Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

– Setebeltet reddet livet mitt

Ulykken skjedde på en rett veistrekning på Jæren. Ailin var på vei for å hente en container husdyrgjødsel. Plutselig var det umulig å styre hjulene. En feil i hydraulikken låste alt, traktoren skjente over veien og Ailin rakk knapt å tenke før både traktoren og hengeren tippet rundt.

Ailin Skårland har vært aktiv i traktormiljøet på Jæren i en årrekke, både som entusiast og faglært maskinfører. Ulykken minnet henne om hvor lite som skal til før en ulykke skjer. Foto: Liv Aga Malm/Spoon

– Jeg husker ikke mer før det gikk i svart. Det hele gikk utrolig fort, forteller Ailin Skårland.

Ailin har levd og åndet for traktorkulturen siden hun var tenåring, og tok etter hvert fagbrev som maskinfører. Nå har tobarnsmoren nettopp kjøpt egen gård med samboeren, og i flere år har hun arbeidet heltid som sjåfør. Hun er styremedlem i Jæren Tractorpulling, aktiv i bygdeungdomslaget, glad i store traktorer – og opptatt av å gjøre ting skikkelig.

Ailin Skårland fikk hjernerystelse, brakk noen ribbein og måtte sy flere sting i et dypt kutt på låret etter ulykken. – Men jeg kom levende hjem til barna mine, det er det eneste som teller, sier hun. Foto: Tor Gudmestad

Da Ailin våknet etter utforkjøringen på Skasvollveien, hang hun opp ned etter setebeltet. Traktoren lå med alle fire hjulene i været. Ailin kjente at håret tok nedi gresset, og skjønte at taket hadde blitt revet av traktorhytta i den harde landingen. Bøylene i hytta var bøyd, men hadde akkurat klart å skjerme henne mot underlaget.

– Da jeg kom til meg selv, hørte jeg lyden av diesel som dryppet. Da var det bare å kneppe løs beltet og komme meg ut. Først da jeg kom ut, så jeg hvor ødelagt traktorhytta var. Det var ikke vanskelig å forstå at det var setebeltet som reddet meg. Hadde jeg sittet løst i setet, hadde jeg endt opp under traktoren eller tilhengeren, konstaterer Ailin i dag.

Tor Gudmestad i Gudmestad Maskin AS eide traktoren og var Ailins arbeidsgiver da ulykken skjedde. Han er helt klar på at alle som kjører for ham, må bruke beltet. Foto: Liv Aga Malm/Spoon

– Og det ville ikke endt godt.

Ailin kjørte på oppdrag for bonde og maskineier Tor Gudmestad, som ikke er et sekund i tvil: Beltet reddet livet til Ailin denne dagen. Begge to er glade for å kunne dele historien, for å minne kolleger i hele Norge om at en ulykke kan skje hvor som helst – også der du minst venter det.

Statistikken viser at manglende beltebruk har vært medvirkende til skadeomfanget i nær 25 prosent av dødsulykkene med traktor. Filmen med Ailin og Tor er den andre av tre kampanjefilmer fra Arbeidstilsynet der bønder og traktorførere forteller sine egne historier.

– Vår oppgave er ikke bare å kontrollere, vi vil også informere og forebygge. Vi vet at landbruket er en ulykkesutsatt bransje, og nå som et generelt påbud om bruk av setebelte er på plass, ønsker vi å fortelle noen historier som viser at ulykker også skjer der du minst venter det, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

De nye reglene tar likevel hensyn til noen spesielle arbeidssituasjoner, som kjøring på islagt vann og arbeid der man må gå inn og ut av traktoren hele tiden. Her gjøres det unntak fra det generelle påbudet.

En plutselig feil i hydraulikken låste styringen og sendte traktoren utfor en bratt kant, så både den og hengeren tippet rundt. Foto: Tor Gudmestad

Kampanjen «Det skjedde her» støttes av en bred allianse blant organisasjonene i landbruket, som alle bidrar til å spre budskapet til sine medlemmer.   

– Sikkerhetsarbeidet i landbruket er viktig, og vi er glade for å ha med oss de store aktørene i det norske landbruket som støttespillere i denne kampanjen. Vi ønsker også å fortelle noen historier som endte godt, og Ailin er et levende eksempel på hvordan et enkelt, lite klikk med beltet ble noe av det viktigste hun har gjort, sier Trude Vollheim.

Ailin Skårland er opptatt av gleden ved traktorkjøring og det positive med en levende entusiastkultur.

– Traktoren har gitt meg mye moro, både på jobb og på fritida, men det er én ting jeg ikke kompromisser på. Setebeltet skal være på. Jeg vet jo selv at det faktisk redder liv.

Se filmen og les mer på detskjeddeher.no

Arbeidstilsynet står bak kampanjen «Det skjedde her» som støttes av:

  • Fellesforbundet
  • Kvalitetssystemet i landbruket (KSL)
  • NHO Mat og Drikke
  • Norges bondelag
  • Norges bonde- og småbrukarlag
  • Norges bygdeungdomslag
  • Norsk Landbruksrådgivning
  • Norsk Gartnerforbund
  • Norske Landbrukstenester

Pressekontakter

  • Pressekontakt Gro Olsvold, tlf: 452 57 250
  • Nasjonal koordinator for jordbruk og skogbruk, Heidi Synnøve Blekkan, tlf: 992 39 428

Tilgang til illustrasjonsbilder i fullformat 



Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Muskel- og skjelettplager har skylden for fire av ti fraværsdager

– Vi ser at mange arbeidsgivere mangler kunnskap om årsakene til muskel- og skjelettplager. Dermed er det også lett å overse hvordan disse plagene kan forebygges, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Rammer arbeidstakere i alle yrker og aldre

Ferske tall fra NAV viser at muskel- og skjelettplager er hoveddiagnosen bak rundt 38 prosent av alle tapte dagsverk. Dette er en andel som har holdt seg stabil de siste ti årene. Tallene viser at plagene gjør seg gjeldende i alle aldre og i alle typer jobber. Og Norge er slett ikke alene om statistikken – også andre europeiske land rapporterer om muskel- og skjelettplager som en av hovedgrunnene til sykefravær.

Forskningen levner ingen til om at arbeidsmiljø har tett sammenheng med – og kan være årsaken til – slike plager.

Mangel på medvirkning kan gi vond rygg

Mens vi tradisjonelt har forbundet arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager med tunge løft og ensidige bevegelser, viser forskning at plagene også kan ha helt andre årsaker.

For eksempel kan ansatte som opplever høye krav, men liten mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon, oftere ha smerter i ryggen. Og ansatte som stadig opplever uklare forventninger til arbeidet, eller får motstridene krav fra ulike personer, har økt risiko for både rygg- og nakkeplager.

Derimot kan et godt arbeidsmiljø der ansatte har mulighet til å påvirke arbeidshverdagen sin, opplever rettferdige ledere og har en forutsigbar arbeidssituasjon gi mindre risiko for å utvikle slike plager.  

Etterlyser bedre rutiner for forebygging

– Kunnskap viser at arbeidsgivere må se på hele arbeidsmiljøet for å minske risikoen for at ansatte utvikler muskel- og skjelettplager. Fysiske belastninger – også kalt mekaniske belastninger – som tunge løft og ensidig arbeid har fortsatt mye av skylden for disse plagene. Men altfor få arbeidsgivere har tatt innover seg at plager og sykefravær også kan skyldes helt andre typer belastninger, som at ansatte ikke kan påvirke hvordan de utfører arbeidet, sier Trude Vollheim.

Internasjonalt krafttak mot muskel- og skjelettplager

Nå vil Arbeidstilsynet sette søkelys på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og muskel- og skjeletthelse. Den europeiske arbeidsmiljøkampanjen «Gode arbeidsplasser sikrer rett belastning» (Healthy Workplaces Lighten the Load) skal bidra til at flere virksomheter jobber systematisk med å forebygge skader og sykdom.

– Vi vil bidra til at norske virksomheter får øynene opp for hva som kan forårsake og forverre disse plagene, og hvordan vi kan forebygge dem, sier Vollheim.

Hva handler det om?

  • De fleste mennesker opplever muskel- og skjelettplager, og slike plager er en vanlig årsak til sykefravær og frafall i arbeidslivet. 
  • Årsakene til smerter i muskel- og skjelettsystemet er ofte sammensatte, og arbeidsmiljøet kan være en direkte årsak til plagene eller kan bidra til å forverre eksisterende plager.
  • De vanligste plagene er relatert til smerter i nakke-/skulderregionen (1,1 millioner yrkesaktive) og i korsrygg eller nedre del av ryggen (950 000 yrkesaktive).

Hvor stort er problemet?

  • Tall fra NAV viser at muskel- og skjelettplager er hoveddiagnosen bak rundt 38 prosent av alle tapte dagsverk.
  • Sju av ti yrkesaktive rapporterer selv om muskel- og skjelettplager.
  • 27 prosent av alle yrkesaktive oppgir at de har ganske eller svært store smerter, og om lag halvparten av disse oppgir at plagene helt eller delvis skyldes jobben.
  • Muskel- og skjelettplager er om lag like utbredt i dag som for 20 år siden.

Hvem er særlig utsatt? 

  • bygge- og anleggsarbeidere
  • sjåfører
  • mekanikere og operatører i industrien
  • renholdere
  • frisører
  • barnehage- og skoleassistenter
  • pleie- og omsorgsarbeidere

I alle disse yrkesgruppene er sykefraværet høyere enn i den øvrige yrkesbefolkningen, både blant menn og kvinner.

Hva kan arbeidsgiver gjøre?

  • Finn ut hvilke belastninger og utfordringer i virksomheten som kan gi og forverre muskel- og skjelettplager.
  • Ta med ansatte på råd; tillitsvalgte og verneombud kjenner den daglige driften, vet «hvor skoen trykker» og kan komme med forslag til forbedringer.
  • Husk at arbeidsmiljøet handler om hvordan dere planlegger, organiserer og gjennomfører arbeidet.

Om kampanjen

«Gode arbeidsplasser sikrer rett belastning» er en europeisk arbeidsmiljøkampanje som går fra 2020 til 2022. Kampanjen har som mål å øke bevisstheten om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, og å fremme en kultur for å forebygge slike helseplager.

Les mer om temaet og kampanjen: healthy-workplaces.eu/no.

23. oktober inviterer Arbeidstilsynet og STAMI til webinar om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Les om webinaret og meld deg på.

Kontakt

Bjørg Hegdal

seniorrådgiver

481 48 478

 

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Stanset farlig arbeid i 1 av 3 tilsyn under aksjon i byggebransjen

Aksjonen var et ledd i Arbeidstilsynets innsats for å få færre fallulykker og færre kuttskader på hender og fingre. Arbeidstilsynet kontrollerte primært om arbeid i høyden ble utført på en sikker måte og om sager som var i bruk hadde påmontert verneinnretninger.

- Det er arbeidsgiver som har ansvar for sikkerheten. Det er likevel viktig å fremheve at arbeidsmiljøloven gir arbeidstakerne både en rett og en plikt til å avbryte arbeid som de mener ikke kan utføres uten å medføre fare for liv eller helse, sier Vollheim.

Vurderer overtredelsesgebyr i 60 saker

Resultatet etter 364 tilsyn ble 100 stans av usikret arbeid i høyden. Arbeidstilsynet stanset også bruken av 30 sager som manglet verneinnretninger. I 60 saker vurderer Arbeidstilsynet å ilegge overtredelsesgebyr. Dette er et høyt tall, men likevel en klar forbedring fra tilsvarende aksjon høsten 2018 da andelen av tilsynene der overtredelsesgebyr ble vurdert var over dobbelt så stor.

- Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne jobber sikkert i høyden, og at arbeidsutstyr som sag er utstyrt med pålagte verneinnretninger. Vi stanser arbeidet når det er overhengende fare for liv og helse, og kan også ilegge overtredelsesgebyr ved brudd som utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko for arbeidstakerne, sier Vollheim.

Fallulykker fører til flest skader og dødsfall

Arbeidstilsynets statistikk over arbeidsulykker med alvorlig personskader viser at fall er den typen ulykker som fører til flest skader og dødsfall i bygge- og anleggsnæringen. En del dødsulykker er knyttet til manglende eller feil bruk av fallsikring.

De fleste ulykker kan unngås ved en grundig risikovurdering og gjennomføring av spesifikke tiltak som vern, vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyr som er i bruk. Opplæring og riktig kompetanse er også avgjørende.

Typiske funn i tilsynene er fortsatt:

  • Manglende stillas eller manglende fallsikring
  • Ulike mangler ved stillas
  • Manglende rekkverk og enderekkverk
  • Dårlig fundamentering eller forankring av stillas
  • Mangelfull avslutning mot tak.
  • Provisoriske arbeidsplattformer som ikke er i tråd med regelverket
  • Usikrede hull, heissjakter eller trappehull (ingen rekkverk eller lemmer)

Nødvendig vern må være på plass

På tilsyn kommer Arbeidstilsynet ofte over sager der spaltekniv og bladvern er fjernet. Dette er verneinnretninger som er helt nødvendige for å forhindre skader.

- Vi finner både feil ved sag og verneinnretninger. Men det er også mye feil bruk og farlig bruk av sag. Det har ofte sammenheng med dårlig oppfølging av arbeidstakere. Mange står og sager flere timer hver dag og flere dager etter hverandre. Ofte er dette unge arbeidstakere/lærlinger. Det er viktig å ha variasjon i arbeidet og bryte opp øktene så det ikke blir for ensformig. Mange har ikke fått spesifikk opplæring på saga de bruker.

  Det er viktig at arbeidstakerne får nødvendig opplæring slik at de bruker arbeidsutstyret riktig og bidrar til at utstyret holdes i orden og er trygt å bruke, sier Vollheim.

Overtredelsesgebyr har effekt

Arbeidstilsynets hovedfokus er å verne arbeidstakerne og å bedre arbeidsmiljøtilstanden, og bruk av overtredelsesgebyr har vært et viktig virkemiddel de siste årene.

- I denne aksjonen er overtredelsesgebyr vurdert i langt færre tilsyn enn etter tilsvarende aksjon i 2018.  Det kan tyde på at bruken av overtredelsesgebyr har hatt en preventiv virkning og dermed bidratt til en positiv effekt på sikkerheten i deler av byggebransjen, sier Vollheim.

Dette må arbeidsgiver gjøre:

Arbeidsgiver har ansvaret for å legge til rette slik at arbeidet kan foregå sikkert. Operative ledere på byggeplassen, de som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal ha nødvendig kompetanse til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en forsvarlig måte. Arbeidstakerne skal gis opplæring, informasjon og involveres, slik at de kan bruke utstyr og utføre arbeidet trygt.

På en byggeplass er det flere som skal oppdage at det er forhold som ikke er i orden, som for eksempel manglende rekkverk og usikrede utsparinger og sørge for at forholdene ryddes opp i.

Alle virksomheter skal ha verneombud. Dersom verneombudet mener at det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan verneombudet stanse arbeidet.

Arbeidstakers medvirkningsplikt:

Selv om arbeidsgiver har hovedansvaret for sikker jobbutførelse har også arbeidstakere plikter. Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker en plikt til å avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse. I praksis er dette en rettighet til å si nei til å utføre farlig arbeid eller utføre arbeid på en arbeidsplass som oppleves farlig.

Arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgaver som hører under eget ansvarsområde. Arbeidstakere med slikt ansvar kan faktisk få straffeansvar om ikke denne medvirkningsplikten blir tilstrekkelig fulgt opp.

Kontakt

Anne Sørum

Nasjonal koordinator for bygg og anlegg i Arbeidstilsynet

928 55 831
Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

– Beltet ville reddet mannen min

Den siste dagen i Wiggo Mortensens liv tok han morgenstellet i det nye fjøset sammen med kona Ann Kristin. Han tok seg av foringa, Ann Kristin tok seg av melkinga. Da Wiggo var ferdig, ville han kjøre på et lass møkk på jordet ved Finnfjordvatnet hjemme i Målselv.

Ann Kristin Mortensen er ikke i tvil om at setebeltet ville ha reddet livet til mannen Wiggo, som omkom i en traktorvelt i denne avkjørselen i Målselv.  Foto: Trond Høines/Spoon

– Jeg kjører en liten tur før vi går inn og spiser frokost, sa han til kona. Det ble siste gang Ann Kristin så ham. Da 52-åringen like etterpå svingte av fylkesvei 855 for å kjøre ut på jordet, kom det ene hjulet på tilhengeren såvidt utenfor kanten på avkjørselen. Dermed veltet den over på siden – og dro traktoren med seg rundt. 

Wiggo Mortensen ble kastet ut av døra på traktoren, fikk stolpen på døra over ryggen og nakken, og døde momentant. I løpet av et kort øyeblikk i september 2014 ble livet til Ann Kristin og deres fire barn brutalt forandret. 

– Jeg unner ingen den hverdagen du får når du mister din mann, kollega og venn, sier Ann Kristin Mortensen, som nå driver gården videre alene.

Nå forteller hun sin historie i en nasjonal kampanje for bruk av setebelte i traktor. Bak kampanjen «Det skjedde her» står Arbeidstilsynet og en bred allianse av organisasjoner i landbruket. Statistikken viser at manglende beltebruk har vært medvirkende til skadeomfanget i nær 25 prosent av dødsulykkene med traktor.

Slik ble traktoren og tilhengeren liggende etter dødssulykken i Målselv tirsdag 23. september 2014. Foto: Stein Wilhelmsen/Nordlys

– Det store flertallet av gårdbrukere og traktorførere er erfarne folk som vet hva de driver med. Samtidig vet vi at 40 prosent ikke bruker setebeltet utenfor offentlig vei. Nå som et generelt påbud om bruk av setebelte er på plass, ønsker vi å fortelle noen historier som viser at ulykker også skjer der du minst venter det, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Filmen med Ann Kristin Mortensen er den første av tre kampanjefilmer der bønder og traktorførere forteller sine egne historier.

– Enhver dødsulykke er en tragedie. Samtidig ser vi at dødsulykker i landbruket ofte rammer ekstra hardt i en familiebedrift der gårdbrukeren har en helt spesiell rolle. Vi har ikke en bonde å miste, og det å klikke på seg setebeltet bør være like selvsagt i traktoren som i bilen, sier Vollheim.

De nye reglene tar likevel hensyn til noen spesielle arbeidssituasjoner, som kjøring på islagt vann og arbeid der man må gå inn og ut av traktoren hele tiden. Her gjøres det unntak fra det generelle påbudet.

Kampanjen «Det skjedde her» støttes av en bred allianse blant organisasjonene i landbruket, som alle bidrar til å spre budskapet til sine medlemmer.

– Sikkerhetsarbeidet i landbruket handler om å ta vare på folk og familier, og setebeltet er en enkel og effektiv løsning som redder liv. «Det skjedde her»-kampanjen vifter ikke med noen moralsk pekefinger, men henter fram ekte historier for å minne oss på hvor lite som skiller liv og død, sier direktøren i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

Ann Kristin Mortensen er glad for å kunne bidra med sin stemme.

– Hvis vi kan bidra til at bare én familie slipper å oppleve det vi har gått gjennom, så er hele kampanjen verdt det, sier hun.

Se filmen og les mer på detskjeddeher.no

Arbeidstilsynet står bak kampanjen «Det skjedde her» som støttes av:

  • Fellesforbundet
  • Kvalitetssystemet i landbruket (KSL)
  • NHO Mat og Drikke
  • Norges bondelag
  • Norges bonde- og småbrukarlag
  • Norges bygdeungdomslag
  • Norsk Landbruksrådgivning
  • Norsk Gartnerforbund
  • Norske Landbrukstenester

Ulykkesstedet i Målselv er verken bratt eller krevende. Men da den tunge tilhengeren fikk hjulet såvidt utenfor kanten i avkjørselen ned mot jordet, var tragedien uunngåelig. Foto: Trond Høines/Spoon

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Forslag til nye og endrede grenseverdier og anmerkninger i forskrift om tiltaks- og grenseverdier – 2020

Her finner du informasjon og dokumentene til høringen

Bakgrunn for høringen

EU-kommisjonen vedtok 16. januar 2019 et nytt direktiv (2019/130/EU) som inneholder en liste med forslag til bindende grenseverdier for åtte stoffer med det formål å redusere eksponeringen for kreftfremkallende stoffer hos norske arbeidstakere.  Disse er i hovedsak basert på anbefalinger gitt av EUs vitenskapskomité for fastsettelse av grenseverdier, Scientific Committee for Occupational Exposure Limits (SCOEL) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin toksikologiske ekspertgruppe for grenseverdier.

Dette er den andre endringen til EUs karsinogen-mutagendirektiv (2004/37/EC) som ble fastsatt 29. april 2001 og implementeringsfristen i vedlegg 1 til forskrift om tiltaks- og grenseverdier er 16. januar 2021.Direktivene stiller krav til at medlemslandene innfører nasjonale grenseverdier for stoffene i listen til direktivene. Dette vil også gjelde for Norge når direktivet blir innlemmet i EØS-avtalen. De nasjonale grenseverdiene må være like eller strengere enn de bindende grenseverdiene foreslått i direktivet.

I denne høringen legger vi også ut forslag om ny grenseverdi for benzen, og anbefalingen til den nye grenseverdien er i hovedsak basert på anbefalinger fra EUs Risk Assessment Committee (RAC) og STAMIs toksikologisk ekspertgruppe for grenseverdier. Benzen var inkludert i første endring til EUs karsinogen-mutagen-direktiv (2017/2398/EU) av 12. desember 2017 med anmerkning H (kjemikalier som kan tas opp gjennom huden). Anmerkning H for benzen ble inntatt i vedlegg 1 til forskrift om tiltaks- og grenseverdi 1. april 2020.

Utvidet implementeringsfrist

I direktivet (2019/130/EU) er det gitt en utvidet implementeringsfrist til den foreslåtte grenseverdien for dieseleksos (målt som elementært karbon) og grenseverdien skal gjelde fra 21. februar 2023. For gruve- og bergverksdrift og tunellarbeid skal grenseverdien gjelde fra 21. februar 2026.

Spørsmål kan rettes til: 

Astrid Lund Ramstad

Sjefsingeniør

 

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Utenlandske arbeidstakere er ikke på salg

Med kampanjen «Know your rights» ønsker Arbeidstilsynet å nå rumenske, litauiske, bulgarske og estlandske arbeidere i Norge. Mange kan ha krav på mer lønn enn de får i dag. I samarbeid med de baltiske og østeuropeiske arbeidstilsynene ønsker vi å sette fokus på minstelønn og hvilke rettigheter disse arbeiderne har.

– Dette er første gang vi gjennomfører en omfattende kommunikasjonskampanje i samarbeid med flere EU-land, sier Arbeidstilsynets direktør, Trude Vollheim

Kampanjens hovedmålgruppe er i utgangspunktet arbeidstakere fra Bulgaria, Estland, Litauen og Romania som jobber eller skal jobbe i Norge, men informasjonen er like relevant for alle utenlandske arbeidstakere i Norge.

Kampanjen, som er finansiert med EØS-midler, skal bidra til å motvirke utnytting i arbeidslivet og arbeidslivskriminalitet gjennom å gi lett tilgjengelig informasjon til arbeidstakere på deres språk.

– Det er dessverre et stort behov for denne kampanjen. Vi erfarer stadig at mange utenlandske arbeidstakere ikke får den lønnen eller de rettighetene de har krav på, og at de mangler kunnskap om plikter og rettigheter i Norge, sier Vollheim.

Målet er å myndiggjøre arbeidstakerne

Det er først når arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap om sine rettigheter at de kan kreve sine rettigheter.

– Vi ønsker derfor at de utenlandske arbeidstakerne skal vite at de har krav på minstelønn dersom de jobber i bransjer hvor dette er innført, at det er lovpålagte grenser for hvor lange dager de kan jobbe, at de har rett til overtidsbetaling, og at de har krav på en lovlig arbeidskontrakt som blant annet sier hvor de skal jobbe, hva de får utbetalt og hva de skal jobbe med, sier Vollheim.

– Vi håper kampanjen bidrar til mer opplyste arbeidstakere som tør å si fra til arbeidsgiveren sin hvis de opplever at de ikke får det de har krav på. Og de må vite at de kan ta kontakt med oss i Arbeidstilsynet, sier Vollheim.

Kampanjen skal gå i flere faser i sosiale medier i løpet av et års tid. I tillegg skal Arbeidstilsynets inspektører dele ut informasjon i tilsyn og i andre arenaer hvor målgruppene befinner seg. Vi ønsker også at partene i arbeidslivet og våre samarbeidende myndigheter vil bistå med å spre informasjon fra kampanjen vår, når de møter utenlandske arbeidstakere.

Informasjon til målgruppene er samlet på nettsida knowyourrights.no.

Pressekontakt: Selena Konjhodzic Øverjord
95967516
selena.konjhodzic.overjord@arbeidstilsynet.no

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Fersk rapport om useriøsitet og kriminalitet i varebilsegmentet

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) og FAFO har på oppdrag fra Treparts bransjeprogram transport laget rapporten «Kartlegging av kjennetegn ved varebilsegmentet og konkurranseflaten mot øvrig godstransport på vei». 

Det er en rekke utfordringer knyttet til useriøsitet og kriminalitet i varebilsegmentet

SØA skriver blant annet i rapporten at «Det er utfordringer knyttet til useriøsitet og kriminalitet i varebilsegmentet. Disse dreier seg blant annet om dårlige lønns- og arbeidsvilkår, utnyttelse av arbeidskraft, skatte- og avgiftsunndragelser, manglende sikring av last, overlast og bruk av biler som ikke oppfyller tekniske krav. Ifølge Arbeidstilsynet er det flest brudd knyttet til arbeidstidsordninger, arbeidsavtaler og kjøretøyet i varebilsegmentet.»

Foreslår tiltak

Treparts Bransjeprogram transport mener at deler av varebilmarkedet utfordrer seriøsiteten i godstransportmarkedet. I rapporten legges det også fram forslag til tiltak som kan iverksettes for å møte utfordringene innen godstransport.

– Treparts bransjeprogram transport gjennomgår nå rapporten og vil foreslå tiltak for å bedre arbeidsvilkår og utjevne uønskede konkurransebetingelser mellom det regulerte godsmarkedet og varebilsegmentet, sier leder for Treparts bransjeprogram transport, Kjell Haugen.  

Ulike rammebetingelser i til dels samme marked

I rapporten kartlegges kjennetegn ved varebilsegmentet. I tillegg undersøkes det i hvilken grad og hvordan transport med varebil utfordrer konkurranseforhold og arbeidsmiljø i markedet for godstransport med kjøretøy med tillatt totalvekt på over 3,5 tonn.

Lov og regelverket som den regulerte godstransporten skal følge er på flere områder forskjellig fra regelverket som gjelder for varebiler under 3,5 tonn. Dette gir ulike rammebetingelser for virksomheter som opererer i til dels samme marked. Flere godstransportører opplever økende konkurranse fra varebilsegmentet, men det er særlig konkurranseflaten mellom seriøse og useriøse eller kriminelle virksomheter som oppleves som en utfordring i bransjen.

Her kan du lese rapporten:

Kartlegging av kjennetegn ved varebilsegmentet og konkurranseflaten mot øvrig godstransport på vei

 

Om Treparts bransjeprogram transport:

  • Bransjeprogrammet er et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene.

  • Deltakere i Treparts bransjeprogram transport inkluderer Fellesforbundet, NHO Logistikk og Transport, NHO Transport, NHO Reiseliv, Norges Lastebileier-Forbund, Virke, Yrkestrafikkforbundet, Spekter, Fagforbundet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Statens vegvesen og Arbeidstilsynet.

 

Kontaktperson: Leder av Treparts bransjeprogram transport, Kjell Haugen

Tlf: 992 51 922

E-post kjell.haugen@arbeidstilsynet.no

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Byggherreforskriften: Endringer i regelverket

Målet med endringene er å gjøre kravene til byggherren enda tydeligere gjennom presiseringer i forskriftstekstene og oppdaterte kommentarer til forskriften.

Dette er noen av endringene:

  • Det er tydeligere definert når forskriften kommer til anvendelse for vedlikeholdsarbeid.
  • Byggherrens plikt til kartlegging, risikovurdering og utarbeidelse av planer med tiltak for å redusere risiko er tydeliggjort.
  • Byggherren skal fra nå av legge til rette og sørge for at det er en reell dialog mellom byggherren, de prosjekterende og virksomhetene som skal utføre arbeidene. Omfanget av tilretteleggingsplikten vil blant annet avhenge av prosjektets størrelse og varighet og hvordan prosjektet organiseres. Gjennom en slik dialog vil de ulike aktørene settes i stand til å identifisere og finne løsninger på risikoforhold og lære av hverandre.
  • Krav til koordinering og oppfølging i prosjekterings- og utførelsesfasen er tydeliggjort.
  • Det skal settes av nok tid til prosjektering og utførelse av forskjellige arbeidsoperasjoner, og byggherren skal dokumentere grunnlaget for de vurderingene som er gjort. Dokumentasjonskravet vil gjøre det enklere å vurdere eventuelle avvik fra opprinnelig tidsplan. Dette vil bidra til at en mer forsvarlig planlegging av byggetid både for byggherre og arbeidsgiver.
  • Det er tydeligere hva byggherren skal innarbeide i tilbudsgrunnlaget. Før skulle risikoforhold beskrives, nå må byggherren også ta med foreløpige planer for hvordan risiko skal reduseres. Hensikten er blant annet at entreprenørene skal kunne legge inn kostnader til nødvendige risikoreduserende tiltak i tilbudet.   
  • Hvis arbeidet innebærer ergonomiske belastninger, skal byggherren utarbeide tiltak for å redusere disse. I bygge- og anleggsnæringen er det mye arbeid med hender over skulderhøyde, arbeid på huk eller knær og ubekvemme løft. Arbeidstakerne er også utsatt for arbeidsstillinger med hodet bøyd framover, stående arbeid og repetitive armbevegelser.
  • Grensen for når byggherre må sende forhåndsmelding er nedjustert, fra 30 til 15 virkedager og fra 500 til 250 dagsverk.

Les hele forskriftsteksten på lovdata.no. 

Skal unngå rollekonflikt

En annen viktig endring er at bestemmelsen om rollekonflikt er tydeliggjort. Koordinatoren skal ikke ha andre plikter eller oppgaver som kan komme konflikt med rollen som koordinator. Det samme gjelder byggherrens representant. Det er byggherren som skal vurdere om en slik konflikt kan oppstå. Byggherren skal dokumentere vurderingen.

– Rollekonflikter vil for eksempel kunne oppstå dersom oppgaven som koordinator plasseres hos utførende virksomhet. Virksomheten må i slike tilfeller kontrollere seg selv, noe som vil være svært uheldig. I slike tilfeller vil koordinator også kunne dras mellom hensynene til virksomhetens fremdrift og økonomi og byggherrens krav om ivaretakelse av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, sier Monica Seem, avdelingsdirektør for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet.

– Hvis koordinator må stanse deler av et arbeid på byggherrens vegne, når det samtidig er knapt med tid, kan det medføre problemer både i form av forsinkelsesbøter og tap av omdømme for entreprenøren.

De samme vurderingsmomentene vil gjelde hvis koordinatorrollen utøves av ansatte i en annen avdeling enn avdelinger som er direkte er involvert i bygge- eller anleggsarbeidet, eksempelvis en egen HMS-avdeling hos utførende virksomhet.

– Alle ansatte har en plikt til å fremme virksomhetens interesser. Det vil kunne oppstå rollekonflikter dersom koordinator eller byggherrens representant må ta beslutninger som for eksempel fører til merutgifter for egen arbeidsgiver. Hvis en av rollene tildeles en virksomhet i samme konsern som den utførende virksomheten, må byggherren også vurdere om det er noen form for bindinger mellom virksomhetene som kan medføre rollekonflikter, sier Seem.

Endringer i kompetansekrav

Det er ikke lenger et krav at koordinatoren skal ha praktisk erfaring fra bygge- eller anleggsbransjen. Byggherren må i hvert prosjekt vurdere om koordinator har riktig kompetanse for å følge opp aktuelle risikoforhold i prosjektet.

Det stilles nå også krav om kompetanse hos byggherrens representant. Det kreves at denne skal ha nødvendig kunnskap om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Byggherren har nå samme plikt til å følge opp byggherrens representant som han har overfor koordinator. Oppfølgingen skal dokumenteres.

 

 

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Kronikk: Løft blikket fra prislappen

Denne kronikken sto på trykk i Dagbladet 15.09.20. 

Bilparken vokser og oftere enn før setter vi vekk tjenester som manuell bilvask, dekkskift og reparasjoner til andre. Handelen av vedlikehold og reparasjon av kjøretøy økte med mer enn 50 prosent fra 2010 til 2018.

Men kan du egentlig vaske bilen ren med ren samvittighet? I en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) som slippes 16. september, beskrives graverende forhold i deler av bilbransjen. Brudd på arbeidsmiljøloven, dårlige arbeidsforhold og svart arbeid er noen av lovbruddene som er avdekket hos verksteder og virksomheter innen bilpleie.

Den useriøse delen av bilpleiebransjen ble belyst også tidligere i år, da funn fra tilsyn hos 37 utvalgte virksomheter i Oslo og Akershus ble lagt frem. A-krimsenteret Oslo avdekte brudd på arbeidsmiljøloven hos alle, og fant kyniske rollehavere og aksjonærer som utnyttet sårbare mennesker, forurenset og drev med skatteunndragelser.  

Samtidig omtaler den ferske rapporten fra SØA de to viktigste kriteriene for oss nordmenn når vi skal kjøpe tjenester som manuell bilvask, dekkskift og verkstedtjenester: Pris og kvalitet. For 26 prosent av oss er kostnaden det viktigste når vi velger leverandør. For like mange er kvalitet avgjørende.

Nordmenns vekting av pris når bilen skal fikses, er ikke overraskende, men gir like fullt grunn til bekymring. De useriøse aktørene som bryter loven, operere ofte med svært lave priser. Velger du den «billige på hjørnet», hvor prisen virker for god til å være sann, er sjansen stor for at du støtter ulovlige arbeidsforhold, utnytting av sårbare mennesker og kriminelle bakmenn. Legger du igjen penger hos useriøse aktører, kan du også bidra til at redelige aktører utkonkurreres og at færre får en trygg og sikker jobb å gå til. 

Går du til et ikke-godkjent verksted har du heller ingen garanti for hvordan arbeidet utføres. Bilen kan repareres av personale med manglende kompetanse og med deler av dårlig kvalitet. I ytterste konsekvens kan du kjøre hjem i en trafikkfarlig bil. Husk at det kun er verksteder som er godkjent av Statens vegvesen, som kan utføre EU-kontroll, reparasjon og vedlikehold av kjøretøy. Ta en rask sjekk på nettsidene til Statens vegvesen før du bestiller verkstedopphold.  

Som deltakere i treparts bransjeprogram for bilbransjen, skal vi som myndighetsorganer og representanter fra bransjen jobbe sammen for å få bukt med disse utfordringene. Rapporten fra SØA gir oss gode indikasjoner på hvilke problemer det haster å ta tak i. 

Som forbruker kan du hjelpe oss godt på veien. Søk opp godkjente verksteder og be om kvittering når du kjøper tjenester. Løft blikket fra prislappen og styr deg inn mot de seriøse på markedet.

Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet
Monika Omholt, avdelingsdirektør i Statens vegvesen
Stig Morten Nilsen, adm.dir. i Norges Bilbransjeforbund
Dag-Einar Sivertsen, forbundssekretær i Fellesforbundet
Iman Winkelman, leder for Virke Servicehandel
Tore Eugen Kvalheim, direktør i Spekter

 

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

– Styr unna useriøse bilaktører!

På oppdrag fra treparts bransjeprogram for bilbransjen har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) utarbeidet bestillingsrapporten “Kartlegging av arbeidsforhold i bilbransjen”. Virksomheter innen bilpleie, bilverksteder, bilforhandlere og bensinstasjoner er undersøkt.

Rapporten belyser problemer med useriøse og kriminelle aktører som undergraver gjeldende lovgivning. Utfordringene er størst blant virksomheter innen bilpleie, verksteder og bruktbilforhandlere.

Finn rapport: 

Kartlegging av forhold i bilbransjen (PDF)

Manglende kompetanse og drift uten godkjenning

Rapporten beskriver utnytting av sårbar arbeidskraft, svart omsetning og brudd på flere regelverk, deriblant arbeidsmiljøloven, forurensingsloven, forskrift om kjøretøyverksteder, skattelovgivningen, trygdelovgivningen og utlendingsloven.

Manglende kompetanse og drift av bilverksteder uten godkjenning fra Statens vegvesen oppfattes som de vanligste formene for useriøsitet og kriminalitet innad i bransjen. Representanter fra bransjen mener dette går utover omsetningen til lovlydige virksomheter og undergraver prinsippet om konkurranse på like vilkår. Over halvparten av respondentene har opplevd å konkurrere med useriøse eller kriminelle.

Pris viktig for bileierne

Det tegnes et bilde av prissensitive forbrukere i den ferske SØA-rapporten. 26 prosent av bileierne oppgir at pris er viktigst når de skal kjøpe bilrelaterte tjenester. Det er dermed like mange som vektlegger kostnad som kvalitet på tjenesten (også 26 prosent).

– De useriøse aktørene operere ofte med svært lave priser. Kjøper du billige bilpleietjenester kan du bidra til å støtte ulovlige arbeidsforhold og utnytting av arbeidstakere. Når seriøse virksomheter blir utkonkurrert, kan dessuten mange ansatte miste en trygg og sikker jobb å gå til, påpeker direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Svart arbeid for minst 450 millioner

I rapporten fra SØA beskrives en betydelig omsetning av svarte tjenester i bilbransjen.

Svarte verksted- og bilpleietjenester beregnes til rundt 450 millioner kroner i året. Tallene baseres på bileiere som oppgir å ha kjøpt svarte tjenester de siste to årene (3 prosent). Ser man på kjennskap til andres kjøp av svart arbeid (8 prosent), kan det dreie seg om hele 1,8 milliarder kroner årlig.

Over halvparten av de som vedgår å ha handlet svarte bilrelaterte tjenester, oppgir pris som det viktigste kriteriet.

Foreslår godkjenningsordning for bilvask

Markedet for manuell bilvask preges flere steder av useriøse aktører. Treparts bransjeprogram for bilbransjen har derfor levert en anmodning til Arbeids– og sosialdepartementet om etablering av en godkjenningsordning for manuell bilvask gjennom å utvide eksisterende godkjenningsordning for renholdsbedrifter.

– For å komme med treffende tiltak er det viktig at disse utformes basert på solid kunnskap om forholdene i den aktuelle bransjen. Denne rapporten kartlegger forholdene i bilbransjen, og gir oss et godt faktagrunnlag når vi skal se på en eventuell godkjenningsordning, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, og viser til de pågående arbeidet med å revidere a-krimstrategien.

Dersom ordningen blir vedtatt, blir det ulovlig for virksomheter å selge manuell bilvask uten godkjenning fra Arbeidstilsynet.

Sjekk om verkstedet er godkjent

Bransjeprogrammet ber også forbrukerne være bevisste når bilen skal inn på verksted, og minner om at man i ytterste konsekvens kan kjøre hjem i en trafikkfarlig bil hvis man bruker et ikke-godkjent verksted.

Det er kun verksteder godkjent av Statens vegvesen, som kan utføre EU-kontroll, reparasjon og vedlikehold av kjøretøy. På Statens vegvesen sine nettsider kan du som forbruker søke opp godkjente verksteder.

Nedslående funn også tidligere

Tidligere i år lanserte a-krimsenteret i Oslo en rapport som underbygger utfordringene med useriøsitet og kriminalitet i deler av markedet for bilvask og bilpleie.

Av 37 utvalgte virksomheter innen bilpleie i Oslo og Akershus, fant Arbeidstilsynet brudd på arbeidsmiljøloven hos alle. Rapporten tegnet et bilde av kyniske rollehavere og aksjonærer som utnytter sårbare mennesker, forurenser, unndrar skatt og avgifter og bedrar NAV.

Les mer: 

Ny rapport: – Deler av bilpleiebransjen preges av useriøse aktører