Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Selv lave vibrasjonsdoser kan gi nedsatt følsomhet i fingrene

Om lag 200 000 – åtte prosent – av Norges yrkesaktive, melder at de daglig er utsatt for hånd-arm vibrasjoner på jobb en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Hånd- armvibrasjoner er en av de vanligste årsakene til at folk utredes ved de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge med cirka 120 tilfeller i året.

Måler oppfattelsen av vibrasjon i fingertuppene

Følsomhet for vibrasjon måles litt som en hørselstest. Fingertuppene blir utsatt for vibrasjon fra en liten tapp som vibrerer i ulike frekvenser med forskjellig styrke, og de som testes gir et signal hver gang de merker vibrasjonen. Testing av når vibrasjon oppfattes (føleterskel) er et hyppig brukt verktøy ved diagnostisering av hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS). HAVS kjennetegnes ved kuldeintoleranse, nummenhet, smerte, nedsatt blodsirkulasjon og følsomhet i fingrene. Sykdommen omtales som likfingre på folkemunne på grunn av de markerte hvite fingrene som er det mest kjente symptomet. En medfødt sykdom, Primær Raynauds fenomen, som også ofte kalles for likfingre, kan minne om HAVS, men er ikke forårsaket av vibrasjoner og er altså noe annet.

Dose-effekt-sammenheng er et begrep som gir uttrykk for sammenhengen mellom grad av ytre påvirkning og grad av endring i helseeffekter. Ifølge STAMI-forsker Thomas Clemm finnes det begrenset med forskning som viser dose-respons sammenhenger mellom vibrasjonseksponering og føleterskler i fingertuppene på individnivå. Nylig gjennomførte han en studie der målet var å se nærmere på nettopp dette.

Kan ha avdekket tidlige symptomer

– En dose-respons sammenheng mellom vibrasjonseksponering og vaskulære symptomer, som ved hvite fingre, er etablert i forskningslitteraturen. Studien vår viste en klar dose-respons-sammenheng også for nevrologiske symptomer relatert til HAVS, målt som føleterskler for vibrasjon. Vi fant at arbeidstakere som bruker fjellbor eller liknende slagverktøy mye, er svært utsatt for å få nedsatt følsomhet i fingrene, forklarer Clemm.

Dette er ifølge forskeren godt kjent fra før. Det som er mer oppsiktsvekkende, er at studien viser at arbeidstakere som eksponeres for relativt lave daglige doser med vibrasjon fra muttertrekkere også viser tegn på nedsatt følsomhet i fingrene. De fleste av disse arbeidstakerne merket ingen symptomer selv, så testene kan ha avdekket det som er tidlige symptomer på skade.

Clemm fremhever at studien er en tverssnittstudie og at arbeidstakerne er testet to ganger til over en fireårsperiode.
– Resultatene fra de siste testene analyseres denne høsten. Da kan vi se om vi får bekreftet tilsvarende utvikling av symptomene vi fant i denne studien.

 Behov for å beskytte arbeidstakere

Forskeren trekker frem to hovedgrunner til hvorfor studien er viktig.
– For det første kan screening av føleterskler hos eksponerte arbeidstakere være en måte å fange opp sensitive arbeidstakere med risiko for utvikling av HAVS, og kan være en hjelp i vurderinger om hvorvidt ytterligere tiltak for å redusere eksponering for en gruppe arbeidstakere er nødvendig. For det andre viser studien at det er behov for å beskytte arbeidstakere og overvåke deres eksponering for hånd-arm vibrasjoner, også ved eksponeringsnivåer under tiltaksverdi på 2,5 m/s2(A8), understreker Clemm.

Tiltaksverdien er en lovbestemt verdi som angir hvilket daglig vibrasjonsnivå som fører til at arbeidsgivere må iverksette tiltak for å redusere vibrasjonseksponeringen. Vibrasjonsnivået beskriver størrelsen på vibrasjonen over tid utrykt som akselerasjon (oppgitt i meter per sekund kvadrert). «Daglig eksponeringsverdi» A(8) angir mengden vibrasjoner en operatør kan utsettes for i løpet av en åtte timers arbeidsdag.

Det er typiske yrkesgrupper innen næringene bygg/anleggsvirksomhet, jord/skogbruk/fiske, transport/lagring, kraft-/vannforsyning og industri som i størst grad oppgir å være utsatt for vibrasjoner.

 

 

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Selv lave vibrasjonsdoser kan gi nedsatt følsomhet i fingrene dukket først opp på STAMI.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

– Setebeltet reddet livet mitt

Ulykken skjedde på en rett veistrekning på Jæren. Ailin var på vei for å hente en container husdyrgjødsel. Plutselig var det umulig å styre hjulene. En feil i hydraulikken låste alt, traktoren skjente over veien og Ailin rakk knapt å tenke før både traktoren og hengeren tippet rundt.

Ailin Skårland har vært aktiv i traktormiljøet på Jæren i en årrekke, både som entusiast og faglært maskinfører. Ulykken minnet henne om hvor lite som skal til før en ulykke skjer. Foto: Liv Aga Malm/Spoon

– Jeg husker ikke mer før det gikk i svart. Det hele gikk utrolig fort, forteller Ailin Skårland.

Ailin har levd og åndet for traktorkulturen siden hun var tenåring, og tok etter hvert fagbrev som maskinfører. Nå har tobarnsmoren nettopp kjøpt egen gård med samboeren, og i flere år har hun arbeidet heltid som sjåfør. Hun er styremedlem i Jæren Tractorpulling, aktiv i bygdeungdomslaget, glad i store traktorer – og opptatt av å gjøre ting skikkelig.

Ailin Skårland fikk hjernerystelse, brakk noen ribbein og måtte sy flere sting i et dypt kutt på låret etter ulykken. – Men jeg kom levende hjem til barna mine, det er det eneste som teller, sier hun. Foto: Tor Gudmestad

Da Ailin våknet etter utforkjøringen på Skasvollveien, hang hun opp ned etter setebeltet. Traktoren lå med alle fire hjulene i været. Ailin kjente at håret tok nedi gresset, og skjønte at taket hadde blitt revet av traktorhytta i den harde landingen. Bøylene i hytta var bøyd, men hadde akkurat klart å skjerme henne mot underlaget.

– Da jeg kom til meg selv, hørte jeg lyden av diesel som dryppet. Da var det bare å kneppe løs beltet og komme meg ut. Først da jeg kom ut, så jeg hvor ødelagt traktorhytta var. Det var ikke vanskelig å forstå at det var setebeltet som reddet meg. Hadde jeg sittet løst i setet, hadde jeg endt opp under traktoren eller tilhengeren, konstaterer Ailin i dag.

Tor Gudmestad i Gudmestad Maskin AS eide traktoren og var Ailins arbeidsgiver da ulykken skjedde. Han er helt klar på at alle som kjører for ham, må bruke beltet. Foto: Liv Aga Malm/Spoon

– Og det ville ikke endt godt.

Ailin kjørte på oppdrag for bonde og maskineier Tor Gudmestad, som ikke er et sekund i tvil: Beltet reddet livet til Ailin denne dagen. Begge to er glade for å kunne dele historien, for å minne kolleger i hele Norge om at en ulykke kan skje hvor som helst – også der du minst venter det.

Statistikken viser at manglende beltebruk har vært medvirkende til skadeomfanget i nær 25 prosent av dødsulykkene med traktor. Filmen med Ailin og Tor er den andre av tre kampanjefilmer fra Arbeidstilsynet der bønder og traktorførere forteller sine egne historier.

– Vår oppgave er ikke bare å kontrollere, vi vil også informere og forebygge. Vi vet at landbruket er en ulykkesutsatt bransje, og nå som et generelt påbud om bruk av setebelte er på plass, ønsker vi å fortelle noen historier som viser at ulykker også skjer der du minst venter det, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

De nye reglene tar likevel hensyn til noen spesielle arbeidssituasjoner, som kjøring på islagt vann og arbeid der man må gå inn og ut av traktoren hele tiden. Her gjøres det unntak fra det generelle påbudet.

En plutselig feil i hydraulikken låste styringen og sendte traktoren utfor en bratt kant, så både den og hengeren tippet rundt. Foto: Tor Gudmestad

Kampanjen «Det skjedde her» støttes av en bred allianse blant organisasjonene i landbruket, som alle bidrar til å spre budskapet til sine medlemmer.   

– Sikkerhetsarbeidet i landbruket er viktig, og vi er glade for å ha med oss de store aktørene i det norske landbruket som støttespillere i denne kampanjen. Vi ønsker også å fortelle noen historier som endte godt, og Ailin er et levende eksempel på hvordan et enkelt, lite klikk med beltet ble noe av det viktigste hun har gjort, sier Trude Vollheim.

Ailin Skårland er opptatt av gleden ved traktorkjøring og det positive med en levende entusiastkultur.

– Traktoren har gitt meg mye moro, både på jobb og på fritida, men det er én ting jeg ikke kompromisser på. Setebeltet skal være på. Jeg vet jo selv at det faktisk redder liv.

Se filmen og les mer på detskjeddeher.no

Arbeidstilsynet står bak kampanjen «Det skjedde her» som støttes av:

  • Fellesforbundet
  • Kvalitetssystemet i landbruket (KSL)
  • NHO Mat og Drikke
  • Norges bondelag
  • Norges bonde- og småbrukarlag
  • Norges bygdeungdomslag
  • Norsk Landbruksrådgivning
  • Norsk Gartnerforbund
  • Norske Landbrukstenester

Pressekontakter

  • Pressekontakt Gro Olsvold, tlf: 452 57 250
  • Nasjonal koordinator for jordbruk og skogbruk, Heidi Synnøve Blekkan, tlf: 992 39 428

Tilgang til illustrasjonsbilder i fullformat 



Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket

Arbeid i jordbruket har vært assosiert med luftveissykdommer siden 1500-tallet. Selv om gårdsarbeidet blir mer industrialisert, er det fortsatt bevis for økt risiko for luftveissykdommer og symptomer hos bønder og landbruksarbeidere. Eksponering for mikroorganismer, giftige gasser og plantevernmidler er viktige årsaker til denne økte risikoen.

Ser på globale helsekonsekvenser

Mange forskningsartikler er publisert om luftveishelsen til landbruksarbeidere. Få, om noen, har forsøkt å integrere data fra hele kontinenter for å beskrive de globale respiratoriske helsekonsekvensene av landbruksarbeid.

I en ny studie har forskere fra flere verdenshjørner gjort nettopp det. De har gått gjennom en bredt sammensatt samling av kohorter (grupper) fra landbruksbefolkningen på seks kontinenter for å se på sammenhengen mellom arbeid i landbruket og effekten det har på luftveiene. Kohortene mønstret til sammen over 200 000 personer knyttet til landbruket gjennom sitt arbeid i perioden 1992-2016.

Økt risiko for luftveisplager

Karl-Christian Nordby leder avdelingen for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI og har vært medforfatter på den vitenskapelige artikkelen om studien som er utført. Han oppsummerer hovedfunnene slik:

– Det ble funnet økt risiko for luftveisplager for landbruksarbeidere verden over, særlig for astma og slimproduserende hoste. Det viste seg også at kvinner hadde en høyere forekomst av allergisk betinget astma enn menn. Det har ikke kommet frem i samme grad i tidligere undersøkelser, blant annet fra Norge, der ikke-allergisk astma har vært tydeligst knyttet til arbeidseksponering i landbruket.

I denne studien utgjorde allergisk astma mer enn halvparten av astmatilfellene for kvinner i to av åtte kohorter og tilsvarende for menn i to av syv kohorter.

Forekomsten av kols varierte sterkt mellom kohortene, fra 0,5% til nesten 15%.

Negativ effekt på luftveishelsen

Eksponering i landbruket varierer med klima, produksjon på gården og grad av mekanisering og bruk av plantevernmidler og vekstfremmende faktorer, som for eksempel gjødsel. Ifølge Nordby har disse faktorene stor betydning for hva landbruksarbeiderne eksponeres for. Det kan være støv fra jord og planter, mikrosopper som vokser på avlingene, bakterier knyttet til planteproduksjon og dyrehold og deres nedbrytningsprodukter, ulike plantevernmidler, samt gasser og røyk som dieseleksos, sveiserøyk, silofor og naturgjødsel som ammoniakk, hydrogensulfid og karbondioksid.

– Likevel ser vi en overordnet trend med påvirkning av luftveiene som kan ha negativ effekt på lungehelsen til landbrukspopulasjonen på tvers av slike eksponeringsfaktorer. Studien forteller oss at det er viktig å redusere eksponeringen for luftveisskadelige stoffer i landbruket, selv om studien ikke gir svar på hvilke eksponeringer som viktigere enn andre. Studien bidrar til en forståelse av at det globale landbruket kan ha negativ effekt på luftveishelsen til landbruksbefolkningen, sammenliknet med den generelle befolkningen, konkluderer Nordby.

Tall fra STAMI (NOA) viser at 73 prosent i yrkeskategorien bonde/fisker oppga at de kan lukte eller puste inn ulike forurensninger i arbeidsatmosfæren i sin arbeidssituasjon i en liten del av tiden eller mer. Ifølge SSB er det i underkant av 40.000 aktive bønder i Norge i dag.

 

 

 

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket

Arbeid i jordbruket har vært assosiert med luftveissykdommer siden 1500-tallet. Selv om gårdsarbeidet blir mer industrialisert, er det fortsatt bevis for økt risiko for luftveissykdommer og symptomer hos bønder og landbruksarbeidere. Eksponering for mikroorganismer, giftige gasser og plantevernmidler er viktige årsaker til denne økte risikoen.

Ser på globale helsekonsekvenser

Mange forskningsartikler er publisert om luftveishelsen til landbruksarbeidere. Få, om noen, har forsøkt å integrere data fra hele kontinenter for å beskrive de globale respiratoriske helsekonsekvensene av landbruksarbeid.

I en ny studie har forskere fra flere verdenshjørner gjort nettopp det. De har gått gjennom en bredt sammensatt samling av kohorter (grupper) fra landbruksbefolkningen på seks kontinenter for å se på sammenhengen mellom arbeid i landbruket og effekten det har på luftveiene. Kohortene mønstret til sammen over 200 000 personer knyttet til landbruket gjennom sitt arbeid i perioden 1992-2016.

Økt risiko for luftveisplager

Karl-Christian Nordby leder avdelingen for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI og har vært medforfatter på den vitenskapelige artikkelen om studien som er utført. Han oppsummerer hovedfunnene slik:

– Det ble funnet økt risiko for luftveisplager for landbruksarbeidere verden over, særlig for astma og slimproduserende hoste. Det viste seg også at kvinner hadde en høyere forekomst av allergisk betinget astma enn menn. Det har ikke kommet frem i samme grad i tidligere undersøkelser, blant annet fra Norge, der ikke-allergisk astma har vært tydeligst knyttet til arbeidseksponering i landbruket.

I denne studien utgjorde allergisk astma mer enn halvparten av astmatilfellene for kvinner i to av åtte kohorter og tilsvarende for menn i to av syv kohorter.

Forekomsten av kols varierte sterkt mellom kohortene, fra 0,5% til nesten 15%.

Negativ effekt på luftveishelsen

Eksponering i landbruket varierer med klima, produksjon på gården og grad av mekanisering og bruk av plantevernmidler og vekstfremmende faktorer, som for eksempel gjødsel. Ifølge Nordby har disse faktorene stor betydning for hva landbruksarbeiderne eksponeres for. Det kan være støv fra jord og planter, mikrosopper som vokser på avlingene, bakterier knyttet til planteproduksjon og dyrehold og deres nedbrytningsprodukter, ulike plantevernmidler, samt gasser og røyk som dieseleksos, sveiserøyk, silofor og naturgjødsel som ammoniakk, hydrogensulfid og karbondioksid.

– Likevel ser vi en overordnet trend med påvirkning av luftveiene som kan ha negativ effekt på lungehelsen til landbrukspopulasjonen på tvers av slike eksponeringsfaktorer. Studien forteller oss at det er viktig å redusere eksponeringen for luftveisskadelige stoffer i landbruket, selv om studien ikke gir svar på hvilke eksponeringer som viktigere enn andre. Studien bidrar til en forståelse av at det globale landbruket kan ha negativ effekt på luftveishelsen til landbruksbefolkningen, sammenliknet med den generelle befolkningen, konkluderer Nordby.

Tall fra STAMI (NOA) viser at 73 prosent i yrkeskategorien bonde/fisker oppga at de kan lukte eller puste inn ulike forurensninger i arbeidsatmosfæren i sin arbeidssituasjon i en liten del av tiden eller mer. Ifølge SSB er det i underkant av 40.000 aktive bønder i Norge i dag.

 

 

 

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Smerter, muskel- og skjelettplager

Webinar 23. oktober: Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager

Muskel- og skjelettplager rammer arbeidstakere i alle yrker og aldre. Ferske tall fra NAV viser at muskel- og skjelettplager er hoveddiagnosen bak rundt 38 prosent av alle tapte dagsverk. Andelen har holdt seg stabil de siste ti årene. Tallene viser at plagene forekommer blant folk i alle aldre og i alle typer jobber. Og Norge er slett ikke alene om statistikken. Også andre europeiske land rapporterer om muskel- og skjelettplager som en av hovedgrunnene til sykefravær.

Mer enn bare tunge løft

Tradisjonelt har arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager blitt forbundet med tunge løft og monotone bevegelser, men forskningen viser at plagene også kan ha helt andre årsaker. For eksempel kan dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatliv eller et ugunstig psykososialt arbeidsmiljø øke muskelskjelettplager hos arbeidstakere. Eksempler på psykososiale arbeidsfaktorer som kan være helseskadelige og belastende for arbeidstakere er motstridende krav i jobben, tidspress og mangel på fleksibilitet og kontroll over arbeidet sitt.

En oversikt over hele arbeidsmiljøet er derfor nødvendig for å minske risikoen for at ansatte utvikler muskel- og skjelettplager og for å kunne jobbe forebyggende mot skader og sykdom på best mulig måte.

Info om webinaret

Tid: 23. oktober kl. 8.30–10.00
Sted: Webinar – påmeldte deltakere får tilsendt en lenke

Tema i webinaret
Innledere fra blant annet STAMI og Arbeidstilsynet vil snakke om disse temaene:

  • Hva kan være årsaken til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager?
  • Hva kan virksomhetene gjøre for å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager?
  • Hvilke erfaringer har Arbeidstilsynet?
  • Hvordan påvirker Covid-19 arbeidsmiljø og helse?
  • Hva skjer i et IA-bransjeprogram?
  • Case fra en virksomhet.
  • Vi presenterer aktuelle verktøy som kan hjelpe i forebyggingsarbeidet.

Meld deg på her

Webinaret er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt og partene i arbeidslivet. Det markerer starten på den europeiske kampanjen “Gode arbeidsplasser sikrer rett belastning”, gjennomføres i samarbeid med det europeiske arbeidsmiljøorganet EU-OSHA. Kampanjen skal bidra til at flere virksomheter jobber systematisk med å forebygge skader og sykdom.

Les mer om temaet og kampanjen.

Innlegget Webinar 23. oktober: Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager dukket først opp på STAMI.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Muskel- og skjelettplager har skylden for fire av ti fraværsdager

– Vi ser at mange arbeidsgivere mangler kunnskap om årsakene til muskel- og skjelettplager. Dermed er det også lett å overse hvordan disse plagene kan forebygges, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Rammer arbeidstakere i alle yrker og aldre

Ferske tall fra NAV viser at muskel- og skjelettplager er hoveddiagnosen bak rundt 38 prosent av alle tapte dagsverk. Dette er en andel som har holdt seg stabil de siste ti årene. Tallene viser at plagene gjør seg gjeldende i alle aldre og i alle typer jobber. Og Norge er slett ikke alene om statistikken – også andre europeiske land rapporterer om muskel- og skjelettplager som en av hovedgrunnene til sykefravær.

Forskningen levner ingen til om at arbeidsmiljø har tett sammenheng med – og kan være årsaken til – slike plager.

Mangel på medvirkning kan gi vond rygg

Mens vi tradisjonelt har forbundet arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager med tunge løft og ensidige bevegelser, viser forskning at plagene også kan ha helt andre årsaker.

For eksempel kan ansatte som opplever høye krav, men liten mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon, oftere ha smerter i ryggen. Og ansatte som stadig opplever uklare forventninger til arbeidet, eller får motstridene krav fra ulike personer, har økt risiko for både rygg- og nakkeplager.

Derimot kan et godt arbeidsmiljø der ansatte har mulighet til å påvirke arbeidshverdagen sin, opplever rettferdige ledere og har en forutsigbar arbeidssituasjon gi mindre risiko for å utvikle slike plager.  

Etterlyser bedre rutiner for forebygging

– Kunnskap viser at arbeidsgivere må se på hele arbeidsmiljøet for å minske risikoen for at ansatte utvikler muskel- og skjelettplager. Fysiske belastninger – også kalt mekaniske belastninger – som tunge løft og ensidig arbeid har fortsatt mye av skylden for disse plagene. Men altfor få arbeidsgivere har tatt innover seg at plager og sykefravær også kan skyldes helt andre typer belastninger, som at ansatte ikke kan påvirke hvordan de utfører arbeidet, sier Trude Vollheim.

Internasjonalt krafttak mot muskel- og skjelettplager

Nå vil Arbeidstilsynet sette søkelys på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og muskel- og skjeletthelse. Den europeiske arbeidsmiljøkampanjen «Gode arbeidsplasser sikrer rett belastning» (Healthy Workplaces Lighten the Load) skal bidra til at flere virksomheter jobber systematisk med å forebygge skader og sykdom.

– Vi vil bidra til at norske virksomheter får øynene opp for hva som kan forårsake og forverre disse plagene, og hvordan vi kan forebygge dem, sier Vollheim.

Hva handler det om?

  • De fleste mennesker opplever muskel- og skjelettplager, og slike plager er en vanlig årsak til sykefravær og frafall i arbeidslivet. 
  • Årsakene til smerter i muskel- og skjelettsystemet er ofte sammensatte, og arbeidsmiljøet kan være en direkte årsak til plagene eller kan bidra til å forverre eksisterende plager.
  • De vanligste plagene er relatert til smerter i nakke-/skulderregionen (1,1 millioner yrkesaktive) og i korsrygg eller nedre del av ryggen (950 000 yrkesaktive).

Hvor stort er problemet?

  • Tall fra NAV viser at muskel- og skjelettplager er hoveddiagnosen bak rundt 38 prosent av alle tapte dagsverk.
  • Sju av ti yrkesaktive rapporterer selv om muskel- og skjelettplager.
  • 27 prosent av alle yrkesaktive oppgir at de har ganske eller svært store smerter, og om lag halvparten av disse oppgir at plagene helt eller delvis skyldes jobben.
  • Muskel- og skjelettplager er om lag like utbredt i dag som for 20 år siden.

Hvem er særlig utsatt? 

  • bygge- og anleggsarbeidere
  • sjåfører
  • mekanikere og operatører i industrien
  • renholdere
  • frisører
  • barnehage- og skoleassistenter
  • pleie- og omsorgsarbeidere

I alle disse yrkesgruppene er sykefraværet høyere enn i den øvrige yrkesbefolkningen, både blant menn og kvinner.

Hva kan arbeidsgiver gjøre?

  • Finn ut hvilke belastninger og utfordringer i virksomheten som kan gi og forverre muskel- og skjelettplager.
  • Ta med ansatte på råd; tillitsvalgte og verneombud kjenner den daglige driften, vet «hvor skoen trykker» og kan komme med forslag til forbedringer.
  • Husk at arbeidsmiljøet handler om hvordan dere planlegger, organiserer og gjennomfører arbeidet.

Om kampanjen

«Gode arbeidsplasser sikrer rett belastning» er en europeisk arbeidsmiljøkampanje som går fra 2020 til 2022. Kampanjen har som mål å øke bevisstheten om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, og å fremme en kultur for å forebygge slike helseplager.

Les mer om temaet og kampanjen: healthy-workplaces.eu/no.

23. oktober inviterer Arbeidstilsynet og STAMI til webinar om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Les om webinaret og meld deg på.

Kontakt

Bjørg Hegdal

seniorrådgiver

481 48 478

 

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Stanset farlig arbeid i 1 av 3 tilsyn under aksjon i byggebransjen

Aksjonen var et ledd i Arbeidstilsynets innsats for å få færre fallulykker og færre kuttskader på hender og fingre. Arbeidstilsynet kontrollerte primært om arbeid i høyden ble utført på en sikker måte og om sager som var i bruk hadde påmontert verneinnretninger.

- Det er arbeidsgiver som har ansvar for sikkerheten. Det er likevel viktig å fremheve at arbeidsmiljøloven gir arbeidstakerne både en rett og en plikt til å avbryte arbeid som de mener ikke kan utføres uten å medføre fare for liv eller helse, sier Vollheim.

Vurderer overtredelsesgebyr i 60 saker

Resultatet etter 364 tilsyn ble 100 stans av usikret arbeid i høyden. Arbeidstilsynet stanset også bruken av 30 sager som manglet verneinnretninger. I 60 saker vurderer Arbeidstilsynet å ilegge overtredelsesgebyr. Dette er et høyt tall, men likevel en klar forbedring fra tilsvarende aksjon høsten 2018 da andelen av tilsynene der overtredelsesgebyr ble vurdert var over dobbelt så stor.

- Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne jobber sikkert i høyden, og at arbeidsutstyr som sag er utstyrt med pålagte verneinnretninger. Vi stanser arbeidet når det er overhengende fare for liv og helse, og kan også ilegge overtredelsesgebyr ved brudd som utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko for arbeidstakerne, sier Vollheim.

Fallulykker fører til flest skader og dødsfall

Arbeidstilsynets statistikk over arbeidsulykker med alvorlig personskader viser at fall er den typen ulykker som fører til flest skader og dødsfall i bygge- og anleggsnæringen. En del dødsulykker er knyttet til manglende eller feil bruk av fallsikring.

De fleste ulykker kan unngås ved en grundig risikovurdering og gjennomføring av spesifikke tiltak som vern, vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyr som er i bruk. Opplæring og riktig kompetanse er også avgjørende.

Typiske funn i tilsynene er fortsatt:

  • Manglende stillas eller manglende fallsikring
  • Ulike mangler ved stillas
  • Manglende rekkverk og enderekkverk
  • Dårlig fundamentering eller forankring av stillas
  • Mangelfull avslutning mot tak.
  • Provisoriske arbeidsplattformer som ikke er i tråd med regelverket
  • Usikrede hull, heissjakter eller trappehull (ingen rekkverk eller lemmer)

Nødvendig vern må være på plass

På tilsyn kommer Arbeidstilsynet ofte over sager der spaltekniv og bladvern er fjernet. Dette er verneinnretninger som er helt nødvendige for å forhindre skader.

- Vi finner både feil ved sag og verneinnretninger. Men det er også mye feil bruk og farlig bruk av sag. Det har ofte sammenheng med dårlig oppfølging av arbeidstakere. Mange står og sager flere timer hver dag og flere dager etter hverandre. Ofte er dette unge arbeidstakere/lærlinger. Det er viktig å ha variasjon i arbeidet og bryte opp øktene så det ikke blir for ensformig. Mange har ikke fått spesifikk opplæring på saga de bruker.

  Det er viktig at arbeidstakerne får nødvendig opplæring slik at de bruker arbeidsutstyret riktig og bidrar til at utstyret holdes i orden og er trygt å bruke, sier Vollheim.

Overtredelsesgebyr har effekt

Arbeidstilsynets hovedfokus er å verne arbeidstakerne og å bedre arbeidsmiljøtilstanden, og bruk av overtredelsesgebyr har vært et viktig virkemiddel de siste årene.

- I denne aksjonen er overtredelsesgebyr vurdert i langt færre tilsyn enn etter tilsvarende aksjon i 2018.  Det kan tyde på at bruken av overtredelsesgebyr har hatt en preventiv virkning og dermed bidratt til en positiv effekt på sikkerheten i deler av byggebransjen, sier Vollheim.

Dette må arbeidsgiver gjøre:

Arbeidsgiver har ansvaret for å legge til rette slik at arbeidet kan foregå sikkert. Operative ledere på byggeplassen, de som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal ha nødvendig kompetanse til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en forsvarlig måte. Arbeidstakerne skal gis opplæring, informasjon og involveres, slik at de kan bruke utstyr og utføre arbeidet trygt.

På en byggeplass er det flere som skal oppdage at det er forhold som ikke er i orden, som for eksempel manglende rekkverk og usikrede utsparinger og sørge for at forholdene ryddes opp i.

Alle virksomheter skal ha verneombud. Dersom verneombudet mener at det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan verneombudet stanse arbeidet.

Arbeidstakers medvirkningsplikt:

Selv om arbeidsgiver har hovedansvaret for sikker jobbutførelse har også arbeidstakere plikter. Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker en plikt til å avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse. I praksis er dette en rettighet til å si nei til å utføre farlig arbeid eller utføre arbeid på en arbeidsplass som oppleves farlig.

Arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgaver som hører under eget ansvarsområde. Arbeidstakere med slikt ansvar kan faktisk få straffeansvar om ikke denne medvirkningsplikten blir tilstrekkelig fulgt opp.

Kontakt

Anne Sørum

Nasjonal koordinator for bygg og anlegg i Arbeidstilsynet

928 55 831
Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

– Beltet ville reddet mannen min

Den siste dagen i Wiggo Mortensens liv tok han morgenstellet i det nye fjøset sammen med kona Ann Kristin. Han tok seg av foringa, Ann Kristin tok seg av melkinga. Da Wiggo var ferdig, ville han kjøre på et lass møkk på jordet ved Finnfjordvatnet hjemme i Målselv.

Ann Kristin Mortensen er ikke i tvil om at setebeltet ville ha reddet livet til mannen Wiggo, som omkom i en traktorvelt i denne avkjørselen i Målselv.  Foto: Trond Høines/Spoon

– Jeg kjører en liten tur før vi går inn og spiser frokost, sa han til kona. Det ble siste gang Ann Kristin så ham. Da 52-åringen like etterpå svingte av fylkesvei 855 for å kjøre ut på jordet, kom det ene hjulet på tilhengeren såvidt utenfor kanten på avkjørselen. Dermed veltet den over på siden – og dro traktoren med seg rundt. 

Wiggo Mortensen ble kastet ut av døra på traktoren, fikk stolpen på døra over ryggen og nakken, og døde momentant. I løpet av et kort øyeblikk i september 2014 ble livet til Ann Kristin og deres fire barn brutalt forandret. 

– Jeg unner ingen den hverdagen du får når du mister din mann, kollega og venn, sier Ann Kristin Mortensen, som nå driver gården videre alene.

Nå forteller hun sin historie i en nasjonal kampanje for bruk av setebelte i traktor. Bak kampanjen «Det skjedde her» står Arbeidstilsynet og en bred allianse av organisasjoner i landbruket. Statistikken viser at manglende beltebruk har vært medvirkende til skadeomfanget i nær 25 prosent av dødsulykkene med traktor.

Slik ble traktoren og tilhengeren liggende etter dødssulykken i Målselv tirsdag 23. september 2014. Foto: Stein Wilhelmsen/Nordlys

– Det store flertallet av gårdbrukere og traktorførere er erfarne folk som vet hva de driver med. Samtidig vet vi at 40 prosent ikke bruker setebeltet utenfor offentlig vei. Nå som et generelt påbud om bruk av setebelte er på plass, ønsker vi å fortelle noen historier som viser at ulykker også skjer der du minst venter det, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Filmen med Ann Kristin Mortensen er den første av tre kampanjefilmer der bønder og traktorførere forteller sine egne historier.

– Enhver dødsulykke er en tragedie. Samtidig ser vi at dødsulykker i landbruket ofte rammer ekstra hardt i en familiebedrift der gårdbrukeren har en helt spesiell rolle. Vi har ikke en bonde å miste, og det å klikke på seg setebeltet bør være like selvsagt i traktoren som i bilen, sier Vollheim.

De nye reglene tar likevel hensyn til noen spesielle arbeidssituasjoner, som kjøring på islagt vann og arbeid der man må gå inn og ut av traktoren hele tiden. Her gjøres det unntak fra det generelle påbudet.

Kampanjen «Det skjedde her» støttes av en bred allianse blant organisasjonene i landbruket, som alle bidrar til å spre budskapet til sine medlemmer.

– Sikkerhetsarbeidet i landbruket handler om å ta vare på folk og familier, og setebeltet er en enkel og effektiv løsning som redder liv. «Det skjedde her»-kampanjen vifter ikke med noen moralsk pekefinger, men henter fram ekte historier for å minne oss på hvor lite som skiller liv og død, sier direktøren i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

Ann Kristin Mortensen er glad for å kunne bidra med sin stemme.

– Hvis vi kan bidra til at bare én familie slipper å oppleve det vi har gått gjennom, så er hele kampanjen verdt det, sier hun.

Se filmen og les mer på detskjeddeher.no

Arbeidstilsynet står bak kampanjen «Det skjedde her» som støttes av:

  • Fellesforbundet
  • Kvalitetssystemet i landbruket (KSL)
  • NHO Mat og Drikke
  • Norges bondelag
  • Norges bonde- og småbrukarlag
  • Norges bygdeungdomslag
  • Norsk Landbruksrådgivning
  • Norsk Gartnerforbund
  • Norske Landbrukstenester

Ulykkesstedet i Målselv er verken bratt eller krevende. Men da den tunge tilhengeren fikk hjulet såvidt utenfor kanten i avkjørselen ned mot jordet, var tragedien uunngåelig. Foto: Trond Høines/Spoon

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Forslag til nye og endrede grenseverdier og anmerkninger i forskrift om tiltaks- og grenseverdier – 2020

Her finner du informasjon og dokumentene til høringen

Bakgrunn for høringen

EU-kommisjonen vedtok 16. januar 2019 et nytt direktiv (2019/130/EU) som inneholder en liste med forslag til bindende grenseverdier for åtte stoffer med det formål å redusere eksponeringen for kreftfremkallende stoffer hos norske arbeidstakere.  Disse er i hovedsak basert på anbefalinger gitt av EUs vitenskapskomité for fastsettelse av grenseverdier, Scientific Committee for Occupational Exposure Limits (SCOEL) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin toksikologiske ekspertgruppe for grenseverdier.

Dette er den andre endringen til EUs karsinogen-mutagendirektiv (2004/37/EC) som ble fastsatt 29. april 2001 og implementeringsfristen i vedlegg 1 til forskrift om tiltaks- og grenseverdier er 16. januar 2021.Direktivene stiller krav til at medlemslandene innfører nasjonale grenseverdier for stoffene i listen til direktivene. Dette vil også gjelde for Norge når direktivet blir innlemmet i EØS-avtalen. De nasjonale grenseverdiene må være like eller strengere enn de bindende grenseverdiene foreslått i direktivet.

I denne høringen legger vi også ut forslag om ny grenseverdi for benzen, og anbefalingen til den nye grenseverdien er i hovedsak basert på anbefalinger fra EUs Risk Assessment Committee (RAC) og STAMIs toksikologisk ekspertgruppe for grenseverdier. Benzen var inkludert i første endring til EUs karsinogen-mutagen-direktiv (2017/2398/EU) av 12. desember 2017 med anmerkning H (kjemikalier som kan tas opp gjennom huden). Anmerkning H for benzen ble inntatt i vedlegg 1 til forskrift om tiltaks- og grenseverdi 1. april 2020.

Utvidet implementeringsfrist

I direktivet (2019/130/EU) er det gitt en utvidet implementeringsfrist til den foreslåtte grenseverdien for dieseleksos (målt som elementært karbon) og grenseverdien skal gjelde fra 21. februar 2023. For gruve- og bergverksdrift og tunellarbeid skal grenseverdien gjelde fra 21. februar 2026.

Spørsmål kan rettes til: 

Astrid Lund Ramstad

Sjefsingeniør

 

Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Eksponering for biologiske og kjemiske komponenter i norske sagbruk

Norsk sagbruksindustri omfatter over 200 sagbruk spredt over hele Norge og sysselsetter cirka 5000 ansatte. I tillegg er også ansatte i treforedlingsindustrien, deriblant 70 000 tømrere og snekkere, eksponert for trestøv. KOLS og astma er sykdommer som forekommer hyppigere i yrker med eksponering for støv og gasser.

Eksponeres for organisk støv og damp

Sagbruksarbeidere eksponeres for organisk støv (trestøv, mikroorganismer, harpikssyrer og endotoksiner) og damp (monoterpener) under håndtering og behandling av trelast. Eksponering for trestøv har vært knyttet til hudirritasjon, allergi og luftveisplager. I tillegg kan trestøv fra både myke treslag som furu og gran og harde treslag som eksotisk tre, eik og bøk være kreftfremkallende. På norske sagbruk er det furu og gran som er de vanligste.

Ser på effekt på luftveiene

I 2012 startet STAMI et stort prosjekt i sagbruk, sorterverk og høvleri for å undersøke om dagens eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og medfører betennelsestilstander i luftveiene. Eksponering for inhalerbart støv (som kan inhaleres gjennom nese og munn), torakalt støv (som er så fint at det kan passere nese og strupehodet), harpikssyrer, endotoksin, soppsporer og flyktige forbindelser som terpener, har blitt kartlagt ved elleve norske sagbruk som behandler gran og/eller furu. Kartleggingen inkluderte ti ulike jobbgrupper/avdelinger vinter og sommer og er representativ for den norske sagbruksindustrien.

Det er Anne Straumfors, forskningssjef ved STAMI, som har ledet eksponeringskartleggingen i sagbruksprosjektet.
–Resultater fra prosjektet har vist at eksponering for torakalt støv var gjennomsnittlig lav i forhold til den gjeldende grenseverdien på 2 mg/m3 totalstøv fra myke treslag, som furu og gran. Eksponering for inhalerbart støv overskred grenseverdien ved tørrsortering om sommeren. Det gjennomsnittlige eksponeringsnivået for både soppsporer og endotoksin overskred de anbefalte grenseverdiene i flere avdelinger om sommeren. Vi har også funnet at eksponering for soppfragmenter var høyere enn eksponering for sporer, oppsummerer hun.

Hva påvirker nivået av eksponering?

I den nyeste studien fra prosjektet har forskerne undersøkt indikatorer som påvirker nivået av eksponering for de ulike stoffene:

  • Avdelingen arbeidstakerne jobbet på
  • Hvilken sesong arbeidet foregikk i
  • Hvilket treslag som ble behandlet

–Resultatene viste at de viktigste indikatorene var ulik for de forskjellige eksponeringsstoffene, forteller Straumfors.
–Studien viser at arbeid i sag og råsorteringsavdeling gir høy eksponering for sopp, endotoksin og monoterpener, mens arbeid i tørrsorteringsavdeling gir høy eksponering for harpikssyrer. Rengjøringsoppgaver i sag, råsortering og tørrsortering medfører høy eksponering for flere av komponentene.

Straumfors understreker også at sesong og treslag har stor betydning. Gran og sommersesong gir økt eksponering for bakterier, mens furu og vintersesong medfører økt harpikseksponering. Eksponering for soppsporer er kjent for å ha forårsaket allergisk alveolitt (lungesykdommer som skyldes en betennelsesreaksjon i lungevevet) blant ansatte på sagbruk. Abietinsyre er en av hovedharpikssyrene i furu og gran, og har blitt assosiert med allergisk sensibilisering. Det betyr at man utvikler allergi og blir mer og mer sensitiv for harpiks. Respiratoriske symptomer og astma er også forbundet med arbeid med furu. Slikt arbeid gir også høyere monoterpeneksponering. Eksponering for monoterpener har blitt assosiert med irritasjoner i øyne, munn og svelg, tetthet i brystet, nedsatt lungefunksjon, økt bronkial aktivitet og luftveisinflammasjon.

Viser vei for videre arbeid

Funnene i studien fungerer som ledetråd for videre arbeid med å tilrettelegge data for beregning av individuell eksponering for alle ansatte, også de som ikke har gått med prøvetakingsutstyr.

–Vi bruker en gruppebasert tilordning av måledata basert på den ansattes tilknytning til det enkelte sagbruk og avdeling. De som har gått med prøvetakingsutstyr, representerer dermed alle ansatte i samme avdeling. Når dette er gjort, vil vi kunne se på sammenhengen mellom eksponering og målte helseeffekter. Sammenhengen med individuelt målt lungefunksjon over tid er det første vi undersøker, og vi regner med at dette kan være gjennomført i løpet av året, opplyser Straumfors.

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Eksponering for biologiske og kjemiske komponenter i norske sagbruk dukket først opp på STAMI.