Arbeidstilsynet har mellom 2014 og 2022 gitt overtredelsesgebyrer for over 200 millioner kroner som reaksjon på alvorlige eller gjentatte brudd på arbeidsmiljøregelverket.
Av dette beløpet har 88 % blitt innbetalt, ifølge en ny rapport.
Gebyrene gis når brudd på regelverket kan ha alvorlige konsekvenser for arbeidstakernes helse og sikkerhet, eller når pålegg om forbedring ikke har blitt fulgt.
Statens innkrevingssentral (SI) har hatt en effektiv innkreving av gebyrene, noe som bidrar til at det ikke lønner seg for virksomheter å bryte regelverket. For resten av gebyrene er noen avskrevet, hovedsakelig på grunn av konkurs, eller de venter på tvangsinnkreving.
Arbeidstilsynet bruker også tvangsmulkt som et pressmiddel når virksomheter ikke oppfyller pålagte tiltak innen fristen. Eksempler på dette kan være manglende HMS opplæring eller dårlig internkontroll. Fra 2014 til 2022 har slike tvangsmulkter utgjort rundt 174 millioner kroner. Av dette er 36 % innbetalt, mens nesten halvparten er avskrevet, også i hovedsak på grunn av konkurs.
Rosmari Johnsen, fungerende avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet, påpeker at bruken av overtredelsesgebyrer og tvangsmulkter ikke bare beskytter arbeidstakere, men også motvirker urettferdig konkurranse fra virksomheter som driver ulovlig.
Rapporten sier ikke noe om effekten av lovendringene som fra 1/1 2024 krever at flere bedrifter etablerer verneombudsordning og arbeidsmiljutvalg (amu).
Les hele saken på Arbeidstilsynets nettsider