I svømmehaller og i matvareindustrien tilsetter man klorforbindelser for å holde vannet rent. Når klor kommer i kontakt med nitrogenforbindelser fra forurensninger i vannet, for eksempel svette eller urin, dannes uorganiske kloraminer. Det finnes flere former av kloraminer. Den formen som er vanligst i luften i svømmebassenger er trikloramin. Nivået av trikloramin som dannes i luften påvirkes av antall badende, temperatur, pH, ventilasjon og tilførsel av friskt vann.
Kan gi helseplager
De siste årene har det vært en økt rapportering om helseplager blant ansatte som jobber i svømmehaller og i matvareindustrien. På bakgrunn av dette ble ekspertgruppen bedt om å gjennomgå litteraturen og foreslå en helsebasert grenseverdi for trikloramin, forklarer Merete Drevvatne Bugge, forsker ved STAMI og medlem i ekspertgruppen.
Trikloramin kan være kraftig irriterende, særlig for øyne og øvre luftveier. Forskning har vist at eksponering for trikloramin kan forverre astma hos astmatikere, men man vet ikke sikkert om trikloraminer kan gi astma hos friske.
Forslag til grenseverdi
I en studie av ansatte i svømmehaller ble irritasjon observert ved et nivå på 0,4 mg/m3 trikloramin i luften. Med dette som utgangpunkt anbefaler NEG en helsebasert grenseverdi for eksponering på 0,1 mg/m3 (ved personbåren prøvetaking). Dette tilsvarer 0,2 mg/m3 ved stasjonær prøvetaking i svømmebassengmiljø.
Forslaget til grenseverdi er kun basert på helseeffekter og NEG har ikke tatt stilling til om det vil være teknisk vanskelig å innføre grenseverdien. Det er mulig at denne grenseverdien kan medføre et problem for noen svømmehaller. Ved målinger som har vært gjort i svømmehaller, blant annet i Sverige, har gjennomsnittsnivåene (ved stasjonær prøvetaking) ligget fra 0,15-0,65 mg/m3 i folkebad og skoleanlegg, og rundt det dobbelte i badeland.
Det er nå opp til Arbeidstilsynet å vurdere om det bør fastsettes en grenseverdi for eksponering for uorganiske kloraminer, og hva denne grenseverdien bør være.
Om den Nordiske Ekspertgruppen
Den Nordiske Ekspertgruppen er et nordisk samarbeid som produserer kriteriedokumenter om kjemikalier som grunnlag for å sette grenseverdier for eksponering i arbeidsmiljø. Gruppen ledes av Gunnar Johanson fra Sverige. Norske medlemmer er Helge Johnsen og Merete Drevvatne Bugge, begge fra STAMI.