Det har vært mange skader i bygge- og anleggsnæringen opp gjennom årene. Bygge- og anleggsvirksomhet er den næringen med flest registrerte arbeidsskadedødsfall i perioden 2012-2019, og er også en av næringene med høyest hyppighet av ikke-dødelige arbeidsskader.
Ni omkom i 2019
I denne rapporten er det sett nærmere på Arbeidstilsynets register over arbeidsskadedødsfall og statistikk over ikke‐dødelige arbeidsskader fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er i tillegg gjort en analyse av 146 ulykker hvor Arbeidstilsynet har vært på fysiske tilsyn etter alvorlig skade eller dødsfall i 2019 og en analyse av 21 ulykker med prefabrikkerte elementer.
I 2019 omkom ni arbeidstakere ansatt i denne næringen. Dette er det høyeste tallet registrert siden 2014. Det er imidlertid naturlig med noe variasjoner fra år til år, og det er for tidlig å si om dette er en endring i trend.
Analysen av de 146 ulykkene Arbeidstilsynet fulgte opp med fysiske tilsyn viser at det i all hovedsak er menn som skades, og risikoen er høyest blant de yngste arbeidstakerne. Andelen arbeidstakere med utenlandsk statsborgerskap utgjorde 27 prosent av de skadde. Fallulykker utgjorde omtrent 45 prosent av ulykkene, og i åtti prosent av disse ulykkene var fallhøyden to meter eller mer.
Hva skyldtes ulykkene?
Disse faktorene var en årsak i flest arbeidsulykker:
Handlinger og atferd. Handlinger og atferd av arbeidstakere på operativt nivå medvirket til 84 prosent av ulykkene. Dette inkluderer handlinger av den skadde selv og handlinger av andre som direkte påvirket ulykken.
Operativ ledelse. Mangler ved operativ ledelse var en medvirkende faktor i 69 prosent av ulykkene. De fleste av ulykkene dreide seg om at arbeidsoperasjonen ikke var risikovurdert, eller at arbeidsoperasjonen var dårlig planlagt, som igjen fikk konsekvenser for sikkerheten. Det var også mange ulykker hvor arbeidstakergrupper som krever ekstra oppfølging, eksempelvis unge arbeidstakere, uerfarne, lærlinger og innleide, ble satt til farlig arbeid uten tilstrekkelig opplæring.
Risikostyring. Mangler ved risikostyring ble funnet i 65 prosent av ulykkene. De vanligste manglene var arbeidsoperasjoner som ikke var risikovurdert, sentrale risikofaktorer som ikke var vurdert, bruk av arbeidsutstyr som ikke var risikovurdert og manglende involvering av virksomheter og arbeidstakere i risikovurdering og planlegging.
Å forebygge ulykker krever god kunnskap
– Rapporten inneholder informasjon som er viktig for alle aktører i næringen. Skal man drive målrettet ulykkesforebygging kreves detaljert kunnskap om og analyse av ulykker. Det er gått systematisk til verks, og mye detaljert informasjon fremkommer. Dessuten har man også gjort en grundig kartlegging av bakenforliggende og strukturelle årsaksfaktorer, sier Hans Magne Gravseth, forsker ved STAMI og medforfatter av rapporten.