Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Gjøre bilen sommerklar? Her er seks råd!

Arbeidstilsynet

STYR UNNA DE USERIØSE: Er det for billig til å være sant, er det ofte noen andre som betaler prisen. Bildet er hentet fra en fersk kampanje fra Treparts bransjeprogram for bilbransjen, hvor målet er å få forbrukerne til å sjekke mer enn bare prisen når de skal velge virksomhet. 

Svart arbeid, dårlige arbeidsforhold og brudd på arbeidsmiljøloven er noe av det som preger den useriøse delen av bilbransjen. Det ble belyst i en rapport som Treparts bransjeprogram for bilbransjen lanserte med Samfunnsøkonomisk analyse i fjor.

Sjekkliste før bilen skal fikses

Useriøse aktører innen bilvask, dekkskift og -oppbevaring og verkstedtjenester kan enkelte steder operere med svært lave priser. Dersom du som forbruker kun tenker på pris når du skal velge virksomhet, kan du i verste fall støtte ulovlige arbeidsforhold og utnytting av arbeidstakere. 

Vi oppfordrer deg til å bruke denne sjekklisten når du skal fikse bilen:

  1. Spør seg selv: Er prisen for god til å være sann? Påfallende lav pris går som regel ut over noen eller noe.
  2. Vurder lokalene og arbeidsforholdene til de som jobber der. Ser virksomheten noenlunde ryddig og ordentlig ut?
  3. Sjekk om virksomheten har organisasjonsnummer og er i MVA-registret ved å søke i Brønnøysundregistrene eller i bedriftsbaser på nett, som proff.no.
  4. Velg kun godkjent bilverksted. Sjekk om verkstedet er godkjent på nettsiden til Statens vegvesen.
  5. Betal med kort og be om kvittering.
  6. Dersom du har en mistanke om at virksomheten ikke følger lover og regler: Styr unna!

Kilde: Handlehvitt.no/bil

­ – Følger du disse punktene, bidrar du til å slå ned på useriøse aktører, ulovlige arbeidsforhold og utnytting av arbeidstakere. Ved å velge seriøse aktører, bidrar du også til at disse virksomhetene ikke blir utkonkurrert og at ansatte har en trygg og sikker jobb å gå til, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Kampanje for opplyste valg

Treparts bransjeprogram for bilbransjen, som Arbeidstilsynet er del av, lanserte nylig en informasjonskampanje hvor målet er å få forbrukerne til å kjøpe tjenester fra seriøse aktører som følger regelverket. Kampanjen går blant annet i sosiale medier, på radio og i bilmagasiner.

Landingssiden for kampanjen er handlehvitt.no/bil. Her får du tips, informasjon og inspirasjon til hvordan du kan handle hvitt og rett når du skal få noen til å vaske, reparere eller skifte dekk på bilen din.

Se film fra kampanjen: 

Godkjenningsordning foreslått

Arbeids- og sosialdepartementet jobber med et forslag om en godkjenningsordning for manuell bilvask, dekkskift og dekklagring. Dersom ordningen blir vedtatt, skal alle virksomheter som tilbyr disse tjenestene være godkjent av Arbeidstilsynet.

Formålet med en slik ordning er å styrke arbeidstakernes arbeidsforhold, bedre forholdene i bransjen ved å gjøre det lettere for kunder å velge seriøse leverandører og bidra til at myndighetene får oversikt over de ulike aktørene.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Arbeidstilsynet vil bidra til at landbruket unngår koronasmitte

Arbeidstilsynet

ARBEIDSGIVERANSVAR: Arbeidstilsynets mål er å bidra til at norske arbeidsplasser ikke blir rammet av koronasmitte. Vi ønsker derfor en god dialog med landbruket gjennom hele sesongen. FOTO: Arbeidstilsynet. 

– Bøndene står foran en krevende sesong med lavere tilgang på arbeidskraft enn vanlig, og med mange regler å forholde seg til. I tillegg til vanlige HMS-, lønns- og arbeidstidsregler, må de som arbeidsgivere sette seg inn i strenge regler om gjennomføring av innreisekarantene og smittevern, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Veiledning før tilsyn

Rundt 20 000 arbeidstakere reiser normalt til Norge for å jobbe for virksomheter som produserer grønnsaker, frukt og bær. Koronapandemien fører til at færre har lov til passere landegrensene i år, men grøntnæringen kan søke til Landbruksdirektoratet om unntak fra innreiserestriksjonene dersom utenlandsk arbeidskraft er strengt nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift.

Mange utenlandske arbeidstakere kommer fra land med høyere smittetrykk enn i Norge. I tiden som kommer, vil derfor Arbeidstilsynet veilede norske bønder i gjeldende regelverk og gjennomføre tilsyn hvor innkvartering og smittevern er blant det som skal kontrolleres.

I et informasjonsbrev som nylig ble sendt til næringen, informerer vi om hvordan bøndene kan overholde regler for smittevern, karantene og innkvartering, hvor de kan søke om å bruke utenlandsk arbeidskraft og hva Arbeidstilsynet vil kontrollere ved tilsyn. Brevet ble sendt både til bøndene og til organisasjonene deres. 

Se informasjonsbrevet som ble sendt til landbruksnæringen.

– Ønsker å følge reglene

– Vi opplever at de fleste arbeidsgiverne ønsker å gjøre ting riktig, men at enkelte har utfordringer med å sette seg inn i regelverk som endres til dels ofte. Arbeidstilsynets mål er å bidra til at norske arbeidsplasser ikke blir rammet av koronasmitte. Vi ønsker derfor en god dialog med bøndene gjennom hele sesongen, sier Trude Vollheim.

Under årets tilsyn med landbruksnæringen, vil Arbeidstilsynet prioritere kontroll med

  • at innkvartering som arbeidsgivere tilbyr utenlandske arbeidstakere i innreisekarantene, er forhåndsgodkjent og forsvarlig
  • at ordinær innkvartering er forsvarlig og ifølge regelverket
  • at smittevernet på arbeidsplassen ivaretas
  • at virksomheten etterlever kravene til bruk av setebelte
  • at kravene til arbeidstid etterleves
  • at kravene til allmenngjort lønn etterleves

Innkvartering for innreisekarantene må forhåndsgodkjennes

Hovedregelen er at utenlandske arbeidstakere skal bo på karantenehotell i innreisekarantenen. Arbeidsgivere som ønsker å stille innkvartering til disposisjon for de utenlandske arbeidstakerne sine i innreisekarantene, kan få unntak fra hovedregelen. Det forutsetter at innkvarteringen er forhåndsgodkjent av Arbeidstilsynet.

Les mer og søk:

Godkjenning av innkvartering for arbeidstakere i innreisekarantene

Spørsmål? Ta kontakt!

Ta gjerne kontakt med oss i Arbeidstilsynet dersom du lurer på noe om smittevern i arbeidslivet.

Kontakt oss

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Kronikk: Husk setebelte i traktoren i våronna!

Arbeidstilsynet

Denne kronikken var først publisert på bondebladet.no 14. april. 

Jordbruksnæringen er en av næringene med flest dødsulykker i Norge i forhold til antall sysselsatte. En gjennomgang gjort av Arbeidstilsynet viser at ulykker med traktor og andre kjøretøy utgjør rundt fire av ti av disse dødsulykkene. Selv om arbeid med helse, miljø og sikkerhet har gitt en bedre utvikling, er bondegården fremdeles en av de farligste arbeidsplassene i landet.

Da er det ekstra trist å vite at i nesten hver fjerde dødsulykke med traktor har manglende bruk av setebelte vært en medvirkende årsak. Dessverre er ikke dette så rart: Så mange som fire av ti bønder oppga i 2020 at de aldri bruker setebelte i traktor når de kjører utenfor offentlig vei. Kun to av ti oppga at de alltid bruker setebelte.

Enkelte anser ikke setebeltet som nødvendig. Noen sier det er dårlig vane. Andre mener det er snakk om kjøring på så korte avstander at det ikke behøves. Uavhengig av årsak, og særlig tatt i betraktning hvor store konsekvenser manglende setebeltebruk kan få, er dette holdninger og atferd vi er nødt til å endre på.

Behov for krafttak i næringen

1. juli 2020 ble det innført et generelt påbud om å bruke setebelte i traktor. Med noen få – og helt spesielle – unntak skal setebeltet brukes hver gang traktoren benyttes, uavhengig av hvilken tur man skal ut på. Tiltaket har som formål å bidra til å redde liv og hindre alvorlige ulykker.

I forbindelse med dette påbudet, ble det i fjor høst igangsatt en informasjonskampanje i samarbeid mellom organisasjoner i landbruket og Arbeidstilsynet. Kampanjen Det skjedde her ble rullet ut for å skape en større bevissthet om viktigheten av å bruke setebelte i traktor. Samtidig var kampanjen ment som en påminnelse om at ulykker med potensielt katastrofalt utfall kan skje hvem som helst, hvor som helst og når som helst. De sterke historiene til bøndene og de pårørende som stilte opp i kampanjen minnet oss om nettopp det.

Informasjonskampanjen er kun én bit av et veldig stort puslespill. Det er behov for et krafttak i den norske jordbruksnæringen. Vi må sammen sette søkelyset på utfordringen vi står overfor, påvirke hverandre i positiv retning og sørge for at setebeltebruk blir en helt naturlig del av traktorkjøring for alle i næringen vår.

Dette handler om mer enn den enkelte bonde

«Jeg skulle bare ta en tur på jordet før frokost», «Jeg skulle bare flytte noe bak fjøsen», «Jeg skulle bare kjøre en siste tur før det ble for mørkt». Når vi «bare skulle» er det lett å tenke at beltet ikke nødvendigvis er så viktig. Men jordbruksnæringen har de siste årene sett alt for mange eksempler på hvor essensiell setebeltet kan være.

Bruk av setebelte i traktor skal bidra til at den enkelte bonde er tryggere på jobb. I situasjoner med velt, påkjøring og steiling vil setebeltet kunne ha stor betydning for sikkerheten. Det kan til syvende og sist utgjøre forskjellen på liv og død.

Ulykker i jordbruksnæringen får ofte konsekvenser langt utover enkeltindividet. Bondens hverdag er gjerne slik at hjem, familie og arbeid henger tett sammen. Hvis en bonde blir ufør eller dør, blir bondens ansvar videreført til familien og de nærmeste.

Nullvisjon for våronna 2021

Jordbruksnæringen har et forbedringspotensial innenfor helse, miljø og sikkerhet. Setebeltebruk i traktor er én del av denne utfordringen, men en særs viktig en, tatt i betraktning hvilke konsekvenser vi vet at ulykker kan få når beltet ikke benyttes.

Vi håper 2021 blir året hvor vi slipper unna alvorlige skader eller dødsfall med traktor. Den norske bonden er viktig for familie, venner og lokalsamfunn. Jordbruksnæringen trenger bonden – på samme måte som Norge trenger jordbruksnæringen.  Nullvisjonen for ulykker og dødsfall i våronna starter med en enkel handling: Klikk på deg beltet!

 

  • Norges Bondelag – leder Lars Petter Bartnes
  • NHO Mat og drikke – administrerende direktør Petter Haas Brubakk
  • Norske Landbrukstenester – dagleg leiar Frode Alfarnes
  • Stiftelsen Norsk Mat – administrerende direktør Nina Sundqvist
  • Norsk Landbruksrådgivning – direktør Bjarne Holm
  • Norsk Gartnerforbund – leder Per Magnus Berdal
  • Norges Bygdeungdomslag – leder Inger Johanne Brandsrud
  • Fellesforbundet – faglig sekretær Arvid Eikeland
  • Arbeidstilsynet – direktør Trude Vollheim
Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Tettere samarbeid om havbruksnæringen

Arbeidstilsynet

Behovet for et tettere samarbeid var et av temaene som sto på agenda i møte mellom Sjøfartsdirektøren og direktør for Arbeidstilsynet før påske. 

For å sikre bedre samhandling, koordinering av tilsynsaktiviteter og informasjonsutveksling er etatene nå enige om å utarbeide en ny samarbeidsavtale. 

– Vi kjenner Arbeidstilsynet som en kompetent organisasjon med stort hjerte for sikkerheten til arbeidstakere på land. Vi ser frem til et styrket samarbeid til beste for en næring i rivende utvikling, sier fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad. 

– Vi ønsker å bidra til at havbruksnæringen ivaretar sikkerheten for sine ansatte på en god måte og ser frem til et styrket samarbeid med Sjøfartsdirektoratet på flere områder, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet. 

Arbeidet med å utarbeide detaljene i avtalen begynner nå og ventes sluttført i løpet av første halvår. Dette vil også styrke det eksisterende samarbeidet knyttet til arbeidslivskriminalitet, som begge etater har jobbet med på ulike arenaer, eksempelvis knyttet til arbeids- og levevilkår på fiskefartøy fra Sjøfartsdirektoratets side.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Manglande merking på produkt

Arbeidstilsynet

Tilsynsmyndigheitene registrerer stadig oftare at produkt som blir brukt i eksplosjonsfarlege atmosfærar, manglar varig merking.

Korleis merke produkta?

Observasjonar i felt viser at merknadane på produkta kan bli slitte eller viska ut. På produkt-merknadane skal du blant anna finne informasjon om

  • kva soner og gassar eller typar av støv utstyret er laga for
  • kva ytre påkjenningar utstyret toler
  • kva slags type beskyttelse produktet har

Sjå bilete som syner korleis produkt skal merkast.

Leverandørar må halde seg til krava

Vi går no inn i fornybarsamfunnet, der hydrogen og biogassar vil bli brukt i større grad. Det er derfor viktig at både leverandørar av ustyr og arbeidsgivarar held seg til dei krava som er gitt i forskriftene om eksplosive atmosfærar.

Har opplyst om krava til merking

Sidan fleire produkt har mangla varig merking, har Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap sendt brev til produsentar, representantar, importørar og distributørar om krava til merking av ATEX-produkt.

ATEX-direktivet er innført i Noreg

I Europa er det ATEX-direktivet som beskriv korleis ATEX-utstyr skal merkast av produsenten. Dei same retningslinene er innført i Noreg i forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område

Kva er ei eksplosiv atmosfære?

Ein potensiell eksplosiv atmosfære eksisterer når ei blanding luft, gass, damp, tåke eller støv blir kombinert på ein måte som kan ta fyr under visse driftsforhald.

Utstyr og system for beskyttelse som er laga for bruk i potensielt eksplosive atmosfærar (ATEX), dekker ein rekke produkt. Det inkluderer også dei produkta som kan generere gassar frå ensilering, organisk materiale, spraying av lakk og maling, i tillegg til der det kan oppstå støv av korn, mjøl, metall, tre, plast og i gruver.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Arbeidstilsynets årsrapport 2020: Koronapandemien har påvirket aktiviteten

Arbeidstilsynet

– Arbeidstilsynet hatt stor aktivitet i 2020 på tross av koronapandemien. Etaten har brukt året til å bygge opp kapasiteten til å følge opp smittevern, og til å digitalisere både tilsyn og veiledning. Dette kommer til å bli viktig framover, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Årsrapport-2020.pdf

Har bidratt i dugnaden

Da samfunnet stengte ned våren 2020, ble også tilsynsaktiviteten til Arbeidstilsynet nedskalert. Det ble jobbet frem rutiner for hvordan Arbeidstilsynet skulle føre tilsyn på en trygg måte, både for egne ansatte og virksomhetene som fikk besøk. Ved å ta ned tilsynsaktiviteten for hindre smittespredning tidlig i pandemien, og tilsvarende ved å ta aktiviteten opp igjen da smittebildet ble mer oversiktlig, ønsket Arbeidstilsynet å bidra i den nasjonale dugnaden. 

– De siste årene har vi jobbet enda mer risikobasert og kunnskapsbasert, og vi har jobbet med å videreutvikle metodene og virkemidlene våre i 2020. Etterretning og analyser, erfaring fra tilsyn og tips vi mottar, gjør tilsynene våre mer treffsikre, sier Vollheim.

Arbeidstilsynet har utviklet nye løsninger og tilrettelagt for digitale kontroller i de periodene smittesituasjonen hindret inspektørene fra å gå på stedlige tilsyn. I tillegg har Arbeidstilsynet videreutviklet etatens digitale veiledningsaktivitet, for kunne nå ut med oppdatert veiledning i en situasjon som endret seg raskt.

Koronaoppdrag på slutten av året

Da smittetrykket i Norge økte i fjor høst, fikk Arbeidstilsynet i oppdrag fra regjeringen å bidra til å begrense smittespredning av korona på norske arbeidsplasser. Siden da har smitteverntilsyn og veiledning for å begrense smitte hatt høyeste prioritet i Arbeidstilsynet.  

– Vårt arbeid i 2020 har lagt grunnlaget for at vi kunne gå inn i 2021 med høy og treffsikker tilsynsaktivitet, sier Vollheim.

Gode risikoanalyser av arbeidslivet, tydelige og avgrensede målgrupper og digitale løsninger skal gi Arbeidstilsynet et solid grunnlag for å prioritere målrettet og effektivt. Arbeidstilsynet skal konsentrere innsatsen mot de mest risikoutsatte områdene i arbeidslivet og vil kontinuerlig overvåke og analysere trender for å være til stede der det trengs mest i norsk arbeidsliv.

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Fem millioner sykefraværsdager i året kan være arbeidsrelaterte

Arbeidstilsynet

MYE BRA: Norske virksomheter er verdensledende på arbeidsmiljø. Likevel vet man at det er stort potensiale for å redusere sykefravær og frafall i arbeidslivet. FOTO: Arbeidstilsynet.

Det lønner seg å investere i arbeidsmiljøet, både for samfunnet, virksomhetene og ikke minst den enkelte arbeidstaker. I gode arbeidsmiljø øker produktiviteten, trivselen og motivasjonen, og sykefraværet går ned, sier Trude Vollheim som er direktør for Arbeidstilsynet.

Sammen for bedre arbeidsmiljø

Norske virksomheter er verdensledende på arbeidsmiljø. Likevel anslår man at én av fem sykefraværsdager, til sammen fem millioner arbeidsdager i året, er arbeidsrelaterte. Utfordringer med arbeidsmiljøet kan koste samfunnet rundt 75 milliarder kroner årlig, ifølge Oslo Economics(pdf). Kostnadene følger av blant annet økte helseutgifter, redusert produktivitet og økt sykefravær.

Mye av fraværet kunne vært unngått med tiltak som koster en brøkdel. 

Med Arbeidsmiljøsatsningen går Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), NAV og Petroleumstilsynet sammen med partene i arbeidslivet for å få virksomheter til å jobbe systematisk med arbeidsmiljø (se faktaboks i bunnen).

Nå lanseres Arbeidsmiljøportalen som er en del av Arbeidsmiljøsatsningen.

Arbeidsmiljøportalen

Les videre

Kunnskap og nyttige verktøy

Arbeidsmiljøportalen er en nettbasert portal med informasjon om typiske arbeidsmiljøutfordringer i forskjellige bransjer, i tillegg til nyttige verktøy som kan tas i bruk for å jobbe effektivt for et bedre arbeidsmiljø.

– Arbeidsmiljøportalen vil forhåpentligvis bli en veldig nyttig ressurs i arbeidet med å nå de overordnede målene om å redusere sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.

Målet med Arbeidsmiljøportalen er at virksomheten i størst mulig grad skal være i stand til å ta tak i arbeidsmiljøutfordringene selv.  Gjennom verktøyene Arbeidsmiljøhjelpen og En bra dag på jobb, kan ledere, tillitsvalgte og verneombud på en enkel måte utvikle og forbedre arbeidsmiljøet.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått i gang en sterk satsing på arbeidsmiljø under IA-avtalen, med fokus på å få opp bransjespesifikk kunnskap og treffsikre verktøy for virksomhetene. Arbeidsmiljøportalen vil forhåpentligvis bli en veldig nyttig ressurs i arbeidet med å nå de overordnede målene om å redusere sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.

Åtte bransjer først ute

Fordi arbeidsmiljøet er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, må tiltakene være tilpasset behovene der de er.

Arbeidsmiljøportalen retter seg i første omgang mot åtte bransjer. Dette er bransjer med stort forebyggingspotensial for sykefravær og frafall.

Disse er:

Flere bransjer kommer i 2021.

– For å jobbe effektivt og riktig må vi legge faktakunnskap til grunn. I Arbeidsmiljøportalen presenteres bransjeprofiler med slik fakta for bransjene i Norge på en lettfattelig måte. Over tid bygges kunnskapsbaserte verktøy slik at virksomhetene kan jobbe med de faktorene som er viktige for dem – og som vi vet virker, sier direktør Pål Molander i STAMI. 

Webinar om arbeidsmiljø

Mandag 7. desember inviterer Arbeidsmiljøsatsningen og partene i arbeidslivet til webinaret Arbeidsmiljø handler om arbeid. Her vil representanter fra myndighetene og partene presentere og diskutere satsingen, og det vil være mulig å stille spørsmål via chat underveis.

Les mer og meld deg på:

Webinar: Arbeidsmiljø handler om arbeid

Arbeidsmiljøsatsningen

Arbeidsmiljøsatsningen

  • I ny IA-avtale er det etablert en nasjonal arbeidsmiljøsatsing.
  • Arbeidsmiljøsatsningen er et tverretatlig samarbeid mellom NAV, STAMI, Petroleumstilsynet, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet.
  • Arbeidsmiljøsatsningen skal formidle forskningsbasert kunnskap som skal gi treffsikre bransjerettede tiltak og verktøy slik at virksomhetene enkelt kan ta det i bruk. 
  • Målet er å styrke og motivere til felles innsats i virksomhetene, og bidra til at virksomhetene ser verdien og effekten av å jobbe forebyggende.
  • Arbeidsmiljøportalen er ett av flere tiltak i Arbeidsmiljøsatsningen.

Les mer om inkluderende arbeidsmiljø og Arbeidsmiljøsatsningen:

Inkluderende arbeidsliv (temaside)

Monica Varem Pettersen

Seksjonsleder, seksjon for kunnskapsformidling inkluderende arbeidsliv

477 53 399

 

Kategorier
HMS nyheter fra Arbeidstilsynet Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet

Kjøretøy involvert i halvparten av dødsulykkene på norske arbeidsplasser

Arbeidstilsynet

I rapporten har Arbeidstilsynet identifisert typiske kjennetegn og årsaker ved dødsulykker i fire utvalgte næringer: bygg og anlegg, transport og lagring, jordbruk og industri. Det skjer flest arbeidsskadedødsfall i disse næringene. Rapporten er en oppfølger av en tilsvarende rapport som ble utgitt i 2015.

Les rapporten:

KOMPASS Tema nr. 3 2020 Arbeidsskadedødsfall i Norge.pdf

Målet er å ha oppdatert kunnskap og kunne jobbe målrettet for å forhindre og forebygge arbeidsskadedødsfall i framtida.

– Hvert år er det i underkant av 30 personer som står opp om morgenen, går på jobb og aldri kommer tilbake til hjemmet sitt eller familien sin. Selv om det har vært en nedgang i dødsfall de siste ti årene, er hvert dødsfall ett dødsfall for mye. Å forhindre arbeidsskadedødsfall er noe av det viktigste vi gjør i Arbeidstilsynet, sier direktør Trude Vollheim.

Nedgang i dødsfall de siste ti årene

I perioden 2010–2019 er det registrert totalt 368 arbeidsskadedødsfall. Av disse omkom 227 i første halvdel av perioden (2010–2014) og 141 i andre halvdel av perioden (2015–2019). Dette gir en nedgang i antall omkomne på 38 prosent for den siste femårsperioden.

Nedgangen henger sammen med en generell nedgang i arbeidsskadedødsfall over lang tid, som igjen trolig henger sammen med en rekke andre faktorer:

  • maskiner har overtatt mye farlig arbeid
  • HMS-arbeidet har generelt blitt bedre
  • maskiner har blitt sikrere
  • færre har jobber med mange farlige arbeidsoppgaver

Halvparten av dødsulykkene involverte kjøretøy

På tross av ulikheter mellom de fire næringene, går kjøretøy igjen i en stor andel av dødsulykkene. Det dreier seg om alt fra store kjøretøy som vogntog, busser og lastebiler, traktorer og anleggsmaskiner til mindre kjøretøy som personbiler, trucker og snøscootere.

Les også:

Statistikk om arbeidsskadedødsfall

Sjefingeniør i Arbeidstilsynet, Bodil Aamnes Mostue, er en av forfatterne bak rapporten. Hun sier det er trist å lese om dødsulykkene, som i mange tilfeller kunne ha vært unngått: 

– En ulykke kan skyldes at en arbeidstaker for eksempel har hatt musikk eller radio på øret, og ikke hørt kjøretøyet som nærmet seg. Hjullasteren på sin side hadde skuffa i en posisjon som reduserte sikten. Slike uheldige kombinasjoner kan få fatale konsekvenser.

Hun påpeker at et konkret tiltak som kan forhindre slike ulykker er å skille gående fra kjørende trafikk med separate felt. 

Menneskelige årsaker bak mange av ulykkene

Menneskelige årsaker kan spores tilbake til 67 prosent av ulykkene, oftest knyttet til feilvurderinger og brudd på praksis eller prosedyrer. Det kan dreie seg om sjåføren som ikke trodde veien var så glatt som den var, i kombinasjon med dårlig sikt som gjorde at han mistet kontroll på kjøretøyet.

Hva kan arbeidsgiver gjøre for å forebygge alvorlige ulykker?

Å begrense kognitive feilhandlinger vil si å redusere antall feilvurderinger og feil beslutninger. Det gjelder også å få ned antall brudd på praksis eller prosedyre. Dette ivaretas blant annet gjennom god opplæring og trening og oppfølging av arbeidstakere.

 

Sikre den tekniske tilstanden og sikker bruk av materialer og utstyr ved å blant annet ha forståelige bruksanvisninger. I tillegg må en jobbe systematisk med å sikre at nødvendige barrierer er tilstede:

  • Faresoner
  • Fysiske barrierer, for eksempel ikke fjerne vern på sag
  • Tiltak for å sikre at energitilførselen stenges av ved vedlikehold av maskiner og utstyr, slik at de ikke starter utilsiktet under vedlikeholdet

Etablere god helhetlig sikkerhetsstyring med blant anna gode risikovurderinger, planlegging og opplæring.

Være spesielt oppmerksomme på å ivareta sikkerheten og helsa til arbeidstakere som er overrepresentert eller kan være mer utsatt for ulykker. Det gjelder unge arbeidstakere, utenlandske arbeidstakere og arbeidstakere med løse og/eller korte tilknytningsforhold.

 

Nedenfor oppsummerer vi de viktigste kjennetegnene ved dødsulykkene i bygg og anlegg, transport og lagring, jordbruk og industri: 

Bygg og anlegg – 50 døde på jobb i perioden 2014-2019

  • Omtrent halvparten av ulykkene skjedde i forbindelse med anleggsarbeid.
  • De hyppigste ulykkestypene var fall, ulykker med kjøretøy, truffet av gjenstand og klemt/fanget.
  • Flere ulykker skjedde i forbindelse med arbeid med store kjøretøy, som dumper, gravemaskiner og biler.
  • Flere ulykker skjedde i forbindelse med transport av masser, materialer og utstyr, montering av elementer, bergarbeid og elektrisitetsarbeid.

Transport og lagring – 35 døde på jobb i perioden 2014-2019

  • De fleste arbeidsskadedødsfallene i transport og lagring skjedde under føring av kjøretøy.
  • Flere ulykker skyldtes kognitive feil, ofte ved at arbeidstakeren undervurderte potensielle risikofaktorer ved krevende vei- og føreforhold.
  • Manglende systematisk arbeidsmiljøarbeid var en viktig bakenforliggende årsak til ulykkene.
  • Manglende barrierer var også en årsak til at flere ulykker fikk et dødelig utfall, som for eksempel manglende lastsikring og bruk av bilbelte.

Jordbruk – 33 døde på jobb i perioden 2014–2019

  • Den klart hyppigste ulykkestypen i jordbruk er kjøretøy i bevegelse.
  • Flere ulykker skjedde ved arbeid i utfordrende terreng og ved utfordrende værforhold.
  • Mange ulykker skyldtes menneskelige feilvurderinger, mest knyttet til kognitiv feil.
  • Manglende barrierer var årsak til flere ulykker, som manglende setebelte, manglende vern på bevegelige deler på maskiner og opphold i faresoner.

Industri – 21 døde på jobb i perioden 2014-2019

  • Personer over 55 år var overrepresentert i dødsulykker i industri. Datamaterialet gir ikke svar på om dette skyldes tilfeldigheter eller andre årsaker.
  • Flere av ulykkene skjedde i forbindelse med vedlikehold og renhold og arbeidsoppgaver som utføres relativt sjeldent.
  • De hyppigste ulykkestypene var klemt/fanget, ulykker med kjøretøy i bevegelse og kollisjon mellom person og kjøretøy.

Selena Konjhodzic Øverjord

Pressekontakt

+47 95 96 75 16