Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Smerter, muskel- og skjelettplager Sykefravær søvn

Hvordan påvirkes lærere av stresset under pandemien?

Begynnelsen på koronaen kom brått, slutten er fortsatt uforutsigbar. Og hele veien har barnehager og skoler vært i en situasjon som sender konstante stormkast i ulike retninger. Det påvirker både den enkelte – og arbeidsmiljøet.

Stein Knardahl, forskningsdirektør ved STAMI ble i desember 2020 invitert til podkasten «Lærerrommet», produsert av Utdanningsforbundet, for å snakke om hvordan press og stress under pandemien kan påvirke arbeidshverdagen, arbeidsmiljøet og helsen blant ansatte som står midt i dette.

Han snakker om temaet sammen med barnehagestyrer Ellen Marie Winther ved St.Hansberget barnehage i Drammen og rektor Jan Petter Braathen ved Sinsen skole i Oslo.

→ Lytt til podkast-episoden.

Å få nok restitusjon er viktig

– Det som er typisk nå for lærere i skole og barnehage er at dette er noe som varer over tid. For veldig mange er det perioder døgnet rundt med uavklarte spørsmål, og at det hele tiden kommer forespørsler fra foresatte eller fra ledelsen og myndighetene som skal håndteres. Et stort problem i en slik situasjon er at det er vanskelig å få restitusjon, påpeker Knardahl, og trekker fram at nok søvn er det viktigste.

Bilde av Stein Knardahl

Stein Knardahl, forskningsdirektør ved STAMI gjester podkasten «Lærerrommet». Foto: Geir Dokken.

 

Knardahl snakker også om arbeidsmiljøaspekter som kan være svært utfordrende under koronaen.

– Det ene er forventingene om mye forskjellig, og det er ofte konflikter mellom forskjellige oppgaver og problemstillinger som skal løses. Det kaller vi rollekonflikter, og i vår forskning i Norge så er dette noe av det vi finner som er mest problematisk med tanke på helseplager og sykefravær – og til og med for uførepensjonering, sier han.

Knardahl understreker at vi ikke må overdramatisere helseeffektene for mye, da det kan gjøre vondt verre.

– Jeg tror det vi må legge vekt på i en slik situasjon er hvordan vi skal forsøke å organisere og hjelpe den enkelte slik at man faktisk kan skaffe seg restitusjon.

Krevende situasjon for alle

Rektoren ved Sinsen har opplevd karantene blant skolens ansatte og elever flere ganger under pandemien.

– Det begynner å bli en trøtthet blant mine ansatte, dette er krevende for alle. Det er viktig at vi som ledere signaliserer til lærerne at det de gjør er godt nok, sier Braathen i episoden, og legger til:

– Samtidig er det viktig å ha full oppmerksomhet på elevenes læring, det skylder vi elevene og det må vi holde høyt.

Rektoren understreker også at stresset påvirker ansatte ulikt: Noen kan bli veldig redde for smitte, andre jobber mye mer enn tidligere, og noen synes situasjonen går greit.

Barnehagestyrer Winther beskriver også en krevende og uforutsigbar hverdag i barnehagen under koronaen. Hun forteller om søvnløse netter, både hos seg selv og andre, på grunn av stressende tanker om hva som kan komme til å skje.

Lytt til podkast-episoden.

 

Tekst er hentet fra Utdanningsforbundet sin nyhetssak om podkast-episoden.

Om podkasten

Podkasten Lærerrommet blir laget av Utdanningsforbundet. Podkasten er for alle som er engasjerte i eller jobber i barnehage, skole eller innen høyere utdanning.

Innlegget Hvordan påvirkes lærere av stresset under pandemien? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Teknologi og arbeidsmiljø

STAMI på NHOs årskonferanse 7. januar

 

Arbeidsgiverorganisasjonen Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sin årlige konferanse har i år fått tittelen «Jobbskaperne». Konferansen vil belyse hvor viktig det er for Norge at flest mulig har et arbeid å gå til i fremtiden.

Konferansen blir i år sendt digitalt torsdag 7. januar kl. 10.00-12.00 fra Oslo Spektrum, og vil være åpen for alle.

STAMIs direktør Pål Molander er invitert til å være en av innlederne til konferansen for å snakke om fremtidens arbeidsliv.

Gå til NHOs nettsider for å se hele programmet og melde deg på.

Vil belyse hvorfor arbeidsmiljø er sentralt for å lykkes i fremtiden

I en tid hvor arbeidslivet er i endring og enkelte arbeidsplasser faller bort, er det helt nødvendig å skape nye. I Norge trenger vi mange arbeidsplasser fremover, fordi vi er avhengige av å få flere i arbeid for å opprettholde og utvikle velferdstilbudene våre.

Klarer vi å skape flere arbeidsplasser, vil arbeidsmiljø stå helt sentralt for å lykkes med å få folk i arbeid, og å holde folk i arbeid. I innlegget til Pål Molander vil han rette fokuset på hvorfor arbeidsmiljø spiller en så en viktig rolle for å oppnå dette.

– Vi må bli enda bedre på arbeidsmiljø fremover for å kunne lykkes med å få flere til å stå lenger i arbeid og færre til å falle utenfor. I fremtidens arbeidsliv vil derfor arbeidsmiljø bli enda viktigere. Vi må ha et større fokus på kunnskap om hva som er utfordringsbildet og hvilke tiltak som må settes inn for å kunne lykkes i å skape bedre arbeid. For bedre arbeid er et resultat av bedre arbeidsmiljø, slår Pål Molander fast.

Pandemien vi nå står i har også endret arbeidshverdagen til svært mange. Pandemien er i seg selv blitt en katalysator for flere av de endringene som allerede har begynt å prege arbeidslivet. Men hvordan skal vi rigge oss best mulig til for å skape et enda bedre arbeidsmiljø når pandemien er over? Hva bør vi ta vare på og utvikle av gode erfaringer fra denne perioden, og hva bør vi justere på?

Dette er sentrale spørsmål som mange stiller seg om dagen, og som Molander vil forsøke å belyse fra et arbeidsmiljøperspektiv i sitt innlegg på årskonferansen.

Pål Molander var også invitert NHOs årskonferanse i 2018, den gangen med innslaget «Arbeidsmiljø – det glemte gullet. Se opptak her. Hans innlegg om arbeidsmiljø ble da rangert som et av konferansens beste. Dette er et tegn på at norsk næringsliv vurderer arbeidsmiljø som et viktig fokusområde og som en av de viktige faktorene for å kunne utføre arbeidet bedre.

Store navn gjester årets konferanse

Molander er i godt selskap under årets konferanse, med mellom andre statsminister Erna Solberg, partileder for Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre, leder av oljefondet Nicolai Tangen, og direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI) Camilla Stoltenberg. Årets programleder er fysiker og skuespiller Selda Ekiz.

Info og påmelding

Innlegget STAMI på NHOs årskonferanse 7. januar dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Internasjonalt samarbeid Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Nordisk ministerråd søker ny direktør for NIVA

NIVA er eit utdanningsinstitutt underlagt Nordisk Ministerråd, og fungerer som eit samarbeidsforum for dei nordiske regjeringane. NIVAs oppgåve er å tilby vidareutdanning for forskarar, praktikarar og spesialistar på området for helse og sikkerheit i arbeidslivet. Fagpersonar og forskarar frå Statens arbeidsmiljøinstitutt er bidragsytarar på fleire av kursa.

Nordisk ministerråd søker nå ein direktør til NIVA som kan skapa relevans og meirverdi for samarbeidet mellom dei nordiske landa gjennom å vidareutvikla NIVA som ein profesjonell arrangør av kurs og seminar basert på aktuell forsking som svarer på ekspertar og utdanningsbehovet til forskarar innanfor arbeidshelse, arbeidsmiljø og sikkerheit.

  • Les heile utlysninga til stillinga som direktør i NIVA.

  • Les meir om Nordisk institusjon for vidareutdanning innanfor arbeidsmiljøområdet (NIVA

Innlegget Nordisk ministerråd søker ny direktør for NIVA dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Fysisk arbeidsmiljø Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Ukategorisert

Fokus på arbeidsmiljøet ga bedriften store gevinster

Det er tidlig morgen og produksjonen er i gang i verkstedet til Kaefer Energy på Forus i Stavanger. Lokalet minner om en klinisk operasjonssal, der alt av kabler, utstyr og containere er plassert på markerte plasser. Arbeidsutstyr ligger på faste plasser, de ansatte jobber på hver sin stasjon og ingen går i beina på hverandre. 

Produktene forflytter seg strømlinjeformet fra stasjon til stasjon, og flere steder henger påminnelsen om organiseringens mantra, «5-S»: Sortere, systematisere, skinne, standardisere, sikre. Støyområdene er lagt til isolerte rom. Papirarbeid er nærmest utryddet, kommunikasjonen foregår på nettbrett. 

Velkommen til Kaefers effektive og systematiske arbeidsform, der fokuset er på selve arbeidet. Gevinstene har vært store for både ledere og ansatte.  

– Det er ikke snakk om å løpe fortere, men om å jobbe smartere, sier Kaefers Energys direktør for helse, miljø, sikkerhet, kvalitet og risikostyring (HMSK&R), Per Steinkopf.

Nå står han i verkstedet sammen med verneombud Stian Kristensen, begge er ikledd gul vest, vernesko og beskyttelsesbriller. 

– Vi har forbedringsmøter hver fredag der flere kommer med forslag, som henges opp på tavla, diskuteres og tas videre. Vi merker at flere engasjerer seg og har fått en stolthet i jobben, sier Kristiansen. 

Hovedtillitsvalgt Jens Hermansson er enig: 

– Her er det høyt under taket, og vi har gode diskusjoner mellom ledere og ansatte. De fleste føler at de blir lyttet til. 

Gevinstene for bedriften? Ingen tidstyver. Økt produktivitet. Økt lønnsomhet. Men effekten er også denne: Et betydelig bedre arbeidsmiljø. 

Omstilling i nedgangstider

Kaefer Energy, en leverandørbedrift i olje- og gassbransjen, har 1000 ansatte innen ISO-fagene isolering, stillas og overflate. Bedriften, som har store utbyggings-, vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter, både on- og offshore, omsatte i 2018 for 1,6 milliarder kroner. I den nye IA-avtalen er bedrifter som Kaefer Energy valgt ut til spesiell satsing for å redusere sykefravær og frafall. Totalt er syv bransjer med 670 000 ansatte valgt ut. 

Leverandørindustrien til olje- og gass har de siste årene vært preget av effektiviseringsprosesser, høy endringstakt, nedbemanning og omorganisering. I perioden 2013-2017, da oljeprisen viste en kontinuerlig nedgang, mistet rundt 80 000 mennesker jobben i leverandørindustrien, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I dag er det ca. 111.300 direkte sysselsatte i hele petroleumsnæringen, og totalt 170 200 inkludert indirekte sysselsatte, ifølge SSB. 

Nedgangen har medført at ansatte har fått arbeidsoppgaver flyttet fra hav til land, mens andre stillinger har fått nye oppgaver som krever ny kompetanse. Ifølge «Bransjeprogrammer under IA-avtalen 2019–2022» rapporterer ansatte i næringen om høyere grad av jobb-usikkerhet og større uforutsigbarhet. Sykefraværet økte fra 2015 til 2017, men viste en nedgang igjen i 2018, viser rapporten. 

– I et 20-årsperspektiv er det blitt jobbet seriøst med arbeidsmiljøutfordringer i bransjen. Det er en næring med høy faglig kompetanse, god satsing på arbeidsmiljø og godt utbygde styringssystemer på HMS – og god etterlevelsespraksis, både på regelverket og egne rutiner, sier, Sigvart Zachariassen, sjefingeniør for arbeidsmiljø i Petroleumstilsynet (PTIL).  

Også Kaefer Energy merket nedgangstidene, men satsingen på arbeidsformen «LEAN» i 2013 ga bedriften et verktøy som styrket motstandskraften.  

LEAN er en metode for å forbedre kvalitet og resultater gjennom å optimalisere prosesser og fjerne unyttige elementer i produksjonen. På den måten vil arbeidet gjøres raskere og bedre, med mindre sløsing.  Begrepet stammer fra den japanske bilprodusenten Toyota som skapte et system for kontinuerlig forbedring av produksjonen. 

– LEAN er et kunnskapsbasert verktøy som gir oss knagger å henge arbeidet på. De ansatte jobber mer effektivt og meningsfullt, som er motiverende i arbeidsdagen, mener Stian Skagen, en av fire LEAN-ledere i Kaefer Energy. 

Han får støtte av Kaefer Energys HR-manager, Kenneth Høyland: 

– Mens andre i bransjen opplevde en økning i sykefraværet, fikk vi faktisk en nedgang. Det viser at de verktøyene vi har etablert for et godt arbeidsmiljø ligger fast, sier Høyland.

bilde av ansatte ved verkstedet hos Kaefer energy

Små ting har gitt store utslag

I september 2019 fikk bedriften en pris for sitt LEAN-arbeid. I tildelingen på «Årets LEAN-nettverkskonferanse», ble det sagt at «Kaefer Energy er blitt et stort forbilde i leverandørindustrien med sterke resultater etter innføringen av LEAN.»

– De ansatte får konkrete mål å nå, med solid anerkjennelse hvis de når målene. Alle blir hørt og får tilbakemelding om sine innspill, og jeg vil si vi har skapt en unik åpenhetskultur, sier Skagen. 

Rasmus Fjørtoft, ansvarlig for HMS og risikostyring i Kaefer Energy, nikker bekreftende. 

– Satsingen har gitt forbedringer innen både skaderisiko og ergonomisk belastning. Det kan være små ting som gir store utslag, som å jobbe mindre med hendene over hodet eller slippe å ha tunge malingsspann opp en stige. 

Tillitsvalgt Hermansson er enige i at arbeidet gjøres smartere enn før, men det betyr ikke nødvendigvis at det er mindre fysisk krevende. 

– Jobben er den samme, og de ansatte blir like slitne som før. Ulempen med effektiviseringen er at de jobbene som før ble gjort av tre arbeidere, gjøres kanskje nå av to. I det lang løp kan det bety en større fysisk påkjenning for de ansatte, sier han. 

Nylig feiret Kaefer Energy at de hadde hatt null arbeidsskader på prosjektene for Equinor det siste året. 

– Det var en milepæl på sikkerhetssiden, sier HR-manager Høyland. – Vi kan fremdeles bli bedre på å minimere risiko, men den feiringen har hatt en positiv innvirkning på alle ansatte her. 

To faktorer synliggjør at den systematiske satsingen har gitt utslag i bedre arbeidsmiljø: 

Sykefraværet gikk ned fra 8,3 prosent i 2018 til 5,6 prosent i 2019. 

Medisinske undersøkelser, i regi av bedriftshelsetjenesten, viste at de ansatte i bransjen har like god eller bedre helse sammenliknet med normalbefolkningen. De ansatte ble sjekket for både hørsel, kjemikaleksponering, og muskel- og skjelettskader. 

– Vi fikk nesten hakeslepp da vi så resultatene av undersøkelsen. Dette er objektive data som vi mener veier tyngre og er mer nøytrale enn andre rapporter om de ansattes helse, sier Fjørtoft.

Fysisk belastende jobb

Ingen betviler at leverandørindustrien har krevende arbeidsdager. Det fysiske arbeidsmiljøet kan ha tøffe værforhold, varierende skiftordninger og nattarbeid. Det er kjemiske eksponeringer, ergonomisk slitasje, og tungt, roterende utstyr på små områder. Flere steder foregår driften kontinuerlig, og kravene til hvile mellom arbeidsøktene kan bli utfordret. 

I tillegg er det et evig problem: Støy. 

– Ifølge egenrapporteringen i bransjen, opplever ca. 40 prosent av de ansatte at de ofte eller svært ofte utsettes for høyt støynivå. Ingen andre arbeidsmiljøfaktorer scorer så høyt, sier Zachariassen i PTIL. 

– Flere steder overskrides grenseverdiene for støy – selv om det er brukt mye ressurser på å utvikle bedre verneutstyr. For eksempel bruker flere hørselvern med varsler som viser når dagens støydose passeres. Men noe av kritikken mot disse hørselvernene er at man ikke vet hvor godt de beskytter.

– Jobber bransjen godt nok for å bedre sikkerhets- og arbeidsmiljøfaktorer?

– Industrien generelt jobbet godt, men det er likevel rom for forbedringer. Noe av det vi er bekymret for, er om systemet med fastpris på oppdrag kan medføre at prosjekter skal ferdigstilles raskere for å maksimere gevinsten. Kanskje medfører det at ansatte slurver med verneutstyret eller jobber lengre. 

Zachariassen ser også et annet faremoment.

– I en bransje der marginene blir presset mer enn noen gang, forventes det stor fleksibilitet fra leverandørene. De må raskt levere et arbeidsteam, hvis ikke kan kontrakten stå i fare. Det fører til at leverandørene må satse mer på innleie, sier Zachariassen og forteller om et konkret eksempel:  

En innleid arbeider skulle utføre ISO-oppgaver i et støyende område. Til tross for at han brukte hørselvern, fikk han et akutt problem med øresus da noen ventiler plutselig blåste ut og skapte enorm støy. Han tenkte at øresusen ville gå over, dro hjem og tenkte ikke mer over det. Og ikke lenge etter dro han ut på et nytt, kortvarig oppdrag. Men øresusen ga seg ikke, og omsider oppsøkte han en sykepleier. Men hendelsen ble ikke meldt inn, den falt mellom alle stoler.

– Det viser at det er mange aktører i bransjen som vi ikke vet hvordan jobber med sikkerhet og miljø. 

– Er dagens regelverk godt nok til å fange opp arbeidsskader?

– Lovverket gjenspeiler ikke godt nok de problemene som kan oppstå med innleie og lange leverandørkjeder. Vi jobber med det juridisk for å se om det bør en tilpasning til i arbeidsmiljøloven. En annen utfordring er at det kanskje er for ensidig fokus på skader. Hvis noen får en rift øyet, kan himmel og jord settes i bevegelse. Mens en hørselskade, som kanskje er mer alvorlig, ikke får samme alvoret. 

Viktig å legge vekt på psykososiale forhold

Vel så viktige er de mellommenneskelige forholdene på arbeidsplassen. Har du arbeidsoppgaver som du mener bør gjøres annerledes? Får du oppgaver uten tilstrekkelige ressurser til å fullføre dem? Mottar du motstridende beskjeder fra kolleger, sjefer eller andre? Dette er aspekter av arbeidssituasjonen som kan påvirke arbeidstakerens helse negativt, forteller forsker i STAMI, Live Bakke Finne. 

– Psykososiale og organisatoriske forhold av negativ art kan gi utslag som symptomer på angst og depresjon og muskelskjelettplager, samt bidra til uførhet og sykefravær. Mens forhold av positiv art kan gi økt motivasjon, produktivitet og helse, sier Finne. 

Bilde av Live Bakke Finne, forsker ved STAMI.

– Å legge til rette for forbedringsforslag og gi ansatte mulighet til påvirkning trenger ikke være krevende, sier Live Bakke Finne, forsker ved STAMI.

Arbeidstakere som opplever rettferdig ledelse, støtte fra nærmeste leder, positive utfordringer, et godt sosialt klima og balanse mellom både krav og kontroll, og innsats og belønning, rapporterer om færre helseplager, sier Finne. 

– For å ta balansen mellom krav og kontroll: Hvis arbeidet er preget av høye krav, bør det også legges vekt på arbeidstakerens kontroll og mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. I Kaefer Energy virker det som om de satser bevisst på dette og at det har vært en av suksessfaktorene for å utvikle arbeidsmiljøet.

Kaefer Energy ser ut til å satse på tiltak som er direkte knyttet til arbeidet som utføres – og det er nøkkelen for å jobbe med arbeidsmiljøet, sier hun. 

– Det må ikke nødvendigvis store og dyre tiltak til for å forbedre og optimalisere arbeidssituasjonen. Å legge til rette for forbedringsforslag og ansatte mulighet til påvirkning, trenger ikke være krevende. Men det handler om å sette det i system og integrere det i arbeidshverdagen. 

Hun viser til eksempler fra industrien: 

– I mange industribedrifter har det tradisjonelle HMS-arbeidet fått mest oppmerksomhet. Gitt hva slags type arbeid som utføres i de bedriftene, kan du si at det ikke er rart. Men det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet har kanskje kommet mer i bakgrunnen, både fordi det ofte blir oppfattet som mer abstrakt og dermed vanskeligere å gripe tak i og sette i system. Derfor har tiltak rettet mot det psykososiale arbeidsmiljøet ofte vært «trivselstiltak» som ikke handler om arbeidet. 

Analyserer hele tiden hva som fungerer

Hos de verkstedansatte hos Kaefer Energy virker jobbmotivasjonen stor. I den gigantiske verkstedhallen jobbes det stødig og konsentrert, samtidig som det er rom for smil og en pust i bakken. Seks år med LEAN-arbeid har båret frukter for både de ansatte og bedriften som helhet, og gitt utslag i bedre lønnsomhet og arbeidsmiljø. 

– På en skala fra 1 til 10 vil jeg gi arbeidsmiljøet her en 9’er, sier tillitsvalgt Jens Hermansson. – Trivselen er god og medbestemmelsen stor. Selv om det kan være store diskusjoner om hva som kan forbedres, finner vi alltid løsninger. 

– Det er et uttrykk som heter «drag the pig through the farm», , forteller LEAN-ansvarlig Stian Skagen. – Sånn jobber vi ikke her, med pisk og tvang. Her er medbestemmelse, åpenhet, kommunikasjon og anerkjennelse suksesskriteriene. LEAN er forankret i ledelsen, godt mottatt av de ansatte og en del av vår kultur.

Hermannsson ser særlig en utfordring nå:

– Arbeidspresset øker, fordi fastpris på prosjektene gjør at arbeidet må være ferdig innen en viss tid. Det kan være uheldig for de ansatte å vite at din bedriften din taper penger dersom du ikke utfører jobben innen tidsfristen.

– Vi blir aldri ferdig med forbedringer i arbeidsmiljøet. Vi analyserer hele tiden hva som fungerer og hva vi kan bli bedre på, kommer det fra Rasmus Fjørtoft. 

– Nå tar vi også i bruk et datasystem for risikostyring som er tilgjengelig for alle. Hvis en arbeidsleder vil vite kravene til støy, sikkerhet eller ergonomiske forhold på et anlegg, er informasjonen lett tilgjengelig og basert på kartlegging fra de stedene vi har hatt oppdrag. Det har gjort arbeidet med HMS og arbeidsmiljø mer analytisk. 

Tekst: Lasse Lønnebotn. Foto: STAMI og Eirik Linder Aspelund. Artikkelen ble først publisert i desember 2019 i STAMIs magasin Arbeid og Helse.

Innlegget Fokus på arbeidsmiljøet ga bedriften store gevinster dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidsmiljøfakta Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Slik skal STAMI sikre at kunnskapen når virksomhetene

Da gjeldende IA-avtale ble inngått for snart to år siden, bestemte partene i arbeidslivet at man i denne avtaleperioden skal styrke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Slik ble Arbeidsmiljøsatsingen født – en satsing som skal bidra til kunnskap, kompetanse og verktøy til hjelp og støtte for virksomhetene i Norge. Til grunn for den ligger en felles forståelse om at Arbeidsmiljø handler om arbeid.

Norske virksomheter er i verdenstoppen på arbeidsmiljø. Likevel er arbeidsmiljøet en undervurdert årsak til sykefravær og frafall. Det ligger et potensial der til å jobbe enda bedre med arbeidsmiljø, sier Pål Molander, direktør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Han understreker at velferdssamfunnet er helt avhengig av at vi nå hever arbeidsmiljøarbeidet til neste nivå og at denne forbedringen ikke er noe som kommer av seg selv.

Det vil kreve en mer kunnskapsbasert tilnærming. Alle arbeidsplasser er forskjellige og har ulike arbeidsmiljøutfordringer. Derfor er det så viktig å jobbe kunnskapsbasert og differensiert med det som er et forbedringspotensial i hver enkelt bedrift, fastslår han.

Å nå ut til virksomhetene med kunnskapsbaserte fakta og verktøy er STAMIs hovedmål  i satsingen med å forbedre arbeidsmiljøarbeidet.

For som Molander sier:
Hva hjelper det om ikke denne kunnskapen når ut på den enkelte arbeidsplassen? Det er der kunnskapsbehovene er, og det er der jobben må gjøres.

Solid kunnskap – oppsummert

For at norske virksomheter skal lykkes med forebyggende arbeidsmiljøarbeid, har STAMI gjort noen viktige grep for å gjøre kunnskap om arbeidsmiljø lett tilgjengelig. Ett av dem er etableringen av en egen enhet for formidling av systematiske kunnskapsoppsummeringer. Kort forklart er en systematisk kunnskapsoppsummering en sammenstilling av resultater fra gjennomførte studier innen et tema. Oppsummeringene representerer et balansert og fullstendig bilde av den samlede kunnskapen innen temaet og blir derfor sett på som den mest pålitelige formen for vitenskapelige studier.

STAMI-forsker Lise Fløvik leder den nye enheten og forsikrer at de skal gjøre sitt ytterste for å tilgjengeliggjøring kunnskap på en god måte.

Vi skal konsentrere oss om temaer relatert til inkluderende arbeidsliv, for eksempel sykefravær og uførhet, sier hun.

Målet er å bidra med et solid kunnskapsgrunnlag for partene, virksomhetene og myndighetene.

Den oppsummerte kunnskapen skal formidles på en lettfattelig og engasjerende måte, slik at målgruppene enkelt kan finne og bruke den. Konseptet for formidlingen er i full gang og slippes på nyåret.

NOA+ for enklere presentasjon av statistikk og fakta

Grunnlaget for effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid er faktakunnskap knyttet til de konkrete arbeidsmiljøutfordringene man står overfor i egen bransje eller yrke.

Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse (NOA) ved STAMI samler nasjonal statistikk og fakta om arbeidsmiljø- og helsetilstand, sykefravær og frafall fra arbeidslivet i ulike yrker og næringer. Nå skal det bli enklere for flere å finne frem og ta i bruk informasjonen som finnes på NOAs nettsider, gjennom NOA+.

–Vi jobber nå med å forenkle sidene og spisse innholdet mot virksomhetene. Dagens NOA-nettsider er tiltenkt forskere og eksperter. NOA+ skal også nå ledere, verneombud og tillitsvalgte i norske virksomheter, forklarer Beate Mjaaland, seniorrådgiver i NOA.

En bra dag på jobb

Som en del av arbeidsmiljøsatsingen vil STAMI også styrke den generelle forskningsinnsatsen. I sum vil all ny kunnskap og etablert kunnskap ved STAMI danne et godt kunnskapsgrunnlag på feltet, og det vil vise retning også for de som skal drive med veivisning i satsingen: NAV, Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet.

Denne kunnskapen vil også danne grunnlaget for STAMIs storsatsing, verktøyet En bra dag på jobb. Verktøyet belyser de faktorene som forskning viser har betydning for arbeidsmiljøet i ulike bransjer og skal hjelpe ansatte i virksomheter til å samarbeide om å skape et godt arbeidsmiljø.

– Dette er et konsept som er testet ut i 40 virksomheter i fire forskjellige bransjer med veldig gode resultater, forteller forsker og prosjektleder Elisabeth Goffeng.

En bra dag på jobb er ett av to verktøy som ligger på den nylanserte Arbeidsmiljøportalen (lenke).

→ Les nyhetsartikkel om  portalen: Arbeidsmiljøportalen  for et bedre arbeidsmiljø 

– Verktøyet inneholder i dag åtte bransjer, og vi håper å få på plass fem til seks bransjer i året til vi har nådd hele arbeidslivet, sier Goffeng.

Jobben gjøres på arbeidsplassen

Med et arbeidsmarked i stadig endring, vil bransje- og kunnskapsrettet arbeidsmiljøarbeid ifølge STAMIs direktør være helt nødvendig for et fortsatt godt arbeidsliv i Norge. Jobben skal gjøres ute på den enkelte arbeidsplassen, godt understøttet av at arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i IA-avtalen har forpliktet seg til å jobbe sammen om arbeidsmiljøarbeidet.

STAMI er stolte av å kunne bidra som kunnskapsleverandør i det viktige arbeidet med å ta arbeidsmiljøarbeidet videre. Verdens beste arbeidsliv fortjener verdens beste arbeidsstøtte. Dette skal vi få til sammen, og det skal bli bra, sier Pål Molander.

→ Les også nyhetsartikkel fra lansering av Arbeidsmiljøportalen og se webinar i opptak.

 

Innlegget Slik skal STAMI sikre at kunnskapen når virksomhetene dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidsmiljøfakta Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Arbeidsmiljøportalen – for et bedre arbeidsmiljø

 

 

I forbindelse med IA-avtalen som ble inngått i januar 2019, bestemte partene i arbeidslivet at man i denne avtaleperioden skal satse på styrke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. I tillegg ble det bestemt med å etablere en portal med innhold til hjelp i arbeidsmiljøarbeidet, og med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap. Dette er nå blitt til Arbeidsmiljøportalen.

Arbeidsmiljøportalen finner du informasjon om hvordan man effektivt kan jobbe forebyggende med arbeidsmiljø i ulike bransjer, sektorer og virksomheter. Innholdet er bransjerettet og består av kunnskapsbaserte verktøy og fakta som er tilpasset arbeidsmiljøutfordringene i de ulike bransjene.

Samler kunnskapen på ett sted

Arbeidsmiljøportalen er ett av flere tiltak i Arbeidsmiljøsatsingen (se mer nederst i artikkelen). Innholdet på portalen er utviklet i samarbeid mellom Arbeidstilsynet, STAMI, NAV, Petroleumstilsynet og partene i arbeidslivet. Her finner du:

  • Arbeidsmiljøhjelpen (verktøy fra Arbeidstilsynet)
  • En bra dag på jobb (verktøy fra STAMI)
  • Fakta om bransjer (statistikk fra Petroleumstilsynet og STAMI)
  • Min side – arbeidsgiver (statistikk fra NAV)

Åtte bransjer først ute

Fordi arbeidsmiljøet er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, må tiltakene være tilpasset behovene der de er. Arbeidsmiljøportalen tar hensyn til at det er forskjeller mellom bransjene og inneholder verktøy og kunnskap rettet mot ulike bransjer. Portalen retter seg i første omgang mot åtte bransjer, som har stort forebyggingspotensial for sykefravær og frafall. Disse er:

  • Barnehage
  • Bygg
  • Anlegg 2
  • Næringsmiddelindustri
  • Rutebuss og persontrafikk
  • Sykehjem
  • Sykehus
  • Petroleumsvirksomhet

Flere bransjer kommer i 2021.

– For å jobbe effektivt og riktig må vi legge faktakunnskap til grunn. I Arbeidsmiljøportalen presenteres bransjeprofiler med slik fakta for bransjene i Norge på en lettfattelig måte. Over tid bygges kunnskapsbaserte verktøy slik at virksomhetene kan jobbe med de faktorene som er viktige for dem – og som vi vet virker, sier direktør Pål Molander i STAMI.

Opptak fra webinar 7. desember – lansering av Arbeidsmiljøportalen

 

_________________________________________________________________

Arbeidsmiljøsatsingen

Arbeidstilsynet, STAMI, NAV og Petroleumstilsynet fått i oppdrag å etablere en nasjonal arbeidsmiljøsatsing. Arbeidet skal bidra til at flere virksomheter jobber systematisk og kunnskapsbasert med forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Til grunn for satsingen ligger en felles definisjon av hva arbeidsmiljø handler om:


«Arbeidsmiljøet handler om arbeidet»

  • Arbeidsmiljøet er knyttet til hvordan virksomheten organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet
  • Arbeidsmiljøet er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, og krever derfor ulike tilnærminger.
  • Arbeidsmiljøet påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomhetens resultater

_________________________________________________________________

Innlegget Arbeidsmiljøportalen – for et bedre arbeidsmiljø dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Nye verktøy for å jobbe kunnskapsbasert med arbeidsmiljø

Norge ligger i den absolutte verdenstoppen når det gjelder jobbtrivsel og -motivasjon. Samtidig er sykefravær og frafall fra jobb for høyt. Det betyr at det finnes et uforløst potensial i hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet vårt.

Norge har mye å vinne på at det jobbes godt med arbeidsmiljø. Et godt arbeidsmiljø vil få flere i arbeid, sørge for at flere står lenger i jobb, øke produktiviteten og løfte kvaliteten i arbeidet.

For å styrke innsatsen på forebyggende arbeidsmiljøarbeid, er det i gjeldende IA-avtale etablert en arbeidsmiljøsatsing som skal sørge for kunnskap, kompetanse og verktøy til hjelp og støtte for virksomhetene (se faktaboks til venstre).

Arbeidsmiljøportalen samler kunnskapen

En viktig del av Arbeidsmiljøsatsingen er Arbeidsmiljøportalen, som ble lansert og presentert i et webinar 7. desember 2020. Portalen samler bransjespesifikk kunnskap og verktøy. Her har alle aktørene i satsingen bidratt med innhold og kunnskapsgrunnlag

På webinaret trakk fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim frem hva han tror skal til for å nå IA-avtalens mål om lavere sykefravær og mindre frafall fra arbeidslivet.

– For det første skal vi innrette innsatsen ute på selve arbeidsplassen og gjennom det lokale partssamarbeidet mellom ansatte og ledelse. For det andre skal vi få til en nytenking rundt hva arbeidsmiljø virkelig handler om – som er selve arbeidet. Det betyr at vi skal fokusere på hvordan arbeidet planlegges, organiseres og utføres ute på den enkelte arbeidsplassen.

Arbeidsplasser er forskjellige og har utfordringer som må løses på ulik måte. Derfor er det viktig å vite hvilke tiltak og virkemidler som fungerer fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Og nettopp det skal Arbeidsmiljøportalen bidra til. Hensikten er å samle, koordinere og lenke opp relevant informasjon som er lett tilgjengelig for virksomhetene og som har virksomhetenes behov som utgangspunkt.

Arbeidsmiljøportalen inneholder blant annet:

  • Arbeidsmiljøhjelpen (verktøy fra Arbeidstilsynet)
  • En bra dag på jobb (verktøy fra STAMI)
  • Fakta om bransjer (statistikk fra STAMI og PTIL)
  • Min side – arbeidsgiver (statistikk fra NAV)

Enkle bransjespesifikke verktøy

Trude Volheim, direktør i Arbeidstilsynet, er opptatt av hvor viktig det er med god og riktig kunnskap når virksomhetene skal jobbe med arbeidsmiljøet.

– En viktig jobb for vår del er å bidra med kunnskap om hvordan arbeidsmiljøet påvirker helsen og jobbengasjementet til ansatte, men også virksomhetens resultat. Vi vet at når tiltak på arbeidsplassnivå er basert på kunnskap, er det større sannsynlighet for at de vil ha ønsket effekt.

Hun trakk frem de nye verktøyene En bra dag på jobb og Arbeidsmiljøhjelpen, som på en enkel måte skal legge til rette for at ledere, tillitsvalgte og verneombud på en enkel måte kan utvikle og forbedre arbeidsmiljøet sitt.

– Verktøyene er bransjespesifikke og setter fokus på både bevaringsområder og utfordringer i arbeidsmiljøet slik at hver enkelt varsomheter kan utvikle gode tiltak.

Basert på vitenskap

Pål Molander, direktør i Staten arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) fremhevet at vi er helt avhengige av å ha flest mulig i arbeid for å sikre Norges fremtidige velferd.

– Å bli enda bedre på å jobbe systematisk med arbeidsmiljøet vil ikke komme av seg selv. Det vil kreve en mer vitenskapsbasert tilnærming. En bransje- og yrkestilnærming vil bringe oss et godt stykke videre på den veien. Dette er ingen quick fix, men vil sette virksomhetene i stand med å jobbe med de riktige tingene – som vi vet virker.

Arbeidsmiljøportalen tar hensyn til at det er forskjeller mellom bransjene og inneholder verktøy og kunnskap rettet mot ulike bransjer. I første gjelder det barnehager, sykehjem, sykehus, bygg og anlegg, næringsmiddelindustrien, persontrafikk og petroleumsvirksomhet. Flere bransjer kommer i løpet av 2021.

Hvordan lykkes på virksomhetsnivå?

Roger Heimli, nestleder i LO, mener løsningen for å jobbe godt med arbeidsmiljø ligger i partssamarbeidet på arbeidsplassen.
– Det er på den enkelte arbeidsplassen i dialog mellom leder, tillitsvalgte og verneombud om spesifikke utfordringer at jobben må gjøres. Så kan vi bidra med å møte bransjenes ulike behov.

Han får støtte av Nina Melsom, leder i NHO.
– Dette er et samspill. Virksomhetene må tørre å stille seg spørsmålet om hva som er deres utfordringer og hvordan de skal skape en kultur for å ta tak i utfordringene. Hvis ansatte, tillitsvalgte og ledelse får de riktige verktøyene og ser at de skaper gevinster, tror jeg dette ruller av seg selv.

Besøk arbeidsmiljøportalen her

 

Innlegget Nye verktøy for å jobbe kunnskapsbasert med arbeidsmiljø dukket først opp på STAMI.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Fem millioner sykefraværsdager i året kan være arbeidsrelaterte

MYE BRA: Norske virksomheter er verdensledende på arbeidsmiljø. Likevel vet man at det er stort potensiale for å redusere sykefravær og frafall i arbeidslivet. FOTO: Arbeidstilsynet.

Det lønner seg å investere i arbeidsmiljøet, både for samfunnet, virksomhetene og ikke minst den enkelte arbeidstaker. I gode arbeidsmiljø øker produktiviteten, trivselen og motivasjonen, og sykefraværet går ned, sier Trude Vollheim som er direktør for Arbeidstilsynet.

Sammen for bedre arbeidsmiljø

Norske virksomheter er verdensledende på arbeidsmiljø. Likevel anslår man at én av fem sykefraværsdager, til sammen fem millioner arbeidsdager i året, er arbeidsrelaterte. Utfordringer med arbeidsmiljøet kan koste samfunnet rundt 75 milliarder kroner årlig, ifølge Oslo Economics(pdf). Kostnadene følger av blant annet økte helseutgifter, redusert produktivitet og økt sykefravær.

Mye av fraværet kunne vært unngått med tiltak som koster en brøkdel. 

Med Arbeidsmiljøsatsningen går Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), NAV og Petroleumstilsynet sammen med partene i arbeidslivet for å få virksomheter til å jobbe systematisk med arbeidsmiljø (se faktaboks i bunnen).

Nå lanseres Arbeidsmiljøportalen som er en del av Arbeidsmiljøsatsningen.

Arbeidsmiljøportalen

Les videre

Kunnskap og nyttige verktøy

Arbeidsmiljøportalen er en nettbasert portal med informasjon om typiske arbeidsmiljøutfordringer i forskjellige bransjer, i tillegg til nyttige verktøy som kan tas i bruk for å jobbe effektivt for et bedre arbeidsmiljø.

– Arbeidsmiljøportalen vil forhåpentligvis bli en veldig nyttig ressurs i arbeidet med å nå de overordnede målene om å redusere sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.

Målet med Arbeidsmiljøportalen er at virksomheten i størst mulig grad skal være i stand til å ta tak i arbeidsmiljøutfordringene selv.  Gjennom verktøyene Arbeidsmiljøhjelpen og En bra dag på jobb, kan ledere, tillitsvalgte og verneombud på en enkel måte utvikle og forbedre arbeidsmiljøet.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått i gang en sterk satsing på arbeidsmiljø under IA-avtalen, med fokus på å få opp bransjespesifikk kunnskap og treffsikre verktøy for virksomhetene. Arbeidsmiljøportalen vil forhåpentligvis bli en veldig nyttig ressurs i arbeidet med å nå de overordnede målene om å redusere sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.

Åtte bransjer først ute

Fordi arbeidsmiljøet er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, må tiltakene være tilpasset behovene der de er.

Arbeidsmiljøportalen retter seg i første omgang mot åtte bransjer. Dette er bransjer med stort forebyggingspotensial for sykefravær og frafall.

Disse er:

Flere bransjer kommer i 2021.

– For å jobbe effektivt og riktig må vi legge faktakunnskap til grunn. I Arbeidsmiljøportalen presenteres bransjeprofiler med slik fakta for bransjene i Norge på en lettfattelig måte. Over tid bygges kunnskapsbaserte verktøy slik at virksomhetene kan jobbe med de faktorene som er viktige for dem – og som vi vet virker, sier direktør Pål Molander i STAMI. 

Webinar om arbeidsmiljø

Mandag 7. desember inviterer Arbeidsmiljøsatsningen og partene i arbeidslivet til webinaret Arbeidsmiljø handler om arbeid. Her vil representanter fra myndighetene og partene presentere og diskutere satsingen, og det vil være mulig å stille spørsmål via chat underveis.

Les mer og meld deg på:

Webinar: Arbeidsmiljø handler om arbeid

Arbeidsmiljøsatsningen

Arbeidsmiljøsatsningen

  • I ny IA-avtale er det etablert en nasjonal arbeidsmiljøsatsing.
  • Arbeidsmiljøsatsningen er et tverretatlig samarbeid mellom NAV, STAMI, Petroleumstilsynet, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet.
  • Arbeidsmiljøsatsningen skal formidle forskningsbasert kunnskap som skal gi treffsikre bransjerettede tiltak og verktøy slik at virksomhetene enkelt kan ta det i bruk. 
  • Målet er å styrke og motivere til felles innsats i virksomhetene, og bidra til at virksomhetene ser verdien og effekten av å jobbe forebyggende.
  • Arbeidsmiljøportalen er ett av flere tiltak i Arbeidsmiljøsatsningen.

Les mer om inkluderende arbeidsmiljø og Arbeidsmiljøsatsningen:

Inkluderende arbeidsliv (temaside)

Monica Varem Pettersen

Seksjonsleder, seksjon for kunnskapsformidling inkluderende arbeidsliv

477 53 399

 

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Kjøretøy involvert i halvparten av dødsulykkene på norske arbeidsplasser

I rapporten har Arbeidstilsynet identifisert typiske kjennetegn og årsaker ved dødsulykker i fire utvalgte næringer: bygg og anlegg, transport og lagring, jordbruk og industri. Det skjer flest arbeidsskadedødsfall i disse næringene. Rapporten er en oppfølger av en tilsvarende rapport som ble utgitt i 2015.

Les rapporten:

KOMPASS Tema nr. 3 2020 Arbeidsskadedødsfall i Norge.pdf

Målet er å ha oppdatert kunnskap og kunne jobbe målrettet for å forhindre og forebygge arbeidsskadedødsfall i framtida.

- Hvert år er det i underkant av 30 personer som står opp om morgenen, går på jobb og aldri kommer tilbake til hjemmet sitt eller familien sin. Selv om det har vært en nedgang i dødsfall de siste ti årene, er hvert dødsfall ett dødsfall for mye. Å forhindre arbeidsskadedødsfall er noe av det viktigste vi gjør i Arbeidstilsynet, sier direktør Trude Vollheim.

Nedgang i dødsfall de siste ti årene

I perioden 2010–2019 er det registrert totalt 368 arbeidsskadedødsfall. Av disse omkom 227 i første halvdel av perioden (2010–2014) og 141 i andre halvdel av perioden (2015–2019). Dette gir en nedgang i antall omkomne på 38 prosent for den siste femårsperioden.

Nedgangen henger sammen med en generell nedgang i arbeidsskadedødsfall over lang tid, som igjen trolig henger sammen med en rekke andre faktorer:

  • maskiner har overtatt mye farlig arbeid
  • HMS-arbeidet har generelt blitt bedre
  • maskiner har blitt sikrere
  • færre har jobber med mange farlige arbeidsoppgaver

Halvparten av dødsulykkene involverte kjøretøy

På tross av ulikheter mellom de fire næringene, går kjøretøy igjen i en stor andel av dødsulykkene. Det dreier seg om alt fra store kjøretøy som vogntog, busser og lastebiler, traktorer og anleggsmaskiner til mindre kjøretøy som personbiler, trucker og snøscootere.

Les også:

Statistikk om arbeidsskadedødsfall

Sjefingeniør i Arbeidstilsynet, Bodil Aamnes Mostue, er en av forfatterne bak rapporten. Hun sier det er trist å lese om dødsulykkene, som i mange tilfeller kunne ha vært unngått: 

- En ulykke kan skyldes at en arbeidstaker for eksempel har hatt musikk eller radio på øret, og ikke hørt kjøretøyet som nærmet seg. Hjullasteren på sin side hadde skuffa i en posisjon som reduserte sikten. Slike uheldige kombinasjoner kan få fatale konsekvenser.

Hun påpeker at et konkret tiltak som kan forhindre slike ulykker er å skille gående fra kjørende trafikk med separate felt. 

Menneskelige årsaker bak mange av ulykkene

Menneskelige årsaker kan spores tilbake til 67 prosent av ulykkene, oftest knyttet til feilvurderinger og brudd på praksis eller prosedyrer. Det kan dreie seg om sjåføren som ikke trodde veien var så glatt som den var, i kombinasjon med dårlig sikt som gjorde at han mistet kontroll på kjøretøyet.

Hva kan arbeidsgiver gjøre for å forebygge alvorlige ulykker?

Å begrense kognitive feilhandlinger vil si å redusere antall feilvurderinger og feil beslutninger. Det gjelder også å få ned antall brudd på praksis eller prosedyre. Dette ivaretas blant annet gjennom god opplæring og trening og oppfølging av arbeidstakere.

 

Sikre den tekniske tilstanden og sikker bruk av materialer og utstyr ved å blant annet ha forståelige bruksanvisninger. I tillegg må en jobbe systematisk med å sikre at nødvendige barrierer er tilstede:

  • Faresoner
  • Fysiske barrierer, for eksempel ikke fjerne vern på sag
  • Tiltak for å sikre at energitilførselen stenges av ved vedlikehold av maskiner og utstyr, slik at de ikke starter utilsiktet under vedlikeholdet

Etablere god helhetlig sikkerhetsstyring med blant anna gode risikovurderinger, planlegging og opplæring.

Være spesielt oppmerksomme på å ivareta sikkerheten og helsa til arbeidstakere som er overrepresentert eller kan være mer utsatt for ulykker. Det gjelder unge arbeidstakere, utenlandske arbeidstakere og arbeidstakere med løse og/eller korte tilknytningsforhold.

 

Nedenfor oppsummerer vi de viktigste kjennetegnene ved dødsulykkene i bygg og anlegg, transport og lagring, jordbruk og industri: 

Bygg og anlegg - 50 døde på jobb i perioden 2014-2019

  • Omtrent halvparten av ulykkene skjedde i forbindelse med anleggsarbeid.
  • De hyppigste ulykkestypene var fall, ulykker med kjøretøy, truffet av gjenstand og klemt/fanget.
  • Flere ulykker skjedde i forbindelse med arbeid med store kjøretøy, som dumper, gravemaskiner og biler.
  • Flere ulykker skjedde i forbindelse med transport av masser, materialer og utstyr, montering av elementer, bergarbeid og elektrisitetsarbeid.

Transport og lagring - 35 døde på jobb i perioden 2014-2019

  • De fleste arbeidsskadedødsfallene i transport og lagring skjedde under føring av kjøretøy.
  • Flere ulykker skyldtes kognitive feil, ofte ved at arbeidstakeren undervurderte potensielle risikofaktorer ved krevende vei- og føreforhold.
  • Manglende systematisk arbeidsmiljøarbeid var en viktig bakenforliggende årsak til ulykkene.
  • Manglende barrierer var også en årsak til at flere ulykker fikk et dødelig utfall, som for eksempel manglende lastsikring og bruk av bilbelte.

Jordbruk - 33 døde på jobb i perioden 2014–2019

  • Den klart hyppigste ulykkestypen i jordbruk er kjøretøy i bevegelse.
  • Flere ulykker skjedde ved arbeid i utfordrende terreng og ved utfordrende værforhold.
  • Mange ulykker skyldtes menneskelige feilvurderinger, mest knyttet til kognitiv feil.
  • Manglende barrierer var årsak til flere ulykker, som manglende setebelte, manglende vern på bevegelige deler på maskiner og opphold i faresoner.

Industri - 21 døde på jobb i perioden 2014-2019

  • Personer over 55 år var overrepresentert i dødsulykker i industri. Datamaterialet gir ikke svar på om dette skyldes tilfeldigheter eller andre årsaker.
  • Flere av ulykkene skjedde i forbindelse med vedlikehold og renhold og arbeidsoppgaver som utføres relativt sjeldent.
  • De hyppigste ulykkestypene var klemt/fanget, ulykker med kjøretøy i bevegelse og kollisjon mellom person og kjøretøy.

Selena Konjhodzic Øverjord

Pressekontakt

+47 95 96 75 16
Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Psykososiale forhold Trakassering og mobbing

Ny doktorgrad: Mobbing i arbeidslivet kan gi alvorlige helseplager

Mobbing og trakassering er en betydelig utfordring i dagens arbeidsliv. Det er til enhver tid rundt fem prosent av norske arbeidstakere som opplever at de blir mobbet, mens i alt 15 prosent er utsatt for konflikter og trakasserende handlinger som kan utvikle seg til mobbing.

I avhandlingen sin ser Rajalingam på hvilke effekter mobbing på arbeidsplassen har på ansattes psykiske og fysiske helse. Målet med denne avhandlingen er å bidra til mer kunnskap om de biopsykososiale mekanismene som ligger til grunn for at mobbing fører til slike helseplager. Avhandlingen baserer seg på data fra en spørreundersøkelse med spyttprøver fra norske arbeidstakere, samt eksperimentelle dyre- og cellekulturforsøk.

Blir også fysisk syke

Arbeidet avdekker at det å bli utsatt for kraftig sosialt stress som mobbing har betydelig negative helsekonsekvenser. Videre viste dataene at slikt sosialt stress trolig kan gi langvarige endringer i både hjernen (hypofysen) og immunsystemet. Avhandlingen tas derfor til inntekt for at eksponering for mobbehandlinger på arbeidsplassen kan påvirke kroppslige nevroimmune prosesser, det vil si fremme betennelse.

I samsvar med tidligere publiserte arbeider viser flere av de nye artiklene i doktorgraden en sammenheng mellom mobbing og subjektive helseplager som angst og søvnproblemer. I tillegg peker den eksperimentelle delen av arbeidet på at det å bli utsatt for gjentatte sosiale nederlag faktisk også trolig gjør de som blir mobbet, fysisk syke. Dette er nytt og har tidligere fått lite oppmerksomhet.

Mer alvorlig enn tidligere antatt

Deler av disse fysiske forandringene syntes å være relatert til stresshormonet noradrenalin samt stressinduserte endringer i miltens immunceller som tidligere er vist å forårsake betennelse og nedsatt almenntilstand. I hvor stor grad mobbing ga psykiske og fysiske helseplager varierte imidlertid mye fra person til person, og var også avhengig av genetiske faktorer. Avhandlingen konkluderer med at mobbing i arbeidslivet trolig har mer alvorlige helsekonsekvenser enn tidligere antatt.

Dhaksshaginy Rajalingam (f.1992) har en mastergrad i molekylær biovitenskap fra Universitetet i Oslo i 2016. Siden 2017 har hun vært ansatt som stipendiat ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. 9. desember kl. 12:00 forvarer hun sin doktorgradsavhandling digitalt ved Universitet i Bergen:

“The impact of workplace bullying and repeated social defeat on health complaints and behavioral outcomes: A biopsychosocial perspective”.

Mer info

Innlegget Ny doktorgrad: Mobbing i arbeidslivet kan gi alvorlige helseplager dukket først opp på STAMI.