Rapporten er en situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminaliteten i Norge og er utarbeidet av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Senteret er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Tolletaten, NAV og Arbeidstilsynet. NTAES er etablert som et av tiltakene i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Formålet er å styrke samarbeidet om å bekjempe arbeidslivskriminalitet og legge til rette for at politiet og kontrolletatene bedre kan utnytte etatenes samlede analyse- og etterretningsinformasjon.

Svart arbeid vanligst

Situasjonsbeskrivelsen viser stor variasjon i metodene for å begå arbeidslivskriminalitet. Blant hovedfunnene er:

• Den vanligste formen for arbeidslivskriminalitet er svart arbeid og omsetning i forbindelse med sosial dumping.
• Nye metoder for å unndra seg arbeidsgiveransvar øker. Særlig gjelder det etablering av enkeltpersonsforetak hvor arbeidstakere blir «underleverandører».
• Kriminelle virksomheter profesjonaliserer seg, og tilpasser seg etatenes kontrollaktiviteter og fremstår med et mer seriøst ytre enn tidligere.
• Nettverk og bakmenn driver i flere bransjer samtidig eller flytter på seg over tid. Eksempelvis er det avdekket tilfelle der kriminelle aktører fra byggebransjen som har flyttet seg til omsorgsbransjen.
• Kriminelle virksomheter registrerer fiktive arbeidstakere for å gi personer rett til NAV-ytelser.
• Konkursryttere er fortsatt vanlig. Men et økende trekk er at aktørene flytter aktiviteten mellom virksomheter for å unndra seg myndighetens oppmerksomhet.

Slik jobber etatene mot kriminaliteten

Med en felles situasjonsbeskrivelse er det enklere for etatene å samarbeide effektivt mot useriøse og kriminelle aktører. Tverretatlig kunnskapsdeling om arbeidslivskriminalitet er et viktig virkemiddel for å bekjempe kriminaliteten effektivt og i fellesskap.

– Denne rapporten bekrefter mye av det vi erfarer fra arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og fra a-krimsentrene. De kriminelle utvikler stadig sine metoder. Det stiller krav til at vi som skal bekjempe kriminaliteten også utvikler oss og jobber smartere, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Siden 2015 har det blitt opprettet samlokaliserte a-krimsentre i Bergen, Stavanger, Trondheim, Oslo, Kristiansand, Tønsberg og Bodø.

Samarbeid gir resultat

Situasjonsbeskrivelsen påpeker at gevinster av a-krimsamarbeidet er særlig knyttet til kjennskap til hverandres ulike avdekkings- og sanksjonsmuligheter. Og å benytte de sanksjonene som vil ha størst effekt i hvert enkelt tilfelle.

– Den tverretatlige bekjempelsen virker. Samtidig oppfattes arbeidslivskriminaliteten mer dynamisk enn tidligere. Tilstedeværelse, kunnskapsdeling og etterretning mot de kriminelle i arbeidslivet blir enda viktigere i politi- og kontrolletatenes innsats fremover, sier leder for NTAES Jørgen Steen.

Les rapporten:

pdf

Arbeidslivskriminalitet i Norge. Situasjonsbeskrivelse 2017..pdf

Arbeidslivskriminalitet er ofte grenseoverskridende og utenlandske arbeidstakere er i mange tilfeller ekstra utsatt.

– Å gjennomføre håndhevingsdirektivet i norsk rett er ett av flere viktige tiltak i regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet for å møte utfordringene knyttet til grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet. De nye reglene innebærer blant annet mer og bedre myndighetssamarbeid på tvers av landegrensene, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Mer effektivt samarbeid mellom Arbeidstilsynet og tilsynsmyndighetene i andre EØS-stater, gjør det enklere å oppdage useriøse aktører.

Endringene som foreslås betyr at Arbeidstilsynet vil kunne gjennomføre tilsyn på en mer effektiv måte. Med de nye reglene får utsendingsvirksomheten en plikt til å ha arbeidsavtale, oversikt over arbeidstid og lønnsslipper for utsendte arbeidstakere tilgjengelig på arbeidsplassen i utsendingsperioden. Dokumentene skal være tilgjengelig skriftlig eller elektronisk på enten norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Det skal også bli enklere for utenlandske arbeidsgivere og arbeidstakere å få informasjon om gjeldende lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Denne informasjonen vil være tilgjengelig på nettsiden workinnorway.no.

Endringene i arbeidsmiljøloven og forskrift om utsendte arbeidstakere trådte i kraft 1. juli.

Les mer om utsendte arbeidstakere på arbeidsoppdrag i Norge

Kronikk skrevet av direktør Trude Vollheim Webb i Arbeidstilsynet

Vold og trusler er et økende problem i arbeidslivet, og dette er en utvikling Arbeidstilsynet vil bidra til å motvirke. Derfor har forebygging av vold og trusler vært en av Arbeidstilsynets hovedprioriteringer de siste par årene.

Noen yrker er mer risikoutsatt. Risikoen for vold og trusler er størst i yrker hvor arbeidstaker samhandler mye med andre mennesker. Undervisningssektoren er et eksempel på dette. Lærere er på topp tre over de mest utsatte yrkene. Politiet registrerer en økning i vold mot lærere, og søknader om skadeerstatning øker. Alle arbeidstakere må beskyttes så langt som overhodet mulig. Og det er ekstra viktig at skolen har fokus på tematikken, ettersom ansatte her er en risikoutsatt gruppe. Det kan være vanskelig å unngå problemet helt, men mye kan likevel gjøres for å redusere risikoen.

Arbeidsgivers ansvar

Lærere har fortalt hvordan problemer dysses ned, mens skoleledelsen skyver ansvaret for å løse alvorlige utfordringer ned på dem, ifølge Dagsavisen. Her har skoleledelsen en jobb å gjøre.

Det er arbeidsgivers ansvar å forebygge at lærere utsettes for vold og trusler i jobben sin. I dette tilfellet er det rektorene på den enkelte skole og den øverste skoleansvarlige i kommunen.

1. januar i 2017 kom det nye forskriftsbestemmelser knyttet til arbeid som kan medføre fare for vold og trussel om vold. I disse bestemmelsene spesifiseres og konkretiseres arbeidsgivers ansvar for å forebygge og håndtere vold og trusler.

Arbeidsgiver må skaffe oversikt over hvilke farlige situasjoner som kan oppstå, og gjøre nødvendige tiltak for å unngå slike situasjoner. Poenget er å være i forkant og forebygge før noe skjer, ikke vente med å gjøre noe til etter at det har skjedd en farlig situasjon. Informasjon, opplæring, øvelse, og oppfølging er andre viktige punkter som ligger til arbeidsgivers ansvar.

Medvirkning fra ansatte er helt sentralt. Det er lærerne som vet hvor skoen trykker i møte med elevene. Manglende medvirkning fra arbeidstakerne kan medføre at aktuelle risikoforhold ikke blir kjent for arbeidsgiver. Det kan igjen føre til at ledelsen ikke iverksetter nødvendige og riktige tiltak for å forebygge vold og trusler.

Arbeidsgivere har ansvar for å sette temaet på dagsorden, slik at håndtering av vold og trusler blir et felles ansvar og ikke et individuelt ansvar der arbeidstakeren tenker at «dette må jeg tåle i denne jobben».

Skal rapporteres og registreres

Arbeidsgiver må sørge for en kultur på arbeidsplassen der vold og trusler ikke aksepteres, og skal også sørge for rutiner som sikrer at slike hendelser rapporteres og registreres i skolens interne avvikssystem. Satt på spissen kan vi si at «det som ikke meldes har ikke skjedd.» Uformell dialog er ikke nok. Skolene må jobbe systematisk med dette.

Vold og trussel-episoder som lærere opplever i forbindelse med arbeidet sitt skal registreres i avvikssystemet på skolen. Arbeidsgiver skal sørge for at alle personskader som skjer på jobb blir registrert. Dette registeret skal være tilgjengelig for verneombudet, arbeidsmiljøutvalget, bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet.

Lærerne på sin side må rapportere hendelser inn i avvikssystemet, slik at arbeidsgiver får oversikt over omfang, alvorlighetsgrad og hvilke typer hendelser lærerne utsettes for i forbindelse med arbeidet sitt.

Dette er svært viktig informasjon å ha når skolen skal jobbe forebyggende med vold og trusler overfor lærere. «Hvor stort er problemet på skolen, hva var det som skjedde i de konkrete hendelsene og hvordan kunne dette skje?». Slike spørsmål vil sette vold og trusler på arbeidsmiljøagendaen, og svarene vil gi en viktig pekepinn om hvor utfordringene ligger, og hva som kan være gode forebyggende tiltak.

Underrapportering

Vold- og trusselhendelser der arbeidstaker blir alvorlig skadet eller dør skal meldes til Arbeidstilsynet. Nærmeste politimyndighet skal også varsles i slike tilfeller.

Med «alvorlig skade» menes alle typer skade, fysisk eller psykisk, som medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet. Skaden kan på et senere tidspunkt vise seg å være mer alvorlig enn først antatt, som for eksempel at skaden har gitt psykiske ettervirkninger.

Fra 2011-2014 har Arbeidstilsynet mottatt 133 meldinger om hendelser med 143 tilfeller av personskader som følge av vold. Kun tre prosent av de meldte hendelsene er fra undervisningssektoren. Dette støtter opp om inntrykket av at det er en underrapportering av vold- og trusselhendelser i skolen, og derfor store mørketall når det gjelder skader etter vold og trusler på jobb. At det er så store mørketall kan blant annet skyldes at arbeidsgivere ikke er kjent med plikten eller er usikre på hva som skal meldes.

Registrering internt i virksomheten og rapportering av alvorlige hendelser til Arbeidstilsynet og andre relevante myndigheter, er viktig for å synliggjøre problemet, alvorlighetsgrad og omfanget av tilfellene, slik at det kan settes i verk forebyggende tiltak.

Vi vil alle ha en skole som er trygg for både elever og lærere.

Slik kan vold og trusler forebygges

• Kartlegg potensielle farer i arbeidet og vurder risikoen knyttet til disse. Dette innebærer også å vurdere sannsynligheten for at de oppstår og konsekvensene som følger
• Iverksett tiltak for å forebygge farlige situasjoner og for å begrense skadeomfanget dersom farlige situasjoner likevel skjer. Disse tiltakene må baseres på kartleggingen og risikovurderingene som er gjort.
• Gi ansatte opplæring og øvelse i hvordan de skal håndtere vold og trusselsituasjoner og repeter jevnlig. Sørg for en kultur der vold og trusselhendelser rapporteres og håndteres.

Alle arbeidstakere som kan bli utsatt for vold og trusler skal ha opplæring og øve på hvordan de kan dempe og håndtere episoder. For å forebygge psykiske helseskader er det helt nødvendig å følge opp alle som har vært utsatt for vold og trusler.

Les mer om hvordan forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler.

Arbeidstilsynet gjennomførte i uke 22 og 23 til sammen 336 tilsyn i bygge- og anleggsbransjen i Norge. Aksjonen var et ledd i Arbeidstilsynets innsats for å få ned antall fallulykker.

Over 50 virksomheter risikerer overtredelsesgebyr

Arbeidstilsynets direktør uttalte i forkant av aksjonen at Arbeidstilsynet ville skjerpe bruken av overtredelsesgebyr for å få arbeidsgiverne til å ta sikkerheten på alvor. (Nyhetssak på arbeidstilsynet.no: Flere gebyr skal føre til færre fallulykker.)

Etter tilsyn hos 336 virksomheter, risikerer over 50 av dem å få overtredelsesgebyr. Arbeidstilsynet gir overtredelsesgebyr når det observeres arbeidere som jobber usikret og dermed utsetter seg for reell fallrisiko, eller når det er såpass store mangler ved for eksempel stillaser eller stiger at det er betydelig fallrisiko for de som bruker utstyret.

– De fleste innser manglene når vi kommer. Under aksjonen opplevde likevel noen av inspektørene våre at tonen enkelte steder ble litt skarpere når arbeidsgivere innså at de ikke «slapp unna» med å bare rette opp manglene, men at de også kan måtte betale gebyr for de manglene som ble avdekket. Samtidig opplever vi også at mange virksomheter og organisasjoner ser positivt på at vi i større grad tar i bruk tøffere reaksjonsmidler. De ser at det kan bidra til mer rettferdig oppdragskonkurranse mellom de som inkluderer sikkerhetstiltak i prisen og de som ikke gjør det i tilstrekkelig grad, sier Stig Magnar Løvås, regiondirektør Arbeidstilsynet Midt-Norge, og ansvarlig for Arbeidstilsynets satsing i bygg- og anleggsbransjen.

Et gebyr for brudd på sikkerhetsbestemmelser om arbeid i høyden vil normalt komme på minst 50 000 kroner.

Stanset på grunn av overhengende fare for liv og helse

– Under denne aksjonen hadde vi spesielt fokus på fare for fall i forbindelse med arbeid i høyden. Alle stansinger er begrunnet i overhengende fare for liv og helse, sier Løvås.

Av de 132 som ble stanset, var det mange som hadde stillas med ulike mangler. Eksempler er manglende eller mangelfulle rekkverk, for stor avstand mellom stillas og vegg slik at det er mulig å falle i mellom, for dårlige stillasgulv og for dårlig fundamentering eller forankring av stillaset. I tillegg kan det være mangler ved adkomsten til stillaset eller adkomst mellom etasjene i stillaset. Slike mangler gir fallrisiko. På noen byggeplasser manglet rett og slett stillas der de burde brukt det.

– Andre typiske funn var stiger som kan velte eller skli, usikrede åpninger, og at det heller ikke var personlig fallsikring der det ikke fantes andre sikringstiltak mot fall, sier Løvås.

Manglende opplæring og kontroll

– I tillegg til bruddene som gir direkte fallrisiko, ser vi også en del andre mangler som kan være årsak til bruddene omtalt over. Det går blant annet på manglende etterlevelse av krav til opplæring, både i montering, kontroll og demontering av stillas og i bruk av det aktuelle stillaset, sier Løvås.

Andre vanlige mangler er at virksomheten ikke har kontrollrapport som dokumenterer at stillaset er i god nok tilstand til at det kan brukes, eller at det ikke er satt opp skilt på stillaset som synliggjør at det er kontrollert og kan brukes.