Kategorier
covid-19 Fra ferie til jobb Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet søvn

Tips for å bli klar for jobb igjen

  1. Husk at dette er den same jobben du gjorde før sommarferien. Ikkje bruk tid og krefter på å grue deg til å jobbe. Forventingar om at noko blir negativt kan bli sjølvoppfyllande.
  2. Snu døgnrytmen til kvardagen igjen for å unngå at du føler deg trøytt og ute av form dei første arbeidsdagane. Å kjenne seg trøytt dei første dagene etter ferien er ofte jet-lag. Juster døgnrytmen til normal døgnrytme ved å legge deg tidlegare og stå opp tidleg 2-4 dagar før første arbeidsdag. Les fleire råd i artikkelen om søvn og døgnrytme.
  3. Kutt ut alkohol dei siste 2-3 døgna før første arbeidsdag – styr unna «ein siste fest». Sjølv små mengder alkohol forstyrrer kvaliteten på søvnen. For å føle seg utkvilt treng ein god søvnkvalitet og passe mengde søvn.
  4. Forsøk å stå på for fullt frå første arbeidsdag. Det finst ingen grunn til å starte forsiktig eller jobbe lite første veka. Er du effektiv, opplever du meistring og jobbtilfredsheit. Dette kan gjere resten av første veka enklare.
  5. Når du er tilbake på jobb, ha tolmod med kollegaer som fortel om sine fantastiske opplevingar i ferien. Forsøk å ikkje irritere deg eller vere misunneleg – det går berre utover deg sjølv.

→ Les også: Fra ferie til jobb – råd om søvn og døgnrytme.

Korona og heimekontor

For mange arbeidstakarar vil heimen fortsatt vere arbeidsplassen etter ferien på grunn av koronapandemien. Heimekontor kan bety mindre direkte oppfølging av arbeidet og redusert kontakt med kollegaer og nærmaste leier. Skillet mellom privatliv og jobb kan bli uklart, og det kan for nokre bli ekstra vanskeleg å kome godt i gang med arbeidet igjen når ein ikkje har ein fysisk arbeidsplass å gå til.

Å gjere klar nokre rutinar i heimen kan vere lurt, som til dømes å legge opp til å ha ein definert arbeidsplass og arbeidsdag. Det er viktig å ha tett dialog med nærmaste leiar og å halde kontakt med kollegaer. Har du leiaransvar er det viktig å følgje opp dine tilsette og sjå til at dei har det dei treng for å gjere ein god jobb.

→ Les meir om dette: Råd for en bedre hjemmekontorhverdag

 

Innlegget Tips for å bli klar for jobb igjen dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse covid-19 Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Gjenåpning av arbeidsplassene

– Arbeidsmiljø er viktig for å sikre sysselsetting, produktivitet og velferd. Derfor er vi heldig som har STAMI, som er i front internasjonalt på arbeidsmiljø. Jeg hadde en veldig interessant samtale med Molander om arbeidsmiljø under krisen, som dere kan se her, sier Ole Erik Amlid.

Se samtalen i videoen nedenfor:

Almlid var opptatt av hvordan bedriftene kan komme best mulig ut av krisen gjennom å også å fokusere på de viktigste arbeidsmiljøforholdene, og hvordan vi forsiktig og kontrollert på best mulig måte kan ta tilbake normalarbeidsdagen til det beste for både bedrifter og ansatte.

– Innsikten STAMI har trengs nå, når mange arbeidsplasser står midt i en krise, og enda flere jobber på en annen måte enn de gjør til vanlig, sier Amlid videre.

Samtalen mellom Ole Erik og Pål foregikk i en lettbeint og uformell setting, og kan i sin helhet sees via NHOs nettsider. Det er vel verdt en titt.

Innlegget Gjenåpning av arbeidsplassene dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

God ledelse viktig i en usikker og endret jobbhverdag

Coronapandemien har skapt store ringvirkninger i samfunnet. Arbeidslivet har blitt snudd på hodet og antallet permitteringer, oppsigelser og organisasjonsjusteringer har skutt i været. På den andre siden jobber mange av landets ansatte på spreng for å opprettholde viktige funksjoner i samfunnet. I tillegg har mange arbeidstakere fått en helt ny jobbhverdag med hjemmekontor og de utfordringer dette medfører.

Hvordan påvirker større endringer på jobb organisasjonens arbeidsmiljø og de ansattes psykiske helse? STAMI har nylig gjort tre studier som ser på nettopp dette.

­­– Studiene viser at ansatte i organisasjoner som har gjennomgått eksempelvis omorganiseringer, nedbemanning og permitteringer, opplever at både arbeidsmiljø og egen psykisk helse er påvirket to år etter at endringene på jobb fant sted. Men vi fant også ut at god ledelse kan bidra til å forebygge uforutsigbarhet og usikkerhet på jobben, som igjen kan redusere psykiske påkjenninger i forbindelse med endringer, forteller Lise Fløvik, doktorgradsstipendiat ved STAMI. Studiene som er publisert er fra hennes doktorgradsarbeid.

– I lys av dagens situasjon er dette veldig interessante funn, og noe bedrifter må være bevisste på. Det er viktig at man tenker på å forebygge påkjenningene, både nå og når tilstandene vender tilbake til normalen, da det kan ha store konsekvenser for både ansattes helse, motivasjon og virksomheters produktivitet, understreker Fløvik.

Påvirker både arbeidsmiljø og ansattes psykiske helse

I den første studien i doktoravhandlingen, undersøkte doktorgradsstipendiaten Lise Fløvik og forskerne Jan Olav Christensen og Stein Knardahl, om endringer på jobb påvirket ansattes psykiske helse. De studerte effektene av organisasjonsendringer på to ulike tidspunkt: Først ett år etter at endringer var gjennomført, og så to år etter. De undersøkte også om effektene var sterkere dersom organisasjonen gjennomførte flere endringer.

– Ansatte i bedrifter som hadde gjennomgått organisatoriske endringer, både enkeltstående og gjentatte, hadde oftere angst og depresjon.  Vi så også at risikoen økte ved gjentatte endringer, forklarer Fløvik.

Avhandlingens andre studie undersøkte effekten større organisasjonsendringer hadde på ulike aspekter ved arbeidsmiljøet. To år etter at slike endringer var gjennomført, fant de at ansattes vurdering av ledelse, grad av forutsigbarhet, opplevd rollekonflikt og bedriftens sosiale klima, var endret hos ansatte som hadde opplevd endringer. Også her så man at effekten var større i de bedrifter som hadde gjennomført to eller flere endringer.

God ledelse kan forebygge plager

I den tredje studien ønsket de å undersøke om ledelsesatferd kunne ha en positiv og beskyttende effekt på den psykiske helsen blant ansatte i bedrifter som hadde gått gjennom større endringer. Studien viser at visse typer lederatferd hadde en slik beskyttende effekt.

– Ansatte som rapporterte om å ha en leder som var inkluderende, rettferdig og støttende, hadde en lavere risiko for senere psykiske plager. Dette kan blant annet skyldes at disse ansatte opplever mer forutsigbarhet og trygghet på jobb, forteller Fløvik.

Morten Birkeland Nielsen, forsker ved STAMI, har forsket mye på ledelse siste årene. Han forteller at rettferdig ledelse, bemyndigende ledelse og støttende ledelse er alle forbundet med å redusere ansattes risiko for helseplager og å opprettholde deres arbeidsevne.

Flere studier har vist at denne type ledelse kan dempe negative effekter av eksponeringer på jobb. Internasjonale studier har blant annet vist at høye jobbkrav går mindre utover helsen og trivselen blant ansatte som opplever god ledelse, mens tilsvarende jobbkrav vil ha sterkere negative effekter hvis ansatte har dårlige ledere eller opplever fravær av ledelse.

– I en endringssituasjon som gjerne innebærer høye krav og stor grad av usikkerhet, har ledere dermed en ekstra viktig rolle. Ved å opptre tydelig, men samtidig rettferdig og støttende gjennom endringsfasen, vil ledere kunne gjøre endringer i virksomheten uten at dette har altfor store konsekvenser for ansatte, sier Birkeland Nielsen.

Han forklarer at rettferdig ledelse viser til om leder fordeler arbeidet og behandler ansatte rettferdig og upartisk. Bemyndigende ledelse er en form for ledelse hvor ledere oppmuntrer sine underordnede til å delta i viktige beslutninger, å uttrykke egne meninger og utvikle egne ferdigheter. Støttende ledelse handler om hvorvidt de ansatte opplever støtte og hjelp i arbeidet fra sin nærmeste leder.

Helsebringende og kostnadseffektivt å jobbe forebyggende med det psykososiale arbeidsmiljøet

Å jobbe forebyggende med forhold i det psykososiale arbeidsmiljøet som forskning viser at har effekt, er kanskje spesielt viktig nå når hele det norske arbeidslivet er i en ekstraordinær situasjon med svært mange arbeidstakere som opplever endringer på jobb. Forskning viser at i tillegg til god ledelse, er det viktig at ansatte opplever å har klart for seg hvilke oppgaver som forventes at blir løst og hvordan (rolleklarhet), og at man har mulighet til former for sosial kontakt og støtte fra kollegaer.

I en periode der mange arbeidsplasser og arbeidstakere må tilpasse seg veldig fort, kan det naturligvis være vanskelig å jobbe forebyggende og tenke langsiktig om arbeidsmiljø. Men får man til dette, vil det ikke bare virke positivt inn på virksomheter sitt arbeidsmiljø og ansattes helse og motivasjon, men også virksomheters produktivitet og kostander for samfunnet. Et ikke-optimalt arbeidsmiljø er anslått å koste Norge så mye som 75 milliarder i året, ifølge en økonomisk analyse fra Oslo Economics som i 2018 ble utført på vegne av Arbeids- og sosialdepartementet.

Les vitenskaplige artikler

Innlegget God ledelse viktig i en usikker og endret jobbhverdag dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidsmiljøfakta covid-19 Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Arbeidsmiljøet i krisetid – hva bør vi tenke på?

Å tenke annerledes rundt hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet

Arbeidsdagene våre har endret seg mye de siste månedene. Og krisen vi står i har utvilsomt også testet oss på hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet.

Hvordan har hjemmekontor, sosial isolasjon og ledelse på avstand påvirket arbeidsmiljøet vårt? Og må vi tenke annerledes rundt hvordan vi jobber med arbeidsmiljø i en tid hvor usikkerhet og frykt preger oss?

Lytt til episoden

 

Sjekk også ut de andre episodene i podkast-serien der STAMI-forskere har bidratt med sin arbeidsmiljøekspertise:

Innlegget Arbeidsmiljøet i krisetid – hva bør vi tenke på? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Hud Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Hyppig håndvask – slik forebygger du hudproblemer

Hele befolkningen skal følge rådene fra FHI og helsemyndighetene om håndhygienetiltak under pandemien, og for svært mange innebærer dette mye hyppigere håndvask/hånddesinfisering enn det de er vant til. Flere har nok derfor merket at hendene er tørrere enn før. Risikoen for å få håndplager som tørr hud og hudkløe, som videre kan bli langvarige i form av eksem, kan reduseres gjennom å følge noen enkle råd og gjøre noen forebyggende tiltak.

Noen yrkesgrupper, som allerede i normalsituasjoner må vaske og desinfisere hendene hyppig, eller som må bruke tette hansker i mer enn 2 timer hver dag, vil ha spesielt høy risiko for slike plager når håndhygienen intensiveres ytterligere. Dette gjelder for eksempel i helsetjenesten og blant frisører og kokker.

Tips om håndvask og håndsprit

Lunkent vann og moderat med såpe, som ikke trenger å være spesielt sterk for huden, er tilstrekkelig. Ikke bruk for varmt vann eller kaldt vann.

Vi tilrår alltid å velge såper som har lav risiko for å gi allergi. Sterke såper kan bidra til å skade huden på hendene ved å fjerne det naturlige fettlaget på huden. Såper skal være parfymefri, da parfyme kan gi allergi.

Etter håndvask med såpe bør man tørke hendene med tørkepapir. Stadig kontakt med vann kan også bidra til å tørke ut huden.

Når hendene ikke er synlig skitne kan man bruke håndsprit i stedet for håndvask for å redusere uttørringen. Håndsprit som inneholder glycerol/glycerin gir mer fukt og er mildere mot hendene enn håndsprit som er uten. Når du bruker håndsprit, skal du ikke tørke hendene med tørkepapir eller lignende, men gni hendene mot hverandre til spritløsningen er fordampet og hendene kjennes tørre – dette motvirker at man «tørker bort» oppløste stoffer fra huden og i stedet lar disse feste seg igjen etter spritingen.

Det er også fornuftig å bruke en parfymefri fuktighetskrem når man vasker hendene hyppigere enn det huden er vant til og/eller tåler, for å restituere fuktighet og fettinnhold i huden, som holder huden frisk.

Bruk gode, fete håndkremer

Å smøre inn hendene med en god håndkrem er et effektivt forebyggende tiltak for å unngå at hudproblemer oppstår eller forverres. Dersom man observerer tørr hud bør man raskt komme i gang med å smøre hendene, gjerne etter hver håndvask og senest fra det tidspunktet hvor man begynner å få tørr hud eller kløe, noe som fort skjer når man vasker hendene hyppigere eller lenger enn til vanlig. Velg en krem som ikke er for glatt for det aktuelle arbeidet, og smør heller tynt og ofte for å unngå å bli glatt på hendene.

Håndkrem bør være parfymefri og uten farge. Benytt helst en fet håndkrem (minst 35% fett) hvis dette fungerer i arbeidssituasjonen. Slike kremer kan man blant annet finne på apoteket. Du kan også bruke en fetere krem om kvelden og morgenen, og en litt mindre fet krem som enklere trekker inn i huden i løpet av dagen.

Kremer som inneholder karbamid kan være nyttige for å opprettholde hudens evne til å ta vare på fuktigheten.

Bruk av «lotion» anbefales ikke hvis man har eksem da disse kan inneholde konserveringsmidler som kan gi allergi og dermed øke i stedet for å redusere plagene.

Be om råd på apoteket dersom du sliter med å finne krem som passer huden din.

Råd om engangshansker

I tilfeller der man må utsette hendene for kjemikalier eller vått arbeid på jobb eller fritiden, må man beskytte hendene ved å benytte engangshansker. Det er viktig å presisere at hansker for tiden ikke er anbefalt fra helsemyndighetene som et smittereduserende tiltak. Det er viktig å utføre håndhygiene også etter man tar av hanskene. Dette fordi de færreste engangshansker er helt tette. I tillegg vil feil bruk av hansker, for eksempel når man tar av hanskene på feil måte, føre til økt smitterisiko.

For å unngå at hanskene gir hudplager, er dette viktig å huske på:

  • Bruk hansker bare så lang tid det er nødvendig.
  • Hansker skal være nye, rene, og tørre.
  • Hendene skal være tørre før du tar på deg hansker.
  • Gjenbruk aldri engangshansker.
  • Bomullshansker under beskyttelseshanskene kan hjelpe til at huden holder seg tørr. Bomullshansker skal skiftes hvis de blir våte.
  • Nitrilhansker av god kvalitet beskytter best mot kjemiske stoffer og beskytter også mot vann. Forhør deg med bedriftshelsetjenesten din for valg av riktige hansker til ditt arbeid.
  • Vinylhansker er ikke godt egnet til å beskytte huden mot vann, kjemiske stoffer og smitte.

Følg med på de første tegnene til håndeksem

Tidlig tegn på eksem er rødhet, tørr hud og kløe. Dette kan bli til blemmer, sprekker, avskalling og flassing. For å unngå at slike hudproblem blir langvarige i form av eksem, bør ansatte som opplever slike problemer ta kontakt med bedriftslege eller fastlege på et tidlig tidspunkt. Dette er viktig for å unngå at eksemet blir langvarig og vanskelig å behandle.

Plakat om hvordan sjekke hud for eksem

Trykk på bildet for å åpne og laste ned bildet.

Innlegget Hyppig håndvask - slik forebygger du hudproblemer dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Hvordan påvirker krisen arbeidsmiljøet i helsetjenesten?

Forskningsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Stein Knardahl, forteller at det er sju viktige faktorer som helsemyndighetene og ansatte i helsetjenestene bør være spesielt oppmerksomme på i tiden som kommer. Dette er faktorer som alltid gjelder, men som kan bli ytterligere forsterket under en krise.

1. Økt arbeidsmengde og arbeidstid

Den pågående krisen medfører at mange leger opplever uregelmessigheter i sin arbeidstid. De har allerede høy belastning, og den vil trolig bli større i tiden fremover.

Knardahl forklarer at arbeidsmengde kan være en konsekvens av organisering. Måten mange sykehus er utformet på, gjør for eksempel at man må kle på og av seg smittevernutstyr hver gang man skal se til en covid-19-pasient i et isolert rom. Det skaper tidspress og unødvendig bruk av verneutstyr i en krevende hverdag, og er noe det jobbes med å løse.

– Vi vet at mangel på søvn og tilstrekkelig restitusjon over tid vil ha negative konsekvenser for både helsen og for medarbeidernes motivasjon. Det er derfor viktig at ledere med personalansvar følger godt med på hver enkeltes arbeidsbelastning, og vurderer behov for hvile eller avlastning, sier Knardahl.

Han trekker også frem mer effektiv bruk av møter og riktig bruk av ansattes tid for å fjerne tidstyver.

2. Mangel på sikker kunnskap

Det er mye som er nytt og usikkert under det pågående utbruddet av covid-19. Sykdomsbildet varierer, og vi trenger sikrere kunnskap om best behandling og rutiner, påpeker Knardahl.

– Fra et medisinsk ståsted er dette også en interessant tid. Det settes i gang kliniske studier verden over for behandling av viruset. Samtidig er det svært krevende fordi vi daglig eksponeres for tonnevis av informasjon om mulige sammenhenger, effekter og risikoer. Utfordringen er særlig at leger og annet helsepersonell må leve og jobbe under denne høye graden av usikkerhet mens de skal ta valg for berørte pasienter. Det er tøft å stå i over tid, sier Knardahl.

Han understreker at det derfor er viktig å skape gode kanaler for kunnskapsformidling fra fagmiljøene som er i forskningsfronten, slik at legene har enkel tilgang til «best practice».

3. Rollekonflikter

Rollekonflikter har bestandig vært en utfordring for helsetjenestene, og prioritering av pasienter er ikke noe nytt. Pandemien kan likevel medføre at utfordringene kommer mer akutt og i større grad enn tidligere.

– Hva med de som ikke har covid-19? Hvordan prioritere sengeposter og mottak? Skal man slutte med elektiv behandling i påvente av flere covid-19-pasienter? Eller når man må velge mellom det man selv mener er moralsk riktig og det som er satt som gjeldende prosedyre fra helsemyndighetene, nevner Knardahl som eksempler på rollekonflikter legene kan møte.

STAMIs forskning har vist at rollekonflikter øker sannsynligheten for muskel- og skjelettsmerter, psykisk stress, sykefravær og uførepensjonering. Knardahl er derfor opptatt av at ledere må engasjere seg og gjøre tydelige prioriteringer for de ansatte.

– Den enkelte lege må ha ryggdekning, særlig ved at hun eller han ikke er alene om å ta de vanskelige valgene. Leger står i krevende valg hver dag, men i en krisesituasjon blir det ekstra mye.

4. Frykt

– Leger kan også bli redde for å selv bli syke, eller for å ta med smitte hjem til dem man er glad i. Det er en naturlig og sunn reaksjon på informasjonen vi får, for eksempel om situasjonen i Italia, eller som følge av mangel på riktig utstyr, sier Knardahl.

Han påpeker at det ikke er enkelt å fjerne fryktreaksjoner, men mener det er positivt for de ansatte å vite at det utstyret som brukes, holder riktig kvalitet. Det bør også kommuniseres fra ledere at ansatte skal ha tilstrekkelig tid til å ta på seg smittevernsutstyret riktig.

– Det kan også være lurt at medarbeidere tar i bruk kollegastøtteordninger. Leger har tradisjon for å gå på jobb selv om man er litt syk selv, og kanskje undertrykke frykt. Arenaer for å diskutere egen sikkerhet og lufte tankene kan være svært positivt i denne situasjonen, sier Knardahl.

5. Redusert kontroll over egen arbeidssituasjon

Relativt lav kontroll over egen arbeidshverdag er i utgangspunktet en utfordring for ansatte på mange norske sykehus. Forskning har vist at kombinasjonen av høye krav og liten kontroll, bidrar til hjerte- og karsykdom, mentale problemer, muskel- og skjelettlidelser og økt sykefravær.

– I denne situasjonen vil kontrollen gå ytterligere ned, fordi man har stort tidspress. Også kontroll over arbeidstiden går ned med lange arbeidsdager og e-poster som må besvares. Vaktplaner kan endres på kort varsel. I en situasjon som den vi står i nå, er det dessverre vanskelig å løse dette, sier Knardahl.

6. Mangler som skaper oppgitthet, misnøye og bebreidelser

På tross av at norske sykehus tidlig nedsatte beredskapsgrupper og forberedte seg på en pandemi, vil det oppstå uforutsette problemstillinger man ikke har planlagt for.

– Når det oppstår forhold som hindrer effektiv behandling eller som truer sikkerheten til de ansatte, vil man alltid lete etter årsaker og ansvarlige. Dette kalles attribusjon. Beslutningsrammer og alternative muligheter er ofte lite kjent av de ansatte. I krisetider hvor ressursene er tøyd maksimalt, oppstår ofte oppgitthet, fortvilelse, sinne og bebreidelser, sier Knardahl.

Han påpeker at for å ikke redusere tilliten til beslutningstakere, er det viktig at helsemyndigheter og ledere begrunner og forklarer alle vurderinger som er gjort, og at det sikres åpenhet om beslutningsprosesser. Økt innsikt kan virke dempende på usikkerheten.

7. Bortfall av viktige fellesskapsarenaer

– En stor utfordring for arbeidsmiljøet under den pågående krisen er bortfall av viktig sosial kontakt og relasjoner. Siden vi skal holde avstand, forsvinner arenaer som lunsjen med gode og beroligende samtaler, eller avkobling med venner etter endt arbeidsdag. Mange føler seg isolert og alene med opplevelsene de står i, sier Knardahl.

Han oppfordrer alle til å forsøke å opprettholde sosiale kontaktpunkter med kolleger, gjerne gjennom telefonen eller digitale løsninger. Dette er kanskje særlig viktig for leger i kommunene som ofte jobber i mindre enheter enn på sykehusene.

 

Artikkelen er skrevet av Legeforeningen v/ Ingvild Bjørgo Berg og ble først publisert på deres nettside. 

Innlegget Hvordan påvirker krisen arbeidsmiljøet i helsetjenesten? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Graviditet og arbeid Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Risikovurdering

Koronasmitte og gravide i arbeid

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin rådgivingstjeneste for gravide i arbeid får nå mange henvendelser som angår covid-19-smitte og eksponering for koronavirus. Mange gravide er utrygge og redde for å smittes, og mange arbeidsgivere er usikre og etterlyser gode råd for å tilby gravide arbeidstakere trygghet fra smitte.

Vi tilrår at vurdering og tilrettelegging av arbeidet for gravide individualiseres ved hjelp av såkalte trepartsamtaler mellom gravid, leder og bedriftshelsetjeneste, og at tilrettelegging for gravide og de risikogruppene som helsemyndighetene har definert i henhold til økt risiko for alvorlig forløp av eventuell koronasykdom.

Videre mener vi at gravide ikke skal delta i pleie og behandling av covid-19-smittede pasienter. Mer om våre vurderinger og anbefalinger for gravide som arbeider i og utenfor helsetjenesten følger her.

Risikovurdering

Grunnlaget for tilrettelegging av arbeidet bygger på en risikovurdering av sannsynlighet for og konsekvens av smitte med SARS-CoV-2 viruset og utvikling av covid-19-sykdom. Risikovurderingen søker svar på spørsmål som:

  • Smittes gravide lettere enn andre?
  • Er det økt sannsynlighet for alvorligere forløp av covid-19 hos gravide?
  • Kan covid-19 gi komplikasjoner i svangerskapet?
  • Kan covid-19 skade det ufødte barnet?
  • Hva er risikoen for fødselskomplikasjoner og smitteoverføring til barn under fødsel?
  • Er det risiko for smitteoverføring til barn ved amming?

Grunnet lite forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap om koronavirus spesifikt, vil en risikovurdering av uønskede helseeffekter av SARS-CoV-2-viruset i stor grad være basert på kunnskap fra andre virusinfeksjoner, og spesielt fra andre koronavirus (SARS-CoV, MERS-Cov), men også kunnskap fra influensapandemier.

Det er i dag en nærmest total mangel på kunnskap om effekter av covid-19 i svangerskap. Det finnes enkelteksempler på for tidlig fødsel og komplikasjoner ved fødsel, men det er samtidig mangelfullt grunnlag for å fastslå at nettopp covid-19 er årsak. Vi har heller ikke kunnskap som kan avklare om covid-19 tar et mer alvorlig forløp hos gravide eller om smitte kan være årsak til spontanabort, kompliserte svangerskap eller skade på det ufødte barnet.

Erfaringene etter tidligere utbrudd av koronavirusinfeksjon (med SARS-CoV-1-viruset i 2003) gir en mistanke om komplikasjoner hos gravide så som alvorligere sykdomsforløp og spontanabort, mens det ikke ble vist at infeksjon førte til fosterskader.

Også influensa kan ta et mer alvorlig forløp hos gravide enn hos ikke-gravide. Observasjonsstudier av influensa A-pandemien i 2009 og andre influensautbrudd gir holdepunkter for økt risiko for spontanabort, dødfødsel, neonatal dødelighet og førtidig fødsel. Det kan også være relevant å trekke inn følger av høy feber (hypertermi og økt kjernetemperatur) i svangerskapet. Hypertermi er gjennom dyreforsøk klassifisert som et teratogen, og flere (men ikke alle) humane observasjonsstudier tyder på at høy feber (over 39 grader i over ett døgn) i første trimester og senere er assosiert med spontanabort og misdannelser i sentralnervesystemet.

Vektlegging av kunnskap og føre-var tenking

Det er ikke klart hvilke av disse erfaringene man skal tillegge vekt som analogier, og heller ikke hvor stor vekt de skal tillegges. Flere autoritative instanser mener derfor at kunnskapsgrunnlaget gir rom for en føre-var tenkning i risikovurderingen.

Folkehelseinstituttet er klar på at gravide ikke hører til risikogruppen, men angir føre-var som et element i vurderingen av gravide helsepersonells risiko. Den svenske Folkhälsomyndigheten vurderer at gravide kan få et alvorligere forløp av covid-19, men gir ikke uttrykk for at gravide er en spesifisert risikogruppe eller at det er behov for en føre-var vurdering.

Den danske Sundhedsstyrelsen definerer ut fra et føre-var hensyn at gravide og kvinner i to uker etter fødsel er en risikogruppe på lik linje med eldre og spesifikke grupper av kronisk syke. Også den britiske Chief Medical Officer har plassert gravide i en risikokategori ut fra føre-var hensyn. Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA anfører at kunnskap om smitte fra andre koronavirus og influensavirus gir mistanke om et alvorligere forløp av covid-19 hos gravide.

Norsk gynekologisk forening har publisert en veileder om gravide og koronasmitte hvor de peker på mangelen på kunnskap og muligheten for alvorligere forløp av infeksjon under graviditet. Også tilsvarende foreninger i Storbritannia (Royal College of Obstetricians and Gynaecologists) og USA (American Academy of Pediatricians) har publisert lignende vurderinger.

Risikovurderingen må også hensynta at den gravide ikke er i samme situasjon hjemme og på jobb. Hjemme står den gravide fritt med hensyn til atferd for å hindre smitte. På jobben er hun ikke stilt like fritt på grunn av arbeidsgivers styringsrett. STAMIs rådgivingstjeneste for gravide i arbeid er kjent med tilfeller hvor arbeidsgiver har brukt styringsretten til å pålegge gravide arbeidsoppgaver som den gravide selv har ment innebærer en risiko for viruseksponering. Dette er et argument for at føre-var hensyn bør tillegges mer vekt i arbeidssituasjonen enn i fritiden.

Risikohåndtering

I spørsmål som angår graviditet og eksponering for biologiske agens i arbeidet følger STAMIs rådgivingstjeneste for gravide i arbeid retningslinjer gitt av Folkehelseinstituttet. Det er et prinsipp som vi også følger når det gjelder koronavirus. Folkehelseinstituttets retningslinjer for gravide i arbeid er pr 8. april 2020 begrenset til gravide med kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner og helsepersonell som er gravide:

”Gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. Sykemelding anbefales ikke med mindre det ikke er mulig å tilrettelegge arbeidet.

Helsepersonell med pasientkontakt har risiko for eksponering for koronasmitte fra syke personer som oppsøker helsetjenesten. Anbefalt smittevernutstyr skal benyttes av alt helsepersonell ved mottak og behandling av mistenkt eller sikker covid-19-syk pasient.

For helsepersonell som er gravide, er det ut fra et føre-var-prinsipp anbefalt at annet helsepersonell tar prøver av og behandler personer med mulig covid-19-sykdom, så langt det er mulig. Tilrettelegging gjøres i samråd med arbeidsgiver.

For helsepersonell som er gravide, og som også har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 (se avsnitt om gravide og risikofaktorer ovenfor), anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko.

Sykemelding er ikke anbefalt med mindre omplassering eller tilrettelegging for hjemmekontor ikke er mulig.”

Helsedirektoratet anbefaler at arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten skjermer ansatte i helse- og omsorgstjenesten som er gravide eller i risikogruppene. Det er spesielt viktig å redusere smitterisiko for gravide med svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan øke risiko for alvorlig forløp av covid-19. Anbefalingen gjelder ikke bare helsepersonell, men også renholdere og andre ansatte med økt smitterisiko i arbeidet.

Mer detaljerte råd og retningslinjer for gravide helsearbeidere er gitt av britiske gynekologer og fødselsleger (Royal College of Obstetricians and Gynaecologists). Det bør vurderes arbeid uten direkte pasientkontakt for alle gravide helsearbeidere; gravide bør ikke arbeide i enheter hvor det er aerosolgenererende prosedyrer, for eksempel operasjonsstuer, lungemedisinske sengeposter og intensivenheter; og helsearbeidere bør arbeide hjemmefra fra uke 28 i svangerskapet.

STAMI sine råd til tilrettelegging av arbeid for gravide under covid-19-pandemien

STAMIs rådgivingstjeneste for gravide vil anbefale et opplegg for gravide i arbeid som er allment og fleksibelt. Det er allment fordi det tar sikte på også andre grupper av arbeidstakere enn helsearbeidere. Det er fleksibelt fordi det bygger på en individuell vurdering av behov og muligheter for tilrettelegging som gjelder alle gravide i jobb.

Muligheten for eksponering for koronavirus i arbeidet vil i første rekke gjelde gravide som har nær kontakt med kolleger, kunder, klienter eller pasienter. Risiko kan også omfatte håndtering av kontaminert materiale fra syke og reise til og fra jobb. I helsetjenesten omfatter dette ikke bare jordmødre, sykepleiere og leger, men også ansatte i hjelpefunksjoner så som rengjørere, pleieassistenter, portører, ambulansepersonell, laboratorieteknikere og helsesekretærer. Helsepersonell omfatter også ansatte i sykehjem og hjemmesykepleien. Risiko for covid-19 smitte kan også gjelde andre yrkesgrupper som butikkansatte, apotekansatte og andre i yrker med kontakt med kolleger, kunder, klienter og pasienter. Det vil også gjelde gravide frisører, fysioterapeuter, hudpleiere og andre i kontaktyrker, når restriksjonene lettes for de som i dag er i permittering pga beslutning fra myndighetene om nedstenging av aktuelle virksomhet.

De viktigste tiltakene for å forebygge smitte blant gravide i arbeidet er å følge de retningslinjene som er utarbeidet for allmennheten av helsemyndighetene (helsenorge.no), og å ha gode smitteforebyggende tiltak for alle som jobber på den enkelte arbeidsplassen. I tillegg til tekniske krav og bruk av verneutstyr er det viktig å ikke glemme generelle kvalitetskrav i arbeidsmiljøet, se for eksempel oversikter fra Arbeidstilsynet, Legeforeningen og Verdens helseorganisasjon.

Alle gravide bør tidligst mulig få tilbud om en slik individuell trepartsamtale hvor den gravide sammen med nærmeste leder og representant for bedriftshelsetjenesten går konkret og detaljert gjennom arbeidsoppgaver, vurderer mulig risiko forbundet med oppgavene og eventuelle muligheter for tilrettelegging (endring av oppgaver, omplassering). I samtalen er det også mulighet for å trekke inn den gravides reproduksjonshistorie. Det bør legges spesiell vekt på helseforhold (kronisk sykdom, svangerskapskomplikasjoner) som kan påvirke risikovurderingen og tilretteleggingen. Grunnlag for strengere tiltak sent i svangerskapet (tredje trimester) kan også tas med i vurderingen. Dersom det ikke er bedriftshelsetjeneste på den gravides arbeidsplass, kan medisinske aspekter ved risikovurderingen gis av den gravides jordmor eller lege på Arbeidstilsynets tilretteleggingsskjema ved graviditet. I den grad det foreligger en risiko som ikke kan håndteres på en trygg måte vil den gravide permitteres med rett til svangerskapspenger.

Mange arbeidsplasser har ansatte som hører til de offisielle risikogruppene (eldre, voksne med underliggende kronisk sykdom, røykere). Disse vil i mange tilfeller ha behov for individuell tilrettelegging av arbeidet. Rådgivingstjenesten mener at det ofte er mulig og ønskelig at tilrettelegging for gravide og disse offisielle risikogruppene samordnes.

Eksponeringsrisiko spenner over et vidt register fra intensivpleie av covid-19-pasienter til personkontakt med presumptivt friske kolleger eller kunder. Det er viktig å avklare om tilrettelegging og omplassering skal baseres på individuell vurdering for alle gravide, eller om det er situasjoner hvor den gravide uansett skal skjermes. Det kunne for eksempel være naturlig å ta gravide ut av pleie og behandling av covid-19 pasienter, analogt med retningslinjene til OUS, Avdeling for smittevern, som angir at gravide som ikke er vaksinert ikke skal pleie pasienter med influensa. En slik absolutt regel burde ikke bare inkludere pleie og behandling av pasienter, men også rengjøringspersonale og andre ansatte i hjelpefunksjoner på sengeposter med covid-19-pasienter.

Innlegget Koronasmitte og gravide i arbeid dukket først opp på STAMI.