Endringene i forskrift om administrative ordninger som trer i kraft 1. januar 2023, har tydeliggjort BHT sitt formål og rolle. Bedriftshelsetjenestene skal først og fremst bidra til det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet til virksomhetene. 

Les om mer målrettet bedriftshelsetjeneste.

Kravene til bistanden til BHT 

Noen virksomheter har plikt til å tilknytte seg en BHT der risikoforholdene tilsier det. Da skal BHT sammen med virksomhetene risikovurdere og sette inn tiltak mot disse forholdene. Det betyr at den samlede bistand til BHT skal ha fokus på det forebyggende arbeidshelse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeidet. Dette skal BHT dokumentere. 

De tjenestene BHT gir til virksomhetene som ikke er knyttet til risikoforhold, regnes som tilleggstjenester. Det skal gå fram hvilke tjenester som BHT tilbyr, som er tilleggstjenester. BHT skal dokumentere omfanget av tilleggstjenester i skriftlige beskrivelser av leveranser, eventuelt også i kontrakter og fakturaer. 

Les forskrift om administrative ordninger som trer i kraft 01.01.2023 på lovdata 
§ 2-4 i forskriften beskriver krav til BHTs bistand 

Les forskrift om organisering, ledelse og medvirkning som trer i kraft 01.01.2023 på lovdata 
§ 13-2 i forskriften beskriver hva arbeidsgivere skal benytte BHT til 

Slik vil vi gjennomføre tilsynene 

Tilsynene Arbeidstilsynet skal gjennomføre, vil likne på oppfølgingsmøtene BHT allerede er vant til. Vi melder at vi kommer, og møter i lokalene til BHT. Etter tilsynet skriver vi en rapport som BHT får. Der vi tidligere stilte vilkår til godkjenningen, vil vi nå kunne gi pålegg. Tilsynene kan også bli gjennomført digitalt.  

Vi vil også kunne gjennomføre postale dokumenttilsyn. Da vil vi hente inn og vurdere dokumentasjonen som kan bekrefte at BHT oppfyller godkjenningskriteriene på ulike områder. 

Dokumentasjonen vi kan be om 

Dokumentasjonen som kan være relevant å hente inn både i søknadsbehandlingen og ved oppfølging og tilsyn, er dokumentasjon på 

• kompetansen til de ansatte, for eksempel CV-er, kursbevis, autorisasjoner og sertifiseringer 
• kvalitetssikring av tjenester. For eksempel relevant tjenestespekter, maler, prosedyrer, sjekklister, rutiner, kunnskapsbaserte verktøy og metoder for kartlegginger og risikovurderinger på alle fagområder
• samhandlingen BHT har med virksomheten. For eksempel kontaktpersonordning, handlingsplaner, årsrapporter og rapporter etter utført arbeid 
• at personalet som skal dekke minimumskravene til kompetanse og volum, er fast ansatt 
• at obligatorisk opplæring om formål og rolle til BHT er gjennomført 
• at bistanden til BHT er rettet mot de risikoforholdene som har utløst BHT-plikten 
• at BHT prioriterer bistand rettet mot det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet 
• at tilleggstjenester er skilt ut fra BHT-arbeidet  

Meld deg på nyhetsbrevet til BHT 

Hold deg oppdatert på tema som er relevante for BHT, ved å abonnere på nyhetsbrevet. 

Abonner på nyhetsbrev for BHT 

– Alle som driver i overnattings- og serveringsbransjen må nå forberede seg på å få besøk av oss, sier Cathrine Prahl Reusch, seksjonsleder i Arbeidstilsynet.

– Vi setter inn en ekstra innsats frem mot jul fordi vi vet at dette er en bransje der ansatte er særlig utsatte for brudd på arbeidsmiljøregelverket. Nå er det julebordsesong og travle tider, og det er også nettopp da det oftest glipper på rettigheter og arbeidsforhold.  

De kommende ukene skal Arbeidstilsynet gjennomføre kontroller og gjøre kartlegginger over hele landet, med hovedfokus på lønns- og arbeidsvilkår. Både spisesteder, utesteder, gatekjøkken og overnatting er i målgruppen for kontrollene.  

Sårbar bransje for useriøsitet 

– I overnattings- og serveringsbransjen er det mange små virksomheter, høy turnover og travle høysesonger. I tillegg er mange ansatte unge og utenlandske, og kan ofte ha mindre kunnskap om både plikter og rettigheter i arbeidslivet, sier Prahl Reusch. 

– Overnatting- og servering er blant de mest risikoutsatte bransjene og derfor er det ekstra viktig at vi følger nøye med.  

Tidligere kontroller har også vist at det er en del useriøse aktører.  

– I tillegg til en del sårbare arbeidstakere er bransjen preget av tidvis lange arbeidsdager, mye kvelds- og helgearbeid og både fysisk krevende og ensformig arbeid. Alle disse faktorene gjør at den er sårbar for arbeidslivskriminalitet og useriøsitet, sier Prahl Reusch.

– Selv om de aller fleste har et ønske og en ambisjon om å drive seriøst, ser vi at det i denne bransjen både fins noen kriminelle aktører som bevisst bryter blant annet arbeidsmiljølovverket og en del useriøse som ikke kjenner, eller bruker tid på, regelverket.  

Tips Arbeidstilsynet 

Vi ønsker tips ved mistanke om kritikkverdige forhold eller brudd på arbeidsmiljøregelverket i overnattings- og serveringsbransjen. Ta kontakt med oss. 

Her kan du tipse Arbeidstilsynet.

Dersom du har spørsmål knyttet til egen arbeidssituasjon kan du ta kontakt med oss. 

Finn kontaktinformasjon til Arbedstilsynets Svartjeneste.

STYR UNNA DE USERIØSE: Er det for billig til å være sant, er det ofte noen andre som betaler prisen. Bildet er hentet fra en fersk kampanje fra Treparts bransjeprogram for bilbransjen, hvor målet er å få forbrukerne til å sjekke mer enn bare prisen når de skal velge virksomhet. 

Svart arbeid, dårlige arbeidsforhold og brudd på arbeidsmiljøloven er noe av det som preger den useriøse delen av bilbransjen. Det ble belyst i en rapport som Treparts bransjeprogram for bilbransjen lanserte med Samfunnsøkonomisk analyse i fjor.

Sjekkliste før bilen skal fikses

Useriøse aktører innen bilvask, dekkskift og -oppbevaring og verkstedtjenester kan enkelte steder operere med svært lave priser. Dersom du som forbruker kun tenker på pris når du skal velge virksomhet, kan du i verste fall støtte ulovlige arbeidsforhold og utnytting av arbeidstakere. 

Vi oppfordrer deg til å bruke denne sjekklisten når du skal fikse bilen:

1. Spør seg selv: Er prisen for god til å være sann? Påfallende lav pris går som regel ut over noen eller noe.
2. Vurder lokalene og arbeidsforholdene til de som jobber der. Ser virksomheten noenlunde ryddig og ordentlig ut?
3. Sjekk om virksomheten har organisasjonsnummer og er i MVA-registret ved å søke i Brønnøysundregistrene eller i bedriftsbaser på nett, som proff.no.
4. Velg kun godkjent bilverksted. Sjekk om verkstedet er godkjent på nettsiden til Statens vegvesen.
5. Betal med kort og be om kvittering.
6. Dersom du har en mistanke om at virksomheten ikke følger lover og regler: Styr unna!

Kilde: Handlehvitt.no/bil

­ – Følger du disse punktene, bidrar du til å slå ned på useriøse aktører, ulovlige arbeidsforhold og utnytting av arbeidstakere. Ved å velge seriøse aktører, bidrar du også til at disse virksomhetene ikke blir utkonkurrert og at ansatte har en trygg og sikker jobb å gå til, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Kampanje for opplyste valg

Treparts bransjeprogram for bilbransjen, som Arbeidstilsynet er del av, lanserte nylig en informasjonskampanje hvor målet er å få forbrukerne til å kjøpe tjenester fra seriøse aktører som følger regelverket. Kampanjen går blant annet i sosiale medier, på radio og i bilmagasiner.

Landingssiden for kampanjen er handlehvitt.no/bil. Her får du tips, informasjon og inspirasjon til hvordan du kan handle hvitt og rett når du skal få noen til å vaske, reparere eller skifte dekk på bilen din.

Se film fra kampanjen: 

Godkjenningsordning foreslått

Arbeids- og sosialdepartementet jobber med et forslag om en godkjenningsordning for manuell bilvask, dekkskift og dekklagring. Dersom ordningen blir vedtatt, skal alle virksomheter som tilbyr disse tjenestene være godkjent av Arbeidstilsynet.

Formålet med en slik ordning er å styrke arbeidstakernes arbeidsforhold, bedre forholdene i bransjen ved å gjøre det lettere for kunder å velge seriøse leverandører og bidra til at myndighetene får oversikt over de ulike aktørene.

ARBEIDSGIVERANSVAR: Arbeidstilsynets mål er å bidra til at norske arbeidsplasser ikke blir rammet av koronasmitte. Vi ønsker derfor en god dialog med landbruket gjennom hele sesongen. FOTO: Arbeidstilsynet. 

– Bøndene står foran en krevende sesong med lavere tilgang på arbeidskraft enn vanlig, og med mange regler å forholde seg til. I tillegg til vanlige HMS-, lønns- og arbeidstidsregler, må de som arbeidsgivere sette seg inn i strenge regler om gjennomføring av innreisekarantene og smittevern, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Veiledning før tilsyn

Rundt 20 000 arbeidstakere reiser normalt til Norge for å jobbe for virksomheter som produserer grønnsaker, frukt og bær. Koronapandemien fører til at færre har lov til passere landegrensene i år, men grøntnæringen kan søke til Landbruksdirektoratet om unntak fra innreiserestriksjonene dersom utenlandsk arbeidskraft er strengt nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift.

Mange utenlandske arbeidstakere kommer fra land med høyere smittetrykk enn i Norge. I tiden som kommer, vil derfor Arbeidstilsynet veilede norske bønder i gjeldende regelverk og gjennomføre tilsyn hvor innkvartering og smittevern er blant det som skal kontrolleres.

I et informasjonsbrev som nylig ble sendt til næringen, informerer vi om hvordan bøndene kan overholde regler for smittevern, karantene og innkvartering, hvor de kan søke om å bruke utenlandsk arbeidskraft og hva Arbeidstilsynet vil kontrollere ved tilsyn. Brevet ble sendt både til bøndene og til organisasjonene deres. 

Se informasjonsbrevet som ble sendt til landbruksnæringen.

– Ønsker å følge reglene

– Vi opplever at de fleste arbeidsgiverne ønsker å gjøre ting riktig, men at enkelte har utfordringer med å sette seg inn i regelverk som endres til dels ofte. Arbeidstilsynets mål er å bidra til at norske arbeidsplasser ikke blir rammet av koronasmitte. Vi ønsker derfor en god dialog med bøndene gjennom hele sesongen, sier Trude Vollheim.

Under årets tilsyn med landbruksnæringen, vil Arbeidstilsynet prioritere kontroll med

• at innkvartering som arbeidsgivere tilbyr utenlandske arbeidstakere i innreisekarantene, er forhåndsgodkjent og forsvarlig
• at ordinær innkvartering er forsvarlig og ifølge regelverket
• at smittevernet på arbeidsplassen ivaretas
• at virksomheten etterlever kravene til bruk av setebelte
• at kravene til arbeidstid etterleves
• at kravene til allmenngjort lønn etterleves

Innkvartering for innreisekarantene må forhåndsgodkjennes

Hovedregelen er at utenlandske arbeidstakere skal bo på karantenehotell i innreisekarantenen. Arbeidsgivere som ønsker å stille innkvartering til disposisjon for de utenlandske arbeidstakerne sine i innreisekarantene, kan få unntak fra hovedregelen. Det forutsetter at innkvarteringen er forhåndsgodkjent av Arbeidstilsynet.

Les mer og søk:

Godkjenning av innkvartering for arbeidstakere i innreisekarantene

Spørsmål? Ta kontakt!

Ta gjerne kontakt med oss i Arbeidstilsynet dersom du lurer på noe om smittevern i arbeidslivet.

Kontakt oss

Denne kronikken var først publisert på bondebladet.no 14. april. 

Jordbruksnæringen er en av næringene med flest dødsulykker i Norge i forhold til antall sysselsatte. En gjennomgang gjort av Arbeidstilsynet viser at ulykker med traktor og andre kjøretøy utgjør rundt fire av ti av disse dødsulykkene. Selv om arbeid med helse, miljø og sikkerhet har gitt en bedre utvikling, er bondegården fremdeles en av de farligste arbeidsplassene i landet.

Da er det ekstra trist å vite at i nesten hver fjerde dødsulykke med traktor har manglende bruk av setebelte vært en medvirkende årsak. Dessverre er ikke dette så rart: Så mange som fire av ti bønder oppga i 2020 at de aldri bruker setebelte i traktor når de kjører utenfor offentlig vei. Kun to av ti oppga at de alltid bruker setebelte.

Enkelte anser ikke setebeltet som nødvendig. Noen sier det er dårlig vane. Andre mener det er snakk om kjøring på så korte avstander at det ikke behøves. Uavhengig av årsak, og særlig tatt i betraktning hvor store konsekvenser manglende setebeltebruk kan få, er dette holdninger og atferd vi er nødt til å endre på.

Behov for krafttak i næringen

1. juli 2020 ble det innført et generelt påbud om å bruke setebelte i traktor. Med noen få – og helt spesielle – unntak skal setebeltet brukes hver gang traktoren benyttes, uavhengig av hvilken tur man skal ut på. Tiltaket har som formål å bidra til å redde liv og hindre alvorlige ulykker.

I forbindelse med dette påbudet, ble det i fjor høst igangsatt en informasjonskampanje i samarbeid mellom organisasjoner i landbruket og Arbeidstilsynet. Kampanjen Det skjedde her ble rullet ut for å skape en større bevissthet om viktigheten av å bruke setebelte i traktor. Samtidig var kampanjen ment som en påminnelse om at ulykker med potensielt katastrofalt utfall kan skje hvem som helst, hvor som helst og når som helst. De sterke historiene til bøndene og de pårørende som stilte opp i kampanjen minnet oss om nettopp det.

Informasjonskampanjen er kun én bit av et veldig stort puslespill. Det er behov for et krafttak i den norske jordbruksnæringen. Vi må sammen sette søkelyset på utfordringen vi står overfor, påvirke hverandre i positiv retning og sørge for at setebeltebruk blir en helt naturlig del av traktorkjøring for alle i næringen vår.

Dette handler om mer enn den enkelte bonde

«Jeg skulle bare ta en tur på jordet før frokost», «Jeg skulle bare flytte noe bak fjøsen», «Jeg skulle bare kjøre en siste tur før det ble for mørkt». Når vi «bare skulle» er det lett å tenke at beltet ikke nødvendigvis er så viktig. Men jordbruksnæringen har de siste årene sett alt for mange eksempler på hvor essensiell setebeltet kan være.

Bruk av setebelte i traktor skal bidra til at den enkelte bonde er tryggere på jobb. I situasjoner med velt, påkjøring og steiling vil setebeltet kunne ha stor betydning for sikkerheten. Det kan til syvende og sist utgjøre forskjellen på liv og død.

Ulykker i jordbruksnæringen får ofte konsekvenser langt utover enkeltindividet. Bondens hverdag er gjerne slik at hjem, familie og arbeid henger tett sammen. Hvis en bonde blir ufør eller dør, blir bondens ansvar videreført til familien og de nærmeste.

Nullvisjon for våronna 2021

Jordbruksnæringen har et forbedringspotensial innenfor helse, miljø og sikkerhet. Setebeltebruk i traktor er én del av denne utfordringen, men en særs viktig en, tatt i betraktning hvilke konsekvenser vi vet at ulykker kan få når beltet ikke benyttes.

Vi håper 2021 blir året hvor vi slipper unna alvorlige skader eller dødsfall med traktor. Den norske bonden er viktig for familie, venner og lokalsamfunn. Jordbruksnæringen trenger bonden – på samme måte som Norge trenger jordbruksnæringen.  Nullvisjonen for ulykker og dødsfall i våronna starter med en enkel handling: Klikk på deg beltet!

• Norges Bondelag – leder Lars Petter Bartnes
• NHO Mat og drikke – administrerende direktør Petter Haas Brubakk
• Norske Landbrukstenester – dagleg leiar Frode Alfarnes
• Stiftelsen Norsk Mat – administrerende direktør Nina Sundqvist
• Norsk Landbruksrådgivning – direktør Bjarne Holm
• Norsk Gartnerforbund – leder Per Magnus Berdal
• Norges Bygdeungdomslag – leder Inger Johanne Brandsrud
• Fellesforbundet – faglig sekretær Arvid Eikeland
• Arbeidstilsynet – direktør Trude Vollheim

Behovet for et tettere samarbeid var et av temaene som sto på agenda i møte mellom Sjøfartsdirektøren og direktør for Arbeidstilsynet før påske. 

For å sikre bedre samhandling, koordinering av tilsynsaktiviteter og informasjonsutveksling er etatene nå enige om å utarbeide en ny samarbeidsavtale. 

– Vi kjenner Arbeidstilsynet som en kompetent organisasjon med stort hjerte for sikkerheten til arbeidstakere på land. Vi ser frem til et styrket samarbeid til beste for en næring i rivende utvikling, sier fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad. 

– Vi ønsker å bidra til at havbruksnæringen ivaretar sikkerheten for sine ansatte på en god måte og ser frem til et styrket samarbeid med Sjøfartsdirektoratet på flere områder, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet. 

Arbeidet med å utarbeide detaljene i avtalen begynner nå og ventes sluttført i løpet av første halvår. Dette vil også styrke det eksisterende samarbeidet knyttet til arbeidslivskriminalitet, som begge etater har jobbet med på ulike arenaer, eksempelvis knyttet til arbeids- og levevilkår på fiskefartøy fra Sjøfartsdirektoratets side.

Tilsynsmyndigheitene registrerer stadig oftare at produkt som blir brukt i eksplosjonsfarlege atmosfærar, manglar varig merking.

Korleis merke produkta?

Observasjonar i felt viser at merknadane på produkta kan bli slitte eller viska ut. På produkt-merknadane skal du blant anna finne informasjon om

• kva soner og gassar eller typar av støv utstyret er laga for
• kva ytre påkjenningar utstyret toler
• kva slags type beskyttelse produktet har

Sjå bilete som syner korleis produkt skal merkast.

Leverandørar må halde seg til krava

Vi går no inn i fornybarsamfunnet, der hydrogen og biogassar vil bli brukt i større grad. Det er derfor viktig at både leverandørar av ustyr og arbeidsgivarar held seg til dei krava som er gitt i forskriftene om eksplosive atmosfærar.

Har opplyst om krava til merking

Sidan fleire produkt har mangla varig merking, har Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap sendt brev til produsentar, representantar, importørar og distributørar om krava til merking av ATEX-produkt.

ATEX-direktivet er innført i Noreg

I Europa er det ATEX-direktivet som beskriv korleis ATEX-utstyr skal merkast av produsenten. Dei same retningslinene er innført i Noreg i forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område

Kva er ei eksplosiv atmosfære?

Ein potensiell eksplosiv atmosfære eksisterer når ei blanding luft, gass, damp, tåke eller støv blir kombinert på ein måte som kan ta fyr under visse driftsforhald.

Utstyr og system for beskyttelse som er laga for bruk i potensielt eksplosive atmosfærar (ATEX), dekker ein rekke produkt. Det inkluderer også dei produkta som kan generere gassar frå ensilering, organisk materiale, spraying av lakk og maling, i tillegg til der det kan oppstå støv av korn, mjøl, metall, tre, plast og i gruver.

– Arbeidstilsynet hatt stor aktivitet i 2020 på tross av koronapandemien. Etaten har brukt året til å bygge opp kapasiteten til å følge opp smittevern, og til å digitalisere både tilsyn og veiledning. Dette kommer til å bli viktig framover, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Årsrapport-2020.pdf

Har bidratt i dugnaden

Da samfunnet stengte ned våren 2020, ble også tilsynsaktiviteten til Arbeidstilsynet nedskalert. Det ble jobbet frem rutiner for hvordan Arbeidstilsynet skulle føre tilsyn på en trygg måte, både for egne ansatte og virksomhetene som fikk besøk. Ved å ta ned tilsynsaktiviteten for hindre smittespredning tidlig i pandemien, og tilsvarende ved å ta aktiviteten opp igjen da smittebildet ble mer oversiktlig, ønsket Arbeidstilsynet å bidra i den nasjonale dugnaden. 

– De siste årene har vi jobbet enda mer risikobasert og kunnskapsbasert, og vi har jobbet med å videreutvikle metodene og virkemidlene våre i 2020. Etterretning og analyser, erfaring fra tilsyn og tips vi mottar, gjør tilsynene våre mer treffsikre, sier Vollheim.

Arbeidstilsynet har utviklet nye løsninger og tilrettelagt for digitale kontroller i de periodene smittesituasjonen hindret inspektørene fra å gå på stedlige tilsyn. I tillegg har Arbeidstilsynet videreutviklet etatens digitale veiledningsaktivitet, for kunne nå ut med oppdatert veiledning i en situasjon som endret seg raskt.

Koronaoppdrag på slutten av året

Da smittetrykket i Norge økte i fjor høst, fikk Arbeidstilsynet i oppdrag fra regjeringen å bidra til å begrense smittespredning av korona på norske arbeidsplasser. Siden da har smitteverntilsyn og veiledning for å begrense smitte hatt høyeste prioritet i Arbeidstilsynet.  

– Vårt arbeid i 2020 har lagt grunnlaget for at vi kunne gå inn i 2021 med høy og treffsikker tilsynsaktivitet, sier Vollheim.

Gode risikoanalyser av arbeidslivet, tydelige og avgrensede målgrupper og digitale løsninger skal gi Arbeidstilsynet et solid grunnlag for å prioritere målrettet og effektivt. Arbeidstilsynet skal konsentrere innsatsen mot de mest risikoutsatte områdene i arbeidslivet og vil kontinuerlig overvåke og analysere trender for å være til stede der det trengs mest i norsk arbeidsliv.