Kategorier
Informasjon fra STAMI Luftveislidelser Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

I en nylig publisert studie har forskere fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) undersøkt indikatorer for høy og lav eksponering for biologiske og kjemiske komponenter på sagbruk, sorterverk og høvleri.

Innlegget Eksponering for biologiske og kjemiske komponenter i norske sagbruk dukket først opp på STAMI.

Norsk sagbruksindustri omfatter over 200 sagbruk spredt over hele Norge og sysselsetter cirka 5000 ansatte. I tillegg er også ansatte i treforedlingsindustrien, deriblant 70 000 tømrere og snekkere, eksponert for trestøv. KOLS og astma er sykdommer som forekommer hyppigere i yrker med eksponering for støv og gasser.

Eksponeres for organisk støv og damp

Sagbruksarbeidere eksponeres for organisk støv (trestøv, mikroorganismer, harpikssyrer og endotoksiner) og damp (monoterpener) under håndtering og behandling av trelast. Eksponering for trestøv har vært knyttet til hudirritasjon, allergi og luftveisplager. I tillegg kan trestøv fra både myke treslag som furu og gran og harde treslag som eksotisk tre, eik og bøk være kreftfremkallende. På norske sagbruk er det furu og gran som er de vanligste.

Ser på effekt på luftveiene

I 2012 startet STAMI et stort prosjekt i sagbruk, sorterverk og høvleri for å undersøke om dagens eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og medfører betennelsestilstander i luftveiene. Eksponering for inhalerbart støv (som kan inhaleres gjennom nese og munn), torakalt støv (som er så fint at det kan passere nese og strupehodet), harpikssyrer, endotoksin, soppsporer og flyktige forbindelser som terpener, har blitt kartlagt ved elleve norske sagbruk som behandler gran og/eller furu. Kartleggingen inkluderte ti ulike jobbgrupper/avdelinger vinter og sommer og er representativ for den norske sagbruksindustrien.

Det er Anne Straumfors, forskningssjef ved STAMI, som har ledet eksponeringskartleggingen i sagbruksprosjektet.
–Resultater fra prosjektet har vist at eksponering for torakalt støv var gjennomsnittlig lav i forhold til den gjeldende grenseverdien på 2 mg/m3 totalstøv fra myke treslag, som furu og gran. Eksponering for inhalerbart støv overskred grenseverdien ved tørrsortering om sommeren. Det gjennomsnittlige eksponeringsnivået for både soppsporer og endotoksin overskred de anbefalte grenseverdiene i flere avdelinger om sommeren. Vi har også funnet at eksponering for soppfragmenter var høyere enn eksponering for sporer, oppsummerer hun.

Hva påvirker nivået av eksponering?

I den nyeste studien fra prosjektet har forskerne undersøkt indikatorer som påvirker nivået av eksponering for de ulike stoffene:

  • Avdelingen arbeidstakerne jobbet på
  • Hvilken sesong arbeidet foregikk i
  • Hvilket treslag som ble behandlet

–Resultatene viste at de viktigste indikatorene var ulik for de forskjellige eksponeringsstoffene, forteller Straumfors.
–Studien viser at arbeid i sag og råsorteringsavdeling gir høy eksponering for sopp, endotoksin og monoterpener, mens arbeid i tørrsorteringsavdeling gir høy eksponering for harpikssyrer. Rengjøringsoppgaver i sag, råsortering og tørrsortering medfører høy eksponering for flere av komponentene.

Straumfors understreker også at sesong og treslag har stor betydning. Gran og sommersesong gir økt eksponering for bakterier, mens furu og vintersesong medfører økt harpikseksponering. Eksponering for soppsporer er kjent for å ha forårsaket allergisk alveolitt (lungesykdommer som skyldes en betennelsesreaksjon i lungevevet) blant ansatte på sagbruk. Abietinsyre er en av hovedharpikssyrene i furu og gran, og har blitt assosiert med allergisk sensibilisering. Det betyr at man utvikler allergi og blir mer og mer sensitiv for harpiks. Respiratoriske symptomer og astma er også forbundet med arbeid med furu. Slikt arbeid gir også høyere monoterpeneksponering. Eksponering for monoterpener har blitt assosiert med irritasjoner i øyne, munn og svelg, tetthet i brystet, nedsatt lungefunksjon, økt bronkial aktivitet og luftveisinflammasjon.

Viser vei for videre arbeid

Funnene i studien fungerer som ledetråd for videre arbeid med å tilrettelegge data for beregning av individuell eksponering for alle ansatte, også de som ikke har gått med prøvetakingsutstyr.

–Vi bruker en gruppebasert tilordning av måledata basert på den ansattes tilknytning til det enkelte sagbruk og avdeling. De som har gått med prøvetakingsutstyr, representerer dermed alle ansatte i samme avdeling. Når dette er gjort, vil vi kunne se på sammenhengen mellom eksponering og målte helseeffekter. Sammenhengen med individuelt målt lungefunksjon over tid er det første vi undersøker, og vi regner med at dette kan være gjennomført i løpet av året, opplyser Straumfors.

 

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Eksponering for biologiske og kjemiske komponenter i norske sagbruk dukket først opp på STAMI.