Nattarbeid: Usunt og usosialt

Det har lenge vært kjent at nattarbeid kan ha negativ innvirkning på arbeidstakernes helse. Det kan blant annet gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser, mage- og tarmproblemer, muskel- og skjelettplager og noen kreftformer.

Flere studier fra de siste årene har vist at nattarbeid, i arbeidsmiljøloven definert som arbeid mellom kl. 21 og kl. 6, også kan ha andre konsekvenser. Disse er trolig mindre kjent for folk flest.

Usunt kosthold

En studie gjennomført ved Universitetet i Chicago har vist at manglende søvn kan øke mengden av ghrelin, et proteinhormon som trigger sult. Forsøkspersonene opplevde en appetittøkning på hele 24 prosent, og da særlig for søt eller kaloririk mat som chips, godteri, kjeks, brød og pasta.

I en annen studie ble det undersøkt om frokostpreferansene til dagskiftarbeidere og nattarbeidere var ulike. Begge gruppene ble tilbudt høy- og lavkalorialternativer. Så mye som 81 prosent av nattskiftarbeidere valgte frokosten med høyt kalori- og fettinnhold sammenliknet med kun 31 prosent av dagskiftarbeiderne.

I tillegg til økt appetitt for usunn mat, har nattarbeidere også et begrenset utvalg. Om natten er det gjerne få næringsrike og sunne alternativer tilgjengelige. Dette gjør det naturlig nok vanskelig å velge bort usunn mat til fordel for sunn mat.

Tiltak som kan motvirke dette er at arbeidsgiver sørger for opplæring og bevisstgjøring av arbeidstakerne, og at de ansatte tilbys næringsrik og sunn mat.

Innvirkning på arbeidstakerens familiære og sosiale liv

Mange jobber frivillig natt fordi de opplever flere positive sider ved dette, for eksempel bedre familielogistikk, høyere lønn og lengre friperioder.

Siden nattarbeid utføres på et tidspunkt hvor resten av befolkningen sover, vil det likevel kunne påvirke familie og sosialt liv negativt.

Dette gjelder særlig nattarbeidere som arbeider alene, og som derfor ikke har mulighet til kollegialt fellesskap. Dette kan typisk være sikkerhetsvakter eller personer som driver med kontroll- og overvåkningsarbeid. Mange har behov for å sove i forkant av nattevakt, og da blir det ofte svært lite fritid som er felles med familie og venner. Vaktplanen varierer ofte fra uke til uke, og dette gjør det vanskelig med faste avtaler.

Nattarbeidere merker gjerne de største konsekvensene i dagliglivet. Ifølge direktøren ved søvnsenteret på UCLA, Alon Avidan, kan søvnmangel blant annet gå ut over samliv og parforhold, samt gjøre det vanskeligere å oppfylle foreldreplikter og ivareta vennskap. Siden samfunnet er bygget rundt et normalt dagskiftmønster, vil nattarbeiderne kunne få utfordringer med å følge opp barna på fritidsaktiviteter og skole og delta i sosiale sammenhenger.

Økonomiske konsekvenser

Selv om behovet for nattarbeid ofte brukes som et argument for økt produksjon, er det også økonomiske ulemper ved denne typen arbeid. Mange nattarbeidere får for lite søvn og jobber på en tid da den biologiske klokken (døgnrytmen) er innstilt på søvn. Dette kan gi trøtthet og uoppmerksomhet. Det er velkjent at dette gir økt risiko for feilhandlinger og ulykker, med de kostnadene dette medfører for samfunnet. I tillegg vil det kunne svekke arbeidsevne og produktivitet. Mange opplever at det tar flere dager å komme tilbake til sitt normale funksjonsnivå, spesielt hvis de har hatt mange nattevakter på rad.

Betydningen av kunnskap og preventiv handling

Nattarbeidets negative effekter har blitt bedre belyst de siste årene, men det er fortsatt mange sider ved denne typen arbeid som enda ikke er fullstendig kartlagt. Når kunnskapen om konsekvensene øker, er det naturlig at arbeidstakerne også vil stille større krav til at arbeidsgiverne gjør det de kan for å begrense risikoen.

Arbeidsgiverne har plikt til å handle preventivt for å hindre at arbeidstakerne får redusert helse som følge av arbeid. Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø samt planlegge og utforme arbeidet slik at en forebygger sykdommer og skader. Hvor langt denne forebyggende plikten går må imidlertid vurderes konkret.

Det første arbeidsgiver må vurdere er om arbeidet er nødvendig å gjøre om natten. Som for andre risikofaktorer i arbeidslivet, må bedriften kartlegge, risikovurdere og iverksette adekvate tiltak.

Ifølge Statens Arbeidsmiljøinstitutt oppga ni prosent av alle yrkesaktive i 2016 at de hadde jobbet natt i løpet av siste 12 uker. Nattarbeid påvirker altså arbeidshverdagen til et stort antall arbeidstakere.

Nettopp fordi nattarbeid angår så mange er det viktig å være oppmerksom på hvilke effekter det kan føre med seg. Med økende kunnskap og forskning rundt de helsemessige, sosiale og økonomiske sidene ved denne typen arbeid, står en bedre rustet til å legge opp arbeidsplaner som i større grad tar høyde for disse ulike aspektene ved nattarbeid. Det vil trolig også gi resultater i en mer fornøyd og produktiv arbeidsstokk.

En mer omfattende versjon av denne saken med tittelen «Nattarbeidets mindre kjente sider» har stått på trykk i Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin:

Ramazzini nr. 4 – 2019.