Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Forskere har undersøkt data om landbruksbefolkningen på seks kontinenter og finner en global sammenheng mellom arbeid i landbruket og luftveisplager.

Innlegget Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket dukket først opp på STAMI.

Arbeid i jordbruket har vært assosiert med luftveissykdommer siden 1500-tallet. Selv om gårdsarbeidet blir mer industrialisert, er det fortsatt bevis for økt risiko for luftveissykdommer og symptomer hos bønder og landbruksarbeidere. Eksponering for mikroorganismer, giftige gasser og plantevernmidler er viktige årsaker til denne økte risikoen.

Ser på globale helsekonsekvenser

Mange forskningsartikler er publisert om luftveishelsen til landbruksarbeidere. Få, om noen, har forsøkt å integrere data fra hele kontinenter for å beskrive de globale respiratoriske helsekonsekvensene av landbruksarbeid.

I en ny studie har forskere fra flere verdenshjørner gjort nettopp det. De har gått gjennom en bredt sammensatt samling av kohorter (grupper) fra landbruksbefolkningen på seks kontinenter for å se på sammenhengen mellom arbeid i landbruket og effekten det har på luftveiene. Kohortene mønstret til sammen over 200 000 personer knyttet til landbruket gjennom sitt arbeid i perioden 1992-2016.

Økt risiko for luftveisplager

Karl-Christian Nordby leder avdelingen for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI og har vært medforfatter på den vitenskapelige artikkelen om studien som er utført. Han oppsummerer hovedfunnene slik:

– Det ble funnet økt risiko for luftveisplager for landbruksarbeidere verden over, særlig for astma og slimproduserende hoste. Det viste seg også at kvinner hadde en høyere forekomst av allergisk betinget astma enn menn. Det har ikke kommet frem i samme grad i tidligere undersøkelser, blant annet fra Norge, der ikke-allergisk astma har vært tydeligst knyttet til arbeidseksponering i landbruket.

I denne studien utgjorde allergisk astma mer enn halvparten av astmatilfellene for kvinner i to av åtte kohorter og tilsvarende for menn i to av syv kohorter.

Forekomsten av kols varierte sterkt mellom kohortene, fra 0,5% til nesten 15%.

Negativ effekt på luftveishelsen

Eksponering i landbruket varierer med klima, produksjon på gården og grad av mekanisering og bruk av plantevernmidler og vekstfremmende faktorer, som for eksempel gjødsel. Ifølge Nordby har disse faktorene stor betydning for hva landbruksarbeiderne eksponeres for. Det kan være støv fra jord og planter, mikrosopper som vokser på avlingene, bakterier knyttet til planteproduksjon og dyrehold og deres nedbrytningsprodukter, ulike plantevernmidler, samt gasser og røyk som dieseleksos, sveiserøyk, silofor og naturgjødsel som ammoniakk, hydrogensulfid og karbondioksid.

– Likevel ser vi en overordnet trend med påvirkning av luftveiene som kan ha negativ effekt på lungehelsen til landbrukspopulasjonen på tvers av slike eksponeringsfaktorer. Studien forteller oss at det er viktig å redusere eksponeringen for luftveisskadelige stoffer i landbruket, selv om studien ikke gir svar på hvilke eksponeringer som viktigere enn andre. Studien bidrar til en forståelse av at det globale landbruket kan ha negativ effekt på luftveishelsen til landbruksbefolkningen, sammenliknet med den generelle befolkningen, konkluderer Nordby.

Tall fra STAMI (NOA) viser at 73 prosent i yrkeskategorien bonde/fisker oppga at de kan lukte eller puste inn ulike forurensninger i arbeidsatmosfæren i sin arbeidssituasjon i en liten del av tiden eller mer. Ifølge SSB er det i underkant av 40.000 aktive bønder i Norge i dag.

 

 

 

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket dukket først opp på STAMI.

Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Forskere har undersøkt data om landbruksbefolkningen på seks kontinenter og finner en global sammenheng mellom arbeid i landbruket og luftveisplager.

Innlegget Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket dukket først opp på STAMI.

Arbeid i jordbruket har vært assosiert med luftveissykdommer siden 1500-tallet. Selv om gårdsarbeidet blir mer industrialisert, er det fortsatt bevis for økt risiko for luftveissykdommer og symptomer hos bønder og landbruksarbeidere. Eksponering for mikroorganismer, giftige gasser og plantevernmidler er viktige årsaker til denne økte risikoen.

Ser på globale helsekonsekvenser

Mange forskningsartikler er publisert om luftveishelsen til landbruksarbeidere. Få, om noen, har forsøkt å integrere data fra hele kontinenter for å beskrive de globale respiratoriske helsekonsekvensene av landbruksarbeid.

I en ny studie har forskere fra flere verdenshjørner gjort nettopp det. De har gått gjennom en bredt sammensatt samling av kohorter (grupper) fra landbruksbefolkningen på seks kontinenter for å se på sammenhengen mellom arbeid i landbruket og effekten det har på luftveiene. Kohortene mønstret til sammen over 200 000 personer knyttet til landbruket gjennom sitt arbeid i perioden 1992-2016.

Økt risiko for luftveisplager

Karl-Christian Nordby leder avdelingen for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI og har vært medforfatter på den vitenskapelige artikkelen om studien som er utført. Han oppsummerer hovedfunnene slik:

– Det ble funnet økt risiko for luftveisplager for landbruksarbeidere verden over, særlig for astma og slimproduserende hoste. Det viste seg også at kvinner hadde en høyere forekomst av allergisk betinget astma enn menn. Det har ikke kommet frem i samme grad i tidligere undersøkelser, blant annet fra Norge, der ikke-allergisk astma har vært tydeligst knyttet til arbeidseksponering i landbruket.

I denne studien utgjorde allergisk astma mer enn halvparten av astmatilfellene for kvinner i to av åtte kohorter og tilsvarende for menn i to av syv kohorter.

Forekomsten av kols varierte sterkt mellom kohortene, fra 0,5% til nesten 15%.

Negativ effekt på luftveishelsen

Eksponering i landbruket varierer med klima, produksjon på gården og grad av mekanisering og bruk av plantevernmidler og vekstfremmende faktorer, som for eksempel gjødsel. Ifølge Nordby har disse faktorene stor betydning for hva landbruksarbeiderne eksponeres for. Det kan være støv fra jord og planter, mikrosopper som vokser på avlingene, bakterier knyttet til planteproduksjon og dyrehold og deres nedbrytningsprodukter, ulike plantevernmidler, samt gasser og røyk som dieseleksos, sveiserøyk, silofor og naturgjødsel som ammoniakk, hydrogensulfid og karbondioksid.

– Likevel ser vi en overordnet trend med påvirkning av luftveiene som kan ha negativ effekt på lungehelsen til landbrukspopulasjonen på tvers av slike eksponeringsfaktorer. Studien forteller oss at det er viktig å redusere eksponeringen for luftveisskadelige stoffer i landbruket, selv om studien ikke gir svar på hvilke eksponeringer som viktigere enn andre. Studien bidrar til en forståelse av at det globale landbruket kan ha negativ effekt på luftveishelsen til landbruksbefolkningen, sammenliknet med den generelle befolkningen, konkluderer Nordby.

Tall fra STAMI (NOA) viser at 73 prosent i yrkeskategorien bonde/fisker oppga at de kan lukte eller puste inn ulike forurensninger i arbeidsatmosfæren i sin arbeidssituasjon i en liten del av tiden eller mer. Ifølge SSB er det i underkant av 40.000 aktive bønder i Norge i dag.

 

 

 

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Viktig å redusere bruken av luftveisskadelige stoffer i landbruket dukket først opp på STAMI.