Kategorier

Ny doktorgrad: Effekter av miljøgifter på nerve- og immuncellefunksjon

Både per- og polyfluorerte stoffer (PFASer) og andre persistente organiske miljøgifter (POPer) kan være skadelige for mennesker og miljø.

Litteraturen er begrenset om mulige negative effekter av eksponering for enkeltstoffer i den perfluorerte gruppen. I avhandlingen sin ønsket derfor Hanne Friis Berntsen å undersøke om perfluorerte stoffer enkeltvis kunne ha negative effekter på nervecellefunksjon og immuncellefunksjon. Undersøkelsene ble gjort in vitro, det vil si i isolerte celler i laboratoriet og ikke inne i et dyr/menneske.

Ser på både enkeltstoffer og blandinger

Både cellestudier og studier av dyr og mennesker har funnet at eksponering for POPer kan påvirke flere organsystemer, blant annet hjerne og immunforsvar. Mange tidligere studier er gjort på enkeltstoffer, ofte i høye konsentrasjoner. I virkeligheten blir vi imidlertid ikke eksponert for ett og ett stoff, men for et høyt antall stoffer på en gang. I sin avhandling har Berntsen derfor også sett på hvordan blandinger av POPer – i tillegg til perfluorerte stoffer enkeltvis – påvirker nervecelle- og immuncellefunksjon.

Hva er POPer og PFSAer?

Per- og polyfluorerte stoffer (PFSAer) er svært stabile og hoper seg opp i mennesker og miljø over hele verden. Vi finner dem blant annet i impregneringsmidler, tekstiler, maling, lakk og bonevoks, teflonbelagte stekepanner og kjøkkenutstyr, vannavstøtende mat- og bakepapir, kosmetikk og skismøring.

Persistente organiske miljøgifter (POPer) har lang levetid i miljøet, oppkonsentreres i dyr, er giftige og kan gjenfinnes i miljøet langt borte fra der de slippes ut. POP-er har en rekke bruksområder og omfatter industrikjemikalier, plantevernmidler og stoffer som dannes utilsiktet fra industriell produksjon, forbrenning, avfallshåndtering og oppvarming.

− Reelle toksiske effekter i mennesker kan trolig kartlegges best hvis vi i studier bruker konsentrasjoner nær dem man realistisk sett eksponeres for i miljøet. Det første målet i denne avhandlingen var derfor å lage en blanding av POPer til bruk i cellestudier og dyrestudier, forklarer Berntsen.

Toksiske effekter i nerve- og immunceller

I sin avhandling viser hun at perfluorerte stoffer med lengre karbonkjeder er mer giftige for nerveceller enn stoffer med kortere kjeder. Avhandlingen gir også ny kunnskap om mulige mekanismer for toksisitet i nerve- og immunceller som utsettes for enkeltstoffer og blandinger av POPer.

Både POP-blandinger og perfluorerte stoffer enkeltvis påvirket fagocytose i hvite blodceller, slik at den ble redusert. Innenfor immunologien betegner fagocytose prosessen der en celle tar opp for eksempel virus eller bakterier utenfor cellen, og er den viktigste måten immunsystemet fjerner bakterier som har kommet inn i kroppens vev på.

− POP-blandingene jeg har brukt i avhandlingen, er nyttige for å studere hvordan blandinger kan påvirke både celler og dyremodeller. Videre påpeker avhandlingen at POPer kan ha en negativ effekt på nerve- og immuncellefunksjon in vitro både enkeltvis og i blanding, konkluderer Berntsen.

Siden avhandlingen er basert på in vitro-studier, kan man ikke dra slutninger direkte om hva som skjer i mennesker eller dyr. Men funnene gir ifølge Berntsen en mulig indikasjon, og kan sees som et viktig supplement til studier av enkeltstoffer og POP-blandinger man finner i målbare konsentrasjoner i mennesker og dyr.

Yrker med eksponeringsrisiko

I noen yrker vil det være en eksponeringsrisiko for perfluorerte stoffer og persistente organiske forbindelser.

− Profesjonelle skismørere er fortsatt eksponert for perfluorerte stoffer. Når det gjelder persistente organiske forbindelser, vil de som konserverer eller reparerer gamle bygninger, båter, gjenstander og tekstiler som ble behandler med forskjellige stoffer tilbake i tid, potensielt bli eksponert, sier Berntsen.

Det samme gjelder ansatte innen gjenvinning som tar imot gamle PCB-holdige vinduer, spesialavfall eller elektronikk. PCB (polyklorerte bifenyler) er forbudt, men kan fortsatt lekke ut fra gamle produkter og materialer.

I tillegg kan brannmenn bli eksponert for POPer på brannstedet via huden, hvis verneutstyret som beskytter luftveiene ikke benyttes eller hvis det ikke fungerer optimalt.

__________________________________________________________________________________________

Disputas 29.april 2021

Hanne Friis Berntsen disputerer for doktorgraden med avhandlingen:

«Mixtures of persistent organic pollutants and single perfluorinated compounds: Do they adversely affect nerve and immune cell function in vitro?»

Tid og sted for prøveforelesning og disputas:

Tid: 29 April 2021
– kl. 11.30: prøveforelesning: “Human induced pluripotent stem cell models and how to use
them in chemical risk assessment”
– kl. 12.15: pause
– kl. 12.45: disputas

Sted: Zoom. Du finner lenke her: 29 April 2021 – Hanne Friis Berntsen (VET) | NMBU

Avhandlingen bygger på disse studiene:

Innlegget Ny doktorgrad: Effekter av miljøgifter på nerve- og immuncellefunksjon dukket først opp på STAMI.

Kategorier

Koronasmitte blant skole- og butikkansatte under første pandemibølge

Studien startet i den tidlige fasen av COVID-19-pandemien for å overvåke infeksjon i antatt utsatte grupper av arbeidstakere – som for eksempel ansatte i varehandel og undervisning – som kommer i kontakt med mange mennesker i løpet av arbeidsdagen.

På den tiden var usikkerhet stikkordet, både når det gjaldt «skjult» smitte, smittefaren i utsatte yrker og hvordan pandemien ville utvikle seg. Helsearbeidere ble tidlig utpekt som en særlig utsatt gruppe som det ble forsket på. Forskergruppen ved STAMI ville følge smitteutviklingen i andre yrkesgrupper som ble sett på som utsatte og som ble viet mindre oppmerksomhet.

Testet for antistoffer

Under den første smittebølgen i mars 2020, ble skolene stengt i Norge, mens varehandelen forble åpen. Forskerne rekrutterte og tok blodprøve av 209 arbeidstakere i skole og varehandel i Oslo i forbindelse med gjenåpningen av skolene i mai-juni samme år.

− Målet var å undersøke hvor mange arbeidstakere som hadde gjennomgått infeksjon med SARS-CoV-2, viruset som forårsaker COVID-19, samt å følge utviklingen i de to gruppene, forteller forsker Fred Haugen, som leder prosjektgruppen.

Forskerne tok i bruk såkalte serologiske analyser av antistoffer mot SARS-CoV-2. Serologiske tester brukes både for å påvise infeksjonssykdom og for å se om en person har hatt den aktuelle infeksjonen tidligere og eventuelt er immun. Arbeidstakerne hadde ikke symptomer da prøvene ble tatt. Eksponeringsrisiko, smitteverntiltak og symptomhistorikk ble kartlagt med spørreskjema.

Vi gjennomførte prøvetakingen under strenge smittevernprosedyrer som både skulle beskytte oss som foretok prøvetakingen, og også de som vi tok prøver av.

Høyere forekomst innen varehandel

− Funnene tyder på at tre prosent av arbeidstakerne sett under ett hadde gjennomgått en SARS-CoV-2 infeksjon innen mai/juni 2020. Det var en høyere forekomst enn vi hadde sett for oss, sier Haugen.

I gruppen av skoleansatte var antallet som testet positiv som ventet (1 positiv/ 96 negativ), mens i varehandelgruppen var det en høyere forekomst enn ventet (5 positiv/ 107 negativ). Andelen positive var for lav til at forskerne kunne trekke konklusjoner av direkte sammenligninger mellom gruppene.

− Foreløpig konkluderer vi derfor med at flere enn ventet hadde gjennomgått SARS-CoV-2-infeksjon blant arbeidstakere i varehandel, men ikke innen skole, sier forskeren.

Nye prøver skal gi mer kunnskap

Forskergruppen har også tatt blodprøver av de samme deltakerne etter den andre bølgen et halvt år etter gjenåpningen av skolene.

− Nye serologiske analyser vil gi enda mer kunnskap om forekomsten av gjennomgått infeksjon innen skole og varehandel, påpeker Haugen.

Forskergruppa tar sikte på at det meste av data fra de to måletidspunktene vil være tilgjengelig i løpet av våren.

Flere enn ventet hadde gjennomgått SARS-CoV-2-infeksjon blant arbeidstakere i varehandel, men ikke innen skole.

Strengt smittevern nødvendig

Selve arbeidet med prøvetakingen ble også preget av den spesielle situasjonen.

− Vi gjennomførte prøvetakingen under strenge smittevernprosedyrer som både skulle beskytte oss som foretok prøvetakingen, og også de som vi tok prøver av. Det var absolutt nødvendig i en slik smittesituasjon med SARS-Covid-19, sier overingeniør  Tiril Schjølberg.

Sammen med kollegene Anne-Mari Gjestvang Moe og Mina Baarnes Eriksen, er hun ansvarlig for den praktiske gjennomføringen, som blant annet inkluderte å ta blodprøvene av alle arbeidstakerne som deltok i studien.

Forskergruppa systematiserte og innførte flere rutiner som symptomsjekk, ekstra desinfeksjon av utstyr, mer bruk av engangsutstyr, personlig verneutstyr og økt bevissthet rundt avstand til både forsøkspersoner og hverandre.

Måtte sette opp rullende lab

− Dette var upløyd mark. For eksempel var vi usikre på om vi kunne ta prøver inne på de aktuelle arbeidsplassene. Dette gjorde at vi måtte rigge til en rullende lab i STAMIs varebil i første prøvetakingsrunde, forteller Schjølberg videre.

Da andre prøvetakingsrunde ble gjennomført rett etter nyttår, fikk ingeniørene komme inn på de enkelte arbeidsplassene. Da måtte de pakke utstyret slik at de kunne bære alt med seg.

− Det å pakke og rigge til forsøk er noe jeg tror vi er blitt ganske gode til nå, samt å ta blodprøver på de underligste bakrom, smiler Schjølberg.

Stor interesse og høyt engasjement

Schjølberg understreker at det har vært vanvittig lærerikt å arbeide i felt under slike helt spesielle omstendigheter, og mener erfaringene blir nyttige i fremtidige feltforsøk.

− Vi møtte stor interesse og høyt engasjement ved alle stedene vi besøkte. Å jobbe med en slik samfunnsnyttig studie har vært skikkelig spennende, sier Schjølberg.

 

 

 

 

Innlegget Koronasmitte blant skole- og butikkansatte under første pandemibølge dukket først opp på STAMI.

Kategorier

Eksponering for kvarts øker risikoen for kols og redusert lungefunksjon

Ved borings- og sprengningsarbeid frigjøres store mengder steinstøv. Steinstøv inneholder kvarts i varierende konsentrasjoner avhengig av lokale, geologiske forhold. Tidligere studier har vist at eksponering for kvarts kan føre til kroniske lungesykdommer som silikose og kols.

Det er forskjell på å jobbe inne i tuneller og ute i dagen. Ved boreoperasjoner ved konvensjonell tunneldrift tilføres vann for å minske støvutvikling. Det skjer sjelden ved bergboring utendørs. Støveksponering ved bergboring utendørs er en mye brukt arbeidsoperasjon, men er ikke kartlagt systematisk før i denne studien.

 

Hva er kvarts?

Kvarts er også kjent som SiO2 (silisiumdioksid) er det nest vanligste mineralet i jordskorpa, og inngår i de fleste bergarter som for eksempel flint, kvartsitt og granitt. Kvarts er et hardt mineral, og kan blant annet kjennes igjen ved at det kan ripe glass. Eksponering for kvarts kan føre til kroniske lungesykdommer som silikose og kols. Kvarts er klassifisert som kreftfremkallende av International Agency for Research on Cancer (IARC).

Varig nedsatt lungefunksjon

Målet med studien var å kartlegge eksponering for steinstøv i bergborer- og bergsprengermiljøet, og deretter studere forholdet mellom eksponering for kvarts, lungefunksjon og biologiske markører for inflammasjon (betennelsesmarkører) hos de nevnte yrkesgruppene.

Forskerne ved STAMI studerte effekten av eksponering for kvarts på lungefunksjon og på markører for inflammasjon i blodet og i epitelceller fra nesen. I tillegg studerte de CT-bilder av lungene blant høyt eksponerte bergborere.

− Vårt hovedfunn er at dersom en persons samlede kvartseksponering over tid er høy, gir det økt risiko for redusert lungefunksjon av obstruktiv type. Det betyr at lungefunksjonen er varig nedsatt fordi luftveiene er blitt trange, forteller forskningssjef Bente Ulvestad, som har ledet studien.

Hun legger til at studien også viser at bergborerne har økt risiko for å utvikle luftveissymptomer som hoste og piping i brystet. Analyser av biomarkører i blodserum fra bergborerne tyder på at inflammasjon i luftveiene er assosiert med høy eksponering for kvarts.

Høy eksponering på rigg med fastpanel

Alle som jobber i umiddelbar nærhet av boreriggen, vil potensielt kunne bli eksponert for høye luftkonsentrasjoner av kvarts.

− Eksponeringen for steinstøv er spesielt høy for operatørene av en type borerigg med fastmontert styringspanel, påpeker Ulvestad.

− I vår studie er den gjennomsnittlige luftkonsentrasjonen boreriggsoperatøren med rigg med fastpanel utsettes for 0,24 mg/m3. Det er altfor mye sett opp mot grenseverdien i Norge, som logger på som ligger på 0,1 mg/m3. Vi fant også negative helseeffekter på lavere nivå enn den norske grenseverdien for kvarts. legger hun til.

Eksponeringen av boreriggsoperatører med radiostyrt rigg eller knemater kan også være høy, men den gjennomsnittlige eksponeringen ligger under grenseverdien. Det samme gjelder for bergsprengere.

− Basert på dette bør borerigger med fastmontert panel fases ut. Det bør også arbeides med nye teknologiske løsninger, som ytterligere forebygger eksponering ved bergboring, understreker forskeren.

 

Om studien

Det ble samlet inn 102 luftprøver gjennom personlig prøvetaking for bestemmelse av torakalt støv, respirabelt støv og kvarts. Jobboppgaver, type boreutstyr og antall år med eksponering i ulike jobbkategorier ble kartlagt med spørreskjema og påfølgende intervju. Kumulativ eksponering for respirabelt støv og kvarts ble beregnet for hver arbeidstaker.

Tre bedrifter deltok i prosjektet. 136 anleggsarbeidere eksponert for kvarts og en kontrollgruppe på 48 ikke-eksponerte personer, rekruttert fra de samme bedriftene, ble inkludert i helseundersøkelsene. Alle gjennomgikk lungefunksjonsundersøkelser, og det ble tatt blodprøver og børsteprøver fra nesen for bestemmelse av inflammasjonsmarkører. 45 anleggsarbeidere med høy kumulativ eksponering for kvarts ble tilbudt CT av lungene.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Eksponering for kvarts øker risikoen for kols og redusert lungefunksjon dukket først opp på STAMI.

Kategorier

En bedre arbeidsdag på hjemmekontoret

Innlegg av Morten Birkeland Nielsen, forskningssjef ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Innlegget er hentet fra Ramazzini nr 1/2021.

Mens bruk av hjemmekontor tidligere var ansett som et begrenset gode, har mange i løpet av det siste året nå fått betydelig erfaring med arbeid hjemmefra, enten man har ønsket det eller ikke. Selv om arbeid hjemmefra har en rekke potensielt positive sider, slik som tidsbesparelser ved redusert reisevei til jobb og muligheter før økt selvstendighet og autonomi, bør man også være oppmerksom på en del viktige utfordringer ved bruk av hjemmekontor. Disse utfordringene er primært knyttet til fysiske, mekaniske og psykososiale forhold ved jobben.

Med utgangspunkt i kunnskap fra forskning på arbeidsmiljø vil jeg her beskrive noen av disse utfordringene, samt komme med forslag til hvordan man best kan tilrettelegge arbeidsdagen på hjemmekontor.

Et år med uforutsigbarhet og endringer

For mange norske arbeidstakere er nok «uforutsigbarhet» og «endringer» ord som er beskrivende for det siste året. Både som enkeltindivider og samfunn har vi måtte tilpasse oss tiltak som har påvirket hverdagen vår på en rekke måter. Vi har måttet begrense sosial kontakt, fokusere på smittevern i alle sosiale situasjoner og endre arbeidsrutiner. De fleste foretrekker en viss grad konsistens og stabilitet fremfor uforutsigbarhet og usikkerhet. Så omfattende endringer som vi har vært gjennom siste året, kan derfor etter hvert føre til psykisk slitasje og økt motstand mot tiltakene som er satt inn.

Redusert kontroll og høye krav

I en normalarbeidssituasjon er arbeidsdagen for kontorarbeidere nettopp relativt rutinepreget. Vi vet stort sett hvordan arbeidsoppgavene skal løses, og når vi er fysisk tilstede på arbeidsplassen har vi lett tilgang til de verktøy som er nødvendig for å gjennomføre arbeidsoppgavene. Disse rutinene og hjelpemidlene skaper en opplevelse av kontroll over arbeidssituasjonen. En rekke studier har vist at en opplevelse av kontroll reduserer risikoen for stressbelastninger. I mangel av rutiner og direkte tilgang til nødvendige ressurser vil arbeidstakere derimot kunne oppleve redusert kontroll samtidig som forventninger og krav i jobben gjerne er uendret eller til og med høyere. Vedvarende ubalanse mellom krav i jobben og opplevelse av kontroll gir økt risiko for en rekke helseproblemer slik som hjerte- og karsykdommer og psykiske plager, samt sykefravær og uførhet.

God ledelse synes å være særlig viktig med tanke på å demme opp for de negative konsekvensene som kan følge av endringer og uforutsigbarhet i jobben.

Vendt oss til hjemmekontor

Selv om de fleste mennesker liker forutsigbarhet, er vi også svært tilpasningsdyktige. Erfaringsmessig vet vi at den misnøyen og motstanden man gjerne ser i forbindelse med endringsprosesser, ofte går over når endringene er ferdigstilt. Som en illustrasjon på dette, har det blitt funnet at selv om ansattes produktivitet reduseres umiddelbart etter relokasjon fra en type kontor til en annen, så returnerer produktiviteten til tidligere nivåer etter noe tid i den nye kontorløsningen. Etter et år hvor hjemmekontor har vært daglig arbeidssted, er det dermed rimelig å anta at mange nå har vendt seg til seg denne type arbeidssituasjon og at man har fått på plass de hjelpemidlene som er nødvendig for å gjennomføre oppgaver og gjøremål.

Viktig med god ledelse

God ledelse synes å være særlig viktig med tanke på å demme opp for de negative konsekvensene som kan følge av endringer og uforutsigbarhet i jobben. Arbeidsmiljøloven gjelder også for hjemmekontor. En rekke studier viser at tilrettelegging fra arbeidsgiver i form av god ledelse, organisatoriske prosedyrer og retningslinjer for håndtering av psykososiale utfordringer, samt andre former for støtte og hjelp har stor betydning for ansattes helse og trivsel. Betydningen av ivaretakende ledelse i endringsprosesser er også godt dokumentert. I en nylig studie av norske arbeidstakere ble det funnet at en leder som er inkluderende, rettferdig og støttende vil bidra til å forebygge uforutsigbarhet og usikkerhet på jobben, som igjen kan redusere psykiske påkjenninger.

Ved langvarig eller permanent bruk av hjemmekontor vil skillelinjene mellom jobb og familie i større grad viskes ut.

Konflikter mellom jobb og privatliv

En annen psykososial utfordring som mange med hjemmekontor nok har følt på kroppen det siste året, er uforenelige forventninger fra jobb og familie. Forskning viser at slike konflikter mellom jobb og privatliv er forbundet med økning i både søvnproblemer og helseplager. Ved langvarig eller permanent bruk av hjemmekontor vil skillelinjene mellom jobb og familie i større grad viskes ut. I en amerikansk studie som sammenlignet ulike arbeidssituasjoner, ble det funnet at nettopp ansatte med hjemmekontor opplevde størst grad av ubalanse i skillet mellom arbeid og familie. En forklaring på hvorfor denne type ubalanse er så belastende er at den representerer en klar og vanskelig rollekonflikt der prioritering av en rolle vil gå på bekostning av den andre rollen. En rekke studier viser at rollekonflikt virker mer negativt på helse og arbeidsevne enn andre jobbkrav slik som arbeidsmengde og høyt tempo i jobben.

Gjør definisjonsjobben

Som arbeidstaker er det flere grep man kan ta for å redusere konflikter mellom arbeid og familie. Så fremt det er mulig vil det være gunstig å ha en arbeidsplass som er forbeholdt jobbrelaterte aktiviteter. Dette bidrar til å skape et definert skille mellom oppgaver knyttet til jobben og gjøremål i hjemmet. Det vil også være formålstjenlig å ha fastsatt hvor stor del av dagen som skal brukes til arbeidet og hvor mye som skal brukes til andre aktiviteter (familie, avkobling, trening ol). En slik tydelig tidsfordeling vil i seg selv fungere som en rolleavklaring i og med at den definerer når man er på jobb og når man skal prioritere andre livsarenaer. Arbeidstidsreglene i Arbeidsmiljøloven gjelder også på hjemmekontor, så den definerte arbeidstiden bør ikke avvike fra det man jobber i en normalsituasjon. Sist, men ikke minst, rolleavklaring i hjemmet er særdeles viktig. Ha dialog med partner eller ektefelle og bli enig om hvordan man best mulig kan få til en god arbeidssituasjon samtidig som man også bidrar i hjemmet. Her er det selvsagt hensiktsmessig å etterstrebe en løsning som begge parter er fornøyd med.

Et alternativ kan her være å treffe kolleger utendørs på såkalte «walk and talk»-møter hvor det er mulig å ivareta avstand og smittevernhensyn.

Manglende sosial støtte

En siste sentral psykososial utfordring med langvarig bruk av hjemmekontor er fraværet av både formelle og uformelle sosiale møtepunkter. Formelle møter spiller en viktig rolle for jobbrelatert informasjonsflyt og samarbeid, mens de uformelle møtene har stor betydning for utveksling av mer fri informasjon, idégenerering og vedlikehold av det sosiale miljøet på en arbeidsplass. Mens den formelle biten delvis kan erstattes av digitale møtepunkter, er det vanskeligere å finne fullgode erstatninger for den uformelle samhandlingen mellom arbeidstakere. I og med at sistnevnte form for samhandling er en sentral faktor med hensyn til vennskap og relasjoner på en arbeidsplass vil fravær av dette kunne gi en opplevelse av ensomhet og isolasjon for mange arbeidstakere. Over tid kan dette gi grobunn for psykiske plager som angst og depresjon. Mangel på sosial kontakt og manglende sosial støtte kan være særlig vanskelig i tider med økt usikkerhet rundt jobbsituasjonen, i og med at slik støtte har vist seg å være viktige buffere mot opplevelse av usikkerhet. Sosial støtte fra familie og venner kan til en viss grad demme opp for mangel på jobbrelatert sosial kontakt. Med tanke på at rundt 20 prosent av nordmenn i alderen 20-66 år er enslige, er det imidlertid mange som ikke har tilgang til sosial støtte i hjemmet. Kontakt med venner og kollegaer blir da desto viktigere. Et alternativ kan her være å treffe kolleger utendørs på såkalte «walk and talk»-møter hvor det er mulig å ivareta avstand og smittevernhensyn. I en slik situasjon vil det være mulig å diskutere konkrete arbeidsoppgaver og samtidig bruke tid på å snakke om mer uformelle tema.

Ergonomi

Selv om mye av samfunnsdebatten rundt hjemmekontor har fokusert på de psykososiale sidene av arbeidsmiljøet, er det viktig å påpeke at arbeid hjemmefra også påvirker de mekaniske og fysiske aspektene av arbeidsmiljøet. Hvordan kroppen brukes i sammenheng med arbeidet har stor betydning for helse og trivsel. For eksempel kan kombinasjonen av en uheldig ergonomisk tilpasset arbeidsplass, og mindre variasjon og aktivitet i løpet av dagen, over tid føre til muskel- og skjelettplager, eller forverre plager en allerede har. Det er derfor viktig å få en individuelt tilpasset hjemmekontorarbeidsplass. I følge Arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver, så langt det er praktisk mulig, forsikre seg om at arbeidsforholdet er fullt forsvarlig også ved hjemmearbeid. Dette betyr blant annet at arbeidsgiver må forsøke å forebygge at arbeidstaker utsettes for plager, skader eller sykdom. Dette kan gjøres gjennom å kartlegge behov for utstyr, og ha en dialog med arbeidstaker om deres arbeidssituasjon, arbeidsmiljø og fysiske forhold. I og med at kontorarbeid i stor grad er stillesittende, bør man som et absolutt minimum sørge for at ansatte har tilgang til nødvendig datautstyr, en god arbeidsstol og bord, samt tilfredsstillende belysning.

Støy og inneklima

Støy er en kjent risikofaktor for konsentrasjon og arbeidsevne. I hjemmekontor kan distraksjon fra lyder og bevegelser fra andre i boligen være et problem. Man må kunne anta at svært få ansatte har innredet en kontorplass med god lydisolasjon. Andre tiltak, slik som bruk av støydempende hodetelefoner, kan derfor være nødvendig. På mange kontorarbeidsplasser foregår renhold utenfor arbeidstid. Det kan derfor være lett å glemme at arbeidsplassen jevnlig blir rengjort og vedlikeholdt. For å ivareta et godt inneklima på hjemmekontoret bør man sette av tid til renhold etter behov, samt foreta jevnlig utlufting. Dette gjelder særlig hvis man har hjemmekontoret i en del av boligen man ikke ellers ville ha brukt som oppholdsrom. Med hensyn til inneklima er det en klar sammenheng mellom fukt og soppvekst i bygninger og inneklimaplager, luftveisplager og astma. Opplever man stadige tilfeller av plager i form av hodepine, svimmelhet, øye- og luftveisirritasjoner, allergi og infeksjoner ved arbeid på hjemmekontor, kan det være aktuelt å gjennomføre en utredning av inneklimaet.

De fleste ulykker skjer i hjemmet

Ifølge Folkehelseinstituttet skjedde 91.722 skader av 280.000 ulykkesskader behandlet på norske sykehus i 2017 i eller rundt egen bolig. Dette har selvsagt sammenheng med at hjemmet er det stedet vi oppholder oss mest, og jo mer vi oppholder oss i boligen, desto større er sannsynligheten for at det skjer ulykker i hjemmet. Et tiltak for å forebygge skader og ulykker i hjemmet er å foreta en privat vernerunde knyttet til hjemmekontoret hvor man identifiserer og utbedrer potensielle risikofaktorer, slik som snublekanter og løse gjenstander. Man bør også foreta rutinemessige kontroller av brannvern og førstehjelpsutstyr.

Tar jobben overhånd også utenom arbeidstiden, vil man få mindre tid til restitusjon, noe som kan påvirke både søvn og helse.

Prioriter restitusjon

Selv om hjemmekontor har blitt hverdagen for mange arbeidstakere, bør man ha i mente at hjemmekontoret sannsynligvis ikke er en permanent løsning. Etter hvert som COVID-19 pandemien håndteres, vil vi forhåpentligvis gå tilbake til en normal arbeidssituasjon med mulighet for fysisk oppmøte på arbeidsplassen. Det er imidlertid en rekke ting man kan gjøre for å trives bedre i hjemmekontor. Tilrettelegging av en god og ergonomisk korrekt arbeidsplass hvor man har lett tilgang til nødvendig arbeidsutstyr er selvsagt viktig. I og med at kontorarbeid kan være fysisk, kognitivt og emosjonelt belastende, vil trening, fritidsaktiviteter og avslapning ha stor betydning med hensyn til å bearbeide belastningene fra jobben. Sett også av tid til familie og barn slik at det ikke oppstår unødvendige konflikter med andre i hjemmet. Tar jobben overhånd også utenom arbeidstiden, vil man få mindre tid til restitusjon, noe som kan påvirke både søvn og helse.

Forskning på behov for restitusjon viser at manglende restitusjon er forbundet med utmattelse og utbrenthet, noe som igjen har negative konsekvenser for effektivitet og produksjon. I et langsiktig perspektiv vil det å prioritere jobben foran familie og restitusjon dermed kunne være å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. I en normal arbeidssituasjon bruker man tid på transport til og fra jobb. Denne tiden kan nå settes av til andre formål som renhold av arbeidsplass, ekstra tid med partner og barn, samt mosjon.

Innlegget En bedre arbeidsdag på hjemmekontoret dukket først opp på STAMI.

Kategorier

Ingen klar sammenheng mellom vibrasjonsarbeid og skjelving på hendene

Arbeidstakere som over tid utsettes for vibrasjon fra håndholdte verktøy, har en risiko for å få hånd-arm vibrasjonssyndrom. Denne tilstanden, som gjerne forkortes  HAVS, kjennetegnes ved hvite fingre og plager med kalde hender, nummenhet, smerte og nedsatt blodsirkulasjon og følsomhet i fingrene.

Ville undersøke langtidsvirkninger

− I studien vi nå har gjennomført, ønsket vi å se på mulige langtidsvirkninger av eksponering for vibrerende verktøy. Et av formålene ved studien var å undersøke om tremor, eller skjelving, bør være en del av det kliniske bildet når leger stiller en HAVS-diagnose, forklarer Rita Bast-Pettersen, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Vibrasjoner i arbeidslivet

Det er yrkesgrupper innen næringene bygge-/anleggsvirksomhet, jord-/skogbruk/fiske, transport/lagring, kraft-/vannforsyning og industri som er mest utsatt for vibrasjoner. Flesteparten er menn, og andelen er høyest i de yngste aldersgruppene mellom 17 og 34 år.

Vibrasjoner påvirker kroppen mekanisk, og vi skiller mellom hånd-/armvibrasjoner og helkroppsvibrasjoner. Typiske kilder til hånd-/armvibrasjoner er håndholdte arbeidsredskap som slipemaskiner, motorsager, slagdrill, trykkluftbor og meiselmaskiner, mens helkroppsvibrasjoner gjerne kommer fra kjøretøy som lastebil, buss og tog, samt skogsmaskiner, gravemaskiner og trucker.

Om lag 200 000 – åtte prosent – av Norges yrkesaktive, melder at de daglig er utsatt for hånd-armvibrasjoner på jobb en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Hånd-armvibrasjon er en av de vanligste årsakene til at folk utredes ved de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge med cirka 120 tilfeller i året.

Les mer om vibrasjoner hos Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA)

I den nye studien har forskerne undersøkt arbeidstakere som i 1994 hadde jobbet med vibrerende verktøy og som nå hadde symptomer på hånd-arm vibrasjonssyndrom. Med i undersøkelsen var også en sammenligningsgruppe av arbeidstakere som ikke hadde jobbet med vibrerende verktøy, og som heller ikke hadde symptomer eller plager i hendene. Arbeidstakerne ble intervjuet om helseforhold, livsstilsfaktorer og hva de hadde jobbet med i de siste 22 årene.

− Vi har tidligere gjennomført studier hvor vi så på hvite fingre og på smerter og fingerferdighet hos de samme arbeidstakerne. I denne siste studien har vi sett på om arbeidstakerne som hadde jobbet med vibrerende verktøy, ble mer skjelvne på hendene, sier Bast-Pettersen.

Skjelving/tremor

Skjelving (tremor) er en regelmessig, ufrivillig bevegelse i en del av kroppen. Skjelving kan karakteriseres ved frekvens (svingninger per sekund), amplitude (størrelsen å bevegelsen/utslaget) og type posisjon den del av kroppen som skal studeres har.

Forskerne brukte en test i form av en penn som personen skulle holde. Resultatene ble registrert av en datamaskin. Arbeidstakerne holdt først pennen rolig foran seg og deretter lot de hånden hvile på bordet.

Ikke mer skjelvne

− Resultatene viste ingen sammenheng mellom hvor mye de hadde jobbet med vibrerende verktøy i de siste 22 årene og hvorvidt de var mer skjelvne. Det var heller ikke slik at de som hadde klare symptomer på hånd-arm vibrasjonssyndrom i 1994 var mer skjelvne, forklarer forskeren.

Økt skjelving hos de med dårlig fingerferdighet

Forskerne fant imidlertid at de som hadde dårligere fingerferdighet i 1994, noe som kunne indikere at de hadde en lett nevrologisk komponent på HAVS, var mer skjelvne 22 år senere. De fant også at langtidsblodsukkeret, tyroksinnivået i blodet og røyking var forbundet med økt skjelving og at måten man holder hånden på, har stor betydning ved måling av skjelving.

Det viktigste for å unngå både håndskader og skjelving er ifølge Bast-Pettersen å unngå unødig eksponering ved bruk av verneutstyr og arbeidsmåter som minimerer unødig belastning.

− Helsetilstanden er det ikke så lett å gjøre noe med, men studien viser altså at både røyking og bruk av snus kan øke sjansen for å bli skjelven på hendene. Studien bekrefter bare delvis hvorvidt skjelving bør ansees som en del av HAVS, konkluderer hun.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Ingen klar sammenheng mellom vibrasjonsarbeid og skjelving på hendene dukket først opp på STAMI.

Kategorier

Ingen klar sammenheng mellom vibrasjonsarbeid og skjelving på hendene

Arbeidstakere som over tid utsettes for vibrasjon fra håndholdte verktøy, har en risiko for å få hånd-arm vibrasjonssyndrom. Denne tilstanden, som gjerne forkortes  HAVS, kjennetegnes ved hvite fingre og plager med kalde hender, nummenhet, smerte og nedsatt blodsirkulasjon og følsomhet i fingrene.

Ville undersøke langtidsvirkninger

− I studien vi nå har gjennomført, ønsket vi å se på mulige langtidsvirkninger av eksponering for vibrerende verktøy. Et av formålene ved studien var å undersøke om tremor, eller skjelving, bør være en del av det kliniske bildet når leger stiller en HAVS-diagnose, forklarer Rita Bast-Pettersen, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Vibrasjoner i arbeidslivet

Det er yrkesgrupper innen næringene bygge-/anleggsvirksomhet, jord-/skogbruk/fiske, transport/lagring, kraft-/vannforsyning og industri som er mest utsatt for vibrasjoner. Flesteparten er menn, og andelen er høyest i de yngste aldersgruppene mellom 17 og 34 år.

Vibrasjoner påvirker kroppen mekanisk, og vi skiller mellom hånd-/armvibrasjoner og helkroppsvibrasjoner. Typiske kilder til hånd-/armvibrasjoner er håndholdte arbeidsredskap som slipemaskiner, motorsager, slagdrill, trykkluftbor og meiselmaskiner, mens helkroppsvibrasjoner gjerne kommer fra kjøretøy som lastebil, buss og tog, samt skogsmaskiner, gravemaskiner og trucker.

Om lag 200 000 – åtte prosent – av Norges yrkesaktive, melder at de daglig er utsatt for hånd-armvibrasjoner på jobb en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Hånd-armvibrasjon er en av de vanligste årsakene til at folk utredes ved de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge med cirka 120 tilfeller i året.

Les mer om vibrasjoner hos Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA)

I den nye studien har forskerne undersøkt arbeidstakere som i 1994 hadde jobbet med vibrerende verktøy og som nå hadde symptomer på hånd-arm vibrasjonssyndrom. Med i undersøkelsen var også en sammenligningsgruppe av arbeidstakere som ikke hadde jobbet med vibrerende verktøy, og som heller ikke hadde symptomer eller plager i hendene. Arbeidstakerne ble intervjuet om helseforhold, livsstilsfaktorer og hva de hadde jobbet med i de siste 22 årene.

− Vi har tidligere gjennomført studier hvor vi så på hvite fingre og på smerter og fingerferdighet hos de samme arbeidstakerne. I denne siste studien har vi sett på om arbeidstakerne som hadde jobbet med vibrerende verktøy, ble mer skjelvne på hendene, sier Bast-Pettersen.

Skjelving/tremor

Skjelving (tremor) er en regelmessig, ufrivillig bevegelse i en del av kroppen. Skjelving kan karakteriseres ved frekvens (svingninger per sekund), amplitude (størrelsen å bevegelsen/utslaget) og type posisjon den del av kroppen som skal studeres har.

Forskerne brukte en test i form av en penn som personen skulle holde. Resultatene ble registrert av en datamaskin. Arbeidstakerne holdt først pennen rolig foran seg og deretter lot de hånden hvile på bordet.

Ikke mer skjelvne

− Resultatene viste ingen sammenheng mellom hvor mye de hadde jobbet med vibrerende verktøy i de siste 22 årene og hvorvidt de var mer skjelvne. Det var heller ikke slik at de som hadde klare symptomer på hånd-arm vibrasjonssyndrom i 1994 var mer skjelvne, forklarer forskeren.

Økt skjelving hos de med dårlig fingerferdighet

Forskerne fant imidlertid at de som hadde dårligere fingerferdighet i 1994, noe som kunne indikere at de hadde en lett nevrologisk komponent på HAVS, var mer skjelvne 22 år senere. De fant også at langtidsblodsukkeret, tyroksinnivået i blodet og røyking var forbundet med økt skjelving og at måten man holder hånden på, har stor betydning ved måling av skjelving.

Det viktigste for å unngå både håndskader og skjelving er ifølge Bast-Pettersen å unngå unødig eksponering ved bruk av verneutstyr og arbeidsmåter som minimerer unødig belastning.

− Helsetilstanden er det ikke så lett å gjøre noe med, men studien viser altså at både røyking og bruk av snus kan øke sjansen for å bli skjelven på hendene. Studien bekrefter bare delvis hvorvidt skjelving bør ansees som en del av HAVS, konkluderer hun.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Ingen klar sammenheng mellom vibrasjonsarbeid og skjelving på hendene dukket først opp på STAMI.

Kategorier

Skap et bedre arbeidsmiljø med «En bra dag på jobb»

En bra dag på jobb er et verktøy som tar utgangspunkt i STAMIs forskning, statistikk og fakta om arbeidsmiljø i ulike bransjer. Verktøyet er utviklet i tett kontakt med yrkesaktive i ulike bedrifter som deler sine erfaringer om sitt arbeid og arbeidsmiljø. Denne kombinasjonen av kunnskap fra både forskning og fra erfaringer gjør at verktøyet er tilpasset til å fungere optimalt for en bestemt bransje.

– Dette var et godt og veldig relevant verktøy for oss, sier daglig leder i Maritippen barnehage, Gro Anita Hegg. Hun var meget fornøyd med at Maritippen fikk være med å teste En bra dag på jobb i pilotprosjektet.

Verktøyet ble først testet som et pilotprosjekt i 2019. Pilotprosjektet var så vellykket at STAMI valgte å gå videre med prosjektet. En bra dag på jobb ble dermed videreutviklet, og har i tillegg fått en ny og forbedret nettside. Per nå er En bra dag på jobb utviklet for åtte bransjer, og vi lager verktøyet for nye bransjer fortløpende.

→ Gå til enbradagpajobb.no

Slik fungerer verktøyet

Opplegget er enkelt. Man går inn på nettsiden En bra dag på jobb, og finner verktøyet for sin bransje. Her ser ansatte filmer som berører ulike temaer om deres arbeid. Filmene viser typiske utfordringer man møter i jobben, forskere som forteller hvorfor og hvordan man bør jobbe med utfordringene, og intervjuer med ansatte som forteller om sine erfaringer.

Etter å ha sett filmene samles jobben eller avdelingen sin til to møter på 1,5 til 2 timer. På det første møtet diskuterer man hvilke utfordringer man har på sin arbeidsplass, mens man i møte nummer to diskuterer hvilke tiltak man bør iverksette for å løse utfordringene. Basert på alle ansattes innspill kommer man fram til en konkret handlingsplan.

­– Variasjonen mellom filmer og diskusjoner fungerte godt! På møtene fikk alle ansatte delt sine erfaringer og det ble bevisstgjørende for hva vi måtte jobbe med fremover. Jeg opplevde opplegget som praksisnært og nyttig, sier Hegg.

Testprosjekt ble til et vellykket arbeidsmiljøverktøy

– Å først lage En bra dag på jobb som et pilotprosjekt var nødvendig for å utvikle og teste om verktøyet fungerte ute i virksomhetene, forteller Elisabeth Goffeng, prosjektleder for En bra dag på jobb.

Bransjene som ble valgt ut til å teste verktøyet var barnehage, sykehjem, frisør og kjøtt-/fiskeindustrien. Det ble utført en grundig evaluering som viser at opplegget var vellykket. Les rapporten her.

På bakgrunn av dette valgte STAMI å føre prosjektet videre. Vi har nå videreutviklet verktøyet, laget en ny nettside og tilpasset verktøyet for fire nye bransjer: Sykehus, bygg, anlegg og rutebuss og persontrafikk. Nå jobber vi videre med å utvikle verktøyet for stadig nye bransjer.

Prosjektlederen for En bra dag på jobb er tydelig på at det lønner seg å jobbe forebyggende med arbeidsmiljøet.

– Dette er en god investering som vil påvirke de ansattes motivasjon og helse, men også virksomhetens arbeidsflyt og produktivitet, sier Elisabeth Goffeng.

– I tillegg vil En bra dag på jobb bidra til å styrke det lokale partssamarbeidet, som er avgjørende for å skape et godt arbeidsmiljø.

En bra dag på jobb er en del IA-avtalens satsning på forebyggende arbeidsmiljø.

 

En bra dag på jobb

Disse bransjene har til nå fått tilpasset verktøy:

Bilde av noen som jobber med plakaten som hører til verktøyet.

Innlegget Skap et bedre arbeidsmiljø med "En bra dag på jobb" dukket først opp på STAMI.

Kategorier

Ny rapport: Dette mener ekspertene blir viktig i fremtidens arbeidsmiljø

Moderne arbeidsliv sies ofte å være inne i en «fjerde industriell revolusjon» som i stor grad er drevet av raske teknologiske fremskritt. Men teknologi er ikke den eneste endringsdriveren. Demografiske endringer, globalisering og klimaendringer er også megatrender som bidrar til å påvirke fremtiden for arbeidsmiljøet vårt. Samfunnet og arbeidslivet gjennomgår kontinuerlig forandring, og den pågående Covid-19-pandemien gjør sitt for å akselerere takten.

Samler ekspertens synspunkter

For å utforske utfordringene og mulighetene det nordiske arbeidsmiljøet vil møte i fremtiden, har STAMI, som en del av det nordiske prosjektet Future of Work gjennomført en Delfi-studie med  eksperter på det nordiske arbeidslivet. Studien samler synspunkter fra 53 eksperter i Norge og Danmark, med representanter fra partene i arbeidslivet, arbeidstilsynene, konsulenter, forskere og bedriftshelsetjenester.

Hva er en Delfi-studie?

Delfi-studier brukes ofte for å si noe om et tema som er iboende usikkert. Ved å spørre en gruppe eksperter hva de mener er viktig, og utforske hva de er enige og uenige om, kan det bidra til å peke retning for fremtidsrettet forskning og politikk. Ekspertene svarer på flere runder med spørreskjemaer. Svarene samles og deles med gruppen etter hver runde, slik at deltakerne kan utdype og/eller endre svarene sine etter å ha sett de andre deltakernes bidrag. Deltakerne er anonyme for å sikre at de ikke påvirkes av hvem som sier hva.

− Målet med studien var å samle inn, beskrive og evaluere enighet om synspunkter fra ekspertene om hvilke arbeidsmiljøutfordringer og -muligheter som vil være spesielt relevante det kommende tiåret, sier forsker Jan Olav Christensen, som har ledet Delfi-studien og er prosjektleder for STAMIs bidrag til Future of Work.

− Spesielt retter vi oppmerksomheten mot det psykososiale arbeidsmiljøet, siden det er relevant for alle arbeidstakere, legger han til.

Høy enighet

Som en del av studien svarte ekspertene på spørsmålet om hva de mente kom til å være viktig for fremtidens arbeid og arbeidsmiljø.

Svarene ble deretter strukturert av forskerne i henhold til etablerte drivere av endring: teknologi, demografi, globalisering og klimaendringer. I tillegg ble temaene «ferdigheter/kompetanse» og «politisk, sosial og kulturell utvikling» lagt til for å dekke innhold i de innsamlede uttalelsene.

Christensen forteller at enigheten blant ekspertene var generelt høy, og at det kom frem få kontroversielle synspunkter. Ekspertene fremhever at arbeidsmiljøet vil bli grunnleggende påvirket på mange måter fremover. De fleste av disse endringene er allerede i gang, og mange av dem har blitt forsterket av Covid-pandemien. Det er verdt å legge merke til at forskerne ikke så noe dominerende pessimisme eller optimisme i ekspertenes vurderinger av hvordan arbeidsmiljøet vil påvirkes fremover.

−  Både muligheter og utfordringer ble trukket fram. Dette gir grunn til å tenke at det er et stort potensiale for å håndtere de ulike utfordringene, påpeker Christensen.

Autonomi og tilgjengelighet viktig fremover

Han fremhever arbeidstakeres opplevelse av kontroll over arbeidssituasjonen sin (autonomi) som et eksempel på en arbeidsfaktor som kan legge grunnlaget for meningsfulle og sunne jobber hvis den prioriteres i utformingen av fremtidige arbeidsplasser.

Følelsen av alltid å måtte være tilgjengelig (telepress), utfordringer forbundet med bruk av ny teknologi (technostress) eller utmattelse etter digitale møter (video call fatigue), er eksempler på relativt nye og fremvoksende utfordringer knyttet til teknologier som brukes i arbeidet.

− Men vi må huske at de samme teknologiene også kan brukes til å motvirke de negative effektene, ved at de gir økt mulighet for fleksibilitet og egenkontroll over arbeidssituasjonen.

−  Om endringene fører til økt eller redusert produktivitet og helse, er avhengig av hvordan de potensielle utfordringene møtes.

Når man tar i bruk nye teknologier og måter å arbeide på er det ifølge forskeren derfor viktig at man både tar hensyn til utfordringene og drar nytte av mulighetene.

Hjemmekontor på godt og vondt

Covid-19-pandemien har ført til at noen av utfordringene ekspertene nevnte, har blitt særlig relevante etter at studien ble gjennomført. Spesielt gjelder det fjernarbeid, som for eksempel hjemmekontor.

− Digitalisering og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til arbeid og private formål har gjort det mulig å tilpasse seg nye omstendigheter raskt, men bringer også med seg spørsmål om hvordan vi definerer grenser. Fleksibilitet kan absolutt føre til økt selvstyre og frihet, men det kan også skape utfordringer som sosial isolasjon, svekket sosial støtte fra ledere og kolleger, og problemer med å balansere krav fra arbeid og privatliv, påpeker Christensen.

Vil få konsekvenser for arbeidshelsen

Han er ikke i tvil om at kommende endringer i måtene vi arbeider på, kan ha betydelige konsekvenser for arbeidshelsen.

−  Om endringene fører til økt eller redusert produktivitet og helse, er avhengig av hvordan de potensielle utfordringene møtes. Derfor er kunnskap om spesifikke faktorer som kan øke eller redusere risiko avgjørende for å sikre et bærekraftig arbeidsmiljø, understreker forskeren.

På spørsmål om han kan peke ut en god retning, svarer Christensen:

− Retningslinjer og praksiser som bevarer arbeidstakerens kontroll over arbeidssituasjonen, forhindrer utslettelse av grenser mellom arbeid og privatliv, opprettholder og styrker sosial støtte til ansatte på hjemmekontor, forhindrer «technostress» og «telepress» og legger til rette for livslang, positiv læring vil mest sannsynlig styrke både arbeidshelsen og produktiviteten.

Arbeidsmiljøets fremtid er avhengig av utviklinger som kan påvirkes av nåværende praksis. Oppmerksomhet og bevissthet på problemstillingene som diskuteres i denne nye rapporten, kan derfor gi lovgivere, beslutningstakere, myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere et bedre grunnlag for å håndtere kommende utfordringer.

Om studien og prosjektet

Denne studien er en del av et stort Nordisk prosjekt «Fremtidens arbeidsliv: Muligheter og utfordringer for den nordiske modellen» og er et samarbeidsprosjekt mellom fem forskningskonsortier i de fem nordiske landene. Forskningsstiftelsen Fafo leder hele prosjektet. Statens arbeidsmiljøinstitutt har sammen med Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark ansvar for arbeidsmiljødelen av studien.

Delfi-studien inngår i en oppsummeringsrapport som er publisert gjennom Nordisk Ministerråd.

Denne oppsummeringsrapporten gir en sammenfattet oversikt over delprosjektet om arbeidsmiljø og inkluderer i tillegg til Delfi-studien også en tidligere rapport om hvordan digitalisering og teknologi påvirker arbeidsmiljø og helse.

Delfi-studien inngår i en oppsummeringsrapport som er publisert gjennom Nordisk Ministerråd.

Les rapporten her

Innlegget Ny rapport: Dette mener ekspertene blir viktig i fremtidens arbeidsmiljø dukket først opp på STAMI.

Kategorier

Hvorfor trenger vi søvn?

Kronikk av Stein Knardahl, professor emeritus, dr.med. og forskningsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Kronikken ble publisert  i Dagens Medisin  i Kronikk- og debattseksjonen i 05-utgaven den 10.03.2021.

Helse foregår 24/7 – og helsevesenet sover ikke. Under pandemien er det mange som har hatt lange arbeidsdager, og mange har hatt søvnproblemer på grunn av bekymringer.

Mangelfull søvn kan ha betydelige konsekvenser for kvaliteten av helsetjenester og for ansattes egen helse. Pasienters arbeidstidsordninger og søvnutfordringer kan ha betydning for deres helse.

Søvn er viktig for restitusjon – og for å mestre utfordringer som vedvarer over tid.

Døgnrytmer

Alle celler i nervesystemet og kroppen har innebygde klokker som styres av klokkegener. Naturen har altså evolusjonert seg frem til at det er nødvendig å følge og tilpasse seg skiftene mellom dag og natt. Denne døgnrytmen kalles circadian rytme fra ordene «circa» (omtrent) og «dies» (dag). De fleste har en døgnrytme som er noen få minutter lenger enn 24 timer; kvinner gjerne litt kortere enn menn. Rytmen resettes hver morgen med dagslys, aktivitet, matinntak og høyere temperatur. Og om natten tilbringer vi mye tid i tilstanden som vi kaller søvn.

Tendensen for søvn øker også med varighet i våken tilstand, vi blir trette etter å ha vært våkne lenge, og tretthet øker sannsynligheten for søvn. Oppsummert kan man konstatere at sannsynlighet for søvn bestemmes av interne circadiane rytmer og homeostatisk søvnbehov, som er funksjon av tiden man er våken.

Denne beskrivelsen av når søvn forekommer, er enkel å forstå. Langt verre er det å forstå hva som faktisk er vitsen med søvn. Hvorfor sover vi om natten eller når vi har vært våkne lenge? Hva er vitsen med søvn – hva gjør søvn med oss? Under følger teoriene om formålet med søvn.

Reduserer energibruk og -behov

Med begrenset nattsyn er det store begrensninger i hva man kan utrette om natten. Søvn holder en i ro og reduserer risiko for å bli oppdaget av rovdyr. I Norge i 2021 er vel ikke dette så viktig lenger. Søvn reduserer energibruk og –behov. Med begrenset nattsyn er det også hensiktsmessig å spare energi om natten. Søvn senker kroppstemperaturen og aktivitetsnivået og sparer dermed energi. Men denne funksjonen kan ikke forklare hvorfor evnen til å reagere raskt på ytre stimuli hemmes under søvn.

Gjenoppretter yteevnen

Søvn kan ha som formål å gjenopprette nedsatt yteevne etter langvarig våkenhet. Langvarig våkenhet og søvnproblemer nedsetter en rekke aspekter av yteevne. Årvåkenheten nedsettes. Evne til å dele oppmerksomheten mellom flere oppgaver – multitasking – reduseres. Når man er våken over tid, øker nivåer av en rekke signalmolekyler i områder av hjernen som bidrar i reguleringen av våkenhet og søvn (Adenosin, Prostaglandin D2, og cytokinene Interleukin-1 og Tumor nekrose faktor-alfa). En teori er at opphoping av adenosin i den basale forhjernen hemmer våkenhet og dermed bidrar til søvn. Søvn gjenoppretter årvåkenhet og mange aspekter av kognitiv yteevne.

Understøtter immunfunksjoner

Søvn kan ha som formål å understøtte immunfunksjoner. Søvnmangel over tid er forbundet med lavere nivå av enkelte indikatorer på immunfunksjoner. Og som nevnt; nivåer av enkelte cytokiner i hjernen øker etter langvarig våkenhet. Et indirekte argument for denne forklaringen er at interleukiner som stimulerer søvn, eksempelvis Interleukin-1-familien, er en av kroppens responser under mange infeksjoner. Det er antakelig lurt å redusere aktivitetsvivået under infeksjoner. Men denne funksjonen eller mekanismen kan ikke forklare hvorfor bevisstheten nedsettes under søvn.

Gjenoppretter energilagre i hjernen

Søvn kan ha som formål å gjenopprette energilagre i hjernen. Hjernens glukoseforbruk senkes under søvn, og det er mulig at hjernen bygger opp glykogen under søvn.

Søvn er viktig for restitusjon – og for å mestre utfordringer som vedvarer over tid

Hjelper hjernen å kvitte seg med avfallsstoffer

Søvn kan ha som formål å fjerne væske og «avfallsstoffer» fra hjernen. Det glymfatiske system er et avfallshåndteringssystem i hjernen. Rundt arteriolene som forsyner hjernen med blod, er et nettverk av astroglia-celler med aquaporin-4 vannkanaler, som transporterer væske og små molekyler til hjernevevet. Den intercellulære væske sirkulerer mellom cellene og dreneres sammen med avfallsstoffer til rom rundt de små venolene, inn i lymfeårene og videre til blodet.

Det er holdepunkter for at det glymfatiske system aktiveres under søvn, og at søvn er nødvendig for at hjernen skal kvitte seg med avfallsstoffer. En hypotese hevder at nedsatt søvn har betydning for utviklingen av Alzheimers demens på grunn av nedsatt glymfatisk funksjon.

Søvnen styrker læring

Søvn kan ha som formål å bidra til læring ved å regulere forbindelser mellom nevronene i nervesystemet. Søvn kan forsterke synaptisk styrke med dannelse av dendrittiske spinae, som gjør impulsoverføringen mer effektiv i synapser som er aktive. Men søvn kan også aktivere mekanismer som fjerner overflødige synapser som kan forstyrre læring. På denne måten forestiller man seg at søvnen styrker læring ved å styrke forbindelser som styrer det som læres, mens forbindelser som forstyrrer og skaper støy, fjernes.

Det har vært macho og status å kunne «klare seg» med lite søvn. Det er vel menneskelig å bagatellisere egen nedsatt funksjonsevne. Dessuten har epidemiologisk forskning om konsekvenser av søvnmangel og arbeidstider store begrensninger.

Mangelfull forskning om vakter og skiftarbeid

Til nå har svært få studier registrert faktisk arbeidstid. Man har bare sammenlignet «skiftarbeid» med «dagarbeid», så antallet kvelds- eller nattskift, skiftlenge og eksponeringer under arbeidet er ukjent. Det er svært få studier med pålitelige målinger av søvn.

Også utfallsmålinger har vært mangelfulle. I helsevesenet har man registrert arbeidsulykker som nålestikk, men det finnes lite data om pasienters behandlingsforløp.

Når man forstår hva søvnen gjør, burde det være åpenbart at tilstrekkelig søvn er nødvendig for funksjonsevne på kort og lang sikt – og for helsa.

 

 

Innlegget Hvorfor trenger vi søvn? dukket først opp på STAMI.