Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Eksponering for kvarts øker risikoen for kols og redusert lungefunksjon

Ved borings- og sprengningsarbeid frigjøres store mengder steinstøv. Steinstøv inneholder kvarts i varierende konsentrasjoner avhengig av lokale, geologiske forhold. Tidligere studier har vist at eksponering for kvarts kan føre til kroniske lungesykdommer som silikose og kols.

Det er forskjell på å jobbe inne i tuneller og ute i dagen. Ved boreoperasjoner ved konvensjonell tunneldrift tilføres vann for å minske støvutvikling. Det skjer sjelden ved bergboring utendørs. Støveksponering ved bergboring utendørs er en mye brukt arbeidsoperasjon, men er ikke kartlagt systematisk før i denne studien.

 

Hva er kvarts?

Kvarts er også kjent som SiO2 (silisiumdioksid) er det nest vanligste mineralet i jordskorpa, og inngår i de fleste bergarter som for eksempel flint, kvartsitt og granitt. Kvarts er et hardt mineral, og kan blant annet kjennes igjen ved at det kan ripe glass. Eksponering for kvarts kan føre til kroniske lungesykdommer som silikose og kols. Kvarts er klassifisert som kreftfremkallende av International Agency for Research on Cancer (IARC).

Varig nedsatt lungefunksjon

Målet med studien var å kartlegge eksponering for steinstøv i bergborer- og bergsprengermiljøet, og deretter studere forholdet mellom eksponering for kvarts, lungefunksjon og biologiske markører for inflammasjon (betennelsesmarkører) hos de nevnte yrkesgruppene.

Forskerne ved STAMI studerte effekten av eksponering for kvarts på lungefunksjon og på markører for inflammasjon i blodet og i epitelceller fra nesen. I tillegg studerte de CT-bilder av lungene blant høyt eksponerte bergborere.

− Vårt hovedfunn er at dersom en persons samlede kvartseksponering over tid er høy, gir det økt risiko for redusert lungefunksjon av obstruktiv type. Det betyr at lungefunksjonen er varig nedsatt fordi luftveiene er blitt trange, forteller forskningssjef Bente Ulvestad, som har ledet studien.

Hun legger til at studien også viser at bergborerne har økt risiko for å utvikle luftveissymptomer som hoste og piping i brystet. Analyser av biomarkører i blodserum fra bergborerne tyder på at inflammasjon i luftveiene er assosiert med høy eksponering for kvarts.

Høy eksponering på rigg med fastpanel

Alle som jobber i umiddelbar nærhet av boreriggen, vil potensielt kunne bli eksponert for høye luftkonsentrasjoner av kvarts.

− Eksponeringen for steinstøv er spesielt høy for operatørene av en type borerigg med fastmontert styringspanel, påpeker Ulvestad.

− I vår studie er den gjennomsnittlige luftkonsentrasjonen boreriggsoperatøren med rigg med fastpanel utsettes for 0,24 mg/m3. Det er altfor mye sett opp mot grenseverdien i Norge, som logger på som ligger på 0,1 mg/m3. Vi fant også negative helseeffekter på lavere nivå enn den norske grenseverdien for kvarts. legger hun til.

Eksponeringen av boreriggsoperatører med radiostyrt rigg eller knemater kan også være høy, men den gjennomsnittlige eksponeringen ligger under grenseverdien. Det samme gjelder for bergsprengere.

− Basert på dette bør borerigger med fastmontert panel fases ut. Det bør også arbeides med nye teknologiske løsninger, som ytterligere forebygger eksponering ved bergboring, understreker forskeren.

 

Om studien

Det ble samlet inn 102 luftprøver gjennom personlig prøvetaking for bestemmelse av torakalt støv, respirabelt støv og kvarts. Jobboppgaver, type boreutstyr og antall år med eksponering i ulike jobbkategorier ble kartlagt med spørreskjema og påfølgende intervju. Kumulativ eksponering for respirabelt støv og kvarts ble beregnet for hver arbeidstaker.

Tre bedrifter deltok i prosjektet. 136 anleggsarbeidere eksponert for kvarts og en kontrollgruppe på 48 ikke-eksponerte personer, rekruttert fra de samme bedriftene, ble inkludert i helseundersøkelsene. Alle gjennomgikk lungefunksjonsundersøkelser, og det ble tatt blodprøver og børsteprøver fra nesen for bestemmelse av inflammasjonsmarkører. 45 anleggsarbeidere med høy kumulativ eksponering for kvarts ble tilbudt CT av lungene.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Eksponering for kvarts øker risikoen for kols og redusert lungefunksjon dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Hjemmekontor Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

En bedre arbeidsdag på hjemmekontoret

Innlegg av Morten Birkeland Nielsen, forskningssjef ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Innlegget er hentet fra Ramazzini nr 1/2021.

Mens bruk av hjemmekontor tidligere var ansett som et begrenset gode, har mange i løpet av det siste året nå fått betydelig erfaring med arbeid hjemmefra, enten man har ønsket det eller ikke. Selv om arbeid hjemmefra har en rekke potensielt positive sider, slik som tidsbesparelser ved redusert reisevei til jobb og muligheter før økt selvstendighet og autonomi, bør man også være oppmerksom på en del viktige utfordringer ved bruk av hjemmekontor. Disse utfordringene er primært knyttet til fysiske, mekaniske og psykososiale forhold ved jobben.

Med utgangspunkt i kunnskap fra forskning på arbeidsmiljø vil jeg her beskrive noen av disse utfordringene, samt komme med forslag til hvordan man best kan tilrettelegge arbeidsdagen på hjemmekontor.

Et år med uforutsigbarhet og endringer

For mange norske arbeidstakere er nok «uforutsigbarhet» og «endringer» ord som er beskrivende for det siste året. Både som enkeltindivider og samfunn har vi måtte tilpasse oss tiltak som har påvirket hverdagen vår på en rekke måter. Vi har måttet begrense sosial kontakt, fokusere på smittevern i alle sosiale situasjoner og endre arbeidsrutiner. De fleste foretrekker en viss grad konsistens og stabilitet fremfor uforutsigbarhet og usikkerhet. Så omfattende endringer som vi har vært gjennom siste året, kan derfor etter hvert føre til psykisk slitasje og økt motstand mot tiltakene som er satt inn.

Redusert kontroll og høye krav

I en normalarbeidssituasjon er arbeidsdagen for kontorarbeidere nettopp relativt rutinepreget. Vi vet stort sett hvordan arbeidsoppgavene skal løses, og når vi er fysisk tilstede på arbeidsplassen har vi lett tilgang til de verktøy som er nødvendig for å gjennomføre arbeidsoppgavene. Disse rutinene og hjelpemidlene skaper en opplevelse av kontroll over arbeidssituasjonen. En rekke studier har vist at en opplevelse av kontroll reduserer risikoen for stressbelastninger. I mangel av rutiner og direkte tilgang til nødvendige ressurser vil arbeidstakere derimot kunne oppleve redusert kontroll samtidig som forventninger og krav i jobben gjerne er uendret eller til og med høyere. Vedvarende ubalanse mellom krav i jobben og opplevelse av kontroll gir økt risiko for en rekke helseproblemer slik som hjerte- og karsykdommer og psykiske plager, samt sykefravær og uførhet.

God ledelse synes å være særlig viktig med tanke på å demme opp for de negative konsekvensene som kan følge av endringer og uforutsigbarhet i jobben.

Vendt oss til hjemmekontor

Selv om de fleste mennesker liker forutsigbarhet, er vi også svært tilpasningsdyktige. Erfaringsmessig vet vi at den misnøyen og motstanden man gjerne ser i forbindelse med endringsprosesser, ofte går over når endringene er ferdigstilt. Som en illustrasjon på dette, har det blitt funnet at selv om ansattes produktivitet reduseres umiddelbart etter relokasjon fra en type kontor til en annen, så returnerer produktiviteten til tidligere nivåer etter noe tid i den nye kontorløsningen. Etter et år hvor hjemmekontor har vært daglig arbeidssted, er det dermed rimelig å anta at mange nå har vendt seg til seg denne type arbeidssituasjon og at man har fått på plass de hjelpemidlene som er nødvendig for å gjennomføre oppgaver og gjøremål.

Viktig med god ledelse

God ledelse synes å være særlig viktig med tanke på å demme opp for de negative konsekvensene som kan følge av endringer og uforutsigbarhet i jobben. Arbeidsmiljøloven gjelder også for hjemmekontor. En rekke studier viser at tilrettelegging fra arbeidsgiver i form av god ledelse, organisatoriske prosedyrer og retningslinjer for håndtering av psykososiale utfordringer, samt andre former for støtte og hjelp har stor betydning for ansattes helse og trivsel. Betydningen av ivaretakende ledelse i endringsprosesser er også godt dokumentert. I en nylig studie av norske arbeidstakere ble det funnet at en leder som er inkluderende, rettferdig og støttende vil bidra til å forebygge uforutsigbarhet og usikkerhet på jobben, som igjen kan redusere psykiske påkjenninger.

Ved langvarig eller permanent bruk av hjemmekontor vil skillelinjene mellom jobb og familie i større grad viskes ut.

Konflikter mellom jobb og privatliv

En annen psykososial utfordring som mange med hjemmekontor nok har følt på kroppen det siste året, er uforenelige forventninger fra jobb og familie. Forskning viser at slike konflikter mellom jobb og privatliv er forbundet med økning i både søvnproblemer og helseplager. Ved langvarig eller permanent bruk av hjemmekontor vil skillelinjene mellom jobb og familie i større grad viskes ut. I en amerikansk studie som sammenlignet ulike arbeidssituasjoner, ble det funnet at nettopp ansatte med hjemmekontor opplevde størst grad av ubalanse i skillet mellom arbeid og familie. En forklaring på hvorfor denne type ubalanse er så belastende er at den representerer en klar og vanskelig rollekonflikt der prioritering av en rolle vil gå på bekostning av den andre rollen. En rekke studier viser at rollekonflikt virker mer negativt på helse og arbeidsevne enn andre jobbkrav slik som arbeidsmengde og høyt tempo i jobben.

Gjør definisjonsjobben

Som arbeidstaker er det flere grep man kan ta for å redusere konflikter mellom arbeid og familie. Så fremt det er mulig vil det være gunstig å ha en arbeidsplass som er forbeholdt jobbrelaterte aktiviteter. Dette bidrar til å skape et definert skille mellom oppgaver knyttet til jobben og gjøremål i hjemmet. Det vil også være formålstjenlig å ha fastsatt hvor stor del av dagen som skal brukes til arbeidet og hvor mye som skal brukes til andre aktiviteter (familie, avkobling, trening ol). En slik tydelig tidsfordeling vil i seg selv fungere som en rolleavklaring i og med at den definerer når man er på jobb og når man skal prioritere andre livsarenaer. Arbeidstidsreglene i Arbeidsmiljøloven gjelder også på hjemmekontor, så den definerte arbeidstiden bør ikke avvike fra det man jobber i en normalsituasjon. Sist, men ikke minst, rolleavklaring i hjemmet er særdeles viktig. Ha dialog med partner eller ektefelle og bli enig om hvordan man best mulig kan få til en god arbeidssituasjon samtidig som man også bidrar i hjemmet. Her er det selvsagt hensiktsmessig å etterstrebe en løsning som begge parter er fornøyd med.

Et alternativ kan her være å treffe kolleger utendørs på såkalte «walk and talk»-møter hvor det er mulig å ivareta avstand og smittevernhensyn.

Manglende sosial støtte

En siste sentral psykososial utfordring med langvarig bruk av hjemmekontor er fraværet av både formelle og uformelle sosiale møtepunkter. Formelle møter spiller en viktig rolle for jobbrelatert informasjonsflyt og samarbeid, mens de uformelle møtene har stor betydning for utveksling av mer fri informasjon, idégenerering og vedlikehold av det sosiale miljøet på en arbeidsplass. Mens den formelle biten delvis kan erstattes av digitale møtepunkter, er det vanskeligere å finne fullgode erstatninger for den uformelle samhandlingen mellom arbeidstakere. I og med at sistnevnte form for samhandling er en sentral faktor med hensyn til vennskap og relasjoner på en arbeidsplass vil fravær av dette kunne gi en opplevelse av ensomhet og isolasjon for mange arbeidstakere. Over tid kan dette gi grobunn for psykiske plager som angst og depresjon. Mangel på sosial kontakt og manglende sosial støtte kan være særlig vanskelig i tider med økt usikkerhet rundt jobbsituasjonen, i og med at slik støtte har vist seg å være viktige buffere mot opplevelse av usikkerhet. Sosial støtte fra familie og venner kan til en viss grad demme opp for mangel på jobbrelatert sosial kontakt. Med tanke på at rundt 20 prosent av nordmenn i alderen 20-66 år er enslige, er det imidlertid mange som ikke har tilgang til sosial støtte i hjemmet. Kontakt med venner og kollegaer blir da desto viktigere. Et alternativ kan her være å treffe kolleger utendørs på såkalte «walk and talk»-møter hvor det er mulig å ivareta avstand og smittevernhensyn. I en slik situasjon vil det være mulig å diskutere konkrete arbeidsoppgaver og samtidig bruke tid på å snakke om mer uformelle tema.

Ergonomi

Selv om mye av samfunnsdebatten rundt hjemmekontor har fokusert på de psykososiale sidene av arbeidsmiljøet, er det viktig å påpeke at arbeid hjemmefra også påvirker de mekaniske og fysiske aspektene av arbeidsmiljøet. Hvordan kroppen brukes i sammenheng med arbeidet har stor betydning for helse og trivsel. For eksempel kan kombinasjonen av en uheldig ergonomisk tilpasset arbeidsplass, og mindre variasjon og aktivitet i løpet av dagen, over tid føre til muskel- og skjelettplager, eller forverre plager en allerede har. Det er derfor viktig å få en individuelt tilpasset hjemmekontorarbeidsplass. I følge Arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver, så langt det er praktisk mulig, forsikre seg om at arbeidsforholdet er fullt forsvarlig også ved hjemmearbeid. Dette betyr blant annet at arbeidsgiver må forsøke å forebygge at arbeidstaker utsettes for plager, skader eller sykdom. Dette kan gjøres gjennom å kartlegge behov for utstyr, og ha en dialog med arbeidstaker om deres arbeidssituasjon, arbeidsmiljø og fysiske forhold. I og med at kontorarbeid i stor grad er stillesittende, bør man som et absolutt minimum sørge for at ansatte har tilgang til nødvendig datautstyr, en god arbeidsstol og bord, samt tilfredsstillende belysning.

Støy og inneklima

Støy er en kjent risikofaktor for konsentrasjon og arbeidsevne. I hjemmekontor kan distraksjon fra lyder og bevegelser fra andre i boligen være et problem. Man må kunne anta at svært få ansatte har innredet en kontorplass med god lydisolasjon. Andre tiltak, slik som bruk av støydempende hodetelefoner, kan derfor være nødvendig. På mange kontorarbeidsplasser foregår renhold utenfor arbeidstid. Det kan derfor være lett å glemme at arbeidsplassen jevnlig blir rengjort og vedlikeholdt. For å ivareta et godt inneklima på hjemmekontoret bør man sette av tid til renhold etter behov, samt foreta jevnlig utlufting. Dette gjelder særlig hvis man har hjemmekontoret i en del av boligen man ikke ellers ville ha brukt som oppholdsrom. Med hensyn til inneklima er det en klar sammenheng mellom fukt og soppvekst i bygninger og inneklimaplager, luftveisplager og astma. Opplever man stadige tilfeller av plager i form av hodepine, svimmelhet, øye- og luftveisirritasjoner, allergi og infeksjoner ved arbeid på hjemmekontor, kan det være aktuelt å gjennomføre en utredning av inneklimaet.

De fleste ulykker skjer i hjemmet

Ifølge Folkehelseinstituttet skjedde 91.722 skader av 280.000 ulykkesskader behandlet på norske sykehus i 2017 i eller rundt egen bolig. Dette har selvsagt sammenheng med at hjemmet er det stedet vi oppholder oss mest, og jo mer vi oppholder oss i boligen, desto større er sannsynligheten for at det skjer ulykker i hjemmet. Et tiltak for å forebygge skader og ulykker i hjemmet er å foreta en privat vernerunde knyttet til hjemmekontoret hvor man identifiserer og utbedrer potensielle risikofaktorer, slik som snublekanter og løse gjenstander. Man bør også foreta rutinemessige kontroller av brannvern og førstehjelpsutstyr.

Tar jobben overhånd også utenom arbeidstiden, vil man få mindre tid til restitusjon, noe som kan påvirke både søvn og helse.

Prioriter restitusjon

Selv om hjemmekontor har blitt hverdagen for mange arbeidstakere, bør man ha i mente at hjemmekontoret sannsynligvis ikke er en permanent løsning. Etter hvert som COVID-19 pandemien håndteres, vil vi forhåpentligvis gå tilbake til en normal arbeidssituasjon med mulighet for fysisk oppmøte på arbeidsplassen. Det er imidlertid en rekke ting man kan gjøre for å trives bedre i hjemmekontor. Tilrettelegging av en god og ergonomisk korrekt arbeidsplass hvor man har lett tilgang til nødvendig arbeidsutstyr er selvsagt viktig. I og med at kontorarbeid kan være fysisk, kognitivt og emosjonelt belastende, vil trening, fritidsaktiviteter og avslapning ha stor betydning med hensyn til å bearbeide belastningene fra jobben. Sett også av tid til familie og barn slik at det ikke oppstår unødvendige konflikter med andre i hjemmet. Tar jobben overhånd også utenom arbeidstiden, vil man få mindre tid til restitusjon, noe som kan påvirke både søvn og helse.

Forskning på behov for restitusjon viser at manglende restitusjon er forbundet med utmattelse og utbrenthet, noe som igjen har negative konsekvenser for effektivitet og produksjon. I et langsiktig perspektiv vil det å prioritere jobben foran familie og restitusjon dermed kunne være å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. I en normal arbeidssituasjon bruker man tid på transport til og fra jobb. Denne tiden kan nå settes av til andre formål som renhold av arbeidsplass, ekstra tid med partner og barn, samt mosjon.

Innlegget En bedre arbeidsdag på hjemmekontoret dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Ingen klar sammenheng mellom vibrasjonsarbeid og skjelving på hendene

Arbeidstakere som over tid utsettes for vibrasjon fra håndholdte verktøy, har en risiko for å få hånd-arm vibrasjonssyndrom. Denne tilstanden, som gjerne forkortes  HAVS, kjennetegnes ved hvite fingre og plager med kalde hender, nummenhet, smerte og nedsatt blodsirkulasjon og følsomhet i fingrene.

Ville undersøke langtidsvirkninger

− I studien vi nå har gjennomført, ønsket vi å se på mulige langtidsvirkninger av eksponering for vibrerende verktøy. Et av formålene ved studien var å undersøke om tremor, eller skjelving, bør være en del av det kliniske bildet når leger stiller en HAVS-diagnose, forklarer Rita Bast-Pettersen, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Vibrasjoner i arbeidslivet

Det er yrkesgrupper innen næringene bygge-/anleggsvirksomhet, jord-/skogbruk/fiske, transport/lagring, kraft-/vannforsyning og industri som er mest utsatt for vibrasjoner. Flesteparten er menn, og andelen er høyest i de yngste aldersgruppene mellom 17 og 34 år.

Vibrasjoner påvirker kroppen mekanisk, og vi skiller mellom hånd-/armvibrasjoner og helkroppsvibrasjoner. Typiske kilder til hånd-/armvibrasjoner er håndholdte arbeidsredskap som slipemaskiner, motorsager, slagdrill, trykkluftbor og meiselmaskiner, mens helkroppsvibrasjoner gjerne kommer fra kjøretøy som lastebil, buss og tog, samt skogsmaskiner, gravemaskiner og trucker.

Om lag 200 000 – åtte prosent – av Norges yrkesaktive, melder at de daglig er utsatt for hånd-armvibrasjoner på jobb en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Hånd-armvibrasjon er en av de vanligste årsakene til at folk utredes ved de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge med cirka 120 tilfeller i året.

Les mer om vibrasjoner hos Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA)

I den nye studien har forskerne undersøkt arbeidstakere som i 1994 hadde jobbet med vibrerende verktøy og som nå hadde symptomer på hånd-arm vibrasjonssyndrom. Med i undersøkelsen var også en sammenligningsgruppe av arbeidstakere som ikke hadde jobbet med vibrerende verktøy, og som heller ikke hadde symptomer eller plager i hendene. Arbeidstakerne ble intervjuet om helseforhold, livsstilsfaktorer og hva de hadde jobbet med i de siste 22 årene.

− Vi har tidligere gjennomført studier hvor vi så på hvite fingre og på smerter og fingerferdighet hos de samme arbeidstakerne. I denne siste studien har vi sett på om arbeidstakerne som hadde jobbet med vibrerende verktøy, ble mer skjelvne på hendene, sier Bast-Pettersen.

Skjelving/tremor

Skjelving (tremor) er en regelmessig, ufrivillig bevegelse i en del av kroppen. Skjelving kan karakteriseres ved frekvens (svingninger per sekund), amplitude (størrelsen å bevegelsen/utslaget) og type posisjon den del av kroppen som skal studeres har.

Forskerne brukte en test i form av en penn som personen skulle holde. Resultatene ble registrert av en datamaskin. Arbeidstakerne holdt først pennen rolig foran seg og deretter lot de hånden hvile på bordet.

Ikke mer skjelvne

− Resultatene viste ingen sammenheng mellom hvor mye de hadde jobbet med vibrerende verktøy i de siste 22 årene og hvorvidt de var mer skjelvne. Det var heller ikke slik at de som hadde klare symptomer på hånd-arm vibrasjonssyndrom i 1994 var mer skjelvne, forklarer forskeren.

Økt skjelving hos de med dårlig fingerferdighet

Forskerne fant imidlertid at de som hadde dårligere fingerferdighet i 1994, noe som kunne indikere at de hadde en lett nevrologisk komponent på HAVS, var mer skjelvne 22 år senere. De fant også at langtidsblodsukkeret, tyroksinnivået i blodet og røyking var forbundet med økt skjelving og at måten man holder hånden på, har stor betydning ved måling av skjelving.

Det viktigste for å unngå både håndskader og skjelving er ifølge Bast-Pettersen å unngå unødig eksponering ved bruk av verneutstyr og arbeidsmåter som minimerer unødig belastning.

− Helsetilstanden er det ikke så lett å gjøre noe med, men studien viser altså at både røyking og bruk av snus kan øke sjansen for å bli skjelven på hendene. Studien bekrefter bare delvis hvorvidt skjelving bør ansees som en del av HAVS, konkluderer hun.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Ingen klar sammenheng mellom vibrasjonsarbeid og skjelving på hendene dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Fysisk arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Ingen klar sammenheng mellom vibrasjonsarbeid og skjelving på hendene

Arbeidstakere som over tid utsettes for vibrasjon fra håndholdte verktøy, har en risiko for å få hånd-arm vibrasjonssyndrom. Denne tilstanden, som gjerne forkortes  HAVS, kjennetegnes ved hvite fingre og plager med kalde hender, nummenhet, smerte og nedsatt blodsirkulasjon og følsomhet i fingrene.

Ville undersøke langtidsvirkninger

− I studien vi nå har gjennomført, ønsket vi å se på mulige langtidsvirkninger av eksponering for vibrerende verktøy. Et av formålene ved studien var å undersøke om tremor, eller skjelving, bør være en del av det kliniske bildet når leger stiller en HAVS-diagnose, forklarer Rita Bast-Pettersen, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Vibrasjoner i arbeidslivet

Det er yrkesgrupper innen næringene bygge-/anleggsvirksomhet, jord-/skogbruk/fiske, transport/lagring, kraft-/vannforsyning og industri som er mest utsatt for vibrasjoner. Flesteparten er menn, og andelen er høyest i de yngste aldersgruppene mellom 17 og 34 år.

Vibrasjoner påvirker kroppen mekanisk, og vi skiller mellom hånd-/armvibrasjoner og helkroppsvibrasjoner. Typiske kilder til hånd-/armvibrasjoner er håndholdte arbeidsredskap som slipemaskiner, motorsager, slagdrill, trykkluftbor og meiselmaskiner, mens helkroppsvibrasjoner gjerne kommer fra kjøretøy som lastebil, buss og tog, samt skogsmaskiner, gravemaskiner og trucker.

Om lag 200 000 – åtte prosent – av Norges yrkesaktive, melder at de daglig er utsatt for hånd-armvibrasjoner på jobb en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Hånd-armvibrasjon er en av de vanligste årsakene til at folk utredes ved de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge med cirka 120 tilfeller i året.

Les mer om vibrasjoner hos Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA)

I den nye studien har forskerne undersøkt arbeidstakere som i 1994 hadde jobbet med vibrerende verktøy og som nå hadde symptomer på hånd-arm vibrasjonssyndrom. Med i undersøkelsen var også en sammenligningsgruppe av arbeidstakere som ikke hadde jobbet med vibrerende verktøy, og som heller ikke hadde symptomer eller plager i hendene. Arbeidstakerne ble intervjuet om helseforhold, livsstilsfaktorer og hva de hadde jobbet med i de siste 22 årene.

− Vi har tidligere gjennomført studier hvor vi så på hvite fingre og på smerter og fingerferdighet hos de samme arbeidstakerne. I denne siste studien har vi sett på om arbeidstakerne som hadde jobbet med vibrerende verktøy, ble mer skjelvne på hendene, sier Bast-Pettersen.

Skjelving/tremor

Skjelving (tremor) er en regelmessig, ufrivillig bevegelse i en del av kroppen. Skjelving kan karakteriseres ved frekvens (svingninger per sekund), amplitude (størrelsen å bevegelsen/utslaget) og type posisjon den del av kroppen som skal studeres har.

Forskerne brukte en test i form av en penn som personen skulle holde. Resultatene ble registrert av en datamaskin. Arbeidstakerne holdt først pennen rolig foran seg og deretter lot de hånden hvile på bordet.

Ikke mer skjelvne

− Resultatene viste ingen sammenheng mellom hvor mye de hadde jobbet med vibrerende verktøy i de siste 22 årene og hvorvidt de var mer skjelvne. Det var heller ikke slik at de som hadde klare symptomer på hånd-arm vibrasjonssyndrom i 1994 var mer skjelvne, forklarer forskeren.

Økt skjelving hos de med dårlig fingerferdighet

Forskerne fant imidlertid at de som hadde dårligere fingerferdighet i 1994, noe som kunne indikere at de hadde en lett nevrologisk komponent på HAVS, var mer skjelvne 22 år senere. De fant også at langtidsblodsukkeret, tyroksinnivået i blodet og røyking var forbundet med økt skjelving og at måten man holder hånden på, har stor betydning ved måling av skjelving.

Det viktigste for å unngå både håndskader og skjelving er ifølge Bast-Pettersen å unngå unødig eksponering ved bruk av verneutstyr og arbeidsmåter som minimerer unødig belastning.

− Helsetilstanden er det ikke så lett å gjøre noe med, men studien viser altså at både røyking og bruk av snus kan øke sjansen for å bli skjelven på hendene. Studien bekrefter bare delvis hvorvidt skjelving bør ansees som en del av HAVS, konkluderer hun.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Ingen klar sammenheng mellom vibrasjonsarbeid og skjelving på hendene dukket først opp på STAMI.

Kategorier
En bra dag på jobb Fysisk arbeidsmiljø Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Psykososiale forhold Sykefravær

Skap et bedre arbeidsmiljø med «En bra dag på jobb»

En bra dag på jobb er et verktøy som tar utgangspunkt i STAMIs forskning, statistikk og fakta om arbeidsmiljø i ulike bransjer. Verktøyet er utviklet i tett kontakt med yrkesaktive i ulike bedrifter som deler sine erfaringer om sitt arbeid og arbeidsmiljø. Denne kombinasjonen av kunnskap fra både forskning og fra erfaringer gjør at verktøyet er tilpasset til å fungere optimalt for en bestemt bransje.

– Dette var et godt og veldig relevant verktøy for oss, sier daglig leder i Maritippen barnehage, Gro Anita Hegg. Hun var meget fornøyd med at Maritippen fikk være med å teste En bra dag på jobb i pilotprosjektet.

Verktøyet ble først testet som et pilotprosjekt i 2019. Pilotprosjektet var så vellykket at STAMI valgte å gå videre med prosjektet. En bra dag på jobb ble dermed videreutviklet, og har i tillegg fått en ny og forbedret nettside. Per nå er En bra dag på jobb utviklet for åtte bransjer, og vi lager verktøyet for nye bransjer fortløpende.

→ Gå til enbradagpajobb.no

Slik fungerer verktøyet

Opplegget er enkelt. Man går inn på nettsiden En bra dag på jobb, og finner verktøyet for sin bransje. Her ser ansatte filmer som berører ulike temaer om deres arbeid. Filmene viser typiske utfordringer man møter i jobben, forskere som forteller hvorfor og hvordan man bør jobbe med utfordringene, og intervjuer med ansatte som forteller om sine erfaringer.

Etter å ha sett filmene samles jobben eller avdelingen sin til to møter på 1,5 til 2 timer. På det første møtet diskuterer man hvilke utfordringer man har på sin arbeidsplass, mens man i møte nummer to diskuterer hvilke tiltak man bør iverksette for å løse utfordringene. Basert på alle ansattes innspill kommer man fram til en konkret handlingsplan.

­– Variasjonen mellom filmer og diskusjoner fungerte godt! På møtene fikk alle ansatte delt sine erfaringer og det ble bevisstgjørende for hva vi måtte jobbe med fremover. Jeg opplevde opplegget som praksisnært og nyttig, sier Hegg.

Testprosjekt ble til et vellykket arbeidsmiljøverktøy

– Å først lage En bra dag på jobb som et pilotprosjekt var nødvendig for å utvikle og teste om verktøyet fungerte ute i virksomhetene, forteller Elisabeth Goffeng, prosjektleder for En bra dag på jobb.

Bransjene som ble valgt ut til å teste verktøyet var barnehage, sykehjem, frisør og kjøtt-/fiskeindustrien. Det ble utført en grundig evaluering som viser at opplegget var vellykket. Les rapporten her.

På bakgrunn av dette valgte STAMI å føre prosjektet videre. Vi har nå videreutviklet verktøyet, laget en ny nettside og tilpasset verktøyet for fire nye bransjer: Sykehus, bygg, anlegg og rutebuss og persontrafikk. Nå jobber vi videre med å utvikle verktøyet for stadig nye bransjer.

Prosjektlederen for En bra dag på jobb er tydelig på at det lønner seg å jobbe forebyggende med arbeidsmiljøet.

– Dette er en god investering som vil påvirke de ansattes motivasjon og helse, men også virksomhetens arbeidsflyt og produktivitet, sier Elisabeth Goffeng.

– I tillegg vil En bra dag på jobb bidra til å styrke det lokale partssamarbeidet, som er avgjørende for å skape et godt arbeidsmiljø.

En bra dag på jobb er en del IA-avtalens satsning på forebyggende arbeidsmiljø.

 

En bra dag på jobb

Disse bransjene har til nå fått tilpasset verktøy:

Bilde av noen som jobber med plakaten som hører til verktøyet.

Innlegget Skap et bedre arbeidsmiljø med "En bra dag på jobb" dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Psykososiale forhold Teknologi og arbeidsmiljø

Ny rapport: Dette mener ekspertene blir viktig i fremtidens arbeidsmiljø

Moderne arbeidsliv sies ofte å være inne i en «fjerde industriell revolusjon» som i stor grad er drevet av raske teknologiske fremskritt. Men teknologi er ikke den eneste endringsdriveren. Demografiske endringer, globalisering og klimaendringer er også megatrender som bidrar til å påvirke fremtiden for arbeidsmiljøet vårt. Samfunnet og arbeidslivet gjennomgår kontinuerlig forandring, og den pågående Covid-19-pandemien gjør sitt for å akselerere takten.

Samler ekspertens synspunkter

For å utforske utfordringene og mulighetene det nordiske arbeidsmiljøet vil møte i fremtiden, har STAMI, som en del av det nordiske prosjektet Future of Work gjennomført en Delfi-studie med  eksperter på det nordiske arbeidslivet. Studien samler synspunkter fra 53 eksperter i Norge og Danmark, med representanter fra partene i arbeidslivet, arbeidstilsynene, konsulenter, forskere og bedriftshelsetjenester.

Hva er en Delfi-studie?

Delfi-studier brukes ofte for å si noe om et tema som er iboende usikkert. Ved å spørre en gruppe eksperter hva de mener er viktig, og utforske hva de er enige og uenige om, kan det bidra til å peke retning for fremtidsrettet forskning og politikk. Ekspertene svarer på flere runder med spørreskjemaer. Svarene samles og deles med gruppen etter hver runde, slik at deltakerne kan utdype og/eller endre svarene sine etter å ha sett de andre deltakernes bidrag. Deltakerne er anonyme for å sikre at de ikke påvirkes av hvem som sier hva.

− Målet med studien var å samle inn, beskrive og evaluere enighet om synspunkter fra ekspertene om hvilke arbeidsmiljøutfordringer og -muligheter som vil være spesielt relevante det kommende tiåret, sier forsker Jan Olav Christensen, som har ledet Delfi-studien og er prosjektleder for STAMIs bidrag til Future of Work.

− Spesielt retter vi oppmerksomheten mot det psykososiale arbeidsmiljøet, siden det er relevant for alle arbeidstakere, legger han til.

Høy enighet

Som en del av studien svarte ekspertene på spørsmålet om hva de mente kom til å være viktig for fremtidens arbeid og arbeidsmiljø.

Svarene ble deretter strukturert av forskerne i henhold til etablerte drivere av endring: teknologi, demografi, globalisering og klimaendringer. I tillegg ble temaene «ferdigheter/kompetanse» og «politisk, sosial og kulturell utvikling» lagt til for å dekke innhold i de innsamlede uttalelsene.

Christensen forteller at enigheten blant ekspertene var generelt høy, og at det kom frem få kontroversielle synspunkter. Ekspertene fremhever at arbeidsmiljøet vil bli grunnleggende påvirket på mange måter fremover. De fleste av disse endringene er allerede i gang, og mange av dem har blitt forsterket av Covid-pandemien. Det er verdt å legge merke til at forskerne ikke så noe dominerende pessimisme eller optimisme i ekspertenes vurderinger av hvordan arbeidsmiljøet vil påvirkes fremover.

−  Både muligheter og utfordringer ble trukket fram. Dette gir grunn til å tenke at det er et stort potensiale for å håndtere de ulike utfordringene, påpeker Christensen.

Autonomi og tilgjengelighet viktig fremover

Han fremhever arbeidstakeres opplevelse av kontroll over arbeidssituasjonen sin (autonomi) som et eksempel på en arbeidsfaktor som kan legge grunnlaget for meningsfulle og sunne jobber hvis den prioriteres i utformingen av fremtidige arbeidsplasser.

Følelsen av alltid å måtte være tilgjengelig (telepress), utfordringer forbundet med bruk av ny teknologi (technostress) eller utmattelse etter digitale møter (video call fatigue), er eksempler på relativt nye og fremvoksende utfordringer knyttet til teknologier som brukes i arbeidet.

− Men vi må huske at de samme teknologiene også kan brukes til å motvirke de negative effektene, ved at de gir økt mulighet for fleksibilitet og egenkontroll over arbeidssituasjonen.

−  Om endringene fører til økt eller redusert produktivitet og helse, er avhengig av hvordan de potensielle utfordringene møtes.

Når man tar i bruk nye teknologier og måter å arbeide på er det ifølge forskeren derfor viktig at man både tar hensyn til utfordringene og drar nytte av mulighetene.

Hjemmekontor på godt og vondt

Covid-19-pandemien har ført til at noen av utfordringene ekspertene nevnte, har blitt særlig relevante etter at studien ble gjennomført. Spesielt gjelder det fjernarbeid, som for eksempel hjemmekontor.

− Digitalisering og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til arbeid og private formål har gjort det mulig å tilpasse seg nye omstendigheter raskt, men bringer også med seg spørsmål om hvordan vi definerer grenser. Fleksibilitet kan absolutt føre til økt selvstyre og frihet, men det kan også skape utfordringer som sosial isolasjon, svekket sosial støtte fra ledere og kolleger, og problemer med å balansere krav fra arbeid og privatliv, påpeker Christensen.

Vil få konsekvenser for arbeidshelsen

Han er ikke i tvil om at kommende endringer i måtene vi arbeider på, kan ha betydelige konsekvenser for arbeidshelsen.

−  Om endringene fører til økt eller redusert produktivitet og helse, er avhengig av hvordan de potensielle utfordringene møtes. Derfor er kunnskap om spesifikke faktorer som kan øke eller redusere risiko avgjørende for å sikre et bærekraftig arbeidsmiljø, understreker forskeren.

På spørsmål om han kan peke ut en god retning, svarer Christensen:

− Retningslinjer og praksiser som bevarer arbeidstakerens kontroll over arbeidssituasjonen, forhindrer utslettelse av grenser mellom arbeid og privatliv, opprettholder og styrker sosial støtte til ansatte på hjemmekontor, forhindrer «technostress» og «telepress» og legger til rette for livslang, positiv læring vil mest sannsynlig styrke både arbeidshelsen og produktiviteten.

Arbeidsmiljøets fremtid er avhengig av utviklinger som kan påvirkes av nåværende praksis. Oppmerksomhet og bevissthet på problemstillingene som diskuteres i denne nye rapporten, kan derfor gi lovgivere, beslutningstakere, myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere et bedre grunnlag for å håndtere kommende utfordringer.

Om studien og prosjektet

Denne studien er en del av et stort Nordisk prosjekt «Fremtidens arbeidsliv: Muligheter og utfordringer for den nordiske modellen» og er et samarbeidsprosjekt mellom fem forskningskonsortier i de fem nordiske landene. Forskningsstiftelsen Fafo leder hele prosjektet. Statens arbeidsmiljøinstitutt har sammen med Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark ansvar for arbeidsmiljødelen av studien.

Delfi-studien inngår i en oppsummeringsrapport som er publisert gjennom Nordisk Ministerråd.

Denne oppsummeringsrapporten gir en sammenfattet oversikt over delprosjektet om arbeidsmiljø og inkluderer i tillegg til Delfi-studien også en tidligere rapport om hvordan digitalisering og teknologi påvirker arbeidsmiljø og helse.

Delfi-studien inngår i en oppsummeringsrapport som er publisert gjennom Nordisk Ministerråd.

Les rapporten her

Innlegget Ny rapport: Dette mener ekspertene blir viktig i fremtidens arbeidsmiljø dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet søvn

Hvorfor trenger vi søvn?

Kronikk av Stein Knardahl, professor emeritus, dr.med. og forskningsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Kronikken ble publisert  i Dagens Medisin  i Kronikk- og debattseksjonen i 05-utgaven den 10.03.2021.

Helse foregår 24/7 – og helsevesenet sover ikke. Under pandemien er det mange som har hatt lange arbeidsdager, og mange har hatt søvnproblemer på grunn av bekymringer.

Mangelfull søvn kan ha betydelige konsekvenser for kvaliteten av helsetjenester og for ansattes egen helse. Pasienters arbeidstidsordninger og søvnutfordringer kan ha betydning for deres helse.

Søvn er viktig for restitusjon – og for å mestre utfordringer som vedvarer over tid.

Døgnrytmer

Alle celler i nervesystemet og kroppen har innebygde klokker som styres av klokkegener. Naturen har altså evolusjonert seg frem til at det er nødvendig å følge og tilpasse seg skiftene mellom dag og natt. Denne døgnrytmen kalles circadian rytme fra ordene «circa» (omtrent) og «dies» (dag). De fleste har en døgnrytme som er noen få minutter lenger enn 24 timer; kvinner gjerne litt kortere enn menn. Rytmen resettes hver morgen med dagslys, aktivitet, matinntak og høyere temperatur. Og om natten tilbringer vi mye tid i tilstanden som vi kaller søvn.

Tendensen for søvn øker også med varighet i våken tilstand, vi blir trette etter å ha vært våkne lenge, og tretthet øker sannsynligheten for søvn. Oppsummert kan man konstatere at sannsynlighet for søvn bestemmes av interne circadiane rytmer og homeostatisk søvnbehov, som er funksjon av tiden man er våken.

Denne beskrivelsen av når søvn forekommer, er enkel å forstå. Langt verre er det å forstå hva som faktisk er vitsen med søvn. Hvorfor sover vi om natten eller når vi har vært våkne lenge? Hva er vitsen med søvn – hva gjør søvn med oss? Under følger teoriene om formålet med søvn.

Reduserer energibruk og -behov

Med begrenset nattsyn er det store begrensninger i hva man kan utrette om natten. Søvn holder en i ro og reduserer risiko for å bli oppdaget av rovdyr. I Norge i 2021 er vel ikke dette så viktig lenger. Søvn reduserer energibruk og –behov. Med begrenset nattsyn er det også hensiktsmessig å spare energi om natten. Søvn senker kroppstemperaturen og aktivitetsnivået og sparer dermed energi. Men denne funksjonen kan ikke forklare hvorfor evnen til å reagere raskt på ytre stimuli hemmes under søvn.

Gjenoppretter yteevnen

Søvn kan ha som formål å gjenopprette nedsatt yteevne etter langvarig våkenhet. Langvarig våkenhet og søvnproblemer nedsetter en rekke aspekter av yteevne. Årvåkenheten nedsettes. Evne til å dele oppmerksomheten mellom flere oppgaver – multitasking – reduseres. Når man er våken over tid, øker nivåer av en rekke signalmolekyler i områder av hjernen som bidrar i reguleringen av våkenhet og søvn (Adenosin, Prostaglandin D2, og cytokinene Interleukin-1 og Tumor nekrose faktor-alfa). En teori er at opphoping av adenosin i den basale forhjernen hemmer våkenhet og dermed bidrar til søvn. Søvn gjenoppretter årvåkenhet og mange aspekter av kognitiv yteevne.

Understøtter immunfunksjoner

Søvn kan ha som formål å understøtte immunfunksjoner. Søvnmangel over tid er forbundet med lavere nivå av enkelte indikatorer på immunfunksjoner. Og som nevnt; nivåer av enkelte cytokiner i hjernen øker etter langvarig våkenhet. Et indirekte argument for denne forklaringen er at interleukiner som stimulerer søvn, eksempelvis Interleukin-1-familien, er en av kroppens responser under mange infeksjoner. Det er antakelig lurt å redusere aktivitetsvivået under infeksjoner. Men denne funksjonen eller mekanismen kan ikke forklare hvorfor bevisstheten nedsettes under søvn.

Gjenoppretter energilagre i hjernen

Søvn kan ha som formål å gjenopprette energilagre i hjernen. Hjernens glukoseforbruk senkes under søvn, og det er mulig at hjernen bygger opp glykogen under søvn.

Søvn er viktig for restitusjon – og for å mestre utfordringer som vedvarer over tid

Hjelper hjernen å kvitte seg med avfallsstoffer

Søvn kan ha som formål å fjerne væske og «avfallsstoffer» fra hjernen. Det glymfatiske system er et avfallshåndteringssystem i hjernen. Rundt arteriolene som forsyner hjernen med blod, er et nettverk av astroglia-celler med aquaporin-4 vannkanaler, som transporterer væske og små molekyler til hjernevevet. Den intercellulære væske sirkulerer mellom cellene og dreneres sammen med avfallsstoffer til rom rundt de små venolene, inn i lymfeårene og videre til blodet.

Det er holdepunkter for at det glymfatiske system aktiveres under søvn, og at søvn er nødvendig for at hjernen skal kvitte seg med avfallsstoffer. En hypotese hevder at nedsatt søvn har betydning for utviklingen av Alzheimers demens på grunn av nedsatt glymfatisk funksjon.

Søvnen styrker læring

Søvn kan ha som formål å bidra til læring ved å regulere forbindelser mellom nevronene i nervesystemet. Søvn kan forsterke synaptisk styrke med dannelse av dendrittiske spinae, som gjør impulsoverføringen mer effektiv i synapser som er aktive. Men søvn kan også aktivere mekanismer som fjerner overflødige synapser som kan forstyrre læring. På denne måten forestiller man seg at søvnen styrker læring ved å styrke forbindelser som styrer det som læres, mens forbindelser som forstyrrer og skaper støy, fjernes.

Det har vært macho og status å kunne «klare seg» med lite søvn. Det er vel menneskelig å bagatellisere egen nedsatt funksjonsevne. Dessuten har epidemiologisk forskning om konsekvenser av søvnmangel og arbeidstider store begrensninger.

Mangelfull forskning om vakter og skiftarbeid

Til nå har svært få studier registrert faktisk arbeidstid. Man har bare sammenlignet «skiftarbeid» med «dagarbeid», så antallet kvelds- eller nattskift, skiftlenge og eksponeringer under arbeidet er ukjent. Det er svært få studier med pålitelige målinger av søvn.

Også utfallsmålinger har vært mangelfulle. I helsevesenet har man registrert arbeidsulykker som nålestikk, men det finnes lite data om pasienters behandlingsforløp.

Når man forstår hva søvnen gjør, burde det være åpenbart at tilstrekkelig søvn er nødvendig for funksjonsevne på kort og lang sikt – og for helsa.

 

 

Innlegget Hvorfor trenger vi søvn? dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Arbeid og helse Hjemmekontor Hva er arbeidsmiljø Informasjon fra STAMI Ledelse Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Psykososiale forhold Sykefravær Teknologi og arbeidsmiljø

Stadige omorganiseringer gjør oss endringstrette

For et par år siden fulgte sportsleder i Budstikka, André Strømnes, hjemmelaget Stabæk på treningsleir til Tyrkia. Etter at han hadde skrevet papirintervjuet, levert saken til nett, gjort videoopptak og var klar for å ta noen stillbilder, lo klubbens sportslige leder og sa at han minnet ham om et enmannsorkester på Karl Johan. Strømnes begynte i Asker og Bærums Budstikke i 2001 og husker godt da lokalavisen skulle dekke Stabæks fotballkamper på begynnelsen av 2000-tallet.– Da sendte redaksjonen ut tre skrivende journalisterog to fotografer, slik at de hadde én i hver ende av banen. I dag sender vi én journalist, det hender også at fotografen må gå før kampen er ferdigspilt.At ny teknologi har endevendt deler av arbeidslivet, er mediebransjen et skoleeksempel på. Folks nye medievaner har sendt tsunamibølger gjennom nyhetsredaksjoner. Digitale, mobile og sosiale kommunikasjonsteknologier har flyttet lesere, lyttere og seere over i nye plattformer. Nå er smarttelefonen folks viktigste kilde til nyheter. Facebook, Twitter, Snapchat og andre formidlingsselskaper har ført til fritt fall i annonseinntekter. Endringer som har sendt bransjen inn i en mørk tunnel med omorganiseringer, innsparinger, nedbemanninger, i full fart mot en usikker fremtid.
En nedbemanningsprosess kan oppleves som krevende på mange måter, sier forsker Lise Fløvik.

Nedbemanninger påvirker oss

Mediebransjen er ikke alene. Rundt én av tre norske ansatte jobber i bedrifter som har nedbemannet i løpet av de siste tre årene, mens én av fire ansatte har vært gjennom en omorganisering. Forsker Lise Fløvik ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, har i en ny doktorgradsavhandling sett på hvordan både nedbemanninger, omorganiseringer, outsourcing, permitteringer og sammenslåinger påvirker helsen og arbeidsmiljøet blant ansatte. 6000 arbeidstakere fra både offentlige og private bedrifter deltok i studien som tok for seg perioden 2004 til 2016. – Negative effekter forarbeidsmiljøet som lavere kontroll, større rollekonflikt og uklarhet rundt egen rolle, mindre forutsigbarhet, mindre sosial støtte fra både kollegaer og leder og opplevelser av at leder er mindre inkluderende og rettferdig var gjennomgående funn, forteller Fløvik.Blant de negative psykiske helseplagene var symptomer på angst og depresjoner utbredt.

Skaper usikkerhet

Tilbake til Budstikka, som har vært igjennom tre nedbemanningsrunder siden 2013. Da Elin Reffhaug Craig startet som journalist i 2006, var de 130 ansatte. I dag er de 50.– Det er veldig trist å se at man blir færre og at gode kollegaer ikke får fortsette, sier Elin Reffhaug Craig, men understreker at nedbemanningen hver gang har blitt løst med sluttpakker og frivillighet. – Likevel skaper det en generell usikkerhet. Men i Budstikka har de vært flinke til å informere og være åpne om prosessen underveis, som ga en større trygghet, sier hun.– En nedbemanningsprosess kan oppleves som krevende på mange måter, sier forsker Lise Fløvik.For én ting er hvordan de ansatte opplever lederen som må ta de harde beslutningene, men også mellom kollegaer kan det føles brutalt når det skal avgjøres hvem som får bli og hvem som må gå. – Vår forskning viser at ulike typer større organisasjonsendringer kan gjøre noe med det sosiale klimaet, også på lang sikt. Selv tre år etter en omorganisering fant vi at det påvirket arbeidsmiljøet og ansattes psykiske helse negativt.

God ledelse avgjørende

Tidligere forskning hos STAMI viser at usikkerhet og uforutsigbarhet i jobben også påvirker den psykiske helsen og fører til høyere sykefravær. – I våre undersøkelser fant vi at usikkerheten øker vesentlig ved endringer og omorganiseringer på arbeidsplassen, forteller Fløvik.Men funnene viser også at en støttende, rettferdig og inkluderende ledelse var viktig for å kunne redusere den negative effekten usikkerhet har på helsen. – Disse lederegenskapene vil være essensielle i en endringsprosess og har mye å si for hvordan ansatte opplever og takler omstillingen, legger Fløvik til.
Bilde av STAMI forsker Lise Fløvik

Lise Fløvik, forsker ved STAMI.

Kjersti Sortland kom inn som sjefsredaktør i Budstikka i 2013. Hun har selv fått endret sin stillingsbeskrivelse, i dag er hun både sjefsredaktør og daglig leder. Hun erkjenner at det har vært tøffe år.– Når du går fra 130 ansatte til 50 og bygger ned en organisasjon, kan du ikke be folk om å løpe enda fortere og forvente at alle skal gjøre mye mer av alt. Da er det ledernes jobb å legge en strategi der de ansatte er delaktige i prosessen. Det gir en større arbeidsglede å kunne styre egen hverdag, sier hun.Omorganiseringer er også vanskelig for ledere. Verden er i konstant endring, teknologien gjør til tider kvantesprang, og mange endringer blir uunngåelige. Nettopp fordi endring til tider er unngåelig, slik som i forbindelse med Covid-19, er det viktig å finne ut hva som kan lette de negative effektene av endringsprosessen som bedriften uansett må igjennom, påpeker Fløvik. – Internasjonal forskning har gjentatte ganger vist at åpen og god kommunikasjon fra ledelsen, inkludering av de ansatte i prosessene, samt opplevd støtte fra nærmeste leder gjennom endringsprosessen, har sammenheng med mindre psykiske og fysiske plager i ettertid. Det gjelder både for de som får beholde jobben, men også for de som mister jobben sin. Det er derfor særlig viktig at ledere opplyser, inkluderer og støtter sine ansatte gjennom slike endringsprosesser. 

Autonomi og rolleklarhet

Budstikka forteller at de har scoret høyt i medarbeiderundersøkelser når det gjelder medarbeidernes mulighet til å påvirke egen arbeidsdag. – Det ligger litt i journalistikkens natur, forklarer André Strømnes.– Det er ofte rom for å jobbe med de sakene man har lyst til.Nye strukturer har også ført til at redaksjonen har blitt bedre på å planlegge, mener kollega Elin Reffhaug Craig.– Det har mye å si for arbeidsmiljøet at du vet hva du skal fokusere på. Hvis alt flyter og du ikke helt vet hva som er din rolle eller hvor du skal begynne, skaper det en utrygghet. Før i tiden kunne man komme på jobb og ikke vite hva som skulle i avisen. Sånn er det ikke nå. Det er en helt annen arbeidsflyt, forklarer hun.Forsker Lise Fløvik bekrefter at kontroll over egen arbeidshverdag har en stor effekt på både motivasjon, produktivitet, arbeidsmiljø og helse. I sin doktorgradsavhandling fant hun klare sammenhenger mellom omorganiseringer og økt rollekonflikt og rolleuklarhet.– Når det er uklart hva som forventes av deg i jobben, synker også opplevd kontroll. Samtidig øker gjerne produksjonspresset. Det kan igjen påvirke psykisk helse og andre aspekter ved arbeidsmiljøet.André Strømnes i Budstikka legger ikke skjul på at arbeidspresset har økt. Siden han startet i 2001, har han hatt mange ulike roller og fått nye stillingsbeskrivelser, som blant annet vaktsjef og reportasjesjef for nyheter. Nå leder han sporten, men bidrar også som produserende journalist.– Arbeidsmengden blir stor når folk slutter og ikke blir erstattet. Man må brette opp ermene. Men man kommer jo til et punkt hvor man ikke klarer å jobbe fortere. Det er ikke så mye tid til å stå i de sosiale sonene å sladre i fem minutter lenger.At gjentatte omorganiseringer kan føre til et dårligere sosialt klima er også gjennomgående funn i Fløviks og STAMIs forskning på feltet. 

Opplæring viktig

Tidligere var journalistene i Budstikka ferdig med en sak når den var skrevet. Utformingen av den ble overlatt til typografene. Nå er typografene borte, og det er journalistene som produserer og lager de fleste avissidene selv. – Nå er vi både journalister og typografer, og ofte også fotografer, forklarer Strømnes. Selv synes han det er spennende å føle at han mestrer mange oppgaver, men forstår at det også kan oppleves stressende for andre. Forsker Lise Fløvik peker på at god opplæring kan være viktig for å ivareta et godt arbeidsmiljø i en omstillings- prosess. – Får man ikke tilstrekkelig opplæring og innføring i nye oppgaver man blir pålagt, har tidligere forskning indikert at både den indre motivasjonen og produktiviteten faller. – Så lenge bedriften legger til rette for kompetanseheving, kan man også gjøre flere ting på kortere tid, sier Reffhaug Craig. 
Får man ikke tilstrekkelig opplæring og innføring i nye oppgaver man blir pålagt, har tidligere forskning indikert at både den indre motivasjonen og produktiviteten faller.
– Hadde jeg sittet på den kompetansen jeg hadde i 2006 da jeg startet, hadde jeg ikke hatt en sjanse. Heldigvis er det i dag stor åpenhet og nysgjerrighet i avisen for å prøve ut nye digitale prosjekter. – Vi får jo en personlig utvikling ved å være med på dette, legger André Strømnes til. – Selv om sitronen blir skviset litt hardere, blir jobben samtidig mer meningsfull. Nesten annet hvert år gjør Budstikka små justeringer i organisasjonen. Sjefredaktør og daglig leder Kjersti Sortland er opptatt av at Budstikka skal være en agil bedrift, at den er smidig og tilpasningsdyktig. – Jeg tror vi mennesker trives best når vi får lov til å lære litt og strekke oss litt, sier Sortland. – Men det er viktig at man får opplæring og ikke blir kastet ut på dypt vann. Vi har derfor en veldig ambisiøs kompetansehevingsplan der alle skal utvikle sin digitale kompetanse. Sortland mener også det gir en trygghet for de ansatte når det signaliseres at de blir investert i og satset på. Fløviks doktoravhandling viser imidlertid at ansatte i bedrifter som hadde vært igjennom flere jevnlige omorganiseringer, hadde en økt risiko for omfattende psykiske plager. – Det kan være noe å tenke på. Det er mange bedrifter som tenker at vi gjør endringer til den nye normalen, for å hele tiden være på ballen. Vår forskning viser at det ikke er gitt at det er et gode. Forskningen indikerer tvert om at dette kan gå på helsen løs og at man blir endringstrett. Det ser ikke ut til at vi blir sterkere av hele tiden å stå i større endringer. Brorparten av oss ser ut til å bli mer slitne av det, sier Fløvik. Hun viser til at tidligere estimater har indikert at rundt to tredjedeler av større omstillingsprosesser ikke har lykkes i å nå de målene som ble satt da de ble startet. Hvorfor lykkes man ikke? – Våre studier indikerer at det nettopp kan være fordi arbeidsmiljøet og helsen til de ansatte blir så påvirket under en endringsprosess at man ikke klarer å produsere optimalt i lang tid etterpå. Dermed oppnår ikke endringen det resultatet som var målet i utgangspunktet, sier Fløvik. – Derfor er det svært viktig, kanskje noe av det viktigste, å ha i mente når man planlegger å gjennomføre en endringsprosess, at man har en samtidig strategi for hvordan man på best mulig måte ivaretar helse og arbeidsmiljø i bedriften. Tekst: Merete Glorvigen Foto: Geir Dokken

Les eller bestill magasinet Arbeid og Helse

Artikkelen ble først publisert i desember 2020 i STAMIs magasin Arbeid og Helse. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.Bestill magasinet her
Innlegget Stadige omorganiseringer gjør oss endringstrette dukket først opp på STAMI.
Kategorier
Hjemmekontor Informasjon fra STAMI kontorlandskap Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Organisatoriske forhold Sykefravær

Delte og åpne kontorløsninger – hva er konsekvensene?

Mange virksomheter organiserer nå arbeidsplassene i åpne kontorkonsepter. Hovedargumentet  er at det vil spare kostnader til kontorbygg ved å utnytte arealene mer effektivt. Et annet argument er at åpne kontorløsninger stimulerer samarbeid og øker produktivitet.

I en ny rapport presenterer Stein Knardahl, forskningsdirektør ved STAMI, en oversikt over forskningen om konsekvenser kontorkonsepter har for fravær og frafall – forhold som har betydning for både virksomhetene, samfunnet og ansattes helse.

Økt sykefravær

Rapporten går gjennom undersøkelser som er publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. En dansk og en svensk undersøkelse fant økt sykefravær i åpne landskaper, mens en ny svensk undersøkelse bare økt sykefravær i fleks-kontorer (hvor de ansatte ikke hadde egen arbeidsstasjon) og i landskaper av moderat størrelse – ikke i andre landskaper.

STAMI har publisert to undersøkelser om virkninger av kontorkonsepter. Den første undersøkte hvordan kontorløsninger påvirker ansattes sykefravær ved å analysere data om sykefravær hentet fra NAV. Studien viste at de som deler kontor eller jobber i åpent kontorlandskap har henholdsvis 18 og 12 prosent høyere risiko for sykemelding enn de som sitter på kontor alene. Forskerne har ingen sikker forklaring på årsakene, men virusinfeksjoner kan forklare noe av funnene. Det er årlige sesongvariasjoner i sykefravær på grunn av årstidsvariasjoner i forkjølelser og influensa.

Høyere risiko for uførepensjonering

STAMI-forskerne gikk videre med undersøkelser om kontorløsning også påvirket uførepensjonering. Resultatene fra den studien viser at sammenlignet med ansatte som jobbet i cellekontor hadde ansatte i delte kontor 50 prosent høyere sannsynlighet, mens ansatte i åpne kontor hadde nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet.

– Selv om bruk av åpne kontorløsninger og aktivitetsbaserte kontorkonsepter kan være arealeffektive og dermed kostnadsbesparende i et delregnskap, viser forskningen at kontorkonsepter også kan ha omfattende langtidskostnader. Arbeidsgivere bør derfor vurdere risiko for økt sykefravær og uførepensjonering ved innføring av åpne kontorløsninger, sier Knardahl.

Avbrytelser eller forstyrrelser fra kolleger og utfordringer med å konsentrere seg kan virke demotiverende og trettende.

Økt risiko for mikrobiologisk smitte

Rapporten presenterer også mulige årsaksmekanismer og faktorer som kan ha betydning for sammenhenger mellom kontorkonsepter og fravær og frafall fra arbeidslivet. Dette er ment som en sjekkliste til bruk for vurdering og implementering av kontorkonsepter.

– Sykefravær skyldes veldig mange ulike faktorer. For eksempel er det naturlig å tenke seg at kontorlandskap innebærer økt risiko for smitte av virusinfeksjoner, sier Knardahl.

Han forklarer at risiko for mikrobiologisk smitte øker med antall personer man møter fordi sannsynligheten for å møte en smittebærer øker. Risiko øker med tiden man sitter sammen med andre og avtar med større avstand til andre. Risiko for kontaktsmitte øker også om mange berører de samme flater som for eksempel dørhåndtak og tastaturer.

Men smitte kan ikke forklare økt risiko for uførepensjonering. Her må vi ifølge Knardahl se etter andre forklaringer.

– Avbrytelser eller forstyrrelser fra kolleger og utfordringer med å konsentrere seg kan virke demotiverende og trettende. Flere forskere har pekt på at behov for privatliv og personvern – «privacy» –  kan være uforenlig med å arbeide i landskaper. I tillegg viser forskning at en opplevelse av nedsatt kontroll over egen arbeidssituasjon kan bidra til sykefravær, påpeker han.

Utfordringer med hjemmekontor

Utfordringer med hjemmekontor (som kan være en komponent i konseptet aktivitetsbaserte arbeidsplasser) presenteres også i rapporten. Eksempler er manglende ledelse, utfordringer med ergonomien på arbeidsplassen, og uklare grenser mellom arbeidstid og fritid.

– For å sikre at kontorløsninger som innføres i norsk arbeidsliv, er bærekraftige med hensyn på ansattes helse og arbeidsevne er det behov for mer kunnskap om hvilke faktorer i ulike kontorkonsepter som bidrar til helse, arbeidsevne, fravær og frafall fra arbeidslivet, konkluderer Stein Knardahl.

Les rapporten

Innlegget Delte og åpne kontorløsninger – hva er konsekvensene? dukket først opp på STAMI.