Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Selv lave vibrasjonsdoser kan gi nedsatt følsomhet i fingrene

Om lag 200 000 – åtte prosent – av Norges yrkesaktive, melder at de daglig er utsatt for hånd-arm vibrasjoner på jobb en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Hånd- armvibrasjoner er en av de vanligste årsakene til at folk utredes ved de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge med cirka 120 tilfeller i året.

Måler oppfattelsen av vibrasjon i fingertuppene

Følsomhet for vibrasjon måles litt som en hørselstest. Fingertuppene blir utsatt for vibrasjon fra en liten tapp som vibrerer i ulike frekvenser med forskjellig styrke, og de som testes gir et signal hver gang de merker vibrasjonen. Testing av når vibrasjon oppfattes (føleterskel) er et hyppig brukt verktøy ved diagnostisering av hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS). HAVS kjennetegnes ved kuldeintoleranse, nummenhet, smerte, nedsatt blodsirkulasjon og følsomhet i fingrene. Sykdommen omtales som likfingre på folkemunne på grunn av de markerte hvite fingrene som er det mest kjente symptomet. En medfødt sykdom, Primær Raynauds fenomen, som også ofte kalles for likfingre, kan minne om HAVS, men er ikke forårsaket av vibrasjoner og er altså noe annet.

Dose-effekt-sammenheng er et begrep som gir uttrykk for sammenhengen mellom grad av ytre påvirkning og grad av endring i helseeffekter. Ifølge STAMI-forsker Thomas Clemm finnes det begrenset med forskning som viser dose-respons sammenhenger mellom vibrasjonseksponering og føleterskler i fingertuppene på individnivå. Nylig gjennomførte han en studie der målet var å se nærmere på nettopp dette.

Kan ha avdekket tidlige symptomer

– En dose-respons sammenheng mellom vibrasjonseksponering og vaskulære symptomer, som ved hvite fingre, er etablert i forskningslitteraturen. Studien vår viste en klar dose-respons-sammenheng også for nevrologiske symptomer relatert til HAVS, målt som føleterskler for vibrasjon. Vi fant at arbeidstakere som bruker fjellbor eller liknende slagverktøy mye, er svært utsatt for å få nedsatt følsomhet i fingrene, forklarer Clemm.

Dette er ifølge forskeren godt kjent fra før. Det som er mer oppsiktsvekkende, er at studien viser at arbeidstakere som eksponeres for relativt lave daglige doser med vibrasjon fra muttertrekkere også viser tegn på nedsatt følsomhet i fingrene. De fleste av disse arbeidstakerne merket ingen symptomer selv, så testene kan ha avdekket det som er tidlige symptomer på skade.

Clemm fremhever at studien er en tverssnittstudie og at arbeidstakerne er testet to ganger til over en fireårsperiode.
– Resultatene fra de siste testene analyseres denne høsten. Da kan vi se om vi får bekreftet tilsvarende utvikling av symptomene vi fant i denne studien.

 Behov for å beskytte arbeidstakere

Forskeren trekker frem to hovedgrunner til hvorfor studien er viktig.
– For det første kan screening av føleterskler hos eksponerte arbeidstakere være en måte å fange opp sensitive arbeidstakere med risiko for utvikling av HAVS, og kan være en hjelp i vurderinger om hvorvidt ytterligere tiltak for å redusere eksponering for en gruppe arbeidstakere er nødvendig. For det andre viser studien at det er behov for å beskytte arbeidstakere og overvåke deres eksponering for hånd-arm vibrasjoner, også ved eksponeringsnivåer under tiltaksverdi på 2,5 m/s2(A8), understreker Clemm.

Tiltaksverdien er en lovbestemt verdi som angir hvilket daglig vibrasjonsnivå som fører til at arbeidsgivere må iverksette tiltak for å redusere vibrasjonseksponeringen. Vibrasjonsnivået beskriver størrelsen på vibrasjonen over tid utrykt som akselerasjon (oppgitt i meter per sekund kvadrert). «Daglig eksponeringsverdi» A(8) angir mengden vibrasjoner en operatør kan utsettes for i løpet av en åtte timers arbeidsdag.

Det er typiske yrkesgrupper innen næringene bygg/anleggsvirksomhet, jord/skogbruk/fiske, transport/lagring, kraft-/vannforsyning og industri som i størst grad oppgir å være utsatt for vibrasjoner.

 

 

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Selv lave vibrasjonsdoser kan gi nedsatt følsomhet i fingrene dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nevropsykologi Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Kullos og andre kjemiske stoffer kan påvirke kognitive funksjoner

På oppdrag fra Arbeidsmiljöverket i Sverige har norske og svenske forskere samarbeidet om en kunnskapsrapport over sju stoffer som kan påvirke nevropsykologiske funksjoner. Eksempler på slike funksjoner er hukommelse, språk, reaksjonsevne og håndfunksjoner som fingerferdighet. Alle studiene som ble tatt med i rapporten, omfattet minst en nevropsykologisk test (se faktaboks). Forskerne bak rapporten stilte også krav om at studiene inkluderte minst ti personer. Derfor ble en del studier av enkeltpasienter ikke tatt med.

Den farlige kullosen

Ett av stoffene i kunnskapsrapporten er karbonmonoksid (CO), bedre kjent som kullos. Kullos er en fargeløs og luktfri gass som binder seg til de røde blodlegemene og fortrenger oksygen. Kullos kan oppstå ved ufullstendig forbrenning i lukkede rom, for eksempel i bensinmotorer når det ikke finnes tilstrekkelig oksygen til å danne kulldioksyd (CO2). Under den mye omtalte grottefesten i Oslo nylig, var det nettopp dette som skjedde.

Kullos kan gi akutteffekter som tungpustenhet, hodepine, svimmelhet, og tåkesyn, som ved høye eksponeringer raskt kan gi mer alvorlige konsekvenser som tap av bevissthet og død. Det at gassen er luktfri og fargeløs, gjør den spesielt farlig. Den som utsettes, får ingen «advarsel» som ved mange andre gasser. I den nye kunnskapsrapporten så forskerne på langtidseffekter av kulloseksponering på kognitiv funksjon. De fant at det var særlig funksjoner som oppmerksomhet, hukommelse og tempo som ble rammet.

Hydrogensulfid (H2S)

I motsetning til kullos, avgir hydrogensulfid en sterk lukt. Personer som jobber i for eksempel avløpsrenseanlegg med avløpsnettet, kan være eksponert for hydrogensulfid. Kortvarig og høy eksponering kan ha svært alvorlige konsekvenser som tap av bevissthet og i verste fall død. Mange studier av personer som er forgiftet med hydrogensulfid, omfatter bare noen få personer. Man fant ingen konsistente funn når det gjelder effekter på nevropsykologiske funksjoner i de seks studiene som rapporten omfatter.

Organiske løsemidler

Arbeidstakere som jobber med løsemiddelbasert maling, kan eksponeres for organiske løsemidler. I motsetning til mange av de andre stoffene som studien omfatter, har det vært uført mye forskning på løsemidler, og «løsemiddelskade» har lenge vært en etablert diagnose. Pasienter med løsemiddelskade hadde særlig problemer med oppmerksomhet og ved tempo ved informasjonsbearbeiding.

Kunnskapsrapporten omfatter også fire metaller:

Aluminium

Eksponering for aluminium skjer for eksempel ved produksjon og ved sveising av materialer som inneholder aluminium. Studien viste en svak tendens til dårligere prestasjoner på tester for tempo ved informasjonsbearbeiding og hukommelse. Men selv om aluminium er det tredje vanligste grunnstoffet i jordskorpen, er det få publiserte studier av arbeidstakere. Det er derfor vanskelig å trekke en klar konklusjon om yrkesbetinget eksponering for aluminium påvirker kognitive funksjoner.

Bly

Eksponering for bly kan forekomme for eksempel ved bearbeiding av metall som er malt med blyholdig farge og ved lodding. Funn viser at fingerferdigheten påvirkes i tillegg til evnen til raskt å oppfatte visuelle detaljer og løse abstrakte problemer, verbalt minne (det man har hørt) og eksekutive funksjoner, som handler om evnen til å handle målrettet, fatte beslutninger og endre planer dersom det er nødvendig.

Mangan

Eksponering for mangan skjer for eksempel ved sveising av manganholdig materiale. Studier av personer som utsettes for mangan, viser størst påvirkning på fingerferdighet og andre motoriske ferdigheter samt hastigheten på informasjonsbearbeiding.

Uorganisk kvikksølv

Siden 2008 har kvikksølv vært forbudt i Norge. Arbeidstakere som deltar i innsamling, transport og gjenvinning av elektronikk og elektronisk avfall er i risikogruppen for eksponering. De kognitive funksjonene som rammes, er fingerferdighet, spatiale evner og økt tremor (skjelving i kroppsdel).

Viktig med forebygging

Rita Bast-Pettersen, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og en av forfatterne bak rapporten, peker på at alle de sju stoffene kan ha subtile effekter på personer som eksponeres over lang tid.

−Noen av stoffene, som hydrogensulfid og kullos er spesielt skadelige og kan føre til bevisstløshet og død når eksponeringen er høy, selv om den er kortvarig. Derfor er det nødvendig å arbeide forebyggende med å fjerne eller minske risiko for eksponering så langt som mulig, påpeker hun.

For mange av de andre stoffene er det, under normale forhold, ikke så store effekter å finne hos enkeltindivider. Men forskeren understreker at små, knapt merkbare effekter hos enkeltpersoner likevel kan ha betydning i et samfunnsperspektiv hvis de forekommer hos grupper av kjemikalieutsatte arbeidstakere. Det kan skje selv ved lave eksponeringsnivåer.

Oppmerksomhet rundt nye stoffer

Arbeidslivet er i stadig endring og bruken av nevrotoksiske stoffer har minsket og blitt erstattet. For eksempel har kvikksølv, bly og løsemidler blitt erstattet av mindre giftige stoffer. Arbeidstakere er også mindre utsatt på grunn av bedre forhold på arbeidsplassene.

−Men når nye stoffer introduseres i arbeidslivet, for eksempel som erstatning for de farlige, er det også viktig å være oppmerksom på eventuelle ugunstige effekter av disse, understreker Bast-Pettersen.

Les kunnskapsrapporten om kjemiske stoffer i arbeidslivet (Arbeidsmiljöverket.se)

Innlegget Kullos og andre kjemiske stoffer kan påvirke kognitive funksjoner dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidsmedisin Fysisk arbeidsmiljø Hørsel Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Støy

Vi hører bedre enn for 20 år siden

Studien viser at andelen voksne med invalidiserende hørselstap (hørselstap av en viss alvorlighetsgrad som medfører nedsatt funksjonsevne) har falt fra 7,7 til 5,3 prosent i løpet av en tjueårsperiode. Resultatene støttes av lignende funn som forskere i andre vestlige land som Sverige og USA har gjort.

Støyreduserende tiltak nytter

Forskerne fant bedre hørsel ved alle målte frekvenser både for menn og kvinner. Særlig menn i alderen 60 – 70 år har i dag bedre hørsel enn menn i samme aldersgruppe for 20 år siden. Det er spesielt høyfrekvente lyder de hører bedre.

−Årsaken til denne markante bedringen kan vi ikke si noe sikkert om, men det er sannsynlig at yngre generasjoner har vært mindre utsatt for yrkesstøy, sier forsker og overlege Lisa Aarhus ved STAMI.

Selv om man ble oppmerksom på hørselsskader som følge av støy på arbeidsplassene allerede på 50-60-tallet, er det først i 1970-årene at støy fikk status som et betydelig problem i Norge.

−Det ble da gjort omfattende tiltak for å redusere arbeidsrelatert støy på norske arbeidsplasser, og det er sannsynlig at vi ser resultater av det i dag, sier forskeren videre.

Motivasjon for videre forebygging

Jo høyere støynivået er og jo lenger folk utsettes for dette, jo større er risikoen for at hørselen blir skadet.

−Studien tyder på at de støyreduserende tiltakene som har blitt innført på norske arbeidsplasser, fungerer, og bør ha prioritet fremover. Vi vet at for eksempel støysvakt utstyr og lydisolering er spesielt gode tiltak for å redusere støy og helseskade, understreker Aarhus.

Hun legger til at mange faktorer kan ha hatt innvirkning på at Norges befolkning hører bedre.

−Reduksjon av støy på fritiden, fremskritt i behandling av øresykdommer eller endringer i livsstil og bedring av generell helse, er faktorer som kan påvirke folks hørsel, sier Aarhus.

Nesten en kvart million arbeidstakere fortsatt plaget av støy

Selv om studien gir god grunn til optimisme for nordmenns hørselsutvikling, er forstyrrende eller hørselsskadelig støy på arbeidsplassen fortsatt et utbredt problem, både i Norge og i andre land. I 2016 oppga om lag ni prosent av alle yrkesaktive at de en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer er utsatt for så sterk støy at de må stå inntil hverandre og rope høyt for å bli hørt. Dette tilsvarer 220 000 yrkesaktive. Eksempler på utsatte yrkesgrupper med høy risiko for hørselstap er det militære, bygningsarbeidere, landbruksarbeidere og industriarbeidere.

Om studien

Studien er basert på tall fra to store hørselsundersøkelser i Nord-Trøndelag: HUNT4 hørsel (2017-2019) og HUNT2 hørsel (1996-1998). Deltakerne i begge undersøkelsene gjennomgikk en hørselstest og svarte på en spørreundersøkelse om ulike risikofaktorer og konsekvenser av hørseltap og hvordan de oppfattet sin egen hørselshelse.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Vi hører bedre enn for 20 år siden dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidstid Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær

Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide

Det er kjent at mange kvinner opplever å måtte sjukemelde seg under svangerskap. Ifølge tal analysert av Nasjonal overvaking av arbeidsmiljø (NOA) ved STAMI, hadde gravide i siste tredjedel av svangerskapet, samanlikna med ikkje-gravide, fem gangar så mykje sjukefråvær i 2015. Tala viser at den gjennomsnittlege sjukefråværsprosenten blant gravide var 26 prosent, medan den var om lag 5 prosent for ikkje-gravide kvinner.

Ei rekke tidlegare studiar har vist at visse arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for sjukemelding blant gravide. Men til no har tidlegare studiar berre studert risikofaktorar kvar for seg, og ikkje sett på kva risikoen er dersom ein blir utsett for fleire belastande arbeidsforhold samtidig.

Tredobla risiko ved fleire belastande arbeidsforhold

I ein nyleg publisert studie på danske arbeidstakarar, som STAMI har bidrege i, ønskte derfor forskarar å undersøke om det å bli utsett for fleire belastande arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for fråvær ytterlegare, enn ved å bli belasta av færre eller ingen. Dei undersøkte følgande forhold:

  • Høge krav i arbeidet
  • Lav innflytelse på arbeidet
  • Arbeidsstilling (ståande og gåande)
  • Arbeidstid utover normal dagtid
  • Løft i arbeidet

I studien fann dei at dess fleire belastande arbeidsforhold som den gravide rapporterte å vere utsett for, dess større var risikoen for sjukemelding under svangerskapet:

– Risikoen for fråvær var nesten tre gongar så høg blant gravide som var utsatt for fire til fem faktorar, samanlikna med dei som oppgav at dei ikkje var utsatt for dei belastande faktorane, fortel Petter Kristensen, forskar ved STAMI, som bidrog i studien.

– Fornuft tilseier at sjukefråvær og helse i svangerskapet vil vere avhengig av arbeidsmiljøkvaliteten som heilskap og ikkje enkeltelement. Funna i denne studien er med det som vi forventa, og gjeld derfor truleg like mykje i Noreg som i Danmark. Denne kunnskapen er praktisk viktig for korleis vi skal organisere og gjennomføre tilrettelegging av arbeidet for gravide, utdjupar han.

Tilrettelegging i arbeidet er heilt nødvendig

Den nye studien føyer seg inn i rekka av studiar som understreker at god tilrettelegging på jobb er nødvendig for å kunne redusere sjukefråvær blant gravide arbeidstakarar. Tiltak vil ikkje berre vere til fordel for gravide arbeidstakarar, men også for arbeidsmiljø og produktivitet i verksemder.

– Graviditet er noko mange kvinner må gjennom, og i dei fleste tilfelle krevst det konkret og spesiell tilrettelegging for at den gravide skal kunne stå i jobb. Denne studien bekreftar et ein viktig del av førebygginga av skadeleg påverknad i svangerskapet må bygge på individuell vurdering og omfatte alle delane av arbeidsmiljøet, ikkje berre enkeltelement som til dømes kjemisk eksponering, påpeikar Kristensen.

Kristensen forklarar at éin måte å sørge for tilrettelegging er å ha ein såkalla trepartssamtale, kor den gravide, næraste leiar og bedriftshelsetenesta sit saman og vurderer risiko og kva som skal til for å oppnå god tilrettelegging.

Slik vart studien gjennomført

Over 50.000 gravide kvinner i Danmark som jobba minst 30 timer i veka vart intervjua om kor vidt dei var utsatt for høge krav i arbeidet, hadde låg innflytelse på arbeidet, arbeidsstilling (ståande og gåande), arbeidstid utover normal dagtid og løft i arbeidet. Studien er ein prospektiv studie av høg metodisk kvalitet, som betyr at forskarane fylgde familiar i undersøkinga over tid, frå svangerskap og vidare i livslaupet. Ein mogeleg svakheit er at den gravides arbeidstid og fysiske belastning var subjektiv, og ein kan tenke at objektive målingar kunne vore betre.

Studien var basert på den danske nasjonale fødselskohorten ”Bedre Sundhed i Generationer” som tilsvarar Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa-studien) som er leia av Folkehelseinstituttet.

Innlegget Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Å jobbe med armene hevet kan gi skulderplager

–Gjennomgangen viser at det er holdepunkter for å si at det er en sammenheng mellom arbeid med armene hevet og skulderlidelser. Sammenhengen er sikrere når det gjelder å arbeide med albuene i høyde hevet over skuldrene, forteller Morten Wærsted og Bo Veiersted, forskere ved STAMI.

Funnene gjaldt både uspesifikke skuldersmerter og klinisk diagnostiserte skulderlidelser for begge kjønn.

Illustrasjonsbilde av frisør. Foto: Taylor Smith/Unsplash

Skuldre er utsatt for belastning

Forskning peker på forskjellige mekanismer når det gjelder hva som kan være årsaken til at arbeid med armene hevet kan øke risikoen for at man får problem med skuldrene. Wærsted og Veiersted forklarer:

– Det kan for eksempel ha noe å gjøre med at senen fra skulderen og ned til overarmen generelt har dårlig blodforsyning. Når man da arbeider med armene høyt hevet, så stiger trykket i skulderen, og blodet gjennom muskler og sener blir redusert. Belastning over tid kan føre til betennelse i senen og skade i vevet, som igjen kan føre til forkalkning.

Forskerne forklarer at det naturligvis vil være flere andre faktorer som spiller en rolle når det kommer til å minske eller øke risikoen. De plukker blant annet frem at varighet og intensitet, samt om man bruker verktøy, løfter tungt eller bruker mye kraft samtidig som man jobber med armene hevet, har betydning.

Der er mulig å forebygge plagene

– Det er viktig at folk er oppmerksom på at dette er lidelser som kan forebygges. Mange yrker kan ikke unngå disse arbeidsstillingene, men det er mulig å organisere arbeidet slik at man reduserer hyppigheten og varigheten av slikt arbeid, som vil minske risikoen for å utvikle plager, sier forskerne. De kommer med følgende råd:

  • Bruk hjelpemidler der man kan. For eksempel kan man finne noe som kan støtte armene så de får hvile under arbeidet.
  • Varier arbeidsoppgavene. Ta pauser fra arbeid med hender hevet.
  • Husk at forebygging er enklere enn reparasjon – tenk på hvordan du arbeider før du utvikler plager.
  • Finn et passende treningsopplegg som kan styrke kroppen din i arbeidet.

Mange utsatt for arbeid med armene hevet

Illustrasjonsfoto av bygningsarbeidere.

Illustrasjonsfoto: Jens Behrmann/Unsplash

Tall fra arbeidsmiljøovervåkningen ved STAMI (NOA) viser at en stor andel norske yrkesaktive har arbeidsoppgaver som omfatter at man må ha armene hevet. I 2016 oppga om lag 14 prosent at de jobbet med hendene over skulderhøyde en fjerdedel av arbeidstiden eller mer. Det tilsvarer 350 000 personer.

Tømrere, mekanikere, elektrikere og frisører er noen av yrkesgruppene som er mest utsatt.

 

Se full oversikt over yrkene. 

Vel én million yrkesaktive oppga i 2016 at de opplever smerter i nakke-/skulderregionen i løpet av siste måned. Blant disse oppga nærmere 60 prosent at smertene helt eller delvis skyldes nåværende jobb.

Bakgrunn for gjennomgangen

Tidligere resultat fra forskning på området har pekt i ulike retninger for om det finnes en sammenheng mellom arbeid med hevede armer og skulderplager. Etter bestilling fra Sverige fikk forskere fra STAMI oppgaven med å gjøre en systematisk gjennomgang av vitenskapelig litteratur på området for å finne svar.

– Grunnen til at svenskene ville ha en gjennomgang som spesifikt så på skulderlidelser relatert til arbeid med hevede armer, var på grunn av at de til forskjell fra Norge, har et system og et lovverk som åpner for å gi yrkesskadeerstatning for alle typer arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.

Gjennomgangen av litteraturen inkluderer alle vitenskapelige artikler publisert fra 1990 til 2018 på engelsk eller skandinavisk. De inkluderte artiklene ble blant annet vurdert ut ifra kvalitet og relevant innhold. Studiene måtte inneholde undersøkelser av eksponeringer av arbeid med hevede armer og sammenhengen med smerter eller diagnoser i skulder. Flere kriterier førte til eksklusjon, blant andre studier som slo sammen nakke og skuldersmerter. Til sammen ble 34 artikler inkludert i gjennomgangen.

Innlegget Å jobbe med armene hevet kan gi skulderplager dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Smerter, muskel- og skjelettplager

Hvordan takler eldre arbeidstakere i tunge fysiske yrker deres arbeidshverdag?

Foto av eldre mann i bygge-bransjen Illustrasjonsfoto av Clem Onojeghuo /Unsplash

 

Vi blir eldre og eldre, og med det blir vi forventet å stå lenger i jobb. Forventingen om å stå lenger i jobb er knyttet til både økonomi og velferd; vil vi ha samme pensjon som våre foreldre, og skal vi nyte like godt av velferdstilbudene i fremtiden, er vi nødt til å stå lenger i arbeid.

– Men en gruppe som særlig sliter med denne forventingen er arbeidertakere i tunge fysiske jobber, sier Suzanne Merkus, postdoktor ved STAMI.

For å holde arbeidstakere med tunge fysiske jobber i arbeid, anbefaler eksperter at eldre arbeidstakere får tilpassede eller reduserte fysiske arbeidskrav. Men blir anbefalingene fulgt opp? Forskere fra STAMI har undersøkt hvor tung arbeidsdagen for eldre arbeidstakere (over 45 år) er sammenlignet med yngre kolleger (under 45 år) i tunge fysiske yrker, og sett på forskjeller i fysisk kapasitet blant yngre og eldre.

Bygg- og anleggsbransjen og pleie- og omsorgssektoren

Tenk for eksempel på bygg- og anleggsbransjen hvor arbeidsoppgavene inneholder tunge løft, mye fremoverbøying og arbeid med armene hevet. Tenk også på pleie- og omsorgssektoren hvor man steller og forflytter pasienter, og står og går mesteparten av arbeidsdagen.

Bilde av Suzanne Merkus.

Suzanne Merkus, postdoktor ved STAMI.

Som følge av deres tunge fysiske arbeidsoppgaver sliter mange av disse arbeidstakere med vond rygg, nakke og skuldre. Tall fra STAMI viser at opptil 38 prosent av ansatte i bygg- og anlegg melder at de er plaget av smerte i nakke, skulder eller rygg, og i pleie- og omsorgssektoren er tilsvarende andel 52 prosent.

– Disse byrdene kommer i tillegg til konsekvensene av naturlig aldring; fra vi er allerede 30 år går kondis og styrke gradvis nedover, som gjør at vi må ta mer i jo eldre vi blir. Arbeidstakerne i bransjer med tungt arbeid sliter altså med en dobbel byrde som gjør det vanskeligere å utføre arbeidsoppgavene jo eldre de blir, som kan føre til at arbeidshverdagen blir for utfordrende, og skrittet til sykemelding og uførepensjonering kortere, forklarer Merkus.

Lik styrke, lavere kondis

Den nylig publiserte studien viser først og fremst at både eldre som jobber i bygg- og anlegg og i pleie- og omsorgssektoren var like sterke som deres yngre kollegaer, men at kondisen deres var litt lavere.

– At de var like sterke er litt overraskende, poengterer Merkus.

Hun peker på at dette kan antyde at arbeidstakere med lavere styrke kanskje allerede hadde falt ut av arbeidslivet og dermed ikke var med i studien. Samtidig kan det antyde på, for de som holder ut i arbeidslivet, at arbeidsoppgavene kan være en trening som vedlikeholder styrken (men ikke kondis).

Når det kommer til arbeidskrav, viser resultatene at eldre som arbeider i pleie- og omsorgssektoren hadde litt høyere arbeidskrav enn deres yngre kolleger, og at de håndterte arbeidsoppgavene ved å ta i litt ekstra, både i form av muskelaktivitet og hjerteaktivitet.

– Eldre bygningsarbeidere hadde noenlunde lavere arbeidskrav enn yngre kolleger, samt litt lavere puls. Dette antyder at eldre byggearbeiderne hadde mulighet å unngå eller justere tyngre oppgaver. Likevel var oppgavene til de eldre arbeidstakere belastende for kroppen, siden de håndterte arbeidsoppgavene ved å bruke mer muskelkraft.

Tungt arbeid bør rulleres og varieres med letter oppgaver

Resultatene i studien kan tyde på at eksperters anbefalinger om å redusere arbeidskrav til eldre arbeidstakere ikke eller bare til dels blir fulgt opp i praksis. Siden resultatene viste at eldre arbeidstakere måtte ta mer i, bør man må være oppmerksom på å tilpasse oppgavene til eldre arbeidstakere for å unngå forverring av smerter i kroppen og frafall fra arbeidslivet.

–Tilpasning av arbeidsoppgavene kan hjelpe å holde folk lenger i arbeid, og holder dem lenger frisk i arbeid, konstaterer Merkus.

Hun påpeker at man ikke bare kan lesse de tyngre oppgavene over på yngre arbeidstakere, som også må holde ut lenger i arbeidslivet. Ledere i samråd med eldre arbeidstakere bør finne måter å få en jevnlig fordeling av arbeid og pauser gjennom arbeidsdagen, slik at eldre arbeidstakere for nok tid til å komme seg mellom tunge oppgaver. Arbeidet kan også legges til rette for å få nok variasjon mellom tyngre og lettere oppgaver slik at eldre arbeidstakere får en ‘aktiv’ pause mellom tyngre oppgaver.

– Ellers er bruk av riktig hjelpemidler viktig. I pleie- og omsorgssektoren gjelder det for eksempel bruk av pasientheis. Da er det lurt at det blir lagt opp tilstrekkelig tid til å bruke heis, og at kulturen rundt bruken av hjelpemiddel er støttende og oppmuntrende på arbeidsplassen, mener Suzanne Merkus.

Slik ble styrke og kondis målt

Bilde fra måleapparat.

Bilde av måleapparat. Foto: STAMI.

Forskere målte både styrken og kondisen på en 62 bygg- og anleggsarbeidere og 64 arbeidere i helsesektoren i Oslo-området gjennom fire år (2013-2017). Disse arbeidstakere ble utstyrt med måleapparater som kan minne litt om et slags robotantrekk. Gjennom en hel arbeidsdag ble puls, muskelbruk og kroppsposisjoner målt. Fra dette robotantrekket, kunne forskerne blant annet se hvor lenge og hvor ofte på dagen arbeidstakere hadde bøyd seg fremover eller hadde jobbet med armene hevet. Forskere kunne også se hvor mye de hadde tatt i under arbeidsdagen. I alt kunne de se hva deltakerne gjorde i løpet av en arbeidsdag og hvor tungt arbeidsdagen var.

STAMI vil rette stort takk til ledere, bedriftshelsetjenesten og ansatte i deltakende bedrifter: AF-Gruppen, S-Bygg, Skanska, Veidekke, Bærum Kommune og Kirkens Bymisjon.

Innlegget Hvordan takler eldre arbeidstakere i tunge fysiske yrker deres arbeidshverdag? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Fysisk aktivitet Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Stillesittende arbeid

Veiledning for måling av stillesittende arbeid vinner prestisjefylt pris

Veiledningen er publisert vitenskapelig, og har vunnet det anerkjente vitenskapelige forlaget Elsevier Ltds pris for beste vitenskapelig publikasjon i tidsskriftet Applied Ergonomics i 2017. Den prestisjefylte prisen ble delt ut ved CIEHF Award’s Ceremony på den internasjonale konferansen Ergonomics and Human Factors Conference, mandag den 23. April.

Jobber du stillesittende og uten pauser?

Utfører du stillesittende arbeid det meste av arbeidsdagen din, og tar du sjelden pauser fra dette arbeidet? Om svaret er ja, er du ikke alene. Flere og flere arbeidstakere utfører stillesittende arbeid i stadig lengre deler av arbeidsdagen – noe som kan ha helseskadelige effekter. For mye stillesittende arbeid kan lede til overvekt, diabetes type 2 og hjerte-karproblem – spesielt om de også kombineres med stillesittende fritid.

Til tross for økende interesse for helseeffekter av stillesittende arbeid, er sammenhengen mellom stillesittende arbeid og helseutfall fortsatt ganske vag. En slik vag sammenheng er blant annet grunnet i til dels inadekvate målemetoder og bruk av forskjellige målemetoder for hvordan slikt arbeid skal måles blant arbeidstakere.

Riktig kunnskap gir helsegevinst

For å få riktig kunnskap for å kunne overvinne helseproblemer er det nødvendig å etablere felles veiledere for måling av stillesittende arbeid. Veiledere for praktikere og forskere, slik at de kan få nøyaktig og presis informasjon som gjør det mulig å sammenlikne data på tvers av ulike næringer, sektorer og land – samt å følge utvikling over tid for å optimalisere forebygging og forebyggende tiltak.

I denne publikasjonen var målet nettopp å utarbeide en felles veiledning for praktikere og forskere med tanke på konsistente og korrekte målemetoder og måling av stillesittende arbeid  Forskere i det europeiske forskningsnettverket PEROSH (Partnership for European Research on Occupational Safety and Health) sto bak publikasjonen, som den vitenskapelige redaksjonen ved forlaget Elsevier Ltd har oppnevnt til vinner av den prestisjefylte prisen Beste publikasjon i tidsskriftet Applied Ergonomics i 2017.

– For å bedre kunne forebygge helseproblem som oppstår grunnet stillesittende arbeider det nødvendig med presise måleinstrument for hvor mye stillesittende arbeid en arbeidstaker utfører i løpet av en arbeidsdag. Det krever også at praktikere og forskere i ulike land bruker samme målemetode slik at det også blir mulig å sammenlikne resultat og gjennom dette bygge kunnskap på feltet. For eksempel vet vi fortsatt ikke eksakt når stillesittende arbeid blir helseskadelig – noe som sannsynligvis grunnes forskeres bruk av ulike målemetoder sier professor Andreas Holtermann ved STAMIs søsterinstitutt i Danmark, Det Nationale Forskningscener for Arbejdsmiljø.

Korrekt målemetode gir riktige data

I publikasjonen beskriver forskerne hvilke viktige spørsmål forskere og praktikere bør stille seg selv for å fatte riktige beslutninger om hvilke typer utstyr som skal benyttes og hvilke type data de bør samle inn når de studerer stillesittende arbeid.

Fram til nå har forskningen til stor del benyttet forsøkspersoners egen informasjon om stillesittende arbeid – såkalte selvrapporterte data. Dette er data som ofte kan være lite nøyaktige siden informasjonen som samles inn har blitt innsamlet under svært ulike forhold. At forskere og praktikere måler på samme korrekte måte er også viktig på tvers av all europeisk forskning.

– Dette er anbefalinger for hvordan man skal objektivt måle stillesittende arbeid, så forskjellige aktører kan gjøre det på mest hensiktsmessig og likartet måte. Kvaliteten av, og sammenliknbarheten mellom, målinger i forskjellige prosjekter vil derfor kunne bedres. Artikkelen som får prisen er resultatet av et tett samarbeid mellom europeiske arbeidsmiljøinstitutter og tilsvarende anbefalinger er under utarbeidelse for objektiv måling av arbeid med armene hevet. Vi på STAMI setter stor pris på denne æren, og er glade for å bidra i dette viktige arbeidet, sier forsker og lege Bo Veiersted ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Les mer om det europeiske forskningssamarbeidet PEROSH:
PEROSH er en forkortelse for Partnership for European Research in Occupational Safety and Health. Det er en nettverksorganisasjon som arbeider for å utvikle det europeiske forskningssamarbeidet – blant annet med sikte på å samordne program- og forskningsforslag til EU og gjennom aktive forskningsprosjekt I samarbeid mellom medlemsinstituttene.
www.perosh.eu

Les mer om forlaget, prisen og konferansen her:
http://events.ergonomics.org.uk/event/ehf2018/
https://www.journals.elsevier.com/applied-ergonomics
https://www.elsevier.com

Les veiledningen her

Innlegget Veiledning for måling av stillesittende arbeid vinner prestisjefylt pris dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Tunge tak i fremtiden?

Av Emma Therese Hansen

Denne artikkelen er også publisert i magasinet Arbeid og helse.
Her kan du laste ned Arbeid og helse, eller få magasinet gratis tilsendt.

Fysisk arbeid

Fysisk arbeid er en del av hverdagen for mange arbeidstakere. Foto: Eirik Linder Aspelund, Calias Photo

 

Mennesker mot maskiner, det høres unektelig litt science fiction ut. Men helt siden oppfinnelsen av «Spinning Jenny» på 1700-tallet, den første spinnemaskinen til industrielt bruk, har utviklingen gått mot mindre bruk av muskelkraft i mange bransjer. Hva er status på fysisk tungt arbeid i norsk arbeidsliv i dag? Er dette i ferd med å forsvinne helt?

Fortsatt tunge løft

«Fysisk tungt arbeid» er en upresis benevnelse, for hva mener helseforskerne egentlig med det?

– Hvis man jobber over 33 prosent av sin maksimale hjertekapasitet, målt som gjennomsnitt over en 8-timers arbeidsdag, regnes det som fysisk tungt arbeid. Dette er et nivå som man vil prøve å holde seg under, utdyper Bo Veiersted, som forsker på muskel- og skjelettplager ved STAMI. Høy forekomst av tunge løft og uhensiktsmessige arbeidsstillinger går også under det som karakteriseres som fysisk tungt arbeid. Ifølge Veiersted dreier dette seg først og fremst om ansatte i sektorer som bygg og anlegg og pleie og omsorg. Lager- og transportbransjen er et annet et eksempel på en bransje med tungt fysisk arbeid.

– Vi har funnet ut at håndverkere i bygg og anlegg jobber cirka en fjerdedel av arbeidstiden over 33 prosent av maksimal kapasitet, sier Veiersted.
Av 2,7 millioner registrerte arbeidstakere i Norge i 2015, var 221.000 ansatte i bygg og anlegg og 566.000 i helse og omsorg, totalt 787.000 mennesker. Rundt 30 prosent av arbeidsstokken jobber med andre ord i disse to bransjene.

– Man kan selvfølgelig si at det innenfor nevnte bransjer er en del yrkesgrupper som ikke har så tung fysisk jobb, som administrasjon, ingeniører m.fl., men det er vanskelig å få overblikk over, sier Veiersted.

20 kilo eller mer

Tunge løft er mer utbredt blant menn enn kvinner, og er mest utbredt i den yngste aldersgruppen blant begge kjønn. Tall fra Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og -helse viser at totalt 22 prosent av alle yrkesaktive oppgir at de daglig må løfte noe som veier mer enn 20 kilo. Dette tilsvarer 550 000 personer. 25 prosent av disse løfter 20 kilo eller mer minst 20 ganger daglig. Likevel er det i arbeidslivet generelt en utvikling i retning av færre løft. I enkelte bransjer er det imidlertid økt behov for arbeidstakere, og dette gjelder særlig der vi vet flere har tungt fysisk arbeid.

– I de senere år har det blitt flere ansatte i byggebransjen på grunn av økt rekruttering og investering, ti prosent bare siste år. I tillegg vil det de neste tiårene bli stadig flere eldre her i landet, og dette tilsier at vi også må ha flere hjelpende hender innen pleie- og omsorgssektoren, sier Veiersted.

Fremtidsforskning

Johan Peter Paludan er tidligere direktør ved Instituttet for Fremtidsorientering i Danmark. Han spår at fysisk arbeid vil forsvinne i fremtiden.
– Vi vil i stigende grad ikke ha fysisk arbeid i fremtiden. Vi har allerede i lang tid vært i gang med å avskaffe det fysiske arbeidet gjennom det man i gamle dager kalte mekanisering, men som vi i dag omtaler som automatisering.Når dette vil skje er han imidlertid usikker på.
– Som så mange andre framtidsbetraktninger kan man stake ut utviklingens riktige kurs, men timingen er en annen sak. Hvor raskt det går, avhenger blant annet av den økonomiske utviklingen og ikke minst prisen på arbeidskraft. Automatiseringen tar alltid først fart i de lettest automatiserbare aktivitetene i arbeidslivet og det er typisk fysiske arbeidsprosesser.

Avskaffelsen av fysisk arbeid har lenge vært en trend, ifølge Paludan.
– Dette avspeiler seg i menneskers levetid, og ikke minst livskvaliteten i alderdommen. De eldre i dag er ikke så utslitt som før.
På spørsmål om han ikke tror at fysisk arbeid likevel vil overleve i noen sektorer, som helsesektoren, der det kan være ulønnsomt å erstatte alle tunge løft med maskiner og der den menneskelige faktoren er viktig, svarer Paludan: – Teknologi blir både bedre og billigere og mennesket venner seg til nye «omsorgsroboter» slik at både menneskelige og økonomiske faktorer trekker i retning av økt automatisering av helsesektoren. Selv om tungt, fysisk arbeid muligens forsvinner, så mener Paludan at fysisk aktivitet vil overleve.
– Det paradoksale er at når det fysiske arbeidet forsvinner, må vi gjenoppfinne det i form av «gjøre det selv»-aktiviteter, hobbyaktiviteter og trening.

Urealistisk

Mange politikere har i likhet med Paludan tro på en fremtid uten tunge løft. Bo Veiersted tror derimot at det er urealistisk at tungt fysisk arbeid vil forsvinne med det første på for eksempel byggeplasser.

– En byggeprosess er en sammensatt sak. Man har i dag hjelpemidler i forhold til vannrett og loddrett transport av materialer, og man har fjernet en del arbeidsprosesser ved å benytte ferdige bygningselementer. Men etter min mening vil det i mange år fremover være menneskelig innsats som gir fysisk tungt arbeid ved sluttmontering i byggeprosjekter.
Han ser ikke for seg at for eksempel murarbeid, vindusmon-tering, montering av armaturer, taktekking og plassering av gipsplater kan utføres av roboter med det første, selv om det for tiden gjøres forsøk på nettopp det. Helsevesenet har de samme utfordringene når det kommer til pasienthåndtering.

– Helsevesenet har en ambisjon og et krav om å benytte flest mulig hjelpemidler, men å få tid til å bruke dem, er en annen sak, påpeker Veiersted.

Bruken av hjelpemidler er et spørsmål om arbeidets organisering, arbeidspress, bemanning og praktisk gjennomførbarhet.
– Det er vanskelig å få maskiner til å støtte en pasient i spesielle situasjoner, for eksempel opp og ned trapper og når de «bare» skal hjelpes på plass i en stol. Dersom man må flytte en heis inn til pasienten hver gang et tungt løft skal utføres, så er det også et spørsmål om tid.

Veiersted tror derfor fysisk tungt arbeid og ulike helseutfordrin-ger knyttet til dette også vil eksistere i fremtidens arbeidsliv.
– Mye tyder på at de senere års reduksjon i fysisk tungt arbeid vil fortsette noe, men det vil alltid være igjen en del av dette arbeidet i bransjer som bygg og anlegg og helsevesen, men også innenfor lager, transport, rengjøring og renovasjon. En visjon om å redusere alt fysisk tungt arbeid til null, vil være urealistisk, avslutter han.


Hva menes med:

Mekanisering: Det å la maskiner erstatte menneskelig muskelkraft. F.eks. vare- eller personheis.

Automatisering: Det å få en prosess til å fungere uten eller med liten grad av menneskelig innvirkning. F.eks. alt fra bilvask til regnskapssystemer på data.

Robotisering: Det å la en enhet (robot, maskin) fungere som selvstendig datastyrt enhet som overtar jobboppgaver for en arbeider. F.eks. en datastyrt maskin for betongboring over skulderhøyde, eller en dispenser for medisin i hjemmehelsetjenesten som doserer medisiner hjemme hos pasienten på gitte tidspunkt.

Digitalisering: Det å gjenskape en fysisk prosess, for eksempel digitalisert lyd eller bilde, og bruke datatekniske metoder for å erstatte eller effektivisere manuelle oppgaver, f.eks. elektronisk pasientjournal. Mye av det som tidligere ble skrevet for hånd og på papir, er nå digitalisert, som Lifecare Mobil Pleie (LMP), en smarttelefon i hjemmesykepleien der man ute hos brukere kan kommuniserer direkte med den elektroniske pasientjournalen.

Kilde: Store norske leksikon og Bo Veiersted, STAMI

STAMI-Rapport om mekanisk arbeid

  • Muskel- og skjelettplager er vanlige i dagens arbeidsliv, og står for en stor andel av sykefraværet i Norge. Manuell håndtering av utstyr og varer, ugunstige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tunge løft er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Det er viktig å dokumentere hvilke forhold som utgjør risiko for å regulere eller intervenere for et bedre arbeidsmiljø. En ny rapport fra STAMI gir en kunnskapsstatus på feltet, og oppsummerer kunnskap om dokumenterte sammenhenger.

Innlegget Tunge tak i fremtiden? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Arbeid med vibrerende verktøy kan påvirke hendene

Syndromet kan omfatte både nevrologiske plager slik som nedsatt følsomhet i fingertuppene, skader på blodårer, som gjerne omtales som hvite fingre og muskel/skjelett plager i form av både smerter og nedsatt kraft.

Ny studie

I en nylig publisert studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har veiarbeidere som arbeider med håndholdte vibrerende verktøy blitt undersøkt med en test som måler om de også kan ha blitt skjelvne på hendene. Man fant at de som arbeidet med vibrerende verktøy var litt mer skjelvne på hendene, men det gjaldt bare dersom de også var røykere eller brukte snus. Det finnes få studier på om slikt arbeid også kan føre til at man blir mer skjelven på hendene.

Man har sett at dette er et felt hvor det er behov for mer forskning, og i denne studien ønsket man å teste skjelving (tremor), i form av posisjonstremor og hviletremor hos arbeidstakere som brukte håndholdte vibrerende verktøy. Man ville også undersøke om livsstilsvaner som bruk av tobakk og alkohol også kunne påvirke tremor. Dessuten ville man undersøke om arbeidstakere som hadde utviklet HAVS var mer skjelvne på hendene enn de uten en slik tilstand.

Økt skjelving ved bruk av tobakk eller snus

Man fant en tendens til økt tremor hos de som arbeidet med vibrerende verktøy, men ved nærmere analyse, fant man at denne effekten bare var til stede hos de arbeidstakerne som også brukte røyk eller snus. De eksponerte arbeidstakerne som brukte tobakk hadde en økt posisjonstremor med en høyere frekvens.

Ni arbeidstakere ble diagnostisert med HAVS. De hadde vært høyere eksponert for vibrerende verktøy, men de hadde også høyere verdier av nikotin og kotinin i blodet.
Alt i alt indikerer resultatene at man må arbeide med å redusere eksponeringen. Samtidig bør man være oppmerksom på at røyking eller bruk av snus kan forsterke symptomene, noe som er viktig kunnskap for arbeidstakerne å ta med seg.

Man fant også at håndens stilling når man måler tremor er viktig, fordi hviletremor hadde en høyere frekvens enn posisjonstremor. Denne forskjellen i frekvens mellom hviletremor og posisjonstremor er, etter det man er kjent med, ikke vist tidligere.

Om studien

Dette var en tverrsnittstudie hvor 103 mannlige veiarbeidere ble testet med en test som målte tremor (skjelving). Arbeidstakerne ble spurt om de røyket eller brukte snus, og konsentrasjonen av nikotin og kotinin i blodet ble målt. Gruppen besto av 55 menn som arbeidet enten med fjellsikring eller med montering av rekkverk langs veiene. De ble sammenlignet med 48 arbeidstakere som arbeidet med annet vedlikehold uten slik eksponering. Alderen varierte fra 19 til 64 år, slik at man også kunne studere effekten av alder.

Innlegget Arbeid med vibrerende verktøy kan påvirke hendene dukket først opp på STAMI.