Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Koronasmitte blant skole- og butikkansatte under første pandemibølge

STAMI

Studien startet i den tidlige fasen av COVID-19-pandemien for å overvåke infeksjon i antatt utsatte grupper av arbeidstakere – som for eksempel ansatte i varehandel og undervisning – som kommer i kontakt med mange mennesker i løpet av arbeidsdagen.

På den tiden var usikkerhet stikkordet, både når det gjaldt «skjult» smitte, smittefaren i utsatte yrker og hvordan pandemien ville utvikle seg. Helsearbeidere ble tidlig utpekt som en særlig utsatt gruppe som det ble forsket på. Forskergruppen ved STAMI ville følge smitteutviklingen i andre yrkesgrupper som ble sett på som utsatte og som ble viet mindre oppmerksomhet.

Testet for antistoffer

Under den første smittebølgen i mars 2020, ble skolene stengt i Norge, mens varehandelen forble åpen. Forskerne rekrutterte og tok blodprøve av 209 arbeidstakere i skole og varehandel i Oslo i forbindelse med gjenåpningen av skolene i mai-juni samme år.

− Målet var å undersøke hvor mange arbeidstakere som hadde gjennomgått infeksjon med SARS-CoV-2, viruset som forårsaker COVID-19, samt å følge utviklingen i de to gruppene, forteller forsker Fred Haugen, som leder prosjektgruppen.

Forskerne tok i bruk såkalte serologiske analyser av antistoffer mot SARS-CoV-2. Serologiske tester brukes både for å påvise infeksjonssykdom og for å se om en person har hatt den aktuelle infeksjonen tidligere og eventuelt er immun. Arbeidstakerne hadde ikke symptomer da prøvene ble tatt. Eksponeringsrisiko, smitteverntiltak og symptomhistorikk ble kartlagt med spørreskjema.

Vi gjennomførte prøvetakingen under strenge smittevernprosedyrer som både skulle beskytte oss som foretok prøvetakingen, og også de som vi tok prøver av.

Høyere forekomst innen varehandel

− Funnene tyder på at tre prosent av arbeidstakerne sett under ett hadde gjennomgått en SARS-CoV-2 infeksjon innen mai/juni 2020. Det var en høyere forekomst enn vi hadde sett for oss, sier Haugen.

I gruppen av skoleansatte var antallet som testet positiv som ventet (1 positiv/ 96 negativ), mens i varehandelgruppen var det en høyere forekomst enn ventet (5 positiv/ 107 negativ). Andelen positive var for lav til at forskerne kunne trekke konklusjoner av direkte sammenligninger mellom gruppene.

− Foreløpig konkluderer vi derfor med at flere enn ventet hadde gjennomgått SARS-CoV-2-infeksjon blant arbeidstakere i varehandel, men ikke innen skole, sier forskeren.

Nye prøver skal gi mer kunnskap

Forskergruppen har også tatt blodprøver av de samme deltakerne etter den andre bølgen et halvt år etter gjenåpningen av skolene.

− Nye serologiske analyser vil gi enda mer kunnskap om forekomsten av gjennomgått infeksjon innen skole og varehandel, påpeker Haugen.

Forskergruppa tar sikte på at det meste av data fra de to måletidspunktene vil være tilgjengelig i løpet av våren.

Flere enn ventet hadde gjennomgått SARS-CoV-2-infeksjon blant arbeidstakere i varehandel, men ikke innen skole.

Strengt smittevern nødvendig

Selve arbeidet med prøvetakingen ble også preget av den spesielle situasjonen.

− Vi gjennomførte prøvetakingen under strenge smittevernprosedyrer som både skulle beskytte oss som foretok prøvetakingen, og også de som vi tok prøver av. Det var absolutt nødvendig i en slik smittesituasjon med SARS-Covid-19, sier overingeniør  Tiril Schjølberg.

Sammen med kollegene Anne-Mari Gjestvang Moe og Mina Baarnes Eriksen, er hun ansvarlig for den praktiske gjennomføringen, som blant annet inkluderte å ta blodprøvene av alle arbeidstakerne som deltok i studien.

Forskergruppa systematiserte og innførte flere rutiner som symptomsjekk, ekstra desinfeksjon av utstyr, mer bruk av engangsutstyr, personlig verneutstyr og økt bevissthet rundt avstand til både forsøkspersoner og hverandre.

Måtte sette opp rullende lab

− Dette var upløyd mark. For eksempel var vi usikre på om vi kunne ta prøver inne på de aktuelle arbeidsplassene. Dette gjorde at vi måtte rigge til en rullende lab i STAMIs varebil i første prøvetakingsrunde, forteller Schjølberg videre.

Da andre prøvetakingsrunde ble gjennomført rett etter nyttår, fikk ingeniørene komme inn på de enkelte arbeidsplassene. Da måtte de pakke utstyret slik at de kunne bære alt med seg.

− Det å pakke og rigge til forsøk er noe jeg tror vi er blitt ganske gode til nå, samt å ta blodprøver på de underligste bakrom, smiler Schjølberg.

Stor interesse og høyt engasjement

Schjølberg understreker at det har vært vanvittig lærerikt å arbeide i felt under slike helt spesielle omstendigheter, og mener erfaringene blir nyttige i fremtidige feltforsøk.

− Vi møtte stor interesse og høyt engasjement ved alle stedene vi besøkte. Å jobbe med en slik samfunnsnyttig studie har vært skikkelig spennende, sier Schjølberg.

 

 

 

 

Innlegget Koronasmitte blant skole- og butikkansatte under første pandemibølge dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse covid-19 Hjemmekontor Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Teknologi og arbeidsmiljø

Hva skjer med arbeidsmiljøet i koronakrisen?

STAMI

– Dette er jo ikke bare en smittevernsdugnad. Det er også en dugnad i arbeidslivet der folk og virksomheter strekker seg veldig.

STAMI-direktør Pål Molander har blitt kalt inn til videointervju på Skype og har inntatt hjemmekontoret i husets loftstue. Under pulten ligger familiens hund, i etasjen under sitter kona. Det er ikke optimalt, påpeker han, men han tror det er verst for henne. Men til det positive:

– Vi har kanskje blitt mer uformelle på jobb. Det er vanskelig å holde fasaden hjemme, der er du litt mer deg selv, og det er kanskje litt bra.

Han skal i et europeisk ledermøte i morgen, men da skal han på kontoret, og få på seg en nystrøken skjorte.

I snart et år har norsk arbeidsliv blitt snudd på hodet, også for STAMIs direktør. Men han klager ikke, han er blant de heldige. Deler av norsk næringsliv står i sin verste økonomiske krise på flere tiår. Fremdeles pågår oppsigelser og permitteringer. Krisen er på langt nær over. Noen funksjoner i samfunnet fortsetter nesten som før, men de aller fleste har fått en ny arbeidshverdag.

– På kort sikt kan en krise virke samlende på de ansatte, sier Molander. Vi står sammen og løser oppgaver som er komplekse i en vanskelig tid. Det kan for mange gi en ekstra giv. Det er derfor jeg kaller det en dugnad. Men over tid kan man ikke tufte arbeidshverdagen på dugnad, understreker han.

Trenger mer kunnskap

Hvordan koronakrisen har påvirket arbeidsliv og arbeidsmiljø finnes det foreløpig lite kvalitetssikret forskning på. STAMI har så langt startet en gjennomgang av internasjonal vitenskapelig litteratur for å kunne oppsummere det vi vet til nå.

– Det er et stort behov for kunnskap fremover i en norsk kontekst. Derfor er STAMI i gang med å legge til rette for nye prosjekter. Spesielt longitudinelle studier, som betyr at vi ser på utvikling og endring over tid. Den beste kunnskapen tar det nemlig tid å skaffe, påpeker Molander.

– Men det finnes noen relevante studier om for eksempel bruk av hjemmekontor og arbeidsmiljø. Og der ser vi et tydelig skille mellom frivillig og pålagt hjemmekontorløsning.

Dette er jo ikke bare en smittevernsdugnad. Det er også en dugnad i arbeidslivet der folk og virksomheter strekker seg veldig.

Hjemmekontoret

For den største og mest synlige endringen for en stor del av norske arbeidstakere er at jobben er flyttet hjem. Og hjemmekontor skal vi fortsette med lenge, ifølge norske myndigheter. Foreløpig vet vi lite om de langvarige konsekvensene av at så mange av oss jobber hjemmefra og isolert fra kolleger og ledere.

Arbeids- og sosialdepartementet skal derfor gjennomgå reglene ved bruk av hjemmekontor, for å avklare om regelverket bør fornyes. Når hjemmekontor har blitt den nye normalen for mange, blir det viktig å se på de fysiske forholdene rundt arbeidsmiljøet, men også de psykososiale forholdene.

Månedsvis med jobbing fra kjøkkenbordet, i trange leiligheter, i hundretusenvis av hjem der barna braser inn døra før du er ferdig med dagens digitale lunsjmøte, der du møter kollegaer i chatrommet, eller som mutede sorte bokser på digitale møterom i Teams eller Zoom. Det kollegiale limet forsvinner, grensene mellom jobb og fritid hviskes ut, og kjøkkenstolen egner seg ikke like godt som kontorstol. Et svartmalt bilde for de som ser på arbeidsplassen som et levende og sosialt, men samtidig et produktivt og blomstrende samhandlingsrom. Men når hjemmekontoret ble hverdagen for svært mange, innebar det også en stor frihet og fleksibilitet.

Pål Molander trekker gjerne fram de positive sidene ved å jobbe hjemmefra. Som autonomi.

– I Norge er det en kultur for at arbeidstakere har høy autonomi og er med på å styre arbeidshverdagen selv. Vi har også et arbeidsliv som er preget av tillit mellom ledere og ansatte. Derfor er vi godt rigget for å jobbe hjemmefra, mener han.

Bilde av Pål Molander i et digitalt videomøte.

STAMI-direktør Pål Molander har de siste månedene ofte praktisert fjernledelse fra hjemmekontoret på loftet.

– At du har autonomi og kontroll over eget arbeid, legger til rette for at vi kan stille høye krav til arbeidet, og til oss selv. I Norge skårer vi høyt på dette, noe som gjør oss svært konkurransedyktige i en stadig mer globalisert verden.

Molander legger til at en høyere grad av autonomi likevel kan oppleves ulikt. På hjemmekontoret kan det bli mindre oppfølging av de ansattes arbeid, kontakten med nærmeste leder blir fort redusert, og uformelle kontaktarenaer forsvinner. For noen fungerer det å jobbe mer selvstendig, for andre kan det føre til mindre støtte og positiv oppmerksomhet, samt økt usikkerhet og rolleuklarhet.

Kunsten å drive fjernledelse

I lengden kan det også bli krevende for ledelsen å følge opp de ansatte på en konstruktiv og god måte når man ikke jobber under samme tak.

– Derfor blir idealet om en rettferdig, inkluderende og sosialt støttende ledelse desto viktigere, mener Molander.

I en vanlig arbeidshverdag vil en ansatt få det daglige samrådet med ledere og mellomledere nærmest automatisk, som uformelle signaler, i forbifarten eller kanskje i lunsjen.

– Slik får du som leder kanskje også dekket kontrollbehovet ditt og skaffer deg nødvendig oversikt på en mild måte. På elektroniske flater blir denne uformelle måten å følge opp de ansatte på, borte. Da må man i større grad ta aktiv kontakt, som kan oppfattes som økt grad av kontroll. Det kan igjen gi en følelse av lavere tillit hos leder, forklarer Molander.

Terskelen for å kontakte leder eller kollegaer er også større når man jobber hjemmefra.

Han mener det er to grøfter man må styre unna som leder når man ikke lenger møter de ansatte fysisk på jobb.

Tillit til at de ansatte på selvstendig vis utfører den jobben de skal fra et hjemmekontor er i utgangspunktet positivt, men drar man det for langt kan det fort oppfattes som liten interesse. Det kan påvirke arbeidsmiljøet negativt.

– Behovet for å bli sett av leder, oppleve støtte, få annerkjennelse for jobben du har gjort, muligheter for utvikling og nye spennende oppgaver er en viktig del av belønningsmekanismene på en arbeidsplass. Alt dette blir borte hvis lederen er for distansert, forklarer STAMI-direktøren.

Den andre grøften er en kontrollerende ledelse, der ansatte vil føle seg overvåket og mister følelsen av autonomi.

–  Terskelen for å kontakte leder eller kollegaer er også større når man jobber hjemmefra, påpeker Molander. Selv sitter han på mye mindre informasjon nå enn når han er i en normalsituasjon.

– Og føler du at du mister noe av oversikten kan det kanskje bli fristende å oppsøke informasjonen selv. Da skal du ha tunga rett i munnen, slik at dette ikke oppleves som negativ kontroll snarere enn sosial støtte og legitim oppfølging.

Tilgjengelig til enhver tid

Hjemmekontoret, frivillig eller ufrivillig, kan dessuten viske ut skillet mellom jobb og fritid ytterligere. Dilemmaet har vært tema for mye forskning de siste årene etter at digitale plattformer og sosiale medier har endret vår måte å jobbe på, og har inspirert begreper som «Technostress» og «Telepress».

«Technostress» er negative opplevelser forbundet med digitalisering og nye teknologier. «Telepress» handler primært om tilgjengelighetskrav.

 Stadig mer fleksible måter å kommunisere på gir nye muligheter. Men slik fleksibilitet kan også føre til ubalanse mellom jobb og privatliv.

Bilde av Jan Olav Christensen, forsker ved STAMI.

Jan Olav Christensen, forsker ved STAMI, forteller at hjemmekontoret kan bidra til ubalanse mellom jobb og privatliv.

– Stadig mer fleksible måter å kommunisere på gir nye muligheter. Men slik fleksibilitet kan også føre til ubalanse mellom jobb og privatliv, hvis man ikke klarer å opprettholde en tydelig grense mellom de to sfærene, sier forsker på STAMI, Jan Olav Christensen, som er prosjektleder for prosjektet «Future of Work».

– Vi kan ende opp med å jobbe mer enn det som er sunt. Enten det skyldes forventninger fra andre eller at vi selv synes vi burde få gjort mer, kan det være vanskelig å legge bort jobben når vi tross alt ikke trenger å «gå hjem». Og det kan bli ekstra slitsomt hvis vi opplever sosial isolasjon og redusert sosial støtte fra kolleger og ledere, legger han til.

Etter krisen

Så hva er det gode rådet?

– Følge smittevernregler så man kommer ut av dette raskest mulig. Så kan man puste ut, og tenke på de positive sidene som vi kan ta med oss videre, svarer STAMI-direktøren.

Molander mener at dersom krisen over tid fører til at arbeidsgivere eller arbeidstakere blir mer positive til hjemmekontor, som i høy grad er basert på frivillighet og fleksibilitet, og hvor man kan møte på jobb litt som man vil, kan erfaringene vi har fått fra pandemien ha en gunstig effekt på arbeidsmiljøet. Men ikke nødvendigvis på samhandling og produktivitet.

– En arbeidsdag der folk kan styre det litt selv, samtidig som leder setter noen krav til tilstedeværelse i tråd med organisasjonens behov, kan gi en positiv utvikling som jeg tror kan kle det norske arbeidslivet i moderate doser, legger Molander til.

Men man skal ikke undervurdere behovene for å treffes fysisk både av hensyn til oppgaver og arbeidsmiljø. Og man må ikke falle for fristelsen å sende folk hjem for å spare husleie og kvadratmetre, advarer han.

– Det er så langt ikke belegg for å si at det er en klok beslutning, verken knyttet til effektivitet eller arbeidsmiljø over tid, og det vil redusere mulighetene for fleksible løsninger hvis man drar det for langt.

Han viser til at flere større arbeidsgivere allerede tidlig i pandemien konkluderte med at hjemmekontor var en bedre løsning enn kontorløsningene de hadde benyttet så langt.

– Hvis store, tunge selskaper, som vi vanligvis er stolte av, går foran og får sette agendaen på dette feltet på basis av et meget spinkelt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag, som også er ervervet i dugnadstid, er jeg redd for at norsk arbeidsliv gjør seg selv en bjørnetjeneste. Jeg har tro på kunnskapsbaserte beslutninger. Noen ganger betyr dette at man må ha litt is i magen, slår STAMI-direktøren fast.

Et annet viktig spørsmål er hvordan utstrakt bruk av hjemmekontor påvirker tilhørigheten til jobben og til arbeidsgiver.

– Man vet at jobbtilhørighet er viktig for helse, trivsel og motivasjon. Men hvor mye lettere vil det være å bytte jobb oftere hvis du ikke har den fysiske tilhørigheten til arbeidsplassen? spør han.

– Det er ganske store og ubesvarte spørsmål som har stor betydning for økonomi og produksjon. Foreløpig kan man bare spekulere, men at det er store kostnader knyttet til å rekruttere og lære opp nye ansatte, er hevet over enhver tvil. Å skulle gjøre dette digitalt, og i tillegg utvikle bedriftskulturer og gode arbeidsmiljøer på slike flater, vil kunne bli en dyrekjøpt erfaring for mange nyfrelste når dugnadstiden er over. Det kan være like skummelt som å fornekte det digitale skiftet og tviholde på gårsdagens løsninger.

– Min største frykt er at vi etter denne pandemien sitter igjen med et arbeidsmiljøfotavtrykk som likner mer på det de har mange andre steder i verden, der vi gir fra oss dette store fortrinnet vi har i Norge knyttet til medarbeiderengasjement og tillit. Det som gjør at vi yter litt ekstra og at jobben gir oss noe mer enn bare penger i banken. Det er bra for helsa, og det er bra for butikken eller kvaliteten på tjenestene. Det er alle disse små tingene som i sum bidrar til at vi er blant de mest produktive landene i Europa.

Tekst: Merete Glorvigen  Foto: Thomas Kleiven og Geir Dokken.

Les eller bestill magasinet Arbeid og Helse

Artikkelen ble først publisert i desember 2020 i STAMIs magasin Arbeid og Helse. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.

Bestill magasinet her

Bilde av magasinet Arbeid og Helse

Innlegget Hva skjer med arbeidsmiljøet i koronakrisen? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Smerter, muskel- og skjelettplager Sykefravær søvn

Hvordan påvirkes lærere av stresset under pandemien?

STAMI

Begynnelsen på koronaen kom brått, slutten er fortsatt uforutsigbar. Og hele veien har barnehager og skoler vært i en situasjon som sender konstante stormkast i ulike retninger. Det påvirker både den enkelte – og arbeidsmiljøet.

Stein Knardahl, forskningsdirektør ved STAMI ble i desember 2020 invitert til podkasten «Lærerrommet», produsert av Utdanningsforbundet, for å snakke om hvordan press og stress under pandemien kan påvirke arbeidshverdagen, arbeidsmiljøet og helsen blant ansatte som står midt i dette.

Han snakker om temaet sammen med barnehagestyrer Ellen Marie Winther ved St.Hansberget barnehage i Drammen og rektor Jan Petter Braathen ved Sinsen skole i Oslo.

→ Lytt til podkast-episoden.

Å få nok restitusjon er viktig

– Det som er typisk nå for lærere i skole og barnehage er at dette er noe som varer over tid. For veldig mange er det perioder døgnet rundt med uavklarte spørsmål, og at det hele tiden kommer forespørsler fra foresatte eller fra ledelsen og myndighetene som skal håndteres. Et stort problem i en slik situasjon er at det er vanskelig å få restitusjon, påpeker Knardahl, og trekker fram at nok søvn er det viktigste.

Bilde av Stein Knardahl

Stein Knardahl, forskningsdirektør ved STAMI gjester podkasten «Lærerrommet». Foto: Geir Dokken.

 

Knardahl snakker også om arbeidsmiljøaspekter som kan være svært utfordrende under koronaen.

– Det ene er forventingene om mye forskjellig, og det er ofte konflikter mellom forskjellige oppgaver og problemstillinger som skal løses. Det kaller vi rollekonflikter, og i vår forskning i Norge så er dette noe av det vi finner som er mest problematisk med tanke på helseplager og sykefravær – og til og med for uførepensjonering, sier han.

Knardahl understreker at vi ikke må overdramatisere helseeffektene for mye, da det kan gjøre vondt verre.

– Jeg tror det vi må legge vekt på i en slik situasjon er hvordan vi skal forsøke å organisere og hjelpe den enkelte slik at man faktisk kan skaffe seg restitusjon.

Krevende situasjon for alle

Rektoren ved Sinsen har opplevd karantene blant skolens ansatte og elever flere ganger under pandemien.

– Det begynner å bli en trøtthet blant mine ansatte, dette er krevende for alle. Det er viktig at vi som ledere signaliserer til lærerne at det de gjør er godt nok, sier Braathen i episoden, og legger til:

– Samtidig er det viktig å ha full oppmerksomhet på elevenes læring, det skylder vi elevene og det må vi holde høyt.

Rektoren understreker også at stresset påvirker ansatte ulikt: Noen kan bli veldig redde for smitte, andre jobber mye mer enn tidligere, og noen synes situasjonen går greit.

Barnehagestyrer Winther beskriver også en krevende og uforutsigbar hverdag i barnehagen under koronaen. Hun forteller om søvnløse netter, både hos seg selv og andre, på grunn av stressende tanker om hva som kan komme til å skje.

Lytt til podkast-episoden.

 

Tekst er hentet fra Utdanningsforbundet sin nyhetssak om podkast-episoden.

Om podkasten

Podkasten Lærerrommet blir laget av Utdanningsforbundet. Podkasten er for alle som er engasjerte i eller jobber i barnehage, skole eller innen høyere utdanning.

Innlegget Hvordan påvirkes lærere av stresset under pandemien? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Fra ferie til jobb Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet søvn

Tips for å bli klar for jobb igjen

STAMI

  1. Husk at dette er den same jobben du gjorde før sommarferien. Ikkje bruk tid og krefter på å grue deg til å jobbe. Forventingar om at noko blir negativt kan bli sjølvoppfyllande.
  2. Snu døgnrytmen til kvardagen igjen for å unngå at du føler deg trøytt og ute av form dei første arbeidsdagane. Å kjenne seg trøytt dei første dagene etter ferien er ofte jet-lag. Juster døgnrytmen til normal døgnrytme ved å legge deg tidlegare og stå opp tidleg 2-4 dagar før første arbeidsdag. Les fleire råd i artikkelen om søvn og døgnrytme.
  3. Kutt ut alkohol dei siste 2-3 døgna før første arbeidsdag – styr unna «ein siste fest». Sjølv små mengder alkohol forstyrrer kvaliteten på søvnen. For å føle seg utkvilt treng ein god søvnkvalitet og passe mengde søvn.
  4. Forsøk å stå på for fullt frå første arbeidsdag. Det finst ingen grunn til å starte forsiktig eller jobbe lite første veka. Er du effektiv, opplever du meistring og jobbtilfredsheit. Dette kan gjere resten av første veka enklare.
  5. Når du er tilbake på jobb, ha tolmod med kollegaer som fortel om sine fantastiske opplevingar i ferien. Forsøk å ikkje irritere deg eller vere misunneleg – det går berre utover deg sjølv.

→ Les også: Fra ferie til jobb – råd om søvn og døgnrytme.

Korona og heimekontor

For mange arbeidstakarar vil heimen fortsatt vere arbeidsplassen etter ferien på grunn av koronapandemien. Heimekontor kan bety mindre direkte oppfølging av arbeidet og redusert kontakt med kollegaer og nærmaste leier. Skillet mellom privatliv og jobb kan bli uklart, og det kan for nokre bli ekstra vanskeleg å kome godt i gang med arbeidet igjen når ein ikkje har ein fysisk arbeidsplass å gå til.

Å gjere klar nokre rutinar i heimen kan vere lurt, som til dømes å legge opp til å ha ein definert arbeidsplass og arbeidsdag. Det er viktig å ha tett dialog med nærmaste leiar og å halde kontakt med kollegaer. Har du leiaransvar er det viktig å følgje opp dine tilsette og sjå til at dei har det dei treng for å gjere ein god jobb.

→ Les meir om dette: Råd for en bedre hjemmekontorhverdag

 

Innlegget Tips for å bli klar for jobb igjen dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse covid-19 Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Gjenåpning av arbeidsplassene

STAMI

– Arbeidsmiljø er viktig for å sikre sysselsetting, produktivitet og velferd. Derfor er vi heldig som har STAMI, som er i front internasjonalt på arbeidsmiljø. Jeg hadde en veldig interessant samtale med Molander om arbeidsmiljø under krisen, som dere kan se her, sier Ole Erik Amlid.

Se samtalen i videoen nedenfor:

Almlid var opptatt av hvordan bedriftene kan komme best mulig ut av krisen gjennom å også å fokusere på de viktigste arbeidsmiljøforholdene, og hvordan vi forsiktig og kontrollert på best mulig måte kan ta tilbake normalarbeidsdagen til det beste for både bedrifter og ansatte.

– Innsikten STAMI har trengs nå, når mange arbeidsplasser står midt i en krise, og enda flere jobber på en annen måte enn de gjør til vanlig, sier Amlid videre.

Samtalen mellom Ole Erik og Pål foregikk i en lettbeint og uformell setting, og kan i sin helhet sees via NHOs nettsider. Det er vel verdt en titt.

Innlegget Gjenåpning av arbeidsplassene dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

God ledelse viktig i en usikker og endret jobbhverdag

STAMI

Coronapandemien har skapt store ringvirkninger i samfunnet. Arbeidslivet har blitt snudd på hodet og antallet permitteringer, oppsigelser og organisasjonsjusteringer har skutt i været. På den andre siden jobber mange av landets ansatte på spreng for å opprettholde viktige funksjoner i samfunnet. I tillegg har mange arbeidstakere fått en helt ny jobbhverdag med hjemmekontor og de utfordringer dette medfører.

Hvordan påvirker større endringer på jobb organisasjonens arbeidsmiljø og de ansattes psykiske helse? STAMI har nylig gjort tre studier som ser på nettopp dette.

­­– Studiene viser at ansatte i organisasjoner som har gjennomgått eksempelvis omorganiseringer, nedbemanning og permitteringer, opplever at både arbeidsmiljø og egen psykisk helse er påvirket to år etter at endringene på jobb fant sted. Men vi fant også ut at god ledelse kan bidra til å forebygge uforutsigbarhet og usikkerhet på jobben, som igjen kan redusere psykiske påkjenninger i forbindelse med endringer, forteller Lise Fløvik, doktorgradsstipendiat ved STAMI. Studiene som er publisert er fra hennes doktorgradsarbeid.

– I lys av dagens situasjon er dette veldig interessante funn, og noe bedrifter må være bevisste på. Det er viktig at man tenker på å forebygge påkjenningene, både nå og når tilstandene vender tilbake til normalen, da det kan ha store konsekvenser for både ansattes helse, motivasjon og virksomheters produktivitet, understreker Fløvik.

Påvirker både arbeidsmiljø og ansattes psykiske helse

I den første studien i doktoravhandlingen, undersøkte doktorgradsstipendiaten Lise Fløvik og forskerne Jan Olav Christensen og Stein Knardahl, om endringer på jobb påvirket ansattes psykiske helse. De studerte effektene av organisasjonsendringer på to ulike tidspunkt: Først ett år etter at endringer var gjennomført, og så to år etter. De undersøkte også om effektene var sterkere dersom organisasjonen gjennomførte flere endringer.

– Ansatte i bedrifter som hadde gjennomgått organisatoriske endringer, både enkeltstående og gjentatte, hadde oftere angst og depresjon.  Vi så også at risikoen økte ved gjentatte endringer, forklarer Fløvik.

Avhandlingens andre studie undersøkte effekten større organisasjonsendringer hadde på ulike aspekter ved arbeidsmiljøet. To år etter at slike endringer var gjennomført, fant de at ansattes vurdering av ledelse, grad av forutsigbarhet, opplevd rollekonflikt og bedriftens sosiale klima, var endret hos ansatte som hadde opplevd endringer. Også her så man at effekten var større i de bedrifter som hadde gjennomført to eller flere endringer.

God ledelse kan forebygge plager

I den tredje studien ønsket de å undersøke om ledelsesatferd kunne ha en positiv og beskyttende effekt på den psykiske helsen blant ansatte i bedrifter som hadde gått gjennom større endringer. Studien viser at visse typer lederatferd hadde en slik beskyttende effekt.

– Ansatte som rapporterte om å ha en leder som var inkluderende, rettferdig og støttende, hadde en lavere risiko for senere psykiske plager. Dette kan blant annet skyldes at disse ansatte opplever mer forutsigbarhet og trygghet på jobb, forteller Fløvik.

Morten Birkeland Nielsen, forsker ved STAMI, har forsket mye på ledelse siste årene. Han forteller at rettferdig ledelse, bemyndigende ledelse og støttende ledelse er alle forbundet med å redusere ansattes risiko for helseplager og å opprettholde deres arbeidsevne.

Flere studier har vist at denne type ledelse kan dempe negative effekter av eksponeringer på jobb. Internasjonale studier har blant annet vist at høye jobbkrav går mindre utover helsen og trivselen blant ansatte som opplever god ledelse, mens tilsvarende jobbkrav vil ha sterkere negative effekter hvis ansatte har dårlige ledere eller opplever fravær av ledelse.

– I en endringssituasjon som gjerne innebærer høye krav og stor grad av usikkerhet, har ledere dermed en ekstra viktig rolle. Ved å opptre tydelig, men samtidig rettferdig og støttende gjennom endringsfasen, vil ledere kunne gjøre endringer i virksomheten uten at dette har altfor store konsekvenser for ansatte, sier Birkeland Nielsen.

Han forklarer at rettferdig ledelse viser til om leder fordeler arbeidet og behandler ansatte rettferdig og upartisk. Bemyndigende ledelse er en form for ledelse hvor ledere oppmuntrer sine underordnede til å delta i viktige beslutninger, å uttrykke egne meninger og utvikle egne ferdigheter. Støttende ledelse handler om hvorvidt de ansatte opplever støtte og hjelp i arbeidet fra sin nærmeste leder.

Helsebringende og kostnadseffektivt å jobbe forebyggende med det psykososiale arbeidsmiljøet

Å jobbe forebyggende med forhold i det psykososiale arbeidsmiljøet som forskning viser at har effekt, er kanskje spesielt viktig nå når hele det norske arbeidslivet er i en ekstraordinær situasjon med svært mange arbeidstakere som opplever endringer på jobb. Forskning viser at i tillegg til god ledelse, er det viktig at ansatte opplever å har klart for seg hvilke oppgaver som forventes at blir løst og hvordan (rolleklarhet), og at man har mulighet til former for sosial kontakt og støtte fra kollegaer.

I en periode der mange arbeidsplasser og arbeidstakere må tilpasse seg veldig fort, kan det naturligvis være vanskelig å jobbe forebyggende og tenke langsiktig om arbeidsmiljø. Men får man til dette, vil det ikke bare virke positivt inn på virksomheter sitt arbeidsmiljø og ansattes helse og motivasjon, men også virksomheters produktivitet og kostander for samfunnet. Et ikke-optimalt arbeidsmiljø er anslått å koste Norge så mye som 75 milliarder i året, ifølge en økonomisk analyse fra Oslo Economics som i 2018 ble utført på vegne av Arbeids- og sosialdepartementet.

Les vitenskaplige artikler

Innlegget God ledelse viktig i en usikker og endret jobbhverdag dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidsmiljøfakta covid-19 Deltakelse i arbeidslivet Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Arbeidsmiljøet i krisetid – hva bør vi tenke på?

STAMI

Å tenke annerledes rundt hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet

Arbeidsdagene våre har endret seg mye de siste månedene. Og krisen vi står i har utvilsomt også testet oss på hvordan vi jobber med arbeidsmiljøet.

Hvordan har hjemmekontor, sosial isolasjon og ledelse på avstand påvirket arbeidsmiljøet vårt? Og må vi tenke annerledes rundt hvordan vi jobber med arbeidsmiljø i en tid hvor usikkerhet og frykt preger oss?

Lytt til episoden

 

Sjekk også ut de andre episodene i podkast-serien der STAMI-forskere har bidratt med sin arbeidsmiljøekspertise:

Innlegget Arbeidsmiljøet i krisetid – hva bør vi tenke på? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Hud Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Hyppig håndvask – slik forebygger du hudproblemer

STAMI

Hele befolkningen skal følge rådene fra FHI og helsemyndighetene om håndhygienetiltak under pandemien, og for svært mange innebærer dette mye hyppigere håndvask/hånddesinfisering enn det de er vant til. Flere har nok derfor merket at hendene er tørrere enn før. Risikoen for å få håndplager som tørr hud og hudkløe, som videre kan bli langvarige i form av eksem, kan reduseres gjennom å følge noen enkle råd og gjøre noen forebyggende tiltak.

Noen yrkesgrupper, som allerede i normalsituasjoner må vaske og desinfisere hendene hyppig, eller som må bruke tette hansker i mer enn 2 timer hver dag, vil ha spesielt høy risiko for slike plager når håndhygienen intensiveres ytterligere. Dette gjelder for eksempel i helsetjenesten og blant frisører og kokker.

Tips om håndvask og håndsprit

Lunkent vann og moderat med såpe, som ikke trenger å være spesielt sterk for huden, er tilstrekkelig. Ikke bruk for varmt vann eller kaldt vann.

Vi tilrår alltid å velge såper som har lav risiko for å gi allergi. Sterke såper kan bidra til å skade huden på hendene ved å fjerne det naturlige fettlaget på huden. Såper skal være parfymefri, da parfyme kan gi allergi.

Etter håndvask med såpe bør man tørke hendene med tørkepapir. Stadig kontakt med vann kan også bidra til å tørke ut huden.

Når hendene ikke er synlig skitne kan man bruke håndsprit i stedet for håndvask for å redusere uttørringen. Håndsprit som inneholder glycerol/glycerin gir mer fukt og er mildere mot hendene enn håndsprit som er uten. Når du bruker håndsprit, skal du ikke tørke hendene med tørkepapir eller lignende, men gni hendene mot hverandre til spritløsningen er fordampet og hendene kjennes tørre – dette motvirker at man «tørker bort» oppløste stoffer fra huden og i stedet lar disse feste seg igjen etter spritingen.

Det er også fornuftig å bruke en parfymefri fuktighetskrem når man vasker hendene hyppigere enn det huden er vant til og/eller tåler, for å restituere fuktighet og fettinnhold i huden, som holder huden frisk.

Bruk gode, fete håndkremer

Å smøre inn hendene med en god håndkrem er et effektivt forebyggende tiltak for å unngå at hudproblemer oppstår eller forverres. Dersom man observerer tørr hud bør man raskt komme i gang med å smøre hendene, gjerne etter hver håndvask og senest fra det tidspunktet hvor man begynner å få tørr hud eller kløe, noe som fort skjer når man vasker hendene hyppigere eller lenger enn til vanlig. Velg en krem som ikke er for glatt for det aktuelle arbeidet, og smør heller tynt og ofte for å unngå å bli glatt på hendene.

Håndkrem bør være parfymefri og uten farge. Benytt helst en fet håndkrem (minst 35% fett) hvis dette fungerer i arbeidssituasjonen. Slike kremer kan man blant annet finne på apoteket. Du kan også bruke en fetere krem om kvelden og morgenen, og en litt mindre fet krem som enklere trekker inn i huden i løpet av dagen.

Kremer som inneholder karbamid kan være nyttige for å opprettholde hudens evne til å ta vare på fuktigheten.

Bruk av «lotion» anbefales ikke hvis man har eksem da disse kan inneholde konserveringsmidler som kan gi allergi og dermed øke i stedet for å redusere plagene.

Be om råd på apoteket dersom du sliter med å finne krem som passer huden din.

Råd om engangshansker

I tilfeller der man må utsette hendene for kjemikalier eller vått arbeid på jobb eller fritiden, må man beskytte hendene ved å benytte engangshansker. Det er viktig å presisere at hansker for tiden ikke er anbefalt fra helsemyndighetene som et smittereduserende tiltak. Det er viktig å utføre håndhygiene også etter man tar av hanskene. Dette fordi de færreste engangshansker er helt tette. I tillegg vil feil bruk av hansker, for eksempel når man tar av hanskene på feil måte, føre til økt smitterisiko.

For å unngå at hanskene gir hudplager, er dette viktig å huske på:

  • Bruk hansker bare så lang tid det er nødvendig.
  • Hansker skal være nye, rene, og tørre.
  • Hendene skal være tørre før du tar på deg hansker.
  • Gjenbruk aldri engangshansker.
  • Bomullshansker under beskyttelseshanskene kan hjelpe til at huden holder seg tørr. Bomullshansker skal skiftes hvis de blir våte.
  • Nitrilhansker av god kvalitet beskytter best mot kjemiske stoffer og beskytter også mot vann. Forhør deg med bedriftshelsetjenesten din for valg av riktige hansker til ditt arbeid.
  • Vinylhansker er ikke godt egnet til å beskytte huden mot vann, kjemiske stoffer og smitte.

Følg med på de første tegnene til håndeksem

Tidlig tegn på eksem er rødhet, tørr hud og kløe. Dette kan bli til blemmer, sprekker, avskalling og flassing. For å unngå at slike hudproblem blir langvarige i form av eksem, bør ansatte som opplever slike problemer ta kontakt med bedriftslege eller fastlege på et tidlig tidspunkt. Dette er viktig for å unngå at eksemet blir langvarig og vanskelig å behandle.

Plakat om hvordan sjekke hud for eksem

Trykk på bildet for å åpne og laste ned bildet.

Innlegget Hyppig håndvask – slik forebygger du hudproblemer dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold

Hvordan påvirker krisen arbeidsmiljøet i helsetjenesten?

STAMI

Forskningsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Stein Knardahl, forteller at det er sju viktige faktorer som helsemyndighetene og ansatte i helsetjenestene bør være spesielt oppmerksomme på i tiden som kommer. Dette er faktorer som alltid gjelder, men som kan bli ytterligere forsterket under en krise.

1. Økt arbeidsmengde og arbeidstid

Den pågående krisen medfører at mange leger opplever uregelmessigheter i sin arbeidstid. De har allerede høy belastning, og den vil trolig bli større i tiden fremover.

Knardahl forklarer at arbeidsmengde kan være en konsekvens av organisering. Måten mange sykehus er utformet på, gjør for eksempel at man må kle på og av seg smittevernutstyr hver gang man skal se til en covid-19-pasient i et isolert rom. Det skaper tidspress og unødvendig bruk av verneutstyr i en krevende hverdag, og er noe det jobbes med å løse.

– Vi vet at mangel på søvn og tilstrekkelig restitusjon over tid vil ha negative konsekvenser for både helsen og for medarbeidernes motivasjon. Det er derfor viktig at ledere med personalansvar følger godt med på hver enkeltes arbeidsbelastning, og vurderer behov for hvile eller avlastning, sier Knardahl.

Han trekker også frem mer effektiv bruk av møter og riktig bruk av ansattes tid for å fjerne tidstyver.

2. Mangel på sikker kunnskap

Det er mye som er nytt og usikkert under det pågående utbruddet av covid-19. Sykdomsbildet varierer, og vi trenger sikrere kunnskap om best behandling og rutiner, påpeker Knardahl.

– Fra et medisinsk ståsted er dette også en interessant tid. Det settes i gang kliniske studier verden over for behandling av viruset. Samtidig er det svært krevende fordi vi daglig eksponeres for tonnevis av informasjon om mulige sammenhenger, effekter og risikoer. Utfordringen er særlig at leger og annet helsepersonell må leve og jobbe under denne høye graden av usikkerhet mens de skal ta valg for berørte pasienter. Det er tøft å stå i over tid, sier Knardahl.

Han understreker at det derfor er viktig å skape gode kanaler for kunnskapsformidling fra fagmiljøene som er i forskningsfronten, slik at legene har enkel tilgang til «best practice».

3. Rollekonflikter

Rollekonflikter har bestandig vært en utfordring for helsetjenestene, og prioritering av pasienter er ikke noe nytt. Pandemien kan likevel medføre at utfordringene kommer mer akutt og i større grad enn tidligere.

– Hva med de som ikke har covid-19? Hvordan prioritere sengeposter og mottak? Skal man slutte med elektiv behandling i påvente av flere covid-19-pasienter? Eller når man må velge mellom det man selv mener er moralsk riktig og det som er satt som gjeldende prosedyre fra helsemyndighetene, nevner Knardahl som eksempler på rollekonflikter legene kan møte.

STAMIs forskning har vist at rollekonflikter øker sannsynligheten for muskel- og skjelettsmerter, psykisk stress, sykefravær og uførepensjonering. Knardahl er derfor opptatt av at ledere må engasjere seg og gjøre tydelige prioriteringer for de ansatte.

– Den enkelte lege må ha ryggdekning, særlig ved at hun eller han ikke er alene om å ta de vanskelige valgene. Leger står i krevende valg hver dag, men i en krisesituasjon blir det ekstra mye.

4. Frykt

– Leger kan også bli redde for å selv bli syke, eller for å ta med smitte hjem til dem man er glad i. Det er en naturlig og sunn reaksjon på informasjonen vi får, for eksempel om situasjonen i Italia, eller som følge av mangel på riktig utstyr, sier Knardahl.

Han påpeker at det ikke er enkelt å fjerne fryktreaksjoner, men mener det er positivt for de ansatte å vite at det utstyret som brukes, holder riktig kvalitet. Det bør også kommuniseres fra ledere at ansatte skal ha tilstrekkelig tid til å ta på seg smittevernsutstyret riktig.

– Det kan også være lurt at medarbeidere tar i bruk kollegastøtteordninger. Leger har tradisjon for å gå på jobb selv om man er litt syk selv, og kanskje undertrykke frykt. Arenaer for å diskutere egen sikkerhet og lufte tankene kan være svært positivt i denne situasjonen, sier Knardahl.

5. Redusert kontroll over egen arbeidssituasjon

Relativt lav kontroll over egen arbeidshverdag er i utgangspunktet en utfordring for ansatte på mange norske sykehus. Forskning har vist at kombinasjonen av høye krav og liten kontroll, bidrar til hjerte- og karsykdom, mentale problemer, muskel- og skjelettlidelser og økt sykefravær.

– I denne situasjonen vil kontrollen gå ytterligere ned, fordi man har stort tidspress. Også kontroll over arbeidstiden går ned med lange arbeidsdager og e-poster som må besvares. Vaktplaner kan endres på kort varsel. I en situasjon som den vi står i nå, er det dessverre vanskelig å løse dette, sier Knardahl.

6. Mangler som skaper oppgitthet, misnøye og bebreidelser

På tross av at norske sykehus tidlig nedsatte beredskapsgrupper og forberedte seg på en pandemi, vil det oppstå uforutsette problemstillinger man ikke har planlagt for.

– Når det oppstår forhold som hindrer effektiv behandling eller som truer sikkerheten til de ansatte, vil man alltid lete etter årsaker og ansvarlige. Dette kalles attribusjon. Beslutningsrammer og alternative muligheter er ofte lite kjent av de ansatte. I krisetider hvor ressursene er tøyd maksimalt, oppstår ofte oppgitthet, fortvilelse, sinne og bebreidelser, sier Knardahl.

Han påpeker at for å ikke redusere tilliten til beslutningstakere, er det viktig at helsemyndigheter og ledere begrunner og forklarer alle vurderinger som er gjort, og at det sikres åpenhet om beslutningsprosesser. Økt innsikt kan virke dempende på usikkerheten.

7. Bortfall av viktige fellesskapsarenaer

– En stor utfordring for arbeidsmiljøet under den pågående krisen er bortfall av viktig sosial kontakt og relasjoner. Siden vi skal holde avstand, forsvinner arenaer som lunsjen med gode og beroligende samtaler, eller avkobling med venner etter endt arbeidsdag. Mange føler seg isolert og alene med opplevelsene de står i, sier Knardahl.

Han oppfordrer alle til å forsøke å opprettholde sosiale kontaktpunkter med kolleger, gjerne gjennom telefonen eller digitale løsninger. Dette er kanskje særlig viktig for leger i kommunene som ofte jobber i mindre enheter enn på sykehusene.

 

Artikkelen er skrevet av Legeforeningen v/ Ingvild Bjørgo Berg og ble først publisert på deres nettside. 

Innlegget Hvordan påvirker krisen arbeidsmiljøet i helsetjenesten? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
covid-19 Fertilitet og graviditet Graviditet og arbeid Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Risikovurdering

Anbefalinger om gravide i arbeid relatert til koronapandemien

STAMI

 Artikkelen ble først publisert 15. april 2020, sist oppdatert 21. april 2021.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin rådgivingstjeneste for gravide i arbeid får stadig mange henvendelser som angår covid-19. Mange gravide føler seg utrygge og er redde for å smittes, og mange arbeidsgivere etterlyser gode råd for å tilby gravide arbeidstakere trygghet i arbeidet. Det er verdt å merke seg at situasjonen i arbeidslivet kan være noe forskjellig fra forholdene ellers i samfunnet siden råd, anbefalinger og regler er bundet av Arbeidsmiljøloven. Det betyr at det påligger både arbeidsgiver og arbeidstakere rettigheter og plikter. Blant annet vil arbeidsgiver ha en styringsrett som innebærer et spesielt ansvar.

→ Se også: Opptak fra webinar om hvordan ivareta gravides arbeidsmiljø under korona

Våre råd omfatter at vurdering og tilrettelegging av arbeidet for gravide individualiseres ved hjelp av såkalte trepartsamtaler mellom gravid, leder og bedriftshelsetjeneste. Vår vurdering er at gravide ikke skal delta direkte i pleie og behandling av covid-19-smittede pasienter. Mer om våre vurderinger og anbefalinger for gravide som arbeider i og utenfor helsetjenesten følger under. Vi understreker at dette ikke er ment som føringer eller retningslinjer, da dette ikke er vårt mandat.

Risikovurdering

Grunnlaget for å tilrettelegge arbeidet for gravide bygger på en risikovurdering av sannsynligheten for å bli smittet og konsekvenser av utvikling av covid-19-sykdom. Risikovurderingen søker svar på spørsmål som:

  • Smittes gravide lettere enn andre?
  • Er det økt sannsynlighet for alvorligere forløp av covid-19 hos gravide?
  • Kan covid-19 gi komplikasjoner i svangerskapet?
  • Kan covid-19 skade det ufødte barnet?
  • Hva er risikoen for fødselskomplikasjoner og smitteoverføring til barn under fødsel?
  • Er det risiko for smitteoverføring til barn ved amming?

Grunnet lite forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap om covid-19 viruset, vil en risikovurdering av uønskede helseeffekter i stor grad være basert på kunnskap fra andre virusinfeksjoner, og spesielt fra andre koronavirus (SARS-CoV-1, MERS-Cov), men også kunnskap fra influensapandemier.

Covid-19 er en ny sykdom der vi har et begrenset kunnskapsgrunnlag, både når det gjelder forløp, smittefare og helseeffekter. Dette gjelder for alle grupper i samfunnet, og i særdeleshet for gravide. Det finnes noe kunnskap om økt risiko for for tidlig fødsel og komplikasjoner ved fødsel, særlig relatert til betydningen av alvorlig luftveisinfeksjon inn mot og under fødselen. Vi har heller ikke detaljert kunnskap som sikkert kan avklare om covid-19 tar et mer alvorlig forløp hos gravide eller om smitte kan være årsak til spontanabort, kompliserte svangerskap eller skade på det ufødte barnet, selv om et økende kunnskapsgrunnlag indikerer at dette ikke er tilfelle.

Erfaringene etter tidligere utbrudd av koronavirusinfeksjon (med SARS-CoV-1-viruset i 2003) gir en mistanke om komplikasjoner hos gravide så som alvorligere sykdomsforløp og spontanabort, mens det ikke ble vist at infeksjon førte til fosterskader.

Også influensa kan ta et mer alvorlig forløp hos gravide enn hos ikke-gravide. Observasjonsstudier av influensa A-pandemien i 2009 og andre influensautbrudd gir holdepunkter for økt risiko for spontanabort, dødfødsel, neonatal dødelighet og førtidig fødsel. Det kan også være relevant å trekke inn følger av høy feber (hypertermi / økt kjernetemperatur) i svangerskapet. Hypertermi er gjennom dyreforsøk klassifisert som et teratogen, og flere (men ikke alle) humane observasjonsstudier tyder på at høy feber (over 39 grader i over ett døgn) i første trimester og senere er assosiert med spontanabort og misdannelser i sentralnervesystemet.

Vektlegging av kunnskap og føre-var tenking

Det er ikke klart hvilke av disse erfaringene man skal tillegge vekt, og heller ikke hvor stor vekt de skal tillegges. Flere autoritative instanser mener derfor at kunnskapsgrunnlaget gir rom for en føre-var tenkning i risikovurderingen. Særlig gjennom de siste ukene av svangerskapet, hvor en eventuell pådratt lungesykdom er mer problematisk enn tidlig i svangerskapet, bør gravide etter rådgivingstjenestens syn utvise ekstra forsiktighet og begrense unødvendig nærkontakt med personer utenfor egen husstand.

Folkehelseinstituttet inkluderer ikke gravide i de definerte risikogruppene for alvorlig forløp av covid-19, hvis den gravide ikke i utgangspunktet tilhører en risikogruppe. FHI fremholder at gravide kan ha et mer alvorlig forløp av virussykdommer, inkludert covid-19, sammenliknet med ikke-gravide i samme alder og med tilsvarende helsetilstand. Vi anbefaler derfor basert på Folkehelseinstituttets oppsummering av kunnskap, at arbeidsgiver legger inn en viss føre-var tankegang i vurderingen av gravide ansattes risiko.

Den svenske Folkhälsomyndigheten vurderer at gravide kan få et alvorligere forløp av covid-19. og at det er økt risiko for at barnet blir født for tidlig dersom mor får covid-19 sykdom i svangerskapet. De anbefaler derfor at gravide er ekstra forsiktige og nøye følger allmenne råd under hele graviditeten og særlig i tiden før fødselen.

Den danske Sundhetsstyrelsen definerer at gravide er en risikogruppe på lik linje med eldre og spesifikke grupper av kronisk syke.

Den britiske Chief Medical Officer har plassert gravide i en risikokategori ut fra føre-var hensyn. Center for Disease Control and Prevention (CDC) i USA anfører at kunnskap om smitte fra andre koronavirus og influensavirus gir mistanke om et alvorligere forløp av covid-19 hos gravide.

Norsk gynekologisk forening har tidlig under pandemien publisert en veileder om gravide og koronasmitte hvor de peker på mangelen på kunnskap og muligheten for alvorligere forløp av infeksjon under graviditet. De skriver blant annet: Gravide med hjertesykdom, lungesykdom eller nedsatt immunforsvar kan være ekstra utsatt for mer alvorlig luftveisinfeksjon, og det kan tenkes at dette også gjelder ved covid-19-infeksjon. . Tilsvarende foreninger i Storbritannia (Royal College of Obstetricians and Gynaecologists) og USA (American Academy of Pediatrics) har publisert lignende vurderinger.

Risikohåndtering

I spørsmål som angår graviditet og eksponering for biologiske agens følger STAMIs rådgivingstjeneste for gravide i arbeid retningslinjer gitt av Folkehelseinstituttet. Det er et prinsipp som vi også følger når det gjelder koronavirus.

Helsedirektoratet anbefaler at arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten skjermer ansatte som er gravide eller i risikogruppene. Det er spesielt viktig å redusere smitterisiko for gravide med svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan øke risiko for alvorlig forløp av covid-19. Anbefalingen gjelder ikke bare helsepersonell, men også renholdere og andre ansatte med økt smitterisiko i arbeidet.

For å illustrere hvordan mer konkrete retningslinjer er utformet i andre land vil vi trekke inn eksempler fra Storbritannia og Danmark, hvor det er et økt fokus på gravide som er i tredje trimester. Vi gjør oppmerksom på at disse retningslinjene ikke gjelder i Norge. I Storbritannia har myndighetene gitt spesifikke råd og retningslinjer for alle gravide i arbeid. Det angis i retningslinjene at gravide, spesielt fra uke 28, bør utvise ekstra forsiktighet for å unngå smitte. For arbeidsplasser hvor myndighetenes retningslinjer om å holde avstand ikke kan følges legger britiske myndigheter opp til at gravide skal ha mulighet til å jobbe hjemmefra, omplasseres eller i ytterste fall tas ut av jobb. I Danmark legger Sundhedsstyrelsen opp til lignende tiltak for gravide ansatte i helsesektoren og i barnehager fra svangerskapsuke 28.

STAMI sine råd til tilrettelegging av arbeid for gravide under covid-19-pandemien

STAMIs rådgivingstjeneste for gravide vil anbefale et opplegg for gravide i arbeid som er allment og fleksibelt. Det er allment fordi det tar sikte på også andre grupper av arbeidstakere enn helsearbeidere. Det er fleksibelt fordi det bygger på en individuell vurdering av behov og muligheter for tilrettelegging som gjelder alle gravide i jobb.

Risiko for covid-19 smitte i arbeidet vil i første rekke gjelde gravide som har nær kontakt med kolleger, kunder, klienter eller pasienter. Risiko kan også omfatte håndtering av kontaminert materiale fra syke og reise til og fra jobb.

I helsetjenesten omfatter dette ikke bare jordmødre, sykepleiere og leger, men også ansatte i hjelpefunksjoner så som rengjørere, pleieassistenter, portører, ambulansepersonell, laboratorieteknikere og helsesekretærer. Helsepersonell omfatter også ansatte i sykehjem og hjemmesykepleien.

Men risiko for covid-19 smitte kan også gjelde andre yrkesgrupper som butikkansatte, apotekansatte, lærere, ansatte i barnehager og andre i yrker med kontakt med kolleger, kunder, klienter og pasienter. Det vil også gjelde gravide i andre kontaktyrker.

De viktigste tiltakene for å forhindre at gravide blir smittet i arbeid er å følge de retningslinjene som er utarbeidet for allmennheten av helsemyndighetene (helsenorge.no), og å ha gode smitteforebyggende tiltak for alle som jobber på den enkelte arbeidsplassen. I tillegg til tekniske krav og bruk av verneutstyr, er det viktig å ikke glemme generelle kvalitetskrav i arbeidsmiljøet, se for eksempel oversikter fra ArbeidstilsynetLegeforeningen og Verdens helseorganisasjon.

Alle gravide bør tidligst mulig få tilbud om en individuell trepartsamtale hvor den gravide sammen med nærmeste leder og representant for bedriftshelsetjenesten går konkret og detaljert gjennom arbeidsoppgaver, vurderer mulig risiko forbundet med oppgavene og eventuelle muligheter for tilrettelegging (endring av oppgaver, omplassering).

I samtalen er det også mulighet for å trekke inn den gravides reproduksjonshistorie. Det bør legges spesiell vekt på helseforhold (kronisk sykdom, svangerskapskomplikasjoner) som kan påvirke risikovurderingen og tilretteleggingen. Grunnlag for strengere tiltak sent i svangerskapet (tredje trimester) kan også tas med i vurderingen.

Dersom det ikke er bedriftshelsetjeneste på den gravides arbeidsplass, kan medisinske aspekter ved risikovurderingen gis av den gravides jordmor eller lege på Arbeidstilsynets tilretteleggingsskjema ved graviditet. I den grad det foreligger en risiko som ikke kan håndteres på en trygg måte vil den gravide etter avgjørelse av NAV kunne permitteres med rett til svangerskapspenger.

Mange arbeidsplasser har ansatte som hører til de offisielle risikogruppene (eldre, voksne med underliggende kronisk sykdom). Disse vil i mange tilfeller ha behov for individuell tilrettelegging av arbeidet. Rådgivingstjenesten mener at det ofte er mulig og ønskelig at tilrettelegging for gravide og disse offisielle risikogruppene samordnes.

Risikoen for å bli smittet med covid-19 i arbeid spenner over et vidt register av eksponeringssituasjoner, fra intensivpleie av covid-19-pasienter til personkontakt med presumptivt friske kolleger eller kunder. Det er viktig å avklare om tilrettelegging og omplassering for den enkelte skal baseres på individuell vurdering eller om generell tilrettelegging for gravide dekker den enkeltes behov for tilrettelegging under svangerskapet.

Helsedirektoratet anbefaler at gravide i helse- og omsorgstjenesten ikke skal utføre prøvetakning eller behandling av personer med mulig Covid-19 sykdom. Gravide med kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner anbefales omplassering uten direkte pasientkontakt eller hjemmekontor, vurdert ut fra individuell risiko. Dette rådet gjelder ikke bare ansatte som pleier og behandler pasienter, men også rengjøringspersonale og andre ansatte i hjelpefunksjoner på sengeposter med covid-19-pasienter.

Helt til slutt nevnes at Folkehelseinstituttet pr april 2021 skriver følgende om Covid-19-vaksinering:

Det er hittil lite erfaring med vaksinasjon av gravide og ammende. Det er foreløpig ikke aktuelt med en generell anbefaling om vaksinering av gravide. Vaksinering av gravide som er i risikogruppe på grunn av annen sykdom bør vurderes individuelt av lege. Ammende som er prioritert for vaksine på grunn av annen sykdom eller yrkessituasjon kan vaksineres.

Opptak fra webinar 4. mars 2021

Innlegget Anbefalinger om gravide i arbeid relatert til koronapandemien dukket først opp på STAMI.