Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Ingen klar sammenheng mellom vibrasjonsarbeid og skjelving på hendene

STAMI

Arbeidstakere som over tid utsettes for vibrasjon fra håndholdte verktøy, har en risiko for å få hånd-arm vibrasjonssyndrom. Denne tilstanden, som gjerne forkortes  HAVS, kjennetegnes ved hvite fingre og plager med kalde hender, nummenhet, smerte og nedsatt blodsirkulasjon og følsomhet i fingrene.

Ville undersøke langtidsvirkninger

− I studien vi nå har gjennomført, ønsket vi å se på mulige langtidsvirkninger av eksponering for vibrerende verktøy. Et av formålene ved studien var å undersøke om tremor, eller skjelving, bør være en del av det kliniske bildet når leger stiller en HAVS-diagnose, forklarer Rita Bast-Pettersen, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Vibrasjoner i arbeidslivet

Det er yrkesgrupper innen næringene bygge-/anleggsvirksomhet, jord-/skogbruk/fiske, transport/lagring, kraft-/vannforsyning og industri som er mest utsatt for vibrasjoner. Flesteparten er menn, og andelen er høyest i de yngste aldersgruppene mellom 17 og 34 år.

Vibrasjoner påvirker kroppen mekanisk, og vi skiller mellom hånd-/armvibrasjoner og helkroppsvibrasjoner. Typiske kilder til hånd-/armvibrasjoner er håndholdte arbeidsredskap som slipemaskiner, motorsager, slagdrill, trykkluftbor og meiselmaskiner, mens helkroppsvibrasjoner gjerne kommer fra kjøretøy som lastebil, buss og tog, samt skogsmaskiner, gravemaskiner og trucker.

Om lag 200 000 – åtte prosent – av Norges yrkesaktive, melder at de daglig er utsatt for hånd-armvibrasjoner på jobb en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Hånd-armvibrasjon er en av de vanligste årsakene til at folk utredes ved de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge med cirka 120 tilfeller i året.

Les mer om vibrasjoner hos Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA)

I den nye studien har forskerne undersøkt arbeidstakere som i 1994 hadde jobbet med vibrerende verktøy og som nå hadde symptomer på hånd-arm vibrasjonssyndrom. Med i undersøkelsen var også en sammenligningsgruppe av arbeidstakere som ikke hadde jobbet med vibrerende verktøy, og som heller ikke hadde symptomer eller plager i hendene. Arbeidstakerne ble intervjuet om helseforhold, livsstilsfaktorer og hva de hadde jobbet med i de siste 22 årene.

− Vi har tidligere gjennomført studier hvor vi så på hvite fingre og på smerter og fingerferdighet hos de samme arbeidstakerne. I denne siste studien har vi sett på om arbeidstakerne som hadde jobbet med vibrerende verktøy, ble mer skjelvne på hendene, sier Bast-Pettersen.

Skjelving/tremor

Skjelving (tremor) er en regelmessig, ufrivillig bevegelse i en del av kroppen. Skjelving kan karakteriseres ved frekvens (svingninger per sekund), amplitude (størrelsen å bevegelsen/utslaget) og type posisjon den del av kroppen som skal studeres har.

Forskerne brukte en test i form av en penn som personen skulle holde. Resultatene ble registrert av en datamaskin. Arbeidstakerne holdt først pennen rolig foran seg og deretter lot de hånden hvile på bordet.

Ikke mer skjelvne

− Resultatene viste ingen sammenheng mellom hvor mye de hadde jobbet med vibrerende verktøy i de siste 22 årene og hvorvidt de var mer skjelvne. Det var heller ikke slik at de som hadde klare symptomer på hånd-arm vibrasjonssyndrom i 1994 var mer skjelvne, forklarer forskeren.

Økt skjelving hos de med dårlig fingerferdighet

Forskerne fant imidlertid at de som hadde dårligere fingerferdighet i 1994, noe som kunne indikere at de hadde en lett nevrologisk komponent på HAVS, var mer skjelvne 22 år senere. De fant også at langtidsblodsukkeret, tyroksinnivået i blodet og røyking var forbundet med økt skjelving og at måten man holder hånden på, har stor betydning ved måling av skjelving.

Det viktigste for å unngå både håndskader og skjelving er ifølge Bast-Pettersen å unngå unødig eksponering ved bruk av verneutstyr og arbeidsmåter som minimerer unødig belastning.

− Helsetilstanden er det ikke så lett å gjøre noe med, men studien viser altså at både røyking og bruk av snus kan øke sjansen for å bli skjelven på hendene. Studien bekrefter bare delvis hvorvidt skjelving bør ansees som en del av HAVS, konkluderer hun.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Ingen klar sammenheng mellom vibrasjonsarbeid og skjelving på hendene dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Ingen klar sammenheng mellom vibrasjonsarbeid og skjelving på hendene

STAMI

Arbeidstakere som over tid utsettes for vibrasjon fra håndholdte verktøy, har en risiko for å få hånd-arm vibrasjonssyndrom. Denne tilstanden, som gjerne forkortes  HAVS, kjennetegnes ved hvite fingre og plager med kalde hender, nummenhet, smerte og nedsatt blodsirkulasjon og følsomhet i fingrene.

Ville undersøke langtidsvirkninger

− I studien vi nå har gjennomført, ønsket vi å se på mulige langtidsvirkninger av eksponering for vibrerende verktøy. Et av formålene ved studien var å undersøke om tremor, eller skjelving, bør være en del av det kliniske bildet når leger stiller en HAVS-diagnose, forklarer Rita Bast-Pettersen, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Vibrasjoner i arbeidslivet

Det er yrkesgrupper innen næringene bygge-/anleggsvirksomhet, jord-/skogbruk/fiske, transport/lagring, kraft-/vannforsyning og industri som er mest utsatt for vibrasjoner. Flesteparten er menn, og andelen er høyest i de yngste aldersgruppene mellom 17 og 34 år.

Vibrasjoner påvirker kroppen mekanisk, og vi skiller mellom hånd-/armvibrasjoner og helkroppsvibrasjoner. Typiske kilder til hånd-/armvibrasjoner er håndholdte arbeidsredskap som slipemaskiner, motorsager, slagdrill, trykkluftbor og meiselmaskiner, mens helkroppsvibrasjoner gjerne kommer fra kjøretøy som lastebil, buss og tog, samt skogsmaskiner, gravemaskiner og trucker.

Om lag 200 000 – åtte prosent – av Norges yrkesaktive, melder at de daglig er utsatt for hånd-armvibrasjoner på jobb en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Hånd-armvibrasjon er en av de vanligste årsakene til at folk utredes ved de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge med cirka 120 tilfeller i året.

Les mer om vibrasjoner hos Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA)

I den nye studien har forskerne undersøkt arbeidstakere som i 1994 hadde jobbet med vibrerende verktøy og som nå hadde symptomer på hånd-arm vibrasjonssyndrom. Med i undersøkelsen var også en sammenligningsgruppe av arbeidstakere som ikke hadde jobbet med vibrerende verktøy, og som heller ikke hadde symptomer eller plager i hendene. Arbeidstakerne ble intervjuet om helseforhold, livsstilsfaktorer og hva de hadde jobbet med i de siste 22 årene.

− Vi har tidligere gjennomført studier hvor vi så på hvite fingre og på smerter og fingerferdighet hos de samme arbeidstakerne. I denne siste studien har vi sett på om arbeidstakerne som hadde jobbet med vibrerende verktøy, ble mer skjelvne på hendene, sier Bast-Pettersen.

Skjelving/tremor

Skjelving (tremor) er en regelmessig, ufrivillig bevegelse i en del av kroppen. Skjelving kan karakteriseres ved frekvens (svingninger per sekund), amplitude (størrelsen å bevegelsen/utslaget) og type posisjon den del av kroppen som skal studeres har.

Forskerne brukte en test i form av en penn som personen skulle holde. Resultatene ble registrert av en datamaskin. Arbeidstakerne holdt først pennen rolig foran seg og deretter lot de hånden hvile på bordet.

Ikke mer skjelvne

− Resultatene viste ingen sammenheng mellom hvor mye de hadde jobbet med vibrerende verktøy i de siste 22 årene og hvorvidt de var mer skjelvne. Det var heller ikke slik at de som hadde klare symptomer på hånd-arm vibrasjonssyndrom i 1994 var mer skjelvne, forklarer forskeren.

Økt skjelving hos de med dårlig fingerferdighet

Forskerne fant imidlertid at de som hadde dårligere fingerferdighet i 1994, noe som kunne indikere at de hadde en lett nevrologisk komponent på HAVS, var mer skjelvne 22 år senere. De fant også at langtidsblodsukkeret, tyroksinnivået i blodet og røyking var forbundet med økt skjelving og at måten man holder hånden på, har stor betydning ved måling av skjelving.

Det viktigste for å unngå både håndskader og skjelving er ifølge Bast-Pettersen å unngå unødig eksponering ved bruk av verneutstyr og arbeidsmåter som minimerer unødig belastning.

− Helsetilstanden er det ikke så lett å gjøre noe med, men studien viser altså at både røyking og bruk av snus kan øke sjansen for å bli skjelven på hendene. Studien bekrefter bare delvis hvorvidt skjelving bør ansees som en del av HAVS, konkluderer hun.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Ingen klar sammenheng mellom vibrasjonsarbeid og skjelving på hendene dukket først opp på STAMI.

Kategorier
En bra dag på jobb Fysisk arbeidsmiljø Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Psykososiale forhold Sykefravær

Skap et bedre arbeidsmiljø med «En bra dag på jobb»

STAMI

En bra dag på jobb er et verktøy som tar utgangspunkt i STAMIs forskning, statistikk og fakta om arbeidsmiljø i ulike bransjer. Verktøyet er utviklet i tett kontakt med yrkesaktive i ulike bedrifter som deler sine erfaringer om sitt arbeid og arbeidsmiljø. Denne kombinasjonen av kunnskap fra både forskning og fra erfaringer gjør at verktøyet er tilpasset til å fungere optimalt for en bestemt bransje.

– Dette var et godt og veldig relevant verktøy for oss, sier daglig leder i Maritippen barnehage, Gro Anita Hegg. Hun var meget fornøyd med at Maritippen fikk være med å teste En bra dag på jobb i pilotprosjektet.

Verktøyet ble først testet som et pilotprosjekt i 2019. Pilotprosjektet var så vellykket at STAMI valgte å gå videre med prosjektet. En bra dag på jobb ble dermed videreutviklet, og har i tillegg fått en ny og forbedret nettside. Per nå er En bra dag på jobb utviklet for åtte bransjer, og vi lager verktøyet for nye bransjer fortløpende.

→ Gå til enbradagpajobb.no

Slik fungerer verktøyet

Opplegget er enkelt. Man går inn på nettsiden En bra dag på jobb, og finner verktøyet for sin bransje. Her ser ansatte filmer som berører ulike temaer om deres arbeid. Filmene viser typiske utfordringer man møter i jobben, forskere som forteller hvorfor og hvordan man bør jobbe med utfordringene, og intervjuer med ansatte som forteller om sine erfaringer.

Etter å ha sett filmene samles jobben eller avdelingen sin til to møter på 1,5 til 2 timer. På det første møtet diskuterer man hvilke utfordringer man har på sin arbeidsplass, mens man i møte nummer to diskuterer hvilke tiltak man bør iverksette for å løse utfordringene. Basert på alle ansattes innspill kommer man fram til en konkret handlingsplan.

­– Variasjonen mellom filmer og diskusjoner fungerte godt! På møtene fikk alle ansatte delt sine erfaringer og det ble bevisstgjørende for hva vi måtte jobbe med fremover. Jeg opplevde opplegget som praksisnært og nyttig, sier Hegg.

Testprosjekt ble til et vellykket arbeidsmiljøverktøy

– Å først lage En bra dag på jobb som et pilotprosjekt var nødvendig for å utvikle og teste om verktøyet fungerte ute i virksomhetene, forteller Elisabeth Goffeng, prosjektleder for En bra dag på jobb.

Bransjene som ble valgt ut til å teste verktøyet var barnehage, sykehjem, frisør og kjøtt-/fiskeindustrien. Det ble utført en grundig evaluering som viser at opplegget var vellykket. Les rapporten her.

På bakgrunn av dette valgte STAMI å føre prosjektet videre. Vi har nå videreutviklet verktøyet, laget en ny nettside og tilpasset verktøyet for fire nye bransjer: Sykehus, bygg, anlegg og rutebuss og persontrafikk. Nå jobber vi videre med å utvikle verktøyet for stadig nye bransjer.

Prosjektlederen for En bra dag på jobb er tydelig på at det lønner seg å jobbe forebyggende med arbeidsmiljøet.

– Dette er en god investering som vil påvirke de ansattes motivasjon og helse, men også virksomhetens arbeidsflyt og produktivitet, sier Elisabeth Goffeng.

– I tillegg vil En bra dag på jobb bidra til å styrke det lokale partssamarbeidet, som er avgjørende for å skape et godt arbeidsmiljø.

En bra dag på jobb er en del IA-avtalens satsning på forebyggende arbeidsmiljø.

 

En bra dag på jobb

Disse bransjene har til nå fått tilpasset verktøy:

Bilde av noen som jobber med plakaten som hører til verktøyet.

Innlegget Skap et bedre arbeidsmiljø med "En bra dag på jobb" dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Fysisk arbeidsmiljø Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Ukategorisert

Fokus på arbeidsmiljøet ga bedriften store gevinster

STAMI

Det er tidlig morgen og produksjonen er i gang i verkstedet til Kaefer Energy på Forus i Stavanger. Lokalet minner om en klinisk operasjonssal, der alt av kabler, utstyr og containere er plassert på markerte plasser. Arbeidsutstyr ligger på faste plasser, de ansatte jobber på hver sin stasjon og ingen går i beina på hverandre. 

Produktene forflytter seg strømlinjeformet fra stasjon til stasjon, og flere steder henger påminnelsen om organiseringens mantra, «5-S»: Sortere, systematisere, skinne, standardisere, sikre. Støyområdene er lagt til isolerte rom. Papirarbeid er nærmest utryddet, kommunikasjonen foregår på nettbrett. 

Velkommen til Kaefers effektive og systematiske arbeidsform, der fokuset er på selve arbeidet. Gevinstene har vært store for både ledere og ansatte.  

– Det er ikke snakk om å løpe fortere, men om å jobbe smartere, sier Kaefers Energys direktør for helse, miljø, sikkerhet, kvalitet og risikostyring (HMSK&R), Per Steinkopf.

Nå står han i verkstedet sammen med verneombud Stian Kristensen, begge er ikledd gul vest, vernesko og beskyttelsesbriller. 

– Vi har forbedringsmøter hver fredag der flere kommer med forslag, som henges opp på tavla, diskuteres og tas videre. Vi merker at flere engasjerer seg og har fått en stolthet i jobben, sier Kristiansen. 

Hovedtillitsvalgt Jens Hermansson er enig: 

– Her er det høyt under taket, og vi har gode diskusjoner mellom ledere og ansatte. De fleste føler at de blir lyttet til. 

Gevinstene for bedriften? Ingen tidstyver. Økt produktivitet. Økt lønnsomhet. Men effekten er også denne: Et betydelig bedre arbeidsmiljø. 

Omstilling i nedgangstider

Kaefer Energy, en leverandørbedrift i olje- og gassbransjen, har 1000 ansatte innen ISO-fagene isolering, stillas og overflate. Bedriften, som har store utbyggings-, vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter, både on- og offshore, omsatte i 2018 for 1,6 milliarder kroner. I den nye IA-avtalen er bedrifter som Kaefer Energy valgt ut til spesiell satsing for å redusere sykefravær og frafall. Totalt er syv bransjer med 670 000 ansatte valgt ut. 

Leverandørindustrien til olje- og gass har de siste årene vært preget av effektiviseringsprosesser, høy endringstakt, nedbemanning og omorganisering. I perioden 2013-2017, da oljeprisen viste en kontinuerlig nedgang, mistet rundt 80 000 mennesker jobben i leverandørindustrien, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I dag er det ca. 111.300 direkte sysselsatte i hele petroleumsnæringen, og totalt 170 200 inkludert indirekte sysselsatte, ifølge SSB. 

Nedgangen har medført at ansatte har fått arbeidsoppgaver flyttet fra hav til land, mens andre stillinger har fått nye oppgaver som krever ny kompetanse. Ifølge «Bransjeprogrammer under IA-avtalen 2019–2022» rapporterer ansatte i næringen om høyere grad av jobb-usikkerhet og større uforutsigbarhet. Sykefraværet økte fra 2015 til 2017, men viste en nedgang igjen i 2018, viser rapporten. 

– I et 20-årsperspektiv er det blitt jobbet seriøst med arbeidsmiljøutfordringer i bransjen. Det er en næring med høy faglig kompetanse, god satsing på arbeidsmiljø og godt utbygde styringssystemer på HMS – og god etterlevelsespraksis, både på regelverket og egne rutiner, sier, Sigvart Zachariassen, sjefingeniør for arbeidsmiljø i Petroleumstilsynet (PTIL).  

Også Kaefer Energy merket nedgangstidene, men satsingen på arbeidsformen «LEAN» i 2013 ga bedriften et verktøy som styrket motstandskraften.  

LEAN er en metode for å forbedre kvalitet og resultater gjennom å optimalisere prosesser og fjerne unyttige elementer i produksjonen. På den måten vil arbeidet gjøres raskere og bedre, med mindre sløsing.  Begrepet stammer fra den japanske bilprodusenten Toyota som skapte et system for kontinuerlig forbedring av produksjonen. 

– LEAN er et kunnskapsbasert verktøy som gir oss knagger å henge arbeidet på. De ansatte jobber mer effektivt og meningsfullt, som er motiverende i arbeidsdagen, mener Stian Skagen, en av fire LEAN-ledere i Kaefer Energy. 

Han får støtte av Kaefer Energys HR-manager, Kenneth Høyland: 

– Mens andre i bransjen opplevde en økning i sykefraværet, fikk vi faktisk en nedgang. Det viser at de verktøyene vi har etablert for et godt arbeidsmiljø ligger fast, sier Høyland.

bilde av ansatte ved verkstedet hos Kaefer energy

Små ting har gitt store utslag

I september 2019 fikk bedriften en pris for sitt LEAN-arbeid. I tildelingen på «Årets LEAN-nettverkskonferanse», ble det sagt at «Kaefer Energy er blitt et stort forbilde i leverandørindustrien med sterke resultater etter innføringen av LEAN.»

– De ansatte får konkrete mål å nå, med solid anerkjennelse hvis de når målene. Alle blir hørt og får tilbakemelding om sine innspill, og jeg vil si vi har skapt en unik åpenhetskultur, sier Skagen. 

Rasmus Fjørtoft, ansvarlig for HMS og risikostyring i Kaefer Energy, nikker bekreftende. 

– Satsingen har gitt forbedringer innen både skaderisiko og ergonomisk belastning. Det kan være små ting som gir store utslag, som å jobbe mindre med hendene over hodet eller slippe å ha tunge malingsspann opp en stige. 

Tillitsvalgt Hermansson er enige i at arbeidet gjøres smartere enn før, men det betyr ikke nødvendigvis at det er mindre fysisk krevende. 

– Jobben er den samme, og de ansatte blir like slitne som før. Ulempen med effektiviseringen er at de jobbene som før ble gjort av tre arbeidere, gjøres kanskje nå av to. I det lang løp kan det bety en større fysisk påkjenning for de ansatte, sier han. 

Nylig feiret Kaefer Energy at de hadde hatt null arbeidsskader på prosjektene for Equinor det siste året. 

– Det var en milepæl på sikkerhetssiden, sier HR-manager Høyland. – Vi kan fremdeles bli bedre på å minimere risiko, men den feiringen har hatt en positiv innvirkning på alle ansatte her. 

To faktorer synliggjør at den systematiske satsingen har gitt utslag i bedre arbeidsmiljø: 

Sykefraværet gikk ned fra 8,3 prosent i 2018 til 5,6 prosent i 2019. 

Medisinske undersøkelser, i regi av bedriftshelsetjenesten, viste at de ansatte i bransjen har like god eller bedre helse sammenliknet med normalbefolkningen. De ansatte ble sjekket for både hørsel, kjemikaleksponering, og muskel- og skjelettskader. 

– Vi fikk nesten hakeslepp da vi så resultatene av undersøkelsen. Dette er objektive data som vi mener veier tyngre og er mer nøytrale enn andre rapporter om de ansattes helse, sier Fjørtoft.

Fysisk belastende jobb

Ingen betviler at leverandørindustrien har krevende arbeidsdager. Det fysiske arbeidsmiljøet kan ha tøffe værforhold, varierende skiftordninger og nattarbeid. Det er kjemiske eksponeringer, ergonomisk slitasje, og tungt, roterende utstyr på små områder. Flere steder foregår driften kontinuerlig, og kravene til hvile mellom arbeidsøktene kan bli utfordret. 

I tillegg er det et evig problem: Støy. 

– Ifølge egenrapporteringen i bransjen, opplever ca. 40 prosent av de ansatte at de ofte eller svært ofte utsettes for høyt støynivå. Ingen andre arbeidsmiljøfaktorer scorer så høyt, sier Zachariassen i PTIL. 

– Flere steder overskrides grenseverdiene for støy – selv om det er brukt mye ressurser på å utvikle bedre verneutstyr. For eksempel bruker flere hørselvern med varsler som viser når dagens støydose passeres. Men noe av kritikken mot disse hørselvernene er at man ikke vet hvor godt de beskytter.

– Jobber bransjen godt nok for å bedre sikkerhets- og arbeidsmiljøfaktorer?

– Industrien generelt jobbet godt, men det er likevel rom for forbedringer. Noe av det vi er bekymret for, er om systemet med fastpris på oppdrag kan medføre at prosjekter skal ferdigstilles raskere for å maksimere gevinsten. Kanskje medfører det at ansatte slurver med verneutstyret eller jobber lengre. 

Zachariassen ser også et annet faremoment.

– I en bransje der marginene blir presset mer enn noen gang, forventes det stor fleksibilitet fra leverandørene. De må raskt levere et arbeidsteam, hvis ikke kan kontrakten stå i fare. Det fører til at leverandørene må satse mer på innleie, sier Zachariassen og forteller om et konkret eksempel:  

En innleid arbeider skulle utføre ISO-oppgaver i et støyende område. Til tross for at han brukte hørselvern, fikk han et akutt problem med øresus da noen ventiler plutselig blåste ut og skapte enorm støy. Han tenkte at øresusen ville gå over, dro hjem og tenkte ikke mer over det. Og ikke lenge etter dro han ut på et nytt, kortvarig oppdrag. Men øresusen ga seg ikke, og omsider oppsøkte han en sykepleier. Men hendelsen ble ikke meldt inn, den falt mellom alle stoler.

– Det viser at det er mange aktører i bransjen som vi ikke vet hvordan jobber med sikkerhet og miljø. 

– Er dagens regelverk godt nok til å fange opp arbeidsskader?

– Lovverket gjenspeiler ikke godt nok de problemene som kan oppstå med innleie og lange leverandørkjeder. Vi jobber med det juridisk for å se om det bør en tilpasning til i arbeidsmiljøloven. En annen utfordring er at det kanskje er for ensidig fokus på skader. Hvis noen får en rift øyet, kan himmel og jord settes i bevegelse. Mens en hørselskade, som kanskje er mer alvorlig, ikke får samme alvoret. 

Viktig å legge vekt på psykososiale forhold

Vel så viktige er de mellommenneskelige forholdene på arbeidsplassen. Har du arbeidsoppgaver som du mener bør gjøres annerledes? Får du oppgaver uten tilstrekkelige ressurser til å fullføre dem? Mottar du motstridende beskjeder fra kolleger, sjefer eller andre? Dette er aspekter av arbeidssituasjonen som kan påvirke arbeidstakerens helse negativt, forteller forsker i STAMI, Live Bakke Finne. 

– Psykososiale og organisatoriske forhold av negativ art kan gi utslag som symptomer på angst og depresjon og muskelskjelettplager, samt bidra til uførhet og sykefravær. Mens forhold av positiv art kan gi økt motivasjon, produktivitet og helse, sier Finne. 

Bilde av Live Bakke Finne, forsker ved STAMI.

– Å legge til rette for forbedringsforslag og gi ansatte mulighet til påvirkning trenger ikke være krevende, sier Live Bakke Finne, forsker ved STAMI.

Arbeidstakere som opplever rettferdig ledelse, støtte fra nærmeste leder, positive utfordringer, et godt sosialt klima og balanse mellom både krav og kontroll, og innsats og belønning, rapporterer om færre helseplager, sier Finne. 

– For å ta balansen mellom krav og kontroll: Hvis arbeidet er preget av høye krav, bør det også legges vekt på arbeidstakerens kontroll og mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. I Kaefer Energy virker det som om de satser bevisst på dette og at det har vært en av suksessfaktorene for å utvikle arbeidsmiljøet.

Kaefer Energy ser ut til å satse på tiltak som er direkte knyttet til arbeidet som utføres – og det er nøkkelen for å jobbe med arbeidsmiljøet, sier hun. 

– Det må ikke nødvendigvis store og dyre tiltak til for å forbedre og optimalisere arbeidssituasjonen. Å legge til rette for forbedringsforslag og ansatte mulighet til påvirkning, trenger ikke være krevende. Men det handler om å sette det i system og integrere det i arbeidshverdagen. 

Hun viser til eksempler fra industrien: 

– I mange industribedrifter har det tradisjonelle HMS-arbeidet fått mest oppmerksomhet. Gitt hva slags type arbeid som utføres i de bedriftene, kan du si at det ikke er rart. Men det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet har kanskje kommet mer i bakgrunnen, både fordi det ofte blir oppfattet som mer abstrakt og dermed vanskeligere å gripe tak i og sette i system. Derfor har tiltak rettet mot det psykososiale arbeidsmiljøet ofte vært «trivselstiltak» som ikke handler om arbeidet. 

Analyserer hele tiden hva som fungerer

Hos de verkstedansatte hos Kaefer Energy virker jobbmotivasjonen stor. I den gigantiske verkstedhallen jobbes det stødig og konsentrert, samtidig som det er rom for smil og en pust i bakken. Seks år med LEAN-arbeid har båret frukter for både de ansatte og bedriften som helhet, og gitt utslag i bedre lønnsomhet og arbeidsmiljø. 

– På en skala fra 1 til 10 vil jeg gi arbeidsmiljøet her en 9’er, sier tillitsvalgt Jens Hermansson. – Trivselen er god og medbestemmelsen stor. Selv om det kan være store diskusjoner om hva som kan forbedres, finner vi alltid løsninger. 

– Det er et uttrykk som heter «drag the pig through the farm», , forteller LEAN-ansvarlig Stian Skagen. – Sånn jobber vi ikke her, med pisk og tvang. Her er medbestemmelse, åpenhet, kommunikasjon og anerkjennelse suksesskriteriene. LEAN er forankret i ledelsen, godt mottatt av de ansatte og en del av vår kultur.

Hermannsson ser særlig en utfordring nå:

– Arbeidspresset øker, fordi fastpris på prosjektene gjør at arbeidet må være ferdig innen en viss tid. Det kan være uheldig for de ansatte å vite at din bedriften din taper penger dersom du ikke utfører jobben innen tidsfristen.

– Vi blir aldri ferdig med forbedringer i arbeidsmiljøet. Vi analyserer hele tiden hva som fungerer og hva vi kan bli bedre på, kommer det fra Rasmus Fjørtoft. 

– Nå tar vi også i bruk et datasystem for risikostyring som er tilgjengelig for alle. Hvis en arbeidsleder vil vite kravene til støy, sikkerhet eller ergonomiske forhold på et anlegg, er informasjonen lett tilgjengelig og basert på kartlegging fra de stedene vi har hatt oppdrag. Det har gjort arbeidet med HMS og arbeidsmiljø mer analytisk. 

Tekst: Lasse Lønnebotn. Foto: STAMI og Eirik Linder Aspelund. Artikkelen ble først publisert i desember 2019 i STAMIs magasin Arbeid og Helse.

Innlegget Fokus på arbeidsmiljøet ga bedriften store gevinster dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Arbeidsulykker Fysisk arbeidsmiljø Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Mekaniske eksponeringer Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Bygger en sterk arbeidsmiljøkultur

STAMI

De jobber i en bransje der arbeidstakerne rammes av skader og ulykker. På hundrevis av byggeplasser og andre prosjekter landet rundt utsettes de ansatte for helserisiko. Det er mekaniske og kjemiske eksponeringer, vibrasjoner, støy og tunge, fysiske belastninger. For SKANSKA er derfor økte sikkerhetshensyn tett knyttet til forbedringer i arbeidsmiljøet

– Målet er at alle skal dra fra jobb og oppleve at sikkerheten er ivaretatt, det er prioritet nummer én. Samtidig vil vi at hver enkelt skal ha fokus på de daglige arbeidsoppgavene. En forutsetning for å det, er å ha det bra og trives på jobben, sier HMS- og Kvalitetsdirektør i Skanska, Peer Christian Anderssen. 

Bygge- og anleggsnæringen er den næringen med mest langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettdiagnoser, med 96 tilfeller per 1000 arbeidstakere per år, viser statistikk fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) ved STAMI. Det er den dårlige nyheten. Den gode er at det er en næring der det er forsket mye på arbeidsmiljøforhold de siste 25 årene, slik at kunnskapen om utfordringene øker.

– Vi jobber mer systematisk og kunnskapsbasert om forbedringer i arbeidsmiljøet nå sammenliknet med noen år tilbake. Vi har god dialog med ansatte og tillitsvalgte, har stadige forbedringer i arbeidsrutinene og jobber med helse, miljø og sikkerhet med et større perspektiv. Medarbeiderkartlegging tyder på at vi har ansatte som trives og er stolte av jobben sin, sier Anderssen. 

Han får støtte av SKANSKAs hovedtillitsvalgt Frank Heine Jensen.

– I all hovedsak har vi et godt arbeidsmiljø i SKANSKA, og dialogen mellom tillitsvalgte og ledelse om forebyggende tiltak er god. Vi har god medvirkning i prosessene, og det er bra. Men vi kan ikke stikke under en stol at det er ting med arbeidsmiljøet som kan bli bedre, påpeker Jensen. 

Verdens største entreprenørkonsern

SKANSKA er en av verdens største entreprenørkonsern med ca. 41 000 ansatte i Europa og USA. Bedriften er involvert i mange store prosjekter i Norge, og hver dag jobber rundt 3800 ansatte fra Skanska Norge på anlegg-, bygg- og eiendomsutviklingsprosjekter over hele landet.

Bedriften er en del av bygge- og anleggsnæringen som totalt sysselsetter 226 000 personer innen tre hovedgrupper: Oppføring av bygninger (72 000 sysselsatte), anleggsvirksomhet (25 000 sysselsatte) og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet (128 000 sysselsatte). I tillegg kommer anslagsvis 23 000 arbeidstakere på korttidsopphold.

Tall fra NOA viser at bygge- og anleggsnæringen har et langtidssykefravær på 4,0 prosent, noe som er rett i underkant av gjennomsnittet for alle yrkesaktive. Samtidig rapporterer bygg- og anleggsbedrifter om høyere arbeidsrelatert fravær enn gjennomsnittet. 

Bilde av SKANKSAs HMS. og kvalitet direktør Peer Christian Andersen og arbeidere på en anleggsplass.

SKANSKAs HMS- og kvalitetsdirektør Peer Christian Anderssen, forteller at de jobber mer systematisk med arbeidsmiljøet nå, sammenlignet med noen år tilbake.

 

– Det viktigste vi gjør er å bygge en kultur for at hver dag på jobb er så trygg og sikker som mulig. Det gjør vi ikke gjennom ett tiltak, men mange. Avvik fra sikkerhetsinstrukser blir fulgt opp, så vi hele tiden kan gjøre forbedringer, sier Anderssen. 

Mange av de kritiske hendelser er knyttet til løfteoperasjoner og fallende last, forteller Anderssen, og derfor har SKANSKA innført nye og tydeligere krav til hvordan krevende løfteoperasjoner skal planlegges og gjennomføres. Et annet tiltak er standardisering av krav til fallsikringsutsyr for å gjøre det enklere, billigere og tryggere å jobbe i høyden. Forbedringene i arbeidsmiljøet har effekt: De siste årene har SKANSKAs systematiske arbeid ført til stor nedgang i antall alvorlige skader. 

– Vi kan hele tiden øke forståelsen for risikoen vi utsettes for. Da er gode rutiner, systemer og prosedyrer avgjørende – kombinert å bygge opp en sterk kultur rundt sikkerhet og arbeidsmiljø. Vårt årlige, ukentliglange helse- og sikkerhetskampanjekurs for alle ansatte og kontraktspartnere har hatt god effekt, sier han. 

Arbeidsskader i bransjen

Likevel er skader en del av bransjehverdagen. Ca. 4,4 prosent av de som jobber innen anleggsvirksomhet og 2,7 prosent av de som jobber innen byggevirksomhet oppga i 2016 at de har vært utsatt for en arbeidsskade som medførte sykefravær det siste året, ifølge tall fra NOA. Det er henholdsvis tre og to ganger så mange som gjennomsnittet blant norske arbeidstakere. 

– Selv om det gjøres forbedringer i sikkerhetsrutinene hele tiden, er det fremdeles for mange skader i byggebransjen. Fra august til november 2019, var det 30 rapporterte skader under oppføring av bygg i Norge, små og store. Det er for mange, sier tillitsvalgt Jensen.  

Han rister på hodet.

– Ute på byggeplasser ser jeg ofte avvik. Selv om et rekkverk er satt opp forskriftsmessig, kan jeg likevel se noen som står på en gardintrapp og nesten tipper utfor rekkverket for å gjennomføre en oppgave. Her oppleves det som prosjektledelsen svikter i planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgavene. Riktig kunnskap og god planlegging fører til godt miljø og god sikkerhet. 

– Helt enig, sier HMS-direktør Anderssen. – Nøkkelen til både sikker og effektiv produksjon ligger her.

Brudd på sikkerhetsbestemmelser er ikke et uvanlig syn i bransjen, mener overlege og NOA-forsker Hans Magne Gravseth: 

– I de tilfellene der ulykkene er utløst av farlig handlinger og adferd fra arbeidstakernes side, er disse handlingene i stor grad et resultat av systemet som arbeidstakerne er en del av, sier Gravseth.

På en annen side: Antallet dødsfall var historisk lavt i 2018, da fire mennesker omkom i arbeidsskadeulykker i bygg- og anleggsbransjen – mot seks og syv i årene før, ifølge tall fra Arbeidstilsynet. 

– Det er mer oppmerksomhet på sikkerhet i bransjen generelt, og det er en pågående prosess der du alltid kan øke sikkerheten. Mitt inntrykk er at de store aktørene er gode på sikkerhet, men det er en underskog av mindre seriøse aktører og entreprenører med mange underleverandører. Da blir ansvarsforholdene ofte uklare, påpeker Gravseth.

Bilde av Hans Magne Gravseth, overlege og forsker ved STAMI.

– Antallet dødsfall i næringen var historisk lavt i 2018, sier Hans Magne Gravseth, overlege og forsker ved STAMI.

En annen tendens Gravseth peker på, er at utenlandske arbeidstakere i håndverksyrker blir oftere skadet på jobb – forekomsten av selvrapporterte arbeidsskader med fravær er nesten fire ganger så stor som blant norskfødte håndverkere, ifølge 2018-rapporten «Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg», utgitt av STAMI og Arbeidstilsynet. 

– Hvorfor utenlandske arbeidstakere er overrepresentert på skadestatistikken er ikke godt å si. Det han ha sammenheng med språklige utfordringer, at utenlandske arbeidstakere er kortere tid på prosjektene og at de ikke kjenner kulturen like godt. 

SKANSKAs tillitsvalgte, Frank Heine Jensen, har en teori på hvorfor utenlandske arbeidstakere skader seg oftere: 

– De fleste blir innleid fra bemanningsbyrå, og ofte er det flinke folk. Men kvaliteten er høyst variabel, og noen ganger får vi folk som knapt vet opp og ned på en hammer. Vi har mye fokus på språkutfordringer, men kulturforskjeller kan være et enda større problem. Det fører til feil og skader. 

Mannsdominert yrke

Sammenliknet med andre bransjer, er det få problemer med det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet – det som handler om de mellommenneskelige relasjonene. Men alt er ikke problemfritt. Tall fra NOA tyder på at mobbing forekommer dobbelt så hyppig i anleggsbransjen som blant gjennomsnittet av norske yrkesaktive.

– Vi har enkelttilfeller de noen har følt seg mobbet eller trakassert, forteller Jensen. – Omfanget er lite, men vi tar det på alvor og gjør det vi kan for å ordne opp. I noen tilfeller skværes det opp mellom dem det gjelder, og i andre tilfeller kan det ende med sluttpakke. 

Han sier at mobbesakene ofte dreier seg om forhold mellom leder og ansatt: 

– Rapporter viser at det kan være en røff tone blant fagarbeiderne. Det som er normal sjargong for noen, oppfattes som mobbing hos andre. Det som er bra, er at de involverte får sagt sitt og påvirket hvordan det skal løses. 

Mer mangfold på arbeidsplassen– og særlig flere kvinner – har gitt mindre mobbing, sier han. 

– Et større mangfold har vist seg udelt positivt, hos arbeidstakere på flere nivåer. Det er bra for arbeidsmiljøet. 

HMS-direktør Anderssen ser en positiv endring på gang.

– Vi ser utfordringer i bransjen knyttet til at yrket er mannsdominert. Vårt utredningsarbeid innenfor mangfold og inkludering viser til forskning som påpeker at menn i mindre grad spør om hjelp og samtidig aksepterer høyere risiko. Vi tror at mangfold løser opp i disse tradisjonelle mønstrene.

Kravene øker

I bygg- og anleggsbransjen er det stadig vekk produktivitetsforbedrende tiltak. Byggherrer vil ha prosjektene raskere ferdig og myndigheter setter større klimakrav. Forskning viser at det kan øke presset på arbeidsmiljøforhold som kontroll over eget arbeid, arbeidstid, endringer i arbeidsinnholdet og medvirkning. 

– Ikke alt handler om pris på prosjektene. For en byggherre kan det være vel så viktig hvem som utgjør arbeidsteamet og hvordan vi kan gjøre arbeidet best utfra sikkerhets- og klimahensyn. Svært ofte ser jeg at de ansatte legger stor prestisje i prosjektene, og det tyder på at de er stolt av jobben sin, sier Anderssen. 

Bilde av Frank Heine Jensen, hoved tillitsvalgt i SKANKSA

– Selv om det gjøres forbedringer i sikkerhetsrutinene hele tiden, er det fremdeles for mange skader i bransjen, sier Frank Heine Jensen, hoved tillitsvalgt i SKANKSA.

Forskning viser at det er flere psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som er assosiert med økt skaderisiko, påpeker NOA-forsker Hans Magne Gravseth. 

– Dette gjelder forhold som rollekonflikt, emosjonelle krav samt kombinasjonen høye krav og lav selvbestemmelse. I et forebyggingsperspektiv er det derfor viktig å ikke glemme disse faktorene.

Men i SKANSKA strekker arbeidstakerne langt for arbeidsgiver, mener tillitsvalgt Jensen. 

– De ansatte har sterk lojalitet til SKANSKA og stiller seg bak kravene fra arbeidsgiver. Det tyder på at de er godt fornøyde med alt som har med HMS og arbeidsmiljø å gjøre. De siste årene har vi sett at akkordjobbing har slått ut positivt, iallfall for fagarbeiderne. De fleste vil jobbe på akkord, og får også det. 

Effektene av flere på akkord har gitt gevinster også for arbeidsgiver. Produksjonstiden blir kortere fordi flere jobber smartere. Det kan gi en vinn-vinn-situasjon, mener HMS-direktør Anderssen, men påpeker at de må balansere mellom økt produktivitet og godt arbeidsmiljø. 

– Vi strekker oss langt for å møte de ansattes ønsker og krav, for vi vet vi stiller store krav tilbake. Det fører til god kvalitet i prosjektene og arbeidsteam som er trygge og faglige sterke.

– Hvordan har satsingen på forebyggende arbeidsmiljøarbeid slått ut i bedre produktivitet og lønnsomhet?

– På samme måte som vi ser at våre grønne og miljøvennlige prosjekter er de mest lønnsomme, er det en rekke synergier mellom god lønnsomhet og et sikkert og godt arbeidsmiljø. Et veldrevet prosjekt med stabil, trygg og velfungerende bemanning – også blant våre underleverandører – gir selvsagt også god lønnsomhet og gode prosjekter for våre kunder.

Tekst: Lasse Lønnebotn. Foto: Skanska og  STAMI. Artikkelen ble først publisert i desember 2019 i STAMIs magasin Arbeid og Helse.

Innlegget Bygger en sterk arbeidsmiljøkultur dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Arbeidsulykker Fysisk arbeidsmiljø Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Mekaniske eksponeringer Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Bygger en sterk arbeidsmiljøkultur

STAMI

De jobber i en bransje der arbeidstakerne rammes av skader og ulykker. På hundrevis av byggeplasser og andre prosjekter landet rundt utsettes de ansatte for helserisiko. Det er mekaniske og kjemiske eksponeringer, vibrasjoner, støy og tunge, fysiske belastninger. For SKANSKA er derfor økte sikkerhetshensyn tett knyttet til forbedringer i arbeidsmiljøet

– Målet er at alle skal dra fra jobb og oppleve at sikkerheten er ivaretatt, det er prioritet nummer én. Samtidig vil vi at hver enkelt skal ha fokus på de daglige arbeidsoppgavene. En forutsetning for å det, er å ha det bra og trives på jobben, sier HMS- og Kvalitetsdirektør i Skanska, Peer Christian Anderssen. 

Bygge- og anleggsnæringen er den næringen med mest langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettdiagnoser, med 96 tilfeller per 1000 arbeidstakere per år, viser statistikk fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) ved STAMI. Det er den dårlige nyheten. Den gode er at det er en næring der det er forsket mye på arbeidsmiljøforhold de siste 25 årene, slik at kunnskapen om utfordringene øker.

– Vi jobber mer systematisk og kunnskapsbasert om forbedringer i arbeidsmiljøet nå sammenliknet med noen år tilbake. Vi har god dialog med ansatte og tillitsvalgte, har stadige forbedringer i arbeidsrutinene og jobber med helse, miljø og sikkerhet med et større perspektiv. Medarbeiderkartlegging tyder på at vi har ansatte som trives og er stolte av jobben sin, sier Anderssen. 

Han får støtte av SKANSKAs hovedtillitsvalgt Frank Heine Jensen.

– I all hovedsak har vi et godt arbeidsmiljø i SKANSKA, og dialogen mellom tillitsvalgte og ledelse om forebyggende tiltak er god. Vi har god medvirkning i prosessene, og det er bra. Men vi kan ikke stikke under en stol at det er ting med arbeidsmiljøet som kan bli bedre, påpeker Jensen. 

Verdens største entreprenørkonsern

SKANSKA er en av verdens største entreprenørkonsern med ca. 41 000 ansatte i Europa og USA. Bedriften er involvert i mange store prosjekter i Norge, og hver dag jobber rundt 3800 ansatte fra Skanska Norge på anlegg-, bygg- og eiendomsutviklingsprosjekter over hele landet.

Bedriften er en del av bygge- og anleggsnæringen som totalt sysselsetter 226 000 personer innen tre hovedgrupper: Oppføring av bygninger (72 000 sysselsatte), anleggsvirksomhet (25 000 sysselsatte) og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet (128 000 sysselsatte). I tillegg kommer anslagsvis 23 000 arbeidstakere på korttidsopphold.

Tall fra NOA viser at bygge- og anleggsnæringen har et langtidssykefravær på 4,0 prosent, noe som er rett i underkant av gjennomsnittet for alle yrkesaktive. Samtidig rapporterer bygg- og anleggsbedrifter om høyere arbeidsrelatert fravær enn gjennomsnittet. 

Bilde av SKANKSAs HMS. og kvalitet direktør Peer Christian Andersen og arbeidere på en anleggsplass.

SKANSKAs HMS- og kvalitetsdirektør Peer Christian Anderssen, forteller at de jobber mer systematisk med arbeidsmiljøet nå, sammenlignet med noen år tilbake.

 

– Det viktigste vi gjør er å bygge en kultur for at hver dag på jobb er så trygg og sikker som mulig. Det gjør vi ikke gjennom ett tiltak, men mange. Avvik fra sikkerhetsinstrukser blir fulgt opp, så vi hele tiden kan gjøre forbedringer, sier Anderssen. 

Mange av de kritiske hendelser er knyttet til løfteoperasjoner og fallende last, forteller Anderssen, og derfor har SKANSKA innført nye og tydeligere krav til hvordan krevende løfteoperasjoner skal planlegges og gjennomføres. Et annet tiltak er standardisering av krav til fallsikringsutsyr for å gjøre det enklere, billigere og tryggere å jobbe i høyden. Forbedringene i arbeidsmiljøet har effekt: De siste årene har SKANSKAs systematiske arbeid ført til stor nedgang i antall alvorlige skader. 

– Vi kan hele tiden øke forståelsen for risikoen vi utsettes for. Da er gode rutiner, systemer og prosedyrer avgjørende – kombinert å bygge opp en sterk kultur rundt sikkerhet og arbeidsmiljø. Vårt årlige, ukentliglange helse- og sikkerhetskampanjekurs for alle ansatte og kontraktspartnere har hatt god effekt, sier han. 

Arbeidsskader i bransjen

Likevel er skader en del av bransjehverdagen. Ca. 4,4 prosent av de som jobber innen anleggsvirksomhet og 2,7 prosent av de som jobber innen byggevirksomhet oppga i 2016 at de har vært utsatt for en arbeidsskade som medførte sykefravær det siste året, ifølge tall fra NOA. Det er henholdsvis tre og to ganger så mange som gjennomsnittet blant norske arbeidstakere. 

– Selv om det gjøres forbedringer i sikkerhetsrutinene hele tiden, er det fremdeles for mange skader i byggebransjen. Fra august til november 2019, var det 30 rapporterte skader under oppføring av bygg i Norge, små og store. Det er for mange, sier tillitsvalgt Jensen.  

Han rister på hodet.

– Ute på byggeplasser ser jeg ofte avvik. Selv om et rekkverk er satt opp forskriftsmessig, kan jeg likevel se noen som står på en gardintrapp og nesten tipper utfor rekkverket for å gjennomføre en oppgave. Her oppleves det som prosjektledelsen svikter i planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgavene. Riktig kunnskap og god planlegging fører til godt miljø og god sikkerhet. 

– Helt enig, sier HMS-direktør Anderssen. – Nøkkelen til både sikker og effektiv produksjon ligger her.

Brudd på sikkerhetsbestemmelser er ikke et uvanlig syn i bransjen, mener overlege og NOA-forsker Hans Magne Gravseth: 

– I de tilfellene der ulykkene er utløst av farlig handlinger og adferd fra arbeidstakernes side, er disse handlingene i stor grad et resultat av systemet som arbeidstakerne er en del av, sier Gravseth.

På en annen side: Antallet dødsfall var historisk lavt i 2018, da fire mennesker omkom i arbeidsskadeulykker i bygg- og anleggsbransjen – mot seks og syv i årene før, ifølge tall fra Arbeidstilsynet. 

– Det er mer oppmerksomhet på sikkerhet i bransjen generelt, og det er en pågående prosess der du alltid kan øke sikkerheten. Mitt inntrykk er at de store aktørene er gode på sikkerhet, men det er en underskog av mindre seriøse aktører og entreprenører med mange underleverandører. Da blir ansvarsforholdene ofte uklare, påpeker Gravseth.

Bilde av Hans Magne Gravseth, overlege og forsker ved STAMI.

– Antallet dødsfall i næringen var historisk lavt i 2018, sier Hans Magne Gravseth, overlege og forsker ved STAMI.

En annen tendens Gravseth peker på, er at utenlandske arbeidstakere i håndverksyrker blir oftere skadet på jobb – forekomsten av selvrapporterte arbeidsskader med fravær er nesten fire ganger så stor som blant norskfødte håndverkere, ifølge 2018-rapporten «Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg», utgitt av STAMI og Arbeidstilsynet. 

– Hvorfor utenlandske arbeidstakere er overrepresentert på skadestatistikken er ikke godt å si. Det han ha sammenheng med språklige utfordringer, at utenlandske arbeidstakere er kortere tid på prosjektene og at de ikke kjenner kulturen like godt. 

SKANSKAs tillitsvalgte, Frank Heine Jensen, har en teori på hvorfor utenlandske arbeidstakere skader seg oftere: 

– De fleste blir innleid fra bemanningsbyrå, og ofte er det flinke folk. Men kvaliteten er høyst variabel, og noen ganger får vi folk som knapt vet opp og ned på en hammer. Vi har mye fokus på språkutfordringer, men kulturforskjeller kan være et enda større problem. Det fører til feil og skader. 

Mannsdominert yrke

Sammenliknet med andre bransjer, er det få problemer med det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet – det som handler om de mellommenneskelige relasjonene. Men alt er ikke problemfritt. Tall fra NOA tyder på at mobbing forekommer dobbelt så hyppig i anleggsbransjen som blant gjennomsnittet av norske yrkesaktive.

– Vi har enkelttilfeller de noen har følt seg mobbet eller trakassert, forteller Jensen. – Omfanget er lite, men vi tar det på alvor og gjør det vi kan for å ordne opp. I noen tilfeller skværes det opp mellom dem det gjelder, og i andre tilfeller kan det ende med sluttpakke. 

Han sier at mobbesakene ofte dreier seg om forhold mellom leder og ansatt: 

– Rapporter viser at det kan være en røff tone blant fagarbeiderne. Det som er normal sjargong for noen, oppfattes som mobbing hos andre. Det som er bra, er at de involverte får sagt sitt og påvirket hvordan det skal løses. 

Mer mangfold på arbeidsplassen– og særlig flere kvinner – har gitt mindre mobbing, sier han. 

– Et større mangfold har vist seg udelt positivt, hos arbeidstakere på flere nivåer. Det er bra for arbeidsmiljøet. 

HMS-direktør Anderssen ser en positiv endring på gang.

– Vi ser utfordringer i bransjen knyttet til at yrket er mannsdominert. Vårt utredningsarbeid innenfor mangfold og inkludering viser til forskning som påpeker at menn i mindre grad spør om hjelp og samtidig aksepterer høyere risiko. Vi tror at mangfold løser opp i disse tradisjonelle mønstrene.

Kravene øker

I bygg- og anleggsbransjen er det stadig vekk produktivitetsforbedrende tiltak. Byggherrer vil ha prosjektene raskere ferdig og myndigheter setter større klimakrav. Forskning viser at det kan øke presset på arbeidsmiljøforhold som kontroll over eget arbeid, arbeidstid, endringer i arbeidsinnholdet og medvirkning. 

– Ikke alt handler om pris på prosjektene. For en byggherre kan det være vel så viktig hvem som utgjør arbeidsteamet og hvordan vi kan gjøre arbeidet best utfra sikkerhets- og klimahensyn. Svært ofte ser jeg at de ansatte legger stor prestisje i prosjektene, og det tyder på at de er stolt av jobben sin, sier Anderssen. 

Bilde av Frank Heine Jensen, hoved tillitsvalgt i SKANKSA

– Selv om det gjøres forbedringer i sikkerhetsrutinene hele tiden, er det fremdeles for mange skader i bransjen, sier Frank Heine Jensen, hoved tillitsvalgt i SKANKSA.

Forskning viser at det er flere psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som er assosiert med økt skaderisiko, påpeker NOA-forsker Hans Magne Gravseth. 

– Dette gjelder forhold som rollekonflikt, emosjonelle krav samt kombinasjonen høye krav og lav selvbestemmelse. I et forebyggingsperspektiv er det derfor viktig å ikke glemme disse faktorene.

Men i SKANSKA strekker arbeidstakerne langt for arbeidsgiver, mener tillitsvalgt Jensen. 

– De ansatte har sterk lojalitet til SKANSKA og stiller seg bak kravene fra arbeidsgiver. Det tyder på at de er godt fornøyde med alt som har med HMS og arbeidsmiljø å gjøre. De siste årene har vi sett at akkordjobbing har slått ut positivt, iallfall for fagarbeiderne. De fleste vil jobbe på akkord, og får også det. 

Effektene av flere på akkord har gitt gevinster også for arbeidsgiver. Produksjonstiden blir kortere fordi flere jobber smartere. Det kan gi en vinn-vinn-situasjon, mener HMS-direktør Anderssen, men påpeker at de må balansere mellom økt produktivitet og godt arbeidsmiljø. 

– Vi strekker oss langt for å møte de ansattes ønsker og krav, for vi vet vi stiller store krav tilbake. Det fører til god kvalitet i prosjektene og arbeidsteam som er trygge og faglige sterke.

– Hvordan har satsingen på forebyggende arbeidsmiljøarbeid slått ut i bedre produktivitet og lønnsomhet?

– På samme måte som vi ser at våre grønne og miljøvennlige prosjekter er de mest lønnsomme, er det en rekke synergier mellom god lønnsomhet og et sikkert og godt arbeidsmiljø. Et veldrevet prosjekt med stabil, trygg og velfungerende bemanning – også blant våre underleverandører – gir selvsagt også god lønnsomhet og gode prosjekter for våre kunder.

Tekst: Lasse Lønnebotn. Foto: Skanska og  STAMI. Artikkelen ble først publisert i desember 2019 i STAMIs magasin Arbeid og Helse.

Innlegget Bygger en sterk arbeidsmiljøkultur dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Selv lave vibrasjonsdoser kan gi nedsatt følsomhet i fingrene

STAMI

Om lag 200 000 – åtte prosent – av Norges yrkesaktive, melder at de daglig er utsatt for hånd-arm vibrasjoner på jobb en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Hånd- armvibrasjoner er en av de vanligste årsakene til at folk utredes ved de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge med cirka 120 tilfeller i året.

Måler oppfattelsen av vibrasjon i fingertuppene

Følsomhet for vibrasjon måles litt som en hørselstest. Fingertuppene blir utsatt for vibrasjon fra en liten tapp som vibrerer i ulike frekvenser med forskjellig styrke, og de som testes gir et signal hver gang de merker vibrasjonen. Testing av når vibrasjon oppfattes (føleterskel) er et hyppig brukt verktøy ved diagnostisering av hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS). HAVS kjennetegnes ved kuldeintoleranse, nummenhet, smerte, nedsatt blodsirkulasjon og følsomhet i fingrene. Sykdommen omtales som likfingre på folkemunne på grunn av de markerte hvite fingrene som er det mest kjente symptomet. En medfødt sykdom, Primær Raynauds fenomen, som også ofte kalles for likfingre, kan minne om HAVS, men er ikke forårsaket av vibrasjoner og er altså noe annet.

Dose-effekt-sammenheng er et begrep som gir uttrykk for sammenhengen mellom grad av ytre påvirkning og grad av endring i helseeffekter. Ifølge STAMI-forsker Thomas Clemm finnes det begrenset med forskning som viser dose-respons sammenhenger mellom vibrasjonseksponering og føleterskler i fingertuppene på individnivå. Nylig gjennomførte han en studie der målet var å se nærmere på nettopp dette.

Kan ha avdekket tidlige symptomer

– En dose-respons sammenheng mellom vibrasjonseksponering og vaskulære symptomer, som ved hvite fingre, er etablert i forskningslitteraturen. Studien vår viste en klar dose-respons-sammenheng også for nevrologiske symptomer relatert til HAVS, målt som føleterskler for vibrasjon. Vi fant at arbeidstakere som bruker fjellbor eller liknende slagverktøy mye, er svært utsatt for å få nedsatt følsomhet i fingrene, forklarer Clemm.

Dette er ifølge forskeren godt kjent fra før. Det som er mer oppsiktsvekkende, er at studien viser at arbeidstakere som eksponeres for relativt lave daglige doser med vibrasjon fra muttertrekkere også viser tegn på nedsatt følsomhet i fingrene. De fleste av disse arbeidstakerne merket ingen symptomer selv, så testene kan ha avdekket det som er tidlige symptomer på skade.

Clemm fremhever at studien er en tverssnittstudie og at arbeidstakerne er testet to ganger til over en fireårsperiode.
– Resultatene fra de siste testene analyseres denne høsten. Da kan vi se om vi får bekreftet tilsvarende utvikling av symptomene vi fant i denne studien.

 Behov for å beskytte arbeidstakere

Forskeren trekker frem to hovedgrunner til hvorfor studien er viktig.
– For det første kan screening av føleterskler hos eksponerte arbeidstakere være en måte å fange opp sensitive arbeidstakere med risiko for utvikling av HAVS, og kan være en hjelp i vurderinger om hvorvidt ytterligere tiltak for å redusere eksponering for en gruppe arbeidstakere er nødvendig. For det andre viser studien at det er behov for å beskytte arbeidstakere og overvåke deres eksponering for hånd-arm vibrasjoner, også ved eksponeringsnivåer under tiltaksverdi på 2,5 m/s2(A8), understreker Clemm.

Tiltaksverdien er en lovbestemt verdi som angir hvilket daglig vibrasjonsnivå som fører til at arbeidsgivere må iverksette tiltak for å redusere vibrasjonseksponeringen. Vibrasjonsnivået beskriver størrelsen på vibrasjonen over tid utrykt som akselerasjon (oppgitt i meter per sekund kvadrert). «Daglig eksponeringsverdi» A(8) angir mengden vibrasjoner en operatør kan utsettes for i løpet av en åtte timers arbeidsdag.

Det er typiske yrkesgrupper innen næringene bygg/anleggsvirksomhet, jord/skogbruk/fiske, transport/lagring, kraft-/vannforsyning og industri som i størst grad oppgir å være utsatt for vibrasjoner.

 

 

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Selv lave vibrasjonsdoser kan gi nedsatt følsomhet i fingrene dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nevropsykologi Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Kullos og andre kjemiske stoffer kan påvirke kognitive funksjoner

STAMI

På oppdrag fra Arbeidsmiljöverket i Sverige har norske og svenske forskere samarbeidet om en kunnskapsrapport over sju stoffer som kan påvirke nevropsykologiske funksjoner. Eksempler på slike funksjoner er hukommelse, språk, reaksjonsevne og håndfunksjoner som fingerferdighet. Alle studiene som ble tatt med i rapporten, omfattet minst en nevropsykologisk test (se faktaboks). Forskerne bak rapporten stilte også krav om at studiene inkluderte minst ti personer. Derfor ble en del studier av enkeltpasienter ikke tatt med.

Den farlige kullosen

Ett av stoffene i kunnskapsrapporten er karbonmonoksid (CO), bedre kjent som kullos. Kullos er en fargeløs og luktfri gass som binder seg til de røde blodlegemene og fortrenger oksygen. Kullos kan oppstå ved ufullstendig forbrenning i lukkede rom, for eksempel i bensinmotorer når det ikke finnes tilstrekkelig oksygen til å danne kulldioksyd (CO2). Under den mye omtalte grottefesten i Oslo nylig, var det nettopp dette som skjedde.

Kullos kan gi akutteffekter som tungpustenhet, hodepine, svimmelhet, og tåkesyn, som ved høye eksponeringer raskt kan gi mer alvorlige konsekvenser som tap av bevissthet og død. Det at gassen er luktfri og fargeløs, gjør den spesielt farlig. Den som utsettes, får ingen «advarsel» som ved mange andre gasser. I den nye kunnskapsrapporten så forskerne på langtidseffekter av kulloseksponering på kognitiv funksjon. De fant at det var særlig funksjoner som oppmerksomhet, hukommelse og tempo som ble rammet.

Hydrogensulfid (H2S)

I motsetning til kullos, avgir hydrogensulfid en sterk lukt. Personer som jobber i for eksempel avløpsrenseanlegg med avløpsnettet, kan være eksponert for hydrogensulfid. Kortvarig og høy eksponering kan ha svært alvorlige konsekvenser som tap av bevissthet og i verste fall død. Mange studier av personer som er forgiftet med hydrogensulfid, omfatter bare noen få personer. Man fant ingen konsistente funn når det gjelder effekter på nevropsykologiske funksjoner i de seks studiene som rapporten omfatter.

Organiske løsemidler

Arbeidstakere som jobber med løsemiddelbasert maling, kan eksponeres for organiske løsemidler. I motsetning til mange av de andre stoffene som studien omfatter, har det vært uført mye forskning på løsemidler, og «løsemiddelskade» har lenge vært en etablert diagnose. Pasienter med løsemiddelskade hadde særlig problemer med oppmerksomhet og ved tempo ved informasjonsbearbeiding.

Kunnskapsrapporten omfatter også fire metaller:

Aluminium

Eksponering for aluminium skjer for eksempel ved produksjon og ved sveising av materialer som inneholder aluminium. Studien viste en svak tendens til dårligere prestasjoner på tester for tempo ved informasjonsbearbeiding og hukommelse. Men selv om aluminium er det tredje vanligste grunnstoffet i jordskorpen, er det få publiserte studier av arbeidstakere. Det er derfor vanskelig å trekke en klar konklusjon om yrkesbetinget eksponering for aluminium påvirker kognitive funksjoner.

Bly

Eksponering for bly kan forekomme for eksempel ved bearbeiding av metall som er malt med blyholdig farge og ved lodding. Funn viser at fingerferdigheten påvirkes i tillegg til evnen til raskt å oppfatte visuelle detaljer og løse abstrakte problemer, verbalt minne (det man har hørt) og eksekutive funksjoner, som handler om evnen til å handle målrettet, fatte beslutninger og endre planer dersom det er nødvendig.

Mangan

Eksponering for mangan skjer for eksempel ved sveising av manganholdig materiale. Studier av personer som utsettes for mangan, viser størst påvirkning på fingerferdighet og andre motoriske ferdigheter samt hastigheten på informasjonsbearbeiding.

Uorganisk kvikksølv

Siden 2008 har kvikksølv vært forbudt i Norge. Arbeidstakere som deltar i innsamling, transport og gjenvinning av elektronikk og elektronisk avfall er i risikogruppen for eksponering. De kognitive funksjonene som rammes, er fingerferdighet, spatiale evner og økt tremor (skjelving i kroppsdel).

Viktig med forebygging

Rita Bast-Pettersen, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og en av forfatterne bak rapporten, peker på at alle de sju stoffene kan ha subtile effekter på personer som eksponeres over lang tid.

−Noen av stoffene, som hydrogensulfid og kullos er spesielt skadelige og kan føre til bevisstløshet og død når eksponeringen er høy, selv om den er kortvarig. Derfor er det nødvendig å arbeide forebyggende med å fjerne eller minske risiko for eksponering så langt som mulig, påpeker hun.

For mange av de andre stoffene er det, under normale forhold, ikke så store effekter å finne hos enkeltindivider. Men forskeren understreker at små, knapt merkbare effekter hos enkeltpersoner likevel kan ha betydning i et samfunnsperspektiv hvis de forekommer hos grupper av kjemikalieutsatte arbeidstakere. Det kan skje selv ved lave eksponeringsnivåer.

Oppmerksomhet rundt nye stoffer

Arbeidslivet er i stadig endring og bruken av nevrotoksiske stoffer har minsket og blitt erstattet. For eksempel har kvikksølv, bly og løsemidler blitt erstattet av mindre giftige stoffer. Arbeidstakere er også mindre utsatt på grunn av bedre forhold på arbeidsplassene.

−Men når nye stoffer introduseres i arbeidslivet, for eksempel som erstatning for de farlige, er det også viktig å være oppmerksom på eventuelle ugunstige effekter av disse, understreker Bast-Pettersen.

Les kunnskapsrapporten om kjemiske stoffer i arbeidslivet (Arbeidsmiljöverket.se)

Innlegget Kullos og andre kjemiske stoffer kan påvirke kognitive funksjoner dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidsmedisin Fysisk arbeidsmiljø Hørsel Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Støy

Vi hører bedre enn for 20 år siden

STAMI

Studien viser at andelen voksne med invalidiserende hørselstap (hørselstap av en viss alvorlighetsgrad som medfører nedsatt funksjonsevne) har falt fra 7,7 til 5,3 prosent i løpet av en tjueårsperiode. Resultatene støttes av lignende funn som forskere i andre vestlige land som Sverige og USA har gjort.

Støyreduserende tiltak nytter

Forskerne fant bedre hørsel ved alle målte frekvenser både for menn og kvinner. Særlig menn i alderen 60 – 70 år har i dag bedre hørsel enn menn i samme aldersgruppe for 20 år siden. Det er spesielt høyfrekvente lyder de hører bedre.

−Årsaken til denne markante bedringen kan vi ikke si noe sikkert om, men det er sannsynlig at yngre generasjoner har vært mindre utsatt for yrkesstøy, sier forsker og overlege Lisa Aarhus ved STAMI.

Selv om man ble oppmerksom på hørselsskader som følge av støy på arbeidsplassene allerede på 50-60-tallet, er det først i 1970-årene at støy fikk status som et betydelig problem i Norge.

−Det ble da gjort omfattende tiltak for å redusere arbeidsrelatert støy på norske arbeidsplasser, og det er sannsynlig at vi ser resultater av det i dag, sier forskeren videre.

Motivasjon for videre forebygging

Jo høyere støynivået er og jo lenger folk utsettes for dette, jo større er risikoen for at hørselen blir skadet.

−Studien tyder på at de støyreduserende tiltakene som har blitt innført på norske arbeidsplasser, fungerer, og bør ha prioritet fremover. Vi vet at for eksempel støysvakt utstyr og lydisolering er spesielt gode tiltak for å redusere støy og helseskade, understreker Aarhus.

Hun legger til at mange faktorer kan ha hatt innvirkning på at Norges befolkning hører bedre.

−Reduksjon av støy på fritiden, fremskritt i behandling av øresykdommer eller endringer i livsstil og bedring av generell helse, er faktorer som kan påvirke folks hørsel, sier Aarhus.

Nesten en kvart million arbeidstakere fortsatt plaget av støy

Selv om studien gir god grunn til optimisme for nordmenns hørselsutvikling, er forstyrrende eller hørselsskadelig støy på arbeidsplassen fortsatt et utbredt problem, både i Norge og i andre land. I 2016 oppga om lag ni prosent av alle yrkesaktive at de en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer er utsatt for så sterk støy at de må stå inntil hverandre og rope høyt for å bli hørt. Dette tilsvarer 220 000 yrkesaktive. Eksempler på utsatte yrkesgrupper med høy risiko for hørselstap er det militære, bygningsarbeidere, landbruksarbeidere og industriarbeidere.

Om studien

Studien er basert på tall fra to store hørselsundersøkelser i Nord-Trøndelag: HUNT4 hørsel (2017-2019) og HUNT2 hørsel (1996-1998). Deltakerne i begge undersøkelsene gjennomgikk en hørselstest og svarte på en spørreundersøkelse om ulike risikofaktorer og konsekvenser av hørseltap og hvordan de oppfattet sin egen hørselshelse.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Vi hører bedre enn for 20 år siden dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidstid Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær

Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide

STAMI

Det er kjent at mange kvinner opplever å måtte sjukemelde seg under svangerskap. Ifølge tal analysert av Nasjonal overvaking av arbeidsmiljø (NOA) ved STAMI, hadde gravide i siste tredjedel av svangerskapet, samanlikna med ikkje-gravide, fem gangar så mykje sjukefråvær i 2015. Tala viser at den gjennomsnittlege sjukefråværsprosenten blant gravide var 26 prosent, medan den var om lag 5 prosent for ikkje-gravide kvinner.

Ei rekke tidlegare studiar har vist at visse arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for sjukemelding blant gravide. Men til no har tidlegare studiar berre studert risikofaktorar kvar for seg, og ikkje sett på kva risikoen er dersom ein blir utsett for fleire belastande arbeidsforhold samtidig.

Tredobla risiko ved fleire belastande arbeidsforhold

I ein nyleg publisert studie på danske arbeidstakarar, som STAMI har bidrege i, ønskte derfor forskarar å undersøke om det å bli utsett for fleire belastande arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for fråvær ytterlegare, enn ved å bli belasta av færre eller ingen. Dei undersøkte følgande forhold:

  • Høge krav i arbeidet
  • Lav innflytelse på arbeidet
  • Arbeidsstilling (ståande og gåande)
  • Arbeidstid utover normal dagtid
  • Løft i arbeidet

I studien fann dei at dess fleire belastande arbeidsforhold som den gravide rapporterte å vere utsett for, dess større var risikoen for sjukemelding under svangerskapet:

– Risikoen for fråvær var nesten tre gongar så høg blant gravide som var utsatt for fire til fem faktorar, samanlikna med dei som oppgav at dei ikkje var utsatt for dei belastande faktorane, fortel Petter Kristensen, forskar ved STAMI, som bidrog i studien.

– Fornuft tilseier at sjukefråvær og helse i svangerskapet vil vere avhengig av arbeidsmiljøkvaliteten som heilskap og ikkje enkeltelement. Funna i denne studien er med det som vi forventa, og gjeld derfor truleg like mykje i Noreg som i Danmark. Denne kunnskapen er praktisk viktig for korleis vi skal organisere og gjennomføre tilrettelegging av arbeidet for gravide, utdjupar han.

Tilrettelegging i arbeidet er heilt nødvendig

Den nye studien føyer seg inn i rekka av studiar som understreker at god tilrettelegging på jobb er nødvendig for å kunne redusere sjukefråvær blant gravide arbeidstakarar. Tiltak vil ikkje berre vere til fordel for gravide arbeidstakarar, men også for arbeidsmiljø og produktivitet i verksemder.

– Graviditet er noko mange kvinner må gjennom, og i dei fleste tilfelle krevst det konkret og spesiell tilrettelegging for at den gravide skal kunne stå i jobb. Denne studien bekreftar et ein viktig del av førebygginga av skadeleg påverknad i svangerskapet må bygge på individuell vurdering og omfatte alle delane av arbeidsmiljøet, ikkje berre enkeltelement som til dømes kjemisk eksponering, påpeikar Kristensen.

Kristensen forklarar at éin måte å sørge for tilrettelegging er å ha ein såkalla trepartssamtale, kor den gravide, næraste leiar og bedriftshelsetenesta sit saman og vurderer risiko og kva som skal til for å oppnå god tilrettelegging.

Slik vart studien gjennomført

Over 50.000 gravide kvinner i Danmark som jobba minst 30 timer i veka vart intervjua om kor vidt dei var utsatt for høge krav i arbeidet, hadde låg innflytelse på arbeidet, arbeidsstilling (ståande og gåande), arbeidstid utover normal dagtid og løft i arbeidet. Studien er ein prospektiv studie av høg metodisk kvalitet, som betyr at forskarane fylgde familiar i undersøkinga over tid, frå svangerskap og vidare i livslaupet. Ein mogeleg svakheit er at den gravides arbeidstid og fysiske belastning var subjektiv, og ein kan tenke at objektive målingar kunne vore betre.

Studien var basert på den danske nasjonale fødselskohorten ”Bedre Sundhed i Generationer” som tilsvarar Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa-studien) som er leia av Folkehelseinstituttet.

Innlegget Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide dukket først opp på STAMI.