Kategorier
Arbeidstid Hjerte- og karsykdommer Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold søvn

Fra ferie til jobb – råd om søvn og døgnrytme

Det er ikke uvanlig at man snur døgnet i ferien. Det kan fort bli seine kvelder og late morgener. Noen klarer å hente seg inn igjen raskt, mens andre kan slite en stund med å få døgnrytmen på plass. Kanskje gruer du deg til å begynne på jobb igjen fordi du vet hvor trøtt og uopplagt du kommer til å være den første tiden?

– Et godt råd for å få en mykere start på jobb kan være å gradvis snu døgnet de siste dagene av ferien, sier Dagfinn Matre, forsker ved STAMI. Han forklarer:

– En tommelfingerregel er at man kan justere døgnrytmen med én time i døgnet. Står man opp og legger seg et par timer seinere, så vil det ta rundt 2-3 dager å normalisere rytmen.

Søvn viktig for helsen og for prestasjon på jobb

På STAMI forsker vi blant annet på sammenhenger mellom arbeidsmiljø, arbeidstid, søvn og helse. Forskningen er klar: Søvn er viktig både for hvor godt vi fungerer på jobb, sikkerhet og for helsen vår.

– Mangel på søvn kan gjøre at vi husker dårligere hva vi har lært, har vanskeligheter med å lære nye ting, har dårligere reaksjonstid og lettere gjør feil på jobben. Mangel på søvn kan gi mer smerter, og på sikt øke risikoen for hjertekarsykdom, overvekt og redusert psykisk helse, forteller Dagfinn Matre.

Matre poengterer at noen dager med dårlig søvn i ny og ne er noe de fleste av oss vil oppleve, og er ikke noe som går ut over helsen vår.

– Men sett i sammenheng med hvordan man skal få en god start på jobb etter ferien, og fungere godt på jobben ellers, er god søvn og normal døgnrytme viktig for konsentrasjon og prestasjon, utdyper han.

Råd for søvn og døgnrytme

Et godt råd for å snu døgnrytmen er å starte med å stå opp tidligere noen dager før ferien er slutt. Søvnbehovet som bygger seg opp mens man er våken vil da gjøre det lettere å sovne til vanlig tid, selv om døgnrytmen fremdeles er litt forsinket. Unngå da å ta middagslur selv om du blir trøtt på dagen, fordi en lur vil fjerne litt av det oppsparte søvnbehovet. I tillegg vil disse generelle søvnrådene kunne hjelpe:

  • Få minst en halvtime med dagslys hver dag.
  • Koffein bør unngås på kveldstid, fordi det hindrer kroppen å nyttiggjøre seg det oppsparte søvnbehovet.
  • Alkohol bør unngås. Alkohol i små mengder kan kanskje lette innsovning, men gir dårligere dyp søvn, som er viktig for restitusjon.
  • Dempet belysning om kvelden gjør at kroppen starter å produsere hormonet melatonin, som gjør deg trøtt. Ha det mørkt og kaldt på soverommet.
  • Trening har som hovedregel en positiv effekt på søvn, men unngå kraftig mosjon de siste timene før sengetid.
  • Unngå store måltider rett før sengetid og slapp av før du legger deg.

For flere gode råd om søvn og søvnplager anbefaler Matre å oppsøke nettsiden til Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno).

Arbeidsmiljø kan påvirke søvn

Selv om søvn er noe som for de fleste foregår på fritiden og i privatlivet, er det flere forhold på jobben som kan virke inn på hvor godt vi sover. Nær 26 prosent av alle yrkesaktive oppgir å ha søvnvansker siste måned, viser tall fra NOA ved STAMI. Det tilsvarer 660 000 yrkesaktive. Om lag én av tre av disse oppgir at vanskene helt eller delvis har sammenheng med situasjonen på arbeidsplassen.

Forskning fra blant annet STAMI viser at belastende psykososiale og organisatoriske forhold som mobbing, å oppleve høye krav og tidspress, liten kontroll over eget arbeid og lav støtte fra leder, kan gå utover søvnkvaliteten. Opplever man dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatliv, kan dette også gi søvnplager som igjen gir mer muskelskjelettplager.

Det er også kjent fra forskning at de som har lang ukentlig arbeidstid, jobber skift-/nattarbeid, starter tidlig om morgenen, har uregelmessig arbeidstid, eller har korte arbeidsfrie perioder mellom vakter, har økt risiko for søvnvansker og døgnrytmeproblemer. Samtidig er det nyanser: Forskning fra STAMI viser at piloter og kabinpersonale evner å få tilstrekkelig søvn til tross for lange dager med komprimert arbeidstid. Som på de fleste områder i livet betyr også genetiske variasjoner noe med hensyn til jobbrelaterte søvnvansker.

– Et generelt råd er at det er viktig å ta kroppen på alvor når det gjelder behov for søvn. Arbeidsmiljøet spiller én rolle, men vaner og atferd spiller også en viktig rolle. De siste to er spesielt viktige i en overgang fra ferie til jobb, oppfordrer Dagfinn Matre.

 

→ Les også: Gode råd for å bli klar for jobb igjen etter ferien.

→ Les også: Råd om arbeidstid med hensyn til helse og sikkerhet.

Innlegget Fra ferie til jobb - råd om søvn og døgnrytme dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Fra ferie til jobb Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet søvn

Tips for å bli klar for jobb igjen

  1. Husk at dette er den same jobben du gjorde før sommarferien. Ikkje bruk tid og krefter på å grue deg til å jobbe. Forventingar om at noko blir negativt kan bli sjølvoppfyllande.
  2. Snu døgnrytmen til kvardagen igjen for å unngå at du føler deg trøytt og ute av form dei første arbeidsdagane. Å kjenne seg trøytt dei første dagene etter ferien er ofte jet-lag. Juster døgnrytmen til normal døgnrytme ved å legge deg tidlegare og stå opp tidleg 2-4 dagar før første arbeidsdag. Les fleire råd i artikkelen om søvn og døgnrytme.
  3. Kutt ut alkohol dei siste 2-3 døgna før første arbeidsdag – styr unna «ein siste fest». Sjølv små mengder alkohol forstyrrer kvaliteten på søvnen. For å føle seg utkvilt treng ein god søvnkvalitet og passe mengde søvn.
  4. Forsøk å stå på for fullt frå første arbeidsdag. Det finst ingen grunn til å starte forsiktig eller jobbe lite første veka. Er du effektiv, opplever du meistring og jobbtilfredsheit. Dette kan gjere resten av første veka enklare.
  5. Når du er tilbake på jobb, ha tolmod med kollegaer som fortel om sine fantastiske opplevingar i ferien. Forsøk å ikkje irritere deg eller vere misunneleg – det går berre utover deg sjølv.

→ Les også: Fra ferie til jobb – råd om søvn og døgnrytme.

Korona og heimekontor

For mange arbeidstakarar vil heimen fortsatt vere arbeidsplassen etter ferien på grunn av koronapandemien. Heimekontor kan bety mindre direkte oppfølging av arbeidet og redusert kontakt med kollegaer og nærmaste leier. Skillet mellom privatliv og jobb kan bli uklart, og det kan for nokre bli ekstra vanskeleg å kome godt i gang med arbeidet igjen når ein ikkje har ein fysisk arbeidsplass å gå til.

Å gjere klar nokre rutinar i heimen kan vere lurt, som til dømes å legge opp til å ha ein definert arbeidsplass og arbeidsdag. Det er viktig å ha tett dialog med nærmaste leiar og å halde kontakt med kollegaer. Har du leiaransvar er det viktig å følgje opp dine tilsette og sjå til at dei har det dei treng for å gjere ein god jobb.

→ Les meir om dette: Råd for en bedre hjemmekontorhverdag

 

Innlegget Tips for å bli klar for jobb igjen dukket først opp på STAMI.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Advarer mot import av ikke-godkjent verneutstyr

Under koronapandemien har etterspørselen etter utstyr som vernemasker, vernebriller, visir og hansker vært stor, og mange har bestilt fra leverandører utenfor EUs indre marked.

Feilmerking og manglende dokumentasjon

Arbeidstilsynet påpeker at mange av produktene som tilbys ikke oppfyller helse- og sikkerhetskravene, og derfor er ulovlige å bruke i Norge.

– Det florerer med falske sertifikater, CE-merking på feil grunnlag og villedende dokumentasjon for det personlige verneutstyret. Av hensyn til helse og sikkerhet, er det viktig at verneutstyr som tilbys arbeidstakerne er i samsvar med regelverket, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

– Den som ikke har inngående kjennskap til kravene for personlig verneutstyr, bør ikke importere slikt utstyr, sier Vollheim.

Over 30 tilsynssaker

Arbeidstilsynet er markedskontrollmyndighet for personlig verneutstyr som brukes i arbeidslivet. Hvis forsendelser med personlig verneutstyr ikke er forskriftsmessig, kan de bli stoppet i tollen og fulgt opp av Arbeidstilsynet gjennom markedstilsyn. I ytterste konsekvens, kan importøren av utstyr uten tilstrekkelig dokumentasjon og merking få forbud mot å importere varen, med krav om retur og i verste fall destruksjon.

Siden slutten av mars har Arbeidstilsynet opprettet over 30 markedstilsynssaker mot importører av personlig verneutstyr.

Les mer:
Personlig verneutstyr
Koronavirus: Tiltak i arbeidslivet - personlig verneutstyr
Les også:
Statens Legemiddelverk om medisinsk beskyttelsesutstyr (legemiddelverket.no) 

Maskene på bildet ble importert som vernemasker, men manglet nødvendig dokumentasjon og merking. Arbeidstilsynet gav importøren forbud mot import og distribusjon av produktet i EUs indre marked. Illustrasjonsfoto fra Tolletaten.

Forskjell på munnbind og vernemaske

Personlig verneutstyr beskytter den som bærer utstyret mot alvorlig fare. For å vise hva det betyr, kan forskjellen mellom en vernemaske og et munnbind være illustrerende.

Et munnbind skal beskytte omgivelsene mot dråper fra munnen til personen som har munnbindet på, og trenger derfor ikke å være helt tettsittende. En vernemaske derimot, skal beskytte åndedrettsorganet til den som har masken på, og må derfor kunne festes tett mot huden for at personen bare skal puste inn luft som er filtrert. Vernemasker må derfor ha justerbare bånd som kan strammes fast rundt hodet. Ørestrikker kan ikke oppfylle kravet til tetthet.

Krav til personlig verneutstyr er strengere enn til munnbind. Munnbind som ikke er medisinsk utstyr, stilles det ikke krav til i EU/EFTA. Det skal derfor ikke CE-merkes.

Krav til merking av personlig verneutstyr

Personlig verneutstyr skal:

  • være CE-merket og vise til PVU-forordningen EU 2016/425
  • ha entydig identifisering som typenummer, partinummer, eller serienummer
  • følges av informasjon om hva det beskytter mot
  • følges av en bruksanvisning som også skal være på norsk
  • følges av informasjon om importør og produsent
  • følges av informasjon om nettadressen hvor produsentens samsvarserklæring kan finnes. Samsvarserklæringen er produsentens egenmelding om hvilke krav produktet oppfyller.

Entydig identifisering av varen, gjør det mulig å knytte konkrete dokumenter til den konkrete varen.

Vernemasker tilhører strengeste kategori verneutstyr. Verneutstyr innen denne kategorien skal i tillegg være merket med nummeret til et kontrollorgan utpekt av en nasjonal myndighet i EU/EFTA. Det utpekte kontrollorganet skal bistå produsenten i prosessen med å samsvarsvurdere vernemasken. Kontrollorganet kvalitetssikrer produksjonsprosessen og tar stikkprøver av vernemaskene som så kontrolleres mot kravene. Når alt dette er gjennomført, kan produsenten CE-merke og samsvarserklære vernemasken.

Dersom produsenten ikke har fulgt denne framgangsmåten, er det ikke mulig for importøren å rette på mangelen ved grensen til EUs indre marked.

Les mer om regelverket knyttet til personlig verneutstyr:
Forskrift om personlig verneutstyr (PVU)

Kontaktperson

Solfrid Engene Røyset

Sjefsingeniør

97083411
Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Forsvarlig innkvartering forebygger koronasmitte

– Det er viktigere enn noensinne at innkvarteringen som tilbys utenlandske sesongarbeidere er forsvarlig, og at produsenter av bær og grønnsaker ivaretar nødvendige smitteverntiltak, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Når mange arbeidstakere bor sammen på et lite område med fellesområder, som for eksempel bad, toalett, kjøkken og spiserom, må det stilles strenge krav til smittevern generelt.

På grunn av koronapandemien må disse smittevernreglene være enda tydeligere enn vanlig, og de må følges nøye.  Arbeidsgiver bør fastsette klare regler om smittevern i samråd med arbeidstakerne, og reglene må være på et språk arbeidstakerne forstår.

Hovedregelen for innkvartering er enerom, men det er unntak for jordbruk. Her kan det være inntil fire personer på samme soverom. Forutsetningen er at det er sesongarbeid, og at innkvarteringen har en varighet på maksimalt ti uker.

Les mer om hvilke krav som gjelder for innkvartering av arbeidstakere her: https://www.arbeidstilsynet.no/tema/innkvartering-av-arbeidstakere/

Arbeidstakerne bør deles inn i arbeidslag på maksimum på fem personer for å begrense eventuell smitte. Mattilsynet har utarbeidet en smitteveileder for norske produsenter av frukt, bær, grønnsaker og potet, i samarbeid med blant andre Arbeidstilsynet.

 

Heidi I. Mehli

Pressekontakt

95907443

 

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Lovendringer i kraft 1. juli

Endringene gjelder Arbeidstilsynets adgang til å føre tilsyn med innleie fra bemanningsforetak og nye sanksjonsmuligheter ved brudd på opplysningsplikten og ved brudd på vedtak om stans. 

Les også denne saken:
Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med innleie i arbeidslivet

Informasjon om lovendringene

Nedenfor finner du nærmere informasjon om endringene.

Fra 1. juli 2020 kan Arbeidstilsynet føre tilsyn med bestemmelsene arbeidsmiljøloven om innleie fra bemanningsforetak og likebehandling ved utleie fra bemanningsforetak.

Disse bestemmelsene har i hovedsak vært underlagt privatrettslig håndheving. At bestemmelsene er privatrettslige betyr at arbeidstakeren selv må ivareta sine interesser. Etter lovendringen 1. juli 2020 er reglene underlagt offentligrettslig håndheving i tillegg til privatrettslig håndheving.

Arbeidstilsynet kan fra 1. juli 2020 føre tilsyn med:

  • vilkårene for innleie fra bemanningsforetak i arbeidsmiljøloven, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 første og andre ledd.
  • kravet til likebehandling av innleide arbeidstakere i arbeidsmiljøloven, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 a første ledd.
  • at innleier gir bemanningsforetaket opplysninger som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne ivareta kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 b første ledd.

Arbeidstilsynet har tidligere ikke hatt tilsynsmyndighet når det gjelder statsansatteloven. Fra 1. juli 2020 kan Arbeidstilsynet føre tilsyn med innleiebestemmelsene i denne loven.

Arbeidstilsynet kan fra 1. juli 2020 føre tilsyn med at:

  • statlige virksomheter overholder vilkårene for innleie etter statsansattloven § 11 første og andre ledd.
  • virksomheter i staten (innleier) gir bemanningsforetaket opplysninger som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne ivareta kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven, jf. statsansatteloven § 11 sjette ledd som viser til arbeidsmiljøloven § 14-12 b.

I tilfeller der Arbeidstilsynet ikke har fått nødvendige opplysninger for utøvelsen av tilsynet, har Arbeidstilsynet tidligere ikke kunnet sanksjonere bruddet. Det samme gjaldt ved brudd på Arbeidstilsynets vedtak om helt eller delvis stans av virksomhetens aktiviteter.

Arbeidstilsynet kan fra 1. juli 2020:

  • gi pålegg og bruke andre reaksjoner som tvangsmulkt, stans og ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på plikten til å gi nødvendige opplysninger til Arbeidstilsynet.
  • ilegge overtredelsesgebyr og bruke andre reaksjoner ved brudd på plikten til å etterkomme stansingsvedtak fra Arbeidstilsynet.

Endringene gjelder både arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.

 

 

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Forskriftsendringer fra 1. juli

De seks arbeidsmiljøforskriftene ytdyper kravene i arbeidsmiljøloven, og har regelverkskrav som gjelder for de aller fleste virksomheter i Norge. Endringene som trer i kraft 1. juli gjelder flere av disse forskriftene. 

Én av endringene gjelder nye regler for bruk av setebelte i traktor. Les mer om dette her:
Påbud om bruk av setebelte i traktor

Endringer på flere områder

Nedenfor finner du informasjon om endringene fordelt på ulike områder: 

Endringer i forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften):

  • Kravet om nødbelysning er tydeliggjort i § 2-13 andre ledd
  • Strengere krav til nødskilt i § 5-6 andre ledd og nytt tredje ledd
  • Skiltet «område der eksplosiv atmosfære kan dannes» er opphevet i § 5-7 nr. 2
  • Skilt for hjertestarter/AED er tatt inn i § 5-7 nr. 4

Bestemmelsene om nødbelysning og rømningsveier er tydeliggjort. Hensikten er å sikre at alle områder som kan tenkes å bli benyttet til å flykte fra arbeidsplassen i en faresituasjon, blir utstyrt med nødbelysning.  Det er nå også strengere krav til nødskilt. Hensikten med endringene er å sikre at nødskiltene er godt synlige ved en nødsituasjon

I § 5-7 nr. 2 er piktogrammet «Områder der eksplosiv atmosfære kan dannes» opphevet. Piktogrammet er fjernet fordi det var oppstilt to ganger, først sammen med de øvrige 18 piktogrammene, og deretter som en egen bildefil lenger ned. Skiltet gjelder med andre ord fortsatt. 

I § 5-7 nr. 4 er skilt for hjertestarter/AED er tatt inn i § 5-7.  Hensikten med endringen er å bidra til lik utforming av slike skilt. Endringen er ikke et påbud om å bruke skilt for hjertestarer/AED. Det er kun et krav om hvordan skilt om hjertestarter/AED skal utformes dersom det taes i bruk.

Nytt AED-skilt er tatt inn forskriften.

Innenfor regelverket for kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, er det kommet noen endringer knyttet til asbest og biologiske faktorer. 

Asbest

Bestemmelsen om opplæring i arbeid med asbest tydeliggjort, og enkelte utdaterte bestemmelser er fjernet fra forskrift om utførelse av arbeid.

Endringene knyttet til asbest vil først og fremst få betydning for virksomheter som har eller ønsker å få tillatelse fra Arbeidstilsynet til å arbeide med asbest. Disse endringene er gjort i forskrift om utførelse av arbeid

Kravet til opplæring i arbeid med asbest er endret i § 4-5 bokstav a.

Hensikten med endringen er å presisere at opplæringen også skal omhandle den uheldige kombinasjonseffekten av asbesteksponering og røyking.

Kravet til måling av asbestfibre er opphevet i § 4-8

Bestemmelsen er ikke lengre nødvendig.

I dag er det erstatningsprodukter for alle typer asbestholdige produkter. Det er derfor ikke lengre behov for å foreta målinger av asbestfiber i luften. I forbindelse med asbestsanering vil grenseverdien sannsynligvis overskrides, men strenge vernetiltak vil gjøre at arbeidstakerne likevel er beskyttet. Dersom det er fare for spredning av asbestfibre i andre situasjoner, må kilden kartlegges og fjernes. Eventuelt kan det gjøres midlertidige tiltak som forsegling eller liknende. Målinger vil sjelden eller i det hele tatt være aktuelt.

Målinger av asbestfiber i luft kan likevel være aktuelt som en del av etterkontroll etter asbestarbeid, men dette er fortsatt dekket av krav i forskrift om utførelse av arbeid § 4-17.

Ved fare for eksponering der det ikke er asbestarbeid, for eksempel  i bygg eller andre plasser der det finnes asbest som i utgangspunktet er intakt, men som over tid kan forvitre og frigi fibre, vil arbeidet omfattes av forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3. Risikovurdering av slike situasjoner dekkes av § 3-1, og tiltak dekkes av § 3-8, 3-11, 3-17.

Krav om tiltak ved overskridelse av grenseverdi for asbestfibre er opphevet i § 4-9.

I likhet med § 4-8, er bestemmelsen ikke lengre nødvendig.

Bestemmelsen har ingen praktisk betydning fordi det i dag ikke utføres målinger som viser om grenseverdien i vedlegg 1 overskrides. I arbeidsoperasjoner hvor det er en høy asbesteksponering vil fokuset være på å fjerne asbestkilden, og arbeidstakerne skal da være så godt beskyttet, blant annet ved bruk av verneutstyr, at målinger ikke har noen praktisk verdi.

Krav om sikkerhetsskilt om arbeid med asbest i § 4-10 er også opphevet 

Fordi tre paragrafer i forskrift om utførelse av arbeid er opphevet, har de tidligere paragrafene fra § 4-11 fått ny nummering som § 4-8 og så videre.

Biologiske faktorer

I forskrift om utførelse av arbeid er definisjonen av biologiske faktorer i § 1-4 nr. 8. endret. Endringen presiserer at også genmodifiserte mikroorganismer er omfattet. Presiseringen innebærer ingen materielle endringer. Definisjonen er endret slik at den er i samsvar med direktiv 2000/54/EC.

 

På teknisk område er det gjort endringer som skal bedre sikkerheten på arbeidsplasser og særlig for maskinførere. 

Det er også foretatt mindre endringer i sertifikatordningen for stiger, stillaser med mer. Det stilles nå samme krav til dette, uavhengig av om sertifikatet er utstedt av et norsk eller utenlandsk sertifiseringsorgan.

Stiger og adkomst

Kravet om at en stige som benyttes til atkomst til et tak, en avsats eller liknende skal rage minst én meter over dette, er endret i forskrift om utførelse av arbeid § 17-23.

Tidligere tok ikke denne bestemmelsen høyde for at det kan være situasjoner hvor det ikke er praktisk mulig at stigen rager 1 meter over av- eller påstigningspunktet. I tillegg finnes det produkter som sikrer at arbeidstakerne kan holde seg fast ved av- og påstigning uten at selve stigen rager over taket eller avsatsen.

Formålet med denne bestemmelsen er at den som benytter stigen skal ha noe å holde seg fast i ved overgangen til tak eller lignende. Det er derfor inntatt et unntak fra hovedregelen om at stigen skal rage 1 meter over atkomstnivåets høyde. Kravet er fremdeles et fullt forsvarlig fysisk arbeidsmiljø ved bruk av stige til adkomst. 

Det er også gjort en språklige endring i forskrit om utførelse av arbeid § 17-24 første ledd.  Ordet «atkomstvei» er endret til «atkomst». Hensikten er å oppnå en konsistent begrepsbruk.

Strukturelle endringer i bestemmelse om grøfter

Det er gjort strukturelle og språklige endringer i bestemmelsen om forholdsregler ved ras i § 21-4 i den samme forskriften. Det er inntatt et nytt første ledd i denne bestemmelsen. De språklige endringene i dette leddet går ut på å innta pliktsubjektet (arbeidsgiver) og deretter gi en konkret angivelse av plikten til å avstive grøfter som er dypere enn 2 meter. Endringene her er redaksjonelle, og hensikten har vært å skape en mer logisk oppbygging av bestemmelsen med én hovedregel med etterfølgende unntak. 

Vern mot udetonert sprengstoff og fallende stein for anleggsførere

Det er en nytt krav om vern mot udetonert sprengstoff og fallende stein i § 27-14 i forskrift om utførelse av arbeid. Hensikten med bestemmelsen er å tydeliggjøre kravene til sikringstiltak for operatør av arbeidsutstyr ved bergarbeid. Kravet om vern gjelder der det foreligger fare for skade på grunn av udetonert sprengstoff og nedfall av stein. Bestemmelsen er et funksjonskrav.

På grunn av den nye § 27-14 har den tidligere § 27-14 blitt § 27-15. 

Endringer knyttet til sertifisering 

Kravene i § 7-3 i forskrift om adminstrative ordninger til sertifiseringsorgan som skal utstede sertifikater etter produsentforskriften § 4-5 er opphevet.

Kravet til årlig kontroll i § 7-3 er flyttet til produsentforskriften § 4-6.

Det resterende innholdet i forskrift om administrative ordninger § 7-3, er overflødig. Bestemmelsen er derfor opphevet i sin helhet. Kravene i første og andre ledd følger allerede av produsentforskriften § 4-5. Krav om retting av avvik i femte ledd, og tilbakekallelse av sertifikat i sjette ledd er ivaretatt ved at sertifiseringsorganet er akkreditert i henhold til standarden NS-EN ISO/IEC 17065 pkt. 4.1.2.

Kontroll av stillaser

Det er kommet en ny § 4-6 om kontroll av stillaser i produsentforskriften.

Plikten til å gjennomføre en årlig kontroll ligger til den sertifikatet er utstedt til etter produsentforskriften § 4-5. Dette vil typisk være en produsent eller en importør. Dette betyr at produsenter og importører skal sørge for at produkter får en årlig kontroll som utføres av det sertifiseringsorganet som utstedte sertifikatet – eller av et kompetent organ som har inngått avtale med sertifiseringsorganet som har utstedt sertifikatet.

Fordi dette er en ny § 4-6 er nummeringen av de gamle paragrafene fra § 4-6 og så videre, endret til § 4-7 og så videre.

Maskinforskriften

På det tekniske området har det også vært en endring i maskinforskriften. Endringen gjelder harmonisering av regelverket til en ny EU-forording og innebærer ingen materielle endringer. Les endringsforskriften her.

Innenfor landbruk er det endringer i § 19-4 «Farer ved velting» i forskrift om utførelse av arbeidet. Endringen tydeliggjør kravet om å montere fastspenningsinnretning i traktor og påbudet om bruk av setebelte i traktor.  Dette er gjort for å bedre sikkerheten for føreren. Kravet til bruk av setebelte gjelder for førere i virksomheten som benytter traktor som arbeidsutstyr uavhengig av hvor traktoren benyttes.

Påbudet om bruk av setebelte gjelder også utenfor veger og områder som ikke faller inn under «alminnelig ferdsel» som reguleres av Vegdirektoratets forskrifter.

Det kan likevel tenkes situasjoner hvor bruken av setebeltet vil være mer til ulempe enn til nytte.  Det er derfor noen unntak fra forbudet.

Les mer her:
Påbud om bruk av setebelte i traktor

Endringsforskrifter

Her er endringsforskriftene som trådte i kraft 1. juli 2020:

Endringsforskrift til forskrift om utførelse av arbeid (lovdata.no)
Endringsforskrift til arbeidsplassforskriften (lovdata.no)
Endringsforskrift til forskrift om administrative ordninger (lovdata.no)
Endringsforskrift til produsentforskriften (lovdata.no)

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Påbud om bruk av setebelte i traktor

Jordbruksnæringen er en av næringene i Norge med flest dødsulykker i forhold til antall sysselsatte. Og traktorulykker står for rundt halvparten av alle dødsulykkene i landbruket, viser flere gjennomganger som Arbeidstilsynet har utført. Blant annet i situasjoner med velt, påkjøring og steiling vil setebelte kunne ha stor betydning for sikkerheten.

Statens vegvesen gjennomførte i 2015 en undersøkelse som viser at manglende bruk av sikkerhetsbelte har vært medvirkende til skadeomfanget i nesten 1/4 av dødsulykkene med traktor.

– Mange alvorlige ulykker og dødsulykker kunne vært unngått hvis føreren hadde brukt setebelte. En typisk ulykke skjer ved at føreren blir kastet ut av traktorhytta og får traktoren over seg. Med setebelte ville føreren blitt mørbanket, men sannsynligvis reddet livet. Her trengs det en holdningsendring, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

Noen unntak

Unntak fra kravet om å bruke setebelte gjelder blant annet kjøring på islagt vann og ved arbeid der en må gå inn og ut av traktoren hele tiden.

Fire av ti bruker aldri setebelte

40 prosent av bøndene oppgir at de aldri bruker setebelte i traktor når de kjører utenfor offentlig vei. Kun 18 prosent oppgir at de alltid bruker setebelte.

Dette viser en spørreundersøkelse som er utført blant 1000 bønder høsten 2019. Undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research for Arbeidstilsynet.

Bøndene oppgir at de vanligste årsakene til at de ikke bruker belte, er at det ikke anses som nødvendig, at det er dårlig vane og at det er snakk om korte avstander.

I undersøkelsen oppga 25 bønder at de hadde veltet med traktor i løpet av de siste fem årene. 44 bønder svarte at de hadde opplevd å nesten velte.

Planlegger kommunikasjonstiltak og tilsyn

Arbeidstilsynet vil i 2020 bruke en del ressurser på å informere om det nye regelverket og hvorfor en bør bruke setebelte i traktor. I tillegg vil Arbeidstilsynet kontrollere at setebelte er montert og bruken av det. Manglende beltebruk vil også følges opp etter ulykker.

Regelverket

Nye regler om bruk av setebelte finnes i forskrift om utførelse av arbeid, § 19-4, sjette ledd.

Her finner du lenke til endringsforskriften (lovdata.no)

Arbeidstilsynet vil samarbeide med Norges Bondelag om å lage en veiledningstekst om de nye reglene og unntakene.

Kontaktpersoner

  • Pressekontakt Gro Olsvold, tlf.: 452 57 250
  • Nasjonal koordinator jordbruk og skogbruk, Heidi Synnøve Blekkan, tlf.: 992 39 428
Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med innleie i arbeidslivet

Det er endringer i arbeidsmiljøloven og statsansattloven som ligger til grunn for at Arbeidstilsynet nå får utvidet tilsynsmyndighet. Endringene ble vedtatt av Kongen i statsråd 19. juni.

Starter med bygge- og anleggsbransjen

Arbeidstilsynet ønsker å komme raskt i gang med tilsyn. De første virksomhetene som vil få tilsyn ligger an til å bli bygg- og anleggsvirksomheter i Oslo og omegn. Bakgrunnen er at det tidligere er rapportert om høy andel innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen i Oslo-området.

Innleie er en mulighet til å dekke et midlertidig arbeidskraftbehov, og er ikke ment å gi andre driftsmessige fordeler i forhold til fast ansettelse.

– Innleide arbeidstakere skal likebehandles med fast ansatte. Når Arbeidstilsynet nå kan føre tilsyn med innleie, kan vi både bidra til å redusere ulovlig innleie og stoppe at innleide gis dårligere arbeidstidsordninger eller lønnes dårligere enn fast ansatte, sier Trude Vollheim som er direktør i Arbeidstilsynet.

Fra bemanningsforetak

Virksomheter skal som en hovedregel ansette arbeidstakere fast - uten tidsbegrensning. På bestemte vilkår kan en virksomhet likevel ansette eller leie inn arbeidstakere midlertidig. Men da skal disse ha arbeidstidsordninger og lønnsforhold som fast ansatte. 

Innleie kan skje fra bemanningsforetak eller virksomheter som eksempelvis har overskudd på arbeidskraft i en periode. Det er innleie fra bemanningsforetak Arbeidstilsynet nå skal føre tilsyn med.

Les mer:
Innleie i arbeidslivet
Bemanningsforetak

Krav på likebehandling

Ved innleie, har arbeidstakere krav på likebehandling. Likebehandling betyr at utleid arbeidstaker minst skal sikres de vilkårene arbeidstaker hadde hatt dersom vedkommende var ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid.

Arbeidstilsynet kan fra 1. juli føre tilsyn med at utleid arbeidstaker er likebehandlet når det gjelder:

  • arbeidstid (lengde, plassering, overtids-og nattarbeid)
  • pauser og hvileperioder (varighet og plassering)
  • feriefritid, feriepenger, fridager og godtgjøring på slike dager
  • lønn og utgiftsdekning (pensjon og AFP er ikke omfattet)

Hva Arbeidstilsynet kan føre tilsyn med

Arbeidstilsynet kan fra 1. juli føre tilsyn med:

  • vilkårene for innleie fra bemanningsforetak i arbeidsmiljøloven og statsansattloven
  • kravet til likebehandling av innleide arbeidstakere i arbeidsmiljøloven
  • at innleier, også virksomheter i staten, gir bemanningsforetaket opplysninger som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne ivareta kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven

Har vært under privatrettslig håndheving

Frem til nå har bestemmelsene om innleie i hovedsak vært underlagt privatrettslig håndheving. Det vil si at arbeidstaker måtte bringe en eventuell tvist om innleie inn for domstolene.

Arbeidstilsynet har hatt ansvar for å veilede om regelverket, men har ikke hatt myndighet til å reagere på lovbrudd.

Fra 1. juli blir innleiereglene underlagt både privatrettslig og offentligrettslig håndheving. Dette betyr i praksis at Arbeidstilsynet da kan føre tilsyn med innleie fra bemanningsforetak og bruke reaksjoner mot innleie som ikke følger regelverket. Dette omfatter også mulighet til å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr.

En eventuell tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er fremdeles privatrettslig, og må eventuelt tas til domstolene for avgjørelse.

Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet har fått tilsvarende tilsynsmyndighet innenfor sine områder.

Kontakt

Heidi I. Mehli

Pressekontakt

95907443
Kategorier
Arbeid og helse covid-19 Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Gjenåpning av arbeidsplassene

– Arbeidsmiljø er viktig for å sikre sysselsetting, produktivitet og velferd. Derfor er vi heldig som har STAMI, som er i front internasjonalt på arbeidsmiljø. Jeg hadde en veldig interessant samtale med Molander om arbeidsmiljø under krisen, som dere kan se her, sier Ole Erik Amlid.

Se samtalen i videoen nedenfor:

Almlid var opptatt av hvordan bedriftene kan komme best mulig ut av krisen gjennom å også å fokusere på de viktigste arbeidsmiljøforholdene, og hvordan vi forsiktig og kontrollert på best mulig måte kan ta tilbake normalarbeidsdagen til det beste for både bedrifter og ansatte.

– Innsikten STAMI har trengs nå, når mange arbeidsplasser står midt i en krise, og enda flere jobber på en annen måte enn de gjør til vanlig, sier Amlid videre.

Samtalen mellom Ole Erik og Pål foregikk i en lettbeint og uformell setting, og kan i sin helhet sees via NHOs nettsider. Det er vel verdt en titt.

Innlegget Gjenåpning av arbeidsplassene dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Samfunnsmedisin Sosiale ulikheter

Mentale lidelser og utdanningsvansker påvirker muligheten for å lykkes i arbeidslivet

Forskerne fant at vansker i utdanningsløpet og alvorlige helseproblemer i oppveksten hadde kraftige negative konsekvenser for senere arbeidskarriere. Særlig negativt påvirket det arbeidsdeltakelsen til personene som var utsatt for en kombinasjon av disse faktorene.

Viktig med gode arbeidsmiljø

−At så mange som mulig er i jobb, er viktig både for velferdssamfunnet og for enkeltmennesket. Studien viser at unge nordmenn har en høy deltakelse i arbeidslivet. Men for dem som opplever lavere arbeidsdeltakelse senere i livet, ser vi en tydelig sammenheng med utdanningsløpet og helsetilstanden tidlig i livet, sier Petter Kristensen, forsker ved STAMI.

Funnene er blant annet interessante sett i lys av regjeringens satsing på økt deltakelse i arbeidslivet.
Selv om delmålet i IA-avtalen om å inkludere sårbare grupper er fjernet, er målet fortsatt å organisere arbeidslivet på en måte som sikrer at så mange som mulig er i arbeid. Dette gjøres blant annet gjennom Inkluderingsdugnaden, der offentlig og privat sektor jobber for å ansette flere personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

−Resultatene fra studien er relevante både for arbeidet med tilrettelegging og inkludering på arbeidsplassen og i et folkehelseperspektiv. Vi vet fra forskning at arbeid gir helse, men det er avhengig av at folk har gode arbeidsmiljøforhold. Hvis vi skal få flere i jobb, må innsatsen for arbeidsmiljøet prioriteres og være kunnskapsbasert. Forhåpentligvis kan resultatene fra studien bidra til å øke kunnskapen om tilrettelegging for, og inkludering av, dem som står utenfor arbeidslivet, sier Kristensen.

Sosial bakgrunn og kjønnsforskjeller

Forskerne undersøkte også hvordan sosial bakgrunn påvirket deltakelsen i arbeidslivet og konkluderte med at negative konsekvenser av utdannings- og helseproblemer var sterkere enn sosiale oppvekstproblemer. Det viser seg også at mentale lidelser påvirker arbeidsdeltakelsen mer negativt enn muskel- og skjelettplager og andre somatiske helseplager (kroppslige helseplager).

Videre viser studien at kvinner jobber færre år enn menn og løper en høyere risiko for aldri å jobbe. For kvinner hadde dessuten lavt utdanningsnivå større negative konsekvenser for senere arbeidskarriere enn for menn.

Om studien

Studien, som er publisert i Scandinavian Journal of Public Health, bygger på kobling av individdata i flere nasjonale registre opp gjennom hele livsløpet fra fødselen og ut 2011. Forskerne ved STAMI og Universitetet i Oslo har sett på arbeidsdeltakelsen gjennom 19 år blant personer født mellom 1967 og 1971 og som var mellom 22-44 år da studien ble utført. Blant alle de 318 000 personene som ble født mellom 1967-71, deltok halvparten i kjernearbeidsstyrken (arbeidsinntekt minst 3,5 ganger Folketrygdens grunnbeløp) i 14 år eller mer mellom 1993 og 2011. Det var bare sju prosent som aldri kom inn i kjernearbeidsstyrken.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Mentale lidelser og utdanningsvansker påvirker muligheten for å lykkes i arbeidslivet dukket først opp på STAMI.