Kategorier
Arbeid og helse covid-19 Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Gjenåpning av arbeidsplassene

– Arbeidsmiljø er viktig for å sikre sysselsetting, produktivitet og velferd. Derfor er vi heldig som har STAMI, som er i front internasjonalt på arbeidsmiljø. Jeg hadde en veldig interessant samtale med Molander om arbeidsmiljø under krisen, som dere kan se her, sier Ole Erik Amlid.

Se samtalen i videoen nedenfor:

Almlid var opptatt av hvordan bedriftene kan komme best mulig ut av krisen gjennom å også å fokusere på de viktigste arbeidsmiljøforholdene, og hvordan vi forsiktig og kontrollert på best mulig måte kan ta tilbake normalarbeidsdagen til det beste for både bedrifter og ansatte.

– Innsikten STAMI har trengs nå, når mange arbeidsplasser står midt i en krise, og enda flere jobber på en annen måte enn de gjør til vanlig, sier Amlid videre.

Samtalen mellom Ole Erik og Pål foregikk i en lettbeint og uformell setting, og kan i sin helhet sees via NHOs nettsider. Det er vel verdt en titt.

Innlegget Gjenåpning av arbeidsplassene dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Samfunnsmedisin Sosiale ulikheter

Mentale lidelser og utdanningsvansker påvirker muligheten for å lykkes i arbeidslivet

Forskerne fant at vansker i utdanningsløpet og alvorlige helseproblemer i oppveksten hadde kraftige negative konsekvenser for senere arbeidskarriere. Særlig negativt påvirket det arbeidsdeltakelsen til personene som var utsatt for en kombinasjon av disse faktorene.

Viktig med gode arbeidsmiljø

−At så mange som mulig er i jobb, er viktig både for velferdssamfunnet og for enkeltmennesket. Studien viser at unge nordmenn har en høy deltakelse i arbeidslivet. Men for dem som opplever lavere arbeidsdeltakelse senere i livet, ser vi en tydelig sammenheng med utdanningsløpet og helsetilstanden tidlig i livet, sier Petter Kristensen, forsker ved STAMI.

Funnene er blant annet interessante sett i lys av regjeringens satsing på økt deltakelse i arbeidslivet.
Selv om delmålet i IA-avtalen om å inkludere sårbare grupper er fjernet, er målet fortsatt å organisere arbeidslivet på en måte som sikrer at så mange som mulig er i arbeid. Dette gjøres blant annet gjennom Inkluderingsdugnaden, der offentlig og privat sektor jobber for å ansette flere personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

−Resultatene fra studien er relevante både for arbeidet med tilrettelegging og inkludering på arbeidsplassen og i et folkehelseperspektiv. Vi vet fra forskning at arbeid gir helse, men det er avhengig av at folk har gode arbeidsmiljøforhold. Hvis vi skal få flere i jobb, må innsatsen for arbeidsmiljøet prioriteres og være kunnskapsbasert. Forhåpentligvis kan resultatene fra studien bidra til å øke kunnskapen om tilrettelegging for, og inkludering av, dem som står utenfor arbeidslivet, sier Kristensen.

Sosial bakgrunn og kjønnsforskjeller

Forskerne undersøkte også hvordan sosial bakgrunn påvirket deltakelsen i arbeidslivet og konkluderte med at negative konsekvenser av utdannings- og helseproblemer var sterkere enn sosiale oppvekstproblemer. Det viser seg også at mentale lidelser påvirker arbeidsdeltakelsen mer negativt enn muskel- og skjelettplager og andre somatiske helseplager (kroppslige helseplager).

Videre viser studien at kvinner jobber færre år enn menn og løper en høyere risiko for aldri å jobbe. For kvinner hadde dessuten lavt utdanningsnivå større negative konsekvenser for senere arbeidskarriere enn for menn.

Om studien

Studien, som er publisert i Scandinavian Journal of Public Health, bygger på kobling av individdata i flere nasjonale registre opp gjennom hele livsløpet fra fødselen og ut 2011. Forskerne ved STAMI og Universitetet i Oslo har sett på arbeidsdeltakelsen gjennom 19 år blant personer født mellom 1967 og 1971 og som var mellom 22-44 år da studien ble utført. Blant alle de 318 000 personene som ble født mellom 1967-71, deltok halvparten i kjernearbeidsstyrken (arbeidsinntekt minst 3,5 ganger Folketrygdens grunnbeløp) i 14 år eller mer mellom 1993 og 2011. Det var bare sju prosent som aldri kom inn i kjernearbeidsstyrken.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Mentale lidelser og utdanningsvansker påvirker muligheten for å lykkes i arbeidslivet dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Informasjon fra STAMI kontorlandskap Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Sykefravær

Delte og åpne kontorløsninger øker risikoen for uførepensjonering

– Disse funnene viser at hvilken type kontorløsning man jobber i kan ha stor betydning for risiko for uførepensjonering, sier Morten Birkeland Nielsen, professor og forsker ved STAMI.

Sammen med kollegaer Stein Knardahl og Jan Shahid Emberland har forskerne undersøkt om det å dele kontor med andre eller å jobbe i en form for åpen kontorløsning kan øke risikoen for at ansatte blir uføre, sammenlignet med ansatte som jobber på eget kontor.

Uføretrygd en stor kostnad for samfunnet

Uførepensjon er en ytelse som skal sikre inntekt for folk som faller fra arbeidslivet grunnet svekket helse og arbeidsevne. I 2018 mottok omtrent 370000 nordmenn uførepensjon og de nasjonale kostnadene for uførestønader var 86.3 milliarder kroner. Dette utgjør 2.4 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Uførepensjonering, og arbeidsrelatert uførepensjonering, er en betydelig utfordring for storsamfunnet og kunnskap om hva som fører til dette er dermed viktig å finne svar på. Arbeidsmiljø og arbeidsmiljøforhold er et viktig område hvor vi kan påvirke forhold som kan føre til uføretrygd, da arbeidsmiljø ofte er noe vi kan ha kontroll over.

Tidligere forskning fra STAMI har vist at ansatte som jobber i delte og åpne kontorløsninger har økt risiko for helseplager og sykefravær. Mulige årsaksfaktorer kan være virus som kan gi forkjølelse eller influensa, men også faktorer som støy og forstyrrelser sammenlignet med ansatte som jobber i cellekontor.

– Disse funnene tydet på at vi burde undersøke om kontorløsning også kunne ha betydning for risiko for uførepensjonering, forklarer Birkeland Nielsen.

Nesten doblet sannsynlighet for uførepensjon

Resultatene fra den nye studien viser at sammenlignet med ansatte som jobbet i cellekontor hadde ansatte i delte kontor 50 prosent høyere sannsynlighet, mens ansatte i åpne kontor hadde nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet.

Tallene er basert på informasjon fra nærmere 7000 kontoransatte som ble spurt om hvilken type kontorløsning de sitter i, helse, arbeidsevne og personlighetstrekk. Etter samtykke fra deltakerne ble informasjonen om kontorløsning koblet sammen med data fra offisielle registerdata fra NAV som inkluderte informasjon om sykefravær og uførepensjon.

I analysen tok forskerne hensyn til flere forhold som kunne virke inn på funnene, som ansattes opplevde arbeidsevne, sykefravær 12 måneder før og etter spørreskjemaundersøkelsen, kjønn, alder, lederposisjon, yrkesklassifisering og personlighetstrekk. På denne måten kunne man se om kontorløsning i seg selv kunne ha betydning.

– Virkningene av kontortype var like sikker når man kontrollerte for disse forholdene, og risikoen for uførepensjon blant ansatte i delte og åpne kontorløsninger er altså konsistent på tvers av alle undersøkte yrkesgrupper og blant alle personlighetstrekk, sier Birkeland Nielsen.

– Studien viser dermed at sammenhengen mellom kontorløsning og uførepensjon ikke forklares av forhold som eksisterende helsestatus, arbeidsevne, type yrke eller personlighetstrekk, påpeker forskeren.

Betydning for kontorløsninger i fremtiden

– Det er liten tvil om at fremtidens kontorløsninger vil stille enda høyere krav til arealeffektivitet. Dette tvinger seg frem på tvers av sektorer og bransjer som en følge av enøk-, miljø- og økonomihensyn, sier STAMI-direktør Pål Molander.

– Men innenfor dette handlingsrommet finnes det mange alternativer. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om alle kontorløsningene som har vokst frem de senere årene i stor nok grad har tatt opp i seg alle forhold ved disse løsningene utover de opplagte reduserte husleie- og driftskostnadene. STAMI er opptatt av at alle faktorer som påvirker må inkluderes i totalregnestykket, til det beste for norsk arbeidsliv. STAMIs studier på dette feltet viser at mange virksomheter kanskje har hatt et for spinkelt kunnskapsgrunnlag å treffe disse beslutningene på, sier Molander videre.

– Det er solid evidens for at arbeidsmiljøforhold, som følger av kontorløsninger i dette tilfellet, har stor innvirkning på virksomheters resultater og produktivitet, sier STAMIs direktør videre og minner om at det selv etter korona-krisen nok er grunn til å anta at i Norge vil tilstedeværelse på arbeidsplassen fortsatt være normalen for de fleste.

Er støy og forstyrrelser noen av årsakene?

En mulig forklaring på hvorfor type kontor kan ha så stor innvirkning kan være at ansatte som sitter i delte og åpne kontorløsninger er utsatt for mer forstyrrelser, støy og distraksjoner som gjør det mer krevende å konsentrere seg om arbeidet.

– Dette kan påvirke trivsel og jobbmotivasjon og kan bidra til helseplager, forteller Stein Knardahl, forskningsdirektør og lege ved STAMI.

En annen forklaring kan være at delte og åpne kontorløsninger gjør at man jobber tett på andre, og da vil man i større grad føle seg observert av andre, noe som er krevende for mange. Tidligere forsking har vist at dette er forbundet med helseplager, forklarer Knardahl, og legger til:

– I denne studien har vi ikke sett på hva som er mekanismene, og det kunne det jo være svært spennende å se mer på. Utvikling til uførhet tar tid, og det som utløser uførheten er forhold eller situasjoner, som neppe har med kontorløsninger å gjøre.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Delte og åpne kontorløsninger øker risikoen for uførepensjonering dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidsmiljøfakta covid-19 Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Arbeidsmiljøet i krisetid – hva bør vi tenke på?

Å tenke annerledes rundt hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet

Arbeidsdagene våre har endret seg mye de siste månedene. Og krisen vi står i har utvilsomt også testet oss på hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet.

Hvordan har hjemmekontor, sosial isolasjon og ledelse på avstand påvirket arbeidsmiljøet vårt? Og må vi tenke annerledes rundt hvordan vi jobber med arbeidsmiljø i en tid hvor usikkerhet og frykt preger oss?

Lytt til episoden

 

Sjekk også ut de andre episodene i podkast-serien der STAMI-forskere har bidratt med sin arbeidsmiljøekspertise:

Innlegget Arbeidsmiljøet i krisetid – hva bør vi tenke på? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær

Arbeidsmiljø: Det handler om arbeidet

Bilde av STAMI-direktør Pål Molander. Foto: Thomas Kleiven.

STAMI-direktør Pål Molander om arbeidsmiljø Foto: Thomas Kleiven.

 

Hva er arbeidsmiljø? Noen ganger kan det være effektivt å først og fremst si hva det ikke er, men som mange allikevel forbinder med dette. Arbeidsmiljø handler ikke mest om fredagskaffe med kake. Arbeidsmiljø er ikke å investere i firmahytte for de ansatte. Arbeidsmiljø dreier seg ikke om trening i arbeidstiden, seminar på spa-hotell eller lønningspils på en fredag. Selv om alt dette kan være positivt for de ansatte, er det ikke velferdsgoder og sosiale tiltak som er mest avgjørende for et godt og velfungerende arbeidsmiljø, forteller STAMI direktør Pål Molander.

– Jeg var på en lederkonferanse nylig, og da trakk et hovedverneombud fram et sitat fra en medarbeider: «Arbeidsforholdene her er elendige, og hadde det ikke vært for det
gode arbeidsmiljøet hadde jeg sluttet».

– Det er å snu det på hodet. Det den ansatte sikkert tenkte på, var at det kollegiale samholdet var godt. Men arbeidsmiljø er jo mye mer enn det, og vi vet at andre ting er viktigere.

Så hva – helt konkret – handler arbeidsmiljø om?

– Arbeidsmiljø handler om arbeidet du utfører, og hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører det, sier Molander. – Det er et overordnet budskap som partene i arbeidslivet nå står sammen om, og hvis det budskapet kan gjennomsyre arbeidsmiljøinnsatsen på hver arbeidsplass vil vi lettere få til forbedringer.
Studier har vist at psykologiske og sosiale forhold på arbeidsplassen har større betydning for arbeidsmiljøet enn velferdsgoder og sosiale tiltak.

– Det avgjørende er det som gir indre motivasjon: Autonomi, ros, anerkjennelse, gjennomslag og mulighet for faglig utvikling. Det er blant de faktorene som vi fra forskningen vet påvirker sykefravær og trivsel.

La det være sagt: Det norske arbeidsmiljøet er godt sammenliknet med andre land. Ifølge STAMIs Faktabok trives 9 av 10 nordmenn på jobb. Og i rapporten «Arbeidsmiljø og helse i Norge og EU– en sammenlikning», framgår det at yrkesaktive i de skandinaviske landene opplever stor grad av innflytelse på egen arbeidshverdag, gode muligheter for faglig videreutvikling og god støtte fra nærmeste leder.

– Mye er bra, men det er også forbedringspotensial. Vi er inne i en tid med mange endringer i arbeidslivet: Digitalisering, globalisering, tøffere konkurranse, migrasjon, eldrebølge og det grønne skiftet. Alt dette påvirker arbeidets innhold, og da er det viktig å holde fast på kvalitetene i arbeidsmiljøet. Nasjonal arbeidsmiljøstatistikk fra STAMI viser at det er mye vi kan gjøre for å forbedre arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Men det krever en kunnskapsbasert inngang.

– Vi er ikke i mål. Og hvis omstillingene blir større og flere må gjøre mer eller får nye oppgaver, kan roller bli mer uklare: Hvem skal gjøre hvilke oppgaver? Hvis endringene er massive og raske, kan det føre til lavere autonomi over eget arbeid – som igjen vil påvirke forhold mellom leder og ansatt, og mellom kollegaer. Rolleklarhet er en viktig arbeidsmiljøfaktor som sannsynligvis vil bli enda viktigere fremover.

Ikke bare viktig for arbeidstaker

Arbeidsmiljøet er ikke bare viktig for den enkelte arbeidstaker. Det har også betydning for vår felles, framtidige velferd, forteller Molander.
– I Norge vil statens utgifter øke fremover, mens statsinntektene mest sannsynlig vil bli lavere – hovedsakelig på grunn av eldrebølgen og forventet nedgang i oljeinntekter. For å møte dette er medisinen økt sysselsetting. Flere må inkluderes i arbeidslivet, flere eldre må stå lengre i jobb og frafallet må bli lavere. Da er det å jobbe godt og kunnskapsbasert med arbeidsmiljø helt vesentlig, sier Molander.

Han setter en finger i bordet.

– For å ta et eksempel: Hvis du nærmer deg AFP-alder og har brukbar økonomi, men ikke har det ok på jobb, er det mer sannsynlig at du velger å gå av tidligere enn nødvendig. Derfor må vi skape et best mulig arbeidsmiljø for flest mulig. Vi vet fra forskning at arbeid gir helse, men det betinger at du har gode arbeidsmiljøforhold. Og hvis vi skal øke sysselsettingen må innsatsen for arbeidsmiljøet holdes oppe og være kunnskapsbasert. Den nye IA-avtalen peker i denne retningen.

Iblant hører han argumentet fra arbeidsgivere: «Det er for krevende eller dyrt å jobbe med arbeidsmiljøet.» Da svarer han: «Kanskje dere ikke jobber med arbeidsmiljøet på rett måte?»
– Noen ser kanskje ikke gevinsten, men det handler om å optimalisere arbeidet. Flere vitenskapelige studier viser at hvis du jobber med riktige arbeidsmiljøtiltak, som er kunnskapsbaserte og innarbeidet systematisk i bedriften, så gir det økt produktivitet og lønnsomhet. Denne bevisstheten har økt de siste årene blant partene i arbeidslivet på begge sider av bordet. Stadig flere ledere innser at bedre arbeidsmiljø betyr bedre konkurransekraft.

– For å jobbe riktig med arbeidsmiljøutfordringer, ligger det et premiss i bunn: Du må vite hva arbeidsmiljø først og fremst er. Skal du gjøre forbedringer er det ikke firmahytte og fredagsøl som er det mest vesentlige, men det man gjør sammen på jobb og som påvirker arbeidet.

I hånda vifter han med en brosjyre som definerer hva arbeidsmiljø er.
– Det er derfor vi sier at arbeidsmiljø handler om arbeidet. Og arbeidsmiljøet er en viktig forutsetning for produktivitet og vår felles velferd. Skal vi ha verdens beste arbeidsmiljø også i fremtiden, må vi holde fast ved dette.

 

Hva er arbeidsmiljø

  • Arbeidsmiljø er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet
  • Arbeidsmiljø er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, og krever ulike tilnærminger
  • Arbeidsmiljø påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomhetenes resultater og produktivitet.

Skrevet av Lasse Lønnebotn. Artikkel først publisert i STAMIs magasin Arbeid og Helse som ble publisert desember 2019. Magasinet kan bestilles i posten.

Innlegget Arbeidsmiljø: Det handler om arbeidet dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Arbeidsmiljøets betydning for arbeidet

Bilde av partene i arbeidslivet som uttaler seg om arbeidsmiljøets betydning

– Det er ikke tvil om at den norske samfunnsmodellen, med det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet, har bidratt vesentlig til at Norge er et foregangsland når det gjelder arbeidsmiljø, sier administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten som en kommentar til den norske modellen og arbeidsmiljøarbeidet.

Høy sysselsetting og kompetanse

Norge er i dag blant landene i Europa med høyest sysselsetting, og sammenliknet med andre land har vi særlig høy sysselsetting blant kvinner og eldre. Sammen med høy kompetanse, høy omstillingskompetanse og høye krav balansert med stor grad av selvbestemmelse, er dette konkurransefremmende faktorer.

Både høy kompetanse og omstillingsevne antas å bli enda viktigere framover – blant annet på grunn av internasjonal arbeidsdeling, teknologisk utvikling og digitalisering samt automatisering. Samtidig behøver Norge flere mennesker i arbeid, at flere mennesker står lenger og at færre faller ut. Hele bredden på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden står sammen i beskrivelsen av status på arbeidsmiljøsiden, blant annet gjennom STAMIs Faktabok om arbeidsmiljø og helse.

 

– Noen grunnleggende forutsetninger må til for å møte endringene i fremtiden – kunnskap, medbestemmelse og aktivt lederskap. Kunnskap, både hos arbeidsgiver, tillitsvalgte og vernombud, samt medvirkning og medbestemmelse fra de ansatte, er grunnleggende for at en virksomhet integrerer arbeidsmiljøarbeid i sin ordinære drift, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Arbeidslivet reguleres gjennom lover, avtaler og arbeidslivets organisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Dette er et samspill hvor alle deler hver for seg og samlet er like viktige for at det skal fungere. Skal arbeidslivet være godt for alle, er et godt arbeidsmiljø viktig.

– Vi har sterk tro på verdien av et seriøst og organisert arbeidsliv, og på trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner, organiserte arbeidsgivere og myndighetene. Det er viktig at myndighetene legger til rette for en økt organisasjonsgrad, og at man tar det organiserte arbeidslivet med på råd, men arbeidslivets organisasjoner – på begge sider av bordet – har også et ansvar for å tilpasse seg et arbeidsliv som er i endring, kommenterer leder i Unio, Ragnhild Lied.

Godt arbeidsmiljø gjennom organisering

Et godt organisert arbeidsliv med kollektive tariffavtaler, få og store hovedorganisasjoner både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, med jevnbyrdighet mellom partene har bidratt til å legge fundamentet for nettopp dette, og bidratt til høy konkurransekraft og yrkesdeltakelse, gode velferdsordninger og et velutviklet trepartssamarbeid.

– Vi vil ha et fleksibelt arbeidsliv innenfor trygge rammer. God partsdialog om forebyggende arbeidsmiljøarbeid er en forutsetning for dette. Det er ikke enkelt å få til innovasjon og endringsvillighet om en mangler medvirkning slik vi har i den norske modellen. Å ivareta den åpne og flate strukturen med mye og god dialog mellom ansatte, tillitsvalgte og ledelse er nødvendig for at vi skal kunne klare omstillingen, svarer leder av Akademikerne Kari Sollien på spørsmål om et arbeidsliv i endring.

Arbeidsmiljøforhold betyr mye for hverdagen til over 2,6 millioner arbeidstakere i Norge, og har direkte innvirkning på helse, resultater og produktivitet. Skal vi møte fremtidens arbeidslivsutfordringer må arbeidsmiljø fokuseres godt og riktig.

– Et godt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv. Arbeidsmiljøarbeid er ferskvare. Utfordringen er ikke kunnskap alene. Det er like viktig å skape kultur for systematisk arbeid, og ikke minst klare å holde et permanent fokus på det å jobbe med arbeidsmiljø og sikkerhet, sier Direktør for Arbeidsliv i NHO, Nina Melsom om arbeidsmiljøets betydning. Det krever kontinuerlig arbeid, og jeg er overbevist om at godt partssamarbeid både lokalt og sentralt for å understøtte dette arbeidet er av stor betydning. At vi alle jobber for et felles mål, og at vi sammen synliggjør effektene. Alle har et ansvar for et trygt og godt arbeidsmiljø, sier Melsom videre.

Hvordan lykkes?

For å lykkes med arbeidsmiljøinnsatsen er vi helt avhengige av å ha et godt faktagrunnlag for prioriteringer og innsatser på dette området. Arbeidsmiljøområdet i Norge står seg bra, men utviklingen kan samtidig karakteriseres som stabil snarere enn i løpende forbedring.

– For å ruste oss best mulig i møte med endringene i arbeidslivet og internasjonal konkurranse trenger vi både å utnytte bedre de ferdighetene folk alt besitter, og å utvikle ny kompetanse som er relevant for arbeidslivet, uttrykker Stian Sigurdsen, konstituert direktør for politikk og tariff i Virke.

– Om arbeidsmiljøarbeidet ikke forankres hos ledere på alle nivåer vil lite bli gjort. Kloke ledere vil også utnytte mulighetene som ligger i arbeidstakernes medbestemmelse og medvirkning i utvikling av arbeidsprosessene. Vi må satse mye på å få til gode prosesser, både kollektivt på partsnivå og individuelt i virksomhetene. Investeringer i medarbeiderne i dag kan gi bedre lønnsomhet i morgen, sier YS-leder Erik Kollerud.

Vi har et rettferdig, inkluderende og effektivt arbeidsliv hvor ni av ti nordmenn trives på jobben, og vi ligger samtidig i den absolutte verdenstoppen både for jobbtrivsel og motivasjon,
men vi har også utfordringer og områder med forbedringspotensial. For å nå ytterligere forbedringer på arbeidsmiljøområdet er det behov for en forsterket innsats.

Kunnskap og forståelse

Både bedriftene og samfunnet taper i dag store verdier som en konsekvens av dårlige arbeidsmiljøforhold grunnet produktivitetstap, produksjonstap, kostnader ved fravær, frafall og behandling, sykefravær og redusert livskvalitet. Forebyggingsgevinsten er stor, med en samfunnsverdi på rundt 75 milliarder kroner.

– Faktaboka fra STAMI gir mye nyttig kunnskap til virksomhetene, men det er viktig å oversette kunnskapen til praksis. Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for å utvikle gode lokale tiltak for forebygging og oppfølging, uttrykker Tor Arne Gangsø, områdedirektør for KS Arbeidsliv.

For at forebyggende arbeid skal virke, kreves kunnskap og forståelse; Kunnskap om hvilke arbeidsmiljøfaktorer som er viktige og mest relevante for din arbeidsplass og forståelse for sammenhenger og hvordan en kan jobbe best med forebygging. Fakta basert på nasjonal statistikk og uavhengig kunnskap gir innsikt i vanlige risikofaktorer og en beskrivelse av arbeidsmiljøtilstanden.

– Faktaboka inneholder en overveldende mengde nyttig kunnskap, så dersom dette skal kunne brukes helt ut på virksomhetsnivå, er det nødvendig med skreddersydd kommunikasjon rettet mot forskjellige yrker, bransjer eller sektorer. Det bør også legges vekt på å utvikle e-læringsverktøy som gjør det relevante faktagrunnlaget lett tilgjengelig for målgruppene, sier YS-leder Erik Kollerud.

Arbeidsmiljø på arbeidsplassen

Arbeidsplassen løftes frem som den viktigste arenaen for arbeidsmiljøarbeid. Knyttet til god dialog og godt samarbeid mellom arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden.

– Godt arbeidsmiljøarbeid tar utgangspunkt i kunnskap om viktige arbeidsmiljøfaktorer og risikoforhold ved den enkelte arbeidsplass. Vi må jobbe for at ledere og medarbeidere i norske virksomheter har god kjennskap til og kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer lokalt. Ved å bidra til dette og samtidig synliggjøre sammenhengen mellom tjenestekvalitet og arbeidsmiljø, vil vi også bidra til et styrket fokus på forebygging, sier Tor Arne Gangsø fra KS.

– Nøkkelen er å ha et nærværsfokus og en erkjennelse av at arbeidsmiljø handler om arbeidet som utføres. Den typiske norske virksomheten har mellom 10 og 15 ansatte, og leder og medarbeider jobber skulder ved skulder. Det gir gode forutsetninger for en tett og ivaretakende dialog, forteller Stian Sigurdsen fra Virke.

I takt med endringene

I et arbeidsliv i utvikling kommer vi til å møte mange endringer fremover, både små og store, og også arbeidsmiljøutfordringene kommer til å bli annerledes i takt med endringene. Samtidig skal vi også møte dagens utfordringer.

– Både partene, myndighetene, forskningsinstitusjonene og virkemiddelapparatet for øvrig har sentrale roller i å fange opp endringer, analysere virkningene av dem og tilpasse sin egen aktivitet for å møte endringene. Medbestemmelse i alle leddene i en prosess med å implementere endringer i teknologi på en arbeidsplass er grunnleggende for arbeidsmiljøet, men også for å sikre et godt resultat for virksomheten, fastslår Hans-Christian Gabrielsen fra LO.

Kari Sollien fra Akademikerne sier klart at arbeidsmiljøutfordringene er kjente, men at arbeidslivet er på jakt etter virkemidler for å ta tak i det i praksis. Virkemidler som gjør arbeidsmiljø til en del av den daglige dialogen lokalt på selve arbeidsplassen. Vi må ta ut merverdien av dialogen mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

På hvilken måte kan vi best møte endringene vi ser, for å bedre sikre at vi lykkes med arbeidsmiljøarbeidet, og i å ta ut forebyggingspotensialet?

– Et av de viktigste arbeidsmiljøtiltakene framover vil trolig være å arbeide for kompetansetrygghet hos alle ansatte. Slik kan alle være sikre på at de har den beste kunnskapen og kompetansen til både å utvikle virksomheten, utvikle seg selv og ikke minst sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø der alle trives og utvikles, og selvsagt ikke utsettes for noen arbeidsmiljømessig fare, kommenterer Anne-Kari Bratten fra Spekter.

Ragnhild Lied fra Unio mener at om denne kunnskapen skal finne veien videre ned til den enkelte arbeidsplass, må en ha systematisk og målrettet innsats blant organisasjonene i arbeidslivet, blant annet i organisasjonenes og utdanningsinstitusjonenes leder-, tillitsvalgt- og verneombudsopplæring.

– Vi må sammen hjelpe hverandre slik at kunnskapen når ut både til bedriftene, tillitsvalgte og andre. I kunnskapsformidlingen er det viktig at vi setter fokus på hvilke tiltak som virker, og da må vi være tydelige på at det er den innsatsen som har med selve arbeidet å gjøre som gir effekt, sier Nina Melsom fra NHO.

Innlegget Arbeidsmiljøets betydning for arbeidet dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Ukategorisert

Når verden inntar norsk arbeidsliv

Av Emma Therese Hansen

Denne artikkelen er også publisert i magasinet Arbeid og helse.
Her kan du laste ned Arbeid og helse, eller få magasinet gratis tilsendt.

Ellen Frøne, HR-sjef i T-banen og Mohammad Asgahr, bemanningsleder i Sporveien. Foto: Eirik Linder Aspelund, Calias Photo

Det er en utbredt antagelse at innvandrere jobber i lavtlønnsyrker eller i jobber som ikke stiller krav til lengre utdanning, slik som hjelpearbeidere i bygg og anlegg eller industri, renholdsarbeider, ufaglærte pleieassistenter eller som buss- og drosjesjåfører. Men stemmer denne myten?

– Den stemmer jo til en viss grad, men bildet er mer nyansert enn det. Vi ser både likhetstrekk og forskjeller når vi undersøker hvilke næringer som sysselsetter yrkesaktive med innvandrerbakgrunn og sammenlikner dette med tall for hele den norske yrkesbefolkningen, sier Tom Sterud som er forsker ved avdeling for Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og –helse på STAMI.

Han er prosjektansvarlig for et nordisk samarbeidsprosjekt mellom de nasjonale arbeidsmiljøinstituttene i Danmark og Finland, samt avdeling for Arbets- och miljömedicin ved Akademiska sjukhuset i Uppsala og STAMI. Sammen skal de forsøke å oppsummere hva forskningen allerede har avdekket om innvandrere i arbeidslivet og dele nordiske erfaringer og utfordringer knyttet til kunnskap om helsen deres.

Høyere arbeidsskaderisiko

Det man har best fakta om er arbeidsskader- og ulykker blant utenlandske arbeidstakere. Ifølge en ny rapport fra Arbeidstil-synet og STAMI er risikoen for alvorlig skade 46 prosent høyere blant utenlandske arbeidstakere enn for norske. Det samme gjelder dødsfall knyttet til arbeidsulykker (26 % høyere).

Det er ikke overraskende at de fleste skadetilfellene finnes i bransjer som bygg- og anlegg og industri. Forskjellene er likevel størst mellom norske og utenlandske arbeidstakere innenfor næringen arbeidskrafttjenester, som innebærer utleie av arbeidskraft. Her er skaderisikoen fire ganger høyere for de utenlandske. Grunnen er trolig at utenlandske arbeidere oftere blir leid ut til mer skadeutsatte jobber, mens de norske i større grad blir leid ut til kontorarbeidsplasser. Arbeidstilsynets rapport peker også på flere mulige forklaringer, som at utlendinger jobber mer og i mer skadeutsatte yrker og næringer, samt utfordringer knyttet til språk.

Færre ledere og akademikere

Ulykker og skader er én ting, men hva vet vi ellers? Levekårsundersøkelsen (LKU innvandrere 2016, SSB) gir oss noen flere svar: Innvandrere er overrepresentert i jobber som ikke krever formell utdanning, som renholdere, hjelpearbeidere, renovasjonsarbeidere eller i jobber som kun har krav til lavere utdanning, som prosess- og maskinoperatører og transportmedarbeidere. Det er færre som jobber som ledere eller akademikere. I yrker som håndverkere, prosessoperatører og renholdere er man spesielt utsatt for fysiske og kjemiske arbeidseksponeringer. Men innenfor disse yrkene, hvor mange innvandrere også jobber, er ikke innvandrere mer utsatte enn norske sysselsatte.

Likheter og ulikheter

I mange næringer er det ikke særlig forskjell på andelen innvandrere sammenliknet med alle sysselsatte. 2 av 5 av alle menn arbeider innenfor bygg og anlegg, industri eller varehandel, mens 1 av 3 av alle kvinner arbeider innen helse og sosiale tjenester. Her er det altså ingen forskjeller mellom innvandrere og øvrig befolkning. Mens i andre næringer er bildet litt annerledes:

– Det ser vi innenfor rengjøringsvirksomhet, serveringsvirksomhet, utleie av arbeidskraft, overnattingsvirksomhet og landtransport med passasjerer. Det er mellom 2–5 ganger mer sannsynlig for en innvandrer å jobbe innenfor en av disse næringene sammenliknet med befolkningen sett under ett, og det gjelder både menn og kvinner, forklarer Sterud.

Og i hvilke næringer er de underrepresentert?

– Det er færre innvandrere i for eksempel finans og forsikring, offentlig administrasjon, forsvar og undervisning.

Sporveien

Sporveien i Oslo er en av flere bedrifter som har mange ansatte med innvandrerbakgrunn. Mohammad Asghar startet som konduktør i Sporveien for 37 år siden, har vært trikkefører, og arbeider i dag som bemanningsleder.

– Jeg synes det er et veldig godt arbeidsmiljø her i Sporveien. Jeg husker at jeg ble godt tatt vare på da jeg begynte, og ble fort en del av gjengen og det gode miljøet, som er en av grunnene til at jeg har vært her så lenge, sier han.

– I dag har vi ikke lenger tillatelse til å registrere hvilket land vedkommende ansatt kommer fra, men for 10–15 år siden hadde vi rundt 52 ulike nasjonaliteter. Dette er i dag ikke noe mindre, men dette er kun en antagelse, sier Ellen Frøne, HR-sjef i T-banen.

– Flesteparten av våre ansatte med innvandrerbakgrunn er fra Pakistan, fra 1. generasjonsinnvandrere som startet i Sporveien på begynnelsen av 1970-tallet og til nå med både 2. og 3. generasjon, der de fleste av 3. generasjon for det meste er født og oppvokst i Norge. Det er flest T-baneførere, trikkeførere og bussjåfører med innvandrerbakgrunn.

Hva vet dere om innvandrernes arbeidsmiljø og -helse?

– Fra midten av 1980-tallet observerte man at mange med innvandrerbakgrunn hadde et høyt sykefravær og mange søkte – og fikk – uføretrygd. I ettertid har man forsiktig konkludert med at mange ansatte, spesielt fra Pakistan, hadde både 2–3 jobber i Norge for å kunne sende penger til hjemlandet eller etablere familien her. Mange av disse kom fra landsbygda, der de hadde lite motorisert verktøy og mye av arbeidet var hardt landarbeid.

Helseutfordringene viste seg etter hvert som rygg, nakke, muskel- og skjelettproblemer på grunn av hardt arbeid tidlig i livet og 2–3 jobber her i Norge. I dag er det mest høyt blodtrykk og diabetes som er helseutfordringene i denne gruppen, forklarer Frøne.

Lite forskning

Hittil har det vært forsket lite på innvandreres arbeidshelse og arbeidsmiljø. Nå vil forskerne tette kunnskapshullet.

– Både i Norge og internasjonalt mangler man store undersøkelser som følger disse gruppene over tid og som gir oss mulighet til å studere hvordan ulike aspekter som innvandreres kulturelle og sosioøkonomiske bakgrunn, språkferdigheter og tid i landet har betydning for yrkesforløp, arbeidsmiljøeksponering, helse og arbeidsevne, sier Tom Sterud og påpeker at noe av utfordringen med å innhente denne kunnskapen er at det koster penger og tar tid. Ved å sammenfatte all forskning som hittil er gjort på dette området, håper nå de nordiske forskerne å få bedre svar. Jo flere svar, jo bedre beslutningsgrunnlag vil man ha for å kunne vurdere behovet for å sette inn forebyggende helsetiltak.

 


FAKTA: Fra hele verden

Innvandrere i Norge kommer fra hele verden. Ved inngang til 2016 hadde 47 prosent bakgrunn fra EU og EØS-land, 28 prosent asiatisk bakgrunn, 12 prosent hadde afrikansk bakgrunn og 4 prosent kom fra Nord- eller Sør-Amerika. Noen grupper, blant annet de med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Tyrkia og Marokko har bodd lenge i Norge, mens innvandrere fra de nye EU-landene, spesielt Polen og Litauen har bodd her kort, de fleste under fem år. Også flyktninger fra Syria, Somalia og Afghanistan er landgrupper som har relativt kort botid i Norge. Over 390 000 innvandrere var sysselsatte, og 79 000 lønnstakere arbeidet i Norge på korttidsopphold per 4. kvartal 2016. Dette utgjorde nærmere 18 prosent av alle sysselsatte i Norge.
KILDE: SSB

 

Innlegget Når verden inntar norsk arbeidsliv dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Sammenlikning av arbeidsmiljø for seniorer i de nordiske landene

Nasjonale undersøkelser av arbeidsmiljø og helse gjennomføres både i Danmark, Island, Sverige og Norge. Sammenlikning av data fra de fire landene viser likheter, men også klare forskjeller.

Danske og svenske eldre arbeidere rapporterer omtrent samme høye eksponering for arbeid i ubekvemme stillinger og arbeid med armene over skulderhøyde, og dette rapporteres i vesentlig større grad enn i Norge.

I Sverige er forekomsten av arbeidsulykker og skader generelt høyere blant eldre arbeidstakere enn blant yngre, og andelen arbeidsskader med dødelig utfall er høyest blant bønder og skogsarbeidere. Det er også forskjeller mellom sektorer, noe som kan skyldes at pensjonsalderen varierer. En langt større andel av eldre arbeidstakere i Danmark, enn i Sverige (mellomnivå) og Norge (veldig lav) utsettes for mobbing og trakassering.

Forskjeller mellom kvinner og menn

Eldre danske kvinner i typiske arbeideryrker (ufaglærte) rapporterer i større grad enn menn eksponering for ensidig gjentakelsesarbeid, mens både menn og kvinner i denne typen jobber i Norge og Sverige rapporterer omtrent lik grad av slik eksponering.

Videre rapporterer eldre kvinner i Norge og Sverige mindre eksponering for fysisk tungt arbeid (særlig lavt i Sverige), tunge løft (særlig lavt i Norge) og arbeid med hendene løftet over skuldrene, enn eldre menn i tilsvarende yrker, mens det motsatte er tilfellet i Danmark. Generelt ser det ut til at det fysiske arbeidsmiljøet for danske eldre ufaglærte kvinner er mer krevende enn for tilsvarende norske og svenske kvinner. Danske og svenske eldre menn er også mer utsatt for vibrasjoner og støy enn norske eldre menn.
Eldre danske arbeidstakere rapporterer dessuten langt flere arbeidsskader enn eldre mannlige arbeidstakere i Norge og Island.

Effekter av arbeidsplassintervensjoner for å holde på eldre arbeidstakere

I Danmark og Norge har under halvparten av arbeidsplassene iverksatt tiltak for å beholde eldre arbeidstakere. Målet med de vanligste tiltakene er å gi mulighet til redusert arbeidstid eller en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet. Det som oftest tilbys er fleksibel arbeidstid, arbeidstidsreduksjon, ekstra ferie og fridager og bonuser/høyere lønn.

I sjeldnere tilfeller inkluderer det ordninger som redusert arbeidsbelastning, forbedret ergonomi eller kompetanseutvikling. I Sverige har de fleste arbeidsplasser ingen politikk for å beholde eldre ansatte. Bare 5 prosent av kommunale ledere rapporterte at de har slike tiltak. Det dreide seg om helse- og treningsaktiviteter, kompetanseoverføring mellom generasjonene, redusert arbeidstid og spesifikke mentorordninger.

Effekter av virksomhetenes arbeidsplasspolitikk og aktiviteter for å øke fastholdelse av eldre arbeidstakere har bare blitt systematisk evaluert i Norge. Generelt finner disse studiene at tiltakene har begrenset effekt på frivillig førtidspensjonering (AFP) og sykefravær. Imidlertid finner de at intervensjoner rettet mot arbeidstakere med helseproblemer og redusert arbeidskapasitet fører til lavere sannsynlighet for uførepensjonering, og at tilbud om ekstra fridag og bonuser kan utsette AFP-pensjonering.

Studiene viser ikke en generell effekt av tiltak, men det utelukker ikke at enkelte tiltak kan ha positive virkninger for noen grupper seniorer, i enkelte bedrifter og næringer. I alle de nordiske landene finnes det da også casestudier hvor arbeidsplasser mener de har klart å beholde eldre arbeidere på grunn av slike konkrete tiltak.

Arbeidsmiljø og fastholdelse av eldre arbeidstakere

Selv om et godt arbeidsmiljø kan være av avgjørende betydning for å beholde eldre arbeidstakere, er det mindre kunnskap om hvilken effekt arbeidsmiljøtiltak har på pensjoneringsatferden.

Eksisterende kunnskap viser imidlertid at det er et stort potensial for å utvikle arbeidsplassintervensjoner som kombinerer forebygging av risikofaktorer i arbeidsmiljøet (f.eks. risiko for ulykker, anstrengende arbeid med høye fysiske jobbkrav, utilstrekkelig tid til restitusjon mellom arbeidsskift, kvantitative arbeidskrav, lav jobbkontroll, konflikter, mobbing/trakassering og aldersdiskriminering) med en økning av jobbtilfredshet gjennom økt kontroll/innflytelse, gode utviklingsmuligheter og anerkjennelse fra ledelsen.


Om prosjektet

Prosjektet «Arbeidsmiljøets betydning for fastholdelse av eldre arbeidstakere» hadde som formål å sammenstille og formidle kunnskap om betydningen av arbeidsmiljøet – i samspill med andre faktorer – for å beholde eldre arbeidstakere i arbeidslivet, i et nordisk komparativt perspektiv.

I forlengelsen av dette ønsket man å identifisere sentrale kunnskapshull, der en økt fellesnordisk forskningsinnsats vil kunne bidra vesentlig til å styrke kunnskapsgrunnlaget for planlegging og gjennomføring av politiske initiativ og arbeidsplassrettede tiltak for en bedre og mer bærekraftig forlengelse av eldre arbeidstakeres arbeidsdeltakelse.

Innlegget Sammenlikning av arbeidsmiljø for seniorer i de nordiske landene dukket først opp på STAMI.