Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Flåter skal ha rekkverk: Kjetting er ikke godt nok

Arbeidstilsynet slo tidligere i år fast at arbeidstakere som jobber på eller i nærheten av vann, har like stort behov for sikring mot fall som arbeidstakere som jobber på land.

11.02.20: Fôrflåter skal ha rekkverk (arbeidstilsynet.no)

Etter dette har Arbeidstilsynet mottatt spørsmål fra flere virksomheter om kjetting kan brukes som rekkverk.

Skal være stødig og tåle belastninger

Sikring mot fall må vurderes ved alle arbeidsplasser, atkomst og transportveier hvor det er risiko for fall til lavere nivå - uavhengig av om man faller på fast grunn eller ned i vann, eller om det er over eller under 2 meter. Primært er det kollektive sikringstiltak som gangbaner og rekkverk, altså fysiske barrierer, som må benyttes.

Den kollektive sikringen, her rekkverket, skal ha en slik høyde og utforming at sikring oppnås og arbeidstakerne ikke utsettes for fare. Rekkverket skal være sterkt nok til å hindre at personer faller ned.

- Arbeidstilsynets vurdering er at kjetting ikke er tilstrekkelig som rekkverk. Et rekkverk skal tåle de belastninger det kan bli utsatt for og være stødig slik at arbeidstakere kan støtte seg på dette ved behov. Kjetting er bevegelig og ikke stødig nok for støtte ved fall eller overbalanse, sier Mikkola.

Kjetting er ikke definert som rekkverk på land og vil heller ikke være tilstrekkelig som rekkverk på innretninger på sjø.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Arbeidstilsynets tilsyn med ambulansetjenesten i 2018 og 2019

pdf Arbeidstilsynets tilsyn og veiledning i ambulanse-tjenesten i 2018-2019.pdf

Samtlige 111 tilsyn Arbeidstilsynet gjennomførte med ambulansetjenesten resulterte i pålegg. I gjennomsnitt førte hvert tilsyn til mer enn seks reaksjoner. Ledelsen i helseforetakene er gjort kjent med utfordringene ambulansetjenesten står i og Arbeidstilsynet oppfatter at dette er noe de tar på alvor.

Samarbeid og positiv utvikling

Gjennom hele aktiviteten har Arbeidstilsynet lagt vekt på å samarbeide med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, helseforetakene og arbeidstakerne. Målet har vært å stimulere til systematisk HMS-arbeid til det beste for arbeidstakerne, tjenesten som helhet og pasientene. Helseforetakene ga uttrykk for at det var nyttig at det ble satt fokus på utfordringene ambulansetjenesten står i. I all hovedsak opplevde vi at veiledningene som ble gitt i kjølvannet av tilsynsperioden ble positivt mottatt.

Etter tilsynene er det satt i verk flere tiltak som for eksempel grundigere kartlegginger og risikovurderinger, forbedring av rutiner og opplæring, riktig vask av arbeidstøy og utbedring av arbeidslokaler. Korona-pandemien har særlig aktualisert temaet smittevern. Arbeidstilsynet har fått tilbakemelding fra ett av helseforetakene om at forbedringene som ble gjort etter tilsyn hos dem gjorde at de var god forberedt. De hadde derfor ikke behov for å sette inn ekstra tiltak da koronasituasjonen oppstod.

Mangelfullt smittevern

Ambulansearbeidere har en arbeidssituasjon hvor de er utsatt for smitte siden de ofte er i kontakt med syke mennesker og i akutte ulykkessituasjoner.

I tilsynene ble det avdekket mangelfull forebygging av risikoforhold knyttet til smittevern. Ved 9 av 10 ambulansestasjoner ble det funnet brudd på krav til kartlegging og vurdering av de ansattes risiko for helseskader grunnet eksponering for biologiske faktorer (smitte).

Mange ambulansestasjoner hadde dårlige arbeidslokaler uten skille mellom rene og urene områder, samt rent og urent utstyr og arbeidstøy. Rutinene knyttet til skift og rengjøring av arbeidstøy og -utstyr var heller ikke gode nok. Arbeidstøy ble vasket i husholdningsvaskemaskiner som ikke holder høy nok temperatur i lang nok tid og derfor ikke desinfiserer godt nok til å fjerne smitte.

Tungt, manuelt arbeid

Ambulansearbeiderne blir utsatt for uheldige arbeidsstillinger og tunge løft i løpet av arbeidsdagen. Dette fører til økt risiko for skader og muskel- og skjelettplager. I 6 av 10 ambulansestasjoner ble det funnet brudd på krav til kartlegging og vurdering av forhold som kan innebære risiko for helseskader, herunder muskel- og skjelettplager, ved manuelt arbeid.

Vold og trusler en del av hverdagen

Risiko for vold og trusler er en del av arbeidsdagen for ansatte i ambulansetjenesten, og det oppleves som en økende utfordring. De aller fleste ambulansearbeiderne Arbeidstilsynet snakket med hadde opplevd vold og trusler fra pasienter, pårørende eller tilskuere.

Ved 9 av 10 ambulansestasjoner var det manglende kartlegging, risikovurdering, planer og tiltak for å beskytte arbeidstakerne mot vold og trusler.

Arbeidslokaler

Mange ambulansetjenester holder til i lokaler som ikke holder god nok standard. Dette gjelder spesielt krav til garderober og rene/urene områder. Arbeidstilsynet har forståelse for at utbedring av lokalene er ressurskrevende og vil ta tid. Men det må gjøres og innarbeides i budsjetter og planer.

Videre arbeid

Arbeidstilsynet vil følge opp det systematiske HMS-arbeidet i helseforetakene, herunder nødvendig forbedringsarbeid i ambulansetjenesten, gjennom dialog, veiledning og tilsyn i tiden fremover. Vi vil spesielt følge opp to temaer vi prioriterte å veilede om i denne tilsynsperioden; forsvarlige arbeidslokaler og arbeidstidsordninger. Arbeidstilsynet tar sikte på å gjennomføre oppfølgingsmøter med helseforetakene høsten 2020 om det er forsvarlig, gitt Koronasituasjonen.

Kontaktperson:
Edle Utaaker, sjefsingeniør
Edle.Utaaker@arbeidstilsynet.no, tlf: 91810671

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Endringer i råd angående ventilasjon i forbindelse med tilbakeføring til kontorarbeidsplasser

Veilederen ble publiserte den 28. april, og inneholder ulike råd for virksomheter som skal planlegge tilbakeføringen til kontor, slik at det kan foregå på en gradvis og trygg måte etter nedstengning som følge av pandemien. Arbeidstilsynet har fått noen tilbakemeldinger på den opprinnelige veilederen, og har derfor allerede gjort noen presiseringer i teksten.

Covid-19 mindre sensitivt for luftfuktighet

Forskning basert på kunnskap om sesonginfluensa, viser at risikoen for virussmitte mellom mennesker kan være høyere der hvor luftfuktigheten er lav. Etter vår vurdering er den brede faglig prosessen som skal vurdere hva det betyr for ventilasjon i bygg, ikke fullført.
– Vi vet fortsatt mye mindre om covid-19, men foreløpig ser det ut til at koronaviruset som er årsaken til pandemien er mindre sensitiv for luftfuktighet, sier avdelingsdirektør for Avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet, Monica Seem.

Hold ventilasjonsanlegget i gang i oppstarten

Det er sannsynlig at ventilasjonsanlegg i mange kontorbygg har vært slått av eller hatt svært redusert kapasitet mens arbeidstakere har vært på hjemmekontor.
– Derfor har vi valgt å anbefale at ventilasjonsanlegg holdes i gang største delen av døgnet, og alltid når det er medarbeidere i bygget, i denne oppstartsfasen, sier Seem. Målet er raskt å komme over i normal driftsfase, som skal sørge for at kontorer forsynes med frisk og ren luft.

Anbefalingene om ventilasjon i veilederen er fra 14. mai 2020:
For hvert kontorområde:

  • Vurder muligheten for å endre ventilasjonsraten og senke temperatur dersom relativ luftfuktighet ligger under 30 prosent i sommerhalvåret og 20 prosent vinterstid*.
  • Sørg for at området blir forsynt med frisk luft.

* Installering av befuktning i ventilasjonsanlegg eller innkjøp av luftfuktere anbefales ikke. Det kan føre til utilsiktet kondens og fuktskader.

Praktiske råd:

  • Ordinært vedlikehold av ventilasjonsanlegget gjennomføres som planlagt.
  • Be om at ventilasjonsanlegget holdes i gang største delen av døgnet (alltid på når det er medarbeidere i bygget) når dere skal tilbake til kontorene. Etter kort tid kan anlegget settes over på normal drift.

Veileder: Råd ved tilbakeføring til arbeid for kontorarbeidsplasser

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Fleire alvorlege traktorulykker

I dei fleste ulykkene i år har traktoren velta grunna køyring i ulendt terreng eller ubalanse på lasta.

- Ver varsam og bruk setebelte når du køyrer traktor. Dersom du ikkje har montert setebelte, så må du ettermontere dette. Å bruke setebelte kan utgjere skilnaden mellom nokre blåmerke eller å verte invalid for resten av livet, seier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Til saman har 24 personar døydd på jobb i næringa sidan 2015.

Det er krav om at traktorar skal ha setebelte, og dette gjeld også eldre traktorar. Arbeidstilsynet jobbar no for å få eit generelt påbod om bruk av setebelte i traktor.

Kontaktinformasjon

Pressekontakt Gro Olsvold, tlf: 452 57 250

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Arbeidstilsynet trapper opp tilsynsaktiviteten

- Det er viktig å få gjennomført tilsyn, men opptrappingen må skje gradvis og kontrollert, og på en måte som ivaretar smittevernhensyn. Dette er viktig både av hensyn til egne ansatte og de vi kommer på tilsyn hos, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet skal både være med på dugnaden for å begrense spredning av koronasmitte, og vi skal ivareta samfunnsoppdraget, som er å legge premisser for, og å følge opp, at virksomhetene holder et høyt nivå med hensyn til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Tilsyn utendørs og på video

Når Arbeidstilsynet nå trapper opp tilsynsaktiviteten igjen, skal inspektørene fortrinnsvis gjennomføre tilsyn som kan gjøres utendørs. Dette blant annet fordi det er lettere å holde avstand ute. Det er særlig a-krimtilsyn og tilsyn i bygg og anlegg, bergverksdrift og utvinning og jordbruk og skogbruk som er aktuelle. Men også noen tilsyn i andre aktiviteter gjennomføres utendørs, eksempelvis innen transport.

Arbeidstilsynet har løpende dialog med andre etater i a-krim-samarbeidet om å øke den operative aktiviteten. Fremover er det både aktuelt å gjennomføre observasjoner og flere tilsyn. Tilsyn knyttet til useriøse aktører som misbruker ordninger og utnytter koronasituasjonen vil bli prioritert veda-krimsentrene. Tilsynsarbeid med offentlige oppdragsgivere vil også bli igangsatt igjen. Disse tilsynene egner seg for gjennomføring på video.

Helsemyndighetenes råd vil ligge til grunn for gjennomføringen av alle tilsyn, og Arbeidstilsynet har laget retningslinjer som skal sikre at ansatte ikke blir smittet selv, og at de ikke bidrar til å spre smitte der de er på tilsyn.
- I likhet med alle aktører i arbeidslivet, må også Arbeidstilsynet selv kartlegge og vurdere risiko knyttet til arbeidet vi skal utføre, og vi må iverksette de tiltakene som er nødvendig for å forebygge smitte. Dette vil vi ha på plass før vi øker tilsynsaktiviteten igjen, sier Vollheim.

Krevende situasjon

Virksomheter i de fleste bransjer, står i en krevende situasjon på grunn av koronaviruset. Enkelte bransjer har fått vesentlig større belastning, og utfordres på å yte tjenestene samtidig som at arbeidstakerne skal ha forsvarlige arbeidsbetingelser. Andre bransjer preges av stor økonomisk usikkerhet, og mange har blitt nødt til å permittere hele eller deler av arbeidsstokken.

Arbeidstilsynet har i denne situasjonen ikke ønsket å unødig belaste virksomhetene ekstra. Fram til nå har vi derfor valgt å bare gjennomføre a-krimtilsyn og om det er fare for liv og helse, slik som ulykkestilsyn og tipsbaserte tilsyn om farlig arbeid og akutt helsefare, blant annet knyttet til mangel på tiltak i forbindelse med koronasituasjonen.

- Når vi nå ser hvilke deler av arbeidslivet som er i aktivitet, samtidig som smittespredningen er mer under kontroll, er det naturlig også for oss å øke aktiviteten og vurdere både hvilke tilsyn vi bør gjøre og hvilke tilsyn vi kan gjøre i det arbeidslivet vi ser nå. Ut over dette kommer veiledning til å bli høyt prioritert framover, sier Vollheim.

I tillegg til a-krimtilsyn og tilsyn i bygg- og anlegg, bergverk og utvinning og jordbruk og skogbruk, vil Arbeidstilsynet gjennomføre postale tilsyn. Det er tilsyn der vi etterspør informasjon og dokumentasjon på hvordan virksomhetene jobber med spesifikke tema innen helse- miljø og sikkerhet, og vurderer om de etterlever regelverket på grunnlag av den innsendte dokumentasjonen.

Kriminelle i arbeidslivet er ikke fredet

- Det er viktig å understreke at selv om vi har gjort få tilsyn siden koronatiltakene trådte i kraft 12. mars, har vi hele tiden fulgt nøye med på situasjonen, og vi følger opp når vi får tips om ulovligheter. De kriminelle er altså ikke på noen måte «fredet» i denne situasjonen, sier Vollheim.

En stor del av arbeidet ved a-krimsentrene er analyse- og etterretningsarbeid, og dette har pågått hele koronaperioden. I tillegg følger både Arbeidstilsynet og a-krimsentrene opp tidligere gjennomførte tilsyn. Ved siden av opptrapping av fysiske tilsyn, vil det også bli gjennomført kontroller ved hjelp av digitale verktøy.

Både tips om ulovligheter som kommer inn til Arbeidstilsynet, og henvendelser som kommer inn til a-krimsentrene, der Arbeidstilsynet, Nav, Politiet og Skatteetaten jobber sammen, danner grunnlag for våre vurderinger og prioriteringer.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Råd for tilbakeføring til kontorene

Rådene er utviklet av arbeidsmedisinere i Arbeidstilsynet, og er i utgangspunktet laget for Arbeidstilsynets eget arbeid med å planlegge hvordan ansatte skal tilbakeføres til kontorene på en gradvis og trygg måte når tiden er inne for det.

Hjemmekontor så lenge det trengs

At Arbeidstilsynet har utviklet en veileder med råd for tilbakeføring, betyr ikke at vi haster med å komme tilbake på kontorene. Det betyr at vi forbereder oss, slik at vi er klare til å sette i gang når helsemyndighetene og regjeringen gir beskjed om at vi kan gjøre det.

Foreløpig er den klare anbefalingen at alle som kan, fortsatt bør sitte på hjemmekontor, og Arbeidstilsynet skal gå foran med et godt eksempel.

- Dette er en del av dugnaden vi er med på for å begrense koronaspredningen i samfunnet. Når vi som kan jobbe hjemmefra, gjør det, bidrar vi både til å begrense smitte, og til at det kan åpnes opp for de som trenger det mest, slik som skoler og barnehager og virksomheter som er nødt til ha sine folk på arbeidsplassen for å få gjort jobben og for å holde hjulene i næringslivet i gang, sier direktør Trude Vollheim.

Stor etterspørsel

Det er mange virksomheter som har tatt kontakt med Arbeidstilsynet for å få råd om hva de må tenke på, og hva de må gjøre når de skal tilbakeføre ansatte til kontorarbeidsplassene. Arbeidstilsynet har derfor laget en ekstern versjon av veilederen, slik at flere kan få hjelp og støtte i risikovurderingene og planleggingen av hvordan ansatte kan returnere til kontorlokalene på en trygg måte. Dette har Arbeidstilsynet vært i dialog med Folkehelseinstituttet om.

Veilederen inneholder blant annet råd om hvem som bør fortsette å sitte på hjemmekontor, også når man starter en tilbakeføring til arbeidsplassen. Veilederen inneholder også råd om kontorlokalets utforming, rullering av arbeidstakere så det ikke skal bli for mange på kontoret samtidig, nødvendig avstand, ventilasjon, rutiner for renhold og bespisning.

- Det er store forskjeller på kontorløsninger. Rådene er ment som et grunnlag for lokale risikovurderinger og tilpasninger. Grunnleggende smittevernregler ligger til grunn, og veilederen oppdateres dersom det kommer nye råd fra helsemyndighetene, sier Vollheim.

Arbeidstilsynet har utarbeidet råd om hvilke vurderinger og tiltak som må gjøres den dagen folk skal ut av hjemmekontorene og tilbake på arbeidsplassen.

Veileder:

Råd ved tilbakeføring av arbeid for kontorarbeidsplasser (arbeidstilsynet.no)

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Råd for tilbakeføring til kontorene

Rådene er utviklet av arbeidsmedisinere i Arbeidstilsynet, og er i utgangspunktet laget for Arbeidstilsynets eget arbeid med å planlegge hvordan ansatte skal tilbakeføres til kontorene på en gradvis og trygg måte når tiden er inne for det.

Hjemmekontor så lenge det trengs

At Arbeidstilsynet har utviklet en veileder med råd for tilbakeføring, betyr ikke at vi haster med å komme tilbake på kontorene. Det betyr at vi forbereder oss, slik at vi er klare til å sette i gang når helsemyndighetene og regjeringen gir beskjed om at vi kan gjøre det.

Foreløpig er den klare anbefalingen at alle som kan, fortsatt bør sitte på hjemmekontor, og Arbeidstilsynet skal gå foran med et godt eksempel.

- Dette er en del av dugnaden vi er med på for å begrense koronaspredningen i samfunnet. Når vi som kan jobbe hjemmefra, gjør det, bidrar vi både til å begrense smitte, og til at det kan åpnes opp for de som trenger det mest, slik som skoler og barnehager og virksomheter som er nødt til ha sine folk på arbeidsplassen for å få gjort jobben og for å holde hjulene i næringslivet i gang, sier direktør Trude Vollheim.

Stor etterspørsel

Det er mange virksomheter som har tatt kontakt med Arbeidstilsynet for å få råd om hva de må tenke på, og hva de må gjøre når de skal tilbakeføre ansatte til kontorarbeidsplassene. Arbeidstilsynet har derfor laget en ekstern versjon av veilederen, slik at flere kan få hjelp og støtte i risikovurderingene og planleggingen av hvordan ansatte kan returnere til kontorlokalene på en trygg måte. Dette har Arbeidstilsynet vært i dialog med Folkehelseinstituttet om.

Veilederen inneholder blant annet råd om hvem som bør fortsette å sitte på hjemmekontor, også når man starter en tilbakeføring til arbeidsplassen. Veilederen inneholder også råd om kontorlokalets utforming, rullering av arbeidstakere så det ikke skal bli for mange på kontoret samtidig, nødvendig avstand, ventilasjon, rutiner for renhold og bespisning.

- Det er store forskjeller på kontorløsninger. Rådene er ment som et grunnlag for lokale risikovurderinger og tilpasninger. Grunnleggende smittevernregler ligger til grunn, og veilederen oppdateres dersom det kommer nye råd fra helsemyndighetene, sier Vollheim.

Arbeidstilsynet har utarbeidet råd om hvilke vurderinger og tiltak som må gjøres den dagen folk skal ut av hjemmekontorene og tilbake på arbeidsplassen.

Veileder:

Råd ved tilbakeføring av arbeid for kontorarbeidsplasser (arbeidstilsynet.no)

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Slik kan arbeidslivet bidra til å begrense koronasmitte

Samfunnet tar forsiktige steg mot en mer normalisert hverdag, og flere bransjer kan åpne igjen etter å ha vært koronastengt. Forrige uke kunne fysioterapeutene ta imot pasienter, og barnehagene åpnet. Denne uken er det småskolen, frisørenes og hudpleiernes tur. Arbeidslivet får dermed en viktig rolle i dugnaden for å begrense spredning av koronasmitte.

Folkehelseinstituttet og andre offentlige etater har laget veiledere for noen bransjer og sektorer, og disse vil være nyttige og viktige å bruke, i tillegg til konkrete risikovurderinger på den enkelte arbeidsplass. Du finner veiledere for skoler og barnehager, varehandel, håndverkere, anleggsvirksomhet og andre sektorer på Folkehelseinstituttets nettsider.

Viktigste råd er fortsatt:

  • Hyppig vask eller desinfeksjon av hender
  • Hyppig vask av gjenstander som berøres av mange
  • Unngå nærkontakt (mindre enn 2 meter)

Det viktigste du som arbeidsgiver må gjøre er å:

  • Sørge for at ansatte er hjemme ved sykdom
  • Planlegge arbeidet på en slik måte at medarbeiderne dine kan holde avstand
  • Sørg for gode sanitære og hygieniske forhold

Det er viktig at arbeidet organiseres på en slik måte at risikoen for smitte minskes, og ansatte med symptomer på sykdom skal ikke være på jobb.

Husk at bedriftshelsetjenesten kan bistå med gode råd og tiltak for din virksomhet.

Arbeidstakere i risikogrupper

Som arbeidsgiver har du et viktig ansvar for å beskytte medarbeidere som kan være spesielt sårbare hvis de skulle bli eksponert for smitte. Dette kan for eksempel være gravide, kronisk syke eller eldre. I risikovurderingen bør du følge Folkehelseinstituttets anbefalinger for disse gruppene. Husk at det også kan være en utfordring for ansatte som bor sammen med personer med økt smitterisiko.

Under pandemien er det viktig å være ekstra fleksibel for å tilrettelegge best mulig for ansatte.

Helsedirektoratet har utarbeidet egne anbefalinger til arbeidsgivere i helsesektoren

For mer informasjon se egen temaside:
Koronavirus: Tiltak i arbeidslivet

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Ny temaside om kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier

Innholdet på temasiden er basert på standarden NS-EN-689 og på Arbeidstilsynets tidligere publikasjon «Orientering om kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren» (best.nr. 450).

Temasiden beskriver hvordan en slik kartlegging foregår i tre trinn: innledende vurdering, forenklet undersøkelse og detaljert undersøkelse, og hvordan måleresultater skal vurderes opp mot grenseverdier for kjemikalier i arbeidsatmosfæren.

Innholdet på temasiden er primært ment for fagpersoner med kunnskap om yrkeshygiene.

Les temasiden med undersider her:
Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier

Kontakt

Spørsmål kan rettes til Anne Marie Lund Eikrem, seniorrådgiver i Seksjon for arbeidsmiljøfag og analyse.

Anne Marie Lund Eikrem

Seniorrådgiver

90 82 46 85

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Nye temaveiledninger til storulykkeforskriften

Tilsynsmyndighetene har utarbeidet to nye temaveiledninger til storulykkeforskriften:

  • Informasjon fra storulykkevirksomheter til allmennheten om sikkerhetstiltak
  • Informasjon fra storulykkevirksomheter til nød- og beredskapsetater

Informasjon til allmennheten om sikkerhetstiltak

Temaveiledningen skal bidra til at  omgivelsene rundt storulykkevirksomheten får korrekt og forståelig informasjon om hvilke hendelser som kan skje ved anlegget og hvordan befolkningen skal opptre hvis en hendelse oppstår.

God informasjon er viktig for å skape tillit hos befolkningen og andre berørte. Målsetningen med temaveiledningen er at det skal bli lettere for virksomhetene å forstå hva som kreves i storulykkeforskriften og hvorfor det er viktig å informere befolkningen og andre berørte.

Informasjon fra storulykkevirksomheter til allmennheten om sikkerhetstiltak (dsb.no)

Informasjon til nød- og beredskapsetater

Temaveiledningen skal bidra til at lokale nød- og beredskapsetater og kommunen får nødvendig informasjon om hendelser som kan oppstå i storulykkevirksomheten, og beredskapsmessige tiltak knyttet til slike hendelser.

Informasjonen skal legges til grunn når nød- og beredskapsetatene utarbeider sine planer for hvordan de skal håndtere hendelser med farlige kjemikalier i virksomhetene. Temaveiledningen beskriver hvilken informasjon den enkelte storulykkevirksomhet bør sende for å ivareta sin informasjonsplikt.

Det er utarbeidet et skjema som kan fylles ut og sendes til de aktuelle etatene. Dette er tilgjengelig i word-format hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:
Skjema – Informasjon fra virksomheter til nød- og beredskapsetater (.docx, dsb.no)

Informasjon fra storulykkevirksomheter til nød- og beredskapsetater (dsb.no)

Representanter fra myndigheter, storulykkevirksomheter, naboer og konsulentfirmaer har bidratt med høringskommentarer til disse veiledningene.

Fem tilsynsmyndigheter

Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Miljødirektoratet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) og Petroleumstilsynet (Ptil) forvalter storulykkeforskriften.

Mer informasjon

Aktivitetsplan 2020 for Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften (dsb.no)
Årsrapport 2019 for Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften (dsb.no)

Her finner du mer informasjon om storulykkeforskriften:
Storulykker med farlige kjemikalier
Viktig informasjon om storulykkeforskriften (dsb.no)

Fakta

Storulykke

En hendelse med farlige kjemikalier som oppstår i en storulykkevirksomhet, hvor hendelsen får en ukontrollert utvikling som umiddelbart – eller senere – medfører en alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier. Større utslipp av kjemikalier, brann eller eksplosjon er eksempler på hendelser som kan føre til en storulykke.

Storulykkevirksomhet

Alle private eller offentlige foretak hvor det er farlige kjemikalier, og der kjemikaliene finns i en viss mengde. Mengdegrensene er oppgitt i tonn i vedlegg 1 til storulykkeforskriften.