Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Advarer mot import av ikke-godkjent verneutstyr

Under koronapandemien har etterspørselen etter utstyr som vernemasker, vernebriller, visir og hansker vært stor, og mange har bestilt fra leverandører utenfor EUs indre marked.

Feilmerking og manglende dokumentasjon

Arbeidstilsynet påpeker at mange av produktene som tilbys ikke oppfyller helse- og sikkerhetskravene, og derfor er ulovlige å bruke i Norge.

– Det florerer med falske sertifikater, CE-merking på feil grunnlag og villedende dokumentasjon for det personlige verneutstyret. Av hensyn til helse og sikkerhet, er det viktig at verneutstyr som tilbys arbeidstakerne er i samsvar med regelverket, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

– Den som ikke har inngående kjennskap til kravene for personlig verneutstyr, bør ikke importere slikt utstyr, sier Vollheim.

Over 30 tilsynssaker

Arbeidstilsynet er markedskontrollmyndighet for personlig verneutstyr som brukes i arbeidslivet. Hvis forsendelser med personlig verneutstyr ikke er forskriftsmessig, kan de bli stoppet i tollen og fulgt opp av Arbeidstilsynet gjennom markedstilsyn. I ytterste konsekvens, kan importøren av utstyr uten tilstrekkelig dokumentasjon og merking få forbud mot å importere varen, med krav om retur og i verste fall destruksjon.

Siden slutten av mars har Arbeidstilsynet opprettet over 30 markedstilsynssaker mot importører av personlig verneutstyr.

Les mer:
Personlig verneutstyr
Koronavirus: Tiltak i arbeidslivet - personlig verneutstyr
Les også:
Statens Legemiddelverk om medisinsk beskyttelsesutstyr (legemiddelverket.no) 

Maskene på bildet ble importert som vernemasker, men manglet nødvendig dokumentasjon og merking. Arbeidstilsynet gav importøren forbud mot import og distribusjon av produktet i EUs indre marked. Illustrasjonsfoto fra Tolletaten.

Forskjell på munnbind og vernemaske

Personlig verneutstyr beskytter den som bærer utstyret mot alvorlig fare. For å vise hva det betyr, kan forskjellen mellom en vernemaske og et munnbind være illustrerende.

Et munnbind skal beskytte omgivelsene mot dråper fra munnen til personen som har munnbindet på, og trenger derfor ikke å være helt tettsittende. En vernemaske derimot, skal beskytte åndedrettsorganet til den som har masken på, og må derfor kunne festes tett mot huden for at personen bare skal puste inn luft som er filtrert. Vernemasker må derfor ha justerbare bånd som kan strammes fast rundt hodet. Ørestrikker kan ikke oppfylle kravet til tetthet.

Krav til personlig verneutstyr er strengere enn til munnbind. Munnbind som ikke er medisinsk utstyr, stilles det ikke krav til i EU/EFTA. Det skal derfor ikke CE-merkes.

Krav til merking av personlig verneutstyr

Personlig verneutstyr skal:

  • være CE-merket og vise til PVU-forordningen EU 2016/425
  • ha entydig identifisering som typenummer, partinummer, eller serienummer
  • følges av informasjon om hva det beskytter mot
  • følges av en bruksanvisning som også skal være på norsk
  • følges av informasjon om importør og produsent
  • følges av informasjon om nettadressen hvor produsentens samsvarserklæring kan finnes. Samsvarserklæringen er produsentens egenmelding om hvilke krav produktet oppfyller.

Entydig identifisering av varen, gjør det mulig å knytte konkrete dokumenter til den konkrete varen.

Vernemasker tilhører strengeste kategori verneutstyr. Verneutstyr innen denne kategorien skal i tillegg være merket med nummeret til et kontrollorgan utpekt av en nasjonal myndighet i EU/EFTA. Det utpekte kontrollorganet skal bistå produsenten i prosessen med å samsvarsvurdere vernemasken. Kontrollorganet kvalitetssikrer produksjonsprosessen og tar stikkprøver av vernemaskene som så kontrolleres mot kravene. Når alt dette er gjennomført, kan produsenten CE-merke og samsvarserklære vernemasken.

Dersom produsenten ikke har fulgt denne framgangsmåten, er det ikke mulig for importøren å rette på mangelen ved grensen til EUs indre marked.

Les mer om regelverket knyttet til personlig verneutstyr:
Forskrift om personlig verneutstyr (PVU)

Kontaktperson

Solfrid Engene Røyset

Sjefsingeniør

97083411
Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Forsvarlig innkvartering forebygger koronasmitte

– Det er viktigere enn noensinne at innkvarteringen som tilbys utenlandske sesongarbeidere er forsvarlig, og at produsenter av bær og grønnsaker ivaretar nødvendige smitteverntiltak, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Når mange arbeidstakere bor sammen på et lite område med fellesområder, som for eksempel bad, toalett, kjøkken og spiserom, må det stilles strenge krav til smittevern generelt.

På grunn av koronapandemien må disse smittevernreglene være enda tydeligere enn vanlig, og de må følges nøye.  Arbeidsgiver bør fastsette klare regler om smittevern i samråd med arbeidstakerne, og reglene må være på et språk arbeidstakerne forstår.

Hovedregelen for innkvartering er enerom, men det er unntak for jordbruk. Her kan det være inntil fire personer på samme soverom. Forutsetningen er at det er sesongarbeid, og at innkvarteringen har en varighet på maksimalt ti uker.

Les mer om hvilke krav som gjelder for innkvartering av arbeidstakere her: https://www.arbeidstilsynet.no/tema/innkvartering-av-arbeidstakere/

Arbeidstakerne bør deles inn i arbeidslag på maksimum på fem personer for å begrense eventuell smitte. Mattilsynet har utarbeidet en smitteveileder for norske produsenter av frukt, bær, grønnsaker og potet, i samarbeid med blant andre Arbeidstilsynet.

 

Heidi I. Mehli

Pressekontakt

95907443

 

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Lovendringer i kraft 1. juli

Endringene gjelder Arbeidstilsynets adgang til å føre tilsyn med innleie fra bemanningsforetak og nye sanksjonsmuligheter ved brudd på opplysningsplikten og ved brudd på vedtak om stans. 

Les også denne saken:
Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med innleie i arbeidslivet

Informasjon om lovendringene

Nedenfor finner du nærmere informasjon om endringene.

Fra 1. juli 2020 kan Arbeidstilsynet føre tilsyn med bestemmelsene arbeidsmiljøloven om innleie fra bemanningsforetak og likebehandling ved utleie fra bemanningsforetak.

Disse bestemmelsene har i hovedsak vært underlagt privatrettslig håndheving. At bestemmelsene er privatrettslige betyr at arbeidstakeren selv må ivareta sine interesser. Etter lovendringen 1. juli 2020 er reglene underlagt offentligrettslig håndheving i tillegg til privatrettslig håndheving.

Arbeidstilsynet kan fra 1. juli 2020 føre tilsyn med:

  • vilkårene for innleie fra bemanningsforetak i arbeidsmiljøloven, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 første og andre ledd.
  • kravet til likebehandling av innleide arbeidstakere i arbeidsmiljøloven, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 a første ledd.
  • at innleier gir bemanningsforetaket opplysninger som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne ivareta kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 b første ledd.

Arbeidstilsynet har tidligere ikke hatt tilsynsmyndighet når det gjelder statsansatteloven. Fra 1. juli 2020 kan Arbeidstilsynet føre tilsyn med innleiebestemmelsene i denne loven.

Arbeidstilsynet kan fra 1. juli 2020 føre tilsyn med at:

  • statlige virksomheter overholder vilkårene for innleie etter statsansattloven § 11 første og andre ledd.
  • virksomheter i staten (innleier) gir bemanningsforetaket opplysninger som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne ivareta kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven, jf. statsansatteloven § 11 sjette ledd som viser til arbeidsmiljøloven § 14-12 b.

I tilfeller der Arbeidstilsynet ikke har fått nødvendige opplysninger for utøvelsen av tilsynet, har Arbeidstilsynet tidligere ikke kunnet sanksjonere bruddet. Det samme gjaldt ved brudd på Arbeidstilsynets vedtak om helt eller delvis stans av virksomhetens aktiviteter.

Arbeidstilsynet kan fra 1. juli 2020:

  • gi pålegg og bruke andre reaksjoner som tvangsmulkt, stans og ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på plikten til å gi nødvendige opplysninger til Arbeidstilsynet.
  • ilegge overtredelsesgebyr og bruke andre reaksjoner ved brudd på plikten til å etterkomme stansingsvedtak fra Arbeidstilsynet.

Endringene gjelder både arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.

 

 

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Forskriftsendringer fra 1. juli

De seks arbeidsmiljøforskriftene ytdyper kravene i arbeidsmiljøloven, og har regelverkskrav som gjelder for de aller fleste virksomheter i Norge. Endringene som trer i kraft 1. juli gjelder flere av disse forskriftene. 

Én av endringene gjelder nye regler for bruk av setebelte i traktor. Les mer om dette her:
Påbud om bruk av setebelte i traktor

Endringer på flere områder

Nedenfor finner du informasjon om endringene fordelt på ulike områder: 

Endringer i forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften):

  • Kravet om nødbelysning er tydeliggjort i § 2-13 andre ledd
  • Strengere krav til nødskilt i § 5-6 andre ledd og nytt tredje ledd
  • Skiltet «område der eksplosiv atmosfære kan dannes» er opphevet i § 5-7 nr. 2
  • Skilt for hjertestarter/AED er tatt inn i § 5-7 nr. 4

Bestemmelsene om nødbelysning og rømningsveier er tydeliggjort. Hensikten er å sikre at alle områder som kan tenkes å bli benyttet til å flykte fra arbeidsplassen i en faresituasjon, blir utstyrt med nødbelysning.  Det er nå også strengere krav til nødskilt. Hensikten med endringene er å sikre at nødskiltene er godt synlige ved en nødsituasjon

I § 5-7 nr. 2 er piktogrammet «Områder der eksplosiv atmosfære kan dannes» opphevet. Piktogrammet er fjernet fordi det var oppstilt to ganger, først sammen med de øvrige 18 piktogrammene, og deretter som en egen bildefil lenger ned. Skiltet gjelder med andre ord fortsatt. 

I § 5-7 nr. 4 er skilt for hjertestarter/AED er tatt inn i § 5-7.  Hensikten med endringen er å bidra til lik utforming av slike skilt. Endringen er ikke et påbud om å bruke skilt for hjertestarer/AED. Det er kun et krav om hvordan skilt om hjertestarter/AED skal utformes dersom det taes i bruk.

Nytt AED-skilt er tatt inn forskriften.

Innenfor regelverket for kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, er det kommet noen endringer knyttet til asbest og biologiske faktorer. 

Asbest

Bestemmelsen om opplæring i arbeid med asbest tydeliggjort, og enkelte utdaterte bestemmelser er fjernet fra forskrift om utførelse av arbeid.

Endringene knyttet til asbest vil først og fremst få betydning for virksomheter som har eller ønsker å få tillatelse fra Arbeidstilsynet til å arbeide med asbest. Disse endringene er gjort i forskrift om utførelse av arbeid

Kravet til opplæring i arbeid med asbest er endret i § 4-5 bokstav a.

Hensikten med endringen er å presisere at opplæringen også skal omhandle den uheldige kombinasjonseffekten av asbesteksponering og røyking.

Kravet til måling av asbestfibre er opphevet i § 4-8

Bestemmelsen er ikke lengre nødvendig.

I dag er det erstatningsprodukter for alle typer asbestholdige produkter. Det er derfor ikke lengre behov for å foreta målinger av asbestfiber i luften. I forbindelse med asbestsanering vil grenseverdien sannsynligvis overskrides, men strenge vernetiltak vil gjøre at arbeidstakerne likevel er beskyttet. Dersom det er fare for spredning av asbestfibre i andre situasjoner, må kilden kartlegges og fjernes. Eventuelt kan det gjøres midlertidige tiltak som forsegling eller liknende. Målinger vil sjelden eller i det hele tatt være aktuelt.

Målinger av asbestfiber i luft kan likevel være aktuelt som en del av etterkontroll etter asbestarbeid, men dette er fortsatt dekket av krav i forskrift om utførelse av arbeid § 4-17.

Ved fare for eksponering der det ikke er asbestarbeid, for eksempel  i bygg eller andre plasser der det finnes asbest som i utgangspunktet er intakt, men som over tid kan forvitre og frigi fibre, vil arbeidet omfattes av forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3. Risikovurdering av slike situasjoner dekkes av § 3-1, og tiltak dekkes av § 3-8, 3-11, 3-17.

Krav om tiltak ved overskridelse av grenseverdi for asbestfibre er opphevet i § 4-9.

I likhet med § 4-8, er bestemmelsen ikke lengre nødvendig.

Bestemmelsen har ingen praktisk betydning fordi det i dag ikke utføres målinger som viser om grenseverdien i vedlegg 1 overskrides. I arbeidsoperasjoner hvor det er en høy asbesteksponering vil fokuset være på å fjerne asbestkilden, og arbeidstakerne skal da være så godt beskyttet, blant annet ved bruk av verneutstyr, at målinger ikke har noen praktisk verdi.

Krav om sikkerhetsskilt om arbeid med asbest i § 4-10 er også opphevet 

Fordi tre paragrafer i forskrift om utførelse av arbeid er opphevet, har de tidligere paragrafene fra § 4-11 fått ny nummering som § 4-8 og så videre.

Biologiske faktorer

I forskrift om utførelse av arbeid er definisjonen av biologiske faktorer i § 1-4 nr. 8. endret. Endringen presiserer at også genmodifiserte mikroorganismer er omfattet. Presiseringen innebærer ingen materielle endringer. Definisjonen er endret slik at den er i samsvar med direktiv 2000/54/EC.

 

På teknisk område er det gjort endringer som skal bedre sikkerheten på arbeidsplasser og særlig for maskinførere. 

Det er også foretatt mindre endringer i sertifikatordningen for stiger, stillaser med mer. Det stilles nå samme krav til dette, uavhengig av om sertifikatet er utstedt av et norsk eller utenlandsk sertifiseringsorgan.

Stiger og adkomst

Kravet om at en stige som benyttes til atkomst til et tak, en avsats eller liknende skal rage minst én meter over dette, er endret i forskrift om utførelse av arbeid § 17-23.

Tidligere tok ikke denne bestemmelsen høyde for at det kan være situasjoner hvor det ikke er praktisk mulig at stigen rager 1 meter over av- eller påstigningspunktet. I tillegg finnes det produkter som sikrer at arbeidstakerne kan holde seg fast ved av- og påstigning uten at selve stigen rager over taket eller avsatsen.

Formålet med denne bestemmelsen er at den som benytter stigen skal ha noe å holde seg fast i ved overgangen til tak eller lignende. Det er derfor inntatt et unntak fra hovedregelen om at stigen skal rage 1 meter over atkomstnivåets høyde. Kravet er fremdeles et fullt forsvarlig fysisk arbeidsmiljø ved bruk av stige til adkomst. 

Det er også gjort en språklige endring i forskrit om utførelse av arbeid § 17-24 første ledd.  Ordet «atkomstvei» er endret til «atkomst». Hensikten er å oppnå en konsistent begrepsbruk.

Strukturelle endringer i bestemmelse om grøfter

Det er gjort strukturelle og språklige endringer i bestemmelsen om forholdsregler ved ras i § 21-4 i den samme forskriften. Det er inntatt et nytt første ledd i denne bestemmelsen. De språklige endringene i dette leddet går ut på å innta pliktsubjektet (arbeidsgiver) og deretter gi en konkret angivelse av plikten til å avstive grøfter som er dypere enn 2 meter. Endringene her er redaksjonelle, og hensikten har vært å skape en mer logisk oppbygging av bestemmelsen med én hovedregel med etterfølgende unntak. 

Vern mot udetonert sprengstoff og fallende stein for anleggsførere

Det er en nytt krav om vern mot udetonert sprengstoff og fallende stein i § 27-14 i forskrift om utførelse av arbeid. Hensikten med bestemmelsen er å tydeliggjøre kravene til sikringstiltak for operatør av arbeidsutstyr ved bergarbeid. Kravet om vern gjelder der det foreligger fare for skade på grunn av udetonert sprengstoff og nedfall av stein. Bestemmelsen er et funksjonskrav.

På grunn av den nye § 27-14 har den tidligere § 27-14 blitt § 27-15. 

Endringer knyttet til sertifisering 

Kravene i § 7-3 i forskrift om adminstrative ordninger til sertifiseringsorgan som skal utstede sertifikater etter produsentforskriften § 4-5 er opphevet.

Kravet til årlig kontroll i § 7-3 er flyttet til produsentforskriften § 4-6.

Det resterende innholdet i forskrift om administrative ordninger § 7-3, er overflødig. Bestemmelsen er derfor opphevet i sin helhet. Kravene i første og andre ledd følger allerede av produsentforskriften § 4-5. Krav om retting av avvik i femte ledd, og tilbakekallelse av sertifikat i sjette ledd er ivaretatt ved at sertifiseringsorganet er akkreditert i henhold til standarden NS-EN ISO/IEC 17065 pkt. 4.1.2.

Kontroll av stillaser

Det er kommet en ny § 4-6 om kontroll av stillaser i produsentforskriften.

Plikten til å gjennomføre en årlig kontroll ligger til den sertifikatet er utstedt til etter produsentforskriften § 4-5. Dette vil typisk være en produsent eller en importør. Dette betyr at produsenter og importører skal sørge for at produkter får en årlig kontroll som utføres av det sertifiseringsorganet som utstedte sertifikatet – eller av et kompetent organ som har inngått avtale med sertifiseringsorganet som har utstedt sertifikatet.

Fordi dette er en ny § 4-6 er nummeringen av de gamle paragrafene fra § 4-6 og så videre, endret til § 4-7 og så videre.

Maskinforskriften

På det tekniske området har det også vært en endring i maskinforskriften. Endringen gjelder harmonisering av regelverket til en ny EU-forording og innebærer ingen materielle endringer. Les endringsforskriften her.

Innenfor landbruk er det endringer i § 19-4 «Farer ved velting» i forskrift om utførelse av arbeidet. Endringen tydeliggjør kravet om å montere fastspenningsinnretning i traktor og påbudet om bruk av setebelte i traktor.  Dette er gjort for å bedre sikkerheten for føreren. Kravet til bruk av setebelte gjelder for førere i virksomheten som benytter traktor som arbeidsutstyr uavhengig av hvor traktoren benyttes.

Påbudet om bruk av setebelte gjelder også utenfor veger og områder som ikke faller inn under «alminnelig ferdsel» som reguleres av Vegdirektoratets forskrifter.

Det kan likevel tenkes situasjoner hvor bruken av setebeltet vil være mer til ulempe enn til nytte.  Det er derfor noen unntak fra forbudet.

Les mer her:
Påbud om bruk av setebelte i traktor

Endringsforskrifter

Her er endringsforskriftene som trådte i kraft 1. juli 2020:

Endringsforskrift til forskrift om utførelse av arbeid (lovdata.no)
Endringsforskrift til arbeidsplassforskriften (lovdata.no)
Endringsforskrift til forskrift om administrative ordninger (lovdata.no)
Endringsforskrift til produsentforskriften (lovdata.no)

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Påbud om bruk av setebelte i traktor

Jordbruksnæringen er en av næringene i Norge med flest dødsulykker i forhold til antall sysselsatte. Og traktorulykker står for rundt halvparten av alle dødsulykkene i landbruket, viser flere gjennomganger som Arbeidstilsynet har utført. Blant annet i situasjoner med velt, påkjøring og steiling vil setebelte kunne ha stor betydning for sikkerheten.

Statens vegvesen gjennomførte i 2015 en undersøkelse som viser at manglende bruk av sikkerhetsbelte har vært medvirkende til skadeomfanget i nesten 1/4 av dødsulykkene med traktor.

– Mange alvorlige ulykker og dødsulykker kunne vært unngått hvis føreren hadde brukt setebelte. En typisk ulykke skjer ved at føreren blir kastet ut av traktorhytta og får traktoren over seg. Med setebelte ville føreren blitt mørbanket, men sannsynligvis reddet livet. Her trengs det en holdningsendring, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

Noen unntak

Unntak fra kravet om å bruke setebelte gjelder blant annet kjøring på islagt vann og ved arbeid der en må gå inn og ut av traktoren hele tiden.

Fire av ti bruker aldri setebelte

40 prosent av bøndene oppgir at de aldri bruker setebelte i traktor når de kjører utenfor offentlig vei. Kun 18 prosent oppgir at de alltid bruker setebelte.

Dette viser en spørreundersøkelse som er utført blant 1000 bønder høsten 2019. Undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research for Arbeidstilsynet.

Bøndene oppgir at de vanligste årsakene til at de ikke bruker belte, er at det ikke anses som nødvendig, at det er dårlig vane og at det er snakk om korte avstander.

I undersøkelsen oppga 25 bønder at de hadde veltet med traktor i løpet av de siste fem årene. 44 bønder svarte at de hadde opplevd å nesten velte.

Planlegger kommunikasjonstiltak og tilsyn

Arbeidstilsynet vil i 2020 bruke en del ressurser på å informere om det nye regelverket og hvorfor en bør bruke setebelte i traktor. I tillegg vil Arbeidstilsynet kontrollere at setebelte er montert og bruken av det. Manglende beltebruk vil også følges opp etter ulykker.

Regelverket

Nye regler om bruk av setebelte finnes i forskrift om utførelse av arbeid, § 19-4, sjette ledd.

Her finner du lenke til endringsforskriften (lovdata.no)

Arbeidstilsynet vil samarbeide med Norges Bondelag om å lage en veiledningstekst om de nye reglene og unntakene.

Kontaktpersoner

  • Pressekontakt Gro Olsvold, tlf.: 452 57 250
  • Nasjonal koordinator jordbruk og skogbruk, Heidi Synnøve Blekkan, tlf.: 992 39 428
Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med innleie i arbeidslivet

Det er endringer i arbeidsmiljøloven og statsansattloven som ligger til grunn for at Arbeidstilsynet nå får utvidet tilsynsmyndighet. Endringene ble vedtatt av Kongen i statsråd 19. juni.

Starter med bygge- og anleggsbransjen

Arbeidstilsynet ønsker å komme raskt i gang med tilsyn. De første virksomhetene som vil få tilsyn ligger an til å bli bygg- og anleggsvirksomheter i Oslo og omegn. Bakgrunnen er at det tidligere er rapportert om høy andel innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen i Oslo-området.

Innleie er en mulighet til å dekke et midlertidig arbeidskraftbehov, og er ikke ment å gi andre driftsmessige fordeler i forhold til fast ansettelse.

– Innleide arbeidstakere skal likebehandles med fast ansatte. Når Arbeidstilsynet nå kan føre tilsyn med innleie, kan vi både bidra til å redusere ulovlig innleie og stoppe at innleide gis dårligere arbeidstidsordninger eller lønnes dårligere enn fast ansatte, sier Trude Vollheim som er direktør i Arbeidstilsynet.

Fra bemanningsforetak

Virksomheter skal som en hovedregel ansette arbeidstakere fast - uten tidsbegrensning. På bestemte vilkår kan en virksomhet likevel ansette eller leie inn arbeidstakere midlertidig. Men da skal disse ha arbeidstidsordninger og lønnsforhold som fast ansatte. 

Innleie kan skje fra bemanningsforetak eller virksomheter som eksempelvis har overskudd på arbeidskraft i en periode. Det er innleie fra bemanningsforetak Arbeidstilsynet nå skal føre tilsyn med.

Les mer:
Innleie i arbeidslivet
Bemanningsforetak

Krav på likebehandling

Ved innleie, har arbeidstakere krav på likebehandling. Likebehandling betyr at utleid arbeidstaker minst skal sikres de vilkårene arbeidstaker hadde hatt dersom vedkommende var ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid.

Arbeidstilsynet kan fra 1. juli føre tilsyn med at utleid arbeidstaker er likebehandlet når det gjelder:

  • arbeidstid (lengde, plassering, overtids-og nattarbeid)
  • pauser og hvileperioder (varighet og plassering)
  • feriefritid, feriepenger, fridager og godtgjøring på slike dager
  • lønn og utgiftsdekning (pensjon og AFP er ikke omfattet)

Hva Arbeidstilsynet kan føre tilsyn med

Arbeidstilsynet kan fra 1. juli føre tilsyn med:

  • vilkårene for innleie fra bemanningsforetak i arbeidsmiljøloven og statsansattloven
  • kravet til likebehandling av innleide arbeidstakere i arbeidsmiljøloven
  • at innleier, også virksomheter i staten, gir bemanningsforetaket opplysninger som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne ivareta kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven

Har vært under privatrettslig håndheving

Frem til nå har bestemmelsene om innleie i hovedsak vært underlagt privatrettslig håndheving. Det vil si at arbeidstaker måtte bringe en eventuell tvist om innleie inn for domstolene.

Arbeidstilsynet har hatt ansvar for å veilede om regelverket, men har ikke hatt myndighet til å reagere på lovbrudd.

Fra 1. juli blir innleiereglene underlagt både privatrettslig og offentligrettslig håndheving. Dette betyr i praksis at Arbeidstilsynet da kan føre tilsyn med innleie fra bemanningsforetak og bruke reaksjoner mot innleie som ikke følger regelverket. Dette omfatter også mulighet til å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr.

En eventuell tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er fremdeles privatrettslig, og må eventuelt tas til domstolene for avgjørelse.

Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet har fått tilsvarende tilsynsmyndighet innenfor sine områder.

Kontakt

Heidi I. Mehli

Pressekontakt

95907443
Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Unge skal skjermes fra forhøyet smitterisiko

Samfunnet er i ferd med å åpne for fullt etter at koronapandemien la en rekke næringer brakk i midten av mars. Det er dermed behov for sommervikarer også i år.

Risikofylt arbeid

Til tross for at ungdom kan jobbe i de fleste bransjer, er det noen arbeidsoppgaver alle under 18 år skal skånes for. Dette gjelder blant annet oppgaver hvor det er særlig fare for helseskade. I tillegg til arbeid med blant annet giftige og kreftfremkallende stoffer og visse anleggsmaskiner, skal unge under 18 år skjermes for enkelte biologiske faktorer.

Under koronasituasjonen innebærer dette at unge under 18 år ikke skal gjennomføre arbeidsoppgaver hvor de blir eksponert for høyere smitterisiko enn i samfunnet for øvrig. Et eksempel på dette er arbeid innen helsesektoren med koronasmittede.

Arbeidsgiver skal passe på

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at unge sommervikarer ikke utfører oppgaver med forhøyet smitterisiko.

– I koronasituasjonen vi står oppe i, skal arbeidsgiveren fortløpende vurdere om ansatte eller vikarer kan utsettes for smitte på arbeidsplassen. I de bransjene det er aktuelt, må arbeidsgiver sørge for gode rutiner for å skjerme de yngste arbeidstakerne. Unge i sommerjobb skal ha ryddige forhold på arbeidsplassen, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Les mer:
Ungdom i arbeid (temaside)

Les mer i forskriften om hvilke arbeidsoppgaver ungdom under 18 år ikke skal utføre:
Forskrift om organisering ledelse og medvirkning § 12 – 6

Snakk med leder, tillitsvalgt eller verneombud

Det er viktig at unge i sommerjobb tar ansvar for sin egen arbeidssituasjon og sier fra hvis noe er galt. Unge som er urolige for eksempelvis eksponering for smitte, bør derfor ta kontakt med nærmeste leder.

Unge arbeidstakere som er usikre på rettighetene sine eller opplever noe som ikke er greit på arbeidsplassen, kan også ta kontakt med tillitsvalgt eller verneombud.

Les mer:
Fem tips til unge som skal ha sommerjobb (nyhetssak)
Tillitsvalgte (temaside)
Verneombud (temaside)

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Fem tips til deg som skal ha sommerjobb

Koronasituasjonen har satt sitt preg på arbeidslivet i landet de siste månedene. Til tross for at enkelte bransjer fremdeles har lavere produksjon enn normalt som følge av pandemien, er det behov for sommervikarer også i år.

Skriftlig arbeidskontrakt - alltid

Kanskje er sommerjobben ditt aller første møte med arbeidslivet? Da er det viktig å kjenne til at du har krav på skriftlig arbeidsavtale og opplæring i jobben, og at lederen din skal sørge for at du ikke skader deg på jobb.

– Det er viktig med trygge og ryddige arbeidsforhold for unge arbeidstakere. Husk at du skal ha en skriftlig arbeidskontrakt, selv om det bare er en sommerjobb eller deltidsjobb. Denne skal beskrive hva du har krav på og hva du skal gjøre på jobb, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Fem nyttig tips

Her er fem ting som er viktige å huske på når du skal ut i sommerjobb:

  1. Du har krav på skriftlig arbeidskontrakt – uansett jobb. I arbeidskontrakten skal det blant annet stå noe om:
    • Arbeidstid
    • Lønn
    • Oppsigelsestid
  2. Du har krav på å få vite når og hvor mye du skal jobbe.
  3. Du har krav på overtidsbetalt når du jobber overtid.
  4. Du har krav på skikkelig opplæring i arbeidet du skal utføre. Det handler om hvordan jobben skal gjøres, noe som kan være viktig for helsa og sikkerheten din.
  5. Du har krav på minst én pause dersom arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Dersom du er under 18år skal du ha pause i minst én halvtime, helst sammenhengende, om arbeidstiden er over fire og en halv time.

Les mer:
Ungdom i arbeid (temaside)
Ung i jobb? Tips fra Arbeidstilsynet (film på YouTube) 

Særlig risikofylt arbeid

Er du under 18 år, skal du skjermes fra arbeid hvor det er stor fare for helseskade. Du skal for eksempel ikke arbeide med visse anleggsmaskiner, med ville eller giftige dyr, med giftige eller kreftfremkallende stoffer eller bli eksponert for enkelte biologiske faktorer.

Biologiske faktorer er eksempelvis mikroorganismer som kan gi sykdom. Under koronasituasjonen innebærer dette at du som er under 18 år ikke skal gjennomføre arbeidsoppgaver hvor du er eksponert for høyere smitterisiko enn i samfunnet for øvrig. Eksempel på dette er arbeid innen helsesektoren med koronasmittede.

Les mer:
Unge skal skjermes fra forhøyet smitterisiko (nyhetssak)

Opplæring viktig for å unngå ulykker

Som ung arbeidstaker kan du ha mindre erfaring og kjennskap til jobben du skal gjøre enn andre ansatte i virksomheten. Manglende forståelse for farene i arbeidet, kan øke risikoen for skader og ulykker.

– Arbeidsgiver skal sørge for nødvendig opplæring slik at unge arbeidstakere skal kunne jobbe sikkert. Dette er et ansvar arbeidsgiverne må ta på alvor, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

– Det er flott at de unge vil jobbe, og at de får prøve seg i arbeidslivet. Da er det viktig at de får en god start. La oss håpe at dette blir en sommer uten alvorlige ulykker hvor unge mennesker er involvert.

Si ifra ved problemer

I tillegg til at du bør gjøre deg kjent med rettighetene dine i arbeidslivet, er det viktig at du også kjenner til hvilke plikter du har. Som arbeidstaker skal du bidra til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Det er viktig at du tar ansvar for din egen arbeidssituasjon og sier fra til sjefen dersom noe er galt.

Er du usikker på rettighetene dine, eller opplever noe som ikke er greit på arbeidsplassen, kan du også ta kontakt med tillitsvalgt eller verneombud.

Les mer:
Tillitsvalgte (temaside)
Verneombud (temaside)

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Ny rapport: – Deler av bilpleiebransjen preges av useriøse aktører

– Vi ser at deler av bransjen preges av useriøse aktører. Ved å begå lovbrudd sparer de kostnader i motsetning til lovlydige aktører. Dette skaper et uheldig konkurransefortrinn, sier leder for a-krimsenteret i Oslo Olav Norheim som er bekymret for situasjonen.

Blant hovedfunnene i rapporten er:

  • I 68 prosent av virksomhetene er minst én av aksjonærene eller rollehaverne tidligere straffedømt i hovedsak for arbeidslivskriminalitet. 40 % av aksjonærene og rollehaverne har også vært involvert i én eller flere konkurser hvor det er funnet lovbrudd.
  • Uten unntak ble det funnet brudd på arbeidsmiljøloven. For 43 % av virksomhetene var bruddene gjentakende, og flere regnes som grove (i hovedsak brudd på håndtering og merking av kjemikalier, innholdet i arbeidsavtalene, mangel på timelister, arbeidsplan og manglende overtidsbetaling).
  • I halvparten av virksomhetene fant kontrollørene personer som ikke har vært registrert som ansatte eller fått innberettet lønn. I 65 % av virksomhetene har man informasjon om at det kan være utbetalt svart lønn.
  • Ved ca. 20 % av virksomhetene var én eller flere som mottok NAV-støtte i arbeid. Det er også funnet flere ansettelsesforhold som fremstår som fiktive.
  • I nær 40 prosent av de kontrollerte virksomhetene er det avdekket underrapportering av omsetning og avvik i kontantomsetningen.
  • 40 prosent av virksomhetene i Oslo manglet enten utslippstillatelse, hadde ikke oljeutskiller eller leverte ikke vannprøver – og forårsaker slik en stor miljøbelastning gjennom utslipp av forurenset vaskevann til kommunalt nett eller til sjø, vann eller grunn.
  • I 14 % av virksomhetene var det indikatorer på bruk av stråmenn
  • I noen tilfeller ble det ble funnet knytninger til blant annet narkotika- og annen vinningskriminalitet

Systematisk utnytting

- Vi fant at omtrent halvparten av virksomhetene enten er mistenkt for eller kan knyttes til bruk av ulovlig arbeidskraft. Dette er en bransje med høyt innslag av utenlandske statsborgere som befinner seg i en sårbar situasjon. I mange tilfeller ser vi indikatorer på utnyttelse, fortsetter Norheim.

Ønsker økt bevissthet

Rapporten bekrefter at dette er en bransje som kontrolleres hyppig, men det vises for eksempel til bruken av stråpersoner som vanskeliggjør kontrollarbeidet.

- Til tross for at hyppige kontroller, ser ikke forholdene ut til å bedre seg. Bruk av stråmenn og konkurser som en metode for å skjule lovbrudd vanskeliggjør jobben med å bekjempe problemet.

Derfor oppfordrer han forbrukerne til å være bevisste på hvem de handler hos.

- De som bryter lovverket kan operere med svært lave priser, og utkonkurrerer de redelige. Forbrukerne må være bevisste på at hvis et tilbud er for godt til å være sant, skyldes det ofte arbeidslivskriminalitet. Derfor er det ekstra viktig å utvise sunn skepsis og velge de som fremstår mest seriøse, betale med kort og be om kvittering.

pdf Arbeidslivskriminalitet i bilpleiebransjen i Oslo og Akershus - Situasjonsbeskrivelse 2019.pdf

Kontaktperson:

Olav Norheim, senterleder for a-krimsenteret i Oslo, tlf.: 922 90 655

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Arbeidstilsynets tilsyn med ambulansetjenesten i 2018 og 2019

pdf Arbeidstilsynets tilsyn og veiledning i ambulanse-tjenesten i 2018-2019.pdf

Samtlige 111 tilsyn Arbeidstilsynet gjennomførte med ambulansetjenesten resulterte i pålegg. I gjennomsnitt førte hvert tilsyn til mer enn seks reaksjoner. Ledelsen i helseforetakene er gjort kjent med utfordringene ambulansetjenesten står i og Arbeidstilsynet oppfatter at dette er noe de tar på alvor.

Samarbeid og positiv utvikling

Gjennom hele aktiviteten har Arbeidstilsynet lagt vekt på å samarbeide med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, helseforetakene og arbeidstakerne. Målet har vært å stimulere til systematisk HMS-arbeid til det beste for arbeidstakerne, tjenesten som helhet og pasientene. Helseforetakene ga uttrykk for at det var nyttig at det ble satt fokus på utfordringene ambulansetjenesten står i. I all hovedsak opplevde vi at veiledningene som ble gitt i kjølvannet av tilsynsperioden ble positivt mottatt.

Etter tilsynene er det satt i verk flere tiltak som for eksempel grundigere kartlegginger og risikovurderinger, forbedring av rutiner og opplæring, riktig vask av arbeidstøy og utbedring av arbeidslokaler. Korona-pandemien har særlig aktualisert temaet smittevern. Arbeidstilsynet har fått tilbakemelding fra ett av helseforetakene om at forbedringene som ble gjort etter tilsyn hos dem gjorde at de var god forberedt. De hadde derfor ikke behov for å sette inn ekstra tiltak da koronasituasjonen oppstod.

Mangelfullt smittevern

Ambulansearbeidere har en arbeidssituasjon hvor de er utsatt for smitte siden de ofte er i kontakt med syke mennesker og i akutte ulykkessituasjoner.

I tilsynene ble det avdekket mangelfull forebygging av risikoforhold knyttet til smittevern. Ved 9 av 10 ambulansestasjoner ble det funnet brudd på krav til kartlegging og vurdering av de ansattes risiko for helseskader grunnet eksponering for biologiske faktorer (smitte).

Mange ambulansestasjoner hadde dårlige arbeidslokaler uten skille mellom rene og urene områder, samt rent og urent utstyr og arbeidstøy. Rutinene knyttet til skift og rengjøring av arbeidstøy og -utstyr var heller ikke gode nok. Arbeidstøy ble vasket i husholdningsvaskemaskiner som ikke holder høy nok temperatur i lang nok tid og derfor ikke desinfiserer godt nok til å fjerne smitte.

Tungt, manuelt arbeid

Ambulansearbeiderne blir utsatt for uheldige arbeidsstillinger og tunge løft i løpet av arbeidsdagen. Dette fører til økt risiko for skader og muskel- og skjelettplager. I 6 av 10 ambulansestasjoner ble det funnet brudd på krav til kartlegging og vurdering av forhold som kan innebære risiko for helseskader, herunder muskel- og skjelettplager, ved manuelt arbeid.

Vold og trusler en del av hverdagen

Risiko for vold og trusler er en del av arbeidsdagen for ansatte i ambulansetjenesten, og det oppleves som en økende utfordring. De aller fleste ambulansearbeiderne Arbeidstilsynet snakket med hadde opplevd vold og trusler fra pasienter, pårørende eller tilskuere.

Ved 9 av 10 ambulansestasjoner var det manglende kartlegging, risikovurdering, planer og tiltak for å beskytte arbeidstakerne mot vold og trusler.

Arbeidslokaler

Mange ambulansetjenester holder til i lokaler som ikke holder god nok standard. Dette gjelder spesielt krav til garderober og rene/urene områder. Arbeidstilsynet har forståelse for at utbedring av lokalene er ressurskrevende og vil ta tid. Men det må gjøres og innarbeides i budsjetter og planer.

Videre arbeid

Arbeidstilsynet vil følge opp det systematiske HMS-arbeidet i helseforetakene, herunder nødvendig forbedringsarbeid i ambulansetjenesten, gjennom dialog, veiledning og tilsyn i tiden fremover. Vi vil spesielt følge opp to temaer vi prioriterte å veilede om i denne tilsynsperioden; forsvarlige arbeidslokaler og arbeidstidsordninger. Arbeidstilsynet tar sikte på å gjennomføre oppfølgingsmøter med helseforetakene høsten 2020 om det er forsvarlig, gitt Koronasituasjonen.

Kontaktperson:
Edle Utaaker, sjefsingeniør
Edle.Utaaker@arbeidstilsynet.no, tlf: 91810671