Kategorier
Arbeid og helse covid-19 Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Gjenåpning av arbeidsplassene

– Arbeidsmiljø er viktig for å sikre sysselsetting, produktivitet og velferd. Derfor er vi heldig som har STAMI, som er i front internasjonalt på arbeidsmiljø. Jeg hadde en veldig interessant samtale med Molander om arbeidsmiljø under krisen, som dere kan se her, sier Ole Erik Amlid.

Se samtalen i videoen nedenfor:

Almlid var opptatt av hvordan bedriftene kan komme best mulig ut av krisen gjennom å også å fokusere på de viktigste arbeidsmiljøforholdene, og hvordan vi forsiktig og kontrollert på best mulig måte kan ta tilbake normalarbeidsdagen til det beste for både bedrifter og ansatte.

– Innsikten STAMI har trengs nå, når mange arbeidsplasser står midt i en krise, og enda flere jobber på en annen måte enn de gjør til vanlig, sier Amlid videre.

Samtalen mellom Ole Erik og Pål foregikk i en lettbeint og uformell setting, og kan i sin helhet sees via NHOs nettsider. Det er vel verdt en titt.

Innlegget Gjenåpning av arbeidsplassene dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Duften av dialog

En eim av nystekte brød danser under nesene på HR-sjef Per Ole Thorsen og tillitsvalgt Roar Bakkejord der de går gjennom Bakehusets produksjon på Økern i Oslo. Herfra kjøres hver dag 85 000 brød ut til matbutikker på Østlandet, totalt produserer Bakehusets 11 bakerier, fra Trondheim i nord til Lillesand i sør, 200 000 brød hver dag.

– Det som er helt spesielt her, er den stoltheten de ansatte legger i å levere til morgendagen, sier Thorsen. Bakkejord nikker. – Ja, her går vi opp til eksamen hver kveld og natt, og den vil alle bestå, sier han.

Helautomatiserte maskiner spytter ut bakverk etter bakverk, som stables og gjøres klare til utkjøring idet natt glir over til dag. Ved en maskin hilser Thorsen og Bakkejord på driftsarbeiderne Marco Cornejo og Shaukat Ali, det er smil, handshakes og en uformell tone.

Bakehuset, som har røtter helt tilbake det første bakeriet i Bergen i 1753, har en mangeårig tradisjon for å ha tett kontakt mellom ledelse og tillitsvalgte. – Det lokale partssamarbeidet er viktig, fordi de ansatte har masse å bidra med av gode løsninger. Vi oppmuntrer til medvirkning og nye forslag, fra både bakere, ufaglærte, sjåfører og logistikkansvarlige. Hver brikke i verdikjeden er utrolig viktig, sier Thorsen.

Vi stanser ved en tavle i produksjonen. Her er det fast morgenmøte der alle får komme med forslag til forbedringer. – Samarbeidet er godt, mye fordi det er kort vei til topp-ledelsen. Som tillitsvalgt kan jeg alltid ta en uformell prat med Per Ole, selv om vi ikke har noe spesielt på agendaen, sier Bakkejord.

For begge parter er samarbeidet en vinn-vinn-situasjon: Medarbeiderundersøkelser viser at Bakehuset har fornøyde ansatte med høyt jobbengasjement og lavt sykefravær (ca. 5 prosent), lavere enn andre i bransjen. Og for bedriften gir det utslag i høy produktivitet og lønnsomhet.

– Vår visjon er å være fremst i alt vi gjør, påpeker Thorsen. – Det lønner seg.

Partssamarbeid og medvirkning

I det norske arbeidslivet har vi et overordnet samarbeid mellom staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne – et trepartssamarbeid som kommer mest til syne gjennom jevnlige lønnsforhandlinger. Men partssamarbeid handler ikke bare om penger, det handler også om din innflytelse på din egen arbeidsplass: Det lokale partssamarbeidet.

– Norge er kjent for å ha verdens beste tillitsbaserte samarbeid, der ansatte får være med i mange beslutningsprosesser og til og med sitter i styrene i mange selskaper. Det er det generelle bildet i arbeidslivet. Så er spørsmålet: Får vi til dette på alle arbeidsplasser? spør Pål Molander, direktør i STAMI.

– Svaret er at det varierer, også fra sektor til sektor. Noen lykkes veldig godt og de ansatte er sterkt involvert, mens andre steder er det ingen lokal representasjon og ikke noe organisert partssamarbeid. Der de får dette til, er gevinsten åpenbar: De ansatte og ledelsen spiller mer på lag, noe som ofte gir større jobbengasjement og bedre produktivitet.

Ifølge arbeidsmiljøloven plikter arbeidsgiver å la de ansatte medvirke, og det lokale partssamarbeidet skal sikre at det skjer. Men ikke alle arbeidsplasser har systematisert samarbeidet like godt. – På noen arbeidsplasser tar kanskje en tillitsvalgt seg av forhandlinger om lønn og rettigheter, mens et verneombud tar seg av typiske HMS-spørsmål.

Men dersom man ikke involverer tillitsvalgt i det som angår arbeidsmiljø, går man glipp av kraften i å bruke det lokale partssamarbeidet, mener Molander. – Hvorfor er det viktig med partssamarbeid på arbeidsmiljøfeltet? – Fordi dette er sterkt knyttet til selve arbeidet. Godt arbeidsmiljø gir bedre arbeid. De ansatte sitter ofte med best kunnskap om hva som kan gjøres bedre. Derfor bør de ansatte involveres, innenfor de rammer og den retning som arbeidsgiverne setter.

Hva fungerer på arbeidsplassen og hva kan bli bedre? Hvilke tiltak kan iverksettes?

Dette er noen nøkkelpunkter i det lokale partssamarbeidet for å utvikle arbeidsmiljøet. Studier viser at bedriftsdemokratiet bidrar til å gjøre norsk arbeidsliv omstillingsdyktig, produktivt og innovativt.

– Ofte handler det om å få kunnskap om behovene og sette i gang tiltak som virker. Og noen ganger kjenner man behovene, men har ikke kunnskap og effektive tiltak. Jevnt over er vi gode på lokalt partssamarbeid i Norge, men alle utnytter ikke dette potensialet godt nok i arbeidsmiljøarbeidet.

– Mange bedrifter i Norge er små og har få ansatte, og i stedet for et lokalt partssamarbeid har de ansatte kanskje en tilfeldig ansatt som ikke er tillitsvalgt , men som tar seg av dialogen med ledelsen fordi han eller hun har erfaring og et godt forhold til dem, sier Molander.

– Vi kan ikke forvente at alle bedrifter har all kunnskapen selv, det er derfor IA-partene har endret den nye avtalen. Derfra skal det etterhvert sildre kunnskap og ressurser ned til bedriftene, så de kan jobbe mer kunnskapsbasert med arbeidsmiljø og lokalt partssamarbeid. Dette er viktig for å nå de nasjonale målene om å redusere sykefraværet og øke sysselsettingen. STAMI er glade for at vi har fått en formell rolle i dette. Han trekker fram én sektor som er gode på lokalt partssamarbeid.

– I industrien har de lenge vært gode til å samarbeide lokalt. Og vi ser også resultatene av arbeidet: Industrien jobber godt med arbeidsmiljøet, og nådde tidlig målene i IA-avtalen om å redusere sykefraværet og redusere frafallet. Denne arbeidsformen kan andre sektorer lære mye av

Godt samarbeid og ekstra innsats

I Bakehuset fikk de i fjor testet hvor godt det lokale partssamarbeidet fungerer: Bakeriet på Brumunddal sto i full fyr, og bedriften kunne ikke produsere ett eneste brød til store deler av Østlandet. Fortvilet ba ledelsen de ansatte om å brette opp ermene.

– Og folk stilte opp! Det ble etablert ekstra skift her på Økern, og allerede den første dagen leverte vi omlag 70 prosent av forventet produksjon. Og fra tirsdag morgen tilnærmet 100 prosent. Etter hvert var det også flere medarbeidere som dagpendlet fra Brumunddal til Økern for å delta i produksjonen. Det var imponerende, og viste at medarbeiderne har et hjerte for jobben, sier HR-direktør Thorsen. Nå har han og tillitsvalgt Bakkejord returnert til kontor-lokalene etter en runde i produksjonen.

– Ingen som ble spurt om ekstra innsats, sa nei. Bakere, pakkere, sjåfører – alle stilte opp. Det krevde mye av hver enkelt, men de satt stoltheten foran. Og sykefraværet ble ikke påvirket av det, sier Bakkejord.

På en vegg henger flere priser Bakehuset har vunnet. De er særlig stolte av én: «Matbransjens kompetansepris 2015», utdelt av NHO Mat og Drikke, for sitt «arbeid innen rekruttering, utdanning og kompetanseutvikling». – Den er vi stolte av. Vi har lagt et løp de siste årene for å gi de ansatte fagutdanning. Rundt 70 medarbeidere har de siste årene tatt fagbrev og vi har eget språkprosjekt for alle som ikke er gode nok i norsk, sier Thorsen. Det kommer i tillegg til andre prosjekter som har styrket partssamarbeidet: NHOs Feed-prosjekt, som skal styrke matkompetansen i industrien; SemBa-prosjektet (Samarbeid i bakeri-bedrifter), et bransjeprogram som skal styrke norske bakerier mot utenlandsk konkurranse.

Så følger de faste postene: Hvert bakeri har møter mellom lokalt tillitsvalgte og bakerisjefer én gang i måneden. Og Bakehus-utvalget med både tillitsvalgte og ledelse møtes fire ganger i året for å diskutere felles utfordringer. Matsikkerhet er ofte et tema både ledelse og ansatte bryr seg om. – Jeg møter iblant andre tillitsvalgte i andre bedrifter og hører skrekkhistorier om ansatte som knapt har medvirkning. Her er ting på stell, sier Bakkejord. – Vi er rykende uenige noen ganger, og det skal vi være også, Men vi har alltid en god tone og finner løsninger, sier Thorsen og smiler. – Den kulturen sitter i veggene her.

Skrevet av Lasse Lønnebotn. Artikkel først publisert i STAMIs magasin Arbeid og Helse som ble publisert desember 2019. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.

Innlegget Duften av dialog dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidsmiljøfakta covid-19 Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Arbeidsmiljøet i krisetid – hva bør vi tenke på?

Å tenke annerledes rundt hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet

Arbeidsdagene våre har endret seg mye de siste månedene. Og krisen vi står i har utvilsomt også testet oss på hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet.

Hvordan har hjemmekontor, sosial isolasjon og ledelse på avstand påvirket arbeidsmiljøet vårt? Og må vi tenke annerledes rundt hvordan vi jobber med arbeidsmiljø i en tid hvor usikkerhet og frykt preger oss?

Lytt til episoden

 

Sjekk også ut de andre episodene i podkast-serien der STAMI-forskere har bidratt med sin arbeidsmiljøekspertise:

Innlegget Arbeidsmiljøet i krisetid – hva bør vi tenke på? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær

Arbeidsmiljø: Det handler om arbeidet

Bilde av STAMI-direktør Pål Molander. Foto: Thomas Kleiven.

STAMI-direktør Pål Molander om arbeidsmiljø Foto: Thomas Kleiven.

 

Hva er arbeidsmiljø? Noen ganger kan det være effektivt å først og fremst si hva det ikke er, men som mange allikevel forbinder med dette. Arbeidsmiljø handler ikke mest om fredagskaffe med kake. Arbeidsmiljø er ikke å investere i firmahytte for de ansatte. Arbeidsmiljø dreier seg ikke om trening i arbeidstiden, seminar på spa-hotell eller lønningspils på en fredag. Selv om alt dette kan være positivt for de ansatte, er det ikke velferdsgoder og sosiale tiltak som er mest avgjørende for et godt og velfungerende arbeidsmiljø, forteller STAMI direktør Pål Molander.

– Jeg var på en lederkonferanse nylig, og da trakk et hovedverneombud fram et sitat fra en medarbeider: «Arbeidsforholdene her er elendige, og hadde det ikke vært for det
gode arbeidsmiljøet hadde jeg sluttet».

– Det er å snu det på hodet. Det den ansatte sikkert tenkte på, var at det kollegiale samholdet var godt. Men arbeidsmiljø er jo mye mer enn det, og vi vet at andre ting er viktigere.

Så hva – helt konkret – handler arbeidsmiljø om?

– Arbeidsmiljø handler om arbeidet du utfører, og hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører det, sier Molander. – Det er et overordnet budskap som partene i arbeidslivet nå står sammen om, og hvis det budskapet kan gjennomsyre arbeidsmiljøinnsatsen på hver arbeidsplass vil vi lettere få til forbedringer.
Studier har vist at psykologiske og sosiale forhold på arbeidsplassen har større betydning for arbeidsmiljøet enn velferdsgoder og sosiale tiltak.

– Det avgjørende er det som gir indre motivasjon: Autonomi, ros, anerkjennelse, gjennomslag og mulighet for faglig utvikling. Det er blant de faktorene som vi fra forskningen vet påvirker sykefravær og trivsel.

La det være sagt: Det norske arbeidsmiljøet er godt sammenliknet med andre land. Ifølge STAMIs Faktabok trives 9 av 10 nordmenn på jobb. Og i rapporten «Arbeidsmiljø og helse i Norge og EU– en sammenlikning», framgår det at yrkesaktive i de skandinaviske landene opplever stor grad av innflytelse på egen arbeidshverdag, gode muligheter for faglig videreutvikling og god støtte fra nærmeste leder.

– Mye er bra, men det er også forbedringspotensial. Vi er inne i en tid med mange endringer i arbeidslivet: Digitalisering, globalisering, tøffere konkurranse, migrasjon, eldrebølge og det grønne skiftet. Alt dette påvirker arbeidets innhold, og da er det viktig å holde fast på kvalitetene i arbeidsmiljøet. Nasjonal arbeidsmiljøstatistikk fra STAMI viser at det er mye vi kan gjøre for å forbedre arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Men det krever en kunnskapsbasert inngang.

– Vi er ikke i mål. Og hvis omstillingene blir større og flere må gjøre mer eller får nye oppgaver, kan roller bli mer uklare: Hvem skal gjøre hvilke oppgaver? Hvis endringene er massive og raske, kan det føre til lavere autonomi over eget arbeid – som igjen vil påvirke forhold mellom leder og ansatt, og mellom kollegaer. Rolleklarhet er en viktig arbeidsmiljøfaktor som sannsynligvis vil bli enda viktigere fremover.

Ikke bare viktig for arbeidstaker

Arbeidsmiljøet er ikke bare viktig for den enkelte arbeidstaker. Det har også betydning for vår felles, framtidige velferd, forteller Molander.
– I Norge vil statens utgifter øke fremover, mens statsinntektene mest sannsynlig vil bli lavere – hovedsakelig på grunn av eldrebølgen og forventet nedgang i oljeinntekter. For å møte dette er medisinen økt sysselsetting. Flere må inkluderes i arbeidslivet, flere eldre må stå lengre i jobb og frafallet må bli lavere. Da er det å jobbe godt og kunnskapsbasert med arbeidsmiljø helt vesentlig, sier Molander.

Han setter en finger i bordet.

– For å ta et eksempel: Hvis du nærmer deg AFP-alder og har brukbar økonomi, men ikke har det ok på jobb, er det mer sannsynlig at du velger å gå av tidligere enn nødvendig. Derfor må vi skape et best mulig arbeidsmiljø for flest mulig. Vi vet fra forskning at arbeid gir helse, men det betinger at du har gode arbeidsmiljøforhold. Og hvis vi skal øke sysselsettingen må innsatsen for arbeidsmiljøet holdes oppe og være kunnskapsbasert. Den nye IA-avtalen peker i denne retningen.

Iblant hører han argumentet fra arbeidsgivere: «Det er for krevende eller dyrt å jobbe med arbeidsmiljøet.» Da svarer han: «Kanskje dere ikke jobber med arbeidsmiljøet på rett måte?»
– Noen ser kanskje ikke gevinsten, men det handler om å optimalisere arbeidet. Flere vitenskapelige studier viser at hvis du jobber med riktige arbeidsmiljøtiltak, som er kunnskapsbaserte og innarbeidet systematisk i bedriften, så gir det økt produktivitet og lønnsomhet. Denne bevisstheten har økt de siste årene blant partene i arbeidslivet på begge sider av bordet. Stadig flere ledere innser at bedre arbeidsmiljø betyr bedre konkurransekraft.

– For å jobbe riktig med arbeidsmiljøutfordringer, ligger det et premiss i bunn: Du må vite hva arbeidsmiljø først og fremst er. Skal du gjøre forbedringer er det ikke firmahytte og fredagsøl som er det mest vesentlige, men det man gjør sammen på jobb og som påvirker arbeidet.

I hånda vifter han med en brosjyre som definerer hva arbeidsmiljø er.
– Det er derfor vi sier at arbeidsmiljø handler om arbeidet. Og arbeidsmiljøet er en viktig forutsetning for produktivitet og vår felles velferd. Skal vi ha verdens beste arbeidsmiljø også i fremtiden, må vi holde fast ved dette.

 

Hva er arbeidsmiljø

  • Arbeidsmiljø er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet
  • Arbeidsmiljø er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, og krever ulike tilnærminger
  • Arbeidsmiljø påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomhetenes resultater og produktivitet.

Skrevet av Lasse Lønnebotn. Artikkel først publisert i STAMIs magasin Arbeid og Helse som ble publisert desember 2019. Magasinet kan bestilles i posten.

Innlegget Arbeidsmiljø: Det handler om arbeidet dukket først opp på STAMI.