De jobber i en bransje der arbeidstakerne rammes av skader og ulykker. På hundrevis av byggeplasser og andre prosjekter landet rundt utsettes de ansatte for helserisiko. Det er mekaniske og kjemiske eksponeringer, vibrasjoner, støy og tunge, fysiske belastninger. For SKANSKA er derfor økte sikkerhetshensyn tett knyttet til forbedringer i arbeidsmiljøet
– Målet er at alle skal dra fra jobb og oppleve at sikkerheten er ivaretatt, det er prioritet nummer én. Samtidig vil vi at hver enkelt skal ha fokus på de daglige arbeidsoppgavene. En forutsetning for å det, er å ha det bra og trives på jobben, sier HMS- og Kvalitetsdirektør i Skanska, Peer Christian Anderssen.
Bygge- og anleggsnæringen er den næringen med mest langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettdiagnoser, med 96 tilfeller per 1000 arbeidstakere per år, viser statistikk fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) ved STAMI. Det er den dårlige nyheten. Den gode er at det er en næring der det er forsket mye på arbeidsmiljøforhold de siste 25 årene, slik at kunnskapen om utfordringene øker.
– Vi jobber mer systematisk og kunnskapsbasert om forbedringer i arbeidsmiljøet nå sammenliknet med noen år tilbake. Vi har god dialog med ansatte og tillitsvalgte, har stadige forbedringer i arbeidsrutinene og jobber med helse, miljø og sikkerhet med et større perspektiv. Medarbeiderkartlegging tyder på at vi har ansatte som trives og er stolte av jobben sin, sier Anderssen.
Han får støtte av SKANSKAs hovedtillitsvalgt Frank Heine Jensen.
– I all hovedsak har vi et godt arbeidsmiljø i SKANSKA, og dialogen mellom tillitsvalgte og ledelse om forebyggende tiltak er god. Vi har god medvirkning i prosessene, og det er bra. Men vi kan ikke stikke under en stol at det er ting med arbeidsmiljøet som kan bli bedre, påpeker Jensen.
Verdens største entreprenørkonsern
SKANSKA er en av verdens største entreprenørkonsern med ca. 41 000 ansatte i Europa og USA. Bedriften er involvert i mange store prosjekter i Norge, og hver dag jobber rundt 3800 ansatte fra Skanska Norge på anlegg-, bygg- og eiendomsutviklingsprosjekter over hele landet.
Bedriften er en del av bygge- og anleggsnæringen som totalt sysselsetter 226 000 personer innen tre hovedgrupper: Oppføring av bygninger (72 000 sysselsatte), anleggsvirksomhet (25 000 sysselsatte) og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet (128 000 sysselsatte). I tillegg kommer anslagsvis 23 000 arbeidstakere på korttidsopphold.
Tall fra NOA viser at bygge- og anleggsnæringen har et langtidssykefravær på 4,0 prosent, noe som er rett i underkant av gjennomsnittet for alle yrkesaktive. Samtidig rapporterer bygg- og anleggsbedrifter om høyere arbeidsrelatert fravær enn gjennomsnittet.
– Det viktigste vi gjør er å bygge en kultur for at hver dag på jobb er så trygg og sikker som mulig. Det gjør vi ikke gjennom ett tiltak, men mange. Avvik fra sikkerhetsinstrukser blir fulgt opp, så vi hele tiden kan gjøre forbedringer, sier Anderssen.
Mange av de kritiske hendelser er knyttet til løfteoperasjoner og fallende last, forteller Anderssen, og derfor har SKANSKA innført nye og tydeligere krav til hvordan krevende løfteoperasjoner skal planlegges og gjennomføres. Et annet tiltak er standardisering av krav til fallsikringsutsyr for å gjøre det enklere, billigere og tryggere å jobbe i høyden. Forbedringene i arbeidsmiljøet har effekt: De siste årene har SKANSKAs systematiske arbeid ført til stor nedgang i antall alvorlige skader.
– Vi kan hele tiden øke forståelsen for risikoen vi utsettes for. Da er gode rutiner, systemer og prosedyrer avgjørende – kombinert å bygge opp en sterk kultur rundt sikkerhet og arbeidsmiljø. Vårt årlige, ukentliglange helse- og sikkerhetskampanjekurs for alle ansatte og kontraktspartnere har hatt god effekt, sier han.
Arbeidsskader i bransjen
Likevel er skader en del av bransjehverdagen. Ca. 4,4 prosent av de som jobber innen anleggsvirksomhet og 2,7 prosent av de som jobber innen byggevirksomhet oppga i 2016 at de har vært utsatt for en arbeidsskade som medførte sykefravær det siste året, ifølge tall fra NOA. Det er henholdsvis tre og to ganger så mange som gjennomsnittet blant norske arbeidstakere.
– Selv om det gjøres forbedringer i sikkerhetsrutinene hele tiden, er det fremdeles for mange skader i byggebransjen. Fra august til november 2019, var det 30 rapporterte skader under oppføring av bygg i Norge, små og store. Det er for mange, sier tillitsvalgt Jensen.
Han rister på hodet.
– Ute på byggeplasser ser jeg ofte avvik. Selv om et rekkverk er satt opp forskriftsmessig, kan jeg likevel se noen som står på en gardintrapp og nesten tipper utfor rekkverket for å gjennomføre en oppgave. Her oppleves det som prosjektledelsen svikter i planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgavene. Riktig kunnskap og god planlegging fører til godt miljø og god sikkerhet.
– Helt enig, sier HMS-direktør Anderssen. – Nøkkelen til både sikker og effektiv produksjon ligger her.
Brudd på sikkerhetsbestemmelser er ikke et uvanlig syn i bransjen, mener overlege og NOA-forsker Hans Magne Gravseth:
– I de tilfellene der ulykkene er utløst av farlig handlinger og adferd fra arbeidstakernes side, er disse handlingene i stor grad et resultat av systemet som arbeidstakerne er en del av, sier Gravseth.
På en annen side: Antallet dødsfall var historisk lavt i 2018, da fire mennesker omkom i arbeidsskadeulykker i bygg- og anleggsbransjen – mot seks og syv i årene før, ifølge tall fra Arbeidstilsynet.
– Det er mer oppmerksomhet på sikkerhet i bransjen generelt, og det er en pågående prosess der du alltid kan øke sikkerheten. Mitt inntrykk er at de store aktørene er gode på sikkerhet, men det er en underskog av mindre seriøse aktører og entreprenører med mange underleverandører. Da blir ansvarsforholdene ofte uklare, påpeker Gravseth.
En annen tendens Gravseth peker på, er at utenlandske arbeidstakere i håndverksyrker blir oftere skadet på jobb – forekomsten av selvrapporterte arbeidsskader med fravær er nesten fire ganger så stor som blant norskfødte håndverkere, ifølge 2018-rapporten «Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg», utgitt av STAMI og Arbeidstilsynet.
– Hvorfor utenlandske arbeidstakere er overrepresentert på skadestatistikken er ikke godt å si. Det han ha sammenheng med språklige utfordringer, at utenlandske arbeidstakere er kortere tid på prosjektene og at de ikke kjenner kulturen like godt.
SKANSKAs tillitsvalgte, Frank Heine Jensen, har en teori på hvorfor utenlandske arbeidstakere skader seg oftere:
– De fleste blir innleid fra bemanningsbyrå, og ofte er det flinke folk. Men kvaliteten er høyst variabel, og noen ganger får vi folk som knapt vet opp og ned på en hammer. Vi har mye fokus på språkutfordringer, men kulturforskjeller kan være et enda større problem. Det fører til feil og skader.
Mannsdominert yrke
Sammenliknet med andre bransjer, er det få problemer med det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet – det som handler om de mellommenneskelige relasjonene. Men alt er ikke problemfritt. Tall fra NOA tyder på at mobbing forekommer dobbelt så hyppig i anleggsbransjen som blant gjennomsnittet av norske yrkesaktive.
– Vi har enkelttilfeller de noen har følt seg mobbet eller trakassert, forteller Jensen. – Omfanget er lite, men vi tar det på alvor og gjør det vi kan for å ordne opp. I noen tilfeller skværes det opp mellom dem det gjelder, og i andre tilfeller kan det ende med sluttpakke.
Han sier at mobbesakene ofte dreier seg om forhold mellom leder og ansatt:
– Rapporter viser at det kan være en røff tone blant fagarbeiderne. Det som er normal sjargong for noen, oppfattes som mobbing hos andre. Det som er bra, er at de involverte får sagt sitt og påvirket hvordan det skal løses.
Mer mangfold på arbeidsplassen– og særlig flere kvinner – har gitt mindre mobbing, sier han.
– Et større mangfold har vist seg udelt positivt, hos arbeidstakere på flere nivåer. Det er bra for arbeidsmiljøet.
HMS-direktør Anderssen ser en positiv endring på gang.
– Vi ser utfordringer i bransjen knyttet til at yrket er mannsdominert. Vårt utredningsarbeid innenfor mangfold og inkludering viser til forskning som påpeker at menn i mindre grad spør om hjelp og samtidig aksepterer høyere risiko. Vi tror at mangfold løser opp i disse tradisjonelle mønstrene.
Kravene øker
I bygg- og anleggsbransjen er det stadig vekk produktivitetsforbedrende tiltak. Byggherrer vil ha prosjektene raskere ferdig og myndigheter setter større klimakrav. Forskning viser at det kan øke presset på arbeidsmiljøforhold som kontroll over eget arbeid, arbeidstid, endringer i arbeidsinnholdet og medvirkning.
– Ikke alt handler om pris på prosjektene. For en byggherre kan det være vel så viktig hvem som utgjør arbeidsteamet og hvordan vi kan gjøre arbeidet best utfra sikkerhets- og klimahensyn. Svært ofte ser jeg at de ansatte legger stor prestisje i prosjektene, og det tyder på at de er stolt av jobben sin, sier Anderssen.
Forskning viser at det er flere psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som er assosiert med økt skaderisiko, påpeker NOA-forsker Hans Magne Gravseth.
– Dette gjelder forhold som rollekonflikt, emosjonelle krav samt kombinasjonen høye krav og lav selvbestemmelse. I et forebyggingsperspektiv er det derfor viktig å ikke glemme disse faktorene.
Men i SKANSKA strekker arbeidstakerne langt for arbeidsgiver, mener tillitsvalgt Jensen.
– De ansatte har sterk lojalitet til SKANSKA og stiller seg bak kravene fra arbeidsgiver. Det tyder på at de er godt fornøyde med alt som har med HMS og arbeidsmiljø å gjøre. De siste årene har vi sett at akkordjobbing har slått ut positivt, iallfall for fagarbeiderne. De fleste vil jobbe på akkord, og får også det.
Effektene av flere på akkord har gitt gevinster også for arbeidsgiver. Produksjonstiden blir kortere fordi flere jobber smartere. Det kan gi en vinn-vinn-situasjon, mener HMS-direktør Anderssen, men påpeker at de må balansere mellom økt produktivitet og godt arbeidsmiljø.
– Vi strekker oss langt for å møte de ansattes ønsker og krav, for vi vet vi stiller store krav tilbake. Det fører til god kvalitet i prosjektene og arbeidsteam som er trygge og faglige sterke.
– Hvordan har satsingen på forebyggende arbeidsmiljøarbeid slått ut i bedre produktivitet og lønnsomhet?
– På samme måte som vi ser at våre grønne og miljøvennlige prosjekter er de mest lønnsomme, er det en rekke synergier mellom god lønnsomhet og et sikkert og godt arbeidsmiljø. Et veldrevet prosjekt med stabil, trygg og velfungerende bemanning – også blant våre underleverandører – gir selvsagt også god lønnsomhet og gode prosjekter for våre kunder.
Tekst: Lasse Lønnebotn. Foto: Skanska og STAMI. Artikkelen ble først publisert i desember 2019 i STAMIs magasin Arbeid og Helse.
Innlegget Bygger en sterk arbeidsmiljøkultur dukket først opp på STAMI.