Skiftarbeid, nattarbeid og lang arbeidstid er viktige sider ved dagens arbeidsmiljø. De har i over 100 år vært diskutert som mulige risikofaktorer med hensyn til helse og sikkerhet. I dag forskes det på hva det er ved de ulike arbeidstidsordningene som kan medføre sykdom og uheldige hendelser. STAMI er en av aktørene i arbeidstidforskningen.
Arbeidstid er regulert i Norge, og er forskjellig i ulike sektorer. Utgangspunktet for rådene er den til enhver tid gjeldende regulering (lov, forskrift, eller tariffavtale).
Arbeid utenom dagtid
Arbeid utenom ordinær dagtid innebærer ofte en skift- eller turnusordning, som kan være med eller uten nattarbeid.
Tall fra STAMI (NOA) viser at mer enn 600 000, eller 24 prosent av yrkesaktive i Norge, jobber utenom dagtid, inkludert skift eller turnus.
Rundt 220 000, eller 9 prosent av yrkesaktive i Norge, jobber om natten (mellom klokken 22 og 06).
Lang eller utvidet arbeidstid
Når planlagt arbeidstid er lenger enn 8 timer per dag, snakker vi om lang eller utvidet arbeidsdag.
Nærmere 400 000, eller 15 prosent yrkesaktive i Norge, jobber minst 45 timer, mens ca. 9 prosent jobber minst 48 timer i uka. Andelen er høyere blant selvstendig næringsdrivende enn blant ansatte.
Andelen yrkesaktive i disse ulike ordningene har ligget ganske stabilt de siste ti årene.
Kunnskap og råd
Kunnskap fra forskning viser at både skift- og nattarbeid, samt lang arbeidstid, kan føre til negative konsekvenser for helse og sikkerhet. Ulike studier tar for seg negative konsekvenser, men også mulige tiltak som kan kompensere for disse.
Forskningen sier at:
Rotasjonsretning: En skiftordning som roterer bakover gir større søvn- og døgnrytmeforstyrrelser enn en forover-roterende ordning. Eksempel på bakover-rotasjon er hvis et eller flere morgenskift etterfølges av nattskift, eller nattskift etterfølges av kveldsskift.
Risikoreduserende tiltak: Legge til rette for å kunne gjennomføre en forover-roterende skiftordning, der rekkefølgen på de ulike skift er slik: morgenskift, kveldsskift og nattskift.
Rotasjonshastighet:
En skiftordning som roterer langsomt (mange skift på rad av samme type) og inneholder nattskift, kan øke risikoen for søvn- og døgnrytmeforstyrrelser.
Risikoen for uheldige hendelser og arbeidsulykker øker med økende antall påfølgende skift, uavhengig av pauser og skiftlengde.
Risikoreduserende tiltak: Legge til rette for hurtig rotasjon (helst ikke flere enn tre påfølgende skift av samme type), hvis ordningen inkluderer nattarbeid.
Tid på døgnet:
Risikoen for uheldige hendelser og ulykker er lavest på dagskiftet, høyere på kveldsskift, og høyest på nattskift.
Tidlig morgenskift (med start før kl. 06), innebærer at kroppen må starte mens den ennå er i nattmodus. I tillegg resulterer det i færre søvntimer i løpet av døgnet, og øker risikoen for sikkerhets- og helsekonsekvenser.
Risikoen for en usunn livsstil øker ved nattarbeid.
Risikoreduserende tiltak: På nattskift anbefales det å unngå arbeid som er tungt fysisk eller psykisk, eller som er sikkerhetskritisk. Dette er særlig viktig for siste del av natten. Det anbefales å unngå morgenskift som starter tidligere enn kl. 07.
Hviletid mellom skift:
Kort arbeidsfri periode mellom to påfølgende skift reduserer tiden til å hente seg inn og sove, og kan medføre søvnforstyrrelser og påfølgende sikkerhets- og helsekonsekvenser.
Risikoreduserende tiltak: Elleve timers arbeidsfri periode mellom to påfølgende skift tilrådes. Ta også hensyn til reisetid.
Lange arbeidsdager eller uker:
Risikoen for uheldige hendelser og arbeidsulykker øker med økende antall timer på jobb. Risikoen øker raskere etter 8 timer, og enda raskere igjen etter 12 timer. Risikoen øker også ved gjentatte lange skift.
Risikoreduserende tiltak: I størst mulig grad unngå arbeidsøkter over 10 timer, arbeidsuker over 48 timer og lange skift om natten.
Pauser:
Risikoen for uheldige hendelser og arbeidsulykker øker jo lengre tid som har gått siden forrige pause.
Risikoreduserende tiltak: Legge til rette for pauser minst hver 4. time, som er av minst 30 minutters varighet.
Andre generelle råd:
- Det anbefales å tilrettelegge for søvn og restitusjon før og etter arbeidsøkten. Der det er mulig, anbefales det å legge til rette for en høneblund (maks 30 min pause for å unngå dyp søvn) i løpet av nattskiftet.
- Det anbefales å legge til rette for medvirkning i planlegging av arbeidstiden, noe som kan bidra til å forebygge psykisk helseplager.
- Skift- og nattarbeid og lang arbeidstid ser ut til å bli mer belastende med økende alder. Det anbefales derfor at dette vurderes ved organisering av arbeidet.
- Arbeidsgivere bør informere arbeidstakere om hvordan man kan forebygge søvnproblemer og andre arbeidstidsrelaterte plager.
- Ta gjerne i bruk rådgivning fra bedriftshelsetjenesten.