Kategorier
Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Mange verneombud får ikke opplæringen de har krav på

Alle bedrifter som er omfattet av Arbeidsmiljøloven skal i utgangspunktet ha et verneombud sier Arbeidsmiljølovens §6-1.

Det er bedriftens øverste leder som har ansvaret for HMS i bedriften. Derfor er det også sjefens ansvar å etablere en vernetjeneste i henhold til lovens beskrivelse. Dersom bedriften du arbeider i ikke har verneombud kan du kreve at en vernetjeneste blir etablert.

De fleste bedrifter følger heldigvis loven og har et verneombud, dersom dette ikke er bevist valgt bort til fordel for andre ordninger slik loven åpner for.

Mørenytt

Informer om vernetjenesten

Like viktig som å ha et verneombud, er det at alle ansatte vet om dette. Alle ansatte må vite hvem som er verneombud og hva dette betyr. Det er dessverre ikke alle bedrifter som er like flinke å informere om dette internt.

Verneombudet skal tilse at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt. Alle ansatte er dermed viktige støttespillere for Verneombudet. Ansatte bør ha tilstrekkelig kunnskap slik at forhold lett kan tas opp med Verneombudet.

Særlig skal Verneombudet, i samarbeid med ansatte, følge med på at:

  • maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare.
  • verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand.
  • arbeidstakerne får nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring.
  • arbeidet er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
  • meldinger om arbeidsulykker blir sendt.

Gjennom den lovpålagte opplæringen alle verneombud skal igjennom, vil verneombudet også få en innføring i hvordan «internmarkedsføre» seg selv og å vite hvile interne resurser man kan spille på for å øke kunnskapen om vernearbeidet internt i bedriften. Dette bidrar til en tryggere og triveligere arbeidsplass!

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Ukategorisert

Ny doktorgrad: Effekter av miljøgifter på nerve- og immuncellefunksjon

STAMI

Både per- og polyfluorerte stoffer (PFASer) og andre persistente organiske miljøgifter (POPer) kan være skadelige for mennesker og miljø.

Litteraturen er begrenset om mulige negative effekter av eksponering for enkeltstoffer i den perfluorerte gruppen. I avhandlingen sin ønsket derfor Hanne Friis Berntsen å undersøke om perfluorerte stoffer enkeltvis kunne ha negative effekter på nervecellefunksjon og immuncellefunksjon. Undersøkelsene ble gjort in vitro, det vil si i isolerte celler i laboratoriet og ikke inne i et dyr/menneske.

Ser på både enkeltstoffer og blandinger

Både cellestudier og studier av dyr og mennesker har funnet at eksponering for POPer kan påvirke flere organsystemer, blant annet hjerne og immunforsvar. Mange tidligere studier er gjort på enkeltstoffer, ofte i høye konsentrasjoner. I virkeligheten blir vi imidlertid ikke eksponert for ett og ett stoff, men for et høyt antall stoffer på en gang. I sin avhandling har Berntsen derfor også sett på hvordan blandinger av POPer – i tillegg til perfluorerte stoffer enkeltvis – påvirker nervecelle- og immuncellefunksjon.

Hva er POPer og PFSAer?

Per- og polyfluorerte stoffer (PFSAer) er svært stabile og hoper seg opp i mennesker og miljø over hele verden. Vi finner dem blant annet i impregneringsmidler, tekstiler, maling, lakk og bonevoks, teflonbelagte stekepanner og kjøkkenutstyr, vannavstøtende mat- og bakepapir, kosmetikk og skismøring.

Persistente organiske miljøgifter (POPer) har lang levetid i miljøet, oppkonsentreres i dyr, er giftige og kan gjenfinnes i miljøet langt borte fra der de slippes ut. POP-er har en rekke bruksområder og omfatter industrikjemikalier, plantevernmidler og stoffer som dannes utilsiktet fra industriell produksjon, forbrenning, avfallshåndtering og oppvarming.

− Reelle toksiske effekter i mennesker kan trolig kartlegges best hvis vi i studier bruker konsentrasjoner nær dem man realistisk sett eksponeres for i miljøet. Det første målet i denne avhandlingen var derfor å lage en blanding av POPer til bruk i cellestudier og dyrestudier, forklarer Berntsen.

Toksiske effekter i nerve- og immunceller

I sin avhandling viser hun at perfluorerte stoffer med lengre karbonkjeder er mer giftige for nerveceller enn stoffer med kortere kjeder. Avhandlingen gir også ny kunnskap om mulige mekanismer for toksisitet i nerve- og immunceller som utsettes for enkeltstoffer og blandinger av POPer.

Både POP-blandinger og perfluorerte stoffer enkeltvis påvirket fagocytose i hvite blodceller, slik at den ble redusert. Innenfor immunologien betegner fagocytose prosessen der en celle tar opp for eksempel virus eller bakterier utenfor cellen, og er den viktigste måten immunsystemet fjerner bakterier som har kommet inn i kroppens vev på.

− POP-blandingene jeg har brukt i avhandlingen, er nyttige for å studere hvordan blandinger kan påvirke både celler og dyremodeller. Videre påpeker avhandlingen at POPer kan ha en negativ effekt på nerve- og immuncellefunksjon in vitro både enkeltvis og i blanding, konkluderer Berntsen.

Siden avhandlingen er basert på in vitro-studier, kan man ikke dra slutninger direkte om hva som skjer i mennesker eller dyr. Men funnene gir ifølge Berntsen en mulig indikasjon, og kan sees som et viktig supplement til studier av enkeltstoffer og POP-blandinger man finner i målbare konsentrasjoner i mennesker og dyr.

Yrker med eksponeringsrisiko

I noen yrker vil det være en eksponeringsrisiko for perfluorerte stoffer og persistente organiske forbindelser.

− Profesjonelle skismørere er fortsatt eksponert for perfluorerte stoffer. Når det gjelder persistente organiske forbindelser, vil de som konserverer eller reparerer gamle bygninger, båter, gjenstander og tekstiler som ble behandler med forskjellige stoffer tilbake i tid, potensielt bli eksponert, sier Berntsen.

Det samme gjelder ansatte innen gjenvinning som tar imot gamle PCB-holdige vinduer, spesialavfall eller elektronikk. PCB (polyklorerte bifenyler) er forbudt, men kan fortsatt lekke ut fra gamle produkter og materialer.

I tillegg kan brannmenn bli eksponert for POPer på brannstedet via huden, hvis verneutstyret som beskytter luftveiene ikke benyttes eller hvis det ikke fungerer optimalt.

__________________________________________________________________________________________

Disputas 29.april 2021

Hanne Friis Berntsen disputerer for doktorgraden med avhandlingen:

«Mixtures of persistent organic pollutants and single perfluorinated compounds: Do they adversely affect nerve and immune cell function in vitro?»

Tid og sted for prøveforelesning og disputas:

Tid: 29 April 2021
– kl. 11.30: prøveforelesning: “Human induced pluripotent stem cell models and how to use
them in chemical risk assessment”
– kl. 12.15: pause
– kl. 12.45: disputas

Sted: Zoom. Du finner lenke her: 29 April 2021 – Hanne Friis Berntsen (VET) | NMBU

Avhandlingen bygger på disse studiene:

Innlegget Ny doktorgrad: Effekter av miljøgifter på nerve- og immuncellefunksjon dukket først opp på STAMI.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Gjøre bilen sommerklar? Her er seks råd!

Arbeidstilsynet

STYR UNNA DE USERIØSE: Er det for billig til å være sant, er det ofte noen andre som betaler prisen. Bildet er hentet fra en fersk kampanje fra Treparts bransjeprogram for bilbransjen, hvor målet er å få forbrukerne til å sjekke mer enn bare prisen når de skal velge virksomhet. 

Svart arbeid, dårlige arbeidsforhold og brudd på arbeidsmiljøloven er noe av det som preger den useriøse delen av bilbransjen. Det ble belyst i en rapport som Treparts bransjeprogram for bilbransjen lanserte med Samfunnsøkonomisk analyse i fjor.

Sjekkliste før bilen skal fikses

Useriøse aktører innen bilvask, dekkskift og -oppbevaring og verkstedtjenester kan enkelte steder operere med svært lave priser. Dersom du som forbruker kun tenker på pris når du skal velge virksomhet, kan du i verste fall støtte ulovlige arbeidsforhold og utnytting av arbeidstakere. 

Vi oppfordrer deg til å bruke denne sjekklisten når du skal fikse bilen:

  1. Spør seg selv: Er prisen for god til å være sann? Påfallende lav pris går som regel ut over noen eller noe.
  2. Vurder lokalene og arbeidsforholdene til de som jobber der. Ser virksomheten noenlunde ryddig og ordentlig ut?
  3. Sjekk om virksomheten har organisasjonsnummer og er i MVA-registret ved å søke i Brønnøysundregistrene eller i bedriftsbaser på nett, som proff.no.
  4. Velg kun godkjent bilverksted. Sjekk om verkstedet er godkjent på nettsiden til Statens vegvesen.
  5. Betal med kort og be om kvittering.
  6. Dersom du har en mistanke om at virksomheten ikke følger lover og regler: Styr unna!

Kilde: Handlehvitt.no/bil

­ – Følger du disse punktene, bidrar du til å slå ned på useriøse aktører, ulovlige arbeidsforhold og utnytting av arbeidstakere. Ved å velge seriøse aktører, bidrar du også til at disse virksomhetene ikke blir utkonkurrert og at ansatte har en trygg og sikker jobb å gå til, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Kampanje for opplyste valg

Treparts bransjeprogram for bilbransjen, som Arbeidstilsynet er del av, lanserte nylig en informasjonskampanje hvor målet er å få forbrukerne til å kjøpe tjenester fra seriøse aktører som følger regelverket. Kampanjen går blant annet i sosiale medier, på radio og i bilmagasiner.

Landingssiden for kampanjen er handlehvitt.no/bil. Her får du tips, informasjon og inspirasjon til hvordan du kan handle hvitt og rett når du skal få noen til å vaske, reparere eller skifte dekk på bilen din.

Se film fra kampanjen: 

Godkjenningsordning foreslått

Arbeids- og sosialdepartementet jobber med et forslag om en godkjenningsordning for manuell bilvask, dekkskift og dekklagring. Dersom ordningen blir vedtatt, skal alle virksomheter som tilbyr disse tjenestene være godkjent av Arbeidstilsynet.

Formålet med en slik ordning er å styrke arbeidstakernes arbeidsforhold, bedre forholdene i bransjen ved å gjøre det lettere for kunder å velge seriøse leverandører og bidra til at myndighetene får oversikt over de ulike aktørene.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Arbeidstilsynet vil bidra til at landbruket unngår koronasmitte

Arbeidstilsynet

ARBEIDSGIVERANSVAR: Arbeidstilsynets mål er å bidra til at norske arbeidsplasser ikke blir rammet av koronasmitte. Vi ønsker derfor en god dialog med landbruket gjennom hele sesongen. FOTO: Arbeidstilsynet. 

– Bøndene står foran en krevende sesong med lavere tilgang på arbeidskraft enn vanlig, og med mange regler å forholde seg til. I tillegg til vanlige HMS-, lønns- og arbeidstidsregler, må de som arbeidsgivere sette seg inn i strenge regler om gjennomføring av innreisekarantene og smittevern, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Veiledning før tilsyn

Rundt 20 000 arbeidstakere reiser normalt til Norge for å jobbe for virksomheter som produserer grønnsaker, frukt og bær. Koronapandemien fører til at færre har lov til passere landegrensene i år, men grøntnæringen kan søke til Landbruksdirektoratet om unntak fra innreiserestriksjonene dersom utenlandsk arbeidskraft er strengt nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift.

Mange utenlandske arbeidstakere kommer fra land med høyere smittetrykk enn i Norge. I tiden som kommer, vil derfor Arbeidstilsynet veilede norske bønder i gjeldende regelverk og gjennomføre tilsyn hvor innkvartering og smittevern er blant det som skal kontrolleres.

I et informasjonsbrev som nylig ble sendt til næringen, informerer vi om hvordan bøndene kan overholde regler for smittevern, karantene og innkvartering, hvor de kan søke om å bruke utenlandsk arbeidskraft og hva Arbeidstilsynet vil kontrollere ved tilsyn. Brevet ble sendt både til bøndene og til organisasjonene deres. 

Se informasjonsbrevet som ble sendt til landbruksnæringen.

– Ønsker å følge reglene

– Vi opplever at de fleste arbeidsgiverne ønsker å gjøre ting riktig, men at enkelte har utfordringer med å sette seg inn i regelverk som endres til dels ofte. Arbeidstilsynets mål er å bidra til at norske arbeidsplasser ikke blir rammet av koronasmitte. Vi ønsker derfor en god dialog med bøndene gjennom hele sesongen, sier Trude Vollheim.

Under årets tilsyn med landbruksnæringen, vil Arbeidstilsynet prioritere kontroll med

  • at innkvartering som arbeidsgivere tilbyr utenlandske arbeidstakere i innreisekarantene, er forhåndsgodkjent og forsvarlig
  • at ordinær innkvartering er forsvarlig og ifølge regelverket
  • at smittevernet på arbeidsplassen ivaretas
  • at virksomheten etterlever kravene til bruk av setebelte
  • at kravene til arbeidstid etterleves
  • at kravene til allmenngjort lønn etterleves

Innkvartering for innreisekarantene må forhåndsgodkjennes

Hovedregelen er at utenlandske arbeidstakere skal bo på karantenehotell i innreisekarantenen. Arbeidsgivere som ønsker å stille innkvartering til disposisjon for de utenlandske arbeidstakerne sine i innreisekarantene, kan få unntak fra hovedregelen. Det forutsetter at innkvarteringen er forhåndsgodkjent av Arbeidstilsynet.

Les mer og søk:

Godkjenning av innkvartering for arbeidstakere i innreisekarantene

Spørsmål? Ta kontakt!

Ta gjerne kontakt med oss i Arbeidstilsynet dersom du lurer på noe om smittevern i arbeidslivet.

Kontakt oss

Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Koronasmitte blant skole- og butikkansatte under første pandemibølge

STAMI

Studien startet i den tidlige fasen av COVID-19-pandemien for å overvåke infeksjon i antatt utsatte grupper av arbeidstakere – som for eksempel ansatte i varehandel og undervisning – som kommer i kontakt med mange mennesker i løpet av arbeidsdagen.

På den tiden var usikkerhet stikkordet, både når det gjaldt «skjult» smitte, smittefaren i utsatte yrker og hvordan pandemien ville utvikle seg. Helsearbeidere ble tidlig utpekt som en særlig utsatt gruppe som det ble forsket på. Forskergruppen ved STAMI ville følge smitteutviklingen i andre yrkesgrupper som ble sett på som utsatte og som ble viet mindre oppmerksomhet.

Testet for antistoffer

Under den første smittebølgen i mars 2020, ble skolene stengt i Norge, mens varehandelen forble åpen. Forskerne rekrutterte og tok blodprøve av 209 arbeidstakere i skole og varehandel i Oslo i forbindelse med gjenåpningen av skolene i mai-juni samme år.

− Målet var å undersøke hvor mange arbeidstakere som hadde gjennomgått infeksjon med SARS-CoV-2, viruset som forårsaker COVID-19, samt å følge utviklingen i de to gruppene, forteller forsker Fred Haugen, som leder prosjektgruppen.

Forskerne tok i bruk såkalte serologiske analyser av antistoffer mot SARS-CoV-2. Serologiske tester brukes både for å påvise infeksjonssykdom og for å se om en person har hatt den aktuelle infeksjonen tidligere og eventuelt er immun. Arbeidstakerne hadde ikke symptomer da prøvene ble tatt. Eksponeringsrisiko, smitteverntiltak og symptomhistorikk ble kartlagt med spørreskjema.

Vi gjennomførte prøvetakingen under strenge smittevernprosedyrer som både skulle beskytte oss som foretok prøvetakingen, og også de som vi tok prøver av.

Høyere forekomst innen varehandel

− Funnene tyder på at tre prosent av arbeidstakerne sett under ett hadde gjennomgått en SARS-CoV-2 infeksjon innen mai/juni 2020. Det var en høyere forekomst enn vi hadde sett for oss, sier Haugen.

I gruppen av skoleansatte var antallet som testet positiv som ventet (1 positiv/ 96 negativ), mens i varehandelgruppen var det en høyere forekomst enn ventet (5 positiv/ 107 negativ). Andelen positive var for lav til at forskerne kunne trekke konklusjoner av direkte sammenligninger mellom gruppene.

− Foreløpig konkluderer vi derfor med at flere enn ventet hadde gjennomgått SARS-CoV-2-infeksjon blant arbeidstakere i varehandel, men ikke innen skole, sier forskeren.

Nye prøver skal gi mer kunnskap

Forskergruppen har også tatt blodprøver av de samme deltakerne etter den andre bølgen et halvt år etter gjenåpningen av skolene.

− Nye serologiske analyser vil gi enda mer kunnskap om forekomsten av gjennomgått infeksjon innen skole og varehandel, påpeker Haugen.

Forskergruppa tar sikte på at det meste av data fra de to måletidspunktene vil være tilgjengelig i løpet av våren.

Flere enn ventet hadde gjennomgått SARS-CoV-2-infeksjon blant arbeidstakere i varehandel, men ikke innen skole.

Strengt smittevern nødvendig

Selve arbeidet med prøvetakingen ble også preget av den spesielle situasjonen.

− Vi gjennomførte prøvetakingen under strenge smittevernprosedyrer som både skulle beskytte oss som foretok prøvetakingen, og også de som vi tok prøver av. Det var absolutt nødvendig i en slik smittesituasjon med SARS-Covid-19, sier overingeniør  Tiril Schjølberg.

Sammen med kollegene Anne-Mari Gjestvang Moe og Mina Baarnes Eriksen, er hun ansvarlig for den praktiske gjennomføringen, som blant annet inkluderte å ta blodprøvene av alle arbeidstakerne som deltok i studien.

Forskergruppa systematiserte og innførte flere rutiner som symptomsjekk, ekstra desinfeksjon av utstyr, mer bruk av engangsutstyr, personlig verneutstyr og økt bevissthet rundt avstand til både forsøkspersoner og hverandre.

Måtte sette opp rullende lab

− Dette var upløyd mark. For eksempel var vi usikre på om vi kunne ta prøver inne på de aktuelle arbeidsplassene. Dette gjorde at vi måtte rigge til en rullende lab i STAMIs varebil i første prøvetakingsrunde, forteller Schjølberg videre.

Da andre prøvetakingsrunde ble gjennomført rett etter nyttår, fikk ingeniørene komme inn på de enkelte arbeidsplassene. Da måtte de pakke utstyret slik at de kunne bære alt med seg.

− Det å pakke og rigge til forsøk er noe jeg tror vi er blitt ganske gode til nå, samt å ta blodprøver på de underligste bakrom, smiler Schjølberg.

Stor interesse og høyt engasjement

Schjølberg understreker at det har vært vanvittig lærerikt å arbeide i felt under slike helt spesielle omstendigheter, og mener erfaringene blir nyttige i fremtidige feltforsøk.

− Vi møtte stor interesse og høyt engasjement ved alle stedene vi besøkte. Å jobbe med en slik samfunnsnyttig studie har vært skikkelig spennende, sier Schjølberg.

 

 

 

 

Innlegget Koronasmitte blant skole- og butikkansatte under første pandemibølge dukket først opp på STAMI.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Kronikk: Husk setebelte i traktoren i våronna!

Arbeidstilsynet

Denne kronikken var først publisert på bondebladet.no 14. april. 

Jordbruksnæringen er en av næringene med flest dødsulykker i Norge i forhold til antall sysselsatte. En gjennomgang gjort av Arbeidstilsynet viser at ulykker med traktor og andre kjøretøy utgjør rundt fire av ti av disse dødsulykkene. Selv om arbeid med helse, miljø og sikkerhet har gitt en bedre utvikling, er bondegården fremdeles en av de farligste arbeidsplassene i landet.

Da er det ekstra trist å vite at i nesten hver fjerde dødsulykke med traktor har manglende bruk av setebelte vært en medvirkende årsak. Dessverre er ikke dette så rart: Så mange som fire av ti bønder oppga i 2020 at de aldri bruker setebelte i traktor når de kjører utenfor offentlig vei. Kun to av ti oppga at de alltid bruker setebelte.

Enkelte anser ikke setebeltet som nødvendig. Noen sier det er dårlig vane. Andre mener det er snakk om kjøring på så korte avstander at det ikke behøves. Uavhengig av årsak, og særlig tatt i betraktning hvor store konsekvenser manglende setebeltebruk kan få, er dette holdninger og atferd vi er nødt til å endre på.

Behov for krafttak i næringen

1. juli 2020 ble det innført et generelt påbud om å bruke setebelte i traktor. Med noen få – og helt spesielle – unntak skal setebeltet brukes hver gang traktoren benyttes, uavhengig av hvilken tur man skal ut på. Tiltaket har som formål å bidra til å redde liv og hindre alvorlige ulykker.

I forbindelse med dette påbudet, ble det i fjor høst igangsatt en informasjonskampanje i samarbeid mellom organisasjoner i landbruket og Arbeidstilsynet. Kampanjen Det skjedde her ble rullet ut for å skape en større bevissthet om viktigheten av å bruke setebelte i traktor. Samtidig var kampanjen ment som en påminnelse om at ulykker med potensielt katastrofalt utfall kan skje hvem som helst, hvor som helst og når som helst. De sterke historiene til bøndene og de pårørende som stilte opp i kampanjen minnet oss om nettopp det.

Informasjonskampanjen er kun én bit av et veldig stort puslespill. Det er behov for et krafttak i den norske jordbruksnæringen. Vi må sammen sette søkelyset på utfordringen vi står overfor, påvirke hverandre i positiv retning og sørge for at setebeltebruk blir en helt naturlig del av traktorkjøring for alle i næringen vår.

Dette handler om mer enn den enkelte bonde

«Jeg skulle bare ta en tur på jordet før frokost», «Jeg skulle bare flytte noe bak fjøsen», «Jeg skulle bare kjøre en siste tur før det ble for mørkt». Når vi «bare skulle» er det lett å tenke at beltet ikke nødvendigvis er så viktig. Men jordbruksnæringen har de siste årene sett alt for mange eksempler på hvor essensiell setebeltet kan være.

Bruk av setebelte i traktor skal bidra til at den enkelte bonde er tryggere på jobb. I situasjoner med velt, påkjøring og steiling vil setebeltet kunne ha stor betydning for sikkerheten. Det kan til syvende og sist utgjøre forskjellen på liv og død.

Ulykker i jordbruksnæringen får ofte konsekvenser langt utover enkeltindividet. Bondens hverdag er gjerne slik at hjem, familie og arbeid henger tett sammen. Hvis en bonde blir ufør eller dør, blir bondens ansvar videreført til familien og de nærmeste.

Nullvisjon for våronna 2021

Jordbruksnæringen har et forbedringspotensial innenfor helse, miljø og sikkerhet. Setebeltebruk i traktor er én del av denne utfordringen, men en særs viktig en, tatt i betraktning hvilke konsekvenser vi vet at ulykker kan få når beltet ikke benyttes.

Vi håper 2021 blir året hvor vi slipper unna alvorlige skader eller dødsfall med traktor. Den norske bonden er viktig for familie, venner og lokalsamfunn. Jordbruksnæringen trenger bonden – på samme måte som Norge trenger jordbruksnæringen.  Nullvisjonen for ulykker og dødsfall i våronna starter med en enkel handling: Klikk på deg beltet!

 

  • Norges Bondelag – leder Lars Petter Bartnes
  • NHO Mat og drikke – administrerende direktør Petter Haas Brubakk
  • Norske Landbrukstenester – dagleg leiar Frode Alfarnes
  • Stiftelsen Norsk Mat – administrerende direktør Nina Sundqvist
  • Norsk Landbruksrådgivning – direktør Bjarne Holm
  • Norsk Gartnerforbund – leder Per Magnus Berdal
  • Norges Bygdeungdomslag – leder Inger Johanne Brandsrud
  • Fellesforbundet – faglig sekretær Arvid Eikeland
  • Arbeidstilsynet – direktør Trude Vollheim
Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Eksponering for kvarts øker risikoen for kols og redusert lungefunksjon

STAMI

Ved borings- og sprengningsarbeid frigjøres store mengder steinstøv. Steinstøv inneholder kvarts i varierende konsentrasjoner avhengig av lokale, geologiske forhold. Tidligere studier har vist at eksponering for kvarts kan føre til kroniske lungesykdommer som silikose og kols.

Det er forskjell på å jobbe inne i tuneller og ute i dagen. Ved boreoperasjoner ved konvensjonell tunneldrift tilføres vann for å minske støvutvikling. Det skjer sjelden ved bergboring utendørs. Støveksponering ved bergboring utendørs er en mye brukt arbeidsoperasjon, men er ikke kartlagt systematisk før i denne studien.

 

Hva er kvarts?

Kvarts er også kjent som SiO2 (silisiumdioksid) er det nest vanligste mineralet i jordskorpa, og inngår i de fleste bergarter som for eksempel flint, kvartsitt og granitt. Kvarts er et hardt mineral, og kan blant annet kjennes igjen ved at det kan ripe glass. Eksponering for kvarts kan føre til kroniske lungesykdommer som silikose og kols. Kvarts er klassifisert som kreftfremkallende av International Agency for Research on Cancer (IARC).

Varig nedsatt lungefunksjon

Målet med studien var å kartlegge eksponering for steinstøv i bergborer- og bergsprengermiljøet, og deretter studere forholdet mellom eksponering for kvarts, lungefunksjon og biologiske markører for inflammasjon (betennelsesmarkører) hos de nevnte yrkesgruppene.

Forskerne ved STAMI studerte effekten av eksponering for kvarts på lungefunksjon og på markører for inflammasjon i blodet og i epitelceller fra nesen. I tillegg studerte de CT-bilder av lungene blant høyt eksponerte bergborere.

− Vårt hovedfunn er at dersom en persons samlede kvartseksponering over tid er høy, gir det økt risiko for redusert lungefunksjon av obstruktiv type. Det betyr at lungefunksjonen er varig nedsatt fordi luftveiene er blitt trange, forteller forskningssjef Bente Ulvestad, som har ledet studien.

Hun legger til at studien også viser at bergborerne har økt risiko for å utvikle luftveissymptomer som hoste og piping i brystet. Analyser av biomarkører i blodserum fra bergborerne tyder på at inflammasjon i luftveiene er assosiert med høy eksponering for kvarts.

Høy eksponering på rigg med fastpanel

Alle som jobber i umiddelbar nærhet av boreriggen, vil potensielt kunne bli eksponert for høye luftkonsentrasjoner av kvarts.

− Eksponeringen for steinstøv er spesielt høy for operatørene av en type borerigg med fastmontert styringspanel, påpeker Ulvestad.

− I vår studie er den gjennomsnittlige luftkonsentrasjonen boreriggsoperatøren med rigg med fastpanel utsettes for 0,24 mg/m3. Det er altfor mye sett opp mot grenseverdien i Norge, som logger på som ligger på 0,1 mg/m3. Vi fant også negative helseeffekter på lavere nivå enn den norske grenseverdien for kvarts. legger hun til.

Eksponeringen av boreriggsoperatører med radiostyrt rigg eller knemater kan også være høy, men den gjennomsnittlige eksponeringen ligger under grenseverdien. Det samme gjelder for bergsprengere.

− Basert på dette bør borerigger med fastmontert panel fases ut. Det bør også arbeides med nye teknologiske løsninger, som ytterligere forebygger eksponering ved bergboring, understreker forskeren.

 

Om studien

Det ble samlet inn 102 luftprøver gjennom personlig prøvetaking for bestemmelse av torakalt støv, respirabelt støv og kvarts. Jobboppgaver, type boreutstyr og antall år med eksponering i ulike jobbkategorier ble kartlagt med spørreskjema og påfølgende intervju. Kumulativ eksponering for respirabelt støv og kvarts ble beregnet for hver arbeidstaker.

Tre bedrifter deltok i prosjektet. 136 anleggsarbeidere eksponert for kvarts og en kontrollgruppe på 48 ikke-eksponerte personer, rekruttert fra de samme bedriftene, ble inkludert i helseundersøkelsene. Alle gjennomgikk lungefunksjonsundersøkelser, og det ble tatt blodprøver og børsteprøver fra nesen for bestemmelse av inflammasjonsmarkører. 45 anleggsarbeidere med høy kumulativ eksponering for kvarts ble tilbudt CT av lungene.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Eksponering for kvarts øker risikoen for kols og redusert lungefunksjon dukket først opp på STAMI.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Tettere samarbeid om havbruksnæringen

Arbeidstilsynet

Behovet for et tettere samarbeid var et av temaene som sto på agenda i møte mellom Sjøfartsdirektøren og direktør for Arbeidstilsynet før påske. 

For å sikre bedre samhandling, koordinering av tilsynsaktiviteter og informasjonsutveksling er etatene nå enige om å utarbeide en ny samarbeidsavtale. 

– Vi kjenner Arbeidstilsynet som en kompetent organisasjon med stort hjerte for sikkerheten til arbeidstakere på land. Vi ser frem til et styrket samarbeid til beste for en næring i rivende utvikling, sier fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad. 

– Vi ønsker å bidra til at havbruksnæringen ivaretar sikkerheten for sine ansatte på en god måte og ser frem til et styrket samarbeid med Sjøfartsdirektoratet på flere områder, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet. 

Arbeidet med å utarbeide detaljene i avtalen begynner nå og ventes sluttført i løpet av første halvår. Dette vil også styrke det eksisterende samarbeidet knyttet til arbeidslivskriminalitet, som begge etater har jobbet med på ulike arenaer, eksempelvis knyttet til arbeids- og levevilkår på fiskefartøy fra Sjøfartsdirektoratets side.

Kategorier
Hjemmekontor Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

En bedre arbeidsdag på hjemmekontoret

STAMI

Innlegg av Morten Birkeland Nielsen, forskningssjef ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Innlegget er hentet fra Ramazzini nr 1/2021.

Mens bruk av hjemmekontor tidligere var ansett som et begrenset gode, har mange i løpet av det siste året nå fått betydelig erfaring med arbeid hjemmefra, enten man har ønsket det eller ikke. Selv om arbeid hjemmefra har en rekke potensielt positive sider, slik som tidsbesparelser ved redusert reisevei til jobb og muligheter før økt selvstendighet og autonomi, bør man også være oppmerksom på en del viktige utfordringer ved bruk av hjemmekontor. Disse utfordringene er primært knyttet til fysiske, mekaniske og psykososiale forhold ved jobben.

Med utgangspunkt i kunnskap fra forskning på arbeidsmiljø vil jeg her beskrive noen av disse utfordringene, samt komme med forslag til hvordan man best kan tilrettelegge arbeidsdagen på hjemmekontor.

Et år med uforutsigbarhet og endringer

For mange norske arbeidstakere er nok «uforutsigbarhet» og «endringer» ord som er beskrivende for det siste året. Både som enkeltindivider og samfunn har vi måtte tilpasse oss tiltak som har påvirket hverdagen vår på en rekke måter. Vi har måttet begrense sosial kontakt, fokusere på smittevern i alle sosiale situasjoner og endre arbeidsrutiner. De fleste foretrekker en viss grad konsistens og stabilitet fremfor uforutsigbarhet og usikkerhet. Så omfattende endringer som vi har vært gjennom siste året, kan derfor etter hvert føre til psykisk slitasje og økt motstand mot tiltakene som er satt inn.

Redusert kontroll og høye krav

I en normalarbeidssituasjon er arbeidsdagen for kontorarbeidere nettopp relativt rutinepreget. Vi vet stort sett hvordan arbeidsoppgavene skal løses, og når vi er fysisk tilstede på arbeidsplassen har vi lett tilgang til de verktøy som er nødvendig for å gjennomføre arbeidsoppgavene. Disse rutinene og hjelpemidlene skaper en opplevelse av kontroll over arbeidssituasjonen. En rekke studier har vist at en opplevelse av kontroll reduserer risikoen for stressbelastninger. I mangel av rutiner og direkte tilgang til nødvendige ressurser vil arbeidstakere derimot kunne oppleve redusert kontroll samtidig som forventninger og krav i jobben gjerne er uendret eller til og med høyere. Vedvarende ubalanse mellom krav i jobben og opplevelse av kontroll gir økt risiko for en rekke helseproblemer slik som hjerte- og karsykdommer og psykiske plager, samt sykefravær og uførhet.

God ledelse synes å være særlig viktig med tanke på å demme opp for de negative konsekvensene som kan følge av endringer og uforutsigbarhet i jobben.

Vendt oss til hjemmekontor

Selv om de fleste mennesker liker forutsigbarhet, er vi også svært tilpasningsdyktige. Erfaringsmessig vet vi at den misnøyen og motstanden man gjerne ser i forbindelse med endringsprosesser, ofte går over når endringene er ferdigstilt. Som en illustrasjon på dette, har det blitt funnet at selv om ansattes produktivitet reduseres umiddelbart etter relokasjon fra en type kontor til en annen, så returnerer produktiviteten til tidligere nivåer etter noe tid i den nye kontorløsningen. Etter et år hvor hjemmekontor har vært daglig arbeidssted, er det dermed rimelig å anta at mange nå har vendt seg til seg denne type arbeidssituasjon og at man har fått på plass de hjelpemidlene som er nødvendig for å gjennomføre oppgaver og gjøremål.

Viktig med god ledelse

God ledelse synes å være særlig viktig med tanke på å demme opp for de negative konsekvensene som kan følge av endringer og uforutsigbarhet i jobben. Arbeidsmiljøloven gjelder også for hjemmekontor. En rekke studier viser at tilrettelegging fra arbeidsgiver i form av god ledelse, organisatoriske prosedyrer og retningslinjer for håndtering av psykososiale utfordringer, samt andre former for støtte og hjelp har stor betydning for ansattes helse og trivsel. Betydningen av ivaretakende ledelse i endringsprosesser er også godt dokumentert. I en nylig studie av norske arbeidstakere ble det funnet at en leder som er inkluderende, rettferdig og støttende vil bidra til å forebygge uforutsigbarhet og usikkerhet på jobben, som igjen kan redusere psykiske påkjenninger.

Ved langvarig eller permanent bruk av hjemmekontor vil skillelinjene mellom jobb og familie i større grad viskes ut.

Konflikter mellom jobb og privatliv

En annen psykososial utfordring som mange med hjemmekontor nok har følt på kroppen det siste året, er uforenelige forventninger fra jobb og familie. Forskning viser at slike konflikter mellom jobb og privatliv er forbundet med økning i både søvnproblemer og helseplager. Ved langvarig eller permanent bruk av hjemmekontor vil skillelinjene mellom jobb og familie i større grad viskes ut. I en amerikansk studie som sammenlignet ulike arbeidssituasjoner, ble det funnet at nettopp ansatte med hjemmekontor opplevde størst grad av ubalanse i skillet mellom arbeid og familie. En forklaring på hvorfor denne type ubalanse er så belastende er at den representerer en klar og vanskelig rollekonflikt der prioritering av en rolle vil gå på bekostning av den andre rollen. En rekke studier viser at rollekonflikt virker mer negativt på helse og arbeidsevne enn andre jobbkrav slik som arbeidsmengde og høyt tempo i jobben.

Gjør definisjonsjobben

Som arbeidstaker er det flere grep man kan ta for å redusere konflikter mellom arbeid og familie. Så fremt det er mulig vil det være gunstig å ha en arbeidsplass som er forbeholdt jobbrelaterte aktiviteter. Dette bidrar til å skape et definert skille mellom oppgaver knyttet til jobben og gjøremål i hjemmet. Det vil også være formålstjenlig å ha fastsatt hvor stor del av dagen som skal brukes til arbeidet og hvor mye som skal brukes til andre aktiviteter (familie, avkobling, trening ol). En slik tydelig tidsfordeling vil i seg selv fungere som en rolleavklaring i og med at den definerer når man er på jobb og når man skal prioritere andre livsarenaer. Arbeidstidsreglene i Arbeidsmiljøloven gjelder også på hjemmekontor, så den definerte arbeidstiden bør ikke avvike fra det man jobber i en normalsituasjon. Sist, men ikke minst, rolleavklaring i hjemmet er særdeles viktig. Ha dialog med partner eller ektefelle og bli enig om hvordan man best mulig kan få til en god arbeidssituasjon samtidig som man også bidrar i hjemmet. Her er det selvsagt hensiktsmessig å etterstrebe en løsning som begge parter er fornøyd med.

Et alternativ kan her være å treffe kolleger utendørs på såkalte «walk and talk»-møter hvor det er mulig å ivareta avstand og smittevernhensyn.

Manglende sosial støtte

En siste sentral psykososial utfordring med langvarig bruk av hjemmekontor er fraværet av både formelle og uformelle sosiale møtepunkter. Formelle møter spiller en viktig rolle for jobbrelatert informasjonsflyt og samarbeid, mens de uformelle møtene har stor betydning for utveksling av mer fri informasjon, idégenerering og vedlikehold av det sosiale miljøet på en arbeidsplass. Mens den formelle biten delvis kan erstattes av digitale møtepunkter, er det vanskeligere å finne fullgode erstatninger for den uformelle samhandlingen mellom arbeidstakere. I og med at sistnevnte form for samhandling er en sentral faktor med hensyn til vennskap og relasjoner på en arbeidsplass vil fravær av dette kunne gi en opplevelse av ensomhet og isolasjon for mange arbeidstakere. Over tid kan dette gi grobunn for psykiske plager som angst og depresjon. Mangel på sosial kontakt og manglende sosial støtte kan være særlig vanskelig i tider med økt usikkerhet rundt jobbsituasjonen, i og med at slik støtte har vist seg å være viktige buffere mot opplevelse av usikkerhet. Sosial støtte fra familie og venner kan til en viss grad demme opp for mangel på jobbrelatert sosial kontakt. Med tanke på at rundt 20 prosent av nordmenn i alderen 20-66 år er enslige, er det imidlertid mange som ikke har tilgang til sosial støtte i hjemmet. Kontakt med venner og kollegaer blir da desto viktigere. Et alternativ kan her være å treffe kolleger utendørs på såkalte «walk and talk»-møter hvor det er mulig å ivareta avstand og smittevernhensyn. I en slik situasjon vil det være mulig å diskutere konkrete arbeidsoppgaver og samtidig bruke tid på å snakke om mer uformelle tema.

Ergonomi

Selv om mye av samfunnsdebatten rundt hjemmekontor har fokusert på de psykososiale sidene av arbeidsmiljøet, er det viktig å påpeke at arbeid hjemmefra også påvirker de mekaniske og fysiske aspektene av arbeidsmiljøet. Hvordan kroppen brukes i sammenheng med arbeidet har stor betydning for helse og trivsel. For eksempel kan kombinasjonen av en uheldig ergonomisk tilpasset arbeidsplass, og mindre variasjon og aktivitet i løpet av dagen, over tid føre til muskel- og skjelettplager, eller forverre plager en allerede har. Det er derfor viktig å få en individuelt tilpasset hjemmekontorarbeidsplass. I følge Arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver, så langt det er praktisk mulig, forsikre seg om at arbeidsforholdet er fullt forsvarlig også ved hjemmearbeid. Dette betyr blant annet at arbeidsgiver må forsøke å forebygge at arbeidstaker utsettes for plager, skader eller sykdom. Dette kan gjøres gjennom å kartlegge behov for utstyr, og ha en dialog med arbeidstaker om deres arbeidssituasjon, arbeidsmiljø og fysiske forhold. I og med at kontorarbeid i stor grad er stillesittende, bør man som et absolutt minimum sørge for at ansatte har tilgang til nødvendig datautstyr, en god arbeidsstol og bord, samt tilfredsstillende belysning.

Støy og inneklima

Støy er en kjent risikofaktor for konsentrasjon og arbeidsevne. I hjemmekontor kan distraksjon fra lyder og bevegelser fra andre i boligen være et problem. Man må kunne anta at svært få ansatte har innredet en kontorplass med god lydisolasjon. Andre tiltak, slik som bruk av støydempende hodetelefoner, kan derfor være nødvendig. På mange kontorarbeidsplasser foregår renhold utenfor arbeidstid. Det kan derfor være lett å glemme at arbeidsplassen jevnlig blir rengjort og vedlikeholdt. For å ivareta et godt inneklima på hjemmekontoret bør man sette av tid til renhold etter behov, samt foreta jevnlig utlufting. Dette gjelder særlig hvis man har hjemmekontoret i en del av boligen man ikke ellers ville ha brukt som oppholdsrom. Med hensyn til inneklima er det en klar sammenheng mellom fukt og soppvekst i bygninger og inneklimaplager, luftveisplager og astma. Opplever man stadige tilfeller av plager i form av hodepine, svimmelhet, øye- og luftveisirritasjoner, allergi og infeksjoner ved arbeid på hjemmekontor, kan det være aktuelt å gjennomføre en utredning av inneklimaet.

De fleste ulykker skjer i hjemmet

Ifølge Folkehelseinstituttet skjedde 91.722 skader av 280.000 ulykkesskader behandlet på norske sykehus i 2017 i eller rundt egen bolig. Dette har selvsagt sammenheng med at hjemmet er det stedet vi oppholder oss mest, og jo mer vi oppholder oss i boligen, desto større er sannsynligheten for at det skjer ulykker i hjemmet. Et tiltak for å forebygge skader og ulykker i hjemmet er å foreta en privat vernerunde knyttet til hjemmekontoret hvor man identifiserer og utbedrer potensielle risikofaktorer, slik som snublekanter og løse gjenstander. Man bør også foreta rutinemessige kontroller av brannvern og førstehjelpsutstyr.

Tar jobben overhånd også utenom arbeidstiden, vil man få mindre tid til restitusjon, noe som kan påvirke både søvn og helse.

Prioriter restitusjon

Selv om hjemmekontor har blitt hverdagen for mange arbeidstakere, bør man ha i mente at hjemmekontoret sannsynligvis ikke er en permanent løsning. Etter hvert som COVID-19 pandemien håndteres, vil vi forhåpentligvis gå tilbake til en normal arbeidssituasjon med mulighet for fysisk oppmøte på arbeidsplassen. Det er imidlertid en rekke ting man kan gjøre for å trives bedre i hjemmekontor. Tilrettelegging av en god og ergonomisk korrekt arbeidsplass hvor man har lett tilgang til nødvendig arbeidsutstyr er selvsagt viktig. I og med at kontorarbeid kan være fysisk, kognitivt og emosjonelt belastende, vil trening, fritidsaktiviteter og avslapning ha stor betydning med hensyn til å bearbeide belastningene fra jobben. Sett også av tid til familie og barn slik at det ikke oppstår unødvendige konflikter med andre i hjemmet. Tar jobben overhånd også utenom arbeidstiden, vil man få mindre tid til restitusjon, noe som kan påvirke både søvn og helse.

Forskning på behov for restitusjon viser at manglende restitusjon er forbundet med utmattelse og utbrenthet, noe som igjen har negative konsekvenser for effektivitet og produksjon. I et langsiktig perspektiv vil det å prioritere jobben foran familie og restitusjon dermed kunne være å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. I en normal arbeidssituasjon bruker man tid på transport til og fra jobb. Denne tiden kan nå settes av til andre formål som renhold av arbeidsplass, ekstra tid med partner og barn, samt mosjon.

Innlegget En bedre arbeidsdag på hjemmekontoret dukket først opp på STAMI.