Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Selv lave vibrasjonsdoser kan gi nedsatt følsomhet i fingrene

Om lag 200 000 – åtte prosent – av Norges yrkesaktive, melder at de daglig er utsatt for hånd-arm vibrasjoner på jobb en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Hånd- armvibrasjoner er en av de vanligste årsakene til at folk utredes ved de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge med cirka 120 tilfeller i året.

Måler oppfattelsen av vibrasjon i fingertuppene

Følsomhet for vibrasjon måles litt som en hørselstest. Fingertuppene blir utsatt for vibrasjon fra en liten tapp som vibrerer i ulike frekvenser med forskjellig styrke, og de som testes gir et signal hver gang de merker vibrasjonen. Testing av når vibrasjon oppfattes (føleterskel) er et hyppig brukt verktøy ved diagnostisering av hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS). HAVS kjennetegnes ved kuldeintoleranse, nummenhet, smerte, nedsatt blodsirkulasjon og følsomhet i fingrene. Sykdommen omtales som likfingre på folkemunne på grunn av de markerte hvite fingrene som er det mest kjente symptomet. En medfødt sykdom, Primær Raynauds fenomen, som også ofte kalles for likfingre, kan minne om HAVS, men er ikke forårsaket av vibrasjoner og er altså noe annet.

Dose-effekt-sammenheng er et begrep som gir uttrykk for sammenhengen mellom grad av ytre påvirkning og grad av endring i helseeffekter. Ifølge STAMI-forsker Thomas Clemm finnes det begrenset med forskning som viser dose-respons sammenhenger mellom vibrasjonseksponering og føleterskler i fingertuppene på individnivå. Nylig gjennomførte han en studie der målet var å se nærmere på nettopp dette.

Kan ha avdekket tidlige symptomer

– En dose-respons sammenheng mellom vibrasjonseksponering og vaskulære symptomer, som ved hvite fingre, er etablert i forskningslitteraturen. Studien vår viste en klar dose-respons-sammenheng også for nevrologiske symptomer relatert til HAVS, målt som føleterskler for vibrasjon. Vi fant at arbeidstakere som bruker fjellbor eller liknende slagverktøy mye, er svært utsatt for å få nedsatt følsomhet i fingrene, forklarer Clemm.

Dette er ifølge forskeren godt kjent fra før. Det som er mer oppsiktsvekkende, er at studien viser at arbeidstakere som eksponeres for relativt lave daglige doser med vibrasjon fra muttertrekkere også viser tegn på nedsatt følsomhet i fingrene. De fleste av disse arbeidstakerne merket ingen symptomer selv, så testene kan ha avdekket det som er tidlige symptomer på skade.

Clemm fremhever at studien er en tverssnittstudie og at arbeidstakerne er testet to ganger til over en fireårsperiode.
– Resultatene fra de siste testene analyseres denne høsten. Da kan vi se om vi får bekreftet tilsvarende utvikling av symptomene vi fant i denne studien.

 Behov for å beskytte arbeidstakere

Forskeren trekker frem to hovedgrunner til hvorfor studien er viktig.
– For det første kan screening av føleterskler hos eksponerte arbeidstakere være en måte å fange opp sensitive arbeidstakere med risiko for utvikling av HAVS, og kan være en hjelp i vurderinger om hvorvidt ytterligere tiltak for å redusere eksponering for en gruppe arbeidstakere er nødvendig. For det andre viser studien at det er behov for å beskytte arbeidstakere og overvåke deres eksponering for hånd-arm vibrasjoner, også ved eksponeringsnivåer under tiltaksverdi på 2,5 m/s2(A8), understreker Clemm.

Tiltaksverdien er en lovbestemt verdi som angir hvilket daglig vibrasjonsnivå som fører til at arbeidsgivere må iverksette tiltak for å redusere vibrasjonseksponeringen. Vibrasjonsnivået beskriver størrelsen på vibrasjonen over tid utrykt som akselerasjon (oppgitt i meter per sekund kvadrert). «Daglig eksponeringsverdi» A(8) angir mengden vibrasjoner en operatør kan utsettes for i løpet av en åtte timers arbeidsdag.

Det er typiske yrkesgrupper innen næringene bygg/anleggsvirksomhet, jord/skogbruk/fiske, transport/lagring, kraft-/vannforsyning og industri som i størst grad oppgir å være utsatt for vibrasjoner.

 

 

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Selv lave vibrasjonsdoser kan gi nedsatt følsomhet i fingrene dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket

Arbeid i jordbruket har vært assosiert med luftveissykdommer siden 1500-tallet. Selv om gårdsarbeidet blir mer industrialisert, er det fortsatt bevis for økt risiko for luftveissykdommer og symptomer hos bønder og landbruksarbeidere. Eksponering for mikroorganismer, giftige gasser og plantevernmidler er viktige årsaker til denne økte risikoen.

Ser på globale helsekonsekvenser

Mange forskningsartikler er publisert om luftveishelsen til landbruksarbeidere. Få, om noen, har forsøkt å integrere data fra hele kontinenter for å beskrive de globale respiratoriske helsekonsekvensene av landbruksarbeid.

I en ny studie har forskere fra flere verdenshjørner gjort nettopp det. De har gått gjennom en bredt sammensatt samling av kohorter (grupper) fra landbruksbefolkningen på seks kontinenter for å se på sammenhengen mellom arbeid i landbruket og effekten det har på luftveiene. Kohortene mønstret til sammen over 200 000 personer knyttet til landbruket gjennom sitt arbeid i perioden 1992-2016.

Økt risiko for luftveisplager

Karl-Christian Nordby leder avdelingen for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI og har vært medforfatter på den vitenskapelige artikkelen om studien som er utført. Han oppsummerer hovedfunnene slik:

– Det ble funnet økt risiko for luftveisplager for landbruksarbeidere verden over, særlig for astma og slimproduserende hoste. Det viste seg også at kvinner hadde en høyere forekomst av allergisk betinget astma enn menn. Det har ikke kommet frem i samme grad i tidligere undersøkelser, blant annet fra Norge, der ikke-allergisk astma har vært tydeligst knyttet til arbeidseksponering i landbruket.

I denne studien utgjorde allergisk astma mer enn halvparten av astmatilfellene for kvinner i to av åtte kohorter og tilsvarende for menn i to av syv kohorter.

Forekomsten av kols varierte sterkt mellom kohortene, fra 0,5% til nesten 15%.

Negativ effekt på luftveishelsen

Eksponering i landbruket varierer med klima, produksjon på gården og grad av mekanisering og bruk av plantevernmidler og vekstfremmende faktorer, som for eksempel gjødsel. Ifølge Nordby har disse faktorene stor betydning for hva landbruksarbeiderne eksponeres for. Det kan være støv fra jord og planter, mikrosopper som vokser på avlingene, bakterier knyttet til planteproduksjon og dyrehold og deres nedbrytningsprodukter, ulike plantevernmidler, samt gasser og røyk som dieseleksos, sveiserøyk, silofor og naturgjødsel som ammoniakk, hydrogensulfid og karbondioksid.

– Likevel ser vi en overordnet trend med påvirkning av luftveiene som kan ha negativ effekt på lungehelsen til landbrukspopulasjonen på tvers av slike eksponeringsfaktorer. Studien forteller oss at det er viktig å redusere eksponeringen for luftveisskadelige stoffer i landbruket, selv om studien ikke gir svar på hvilke eksponeringer som viktigere enn andre. Studien bidrar til en forståelse av at det globale landbruket kan ha negativ effekt på luftveishelsen til landbruksbefolkningen, sammenliknet med den generelle befolkningen, konkluderer Nordby.

Tall fra STAMI (NOA) viser at 73 prosent i yrkeskategorien bonde/fisker oppga at de kan lukte eller puste inn ulike forurensninger i arbeidsatmosfæren i sin arbeidssituasjon i en liten del av tiden eller mer. Ifølge SSB er det i underkant av 40.000 aktive bønder i Norge i dag.

 

 

 

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket

Arbeid i jordbruket har vært assosiert med luftveissykdommer siden 1500-tallet. Selv om gårdsarbeidet blir mer industrialisert, er det fortsatt bevis for økt risiko for luftveissykdommer og symptomer hos bønder og landbruksarbeidere. Eksponering for mikroorganismer, giftige gasser og plantevernmidler er viktige årsaker til denne økte risikoen.

Ser på globale helsekonsekvenser

Mange forskningsartikler er publisert om luftveishelsen til landbruksarbeidere. Få, om noen, har forsøkt å integrere data fra hele kontinenter for å beskrive de globale respiratoriske helsekonsekvensene av landbruksarbeid.

I en ny studie har forskere fra flere verdenshjørner gjort nettopp det. De har gått gjennom en bredt sammensatt samling av kohorter (grupper) fra landbruksbefolkningen på seks kontinenter for å se på sammenhengen mellom arbeid i landbruket og effekten det har på luftveiene. Kohortene mønstret til sammen over 200 000 personer knyttet til landbruket gjennom sitt arbeid i perioden 1992-2016.

Økt risiko for luftveisplager

Karl-Christian Nordby leder avdelingen for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI og har vært medforfatter på den vitenskapelige artikkelen om studien som er utført. Han oppsummerer hovedfunnene slik:

– Det ble funnet økt risiko for luftveisplager for landbruksarbeidere verden over, særlig for astma og slimproduserende hoste. Det viste seg også at kvinner hadde en høyere forekomst av allergisk betinget astma enn menn. Det har ikke kommet frem i samme grad i tidligere undersøkelser, blant annet fra Norge, der ikke-allergisk astma har vært tydeligst knyttet til arbeidseksponering i landbruket.

I denne studien utgjorde allergisk astma mer enn halvparten av astmatilfellene for kvinner i to av åtte kohorter og tilsvarende for menn i to av syv kohorter.

Forekomsten av kols varierte sterkt mellom kohortene, fra 0,5% til nesten 15%.

Negativ effekt på luftveishelsen

Eksponering i landbruket varierer med klima, produksjon på gården og grad av mekanisering og bruk av plantevernmidler og vekstfremmende faktorer, som for eksempel gjødsel. Ifølge Nordby har disse faktorene stor betydning for hva landbruksarbeiderne eksponeres for. Det kan være støv fra jord og planter, mikrosopper som vokser på avlingene, bakterier knyttet til planteproduksjon og dyrehold og deres nedbrytningsprodukter, ulike plantevernmidler, samt gasser og røyk som dieseleksos, sveiserøyk, silofor og naturgjødsel som ammoniakk, hydrogensulfid og karbondioksid.

– Likevel ser vi en overordnet trend med påvirkning av luftveiene som kan ha negativ effekt på lungehelsen til landbrukspopulasjonen på tvers av slike eksponeringsfaktorer. Studien forteller oss at det er viktig å redusere eksponeringen for luftveisskadelige stoffer i landbruket, selv om studien ikke gir svar på hvilke eksponeringer som viktigere enn andre. Studien bidrar til en forståelse av at det globale landbruket kan ha negativ effekt på luftveishelsen til landbruksbefolkningen, sammenliknet med den generelle befolkningen, konkluderer Nordby.

Tall fra STAMI (NOA) viser at 73 prosent i yrkeskategorien bonde/fisker oppga at de kan lukte eller puste inn ulike forurensninger i arbeidsatmosfæren i sin arbeidssituasjon i en liten del av tiden eller mer. Ifølge SSB er det i underkant av 40.000 aktive bønder i Norge i dag.

 

 

 

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Smerter, muskel- og skjelettplager

Webinar 23. oktober: Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager

Muskel- og skjelettplager rammer arbeidstakere i alle yrker og aldre. Ferske tall fra NAV viser at muskel- og skjelettplager er hoveddiagnosen bak rundt 38 prosent av alle tapte dagsverk. Andelen har holdt seg stabil de siste ti årene. Tallene viser at plagene forekommer blant folk i alle aldre og i alle typer jobber. Og Norge er slett ikke alene om statistikken. Også andre europeiske land rapporterer om muskel- og skjelettplager som en av hovedgrunnene til sykefravær.

Mer enn bare tunge løft

Tradisjonelt har arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager blitt forbundet med tunge løft og monotone bevegelser, men forskningen viser at plagene også kan ha helt andre årsaker. For eksempel kan dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatliv eller et ugunstig psykososialt arbeidsmiljø øke muskelskjelettplager hos arbeidstakere. Eksempler på psykososiale arbeidsfaktorer som kan være helseskadelige og belastende for arbeidstakere er motstridende krav i jobben, tidspress og mangel på fleksibilitet og kontroll over arbeidet sitt.

En oversikt over hele arbeidsmiljøet er derfor nødvendig for å minske risikoen for at ansatte utvikler muskel- og skjelettplager og for å kunne jobbe forebyggende mot skader og sykdom på best mulig måte.

Info om webinaret

Tid: 23. oktober kl. 8.30–10.00
Sted: Webinar – påmeldte deltakere får tilsendt en lenke

Tema i webinaret
Innledere fra blant annet STAMI og Arbeidstilsynet vil snakke om disse temaene:

  • Hva kan være årsaken til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager?
  • Hva kan virksomhetene gjøre for å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager?
  • Hvilke erfaringer har Arbeidstilsynet?
  • Hvordan påvirker Covid-19 arbeidsmiljø og helse?
  • Hva skjer i et IA-bransjeprogram?
  • Case fra en virksomhet.
  • Vi presenterer aktuelle verktøy som kan hjelpe i forebyggingsarbeidet.

Meld deg på her

Webinaret er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt og partene i arbeidslivet. Det markerer starten på den europeiske kampanjen “Gode arbeidsplasser sikrer rett belastning”, gjennomføres i samarbeid med det europeiske arbeidsmiljøorganet EU-OSHA. Kampanjen skal bidra til at flere virksomheter jobber systematisk med å forebygge skader og sykdom.

Les mer om temaet og kampanjen.

Innlegget Webinar 23. oktober: Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Eksponering for biologiske og kjemiske komponenter i norske sagbruk

Norsk sagbruksindustri omfatter over 200 sagbruk spredt over hele Norge og sysselsetter cirka 5000 ansatte. I tillegg er også ansatte i treforedlingsindustrien, deriblant 70 000 tømrere og snekkere, eksponert for trestøv. KOLS og astma er sykdommer som forekommer hyppigere i yrker med eksponering for støv og gasser.

Eksponeres for organisk støv og damp

Sagbruksarbeidere eksponeres for organisk støv (trestøv, mikroorganismer, harpikssyrer og endotoksiner) og damp (monoterpener) under håndtering og behandling av trelast. Eksponering for trestøv har vært knyttet til hudirritasjon, allergi og luftveisplager. I tillegg kan trestøv fra både myke treslag som furu og gran og harde treslag som eksotisk tre, eik og bøk være kreftfremkallende. På norske sagbruk er det furu og gran som er de vanligste.

Ser på effekt på luftveiene

I 2012 startet STAMI et stort prosjekt i sagbruk, sorterverk og høvleri for å undersøke om dagens eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og medfører betennelsestilstander i luftveiene. Eksponering for inhalerbart støv (som kan inhaleres gjennom nese og munn), torakalt støv (som er så fint at det kan passere nese og strupehodet), harpikssyrer, endotoksin, soppsporer og flyktige forbindelser som terpener, har blitt kartlagt ved elleve norske sagbruk som behandler gran og/eller furu. Kartleggingen inkluderte ti ulike jobbgrupper/avdelinger vinter og sommer og er representativ for den norske sagbruksindustrien.

Det er Anne Straumfors, forskningssjef ved STAMI, som har ledet eksponeringskartleggingen i sagbruksprosjektet.
–Resultater fra prosjektet har vist at eksponering for torakalt støv var gjennomsnittlig lav i forhold til den gjeldende grenseverdien på 2 mg/m3 totalstøv fra myke treslag, som furu og gran. Eksponering for inhalerbart støv overskred grenseverdien ved tørrsortering om sommeren. Det gjennomsnittlige eksponeringsnivået for både soppsporer og endotoksin overskred de anbefalte grenseverdiene i flere avdelinger om sommeren. Vi har også funnet at eksponering for soppfragmenter var høyere enn eksponering for sporer, oppsummerer hun.

Hva påvirker nivået av eksponering?

I den nyeste studien fra prosjektet har forskerne undersøkt indikatorer som påvirker nivået av eksponering for de ulike stoffene:

  • Avdelingen arbeidstakerne jobbet på
  • Hvilken sesong arbeidet foregikk i
  • Hvilket treslag som ble behandlet

–Resultatene viste at de viktigste indikatorene var ulik for de forskjellige eksponeringsstoffene, forteller Straumfors.
–Studien viser at arbeid i sag og råsorteringsavdeling gir høy eksponering for sopp, endotoksin og monoterpener, mens arbeid i tørrsorteringsavdeling gir høy eksponering for harpikssyrer. Rengjøringsoppgaver i sag, råsortering og tørrsortering medfører høy eksponering for flere av komponentene.

Straumfors understreker også at sesong og treslag har stor betydning. Gran og sommersesong gir økt eksponering for bakterier, mens furu og vintersesong medfører økt harpikseksponering. Eksponering for soppsporer er kjent for å ha forårsaket allergisk alveolitt (lungesykdommer som skyldes en betennelsesreaksjon i lungevevet) blant ansatte på sagbruk. Abietinsyre er en av hovedharpikssyrene i furu og gran, og har blitt assosiert med allergisk sensibilisering. Det betyr at man utvikler allergi og blir mer og mer sensitiv for harpiks. Respiratoriske symptomer og astma er også forbundet med arbeid med furu. Slikt arbeid gir også høyere monoterpeneksponering. Eksponering for monoterpener har blitt assosiert med irritasjoner i øyne, munn og svelg, tetthet i brystet, nedsatt lungefunksjon, økt bronkial aktivitet og luftveisinflammasjon.

Viser vei for videre arbeid

Funnene i studien fungerer som ledetråd for videre arbeid med å tilrettelegge data for beregning av individuell eksponering for alle ansatte, også de som ikke har gått med prøvetakingsutstyr.

–Vi bruker en gruppebasert tilordning av måledata basert på den ansattes tilknytning til det enkelte sagbruk og avdeling. De som har gått med prøvetakingsutstyr, representerer dermed alle ansatte i samme avdeling. Når dette er gjort, vil vi kunne se på sammenhengen mellom eksponering og målte helseeffekter. Sammenhengen med individuelt målt lungefunksjon over tid er det første vi undersøker, og vi regner med at dette kan være gjennomført i løpet av året, opplyser Straumfors.

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Eksponering for biologiske og kjemiske komponenter i norske sagbruk dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Kreft Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Støy

Ingen sammenheng mellom støy og svulst på balansenerven

Vestibularisschwannom, eller «knute på balansenerven», er en godartet svulst som vokser ut fra balansenerven i indre øregang. Årsaken til at svulsten oppstår er ukjent, og sykdommen er relativt sjelden. I Norge er det cirka 100 nye tilfeller av vestibularisschwannom per år. Flere studier har foreslått at eksponering for støy kan gi økt risiko for svulst på balansenerven. Resultatene fra den nye studien ved STAMI støtter imidlertid ikke en slik sammenheng.

Fare for feilrapportering

Overlege Lisa Aarhus er en av forskerne som har jobbet med studien. Hun forteller at det har vært usikkerhet rundt gyldigheten til tidligere studier som viser at det finnes en sammenheng mellom støy og svulst på balansenerven.

−Mennesker som får denne svulsten, kan etter hvert få øresus og hørselsproblemer og kan dermed bli mer oppmerksomme på støyen de utsettes og har vært utsatt for. Derfor er det en risiko for at de rapporterer at de har vært ekstra mye utsatt for støy. Da kan det bli en kunstig sammenheng, sier Aarhus.

Objektive data er en styrke

Styrken med den nye studien fra STAMI er at den inkluderte mange deltakere og brukte objektive støyeksponeringsdata.

−I stedet for å spørre deltakerne om de hadde vært utsatt for mye støy, brukte vi data basert på støymålinger ute i forskjellige virksomheter. På den måten var informasjonen vi samlet inn, mer pålitelig enn i de studiene som er basert på selvrapporteringsdata. Resultatene tyder ikke på at det er noen sammenheng mellom støy og svulst på balansenerven, sier Aarhus.

Fakta om studien

I studien «Occupational noise exposure and vestibular schwannoma: A case-control study in Sweden» samarbeidet STAMI med forskere fra Sverige, Danmark og Finland, samt kreftregisteret i Norge. Det ble brukt svenske data fra en stor internasjonal studie om yrke og kreft for å studere sammenhengen. Yrkesdata ble koblet med data fra en såkalt «jobb-eksponeringsmatrise» for yrkesstøy, der samme støyeksponering blir tildelt alle med samme yrke, basert på målinger og ekspertvurdering.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Ingen sammenheng mellom støy og svulst på balansenerven dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Ren satsing på arbeidsmiljøet hos frisørkjeden

Irene Stana kaller seg frisør av hjerte. Det var aldri noen tvil. Gründeren bak suksesskjeden Floke hadde drømt om å bli frisør så lenge hun kan huske, helt siden hun var tre år og elsket å sette ruller i mammas lange hår. Allerede som femtenåring ble hun lærling, bare 22 år gammel startet hun sin egen salong. I dag er hun 48. Det er langt over gjennomsnittlig alder for når ansatte slutter i yrket, som er 32 år.

– Jeg har opplevd at den ene kollegaen etter den andre har måttet slutte. Fordi de ble rammet av eksem eller allergi, fordi de ikke fikk puste, eller fordi kroppen verket. Mange tåler selv ikke hudkontakt med vann.

Selv har hun vært heldig:
– Etter nesten 30 år opplevde jeg ikke en gang å bli tørr på hendene, forteller Stana som ikke lenger er utøvende frisør, men eier og daglig leder. Men det var ikke på grunn av helseplager at hun la fra seg saksen.

Stana utgjør et nokså sjeldent tilfelle innenfor sitt yrke. Fakta viser at frisører ofte kommer dårlig ut på flere arbeidsmiljøstatistikker: Over 18 prosent av frisører og kosmetologer oppgir at de i løpet av siste måned har vært plaget av eksem, hudkløe eller utslett, ifølge STAMIs faktabok om miljø og helse 2018. Hele 59 prosent svarte at de har plager med nakke og skuldre, mens 35 prosent sliter med ryggsmerter. Også arbeidsrelaterte smerter i underarmer og hender er svært utberedt. 41 prosent er plaget med hodepine. For arbeidsrelatert astma toppet også frisørene listene i en utredning av unge med arbeidsrelatert sykdom i perioden 2010-2017.

– Langtidssykefraværet blant frisører er høyt. Det ligger 31 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle yrkesaktive, forklarer fysioterapeut og forsker ved STAMI, Therese Nordberg Hanvold, som har skrevet doktorgrad om fysisk arbeidsbelastning blant annet hos frisører.

– Ut ifra forskningen blant frisører ser vi også at en stor andel slutter etter kun få år i yrket. Og om lag 30 prosent oppgir at det skyldes arbeidsrelaterte helseplager, som for eksempel hudplager og muskel- og skjelettplager. Forebyggingspotensialet i frisørbransjen er tydelig, slår hun fast.

Fordypet seg i risikoen tilknyttet frisøryrket

– Jeg klarte ikke å akseptere at det skulle være sånn. Irene Stana hadde vokst opp i Hardanger, vært en typisk ekstremsportjente med fri tilgang på fjell og frisk luft. I dag bor og jobber hun på Voss. Også som voksen hadde hun dyrket den sunne livsstilen, der hun var opptatt av riktig kosthold og trening. I helgene søkte hun naturopplevelser, etter jobb var det yoga, kettlebell eller crossFit. Derfor ble det etter hvert så tydelig for henne hvor usunt hun levde, 40 timer i uka, når hun var på jobb. Det var meningsløst. Frisøryrket brøt ned den hun prøvde å bygge opp.

Bilde av Irene Stana, gründeren bak Floke frisørkjeden.

– Min hovedtanke og lederfilosofi var at vi ikke skulle begynne med budsjettene, vi skulle begynne med folket, forteller Irene Stana. Stine Strand Carlsen /Avisa Hordaland.

 

Da hun 32 år gammel ble gravid og ventet tvillinger, ble hun særlig bevisst på hva hun daglig utsatte kroppen sin for.

– Etter fødselspermisjonen, ønsket jeg å fordype meg mer i dette med risiko tilknyttet frisøryrket og tok mesterbrev. Da fikk jeg virkelig øynene opp.

Nærmest skrekkslagen hadde hun gått til salongen hvor hun jobbet for å grave i stoffkartoteket.

– Det mest nedslående var at de ikke hadde stoffkartotek! Ifølge lovverket er ikke frisørleverandører pålagt å levere fullstendige datablad. Når jeg videre kikket på forskning som er gjort på frisører og kjemikalier, fant jeg ut at frisører omgir seg med veldig mange farlige stoffer som de har lite eller ingen kunnskap om.

Hun fant nedslående fakta, produktene var fulle av farlige stoffer som kan være både hormonforstyrrende, astma- og kreftfremkallende. Det skulle bli starten for et nytenkende konsept:

– Det var slik jeg bestemte meg. Jeg skulle starte en bedrift som skulle jobbe systematisk med å ivareta frisørens arbeidsmiljø. Der frisøren skulle stå i hovedsetet, for at vi skulle ha lavere sykefravær og kunne stå lengre i yrket. Samtidig som vi skulle jobbe for å øke rekrutteringen til frisøryrket.

At frisøryrket også er et kvinnedominert yrke med lav status og lav lønn var også utfordringer Stana ønsket å ta tak i.

–Det er dessuten akkordarbeid, der man blir lønnet etter provisjon. Det skaper et høyt arbeidspress og mye stress.

– Jeg klarte ikke akseptere at det skulle være slik.

I 2008 åpnet hun salongen Floke på Voss. Som skulle bli Norges første helse- og miljøvennlige frisørkjede.

Bilder av fasaden på frisørsalongen, Kristin Johansen med en kunde, og Silje Birkeland.

Daglig leder Kristin Johansen (i midten), og kollega Silje Birkeland Evensen i Floke sin salong i Oslo.

Irenes investeringer

I stadig større grad har det blitt en felles enighet i arbeidslivet at arbeidsmiljø handler om selve arbeidet. Ikke bare har arbeidsmiljøet stor betydning for de ansattes helse og trivsel. Arbeidsmiljøet har også stor innvirkning på produktivitet og driftsresultater.

Mange arbeidsplasser har ikke vært flinke nok til å kartlegge hvilke tiltak som kan bedre arbeidsmiljøet. At frynsegoder blir brukt, i god tro på at de virker forebyggende, er ikke uvanlig strategi. Men effekten på for eksempel sykefraværet har vist seg å være liten. Nyere forskning viser derimot at skal man ha et lønnsomt arbeidsliv, er forebyggende arbeidsmiljøarbeid, basert på kunnskap, det mest effektive.

Irene Stanas innvestering var nettopp kunnskapsbasert. Det var ikke fruktkurv, caffe latte-kort, stressmestringskurs eller trening i arbeidstiden hun la i potten. Det var ufarlige, miljøvennlige sertifiserte produkter, individuell tilrettelegging og tilpassede arbeidsoppgaver.

– Min hovedtanke og lederfilosofi var at vi ikke skulle begynne med budsjettene, vi skulle begynne med folket. Jeg ønsket å jobbe systematisk med HMS. Fordi det er lønnsomt på sikt. Tar du ikke vare på folkene dine får du heller ikke verdiøkning.

Hvordan jobber dere med arbeidsmiljø i det daglige?

– Min arbeidstokk består i stor grad av unge jenter. De fleste er under 30. De har ikke høyskoleutdanning og kommer svært unge inn i arbeidslivet. Derfor jobber vi systematisk med blant annet oppfølging. Floke har en fadderordning der erfarne frisører tar vare på og følger opp de nye. En annen ting vi har satt i system er timebestillinger, for å hindre at frisørene får samme type arbeidsoppgaver etter hverandre. Da repetitive bevegelser blant annet kan føre til belastningsskader. Dessuten har vi en tett relasjon med bedriftshelsetjenesten, som tar jevnlige risikovurderinger både når det gjelder eksponering for lyd og lys samt arbeidsstillinger.

Men de aller viktigste investeringene Irene Stana har gjort har vært i rene produkter. Statistikken viser at frisører er den yrkesgruppen som oftest ble utredet og behandlet for kontakteksem i spesialisthelsetjenesten i perioden 2012-2014, og de ligger høyest av alle yrkesgrupper når det gjelder sykefravær relatert til huddiagnoser.

Bilde av Daglig leder Kristin Johansen og kollega Silje Birkeland ved Floke frisørsalong

Kristin Johansen og kollega Silje Birkeland Evensen finner i fellesskap riktig fargenyanse. Floke er sertifisert som Grønn Salong, og kan garantere at behandlingene de bruker verken er hormonforstyrrende, allergi- eller kreftfremkallende.

– Vitenskapelige studier viser at en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle arbeidsrelaterte hudplager er såkalt vått arbeid, forklarer Nordberg Hanvold.

– Hyppig kontakt med kjemikalier kan også skade hudbarrieren og forårsake arbeidsrelaterte hudplager og hudsykdom. Frisørarbeidet består blant annet i oppgaver som å stripe, farge, style og vaske hår, noe som gjør at huden kommer i kontakt med både vann og kjemikalier.

Nordberg Hanvold mener at flere bør initiere tiltak som hjelper frisørene å unngå mest mulig direkte kontakt med vann, kjemikalier eller andre skadelige produkter.

– I tillegg bør salongen ha rutiner for bruk av gode og rene engangshansker.

Reddet flere fra omskolering

I dag, over ti år siden oppstarten, er Floke en kjede på elleve filialer rundt om i landet, alle sertifiserte som Grønn Salong, – Skandinavias mest anerkjente allergi og miljømerkinger innenfor bransjen, som garanterer at både produkter og behandling er renere og mer miljøvennlige enn i tradisjonelle salonger.

Mange av målene Stana satte seg for ti år siden er nådd: Sykefraværet er til enhver tid under tre prosent, og på grunn av tilrettelegging har flere kunne blitt værende i jobben, rekrutteringen øker, og de ansatte opplever ifølge Stana stor grad av medbestemmelse og innflytelse på egen arbeidssituasjon.

I Flokes avdeling i Prinsens gate i Oslo er hyllene fylt til randen av allergi- og miljøvennlige produkter. På bakrommet blander daglig leder Kristin Johansen(34) farger til dagens første kunde, iført nitrilhansker spesielt for kjemisk bruk, som i motsetning til de vanlige latexhanskene holder kjemiske stoffer ute. Disse brukes hyppig i Floke, til tross for at salongen også kan garantere at fargeblandingene er frie for allergifremkallende kjemikalier.

Kristin har jobbet 13 år i yrket. De farlige stoffene visste hun lite om da hun startet. I dag besitter også hun dybdekunnskap om kjemi, og vet at produktene frisører blir utsatt for kan både være hormonforstyrrende, og astma- og kreftfremkallende. Da hun fikk høre om at det fantes et grønt alternativ til de tradisjonelle frisørsalongene for fire år siden, bestemte hun seg for å bytte jobb, og flyttet fra hjembyen Tønsberg til Oslo.

Bilde av Kristin Johansen, daglig leder ved Oslo-salongen.

-Da jeg kom hit merket jeg raskt at hodepinene forsvant, forteller Kristin Johansen, daglig leder ved salongen i Oslo.

– Jeg merket raskt endringer. Jeg hadde mye vondt i hodet. Da jeg kom hit merket jeg raskt at hodepinene forsvant. Jeg kan ikke bevise det, men jeg blir ikke overrasket dersom det handler om eksponering av kjemikalier i luften.

Flere av de ansatte har søkt seg til Flokes salonger fordi de har hatt yrkesrelaterte plager som eksem og astma.

– Mange hadde nok vært omskolert om de ikke hadde kommet til oss, sier Stana.

Hun forteller om ansatte i ulike avdelinger med ekstrem allergi, eller som hadde fått påvist astma, som hadde fått beskjed av legene om å slutte som frisør umiddelbart. I dag er de en del av kjeden, og er kvitt plagene.

«Enda bedre dag på jobb»

Nå blir også Floke med i STAMIs arbeidsmiljøsatsning «En bra dag på jobb», som er et pilotprosjekt fra STAMI der utvalgte virksomheter og bransjer tester ut ulike verktøy som skal kunne brukes for å forebygge relevante arbeidsmiljøutfordringer. Målet er at det skal bli enklere å jobbe med arbeidsmiljø tilpasset hver enkelt bransje, og at den enkelte arbeidsplass selv kan styre prosessene, uten å være avhengig av eksterne ressurser. For frisørbransjen blir det satt fokus på blant annet verktøy for å redusere typiske arbeidsmiljørelaterte utfordringer som arbeidsstillinger, eksponering for kjemikalier, emosjonelle utfordringer .

Trenger Floke egentlig å være med i et slikt prosjekt?

– Selv om vi er gode på HMS, kan vi helt sikkert bli bedre. Som pilotvirksomhet vil vi også få mulighet til både å vise oss fram, samarbeide med andre og gjøre oss noen nye erfaringer, sier Stana, som er svært glad for at flere virksomheter innen frisørbransjen er plukket ut til å være med i et slikt prosjekt.

Daglig leder i Prinsens gate Kristin Johansen er enig.

–Vi kan alltid bli bedre. Slike verktøy tror jeg kan være nyttige også for oss, slik at vi får en konkret handlingsplan for ulike utfordringer som gjelder spesifikt for arbeidsmiljøet vårt. Å ha gode rutiner for eksempel for emosjonelle påkjenninger, som ved ubehagelige kundemøter, er ikke minst viktig.

Hun mener også at å ha fokus på lederstøtte er nyttig.

– I dag er vi bevisste på dette. Terskelen for å spørre hverandre, både oppover og nedover i rekkene, er lav. Vi har ulik kompetanse. Også jeg kan rådføre meg med mine ansatte. At jeg har vært her lengst betyr ikke at jeg er utlært. Å få tilbakemeldinger og anerkjennelse er noe av det viktigste i arbeidshverdagen, både for å kunne utvikle seg og for å trives på jobb. I så måte tror jeg at «En bra dag på jobb» vil gi oss et ekstra verktøy for å ha det «enda bedre på jobb».

Forskning viser at høye emosjonelle krav har betydning for ulike typer helseutfall som utmattelse og sykefravær, og at blant annet støttende lederskap og felleskap med kollegaer, i et miljø hvor man samarbeider og kan fordele oppgaver ut ifra behov, er viktig.

STAMI-forsker Therese Nordberg Hanvold mener at virksomheter med kunnskapsbaserte tiltak, slik som Floke, har gode forutsetninger for å lykkes med arbeidsmiljøarbeid.

– Det å identifisere hvilke arbeidsmiljøutfordringer som er aktuelle akkurat i deres salong er et godt sted å begynne. Og da er det lurt å ta tak i de faktorene i arbeidsmiljøet som vi vet fra forskning har en sammenheng med helseplager og sykefravær.

Hun viser til eksempler der tiltak for å redusere muskel og skjelettplager har vært effektive.

– En studie fra STAMI har vist at personlig oppfølging og veiledning i arbeidsteknikk reduserte arbeidet med armene høyt hevet fra 4 prosent til 2,5 prosent blant frisører. Ulike avlastningstiltak, variasjonstiltak og veiledning vil dermed kunne bidra til å redusere belastningene og dermed også sykefravær.

Tilrettelegger og inkluderer

Irene Stana opplever også at den nye generasjonen frisører tar med seg andre arbeidsmiljørelaterte utfordringer, og at støtte fra ledelsen blir spesielt viktig.

– Vi har for eksempel frisører med sosial angst. Da forsøker vi så godt vi kan å tilpasse oppgavene slik at de skal føle seg tryggere på jobb, vi har regelmessige samtaler, og tilrettelegger for disse utfordringene. Basert på hva folk jeg har snakket med, jobber vi nok på en uvanlig måte. Men på sikt tror jeg disse investeringene lønner seg: føler du at du blir verdsatt, strekker du deg litt lenger.

Therese Nordberg Hanvold mener at det også er viktig å trekke fram at frisørene tross alt har et spesielt godt utgangspunkt for å lykkes med sitt arbeidsmiljøarbeid:

– Frisøryrket kjennetegnes av mange som å være kreativt, sosialt og nyskapende og tall fra NOA viser at frisører sammen med toppledere er den yrkesgruppen som rapporterer høy grad av trivsel, engasjement og motivasjon i jobben sin. Frisører er dermed et av de yrkene som er aller mest fornøyd med jobben sin!

– Men det ligger det fortsatt potensiale i å bedre planleggingen og fordelingen av arbeidet på en sånn måte at man får flere til å stå i arbeid lenger.

Tekst: Merete Glorvigen. Foto: Foto Geir Dokken, Stine Strand Carlsen /Avisa Hordaland og STAMI. Artikkelen ble først publisert i desember 2019 i STAMIs magasin Arbeid og Hels. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.

Innlegget Ren satsing på arbeidsmiljøet hos frisørkjeden dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nevropsykologi Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Kullos og andre kjemiske stoffer kan påvirke kognitive funksjoner

På oppdrag fra Arbeidsmiljöverket i Sverige har norske og svenske forskere samarbeidet om en kunnskapsrapport over sju stoffer som kan påvirke nevropsykologiske funksjoner. Eksempler på slike funksjoner er hukommelse, språk, reaksjonsevne og håndfunksjoner som fingerferdighet. Alle studiene som ble tatt med i rapporten, omfattet minst en nevropsykologisk test (se faktaboks). Forskerne bak rapporten stilte også krav om at studiene inkluderte minst ti personer. Derfor ble en del studier av enkeltpasienter ikke tatt med.

Den farlige kullosen

Ett av stoffene i kunnskapsrapporten er karbonmonoksid (CO), bedre kjent som kullos. Kullos er en fargeløs og luktfri gass som binder seg til de røde blodlegemene og fortrenger oksygen. Kullos kan oppstå ved ufullstendig forbrenning i lukkede rom, for eksempel i bensinmotorer når det ikke finnes tilstrekkelig oksygen til å danne kulldioksyd (CO2). Under den mye omtalte grottefesten i Oslo nylig, var det nettopp dette som skjedde.

Kullos kan gi akutteffekter som tungpustenhet, hodepine, svimmelhet, og tåkesyn, som ved høye eksponeringer raskt kan gi mer alvorlige konsekvenser som tap av bevissthet og død. Det at gassen er luktfri og fargeløs, gjør den spesielt farlig. Den som utsettes, får ingen «advarsel» som ved mange andre gasser. I den nye kunnskapsrapporten så forskerne på langtidseffekter av kulloseksponering på kognitiv funksjon. De fant at det var særlig funksjoner som oppmerksomhet, hukommelse og tempo som ble rammet.

Hydrogensulfid (H2S)

I motsetning til kullos, avgir hydrogensulfid en sterk lukt. Personer som jobber i for eksempel avløpsrenseanlegg med avløpsnettet, kan være eksponert for hydrogensulfid. Kortvarig og høy eksponering kan ha svært alvorlige konsekvenser som tap av bevissthet og i verste fall død. Mange studier av personer som er forgiftet med hydrogensulfid, omfatter bare noen få personer. Man fant ingen konsistente funn når det gjelder effekter på nevropsykologiske funksjoner i de seks studiene som rapporten omfatter.

Organiske løsemidler

Arbeidstakere som jobber med løsemiddelbasert maling, kan eksponeres for organiske løsemidler. I motsetning til mange av de andre stoffene som studien omfatter, har det vært uført mye forskning på løsemidler, og «løsemiddelskade» har lenge vært en etablert diagnose. Pasienter med løsemiddelskade hadde særlig problemer med oppmerksomhet og ved tempo ved informasjonsbearbeiding.

Kunnskapsrapporten omfatter også fire metaller:

Aluminium

Eksponering for aluminium skjer for eksempel ved produksjon og ved sveising av materialer som inneholder aluminium. Studien viste en svak tendens til dårligere prestasjoner på tester for tempo ved informasjonsbearbeiding og hukommelse. Men selv om aluminium er det tredje vanligste grunnstoffet i jordskorpen, er det få publiserte studier av arbeidstakere. Det er derfor vanskelig å trekke en klar konklusjon om yrkesbetinget eksponering for aluminium påvirker kognitive funksjoner.

Bly

Eksponering for bly kan forekomme for eksempel ved bearbeiding av metall som er malt med blyholdig farge og ved lodding. Funn viser at fingerferdigheten påvirkes i tillegg til evnen til raskt å oppfatte visuelle detaljer og løse abstrakte problemer, verbalt minne (det man har hørt) og eksekutive funksjoner, som handler om evnen til å handle målrettet, fatte beslutninger og endre planer dersom det er nødvendig.

Mangan

Eksponering for mangan skjer for eksempel ved sveising av manganholdig materiale. Studier av personer som utsettes for mangan, viser størst påvirkning på fingerferdighet og andre motoriske ferdigheter samt hastigheten på informasjonsbearbeiding.

Uorganisk kvikksølv

Siden 2008 har kvikksølv vært forbudt i Norge. Arbeidstakere som deltar i innsamling, transport og gjenvinning av elektronikk og elektronisk avfall er i risikogruppen for eksponering. De kognitive funksjonene som rammes, er fingerferdighet, spatiale evner og økt tremor (skjelving i kroppsdel).

Viktig med forebygging

Rita Bast-Pettersen, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og en av forfatterne bak rapporten, peker på at alle de sju stoffene kan ha subtile effekter på personer som eksponeres over lang tid.

−Noen av stoffene, som hydrogensulfid og kullos er spesielt skadelige og kan føre til bevisstløshet og død når eksponeringen er høy, selv om den er kortvarig. Derfor er det nødvendig å arbeide forebyggende med å fjerne eller minske risiko for eksponering så langt som mulig, påpeker hun.

For mange av de andre stoffene er det, under normale forhold, ikke så store effekter å finne hos enkeltindivider. Men forskeren understreker at små, knapt merkbare effekter hos enkeltpersoner likevel kan ha betydning i et samfunnsperspektiv hvis de forekommer hos grupper av kjemikalieutsatte arbeidstakere. Det kan skje selv ved lave eksponeringsnivåer.

Oppmerksomhet rundt nye stoffer

Arbeidslivet er i stadig endring og bruken av nevrotoksiske stoffer har minsket og blitt erstattet. For eksempel har kvikksølv, bly og løsemidler blitt erstattet av mindre giftige stoffer. Arbeidstakere er også mindre utsatt på grunn av bedre forhold på arbeidsplassene.

−Men når nye stoffer introduseres i arbeidslivet, for eksempel som erstatning for de farlige, er det også viktig å være oppmerksom på eventuelle ugunstige effekter av disse, understreker Bast-Pettersen.

Les kunnskapsrapporten om kjemiske stoffer i arbeidslivet (Arbeidsmiljöverket.se)

Innlegget Kullos og andre kjemiske stoffer kan påvirke kognitive funksjoner dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Smerter, muskel- og skjelettplager

Slik jobber kjøttprodusenten for et godt arbeidsmiljø

– Jeg har rykte på meg her for å være en «jabbkaillj» smiler Mikal B. Moe. 26-åringen fra Nord-Trøndelag forklarer det lokale uttrykket, – en som skravler mye.

I sju år har han jobbet på linje i kjøttproduksjonen i Fatland i Sandefjord. Der har han ikke muligheten til det, – å skravle. Står man på linje, må tempoet være jevnt, både hender og hode må ha fokus på produksjonen, hvis ikke stopper det opp i både linjen foran og linjen bak. Dessuten er støynivået i produksjonen høyt, øreklokkene stenger forstyrrelsene ute. Men når han har pause tar den sosiale trønderen det igjen. Det er dette som får han til å stå opp og glede seg til å gå på jobb, som gjør at han trives, – samholdet med gode kolleger. Det er slik han definerer et godt arbeidsmiljø: En normal dag som ikke er for lang, greie folk, og riktig utstyr.

Fatlands avdeling i Sandefjord produserer 3500 tonn pølser 4500 tonn pålegg i året. I fem år har Mikael jobbet på «klipseren». Hit kommer ferdig saltet og krydret påleggskjøtt og farse, som skal inn i tre til tolv kilos tunge plastpølser, og lukkes med metallklips. I løpet av en arbeidsdag kan han ha pakket over tre tonn kjøtt. Det er mye repetisjoner, han kjenner det ofte i korsryggen, og går jevnlig til muskelterapeut.

– Jeg gjør akkurat de samme bevegelsene med overkroppen hele tiden. Det er for lite rullering mellom linjene.

Mikael ønsker seg mer varierte oppgaver. Og han er trolig ikke alene. Ansatte i kjøtt- og fiskeindustrien er utsatt for høyt arbeidstempo og mye ensformig arbeid. Det fører til statisk belastning på muskel og skjelett – og til lavere jobbtrivsel: arbeidet oppleves også ofte som monotont, og uten utfordringer, viser studier utført av STAMI.

Bilde av arbeidere ved Fatland Sandefjord

Fatland Sandefjord produserer 3500 tonn pølser i året. Arbeidet på pølselinje kan bli statisk og monotont, og rullering er et viktig tiltak.

Høyt sykefravær

Ensformige arbeidsoppgaver er blant årsakene til det høye sykefraværet i bransjen: Kjøttindustrien hadde i 2018 et sykefravær på 5,6 prosent. Og sykefraværet som er helt eller delvis er forårsaket av jobben er svært høyt.

På bakgrunn av dette ønsket NHO Mat og Drikke og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) å få næringsmiddelindustrien inn i bransjeprogrammet, regjeringens storsatsning der myndigheter og partene i arbeidslivet jobber mot et felles mål: å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Anne Brit Slettebø er advokat i NHO Mat og Drikke, og prosjektleder for bransjeprogrammet i næringsmiddelindustrien.

Hun mener at bransjen gjennom et enda større fokus på målrettet, forebyggende arbeidsmiljøarbeid kan få redusert det arbeidsrelaterte fraværet og frafallet i næringen.

Foreløpig er det 8 virksomheter innen næringsmiddelindustrien som har ønsket å være med i bransjeavtalen, deriblant Fatland, Sandefjord.

– Fremdeles er bransjeprogrammet i støpeskjeen. Nå skal de utvalgte bedriftene sette ned en prosjektgruppe lokalt, med blant annet leder, tillitsvalgt og ansatte, samt det lokale arbeidslivssenteret. Bedriftsgruppen selv skal komme fram til egnede tiltak og mål. Men under bransjeavtalens overordnede og målrettede strategi, presiserer Slettebø.

10 virksomheter innen næringsmiddelindustrien har ønsket å være med i bransjeavtalen, deriblant Fatland, Sandefjord.

– Grunnen til at vi vil inn i bransjeprogrammet er at vi har en stor utfordring når det gjelder arbeidsmiljø. I mange år har det ikke vært bra, forteller daglig leder i Fatland Sandefjord, Per Einar Johansen (57). De siste årene har sykefraværet vært over 10 prosent. Derfor har den relativt nye lederen begynt å nøste inn trådene.

– Vi har begynt å analysere hva som gjør at folk er syke . Finne ut hvordan vi kan både forebygge og få folk tilbake i jobb. Vi har flere langtidssykmeldte som har vært borte fra jobben i flere år.

Familieeide Fatland har fem avdelinger rundt om i landet og har siden 1892 forsynt nordmenn med kjøtt «fra beite til bord». I dag er de Norges største private kjøttbedrift. Johansen vokste selv opp i fabrikken i Sandefjord. Siden han droppet ut av skolen som 20-åring har han jobbet i alle fabrikkens avdelinger. De siste 16 årene ledet han salgsavdelingen, så fikk han roret. Han har gått gradene og vil ovenfra-og-ned-holdninger til livs.

Tilstedeværende ledere

Undersøkelser NOA ved STAMI har gjort i næringsmiddel­industrien viser at bransjen opplever lite støtte fra nærmeste leder.

– Det er vanskelig å peke på konkrete årsaker til at mange ansatte i kjøtt- og fiskeindustrien opplever liten grad av lederstøtte. Men tiltak for å øke følelsen av lederstøtte kan for eksempel være at leder systematisk prioriterer å være tilstede der de ansatte utfører sine oppgaver, sier Live Bakke Finne, som forsker på organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø ved STAMI.

– Leder har da muligheten til å signalisere tydelig at han eller hun bryr seg om de ansattes velvære på jobb, og kan være tilgjengelig for å lytte ved behov.

Bakke Finne understreker at det også er viktig at de ansatte opplever at de har ledere som er villig til å forsøke, så langt det er mulig, å skaffe utstyr og ressurser som er nødvendige for å løse arbeidsoppgavene, og som også gir konkrete og tydelige tilbakemeldinger på det arbeidet som blir utført.

– I tillegg til at de ansatte opplever å få nødvendig støtte fra leder, vil det være med på å legge til rette for større innflytelse på egen arbeidssituasjon. Muligheten til å gi tilbakemeldinger og opplevelsen av å bli hørt og tatt på alvor kan være viktig for at arbeidssituasjonen skal føles trygg og motiverende. Det bidrar igjen til å styrke den jobbrelaterte selvfølelsen.

Bilde av Per Einar Johansen, daglig leder i Fatland Sandeford

Per Einar Johansen, daglig leder i Fatland Sandefjord.

– Jeg tror det er en fordel at jeg selv har jobbet overalt i fabrikken, og kjenner hver krok, mener Per Einar Johansen i Fatland.

– Også tror jeg at det er viktig at vi som er ledere er synlige og tilgjengelig. Det gjør noe med tilhørigheten at jeg er tilstede, at jeg tar meg den turen ned i fabrikken hver uke, og snakker med de ansatte, eller snur på pølsene.

Større innflytelse

Johansen mener også at godt arbeidsmiljø avhenger av hver ansatt skal føle eierskap til jobben.

– Å forstå at man er et team, og at hvert ledd i produksjonen er like viktig, og at alle avhenger av hverandre er helt essensielt. Og at man har lov til å uttale seg. – Hvis noe ikke fungerer, er det viktig at de selv får være med på å finne gode løsninger. Dette jobber vi bevisst med. Og vi ser det hjelper. Nå snakker folk med hverandre i kantina, på tvers av linjer, sier Johansen.

– Hvis vi får de ansatte til å føle at den jobben de gjør er verdifull, blir det med ett litt vanskeligere å tenke at «jeg føler meg ikke så bra i dag, jeg blir heller hjemme, det spiller jo ingen rolle.»

– Det er som skru litt på ulike knapper, det kan ikke gjøres over natta. Men å la de ansatte bli delaktige i endringene er avgjørende for å lykkes, mener han.

En av de største arbeidsmiljørelaterte utfordringene i næringsmiddelindustrien, er nettopp liten kontroll over egen arbeidsdag. Når man arbeider på linje har man lite autonomi.

– Vi vet at mange ansatte i næringsmiddelindustrien opplever liten grad av innflytelse over egen arbeidssituasjon, forteller forsker Jan Olav Christensen ved avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi i STAMI.

– I mange tilfeller er det kanskje nærliggende å tenke at arbeidsoppgavene må utføres på en bestemt måte, og at det derfor er vanskelig å gi ansatte mer innflytelse og påvirkningskraft.

Men selv i industrien, der mange arbeidsprosesser er styrt av prosedyrer og rutiner, er det mulig å gi ansatte større innflytelse og mulighet til å komme med forslag uten at det nødvendigvis innebærer dramatiske endringer av arbeidsprosessene, ifølge Christensen.

– Ofte er det mulig å endre deler av arbeidsprosessen i samråd med de som utfører oppgavene til daglig. Også i tilfeller der man ikke kan endre på arbeidsprosessene kan det være viktig å ha en felles forståelse av hvorfor, legger han til.

Tilretteleggende tiltak Kjell Sjursen (56) er hovedtillitsvalgt. Han startet som sjåfør i Fatland i 1997 og har vært der siden. I dag har han ansvaret på varemottaket.

Bilde av Mikal B. Moe og Kjell Sjursen som jobber ved Fatland Sandefjord

Mikal B. Moe (t.v.) har jobbet på «klipseren» de siste fire årene. For ham handler et godt arbeidsmiljø først og fremst om gode kolleger. Kjell Sjursen er hovedtillits­valgt i Fatland og har de siste årene jobbet som ansvarlig på varemottaket. –Det er et flatt hierarki her. Slik at det for meg som tillitsvalgt er lett å rapportere om forhold som går på arbeidsmiljø.

 

– Det kollegiale arbeidsmiljøet er godt. Det ser vi. Mange som begynner her slutter ikke.

Likevel vet han som tillitsvalgt bedre enn de fleste hvor skoen trykker. Men løsningene er ikke alltid like tilgjengelige.

– Tilrettelegging er ikke lett i denne bransjen. For eksempel handler mye av langstissykefraværet hos oss om kjøling.

I ren sone er temperaturen fra 0 til 4 grader, i uren sone helt nede i null.

– Noen tåler ikke kuldeeksponering over tid. Da er det ikke alltid at man kan tilby noe mer. Da er omskolering siste løsning. Men vi ser også at en rekke tiltak hjelper: For å forebygge ensformig og monotont arbeid har vi begynt å øke rulleringen, der det er mulig, slik at de ansatte får prøve en annen linje innenfor samme produksjon, som for eksempel pølser. Man er på sporet når man driver med rullering. Når det gjelder muskel og skjelettplager kan ståstol også være en god avlastning for de som står mye. Men det er heller ikke alle steder det er mulig.

Rose Marie Thorheim (59) har jobbet på Fatland i 21 år. De siste årene har hun vært på uren sone, og sørget for at maskinene går som de skal, og de pakkede produktene har riktig dato og etiketter. Det er en kald arbeidsplass, særlig hvis man står mye stille.

– Jeg har hatt mye blærekatarr, du må pakke deg inn godt, forklarer hun. Under det tykke, forede varmedressen har hun fleece, ull og stillongs. Hun har også vært plaget av belastningsskader. Det er mye stående arbeid. Nå har hun fått tilrettelagt for ryggproblemene og har fått avlastningsstol, det hjelper. Hun har ikke vært plaget med ryggvondt siden.

– Det finnes nok ikke noen universelle tiltak som vil hjelpe like mye for alle, understreker STAMI-forsker Live Bakke Finne.

– Derfor er det viktig å først få oversikt over hva som er den konkrete utfordringen, for eksempel ved å gjennomføre en arbeidsmiljøkartlegging. Deretter må man prioritere hva man skal jobbe forebyggende med, før man setter i verk målrettede tiltak. Når tiltak er gjennomført må de følges opp slik at man kan vurdere om de har tilstrekkelig effekt, eller om det er nødvendig å supplere med nye tiltak.

Prosjektleder for bransjeavtalen for næringsmiddelindustrien, Anne Brit Slettebø, har god tro på at bransjen selv vil komme fram til gode løsninger.

– Men mitt ønske er å få til noe konkret. Et verktøy og en veiviser som kan brukes i alle bransjer, og i de ulike bedriftene, inkludert næringsmiddelindustrien.

– Og så håper vi på en god smitteeffekt og det gode eksempels makt.

 

 Tekst: Merete Glorvigen. Foto: Geir Dokken. Artikkelen ble først publisert i STAMIs magasin Arbeid og Helse som ble publisert desember 2019. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.

Innlegget Slik jobber kjøttprodusenten for et godt arbeidsmiljø dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Tidsskrift

Scandinavian Journal of Work, Environment & Health går for full åpen tilgang i 2021

Journalen er en av de første vitenskapelige tidsskriftene innenfor feltet arbeidsmiljø og arbeidsmedisin som gjør dette.

Økt gjennomslagskraft med åpen tilgang

-Dette er en naturlig utvikling for oss, sier Alex Burdorf, som er en av journalens to sjefredaktører.
-Journalen har jobbet for åpent tilgjengelig vitenskap i mange år allerede. I motsetning til andre arbeidsmiljø- og helsejournaler, har vi lagt fagfellevurdert innhold åpent tilgjengelig online fram til trykk. I 2020 har også flere forfattere ønsket åpen tilgang på publikasjonene sine, noe som har gitt rundt 80 prosent åpent publiserte artikler. Nå er det på tide å ta det siste steget med full åpen tilgang fra 1. januar 2021, sier Burdorf videre.

SJWEH ble lansert i 1975 og publiseres av stiftelsen The Nordic Association of Occupational Safety and Health (NOROSH). NOROSH eies av de nordiske arbeidsmiljøinstituttene og samarbeider tett med andre vitenskapelige miljø. I Norge har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) stått bak journalen siden den ble etablert for 45 år siden.

Direktør for STAMI, Pål Molander, uttrykker glede over at journalen går over til full åpen tilgang.
-For et lite og sammensatt fagfelt som arbeidsmiljø og -helse, er det svært viktig med sterke vitenskapelige tidsskrift med publikasjoner av høy kvalitet. Disse blir nå lettere tilgjengelige for både andre forskere og fagmiljø, eksperter innenfor bedriftshelsetjenesten og til sist også norske arbeidsplasser, påpeker han.

Vil tiltrekke seg viktige publikasjoner

For NOROSH er vitenskapelig synlighet og gjennomslagskraft et overordnet mål, og full åpen tilgang vil sterkt bidra til dette. Med svært høy vitenskapelig standard og rask digital publisering av artikler, er journalen godt posisjonert for å utvikles videre på en plattform med åpen tilgang. Sammen med noen av arbeidsmiljøfeltets sterkeste fagfeller og tidenes høyeste impact factor (antall siteringer tidsskriftet har fått i et bestemt år) for journalen, kommer SJWEH til å fortsette å tiltrekke seg viktige publikasjoner.

Økt synlighet, fri bruk og mer deling for alle

Åpen tilgang gjør at hvem som helst dele og bruke artikler så lenge en forholder seg til CC-BY 4.0-retningslinjene. For artikkelforfattere betyr det økt synlighet for forskningen de jobber med og økt påvirkning på helse, miljø og sikkerhet. Samtidig svarer det på kravene fra de som finansierer forskningen, og da spesielt offentlig finansiert forskning.

Åpent publiserte artikler brukes og siteres oftere enn lukket innhold. De kan leses rett fra de fleste søkemotorer og kan deles til hvilken som helst nettside. Dette betyr at forskningsinstitutt som STAMI kan øke oppmerksomheten omkring forskningen og kunnskapsproduksjonen samtidig som samfunnet gis muligheter til raskere samfunnsgevinster gjennom kunnskapsbasert forebygging. Lesere får gratis tilgang til litteratur som er svært viktig både i studiesammenheng og i det forebyggende arbeidet.

Klikk her for å gå til journalen

Ønske du mer informasjon kan du kotnakte journalens administrerende redaktør (på engelsk): Lisa O’Donoghue-Lindy, Managing Editor. Tel/WhatsApp: +264 81 4190709. Email: lodo@ttl.fi. www.sjweh.fi

Innlegget Scandinavian Journal of Work, Environment & Health går for full åpen tilgang i 2021 dukket først opp på STAMI.