Kategorier
Arbeidstid Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Tilrettelagt nattarbeid kan redusere risiko for ulykker og kreft

Skiftarbeid, nattarbeid og lang arbeidstid er en del av arbeidslivet for mange nordmenn og er viktige risikofaktorer i dagens arbeidsmiljø. Tall fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) ved STAMI viser at mer enn 600 000, eller 24 prosent av yrkesaktive i Norge, jobber utenom dagtid, inkludert skift eller turnus. Rundt 220 000, eller ni prosent av yrkesaktive i Norge, jobber om natten.

STAMI er en av aktørene i arbeidstidsforskningen og var nylig involvert i en stor workshop med andre nordiske forskere. Sammen jobbet og diskuterte de seg gjennom en stor mengde vitenskapelige studier innen sine spesialfelt for å se på hvordan nattarbeid kan tilrettelegges slik at risikoene forbundet med slikt arbeid reduseres.

Døgnrytmen bør forstyrres minst mulig

Hovedfunnene var at nattarbeid bør organiseres på en slik måte at søvn og kroppens døgnrytmer forstyrres minst mulig, gjennom å ha få nattevakter etter hverandre, tilstrekkelig med tid mellom to vakter, og kortere varighet på den enkelte vakt.

STAMI-forsker Jenny-Anne S. Lie deltok i workshopen sammen med femten forskerkolleger fra Norden. Hun trekker frem at tidligere studier viser at en forstyrret døgnrytme gir økt risiko for brystkreft og at for lite søvn øker risiko for at det skjer ulykker.

– Basert på eksisterende studier om arbeidstid og helseeffekter, konkluderte vi med at nattskiftordninger ikke bør ha mer enn tre vakter på rad, minst elleve timer mellom vaktene og en varighet per vakt på maks ni timer, oppsummerer Lie.

Hun forteller at oppfølgingsstudiene av nattarbeid og brystkreft er så vidt ulike at man ikke kan trekke helt sikre konklusjoner om risikoen, eller om hvor mye nattarbeid som må til før risikoen øker.

– Likevel er det enighet blant både nordiske og britiske forskere at man ikke kan utsette anbefalinger om skiftplanlegging inntil man har helt sikre tall, sier hun.

Anbefalingene gjelder ikke spesielle tilfeller, som for eksempel på oljerigger eller andre isolerte arbeidsplasser med bedre mulighet for å tilpasse seg søvn på dagtid.

Nattarbeid og gravide

Studier har også vist at nattarbeid kan gi større grad av stress enn dagarbeid for gravide. Flere nattevakter i løpet av en uke har vist seg å øke risikoen for spontanabort, og det er høyere risiko for at gravide sykemelder seg etter en nattevakt, sammenlignet med etter en dagvakt. Dermed landet forskerne på at gravide bare bør ha en nattevakt i uka.

Flest jobber natt i helsevesenet

Ifølge Nasjonal overvåking av arbeidsmiljøet (NOA) ved STAMI er det innen næringen sykehustjenester at flest jobber om natten.

Ifølge Lie forteller at det i skiftordninger for norske sykepleiere oftest er maksimum tre påfølgende nattskift. Planlagt skiftordning har som regel vakter som ikke overgår ni timer, og det er minst 11 timer mellom to påfølgende vakter.

– Ved sykdomsfravær og spesielle forhold i denne sektoren kan ansatte måtte jobbe mer enn ni timer, og at det kan også bli mindre enn 11 timer mellom to påfølgende vakter.

Viktig å være oppdatert

Jenny-Anne Lie opplevde workshopen som både nyttig og viktig.
– Stadig flere mennesker jobber utenom vanlig arbeidstid, og det merkes på kroppen. Vi som forsker innen dette feltet får ofte henvendelser angående skiftplanlegging, for eksempel fra arbeidstakere, arbeidsgivere eller bedriftshelsetjenesten. Da er det viktig å være oppdatert, så råd og anbefalinger er basert på forskning og ikke bare synsing. Målet er at kunnskapen vi kom frem til, skal kunne brukes av myndigheter samt arbeidsgivere, arbeidstakere og deres organisasjoner, understreker Lie.

Andre måter å motvirke risiko på

I artikkelen presiserer forskerne at det også finnes andre måter å motvirke de helsemessige og sikkerhetsmessige risikoene ved nattevaktarbeid enn gjennom skiftplanlegging. På arbeidsplassnivå kan håndtering av utmattelsesrisiko, lysforhold og forhåndsvalg av skift etter personlig preferanse være aktuelt. Det er noen undersøkelser som også støtter mottiltak på individnivå, for eksempel sterkt lys, melatonin, å ta en lur eller bruk av sentralstimulerende midler for å forbedre tilpasningen til nattskiftarbeid. Det er imidlertid foreløpig lite bevis for at slike mottiltak reduserer de langsiktige helsekonsekvensene av nattevaktarbeid.

Resultatene fra workshopen er presentert i en artikkel som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Journal of Work, Environment and Health.

 

 

 

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Tilrettelagt nattarbeid kan redusere risiko for ulykker og kreft dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidstid Hjerte- og karsykdommer Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold søvn

Fra ferie til jobb – råd om søvn og døgnrytme

Det er ikke uvanlig at man snur døgnet i ferien. Det kan fort bli seine kvelder og late morgener. Noen klarer å hente seg inn igjen raskt, mens andre kan slite en stund med å få døgnrytmen på plass. Kanskje gruer du deg til å begynne på jobb igjen fordi du vet hvor trøtt og uopplagt du kommer til å være den første tiden?

– Et godt råd for å få en mykere start på jobb kan være å gradvis snu døgnet de siste dagene av ferien, sier Dagfinn Matre, forsker ved STAMI. Han forklarer:

– En tommelfingerregel er at man kan justere døgnrytmen med én time i døgnet. Står man opp og legger seg et par timer seinere, så vil det ta rundt 2-3 dager å normalisere rytmen.

Søvn viktig for helsen og for prestasjon på jobb

På STAMI forsker vi blant annet på sammenhenger mellom arbeidsmiljø, arbeidstid, søvn og helse. Forskningen er klar: Søvn er viktig både for hvor godt vi fungerer på jobb, sikkerhet og for helsen vår.

– Mangel på søvn kan gjøre at vi husker dårligere hva vi har lært, har vanskeligheter med å lære nye ting, har dårligere reaksjonstid og lettere gjør feil på jobben. Mangel på søvn kan gi mer smerter, og på sikt øke risikoen for hjertekarsykdom, overvekt og redusert psykisk helse, forteller Dagfinn Matre.

Matre poengterer at noen dager med dårlig søvn i ny og ne er noe de fleste av oss vil oppleve, og er ikke noe som går ut over helsen vår.

– Men sett i sammenheng med hvordan man skal få en god start på jobb etter ferien, og fungere godt på jobben ellers, er god søvn og normal døgnrytme viktig for konsentrasjon og prestasjon, utdyper han.

Råd for søvn og døgnrytme

Et godt råd for å snu døgnrytmen er å starte med å stå opp tidligere noen dager før ferien er slutt. Søvnbehovet som bygger seg opp mens man er våken vil da gjøre det lettere å sovne til vanlig tid, selv om døgnrytmen fremdeles er litt forsinket. Unngå da å ta middagslur selv om du blir trøtt på dagen, fordi en lur vil fjerne litt av det oppsparte søvnbehovet. I tillegg vil disse generelle søvnrådene kunne hjelpe:

  • Få minst en halvtime med dagslys hver dag.
  • Koffein bør unngås på kveldstid, fordi det hindrer kroppen å nyttiggjøre seg det oppsparte søvnbehovet.
  • Alkohol bør unngås. Alkohol i små mengder kan kanskje lette innsovning, men gir dårligere dyp søvn, som er viktig for restitusjon.
  • Dempet belysning om kvelden gjør at kroppen starter å produsere hormonet melatonin, som gjør deg trøtt. Ha det mørkt og kaldt på soverommet.
  • Trening har som hovedregel en positiv effekt på søvn, men unngå kraftig mosjon de siste timene før sengetid.
  • Unngå store måltider rett før sengetid og slapp av før du legger deg.

For flere gode råd om søvn og søvnplager anbefaler Matre å oppsøke nettsiden til Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno).

Arbeidsmiljø kan påvirke søvn

Selv om søvn er noe som for de fleste foregår på fritiden og i privatlivet, er det flere forhold på jobben som kan virke inn på hvor godt vi sover. Nær 26 prosent av alle yrkesaktive oppgir å ha søvnvansker siste måned, viser tall fra NOA ved STAMI. Det tilsvarer 660 000 yrkesaktive. Om lag én av tre av disse oppgir at vanskene helt eller delvis har sammenheng med situasjonen på arbeidsplassen.

Forskning fra blant annet STAMI viser at belastende psykososiale og organisatoriske forhold som mobbing, å oppleve høye krav og tidspress, liten kontroll over eget arbeid og lav støtte fra leder, kan gå utover søvnkvaliteten. Opplever man dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatliv, kan dette også gi søvnplager som igjen gir mer muskelskjelettplager.

Det er også kjent fra forskning at de som har lang ukentlig arbeidstid, jobber skift-/nattarbeid, starter tidlig om morgenen, har uregelmessig arbeidstid, eller har korte arbeidsfrie perioder mellom vakter, har økt risiko for søvnvansker og døgnrytmeproblemer. Samtidig er det nyanser: Forskning fra STAMI viser at piloter og kabinpersonale evner å få tilstrekkelig søvn til tross for lange dager med komprimert arbeidstid. Som på de fleste områder i livet betyr også genetiske variasjoner noe med hensyn til jobbrelaterte søvnvansker.

– Et generelt råd er at det er viktig å ta kroppen på alvor når det gjelder behov for søvn. Arbeidsmiljøet spiller én rolle, men vaner og atferd spiller også en viktig rolle. De siste to er spesielt viktige i en overgang fra ferie til jobb, oppfordrer Dagfinn Matre.

 

→ Les også: Gode råd for å bli klar for jobb igjen etter ferien.

→ Les også: Råd om arbeidstid med hensyn til helse og sikkerhet.

Innlegget Fra ferie til jobb - råd om søvn og døgnrytme dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidstid Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Sikkerhet søvn

Ny doktorgrad: Skiftarbeid, fatigue og hjerte-karbelastninger hos pleiere, piloter og kabinbesetning

I en ny doktorgrad ser Elisabeth M. Goffeng, forsker fra STAMI på lange arbeidsdager og komprimerte arbeidsperioder i ulike yrkesgrupper:

– Formålet med denne studien har vært å undersøke om lange arbeidsdager og komprimerte arbeidsperioder representerer risikofaktorer for feilhandlinger og for økt hjerte-karbelastning blant pleiere, flygere og kabinbesetningsmedlemmer, sier Elisabeth Goffeng som disputerer ved UIO den 11. juni.

Skiftordninger påvirker biologiske og sosiale rytmer, søvn, restitusjon og døgnrytmer

Arbeidsrelatert fatigue er definert som ekstrem tretthet og redusert funksjonsevne under og ved slutten av arbeidsdagen, og kan oppstå dersom det er utilstrekkelig tid til hvile og restitusjon mellom skift og arbeidsperioder. Fatigue har vært en medvirkende faktor til ulykker, skader og dødsfall i mange sammenhenger. Arbeidsulykker og feilhandlinger innen luftfart og helsevesen kan, i tillegg til å skade den ansatte, representere en risiko for tredjeparter, som passasjerer og pasienter. Eksponering for stressende hendelser vil fremkalle reaksjoner i hjerte- og karsystemet, og lange arbeidsdager kan utgjøre en ekstern stressor.

Hvile, restitusjon og funksjon

Blant pilotene fant vi en signifikant sammenheng mellom høy arbeidsmengde og tegn på økt kardiovaskulært stress, som gjaldt for hele arbeidsperioden. Blant kabinbesetningen fant vi at økt søvnlengde før en arbeidsdag, og lengre varighet av hvilepauser i løpet av arbeidsdagen medførte en signifikant reduksjon av slik belastning. Øvrige funn tyder på at deltakere fra alle tre gruppene fikk restituert seg godt etter de lange arbeidsdagene og den komprimerte arbeidsperioden.

Resultater fra de nevropsykologiske testene viste ingen signifikante endringer mht prestasjon i noen av yrkesgruppene.  Vi fant imidlertid en signifikant økt reaksjonstid med økende antall flyvninger som var inkludert i arbeidsperioden, mens presisjonsnivået forble uendret- hos både flygere og kabinbesetningsmedlemmer.

Arbeid, skift og jobbinnhold

– Ulike funn i de tre yrkesgruppene indikerer at arbeidstimer og skiftordninger bare forklarer noen av svarmønstrene i studien, og at forhold knyttet til jobbinnhold også ser ut til å være relevante prediktorer for hhv kardiovaskulært stress og fatigue.  Det er derfor behov for ytterligere forskning for å undersøke det komplekse samspillet mellom ulike faktorer som kan bidra til slike utfall, sier Goffeng videre.

Om studien

Vi målte hjerteratevariabilitet (HRV) på alle deltakerne under arbeid, fritid og søvn. Som et uttrykk for fatigue hos piloter og kabinbesetning, ble antall feiltrykk, presisjon og reaksjonstid registrert gjennom to nevropsykologiske tester: Sustained Attention to Response Task og Attentional Capture Task.  Blant helsepersonell viste HRV-variablene tegn på signifikant høyere belastning på hjerte-karsystemet (kardiovaskulært stress) gjennom hele den første arbeidsdagen sammenliknet med den fjerde.

Bakgrunnsinformasjon om deltakerne ble innhentet ved spørreskjema før oppstart, og gjennom arbeids- og søvndagbøker i løpet av arbeidsperioden. Datainnsamlingen blant pleierne ble gjennomført vår og høst 2014, blant kabinbesetningsmedlemmene vår og høst 2015, og blant flygerne i løpet av høsten 2015, samt vår og høst 2016 og våren 2017.

Følg UIOs digitale disputas her

Innlegget Ny doktorgrad: Skiftarbeid, fatigue og hjerte-karbelastninger hos pleiere, piloter og kabinbesetning dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidstid Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær

Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide

Det er kjent at mange kvinner opplever å måtte sjukemelde seg under svangerskap. Ifølge tal analysert av Nasjonal overvaking av arbeidsmiljø (NOA) ved STAMI, hadde gravide i siste tredjedel av svangerskapet, samanlikna med ikkje-gravide, fem gangar så mykje sjukefråvær i 2015. Tala viser at den gjennomsnittlege sjukefråværsprosenten blant gravide var 26 prosent, medan den var om lag 5 prosent for ikkje-gravide kvinner.

Ei rekke tidlegare studiar har vist at visse arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for sjukemelding blant gravide. Men til no har tidlegare studiar berre studert risikofaktorar kvar for seg, og ikkje sett på kva risikoen er dersom ein blir utsett for fleire belastande arbeidsforhold samtidig.

Tredobla risiko ved fleire belastande arbeidsforhold

I ein nyleg publisert studie på danske arbeidstakarar, som STAMI har bidrege i, ønskte derfor forskarar å undersøke om det å bli utsett for fleire belastande arbeidsmiljøfaktorar aukar risikoen for fråvær ytterlegare, enn ved å bli belasta av færre eller ingen. Dei undersøkte følgande forhold:

  • Høge krav i arbeidet
  • Lav innflytelse på arbeidet
  • Arbeidsstilling (ståande og gåande)
  • Arbeidstid utover normal dagtid
  • Løft i arbeidet

I studien fann dei at dess fleire belastande arbeidsforhold som den gravide rapporterte å vere utsett for, dess større var risikoen for sjukemelding under svangerskapet:

– Risikoen for fråvær var nesten tre gongar så høg blant gravide som var utsatt for fire til fem faktorar, samanlikna med dei som oppgav at dei ikkje var utsatt for dei belastande faktorane, fortel Petter Kristensen, forskar ved STAMI, som bidrog i studien.

– Fornuft tilseier at sjukefråvær og helse i svangerskapet vil vere avhengig av arbeidsmiljøkvaliteten som heilskap og ikkje enkeltelement. Funna i denne studien er med det som vi forventa, og gjeld derfor truleg like mykje i Noreg som i Danmark. Denne kunnskapen er praktisk viktig for korleis vi skal organisere og gjennomføre tilrettelegging av arbeidet for gravide, utdjupar han.

Tilrettelegging i arbeidet er heilt nødvendig

Den nye studien føyer seg inn i rekka av studiar som understreker at god tilrettelegging på jobb er nødvendig for å kunne redusere sjukefråvær blant gravide arbeidstakarar. Tiltak vil ikkje berre vere til fordel for gravide arbeidstakarar, men også for arbeidsmiljø og produktivitet i verksemder.

– Graviditet er noko mange kvinner må gjennom, og i dei fleste tilfelle krevst det konkret og spesiell tilrettelegging for at den gravide skal kunne stå i jobb. Denne studien bekreftar et ein viktig del av førebygginga av skadeleg påverknad i svangerskapet må bygge på individuell vurdering og omfatte alle delane av arbeidsmiljøet, ikkje berre enkeltelement som til dømes kjemisk eksponering, påpeikar Kristensen.

Kristensen forklarar at éin måte å sørge for tilrettelegging er å ha ein såkalla trepartssamtale, kor den gravide, næraste leiar og bedriftshelsetenesta sit saman og vurderer risiko og kva som skal til for å oppnå god tilrettelegging.

Slik vart studien gjennomført

Over 50.000 gravide kvinner i Danmark som jobba minst 30 timer i veka vart intervjua om kor vidt dei var utsatt for høge krav i arbeidet, hadde låg innflytelse på arbeidet, arbeidsstilling (ståande og gåande), arbeidstid utover normal dagtid og løft i arbeidet. Studien er ein prospektiv studie av høg metodisk kvalitet, som betyr at forskarane fylgde familiar i undersøkinga over tid, frå svangerskap og vidare i livslaupet. Ein mogeleg svakheit er at den gravides arbeidstid og fysiske belastning var subjektiv, og ein kan tenke at objektive målingar kunne vore betre.

Studien var basert på den danske nasjonale fødselskohorten ”Bedre Sundhed i Generationer” som tilsvarar Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa-studien) som er leia av Folkehelseinstituttet.

Innlegget Belastande arbeidsmiljø aukar risikoen for sjukefråvær blant gravide dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidstid Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Smerter, muskel- og skjelettplager

Smerter ved for lite søvn etter nattevakt

Den nye studien har undersøkt om norske sjukepleiarar har ulikt nivå av smerte etter dagvakt, kveldsvakt og nattevakt. Forskarane har sett på smerter i form av magesmerter, muskel-og skjelettsmerter og hovudpine. Dei har også undersøkt om lengde på søvn mellom vaktene spelar ei rolle i smerta dei opplevde.

Nattskift gav meir smerte

Studien viser at sjukepleiarane rapporterte om meir hovudverk, magesmerter, smerter i armar, handledd og hender etter nattskift samanlikna med etter morgonskift. Smerter i bein (hofte, kne, leggar og føter) var lågare etter nattskift, samanlikna med etter morgonskift. Smerter i nakke, skuldrer og øvre eller nedre rygg var ikkje knytt til kveldsskift eller nattskift.

Sidan søvnlengde mellom vaktene blei målt, kunne forskarane finne ut om lengde på søvn mellom vaktene hadde innverknad på smertene.

– Det vi fann ut var at kort søvnlengde var ein del av årsaksbildet. Det betyr at risikoen for å få magesmerter var høgare jo kortare lengde søvn sjukepleiarane hadde hatt. Det vil seie at nokre av smertene ein får etter nattarbeid kanskje kan førebyggast om ein får nok søvn mellom vaktene, fortel STAMI-forskar Dagfinn Matre, ein av forskarane bak studien.

Truleg er særleg djup søvn viktig fordi kortare tid i djup søvn aukar kroppsleg ubehag og gjer at smerter opplevast meir intenst.

Skiftplanar

Å få for lite søvn etter nattevakt kan altså vere ei av årsakene til at sjukepleiarane i studien opplevde meir smerte ved nattarbeid. At for lite søvn påverkar opplevinga av smerte, og visa versa, er godt dokumentert frå tidlegare studiar. Kvifor dette er tilfelle finst det fleire hypotesar om. Mellom anna korleis kjemiske bindingar mellom nerveceller påverkar andre celler, som er involvert i søvn, smerteregulering og sinnsstemning.

– Derfor er det viktig å sørge for å få tilstrekkeleg tid til restitusjon og søvn mellom nattevaktene. Særlig bør ein prøve å unngå det ein kallar ”quick returns”, dei ein eksempelvis går frå kveldsvakt og deretter morgonvakt. Då er det risiko for at ein ikkje får tilstrekkelig lengde søvn til å hente seg inn. Ofte har ein jo også reiseveg til og frå jobben, og ein har sosiale pliktar heime.

Ein høneblund under nattskiftet kan truleg også hjelpe dersom ein har moglegheit for det. I tillegg bør talet på nattevakter reduserast når ein blir eldre, poengterer forskaren.

Førte i dagbok etter vaktene

I underkant av 700 sjukepleiarar som jobbar skiftarbeid deltok i studien. Ved hjelp av ei digital dagbok skulle dei dagleg svare på spørsmål om mellom anna type vaktskift siste døgnet, smerter det siste døgnet, og lengde og kvalitet på søvn mellom vaktene.

Matre fortel at denne metoden var svært nyttig for å skaffe informasjonen dei trengte for å kunne trekke samanhengar.

– Denne metoden gav oss muligheita til å fange opp eventuelle umiddelbare helseplager av nattarbeid. Til forskjell frå tidligare undersøkingar, så har vi samla inn data dagleg i staden for å spørje om plagar for eksempel siste fire veker. Å spørje om muskelskjelettplager og hovudpine tilbake i tid kan vere vanskelig å hugse, det blir meir gjetting og ein kan blande det med andre minne.

 

Torsdag 13. juni vil Dagfinn Matre ha frokostseminar på STAMI om dette emnet. Seminaret er gratis men krever påmelding. 

Vitskapeleg publikasjon

Innlegget Smerter ved for lite søvn etter nattevakt dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidstid Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Råd om arbeidstid med hensyn til helse og sikkerhet

Skiftarbeid, nattarbeid og lang arbeidstid er viktige sider ved dagens arbeidsmiljø. De har i over 100 år vært diskutert som mulige risikofaktorer med hensyn til helse og sikkerhet. I dag forskes det på hva det er ved de ulike arbeidstidsordningene som kan medføre sykdom og uheldige hendelser. STAMI er en av aktørene i arbeidstidforskningen.

Arbeidstid er regulert i Norge, og er forskjellig i ulike sektorer. Utgangspunktet for rådene er den til enhver tid gjeldende regulering (lov, forskrift, eller tariffavtale).

Arbeid utenom dagtid

Arbeid utenom ordinær dagtid innebærer ofte en skift- eller turnusordning, som kan være med eller uten nattarbeid.

Tall fra STAMI (NOA) viser at mer enn 600 000, eller 24 prosent av yrkesaktive i Norge, jobber utenom dagtid, inkludert skift eller turnus.

Rundt 220 000, eller 9 prosent av yrkesaktive i Norge, jobber om natten (mellom klokken 22 og 06).

 

Lang eller utvidet arbeidstid

Når planlagt arbeidstid er lenger enn 8 timer per dag, snakker vi om lang eller utvidet arbeidsdag.

Nærmere 400 000, eller 15 prosent yrkesaktive i Norge, jobber minst 45 timer, mens ca. 9 prosent jobber minst 48 timer i uka. Andelen er høyere blant selvstendig næringsdrivende enn blant ansatte.

Andelen yrkesaktive i disse ulike ordningene har ligget ganske stabilt de siste ti årene.

Kunnskap og råd

Kunnskap fra forskning viser at både skift- og nattarbeid, samt lang arbeidstid, kan føre til negative konsekvenser for helse og sikkerhet. Ulike studier tar for seg negative konsekvenser, men også mulige tiltak som kan kompensere for disse.

Forskningen sier at:

Rotasjonsretning: En skiftordning som roterer bakover gir større søvn- og døgnrytmeforstyrrelser enn en forover-roterende ordning. Eksempel på bakover-rotasjon er hvis et eller flere morgenskift etterfølges av nattskift, eller nattskift etterfølges av kveldsskift.

Risikoreduserende tiltak: Legge til rette for å kunne gjennomføre en forover-roterende skiftordning, der rekkefølgen på de ulike skift er slik: morgenskift, kveldsskift og nattskift.

 

Rotasjonshastighet:
En skiftordning som roterer langsomt (mange skift på rad av samme type) og inneholder nattskift, kan øke risikoen for søvn- og døgnrytmeforstyrrelser. 

Risikoen for uheldige hendelser og arbeidsulykker øker med økende antall påfølgende skift, uavhengig av pauser og skiftlengde.

Risikoreduserende tiltak: Legge til rette for hurtig rotasjon (helst ikke flere enn tre påfølgende skift av samme type), hvis ordningen inkluderer nattarbeid.

 

Tid på døgnet:
Risikoen for uheldige hendelser og ulykker er lavest på dagskiftet, høyere på kveldsskift, og høyest på nattskift.

Tidlig morgenskift (med start før kl. 06), innebærer at kroppen må starte mens den ennå er i nattmodus. I tillegg resulterer det i færre søvntimer i løpet av døgnet, og øker risikoen for sikkerhets- og helsekonsekvenser.

Risikoen for en usunn livsstil øker ved nattarbeid.

Risikoreduserende tiltak: På nattskift anbefales det å unngå arbeid som er tungt fysisk eller psykisk, eller som er sikkerhetskritisk. Dette er særlig viktig for siste del av natten. Det anbefales å unngå morgenskift som starter tidligere enn kl. 07.

 

Hviletid mellom skift:
Kort arbeidsfri periode mellom to påfølgende skift reduserer tiden til å hente seg inn og sove, og kan medføre søvnforstyrrelser og påfølgende sikkerhets- og helsekonsekvenser.

Risikoreduserende tiltak: Elleve timers arbeidsfri periode mellom to påfølgende skift tilrådes. Ta også hensyn til reisetid.

 

Lange arbeidsdager eller uker:
Risikoen for uheldige hendelser og arbeidsulykker øker med økende antall timer på jobb. Risikoen øker raskere etter 8 timer, og enda raskere igjen etter 12 timer. Risikoen øker også ved gjentatte lange skift.

Risikoreduserende tiltak: I størst mulig grad unngå arbeidsøkter over 10 timer, arbeidsuker over 48 timer og lange skift om natten.

 

Pauser:
Risikoen for uheldige hendelser og arbeidsulykker øker jo lengre tid som har gått siden forrige pause.

Risikoreduserende tiltak: Legge til rette for pauser minst hver 4. time, som er av minst 30 minutters varighet.

 

Andre generelle råd:

  • Det anbefales å tilrettelegge for søvn og restitusjon før og etter arbeidsøkten. Der det er mulig, anbefales det å legge til rette for en høneblund (maks 30 min pause for å unngå dyp søvn) i løpet av nattskiftet.
  • Det anbefales å legge til rette for medvirkning i planlegging av arbeidstiden, noe som kan bidra til å forebygge psykisk helseplager.
  • Skift- og nattarbeid og lang arbeidstid ser ut til å bli mer belastende med økende alder. Det anbefales derfor at dette vurderes ved organisering av arbeidet.
  • Arbeidsgivere bør informere arbeidstakere om hvordan man kan forebygge søvnproblemer og andre arbeidstidsrelaterte plager.
  • Ta gjerne i bruk rådgivning fra bedriftshelsetjenesten.

Innlegget Råd om arbeidstid med hensyn til helse og sikkerhet dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeidstid Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold

Ny doktorgrad: Skiftarbeid, arbeidsmiljø og mental helse

Skiftarbeid er nødvendig i oljesektoren og helsevesenet. Imidlertid kan det å jobbe på kvelden og om natten være utfordrende for den enkelte arbeidstaker med hensyn til regulering av døgnrytmen, søvnmangel eller jobb-hjem balansen. Hvordan man har det på jobb kan også påvirke arbeidstakeres psykiske helse. Formålet med denne avhandlingen var å belyse hvordan skiftordninger og psykologiske og sosiale faktorer på jobb kan påvirke arbeidstakeres psykiske helse. Deltakere ble rekruttert fra virksomheter i petroleumsindustrien og medlemmer i Norsk Sykepleierforbund.

Det ble ikke funnet en sammenheng mellom skiftordning og psykiske helseplager. Blant onshorearbeidere var jobbkrav og rollekonflikt assosiert med økning i psykiske helseplager, mens jobbkontroll og støtte var assosiert med nedgang i psykiske helseplager. Rolleklarhet og rettferdig/bemyndigende ledelse var ikke assosiert med psykiske helseplager. Blant offshorearbeidere var alle seks jobbfaktorene assosiert med psykiske helseplager. I studie 3 var ni av 11 jobbfaktorer assosiert med psykiske helseplager. Psykiske helseplager var assosiert med 11 av 12 jobbfaktorer ett år senere. Blant sykepleiere var jobbkrav forbundet med økt risiko for depresjon. Psykiske helseplager var også assosiert med lavere grad av rolleklarhet, rettferdig ledelse og sosial støtte, samt økt risiko for rollekonflikt.

Hovedkonklusjonen er at skiftordningen i seg selv ikke ser ut til å påvirke mental helse. Det pekes på metodologiske svakheter som kan forklare funnene. Arbeidsforhold ser ut til å påvirke psykisk helse. Psykiske helse ser også ut til å påvirke hvordan man opplever arbeidsforhold. (Omtale hentet fra UiB)


 

Mona Berthelsen disputerer 10. februar for ph.d.-graden med avhandlingen:

“Effects of shift work and psychological and social work factors on mental distress. Studies of onshore/offshore workers and nurses in Norway.”

Prøveforelesning:

Tid: Fredag 10. februar 2017 kl. 09.15
Sted: Bjørn Christiansens hus, Christiesgt. 12, aud. 129, 1 etg. Universitetet i Bergen

Oppgitt emne: “Mental stress, sick leave and rehabilitation”

Disputas:

Tid: Fredag 10. februar 2017 kl. 10.30
Sted: Bjørn Christiansens hus, Christiesgt. 12, aud. 129, 1 etg. Universitetet i Bergen

Hovedveileder, Stein Knardahl, STAMI

Omtale hos UiB

  • Mona Berthelsen disputerer 10. februar for ph.d.-graden ved det Psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Innlegget Ny doktorgrad: Skiftarbeid, arbeidsmiljø og mental helse dukket først opp på STAMI.