Innsikt i biologiske sammenhenger vil i det lange løp kunne bidra til å forebygge brystkreft. Siden de første studier som viste en sammenheng mellom nattarbeid og brystkreft ble presentert for rundt 25 år siden, har man forsøkt å finne ut hva det er ved nattarbeid som er uheldig. Siden det alltid vil være noen som må arbeide natt, forskes det på hvilke hensyn man bør ta, for å minske risikoen.
– Jo bredere forståelse man har om hvordan arbeidstider kan påvirke risikoen for brystkreft, jo bedre kan man tilrettelegge arbeidsmiljøet for skiftarbeidere, og forebygge sykdom, fastslår STAMI-forskerne Shan Zienolddiny og Jenny-Anne S. Lie.
Forskning på sammenhenger mellom brystkreft og skiftarbeid har engasjert Zienolddiny og Lie i mange år. De forteller at det nye som har kommet frem i forskningen deres de siste årene, er at endringer i gener som har med syntesen av hormonet melatonin å gjøre, viser seg at kan medvirke til å øke bryskkreftrisikoen blant nattarbeidere.
– Et annet nylig funn er at skiftarbeid som involverer nattarbeid påvirker kromosomene, opplyser de.
Brystkreft og nattarbeid forskes bredt på
Flere studier, blant annet fra STAMI, har vist at sykepleiere som jobber om natten er mer utsatt for brystkreft enn de som bare jobber dagtid. Blant annet viste en studie fra STAMI og Kreftregisteret at flere års arbeid i skiftordninger med mange påfølgende nattskift økte risikoen for brystkreft hos kvinnelige sykepleiere. Som forebyggende tiltak foreslo forskerne å begrense antall påfølgende nattskift.
For å kunne gi flere forskningsbaserte anbefalinger, har STAMI forsket videre på de underliggende biologiske mekanismene bak sammenhengen mellom nattarbeid og brystkreft.
Varighet og intensitet av nattarbeid påvirker kromosomene
I endene av hvert kromosom, befinner det seg lange elementer som kalles telomerer. Sammen med proteiner, beskytter disse kromosomene mot å bli nedbrutt av aldringsprosesser eller miljøfaktorer. Flere studier har vist at skiftarbeid kan påvirke lengden på telomerene. Forkortning av telomerene vil gjøre arvestoffet ustabilt, som igjen er en mulig mekanisme for utvikling av ulike kreftformer.
– En av våre siste studier viste også en sammenheng mellom varighet og intensitet av nattarbeid, telomerforkortning og økt brystkreftrisiko blant sykepleiere. I tillegg har vi sett at nattarbeid kan føre til epigenetiske forandringer i noen døgnrytme-gener som vi kaller klokkegener. Dette kan også øke risikoen for brystkreft, forklarer Shan Zienolddiny.
Risikoen vil imidlertid variere fra person til person. STAMIs data, som kun viser risiko på gruppebasis, egner seg dermed ikke til å si noe om individuell kreftrisiko, påpeker han.
Døgnrytme, melatonin og brystkreft
En hypotese som kobler nattarbeid til brystkreft, går ut på at forstyrrelsen av den normale døgnrytmen er med på å øke risikoen. Kroppen er programmert til å være aktiv når det er lyst, og sove om natten.
– Den som arbeider om natten må skyve tidspunktene for blant annet søvn og måltider, og blir utsatt for lys på et tidspunkt da kroppen er programmert til å sove, forteller Jenny-Anne Lie.
Eksponeringen for lys om natten forstyrrer i tillegg den normale produksjon av hormonet melatonin, et hormon som produseres om natten og som blant annet har betydning for immunforsvaret. Forskning viser at også dette er en faktor som kan være med på å påvirke kreftutvikling.
STAMI har tidligere studert genvarianter av klokkegener i relasjon til brystkreftrisiko blant de norske sykepleierne. Resultat fra både STAMIs og andres studier har visst at genetiske varianter og epigenetiske forandringer, som DNA-metylering i klokkegenene, kan påvirke risikoen for kreft. DNA-metylering er en kjemisk prosess som ofte skjer i genene. Cellene bruker denne prosessen for å skru av eller skru på genene i respons til forskjellige miljøpåvirkninger.
– Funn i vår senere forskning tyder på at metylering i melatoninreseptorgenet er involvert i prosessen, sier Zienolddiny og Lie.
Arbeidet med å komme til bunns i den komplekse koblingen mellom brystkreft og skiftarbeid vil holde frem for STAMI-forskerne. Videre planlegges det en rekke samarbeid med forskere i Europa, USA og Australia for å se på årsakssammenhenger.
Fakta om brystkreft
- Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner på verdensbasis
- I 2017 fikk 3 623 kvinner brystkreft i Norge, ifølge Kreftregisteret.
- Forekomsten av brystkreft har økt jevnt de siste tiårene.
- Skiftarbeid, særlig nattarbeid, har i de siste 25 år blitt undersøkt som en mulig medvirkende årsak til brystkreft og noen andre kreftsykdommer.
- Studiene fra STAMI baserer seg på spyttprøver fra norske sykepleiere fra den norske sykepleiekohorten. Arvestoffet (DNA) fra spyttprøvene blir ekstrahert og analysert for genvarianter, telomerlengde eller DNA-metylering.