Kategorier
Deltakelse i arbeidslivet Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Samfunnsmedisin Sosiale ulikheter

Vanskeligheter i utdanningsløpet og mentale lidelser i løpet av oppveksten og i ung voksen alder har negative konsekvenser for muligheten til å lykkes i arbeidslivet. Det viser en ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Universitetet i Oslo.

Innlegget Mentale lidelser og utdanningsvansker påvirker muligheten for å lykkes i arbeidslivet dukket først opp på STAMI.

Forskerne fant at vansker i utdanningsløpet og alvorlige helseproblemer i oppveksten hadde kraftige negative konsekvenser for senere arbeidskarriere. Særlig negativt påvirket det arbeidsdeltakelsen til personene som var utsatt for en kombinasjon av disse faktorene.

Viktig med gode arbeidsmiljø

−At så mange som mulig er i jobb, er viktig både for velferdssamfunnet og for enkeltmennesket. Studien viser at unge nordmenn har en høy deltakelse i arbeidslivet. Men for dem som opplever lavere arbeidsdeltakelse senere i livet, ser vi en tydelig sammenheng med utdanningsløpet og helsetilstanden tidlig i livet, sier Petter Kristensen, forsker ved STAMI.

Funnene er blant annet interessante sett i lys av regjeringens satsing på økt deltakelse i arbeidslivet.
Selv om delmålet i IA-avtalen om å inkludere sårbare grupper er fjernet, er målet fortsatt å organisere arbeidslivet på en måte som sikrer at så mange som mulig er i arbeid. Dette gjøres blant annet gjennom Inkluderingsdugnaden, der offentlig og privat sektor jobber for å ansette flere personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

−Resultatene fra studien er relevante både for arbeidet med tilrettelegging og inkludering på arbeidsplassen og i et folkehelseperspektiv. Vi vet fra forskning at arbeid gir helse, men det er avhengig av at folk har gode arbeidsmiljøforhold. Hvis vi skal få flere i jobb, må innsatsen for arbeidsmiljøet prioriteres og være kunnskapsbasert. Forhåpentligvis kan resultatene fra studien bidra til å øke kunnskapen om tilrettelegging for, og inkludering av, dem som står utenfor arbeidslivet, sier Kristensen.

Sosial bakgrunn og kjønnsforskjeller

Forskerne undersøkte også hvordan sosial bakgrunn påvirket deltakelsen i arbeidslivet og konkluderte med at negative konsekvenser av utdannings- og helseproblemer var sterkere enn sosiale oppvekstproblemer. Det viser seg også at mentale lidelser påvirker arbeidsdeltakelsen mer negativt enn muskel- og skjelettplager og andre somatiske helseplager (kroppslige helseplager).

Videre viser studien at kvinner jobber færre år enn menn og løper en høyere risiko for aldri å jobbe. For kvinner hadde dessuten lavt utdanningsnivå større negative konsekvenser for senere arbeidskarriere enn for menn.

Om studien

Studien, som er publisert i Scandinavian Journal of Public Health, bygger på kobling av individdata i flere nasjonale registre opp gjennom hele livsløpet fra fødselen og ut 2011. Forskerne ved STAMI og Universitetet i Oslo har sett på arbeidsdeltakelsen gjennom 19 år blant personer født mellom 1967 og 1971 og som var mellom 22-44 år da studien ble utført. Blant alle de 318 000 personene som ble født mellom 1967-71, deltok halvparten i kjernearbeidsstyrken (arbeidsinntekt minst 3,5 ganger Folketrygdens grunnbeløp) i 14 år eller mer mellom 1993 og 2011. Det var bare sju prosent som aldri kom inn i kjernearbeidsstyrken.

Les vitenskapelig artikkel

Innlegget Mentale lidelser og utdanningsvansker påvirker muligheten for å lykkes i arbeidslivet dukket først opp på STAMI.