Mange norske virksomheter vurderer risiko på arbeidsplassen. Færre gjør det systematisk. Arbeidstilsynets rapport «Systematisk HMS-arbeid 2025» viser at det fortsatt er store rom for forbedring i arbeidet med å forebygge sykdom og skader.
Rapporten bygger på telefonintervjuer med 1 076 virksomheter med ansatte i det landbaserte arbeidslivet. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2025 og publisert i mai 2026.
Tre av fire virksomheter oppgir at de gjennomfører risikovurderinger minst én gang i året. Men når Arbeidstilsynet ser på hvordan arbeidet gjøres, faller andelen som oppfyller alle kriteriene til 46 prosent.
For å telle som systematisk i undersøkelsen må virksomheten kartlegge arbeidsmiljøet og vurdere risiko minst årlig. Ansatte eller deres representanter må som oftest være med. Arbeidet må som regel eller alltid dokumenteres.
Her ligger et viktig funn: Å gjennomføre en risikovurdering er bare én del av jobben. Den må bygge på kjennskap til arbeidsmiljøet, ta med erfaringene til dem som utfører arbeidet, og følges opp.
Andelen som oppfyller kriteriene, har økt fra 42 prosent i 2022 til 46 prosent i 2025. Forskjellen er likevel for usikker til at rapporten kan slå fast en reell bedring.
Når virksomhetene først jobber systematisk med risikovurderinger og finner behov for tiltak, følger de fleste opp. I denne gruppen har 80 prosent foreslått tiltak, laget en konkret plan, fordelt ansvar og gjennomført noen eller alle tiltakene. Tallet gjelder altså denne avgrensede gruppen, ikke alle virksomhetene i undersøkelsen.
Rapporten peker også på mangler i ledernes HMS-opplæring. Blant ledere med personalansvar svarer 77 prosent at de har fått slik opplæring en gang. Andelen faller til 56 prosent når opplæringen må ha skjedd på nåværende arbeidsplass og selvstudium holdes utenfor. Arbeidstilsynet peker på manglende opplæring som en mulig forklaring på at HMS-arbeidet ikke er systematisk nok.
Både resultatene for tiltak og for opplæring bygger på endrede spørsmål eller kriterier. De kan derfor ikke sammenlignes direkte med tallene fra 2022.
Virksomheter i offentlig sektor, større virksomheter, virksomheter med verneombud og virksomheter som inngår i en kjede eller kommune, gjennomfører oftere systematiske risikovurderinger. Undersøkelsen viser sammenhenger, men gir ikke sikre svar på hva som forklarer forskjellene.
Tallene må også leses med et viktig forbehold: De bygger på virksomhetenes egne svar. Undersøkelsen kan ikke fastslå om de har fanget opp de viktigste utfordringene på sin arbeidsplass. Kriteriene i målingen er heller ikke det samme som en konkret vurdering av om virksomheten følger regelverket.
Rapportens budskap er likevel tydelig. HMS-arbeidet trenger sammenheng og oppfølging. Kartlegging må gi grunnlag for risikovurdering. Funn må føre til tiltak når det er behov. Noen må ha ansvar for gjennomføringen, og virksomheten bør undersøke om tiltakene virker.
Det er slik arbeidet kan bidra til en tryggere arbeidshverdag.
Kilde: Arbeidstilsynet, «Systematisk HMS-arbeid 2025», KOMPASS nr. 3, 2026.