklarhet), og at man har mulighet til former for sosial kontakt og støtte fra kollegaer.

I en periode der mange arbeidsplasser og arbeidstakere må tilpasse seg veldig fort, kan det naturligvis være vanskelig å jobbe forebyggende og tenke langsiktig om arbeidsmiljø. Men får man til dette, vil det ikke bare virke positivt inn på virksomheter sitt arbeidsmiljø og ansattes helse og motivasjon, men også virksomheters produktivitet og kostander for samfunnet. Et ikke-optimalt arbeidsmiljø er anslått å koste Norge så mye som 75 milliarder i året, ifølge en økonomisk analyse fra Oslo Economics som i 2018 ble utført på vegne av Arbeids- og sosialdepartementet.

Les vitenskaplige artikler

Innlegget God ledelse viktig i en usikker og endret jobbhverdag dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidstid Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Sikkerhet søvn

Ny doktorgrad: Skiftarbeid, fatigue og hjerte-karbelastninger hos pleiere, piloter og kabinbesetning

I en ny doktorgrad ser Elisabeth M. Goffeng, forsker fra STAMI på lange arbeidsdager og komprimerte arbeidsperioder i ulike yrkesgrupper:

– Formålet med denne studien har vært å undersøke om lange arbeidsdager og komprimerte arbeidsperioder representerer risikofaktorer for feilhandlinger og for økt hjerte-karbelastning blant pleiere, flygere og kabinbesetningsmedlemmer, sier Elisabeth Goffeng som disputerer ved UIO den 11. juni.

Skiftordninger påvirker biologiske og sosiale rytmer, søvn, restitusjon og døgnrytmer

Arbeidsrelatert fatigue er definert som ekstrem tretthet og redusert funksjonsevne under og ved slutten av arbeidsdagen, og kan oppstå dersom det er utilstrekkelig tid til hvile og restitusjon mellom skift og arbeidsperioder. Fatigue har vært en medvirkende faktor til ulykker, skader og dødsfall i mange sammenhenger. Arbeidsulykker og feilhandlinger innen luftfart og helsevesen kan, i tillegg til å skade den ansatte, representere en risiko for tredjeparter, som passasjerer og pasienter. Eksponering for stressende hendelser vil fremkalle reaksjoner i hjerte- og karsystemet, og lange arbeidsdager kan utgjøre en ekstern stressor.

Hvile, restitusjon og funksjon

Blant pilotene fant vi en signifikant sammenheng mellom høy arbeidsmengde og tegn på økt kardiovaskulært stress, som gjaldt for hele arbeidsperioden. Blant kabinbesetningen fant vi at økt søvnlengde før en arbeidsdag, og lengre varighet av hvilepauser i løpet av arbeidsdagen medførte en signifikant reduksjon av slik belastning. Øvrige funn tyder på at deltakere fra alle tre gruppene fikk restituert seg godt etter de lange arbeidsdagene og den komprimerte arbeidsperioden.

Resultater fra de nevropsykologiske testene viste ingen signifikante endringer mht prestasjon i noen av yrkesgruppene.  Vi fant imidlertid en signifikant økt reaksjonstid med økende antall flyvninger som var inkludert i arbeidsperioden, mens presisjonsnivået forble uendret- hos både flygere og kabinbesetningsmedlemmer.

Arbeid, skift og jobbinnhold

– Ulike funn i de tre yrkesgruppene indikerer at arbeidstimer og skiftordninger bare forklarer noen av svarmønstrene i studien, og at forhold knyttet til jobbinnhold også ser ut til å være relevante prediktorer for hhv kardiovaskulært stress og fatigue.  Det er derfor behov for ytterligere forskning for å undersøke det komplekse samspillet mellom ulike faktorer som kan bidra til slike utfall, sier Goffeng videre.

Om studien

Vi målte hjerteratevariabilitet (HRV) på alle deltakerne under arbeid, fritid og søvn. Som et uttrykk for fatigue hos piloter og kabinbesetning, ble antall feiltrykk, presisjon og reaksjonstid registrert gjennom to nevropsykologiske tester: Sustained Attention to Response Task og Attentional Capture Task.  Blant helsepersonell viste HRV-variablene tegn på signifikant høyere belastning på hjerte-karsystemet (kardiovaskulært stress) gjennom hele den første arbeidsdagen sammenliknet med den fjerde.

Bakgrunnsinformasjon om deltakerne ble innhentet ved spørreskjema før oppstart, og gjennom arbeids- og søvndagbøker i løpet av arbeidsperioden. Datainnsamlingen blant pleierne ble gjennomført vår og høst 2014, blant kabinbesetningsmedlemmene vår og høst 2015, og blant flygerne i løpet av høsten 2015, samt vår og høst 2016 og våren 2017.

Følg UIOs digitale disputas her

Innlegget Ny doktorgrad: Skiftarbeid, fatigue og hjerte-karbelastninger hos pleiere, piloter og kabinbesetning dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Duften av dialog

En eim av nystekte brød danser under nesene på HR-sjef Per Ole Thorsen og tillitsvalgt Roar Bakkejord der de går gjennom Bakehusets produksjon på Økern i Oslo. Herfra kjøres hver dag 85 000 brød ut til matbutikker på Østlandet, totalt produserer Bakehusets 11 bakerier, fra Trondheim i nord til Lillesand i sør, 200 000 brød hver dag.

– Det som er helt spesielt her, er den stoltheten de ansatte legger i å levere til morgendagen, sier Thorsen. Bakkejord nikker. – Ja, her går vi opp til eksamen hver kveld og natt, og den vil alle bestå, sier han.

Helautomatiserte maskiner spytter ut bakverk etter bakverk, som stables og gjøres klare til utkjøring idet natt glir over til dag. Ved en maskin hilser Thorsen og Bakkejord på driftsarbeiderne Marco Cornejo og Shaukat Ali, det er smil, handshakes og en uformell tone.

Bakehuset, som har røtter helt tilbake det første bakeriet i Bergen i 1753, har en mangeårig tradisjon for å ha tett kontakt mellom ledelse og tillitsvalgte. – Det lokale partssamarbeidet er viktig, fordi de ansatte har masse å bidra med av gode løsninger. Vi oppmuntrer til medvirkning og nye forslag, fra både bakere, ufaglærte, sjåfører og logistikkansvarlige. Hver brikke i verdikjeden er utrolig viktig, sier Thorsen.

Vi stanser ved en tavle i produksjonen. Her er det fast morgenmøte der alle får komme med forslag til forbedringer. – Samarbeidet er godt, mye fordi det er kort vei til topp-ledelsen. Som tillitsvalgt kan jeg alltid ta en uformell prat med Per Ole, selv om vi ikke har noe spesielt på agendaen, sier Bakkejord.

For begge parter er samarbeidet en vinn-vinn-situasjon: Medarbeiderundersøkelser viser at Bakehuset har fornøyde ansatte med høyt jobbengasjement og lavt sykefravær (ca. 5 prosent), lavere enn andre i bransjen. Og for bedriften gir det utslag i høy produktivitet og lønnsomhet.

– Vår visjon er å være fremst i alt vi gjør, påpeker Thorsen. – Det lønner seg.

Partssamarbeid og medvirkning

I det norske arbeidslivet har vi et overordnet samarbeid mellom staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne – et trepartssamarbeid som kommer mest til syne gjennom jevnlige lønnsforhandlinger. Men partssamarbeid handler ikke bare om penger, det handler også om din innflytelse på din egen arbeidsplass: Det lokale partssamarbeidet.

– Norge er kjent for å ha verdens beste tillitsbaserte samarbeid, der ansatte får være med i mange beslutningsprosesser og til og med sitter i styrene i mange selskaper. Det er det generelle bildet i arbeidslivet. Så er spørsmålet: Får vi til dette på alle arbeidsplasser? spør Pål Molander, direktør i STAMI.

– Svaret er at det varierer, også fra sektor til sektor. Noen lykkes veldig godt og de ansatte er sterkt involvert, mens andre steder er det ingen lokal representasjon og ikke noe organisert partssamarbeid. Der de får dette til, er gevinsten åpenbar: De ansatte og ledelsen spiller mer på lag, noe som ofte gir større jobbengasjement og bedre produktivitet.

Ifølge arbeidsmiljøloven plikter arbeidsgiver å la de ansatte medvirke, og det lokale partssamarbeidet skal sikre at det skjer. Men ikke alle arbeidsplasser har systematisert samarbeidet like godt. – På noen arbeidsplasser tar kanskje en tillitsvalgt seg av forhandlinger om lønn og rettigheter, mens et verneombud tar seg av typiske HMS-spørsmål.

Men dersom man ikke involverer tillitsvalgt i det som angår arbeidsmiljø, går man glipp av kraften i å bruke det lokale partssamarbeidet, mener Molander. – Hvorfor er det viktig med partssamarbeid på arbeidsmiljøfeltet? – Fordi dette er sterkt knyttet til selve arbeidet. Godt arbeidsmiljø gir bedre arbeid. De ansatte sitter ofte med best kunnskap om hva som kan gjøres bedre. Derfor bør de ansatte involveres, innenfor de rammer og den retning som arbeidsgiverne setter.

Hva fungerer på arbeidsplassen og hva kan bli bedre? Hvilke tiltak kan iverksettes?

Dette er noen nøkkelpunkter i det lokale partssamarbeidet for å utvikle arbeidsmiljøet. Studier viser at bedriftsdemokratiet bidrar til å gjøre norsk arbeidsliv omstillingsdyktig, produktivt og innovativt.

– Ofte handler det om å få kunnskap om behovene og sette i gang tiltak som virker. Og noen ganger kjenner man behovene, men har ikke kunnskap og effektive tiltak. Jevnt over er vi gode på lokalt partssamarbeid i Norge, men alle utnytter ikke dette potensialet godt nok i arbeidsmiljøarbeidet.

– Mange bedrifter i Norge er små og har få ansatte, og i stedet for et lokalt partssamarbeid har de ansatte kanskje en tilfeldig ansatt som ikke er tillitsvalgt , men som tar seg av dialogen med ledelsen fordi han eller hun har erfaring og et godt forhold til dem, sier Molander.

– Vi kan ikke forvente at alle bedrifter har all kunnskapen selv, det er derfor IA-partene har endret den nye avtalen. Derfra skal det etterhvert sildre kunnskap og ressurser ned til bedriftene, så de kan jobbe mer kunnskapsbasert med arbeidsmiljø og lokalt partssamarbeid. Dette er viktig for å nå de nasjonale målene om å redusere sykefraværet og øke sysselsettingen. STAMI er glade for at vi har fått en formell rolle i dette. Han trekker fram én sektor som er gode på lokalt partssamarbeid.

– I industrien har de lenge vært gode til å samarbeide lokalt. Og vi ser også resultatene av arbeidet: Industrien jobber godt med arbeidsmiljøet, og nådde tidlig målene i IA-avtalen om å redusere sykefraværet og redusere frafallet. Denne arbeidsformen kan andre sektorer lære mye av

Godt samarbeid og ekstra innsats

I Bakehuset fikk de i fjor testet hvor godt det lokale partssamarbeidet fungerer: Bakeriet på Brumunddal sto i full fyr, og bedriften kunne ikke produsere ett eneste brød til store deler av Østlandet. Fortvilet ba ledelsen de ansatte om å brette opp ermene.

– Og folk stilte opp! Det ble etablert ekstra skift her på Økern, og allerede den første dagen leverte vi omlag 70 prosent av forventet produksjon. Og fra tirsdag morgen tilnærmet 100 prosent. Etter hvert var det også flere medarbeidere som dagpendlet fra Brumunddal til Økern for å delta i produksjonen. Det var imponerende, og viste at medarbeiderne har et hjerte for jobben, sier HR-direktør Thorsen. Nå har han og tillitsvalgt Bakkejord returnert til kontor-lokalene etter en runde i produksjonen.

– Ingen som ble spurt om ekstra innsats, sa nei. Bakere, pakkere, sjåfører – alle stilte opp. Det krevde mye av hver enkelt, men de satt stoltheten foran. Og sykefraværet ble ikke påvirket av det, sier Bakkejord.

På en vegg henger flere priser Bakehuset har vunnet. De er særlig stolte av én: «Matbransjens kompetansepris 2015», utdelt av NHO Mat og Drikke, for sitt «arbeid innen rekruttering, utdanning og kompetanseutvikling». – Den er vi stolte av. Vi har lagt et løp de siste årene for å gi de ansatte fagutdanning. Rundt 70 medarbeidere har de siste årene tatt fagbrev og vi har eget språkprosjekt for alle som ikke er gode nok i norsk, sier Thorsen. Det kommer i tillegg til andre prosjekter som har styrket partssamarbeidet: NHOs Feed-prosjekt, som skal styrke matkompetansen i industrien; SemBa-prosjektet (Samarbeid i bakeri-bedrifter), et bransjeprogram som skal styrke norske bakerier mot utenlandsk konkurranse.

Så følger de faste postene: Hvert bakeri har møter mellom lokalt tillitsvalgte og bakerisjefer én gang i måneden. Og Bakehus-utvalget med både tillitsvalgte og ledelse møtes fire ganger i året for å diskutere felles utfordringer. Matsikkerhet er ofte et tema både ledelse og ansatte bryr seg om. – Jeg møter iblant andre tillitsvalgte i andre bedrifter og hører skrekkhistorier om ansatte som knapt har medvirkning. Her er ting på stell, sier Bakkejord. – Vi er rykende uenige noen ganger, og det skal vi være også, Men vi har alltid en god tone og finner løsninger, sier Thorsen og smiler. – Den kulturen sitter i veggene her.

Skrevet av Lasse Lønnebotn. Artikkel først publisert i STAMIs magasin Arbeid og Helse som ble publisert desember 2019. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.

Innlegget Duften av dialog dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Arbeidsmedisin Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Oversikt over arbeidsmiljøstudier

Ingrid Sivesind Mehlum, overlege og forsker på STAMI leder nettverket hvor flere norske forskningsmiljø og forskere deltar. Hun uttrykker både spenning og glede over prosjektet, og sier at – OMEGA-NET har stor betydning for forskningssamarbeid i Europa og allerede har resultert i flere søknader om EU-midler til forskning på arbeid og helse, og en av disse søknadene har fått midler og har nylig startet opp (EPHOR).

Økt forskningssamarbeid innen arbeidsmiljø og helse

OMEGA-NET (Network on the Coordination and Harmonisation of European Occupational Cohorts), er et fireårig program for nettverksbygging med finansiering fra EU en såkalt  «COST Action», som startet i oktober 2017.

Nettverket skal legge til rette for økt forskningssamarbeid på arbeid og helse-området. Det er nå nærmere 200 deltakere fra 43 land, inkludert de fleste land i EU og EØS, samt Israel (på lik linje med EU-land) og flere land i naboregionene (Near Neighbour Countries) samt også internasjonalt (International Partner Countries) med partnere fra land som Russland, Hviterussland, Marokko, Palestina, Australia, USA og Forente Arabiske Emirater. OMEGA-NET har også et samarbeid med den internasjonale organisasjonen International Agency for Research on Cancer (IARC), under WHO.

Arbeidsmiljøkohortoversikt

I nettverket arbeides det nå med å etablere «OMEGA-NET Inventory of Occupational Cohorts«, dvs. en oversikt over kohortstudier som finnes. I denne oversikten registreres opplysninger om bl.a. populasjon, helseutfall, yrke og/eller jobbeksponeringer, m.m. Aktuelle kohortstudier kan være yrkesbasert (som f.eks. sykepleierkohorter), bransjebasert (f.eks. sagbruksindustri), populasjonsbasert (f.eks. regionale helseundersøkelser) eller registerbasert (basert på registerkoblinger), eller kombinasjoner av disse.

Hovedmålet med oversikten er å legge til rette for at data fra tidligere og nåværende europeiske kohortstudier (og etter hvert globalt) skal kunne utnyttes til å fremskaffe ny kunnskap om arbeid og helse.

Det er bare «metadata» som registreres, dvs. opplysninger om dataene, ikke dataene i seg selv. Registrering av en kohortstudie er ikke forpliktende mht. bruk av data, og det vil uansett ikke kunne skje uten i samarbeid med forskere tilknyttet den aktuelle kohortstudien.

Oversikt over verktøy for å vurdere eksponering

I tillegg etablerer nettverket en egen oversikt over eksponeringsvurderingsverktøy, «Inventory of Occupational Exposure Assessment Tools», fordelt på 5 ulike kategorier: Jobbeksponeringsmatriser, Databaser over eksponeringsmålinger, Andre eksponeringsdatabaser (for eksempel fra forskningsprosjekt), Kodesystemer som for eksempel yrkeskoder, og såkalte «crosswalks» mellom ulike versjoner av yrkeskoder (kodesystemer). Nedenfor finner dere eksempler på noen av disse utviklet av STAMI.

Eksempler på noen av STAMIs eksponeringsvurderingsverktøy

Les mer om OMEGA-NET

Les mer om OMEGA-NET

Innlegget Oversikt over arbeidsmiljøstudier dukket først opp på STAMI.