Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Tiltak som følge av koronasituasjonen

Virksomheter i de fleste bransjer og over hele landet, står i en svært krevende situasjon som følge av spredningen av koronaviruset. Arbeidstilsynet vil ikke unødig belaste et næringsliv som allerede er hardt økonomisk og ressursmessig presset, og har innført en rekke tiltak.

I perioden fremover vil ikke Arbeidstilsynet gjennomføre tilsyn, med unntak av a-krimtilsyn og om det er fare for liv og helse. Dette kan være tipsbaserte tilsyn om akutt helsefare og ulykkestilsyn.

Arbeidstilsynet har også innført en rekke tilpasninger i oppfølgingen av allerede pågående tilsynssaker. Basert på tilbakemeldinger fra virksomhetene vil vi kunne:

  • forlenge frister for etterkomme vedtatte pålegg
  • vurdere fristutsettelse på vedtak om tvangsmulkt
  • vurdere å utsette varsel om vedtak, og vedtak, om overtredelsesgebyr

De kriminelle er ikke fredet

Det er viktig i denne sammenhengen å understreke at Arbeidstilsynet følger nøye med på situasjonen og kommer til å rykke ut når vi får tips om ulovligheter. De kriminelle er altså ikke på noen måte «fredet» i denne situasjonen.

A-krimsentrene, der Arbeidstilsynet, Nav og Politiet og Skatteetaten jobber sammen, mottar også bekymringsmeldinger og tips om at noen aktører utnytter den krevende situasjonen arbeidslivet står i nå. Disse tipsene vil bli fulgt opp.

Stopper innkreving av tvangsmulkt

Arbeidstilsynet har midlertidig stanset innkreving av løpende tvangsmulkt. Hvis vilkårene ikke er oppfylt innen virksomhetene igjen er i en normalsituasjon, vil tvangsmulkten starte å løpe igjen.

Hovedhensikten med tiltakene er å utsette reaksjoner med potensielt store økonomiske konsekvenser i en tid der store deler av næringslivet sliter.

Svarer på spørsmål

Arbeidstilsynet jobber kontinuerlig med å oppdatere egen nettside med relevant informasjon for arbeidsgivere og arbeidstakere, og vår svartjeneste er tilgjengelig for de som har spørsmål.

Koronavirus: Tiltak i arbeidslivet

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ta ferie?

Koronasituasjonen fører til mange nye problemstillinger for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidstilsynet svarer for tiden på mange spørsmål om regelverket for avvikling av ferie.

Her er de seks vanligste spørsmålene vi får:

1) Kan arbeidsgiver pålegge meg å ta ut ferie på kort varsel?
Arbeidsgiver bestemmer i stor grad tidspunktet for når ferie skal avvikles. Arbeidstaker kan kreve at dette skal drøftes i god tid før feriefastsettelsen, med mindre «særlige grunner er til hinder for dette». Som arbeidstaker kan du kreve å få lagt minimum tre av ferieukene til hovedferieperioden. Har du lagt frem slikt krav vil dette begrense hvor mye av ferien arbeidsgiver kan pålegge å avvikle i perioden utenom. Restferie kan også kreves avviklet i sammenheng.

2) Kan arbeidsgiver pålegge meg å ta ut planlagt ferie?
Ja. Hvis dere har avtalt at du skal ta ferie, så må du ta ferie for den aktuelle perioden med mindre dere blir enige om noe annet. Dette gjelder også når du ikke kan reise på ferie som planlagt på grunn av koronasituasjonen.

3) Kan arbeidsgiver kreve at jeg avlyser ferien min?
Ja, men det er strenge vilkår for å kunne gjøre dette. Det må være nødvendig på grunn av uforutsette hendelser, at ferieavviklingen vil medføre vesentlige driftsproblemer og at det ikke finnes noen stedfortreder.
Arbeidsgiver skal drøfte spørsmålet med deg, og må også dekke alle kostnader som følge av avlysningen.

4) Må jeg ta ut planlagte feriedager hvis jeg er permittert?
Ja. Ferieloven gjelder også når arbeidstaker er permittert, og du kan bli pålagt å avvikle planlagt ferie. Feriedager teller ikke med som permitteringstid.

5) Kan arbeidsgiver kalle meg tilbake fra ferie?
For helsepersonell kan Helseberedskapsloven brukes for å beordre arbeidstakere på jobb. For de som ikke har slike særegne regler eller avtaler, er alternativet at dere prøver å komme til enighet om en løsning som kan fungere for begge parter.

6) Jeg er har avtalt ferie, men er syk/i karantene nå som ferien skal tas ut. Kan jeg kreve utsettelse?
Hvis du blir syk før planlagt ferie starter, kan ferien utsettes til senere i ferieåret. Da må du selv ta kontakt med arbeidsgiver og kreve ferien utsatt, og dokumentere sykdom med legeerklæring. Hvis du blir syk i løpet av ferien kan du få tilsvarende antall feriedager utsatt til senere i ferieåret.
Sitter du i karantene av preventive hensyn, og mottar sykepenger etter den midlertidige forskriften om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien (§ 3-1), er du ikke sykemeldt. Da har du heller ikke krav på å få utsatt allerede avtalt ferie som sammenfaller med karanteneperioden.

Se også

temaside om ferie på arbeidstilsynet.no

temaside om Koronavirus: Tiltak i arbeidslivet

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Ønsker å øke bruken av lavtemperaturasfalt

- Både asfaltbransjen og Arbeidstilsynet ønsker å oppfordre fylkeskommunene og andre veieiere til å øke bruken av lavtemperaturasfalt på norske veier. Dette er viktig for helsa til mange arbeidstakere og antas i tillegg å gi lavere klimautslipp og reduserte energikostnader, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

I 2019 ble det brukt ca. 7,6 millioner tonn asfalt i Norge. Bare 23 % av dette var lavtemperaturasfalt.

Flere undersøkelser er gjennomført

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har i 2011 undersøkt kjemisk arbeidsmiljø og mekanisk arbeidsbelastning ved utlegging av varmasfalt og lavtemperaturasfalt. Dette forsøket ble fulgt opp i 2013. Begge undersøkelsene konkluderte med at de ansatte ble mindre utsatt for asfaltrøyk og damp ved bruk av lavtemperaturasfalt (LTA) enn med varmasfalt. Stami fant ingen forskjell i eksponering for aminer.

Undersøkelsene viste også at det ikke er forskjell på fysisk belastning (hjertefrekvens og muskelbelastning) for asfaltleggerne ved bruk av lavtemperaturasfalt sammenlignet med varmasfalt.

Like slitesterke

En høytrafikkert vei består gjerne av flere asfaltlag (slitelag, bindlag og bærelag). Statens vegvesen har i perioden 2011-16 fulgt opp 11 forsøksstrekninger over hele landet med lavtemperaturasfalt i etatsprogrammet Varige veger. Etter fem år ble det konkludert med at utviklingen til LTA- og referansedekkene var forholdsvis lik.

Hva er asfalt?

Asfalt består normalt av 94-95 % steinmaterialer og 5-6 % bitumen som bindemiddel. I tillegg tilsettes mindre mengder andre typer kjemikalier som bl.a. aminer. Bitumen er et restprodukt etter raffinering av råolje.

Bitumen inneholder 30-40 ppm polyaromatiske hydrokarboner (PAH) som avdamper ved oppvarming av asfalt.

Om polyaromatiske hydrokarboner

Polyaromatiske hydrokarboner kan

  • være kreftfremkallende
  • forverre hjerte- og karlidelser
  • forårsake effekter på immunsystemet
  • være skadelig for arvestoff

Kontaktperson

Avdelingsdirektør Monica Seem, tlf: 958 34 573

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Endrede grenseverdier for noen kjemikalier

De endrede grenseverdiene er forskriftsfestet i vedlegg 1 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Endringene er en tilpassing av det norske regelverket til EUs direktiv 2017/2398.

Endringene gjelder disse stoffene (hva som er endret er gitt i parentes):

  • Trestøv fra harde tresorter (beholdt den norske grenseverdien som er lavere enn det direktivet foreslo)
  • Seksverdige kromforbindelser (Norge har lik grenseverdi som direktivet foreslo)
  • Ildfaste keramiske fibre (beholdt den norske grenseverdien som er lavere enn det direktivet foreslo)
  • Respirabelt krystallinsk støv fra silika (Norge har lik grenseverdi som direktivet foreslo)
  • Benzen (ingen ny grenseverdi for stoffet i dette direktivet)
  • Vinylklorid (Norge har lik grenseverdi som direktivet foreslo)
  • Etylenoksid (Norge har lik grenseverdi som direktivet foreslo, men det er innført en anmerkning H for hudopptak)
  • 1,2-propylenoksid (Norge har lik grenseverdi som direktivet foreslo, og har beholdt anmerkning H for hudopptak som direktivet ikke foreslo)
  • Akrylamid (beholdt den norske grenseverdien som er lavere enn det direktivet foreslo)
  • 2-nitropropan (endret grenseverdien til direktivforslaget)
  • o-toluidin (endret grenseverdien til direktivforslaget)
  • 1,3-butadien (Norge har lik grenseverdi som direktivet foreslo)
  • Hydrazin (Norge har lik grenseverdi som direktivet foreslo)
  • Vinylbromid (Norge har lik grenseverdi som direktivet foreslo)

Alle stoffene på listen fikk anmerkning G. Det vil si at EU har fastsatt en bindende grenseverdi for stoffet.

Direktivet fastsatte overgangsordninger for to stoffer i listen, men disse er ikke inntatt i forskriften da Norge allerede har lavere eller lik grenseverdi for disse stoffene.

Les mer om grenseverdier: Grenseverdier for kjemisk påvirkning

Her finner du grunnlagsdokumenter for stoffer som har fått endrede grenseverdier fra og med år 2000: Grunnlagsdokumenter

Bakgrunn for endringene

EU-kommisjonen vedtok 12. desember 2017 et nytt direktiv 2017/2398 som er den første endringen av karsinogen-mutagen-direktivet 2004/37/EC om vern av arbeidstakere mot risiko ved å være utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige stoffer (arbeidsmiljødirektivet).

Direktivet inneholder en liste i vedlegg III over bindende grenseverdier for 14 stoffer basert på anbefalinger gitt av EUs tidligere vitenskapskomité for fastsettelse av grenseverdier, Scientific Committee for Occupational Exposure Limits (SCOEL).

Når bindende grenseverdier er vedtatt i EU må medlemslandene og EØS-landene innføre samme verdi eller lavere. De bindende grenseverdiene tar hensyn til tekniske, økonomiske vurderinger i tillegg til de helsebaserte vurderingene.

Implementeringsfristen for direktivet var 17. januar 2020, men endringene trer i kraft i Norge fra 1. april 2020.


Konverter denne siden til PDF
Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Korona-pålagt hjemmekontor: Hva må arbeidsgiver gjøre?

Hjemmekontor er ofte del av en fleksibel arbeidstidsordning, der hjemmekontoret er et supplement til det vanlige arbeidsstedet. Men den siste uken har mange arbeidsplasser blitt stengt, og hjemmekontor har blitt den nye, midlertidige arbeidshverdagen.

Gjelder forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem i denne spesielle situasjonen, når arbeidsgivere har pålagt arbeidstakere å arbeide hjemmefra?

Midlertidig løsning

Hjemmekontor på grunn av koronaviruset kan trekke ut. Likevel er det tenkt å være en midlertidig løsning i de fleste tilfeller, siden det skyldes en akutt situasjon.

Forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem § 1 andre ledd sier at forskriften ikke gjelder for hjemmearbeid som er kortvarig eller tilfeldig. Derfor gjelder altså ikke denne forskriften for de aller fleste hjemmekontor som skyldes koronasituasjonen.

Arbeidsmiljøloven gjelder

Arbeidsmiljøregelverket for øvrig gjelder likevel, uansett arbeidssted. Det betyr at arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsforholdene på hjemmekontoret er fullt forsvarlig. Det betyr også at arbeidsgiver bør gjøre det som må til for at arbeidet ikke skal føre til plager, skader og sykdom.

I denne spesielle situasjonen, som kan vare en stund, oppfordrer vi derfor arbeidsgivere og ansatte om å jobbe sammen for å finne gode midlertidige løsninger.

Hva bør arbeidsgiver gjøre?

Arbeidsgivere må snakke med arbeidstakerne for å sørge for en best mulig arbeidssituasjon.

Dette bør arbeidsgiver gjøre for arbeidstakere med midlertidig hjemmekontor:

  • Hold kontakt med arbeidstakerne og snakk med dem jevnlig. Spør hva de trenger i arbeidshverdagen.
  • Sørg for at de har en ergonomisk best mulig arbeidsplass, med for eksempel regulerbar arbeidsstol, god belysning og stor nok og regulerbar dataskjerm. Se sjekkliste for arbeid ved dataskjerm.
  • Finn og avtal digitale løsninger som lar arbeidstakerne holde god kontakt med hverandre. Eksempler på digitale kanaler for video er Skype, Teams og FaceTime.
  • Innfør eller bruk både formelle og uformelle digitale møteflater og -kanaler.
  • Oppfordre de ansatte til å ta pauser og til å variere arbeidsstillingen, for eksempel ved å variere bruk av arbeidsbord og stoler.
  • Vurder om fleksibel arbeidstid kan hjelpe på utfordringene med stengte skoler og barnehager.

Se også Koronavirus: Tiltak i arbeidslivet

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Økt kunnskap og innsats mot a-krim

Det tverretatlige a-krimsamarbeidet mellom Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten er sentralt i innsatsen med å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet (a-krim). Det siste året er det spesielt kunnskapsbygging som har vært satsningsområde.

Forsterket satsning på kunnskap

Innsatsen med å forebygge og bekjempe a-krim er kunnskapsstyrt, og arbeidet med kunnskapsbygging var høyt prioritert i 2019. Sentrene har laget flere etterretningsrapporter som grunnlag for prioritering av innsats, aktører og ulike tiltak.

Etterretningsrapporter om utsatte næringer som transport, landbruk og fiskeri m.m. har ført til at a-krimsentrenes arbeid har blitt mer målrettet mot trusselaktører i arbeidslivet.

Samarbeid om informasjonsflyt og kontroller

A-krimsentrene har i 2019 også hatt et utstrakt samarbeid med andre myndigheter (også i andre EU-land) og partene i arbeidslivet. Samarbeidet er knyttet til informasjonsflyt om ulike aktører og i forbindelse med kontroller og aksjoner.

A-krimsentrene prioriterer å jevnlig være ute på kontroller og aksjoner i tillegg til å jobbe målrettet mot bekjempelse av trusselaktører. Det å være aktive ute og sanksjonere overfor useriøse og kriminelle aktører viser at etatene er tett på og følger med.

Taushetsplikt

En sentral utfordring som a-krimsentrene fremdeles løfter frem, er knyttet til reglene om taushetsplikt i det tverretatlige a-krimsamarbeidet. Det er behov for et videre hjemmelsgrunnlag for deling, sammenstilling og lagring av informasjon mellom etatene i arbeidet med kunnskapsbygging. Etatene har derfor pekt på behov for å igangsette en utredning med sikte på å klargjøre og eventuelt endre reglene om deling og behandling av informasjon i dette samarbeidet.

Felles årsrapport for etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet 2019

Hva er a-krim

  • Arbeidslivskriminalitet innebærer handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.
  • Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten har siden 2016 fått midler over statsbudsjettet for å jobbe sammen mot a-krim. (Andre etater har også viktige oppgaver i innsatsen mot a-krim og bidrar inn i samarbeidet.)
  • Sju a-krimsentre er etablert der etatene i fellesskap bygger kunnskap og jobber operativt. Gjennom tverretatlig samarbeid blir myndighetenes innsats mer effektiv og målrettet.
Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Tilsynet med arbeidstid i Oslo kommune er ikke avsluttet

På grunn av flere misvisende medieoppslag om Arbeidstilsynets oppfølging av påståtte arbeidstidsbrudd i Oslo kommune ser Arbeidstilsynet behov for å komme med en presisering.

- Oppfølgingen av arbeidstid i Oslo kommune er ikke avsluttet, og Arbeidstilsynet har ikke ‘frikjent’ verken kommunen eller politikere. Det er for øvrig heller ikke Arbeidstilsynets rolle å frikjenne eller straffe. Vår rolle er primært forebyggende, sier avdelingsdirektør Stig Magnar Løvås i Avdeling for tilsyn i Arbeidstilsynet.

Status når det gjelder tilsynet hos Energigjenvinningsetaten er at Arbeidstilsynet ikke fant grunnlag for å vedta det varslede pålegget knyttet til arbeidstid. Dette etter nye opplysninger fra virksomheten.

I tillegg til tilsynet med Energigjenvinningsetaten har Arbeidstilsynet gjort et overordnet tilsyn med Oslo kommune, ved byrådsavdelingen for finans, hvor vi fokuserer på arbeidstid i hele kommunen. Denne rapporten er på grunn av koronasituasjon satt på vent, foreløpig til over påske, fordi vi vurderer at Oslo kommune har behov for å prioritere andre oppgaver enn oppfølging av denne tilsynsrapporten nå.

For øvrig ble det vedtatt pålegg også til Energigjenvinningsetaten. Energigjenvinningsetaten må få på plass rutiner for vask og desinfeksjon av arbeidstøy og personlig verneutstyr, samt forsvarlige garderobeforhold for andre enn egne arbeidstakere som utfører arbeid og bruker garderobene. Disse påleggene vedtas i tråd med varselet. Alt dette er nødvendig for å unngå at arbeidstakerne eksponeres for biologiske faktorer som kan føre til smitte og helsefare.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Arbeidstilsynets tiltak for å hindre koronasmitte

- Vi gjør dette først og fremst i solidaritet med spesielt sårbare grupper, samtidig er det med på å redusere faren for at egne ansatte skal bli alvorlig syke, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

Flere tiltak for å hindre smitte

For å hindre smitte, og på den måten beskytte utsatte grupper, er det blant annet besluttet at alle ansatte i Arbeidstilsynet skal ha hjemmekontor i perioden frem til over påske. På den måten reduseres antall mennesker som møtes og reiser kollektivt samtidig.

- Som forebyggende etat skal vi være med på å begrense smitte. Vi følger rådene fra Folkehelseinstituttet, og har vurdert hvordan vi kan bidra til å forhindre ytterligere smitte av koronaviruset, sier Vollheim.

Arbeidstilsynet gjør følgende tiltak:

  • Hjemmekontor
  • Alle planlagte fysiske tilsyn utsettes, avlyses eller gjøres om til postale tilsyn, eller gjennomføres på video når det er mulig.
  • All fysisk, utadrettet veiledningsaktivitet utsettes eller avlyses
  • Senter for utenlandske arbeidstakere (SUA) stenges, men vil være tilgjengelig på telefon på eget nummer.

Arbeidstilsynet begrenser fysiske tilsyn til det som er nødvendig for å ivareta liv og helse, for eksempel tipsbaserte tilsyn om akutt helsefare og ulykkestilsyn. Vi vil også gjennomføre tilsyn utendørs der det er liten fare for smitte. Vi tar også hensyn til virksomhetenes situasjon og hvilke risikovurderinger de gjør. Vi skal ikke bidra til å øke smittefaren. Arbeidstilsynets planlagte aksjon i industrinæringen fra 9.- 20. mars er avlyst.

Overvåker situasjonen løpende

En egen beredskapsgruppe i Arbeidstilsynet med tverrfaglig kompetanse overvåker situasjonen og bistår ledelsen med vurderinger og anbefalinger relatert til koronasmitte. Denne gruppen har blant annet medisinsk kompetanse.

Arbeidstilsynet følger rådene fra Folkehelseinstiuttet, og har vurdert hvordan vi kan bidra til å forhindre ytterligere smitte av koronaviruset. Andre virksomheter må selv risikovurdere hvilke tiltak de vil iverksette.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Varsler aksjon i industrinæringen

Hvert år skjer det i gjennomsnitt 2500 arbeidsulykker i industrien, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Skadene og ulykkene skjer hovedsakelig i forbindelse med bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr. Siden 2015 har til sammen 16 personer mistet livet på jobb i industrinæringen.

– Det er arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge arbeidet og sikre maskiner og utstyr, slik at muligheten for menneskelige feilhandlinger reduseres og alvorlige ulykker unngås, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

Ulykkene skjer både under vanlig drift og ved planlagt eller ved korrektivt vedlikehold. Korrektivt vedlikehold skjer ofte ved at en retter opp avvik mens produksjonen, maskinen eller utstyret er i gang. Eksempler på dette er at noe har satt seg fast eller at maskiner og utstyr har stoppet opp.

Stanser arbeidet ved manglende vern på maskiner

– Noe som er svært alvorlig, er når vi avdekker at vern på maskiner har blitt tatt bort. Det ser vi dessverre flere tilfeller av når vi sammen med politiet etterforsker alvorlige arbeidsulykker og dødsulykker i industrien. Slike vern skal aldri fjernes, og vi har oppfordret inspektørene våre om å stanse maskiner der vern er fjernet. I slike alvorlige tilfeller, vurderer Arbeidstilsynet også bruk av overtredelsesgebyr, sier Arbeidstilsynets direktør, Trude Vollheim.

Dersom eldre maskiner er levert uten vern, så skal vern ettermonteres.

Årsaker til ulykkene

Årsak til ulykkene er typisk at maskin eller utstyr mangler vern eller at strøm/energi ikke er koblet ut ved vedlikehold. Da er det lett at f.eks. hånd eller fingre kommer i kontakt med bevegelige deler av maskiner og utstyr. Denne type skade er den som oftest rapporteres til Arbeidstilsynet.

Når det gjelder dødsulykker i industrien skjer også mange av ulykkene i forbindelse med vedlikehold, reparasjon, verifikasjon, klargjøring og rengjøring av utstyr. Om lag 30 % prosent av ulykkene har skjedd i forbindelse med arbeid der vanlig produksjon og drift var i gang, men skulle vært stoppet.

Andre årsaker til ulykker er:

  • Manglende risikovurderinger – Mange virksomheter har ikke gjort en god nok risikovurdering, eller iverksatt nødvendige tiltak utfra risikovurderingen.
  • Manglende opplæring i bruk av maskiner og utstyr
  • Manglende kunnskap om arbeidsplassen. Eksempelvis personer som ikke jobber på stedet til daglig, men som er inne for å gjøre vedlikehold eller er innleid.
  • Manglende jevnlig vedlikehold
  • Manglende «lås/merk»-system
  • Manglende vern på maskiner eller at vernet kobles ut fordi det oppleves upraktisk i bruk.

Les mer om:

Pressekontakt

  • Gro Olsvold, tlf: 45 25 72 50
Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Varsler aksjon i industrinæringen

Hvert år skjer det i gjennomsnitt 2500 arbeidsulykker i industrien, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Skadene og ulykkene skjer hovedsakelig i forbindelse med bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr. Siden 2015 har til sammen 16 personer mistet livet på jobb i industrinæringen.

– Det er arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge arbeidet og sikre maskiner og utstyr, slik at muligheten for menneskelige feilhandlinger reduseres og alvorlige ulykker unngås, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

Ulykkene skjer både under vanlig drift og ved planlagt eller ved korrektivt vedlikehold. Korrektivt vedlikehold skjer ofte ved at en retter opp avvik mens produksjonen, maskinen eller utstyret er i gang. Eksempler på dette er at noe har satt seg fast eller at maskiner og utstyr har stoppet opp.

Stanser arbeidet ved manglende vern på maskiner

– Noe som er svært alvorlig, er når vi avdekker at vern på maskiner har blitt tatt bort. Det ser vi dessverre flere tilfeller av når vi sammen med politiet etterforsker alvorlige arbeidsulykker og dødsulykker i industrien. Slike vern skal aldri fjernes, og vi har oppfordret inspektørene våre om å stanse maskiner der vern er fjernet. I slike alvorlige tilfeller, vurderer Arbeidstilsynet også bruk av overtredelsesgebyr, sier Arbeidstilsynets direktør, Trude Vollheim.

Dersom eldre maskiner er levert uten vern, så skal vern ettermonteres.

Årsaker til ulykkene

Årsak til ulykkene er typisk at maskin eller utstyr mangler vern eller at strøm/energi ikke er koblet ut ved vedlikehold. Da er det lett at f.eks. hånd eller fingre kommer i kontakt med bevegelige deler av maskiner og utstyr. Denne type skade er den som oftest rapporteres til Arbeidstilsynet.

Når det gjelder dødsulykker i industrien skjer også mange av ulykkene i forbindelse med vedlikehold, reparasjon, verifikasjon, klargjøring og rengjøring av utstyr. Om lag 30 % prosent av ulykkene har skjedd i forbindelse med arbeid der vanlig produksjon og drift var i gang, men skulle vært stoppet.

Andre årsaker til ulykker er:

  • Manglende risikovurderinger – Mange virksomheter har ikke gjort en god nok risikovurdering, eller iverksatt nødvendige tiltak utfra risikovurderingen.
  • Manglende opplæring i bruk av maskiner og utstyr
  • Manglende kunnskap om arbeidsplassen. Eksempelvis personer som ikke jobber på stedet til daglig, men som er inne for å gjøre vedlikehold eller er innleid.
  • Manglende jevnlig vedlikehold
  • Manglende «lås/merk»-system
  • Manglende vern på maskiner eller at vernet kobles ut fordi det oppleves upraktisk i bruk.

Les mer om:

Pressekontakt

  • Gro Olsvold, tlf: 45 25 72 50