Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Fem millioner sykefraværsdager i året kan være arbeidsrelaterte

MYE BRA: Norske virksomheter er verdensledende på arbeidsmiljø. Likevel vet man at det er stort potensiale for å redusere sykefravær og frafall i arbeidslivet. FOTO: Arbeidstilsynet.

Det lønner seg å investere i arbeidsmiljøet, både for samfunnet, virksomhetene og ikke minst den enkelte arbeidstaker. I gode arbeidsmiljø øker produktiviteten, trivselen og motivasjonen, og sykefraværet går ned, sier Trude Vollheim som er direktør for Arbeidstilsynet.

Sammen for bedre arbeidsmiljø

Norske virksomheter er verdensledende på arbeidsmiljø. Likevel anslår man at én av fem sykefraværsdager, til sammen fem millioner arbeidsdager i året, er arbeidsrelaterte. Utfordringer med arbeidsmiljøet kan koste samfunnet rundt 75 milliarder kroner årlig, ifølge Oslo Economics(pdf). Kostnadene følger av blant annet økte helseutgifter, redusert produktivitet og økt sykefravær.

Mye av fraværet kunne vært unngått med tiltak som koster en brøkdel. 

Med Arbeidsmiljøsatsningen går Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), NAV og Petroleumstilsynet sammen med partene i arbeidslivet for å få virksomheter til å jobbe systematisk med arbeidsmiljø (se faktaboks i bunnen).

Nå lanseres Arbeidsmiljøportalen som er en del av Arbeidsmiljøsatsningen.

Arbeidsmiljøportalen

Les videre

Kunnskap og nyttige verktøy

Arbeidsmiljøportalen er en nettbasert portal med informasjon om typiske arbeidsmiljøutfordringer i forskjellige bransjer, i tillegg til nyttige verktøy som kan tas i bruk for å jobbe effektivt for et bedre arbeidsmiljø.

– Arbeidsmiljøportalen vil forhåpentligvis bli en veldig nyttig ressurs i arbeidet med å nå de overordnede målene om å redusere sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.

Målet med Arbeidsmiljøportalen er at virksomheten i størst mulig grad skal være i stand til å ta tak i arbeidsmiljøutfordringene selv.  Gjennom verktøyene Arbeidsmiljøhjelpen og En bra dag på jobb, kan ledere, tillitsvalgte og verneombud på en enkel måte utvikle og forbedre arbeidsmiljøet.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått i gang en sterk satsing på arbeidsmiljø under IA-avtalen, med fokus på å få opp bransjespesifikk kunnskap og treffsikre verktøy for virksomhetene. Arbeidsmiljøportalen vil forhåpentligvis bli en veldig nyttig ressurs i arbeidet med å nå de overordnede målene om å redusere sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.

Åtte bransjer først ute

Fordi arbeidsmiljøet er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, må tiltakene være tilpasset behovene der de er.

Arbeidsmiljøportalen retter seg i første omgang mot åtte bransjer. Dette er bransjer med stort forebyggingspotensial for sykefravær og frafall.

Disse er:

Flere bransjer kommer i 2021.

– For å jobbe effektivt og riktig må vi legge faktakunnskap til grunn. I Arbeidsmiljøportalen presenteres bransjeprofiler med slik fakta for bransjene i Norge på en lettfattelig måte. Over tid bygges kunnskapsbaserte verktøy slik at virksomhetene kan jobbe med de faktorene som er viktige for dem – og som vi vet virker, sier direktør Pål Molander i STAMI. 

Webinar om arbeidsmiljø

Mandag 7. desember inviterer Arbeidsmiljøsatsningen og partene i arbeidslivet til webinaret Arbeidsmiljø handler om arbeid. Her vil representanter fra myndighetene og partene presentere og diskutere satsingen, og det vil være mulig å stille spørsmål via chat underveis.

Les mer og meld deg på:

Webinar: Arbeidsmiljø handler om arbeid

Arbeidsmiljøsatsningen

Arbeidsmiljøsatsningen

  • I ny IA-avtale er det etablert en nasjonal arbeidsmiljøsatsing.
  • Arbeidsmiljøsatsningen er et tverretatlig samarbeid mellom NAV, STAMI, Petroleumstilsynet, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet.
  • Arbeidsmiljøsatsningen skal formidle forskningsbasert kunnskap som skal gi treffsikre bransjerettede tiltak og verktøy slik at virksomhetene enkelt kan ta det i bruk. 
  • Målet er å styrke og motivere til felles innsats i virksomhetene, og bidra til at virksomhetene ser verdien og effekten av å jobbe forebyggende.
  • Arbeidsmiljøportalen er ett av flere tiltak i Arbeidsmiljøsatsningen.

Les mer om inkluderende arbeidsmiljø og Arbeidsmiljøsatsningen:

Inkluderende arbeidsliv (temaside)

Monica Varem Pettersen

Seksjonsleder, seksjon for kunnskapsformidling inkluderende arbeidsliv

477 53 399

 

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Kjøretøy involvert i halvparten av dødsulykkene på norske arbeidsplasser

I rapporten har Arbeidstilsynet identifisert typiske kjennetegn og årsaker ved dødsulykker i fire utvalgte næringer: bygg og anlegg, transport og lagring, jordbruk og industri. Det skjer flest arbeidsskadedødsfall i disse næringene. Rapporten er en oppfølger av en tilsvarende rapport som ble utgitt i 2015.

Les rapporten:

KOMPASS Tema nr. 3 2020 Arbeidsskadedødsfall i Norge.pdf

Målet er å ha oppdatert kunnskap og kunne jobbe målrettet for å forhindre og forebygge arbeidsskadedødsfall i framtida.

- Hvert år er det i underkant av 30 personer som står opp om morgenen, går på jobb og aldri kommer tilbake til hjemmet sitt eller familien sin. Selv om det har vært en nedgang i dødsfall de siste ti årene, er hvert dødsfall ett dødsfall for mye. Å forhindre arbeidsskadedødsfall er noe av det viktigste vi gjør i Arbeidstilsynet, sier direktør Trude Vollheim.

Nedgang i dødsfall de siste ti årene

I perioden 2010–2019 er det registrert totalt 368 arbeidsskadedødsfall. Av disse omkom 227 i første halvdel av perioden (2010–2014) og 141 i andre halvdel av perioden (2015–2019). Dette gir en nedgang i antall omkomne på 38 prosent for den siste femårsperioden.

Nedgangen henger sammen med en generell nedgang i arbeidsskadedødsfall over lang tid, som igjen trolig henger sammen med en rekke andre faktorer:

  • maskiner har overtatt mye farlig arbeid
  • HMS-arbeidet har generelt blitt bedre
  • maskiner har blitt sikrere
  • færre har jobber med mange farlige arbeidsoppgaver

Halvparten av dødsulykkene involverte kjøretøy

På tross av ulikheter mellom de fire næringene, går kjøretøy igjen i en stor andel av dødsulykkene. Det dreier seg om alt fra store kjøretøy som vogntog, busser og lastebiler, traktorer og anleggsmaskiner til mindre kjøretøy som personbiler, trucker og snøscootere.

Les også:

Statistikk om arbeidsskadedødsfall

Sjefingeniør i Arbeidstilsynet, Bodil Aamnes Mostue, er en av forfatterne bak rapporten. Hun sier det er trist å lese om dødsulykkene, som i mange tilfeller kunne ha vært unngått: 

- En ulykke kan skyldes at en arbeidstaker for eksempel har hatt musikk eller radio på øret, og ikke hørt kjøretøyet som nærmet seg. Hjullasteren på sin side hadde skuffa i en posisjon som reduserte sikten. Slike uheldige kombinasjoner kan få fatale konsekvenser.

Hun påpeker at et konkret tiltak som kan forhindre slike ulykker er å skille gående fra kjørende trafikk med separate felt. 

Menneskelige årsaker bak mange av ulykkene

Menneskelige årsaker kan spores tilbake til 67 prosent av ulykkene, oftest knyttet til feilvurderinger og brudd på praksis eller prosedyrer. Det kan dreie seg om sjåføren som ikke trodde veien var så glatt som den var, i kombinasjon med dårlig sikt som gjorde at han mistet kontroll på kjøretøyet.

Hva kan arbeidsgiver gjøre for å forebygge alvorlige ulykker?

Å begrense kognitive feilhandlinger vil si å redusere antall feilvurderinger og feil beslutninger. Det gjelder også å få ned antall brudd på praksis eller prosedyre. Dette ivaretas blant annet gjennom god opplæring og trening og oppfølging av arbeidstakere.

 

Sikre den tekniske tilstanden og sikker bruk av materialer og utstyr ved å blant annet ha forståelige bruksanvisninger. I tillegg må en jobbe systematisk med å sikre at nødvendige barrierer er tilstede:

  • Faresoner
  • Fysiske barrierer, for eksempel ikke fjerne vern på sag
  • Tiltak for å sikre at energitilførselen stenges av ved vedlikehold av maskiner og utstyr, slik at de ikke starter utilsiktet under vedlikeholdet

Etablere god helhetlig sikkerhetsstyring med blant anna gode risikovurderinger, planlegging og opplæring.

Være spesielt oppmerksomme på å ivareta sikkerheten og helsa til arbeidstakere som er overrepresentert eller kan være mer utsatt for ulykker. Det gjelder unge arbeidstakere, utenlandske arbeidstakere og arbeidstakere med løse og/eller korte tilknytningsforhold.

 

Nedenfor oppsummerer vi de viktigste kjennetegnene ved dødsulykkene i bygg og anlegg, transport og lagring, jordbruk og industri: 

Bygg og anlegg - 50 døde på jobb i perioden 2014-2019

  • Omtrent halvparten av ulykkene skjedde i forbindelse med anleggsarbeid.
  • De hyppigste ulykkestypene var fall, ulykker med kjøretøy, truffet av gjenstand og klemt/fanget.
  • Flere ulykker skjedde i forbindelse med arbeid med store kjøretøy, som dumper, gravemaskiner og biler.
  • Flere ulykker skjedde i forbindelse med transport av masser, materialer og utstyr, montering av elementer, bergarbeid og elektrisitetsarbeid.

Transport og lagring - 35 døde på jobb i perioden 2014-2019

  • De fleste arbeidsskadedødsfallene i transport og lagring skjedde under føring av kjøretøy.
  • Flere ulykker skyldtes kognitive feil, ofte ved at arbeidstakeren undervurderte potensielle risikofaktorer ved krevende vei- og føreforhold.
  • Manglende systematisk arbeidsmiljøarbeid var en viktig bakenforliggende årsak til ulykkene.
  • Manglende barrierer var også en årsak til at flere ulykker fikk et dødelig utfall, som for eksempel manglende lastsikring og bruk av bilbelte.

Jordbruk - 33 døde på jobb i perioden 2014–2019

  • Den klart hyppigste ulykkestypen i jordbruk er kjøretøy i bevegelse.
  • Flere ulykker skjedde ved arbeid i utfordrende terreng og ved utfordrende værforhold.
  • Mange ulykker skyldtes menneskelige feilvurderinger, mest knyttet til kognitiv feil.
  • Manglende barrierer var årsak til flere ulykker, som manglende setebelte, manglende vern på bevegelige deler på maskiner og opphold i faresoner.

Industri - 21 døde på jobb i perioden 2014-2019

  • Personer over 55 år var overrepresentert i dødsulykker i industri. Datamaterialet gir ikke svar på om dette skyldes tilfeldigheter eller andre årsaker.
  • Flere av ulykkene skjedde i forbindelse med vedlikehold og renhold og arbeidsoppgaver som utføres relativt sjeldent.
  • De hyppigste ulykkestypene var klemt/fanget, ulykker med kjøretøy i bevegelse og kollisjon mellom person og kjøretøy.

Selena Konjhodzic Øverjord

Pressekontakt

+47 95 96 75 16
Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Nattarbeid – på helsen løs?

Nylig inviterte Arbeidstilsynet til webinaret Nattarbeid – på helsen løs? Rundt 1300 personer var innom direktesendingen og det kom inn over 100 spørsmål fra seerne.

Nattarbeid – på helsen løs?(youtube.com)

Nattarbeid er et tema vi i Arbeidstilsynet får mange henvendelser om. Her har vi samlet noen av spørsmålene vi får oftest. 

Åtte spørsmål og svar om nattarbeid

Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven § 10-11 første ledd er at arbeid mellom kl. 21 og kl. 6 regnes som nattarbeid.

På grunn av de helsemessige belastningene det innebærer å jobbe om natten, er adgangen til dette begrenset. Hovedregelen er at nattarbeid ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. For at dette vilkåret skal være oppfylt, må nattarbeidet være nødvendig av produksjonsmessige grunner eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov.

Arbeidsgiver skal drøfte nødvendigheten av nattarbeid med arbeidstakers tillitsvalgte før iverksettelse. Det kan også avtales bruk av nattarbeid i tariffavtaler dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette.

Merk at loven også inneholder særbestemmelser for arbeidstakere som arbeider regelmessig om natten, og arbeidstakere med særlig risikofylt arbeid, se arbeidsmiljøloven § 10-11 sjette til åttende ledd.

Selv om nattarbeidet er lovlig etter arbeidsmiljøloven § 10-11, må arbeidstiden i tillegg være forsvarlig etter arbeidsmiljøloven § 10-2 første ledd. Arbeidsgiver må derfor alltid foreta en forsvarlighetsvurdering av alt arbeid før arbeidstakerne settes til arbeid.

Les mer om nattarbeid: 

Nattarbeid (temaside)

Les mer om tidsrammene for lovlig arbeidstid: 

Arbeidstid (temaside)

Arbeidsgiver skal selv vurdere om vilkårene for nattarbeid er oppfylt, og har i tillegg en selvstendig plikt til å både vurdere risikoen ved arbeidet, og foreta en forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordningen.

Nattarbeid er ikke i seg selv søknadspliktig til Arbeidstilsynet.

Dersom virksomheter søker til Arbeidstilsynet om en arbeidstidsordning som inneholder nattarbeid, vil Arbeidstilsynet likevel måtte ta stilling til om nattarbeidet er lovlig.

Ved gjennomføring av tilsyn, kan Arbeidstilsynet også ta stilling til om vilkårene for nattarbeid er oppfylt.

Som arbeidstaker har du som hovedregel rett på 11 timer arbeidsfri mellom to arbeidsøkter.

I virksomheter som er bundet av tariffavtale, kan det avtales at den arbeidsfrie perioden skal være kortere. Det kan likevel ikke avtales en kortere hvileperiode enn 8 timer.

Arbeidstakerne må ved kortere arbeidsfri periode uansett sikres kompenserende hvile, eller, dersom dette ikke er mulig, annet passende vern.

Arbeidstilsynet anbefaler at den arbeidsfrie perioden bør være lengre hvis den legges utenom den tiden en normalt sover. Vi anbefaler minst 11 timer arbeidsfri om natten, eller 16 timer på dagtid.

Les mer om daglig og ukentlig arbeidsfri:

Arbeidstid (temaside)

Jo flere netter man jobber på rad, jo flere netter bør arbeidstakerne ha fri for å restituere.

Arbeidstilsynet samtykker normalt ikke til mer enn to til tre nattevakter på rad før det må gis minimum to normale netter med søvn. Denne grensen følger ikke direkte av loven, men er satt på bakgrunn av arbeidsmedisinsk forskning.

Arbeidstilsynet anbefaler følgende risikoreduserende tiltak ved organisering av nattarbeid: 

  • Maks tre nattskift på rad, og lang arbeidsfri periode
  • Tilstrekkelige arbeidsfrie dager etter nattskift (jo flere netter på rad, jo flere trengs til restitusjon)
  • Så korte nattskift som mulig.
  • Skiftrotasjon med klokken
  • Barrierer mot ulykker på grunn av mikrosøvn (eks. unngå alenearbeid)
  • Mulighet for «power nap» (høneblund)
  • Selvstyrt tempo og pauser (vi har forskjellig utholdenhet)
  • Nattskift skal ikke vare mer enn 8 timer dersom arbeidet innebærer en særlig risiko eller betydelige fysiske eller psykiske belastninger
  • Organisert transport til og fra nattarbeid («søvnmangelpromille»)
  • Organiser arbeidstidsordningen slik at arbeidstakerne får nok søvn
  • God innkvartering (søvn på dagtid)
  • Ved nattskift må det hviles før vakten og legges til rette for hvilepauser
  • Egenkontroll i arbeidet og gode bakvaktordninger
  • Den arbeidsfrie perioden bør være lengre hvis den legges utenom den tiden en normalt sover (minst 11 timer arbeidsfri om natten eller 16 timer på dagen)
  • Ikke kombiner nattskift med høye jobbkrav, så langt det er mulig
  • Ta hensyn til individuelle variasjoner
  • Bremse de ivrigste (overvurderer seg selv). Bedre fastlønn framfor høye tillegg.
  • Færre nattskift i turnusen (få orker fast nattevakt)

Les også:

Er arbeidstidsordningen forsvarlig (temaside)

Finn arbeidsmedisinske kommentarer fra arbeidstilsynet (side 37-41): 

Kompass: Arbeidsmedisinske kommentarer om arbeidstid

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har flere tips til hvordan man bør sette opp en arbeidsplan:

Råd om arbeidstid med hensyn til helse og sikkerhet (stami.no)

Se også STAMIs råd for tilrettelegging for å redusere risiko for ulykker, kreft og graviditetskomplikasjoner:

Tilrettelagt nattarbeid kan redusere risiko for ulykker og kreft (stami.no)

Ansatte som regelmessig arbeider natt kan av ulike grunner få rett til fritak fra nattarbeid når dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, se arbeidsmiljøloven § 10-2 (2).

Muligheten til å få tilrettelegging og fritak vil variere ut fra type virksomhet og antall ansatte.

Her er noen forhold av betydning:

  • Foreligger det ledig dagarbeid i virksomheten som arbeidstaker er kvalifisert for?
  • Er det av hensyn til de øvrige ansatte mulig å omdisponere arbeidsstokken?
  • Dersom omdisponering ville medføre en vesentlig ulempe, foreligger det mulighetene for omplassering av arbeidstaker til andre oppgaver?

Les mer: 

Nattarbeid (temaside)

Tilrettelegging (temaside)

I webinaret om nattarbeid torsdag 19. november, hadde vi med oss lege og professor Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen, spesialist i arbeidsmedisin Ebba Wergeland og overlege Tor Erik Danielsen i Arbeidstilsynet. De snakket blant annet om hvordan man kan redusere riskoen for helseskader og ulykker ved arbeid på natten. 

Se alle webinarer fra Arbeidstilsynet:

Webinar (samleside)

Ta gjerne kontakt med oss i Arbeidstilsynet dersom du lurer på mer om nattarbeid:

Kontakt oss

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Arbeidstilsynet skal kontrollere smittevern i alle tilsyn

– Smittevern i forbindelse med den pågående koronapandemien vil fra nå av bli kontrollert i alle våre planlagte tilsyn, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim. – Fiskeindustrien, verft, bilpleie og bygg og anlegg er blant bransjene som peker seg ut med høy risiko for importsmitte, og som vi nå vil prioritere, sier Vollheim.Det var Arbeids- og sosialdepartementet og statsminister Erna Solberg som nylig ga Arbeidstilsynet i oppdrag å prioritere kontroll med arbeidsgivernes ivaretakelse av smittevern. Oppdraget kom som en følge av at smitten av koronaviruset har økt betydelig den siste tiden, og at det er behov for en betydelig innsats for å bremse spredningen.

Dette vil bli kontrollert

Arbeidsgiverne som nå blir kontrollert, vil få spørsmål om de har kartlagt og risikovurdert faren for spredning av koronaviruset, og om de har utarbeidet plan for og/eller iverksatt tiltak for å fjerne eller redusere risiko for spredning av koronaviruset.I tillegg vil Arbeidstilsynet kontrollere om innkvarteringen er forsvarlig med tanke på smittevern i de virksomheter hvor dette er relevant, for eksempel i fiskeindustrien, verft, bilpleie og bygg og anlegg.– Alle arbeidsgivere må sørge for at de ansattes smittevern er ivaretatt. Dette er viktig både for den enkelte arbeidstaker, og for å hindre ytterligere smittespredning i Norge, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

Korte frister og strenge reaksjoner

Arbeidstilsynet har siden i sommer kontrollert virksomhetenes etterlevelse av Covid-19 forskriften i over 300 tilsyn, hvorav de fleste i overnatting og servering. Lovbrudd vi har avdekket har til nå ført til 121 vedtak om pålegg, og sju av disse har blitt fulgt opp med tvangsmulkt fordi pålegg ikke har blitt etterkommet innen fastsatte frister.Direktør Trude Vollheim er tydelig på at de som bryter regelverket om smittevern vil få korte frister for å sette i gang de tiltakene som er nødvendige for at tilsynene skal ha den ønskede effekten når det gjelder å hindre smittespredning.– Hvis vi på tilsyn avdekker at arbeidsgivere fremdeles ikke gjør det de skal for å hindre at de ansatte blir utsatt for smitte, vil vi gi pålegg med svært korte frister, og raskere enn i en normalsituasjon ta i bruk tvangsmulkt og stans dersom frister ikke overholdes. Der det ikke er iverksatt tiltak for å hindre smitte av arbeidstakere, kan vi stanse umiddelbart på grunn av overhengende fare for arbeidstakernes liv og helse, sier Vollheim.

Vil bruke ulike former for tilsyn

For å hindre at tilsynene bidrar til økt smittespredning, i de tilfellene det er risiko for dette, vil Arbeidstilsynet kombinere fysiske tilsyn med tilsyn ved bruk av video (fjerntilsyn). Vi vil også skriftlig oppsøke virksomheter og be om dokumentasjon som viser hvilke risikovurderinger som er gjennomført og at konkrete smitteforebyggende tiltak beskrives.– Det er i utgangpunktet kommunene som fører tilsyn med brudd på smittevernsbestemmelsene. Slik smittetrykket er akkurat nå har de utfordringer med å følge opp, og har behov for avlastning. Arbeidstilsynet vil derfor bistå med tilsyn som vi mener vil bidra til økt oppmerksomhet om at godt smittevern på arbeidsplassene bidrar til forvarsvarlig arbeidsmiljø for arbeidstakerne, sier Vollheim.

Om arbeidsgivers plikt til å forebygge smitte:

  • For å forebygge smitte av koronavirus(covid-19) er det viktig at arbeidsgivere gjennomfører en kartlegging av mulig smittefare. Det er særlig viktig på arbeidsplasser der man er i kontakt med mange mennesker.
  • Som arbeidsgiver må du tenke gjennom risikoen og iverksette tiltak hvis de ansatte kan komme i kontakt med smittede på arbeidsplassen eller selv utgjøre en smittefare.
  • For at arbeidstakerne skal vite hva og hvordan de skal forholde seg når det gjelder smittevern er det viktig at arbeidsgivere har skriftlige rutiner som er gjort kjent og er lett tilgjengelige.
  • Alle arbeidsgivere må vurdere om de har ansatte eller innleid personale som kan komme i en smittesituasjon.  Dette gjelder også i de tilfeller arbeidsgiver sørger for overnattingsted for arbeidstakerne
Mer informasjon på arbeidstilsynet.no: Koronavirus – tiltak i arbeidslivet

Om supplerende tildelingsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet:

I et supplerende tildelingsbrev datert 11. november 2020 ber Arbeids- og sosialdepartementet om at Arbeidstilsynet prioriterer kontroll av arbeidsgivernes ivaretakelse av sine arbeidstakeres smittevern i de tilsyn etaten gjennomfører. Arbeidstilsynet bes også øke kontrollen av arbeidsgivers ivaretakelse av arbeidstakernes smittevern innenfor bransjer og yrkesgrupper hvor smitte er en særlig risikofaktor.

Heidi I. Mehli

Pressekontakt

95907443
Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Advarer mot svindlere som hevder å være fra Arbeidstilsynet

– Arbeidstilsynet ber aldri om betalingsinformasjon over telefon. Dette er en utspekulert form for svindel som spiller på arbeidsgiveres frykt for å bryte lover og regler. Vi oppfordrer alle til å avslutte samtalen umiddelbart dersom de får en slik oppringing, sier avdelingsdirektør Arve Semb Christophersen i Arbeidstilsynet.  

Presset til å oppgi betalingsinformasjon

Arbeidstilsynet ble nylig kontaktet av en daglig leder som skal ha blitt presset til å oppgi kortnummer og kode til nettbank over telefon.

En person som påsto å være fra Arbeidstilsynet skal ha ringt opp vedkommende med en rekke spørsmål om rutiner for blant annet stillasbruk, bedriftshelsetjeneste og HMS-kort. Tonen skal ha vært truende, ifølge mottakeren av samtalen.

Svindleren påsto å ha avdekt en rekke rutinesvikt og lovbrudd hos virksomheten, og varslet derfor at daglig leder måtte betale overtredelsesgebyr. Vedkommende ble presentert en «betalingspakke» for å rette opp i bruddene, og ble bedt om å oppgi kredittkortnummer og innloggingsinformasjon til nettbanken for å betale med én gang.

– Vær varsom!

– Vi ser veldig alvorlig på denne formen for svindel. Dette er et forsøk på å misbruke den tilliten arbeidsgivere og andre har til Arbeidstilsynet som virksomhet, sier Arve Semb Christophersen i Arbeidstilsynet. 

– Svindlerne brukte ord og formuleringer som vitner om god kjennskap til hvordan Arbeidstilsynet er organisert og regelverket vi forvalter. Oppringingen kom dessuten fra et norsk telefonnummer. Dette er en avansert form for svindel som det nok er lett å bite på. Vi ber derfor alle om å være varsomme.

Råd ved svindelforsøk

Bes du om å oppgi betalingsinformasjon over telefon av noen som påstår de er fra Arbeidstilsynet? Legg på! Dersom skaden alt er skjedd, anbefaler vi deg å følge disse stegene:

  1. Ta kontakt med banken så snart som mulig for å få sperret kortet og få satt i gang eventuelle andre tiltak
  2. Anmeld forholdet til politiet
  3. Varsle Arbeidstilsynet på tips@arbeidstilsynet.no
  4. Samle all dokumentasjon i saken (bilde av samtalelogg, betalingslogg osv.)

Les mer om hva du kan gjøre ved svindelforsøk:  

Nettsvindel (politiet.no)

Telefonsvindel (nkom.no)

Det er straffbart å uriktig utgi seg for å være en offentlig tjenestemann eller en offentlig myndighet. Arbeidstilsynet vil anmelde svindelforsøket til politiet.

Jens Erik Romslo

Fung. seksjonsleder, Seksjon for arbeidslivskriminalitet Vest

986 76 648

 

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Brudd på arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidstilsynet

NRK har tirsdag 10. november omtalt brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven hos Arbeidstilsynet. Bakgrunnen for saken er en oversikt over varsel om mulige brudd på reglene om arbeidstid i Arbeidstilsynet, hentet ut fra vårt tidsregistreringssystem SAP. Denne oversikten har NRK fått innsyn i.

Nye rutiner for å følge opp og forhindre brudd

– Systemene og rutinene vi hadde før ga ikke god nok oversikt. Derfor har vi innført nye rutiner som skal gi oss den oversikten vi trenger for å forebygge brudd, sier Vollheim.
I tillegg til nye rutiner for oppfølging av arbeidstid, har vi blant annet gjennomført opplæring av ledere og ansatte og vi har hatt fokus på arbeidstid gjennom et etikkprogram. 
– Antallet brudd har gått betydelig ned. Vi er ikke i mål, men utviklingen går i riktig retning, og vi fortsetter arbeidet mot null brudd, sier Vollheim.

Fleksibelt regelverk

Reglene om arbeidstid er fleksible, og det er fullt mulig å unngå brudd.
– Vi er opptatt av at alle virksomheter, inklusive oss selv, skal ha de systemene og rutinene som er nødvendig for å forebygge og følge opp brudd, sier Vollheim.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Mange arbeidsskadedødsfall i bygg og anlegg

– Ett arbeidsskadedødsfall er ett for mye. Det jobbes godt på bransjenivå for å få ned ulykkestallene i bygg og anlegg, men likevel skjer det mange alvorlige ulykker i næringen. Det er viktig at alle aktører i arbeidslivet arbeider systematisk med ulykkesforebygging, slik at flere liv blir spart, sier Trude Vollheim som er direktør i Arbeidstilsynet.

Ni døde i 2019

Bygge- og anleggsvirksomhet er den næringen med flest arbeidsskadedødsfall per år, med et gjennomsnitt på syv dødsfall per år de siste fem årene. Mens vi i 2018 registrerte et historisk lavt antall med fire arbeidsskadedødsfall, ser vi i 2019 en økning til ni dødsfall i næringen. I tillegg var det to arbeidstakere fra andre næringer som omkom i forbindelse med bygge- og anleggsarbeid.

Årlig kartlegging for et tryggere arbeidsliv

Arbeidstilsynet og Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har i en fersk rapport kartlagt ulykker og dødsulykker i bygge- og anleggsnæringen. Rapporten, som utgis årlig, skal identifisere problemområder og måle endring over tid, og er et av myndighetenes bidrag til et samarbeid for sikkerhet i bygg- og anleggsnæringen (se faktaboks i bunnen).

I rapporten er det sett nærmere på Arbeidstilsynets register over arbeidsskadedødsfall og statistikk over ikke‐dødelige arbeidsskader fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er i tillegg gjort en analyse av 146 ulykker hvor Arbeidstilsynet har vært på fysiske tilsyn etter alvorlig skade eller dødsfall i 2019 og en analyse av 21 ulykker med prefabrikkerte elementer.

Stabile ulykkestall

I 2019 ble det registrert 2664 ikke-dødelige arbeidsskader i næringen bygge- og anleggsvirksomhet. Det var dermed 9,8 arbeidsskader per 1000 ansatte, noe som er omtrent det samme som de to foregående årene.

Av arbeidsulykkene registrert av SSB er støt eller treff av gjenstand den hyppigste ulykkestypen, med nær 600 registrerte tilfeller. Deretter følger ulykkestypene fall, stikk eller kutt av skarp eller spiss gjenstand og elektrisk spenning.

Blant de 146 ulykkene hvor Arbeidstilsynet har vært på fysiske tilsyn, var fall fra høyde som tak og gulv den hyppigste ulykkestypen. Her utgjorde fallulykker nærmere halvparten av ulykkene – og i åtti prosent av ulykkene var fallhøyden to meter eller mer.

Les også: 

Stanset farlig arbeid i 1 av 3 tilsyn under aksjon i byggebransjen

Unge mest utsatt for skade

Det var i all hovedsak menn som ble skadet i ulykker i bygg- og anlegg i 2019. Man ser et skille på de over og de under 25 år, med betydelig overhyppighet av skader i den yngste aldersgruppen.

Én nærliggende årsak til at flere unge skader seg på arbeid, er at de ofte utfører de mest risikoutsatte arbeidsoppgavene på bygge- og anleggsplassene, mens en større andel eldre arbeidstakere jobber med ledelse og administrasjon. Mindre erfaring og kompetanse, fremheves også som en viktig årsak.

Hyppigste årsaker til ulykker i 2019

Det er gjennomført en årsaksanalyse av de 146 ulykkene som Arbeidstilsynet har ført fysisk tilsyn med, for å finne ut hvorfor ulykkene skjer og hvordan de kan forbygges.

Disse faktorene var en årsak i flest ulykker:

  • Handlinger og atferd. Handlinger og atferd av arbeidstakere på operativt nivå medvirket til 84 prosent av ulykkene. Dette inkluderer handlinger av den skadde selv og handlinger av andre som direkte påvirket ulykken.
  • Operativ ledelse. Mangler ved operativ ledelse var en medvirkende faktor i 69 prosent av ulykkene. De fleste av ulykkene dreide seg om at arbeidsoperasjonen ikke var risikovurdert, eller at arbeidsoperasjonen var dårlig planlagt, som igjen fikk konsekvenser for sikkerheten. Det var også mange ulykker hvor arbeidstakergrupper som krever ekstra oppfølging, eksempelvis unge arbeidstakere, uerfarne, lærlinger og innleide, ble satt til farlig arbeid uten tilstrekkelige opplæring.
  • Risikostyring. Mangler ved risikostyring ble funnet i 65 prosent av ulykkene. De vanligste manglene var arbeidsoperasjoner som ikke var risikovurdert, sentrale risikofaktorer som ikke var vurdert, bruk av arbeidsutstyr som ikke var risikovurdert og manglende involvering av virksomheter og arbeidstakere i risikovurdering og planlegging.

– Bygg- og anleggsproduksjon innebærer mye farlig arbeid i omgivelser som endrer seg kontinuerlig. Det er nødvendig å hele tiden ha kompetente arbeidstakere, god ledelse og god risikostyring. For å redusere risikoen for arbeidsulykker i næringen, må virksomhetene jobbe systematisk og kontinuerlig med HMS, sier Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Les rapporten:

pdf KOMPASS Tema nr. 2 2020 Ulykker i bygg og anlegg.pdf

 

Om Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA)

  • SfS BA er et samarbeid mellom aktører der deltagerne deler en nullvisjon for skader i bygge‐ og anleggsnæringen og er enige om å samarbeide om en forsterket innsats for å gjøre bygge- og anleggsplassen til et sikkert arbeidssted.
  • Myndighetenes forpliktelser i dette samarbeidet er blant annet å utarbeide en årlig rapport over skader og yrkesrelatert sykdom i bygge‐ og anleggsnæringen.
  • Årets rapport er den sjette i rekken. Tidligere rapporter finner du her.
Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Jogeir kunne blitt ein del av sin eigen statistikk

Jogeir er sauebonde på ein gard i Stryn, ved sidan av arbeidet som fagansvarleg for maskinteknikk og presisjonslandbruk i Norsk Landbruksrådgiving. Han har og 20 års fartstid som journalist i fagbladet Bedre Gardsdrift. Der begynte han med kartlegging og analyse av alle dødsulukker med traktor i Norge. 

Jogeir Agjeld er ein erfaren sauebonde heime i Stryn, ved sidan av arbeidet som prosjektleiar i Norsk Landbruksrådgivning. Der er tryggleik i traktor eit av Jogeir sine spesialfelt, og eit fast tema i føredraga han held landet rundt. Foto: Liv Aga Malm/Spoon

– Altfor mange trur at traktorulukker skjer “berre der det er farleg”. Men det er berre små detaljar som skil ein situasjon som du vurderer til å være ufarleg, og det som kan bli til ei dødsulukke. Om vi på førehand kan seie når ei ulukke skjer, korleis den skjer eller kvifor den skjer, hadde vi ikkje hatt ulukker, understrekar Jogeir Agjeld.

Han har tal tilbake til 2008, som omfattar alle dødsulukker med traktor i Noreg. Han reknar og med fritidskøyring og trafikkulukker, ikkje berre arbeidsulukkene. I denne perioden har 71 liv gått tapt. Men det er ingen som har døydd med beltet på i traktoren.

Jogeir har bak seg fleire tusen timar i traktoren, og arbeider sjølv med sikkerheit i landbruket. Likevel, ein dag var det like før han vart eit tal i sin eigen statistikk.

– Eg pussa beitet for ein annan bonde i bygda, då traktoren min brått velta. Eg landa med bakken berre nokre centimeter frå venstre fot og skulder, men utan skade. Slik hadde det ikkje gått utan at eg brukte beltet. Og det er poenget: Traktoren er konstruert slik at når du sit i setet, er du trygg nesten uansett kva som skjer. Så lenge du sit fastspent, vel å merke.

I løpet av kort tid opplevde to kameratar i nærområdet det same som Jogeir: 

Då Jan Markus Kvamme brøyta vegen ein vinterdag i 2017, begynte traktoren å skli på holkeføret. Den erfarne føraren gjorde alt rett for å bremse ned, men det var ikkje nok: Traktoren landa på taket etter eit fall på fire meter ned ein bratt skråning. Utan setebelte hadde det gått ille. Foto: Jan Markus Kvamme

Jan Markus Kvamme begynte å skli da han brøyta vegen, før traktoren ramla utfor ein fire meter høg skrent og landa på taket. Kjell Ove Frøyset møtte ein bil på smal veg då asfaltkanten ga etter og høgre bakhjul punkterte mot fjellveggen. Då fekk berre venstre hjul bremse-effekt. Dermed skar traktoren over vegen og velta utfor skråninga på motsett side, der den kræsja ned i trestammane.

Alle tre hendingane liknar på dødsulukker som Jogeir har i statistikken sin. Men alle dei tre erfarne traktorsjåførane vart redda av beltet.

Jogeir Agjeld og Jan Markus Kvamme bur innanfor ein radius på tre mil. Om dei ikkje hadde brukt belte når dei køyrer traktor, kunne dei i verste fall ha ligge på same kyrkjegard. Foto: Liv Aga Malm/Spoon

– Traktorulukker er vanlegare enn vi trur, fordi vi ikkje rapporterer mindre uhell. Det er berre når det går skikkeleg gale at ulukkene blir registrerte, meiner Agjeld.

– Dermed vert dei mindre alvorlege ulukkene til mørketal, fordi bønder flest er robuste typar som er vande med å ordne opp sjølve. Så lenge vi greier å krabbe ut på eiga hand etterpå, så tenkjer vi «slikt skjer» – før vi ryddar opp og held fram med arbeidet. Mange legg heller ikkje merke til kor små marginane har vore mellom berre materielle skader og ei muleg dødsulukke. Og jo fleire slike hendingar som går under radaren vår, jo mindre veit vi om kor vanleg dette faktisk er. Dermed vert vi heller ikkje minna om risikoen.

Det mykje brukte argumentet om at du utan belte kan hoppe ut av traktoren og unngå å verte med utfor i ein velt, har Agjeld lita tru på.

– Det er dessverre ein svært lite realistisk tanke. Sjå på dei tragiske ulukkene med ATV'ar: Sjølv dei som sit heilt ope på eit mykje mindre køyrety, rekk ofte ikkje å hoppe av når ulukka skjer. Ein traktor er større og tyngre, og samstundes mykje vanskelegare å hoppe av. Difor er det så viktig at du sit godt festa i setet. 

Jogeir Agjeld og naboen Jan Markus Kvamme er med i Arbeidstilsynet sin nyaste film i kampanjen «Det skjedde her» – som no rullar i sosiale media med støtte frå ein brei allianse av organisasjonane i landbruket.

Sjå filmen og les meir på detskjeddeher.no

Arbeidstilsynet står bak kampanjen «Det skjedde her» som vert støtta av:

  • Fellesforbundet
  • Kvalitetssystemet i landbruket (KSL)
  • NHO Mat og Drikke
  • Norges Bondelag
  • Norges Bonde- og Småbrukarlag
  • Norges Bygdeungdomslag
  • Norsk Landbruksrådgiving
  • Norsk Gartnerforbund
  • Norske Landbrukstenester 

Kontaktpersoner

  • Pressekontakt Gro Olsvold, tlf: 45 25 72 50
  • Nasjonal koordinator for jordbruk og skogbruk, Heidi Synnøve Blekkan, tlf: 99 23 94 28

Illustrasjonsbilder kan lastes ned her

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

– Setebeltet reddet livet mitt

Ulykken skjedde på en rett veistrekning på Jæren. Ailin var på vei for å hente en container husdyrgjødsel. Plutselig var det umulig å styre hjulene. En feil i hydraulikken låste alt, traktoren skjente over veien og Ailin rakk knapt å tenke før både traktoren og hengeren tippet rundt.

Ailin Skårland har vært aktiv i traktormiljøet på Jæren i en årrekke, både som entusiast og faglært maskinfører. Ulykken minnet henne om hvor lite som skal til før en ulykke skjer. Foto: Liv Aga Malm/Spoon

– Jeg husker ikke mer før det gikk i svart. Det hele gikk utrolig fort, forteller Ailin Skårland.

Ailin har levd og åndet for traktorkulturen siden hun var tenåring, og tok etter hvert fagbrev som maskinfører. Nå har tobarnsmoren nettopp kjøpt egen gård med samboeren, og i flere år har hun arbeidet heltid som sjåfør. Hun er styremedlem i Jæren Tractorpulling, aktiv i bygdeungdomslaget, glad i store traktorer – og opptatt av å gjøre ting skikkelig.

Ailin Skårland fikk hjernerystelse, brakk noen ribbein og måtte sy flere sting i et dypt kutt på låret etter ulykken. – Men jeg kom levende hjem til barna mine, det er det eneste som teller, sier hun. Foto: Tor Gudmestad

Da Ailin våknet etter utforkjøringen på Skasvollveien, hang hun opp ned etter setebeltet. Traktoren lå med alle fire hjulene i været. Ailin kjente at håret tok nedi gresset, og skjønte at taket hadde blitt revet av traktorhytta i den harde landingen. Bøylene i hytta var bøyd, men hadde akkurat klart å skjerme henne mot underlaget.

– Da jeg kom til meg selv, hørte jeg lyden av diesel som dryppet. Da var det bare å kneppe løs beltet og komme meg ut. Først da jeg kom ut, så jeg hvor ødelagt traktorhytta var. Det var ikke vanskelig å forstå at det var setebeltet som reddet meg. Hadde jeg sittet løst i setet, hadde jeg endt opp under traktoren eller tilhengeren, konstaterer Ailin i dag.

Tor Gudmestad i Gudmestad Maskin AS eide traktoren og var Ailins arbeidsgiver da ulykken skjedde. Han er helt klar på at alle som kjører for ham, må bruke beltet. Foto: Liv Aga Malm/Spoon

– Og det ville ikke endt godt.

Ailin kjørte på oppdrag for bonde og maskineier Tor Gudmestad, som ikke er et sekund i tvil: Beltet reddet livet til Ailin denne dagen. Begge to er glade for å kunne dele historien, for å minne kolleger i hele Norge om at en ulykke kan skje hvor som helst – også der du minst venter det.

Statistikken viser at manglende beltebruk har vært medvirkende til skadeomfanget i nær 25 prosent av dødsulykkene med traktor. Filmen med Ailin og Tor er den andre av tre kampanjefilmer fra Arbeidstilsynet der bønder og traktorførere forteller sine egne historier.

– Vår oppgave er ikke bare å kontrollere, vi vil også informere og forebygge. Vi vet at landbruket er en ulykkesutsatt bransje, og nå som et generelt påbud om bruk av setebelte er på plass, ønsker vi å fortelle noen historier som viser at ulykker også skjer der du minst venter det, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

De nye reglene tar likevel hensyn til noen spesielle arbeidssituasjoner, som kjøring på islagt vann og arbeid der man må gå inn og ut av traktoren hele tiden. Her gjøres det unntak fra det generelle påbudet.

En plutselig feil i hydraulikken låste styringen og sendte traktoren utfor en bratt kant, så både den og hengeren tippet rundt. Foto: Tor Gudmestad

Kampanjen «Det skjedde her» støttes av en bred allianse blant organisasjonene i landbruket, som alle bidrar til å spre budskapet til sine medlemmer.   

– Sikkerhetsarbeidet i landbruket er viktig, og vi er glade for å ha med oss de store aktørene i det norske landbruket som støttespillere i denne kampanjen. Vi ønsker også å fortelle noen historier som endte godt, og Ailin er et levende eksempel på hvordan et enkelt, lite klikk med beltet ble noe av det viktigste hun har gjort, sier Trude Vollheim.

Ailin Skårland er opptatt av gleden ved traktorkjøring og det positive med en levende entusiastkultur.

– Traktoren har gitt meg mye moro, både på jobb og på fritida, men det er én ting jeg ikke kompromisser på. Setebeltet skal være på. Jeg vet jo selv at det faktisk redder liv.

Se filmen og les mer på detskjeddeher.no

Arbeidstilsynet står bak kampanjen «Det skjedde her» som støttes av:

  • Fellesforbundet
  • Kvalitetssystemet i landbruket (KSL)
  • NHO Mat og Drikke
  • Norges bondelag
  • Norges bonde- og småbrukarlag
  • Norges bygdeungdomslag
  • Norsk Landbruksrådgivning
  • Norsk Gartnerforbund
  • Norske Landbrukstenester

Pressekontakter

  • Pressekontakt Gro Olsvold, tlf: 452 57 250
  • Nasjonal koordinator for jordbruk og skogbruk, Heidi Synnøve Blekkan, tlf: 992 39 428

Tilgang til illustrasjonsbilder i fullformat 



Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Muskel- og skjelettplager har skylden for fire av ti fraværsdager

– Vi ser at mange arbeidsgivere mangler kunnskap om årsakene til muskel- og skjelettplager. Dermed er det også lett å overse hvordan disse plagene kan forebygges, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Rammer arbeidstakere i alle yrker og aldre

Ferske tall fra NAV viser at muskel- og skjelettplager er hoveddiagnosen bak rundt 38 prosent av alle tapte dagsverk. Dette er en andel som har holdt seg stabil de siste ti årene. Tallene viser at plagene gjør seg gjeldende i alle aldre og i alle typer jobber. Og Norge er slett ikke alene om statistikken – også andre europeiske land rapporterer om muskel- og skjelettplager som en av hovedgrunnene til sykefravær.

Forskningen levner ingen til om at arbeidsmiljø har tett sammenheng med – og kan være årsaken til – slike plager.

Mangel på medvirkning kan gi vond rygg

Mens vi tradisjonelt har forbundet arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager med tunge løft og ensidige bevegelser, viser forskning at plagene også kan ha helt andre årsaker.

For eksempel kan ansatte som opplever høye krav, men liten mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon, oftere ha smerter i ryggen. Og ansatte som stadig opplever uklare forventninger til arbeidet, eller får motstridene krav fra ulike personer, har økt risiko for både rygg- og nakkeplager.

Derimot kan et godt arbeidsmiljø der ansatte har mulighet til å påvirke arbeidshverdagen sin, opplever rettferdige ledere og har en forutsigbar arbeidssituasjon gi mindre risiko for å utvikle slike plager.  

Etterlyser bedre rutiner for forebygging

– Kunnskap viser at arbeidsgivere må se på hele arbeidsmiljøet for å minske risikoen for at ansatte utvikler muskel- og skjelettplager. Fysiske belastninger – også kalt mekaniske belastninger – som tunge løft og ensidig arbeid har fortsatt mye av skylden for disse plagene. Men altfor få arbeidsgivere har tatt innover seg at plager og sykefravær også kan skyldes helt andre typer belastninger, som at ansatte ikke kan påvirke hvordan de utfører arbeidet, sier Trude Vollheim.

Internasjonalt krafttak mot muskel- og skjelettplager

Nå vil Arbeidstilsynet sette søkelys på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og muskel- og skjeletthelse. Den europeiske arbeidsmiljøkampanjen «Gode arbeidsplasser sikrer rett belastning» (Healthy Workplaces Lighten the Load) skal bidra til at flere virksomheter jobber systematisk med å forebygge skader og sykdom.

– Vi vil bidra til at norske virksomheter får øynene opp for hva som kan forårsake og forverre disse plagene, og hvordan vi kan forebygge dem, sier Vollheim.

Hva handler det om?

  • De fleste mennesker opplever muskel- og skjelettplager, og slike plager er en vanlig årsak til sykefravær og frafall i arbeidslivet. 
  • Årsakene til smerter i muskel- og skjelettsystemet er ofte sammensatte, og arbeidsmiljøet kan være en direkte årsak til plagene eller kan bidra til å forverre eksisterende plager.
  • De vanligste plagene er relatert til smerter i nakke-/skulderregionen (1,1 millioner yrkesaktive) og i korsrygg eller nedre del av ryggen (950 000 yrkesaktive).

Hvor stort er problemet?

  • Tall fra NAV viser at muskel- og skjelettplager er hoveddiagnosen bak rundt 38 prosent av alle tapte dagsverk.
  • Sju av ti yrkesaktive rapporterer selv om muskel- og skjelettplager.
  • 27 prosent av alle yrkesaktive oppgir at de har ganske eller svært store smerter, og om lag halvparten av disse oppgir at plagene helt eller delvis skyldes jobben.
  • Muskel- og skjelettplager er om lag like utbredt i dag som for 20 år siden.

Hvem er særlig utsatt? 

  • bygge- og anleggsarbeidere
  • sjåfører
  • mekanikere og operatører i industrien
  • renholdere
  • frisører
  • barnehage- og skoleassistenter
  • pleie- og omsorgsarbeidere

I alle disse yrkesgruppene er sykefraværet høyere enn i den øvrige yrkesbefolkningen, både blant menn og kvinner.

Hva kan arbeidsgiver gjøre?

  • Finn ut hvilke belastninger og utfordringer i virksomheten som kan gi og forverre muskel- og skjelettplager.
  • Ta med ansatte på råd; tillitsvalgte og verneombud kjenner den daglige driften, vet «hvor skoen trykker» og kan komme med forslag til forbedringer.
  • Husk at arbeidsmiljøet handler om hvordan dere planlegger, organiserer og gjennomfører arbeidet.

Om kampanjen

«Gode arbeidsplasser sikrer rett belastning» er en europeisk arbeidsmiljøkampanje som går fra 2020 til 2022. Kampanjen har som mål å øke bevisstheten om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, og å fremme en kultur for å forebygge slike helseplager.

Les mer om temaet og kampanjen: healthy-workplaces.eu/no.

23. oktober inviterer Arbeidstilsynet og STAMI til webinar om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Les om webinaret og meld deg på.

Kontakt

Bjørg Hegdal

seniorrådgiver

481 48 478