Verktøyet er under utvikling og i første omgang omfatter det i all hovedsak resultater fra spørreskjemaundersøkelsen RNNP som brukes i næringen. RNNP står for risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet.
RNNP ble igangsatt i 1999/2000 for å utvikle og anvende et måleverktøy som viser utviklingen i risikonivået på norsk sokkel, og måleverktøyet har senere blitt videreutviklet med støtte fra forskere innenfor organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø på STAMI og har nå blitt lansert som et bransjerelevant arbeidsmiljøverktøy for petroleumsnæringen.
I verktøyet presenteres et temabasert oppslagsverk av resultatene fra undersøkelsen samtidig som det gir bilder av status og utviklingstrekk innen arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Blant annet finner en risikoprofiler for ulike stillingsgrupper.
Verktøyet svarer for eksempel på spørsmål som: hvilke stillingsgrupper opplever høyest støybelastning? Rapporterer elektrikere og prosessteknikere at psykososialt arbeidsmiljø er forskjellig? Er det noen stillingsgrupper som utmerker seg med høy belastning for flere arbeidsmiljøfaktorer? Hvordan ser trendene ut for ansattes vurderinger av sikkerhetsklima over tid?
Fra spørreskjemaundersøkelse til verktøy
RNNP spørreskjemaundersøkelse gjennomføres annethvert år og leverer unike data fra petroleumsvirksomheten. Undersøkelsen omfatter alle ansatte offshore og på landanleggene og kartlegger forhold om arbeidsmiljø, HMS klima og sikkerhetsrisiko. Kartleggingen omfatter også ansattes opplevelse av egen helse, sykdom og skader.
– For å lykkes med arbeidsmiljøarbeidet vil det være en stor styrke å basere prioriteringer og innsats på et solid faktagrunnlag. Der har vi mye å lære i Norge. STAMIs arbeidsmiljøverktøy (NOA) er et veldig bra utgangspunkt for forbedringsarbeid, hvor man får fakta man kan speile seg i helt ned på yrkesnivå. RNNP er også et svært godt utgangspunkt for petroleumsnæringen, forteller Pål Molander, direktør ved STAMI.
RNNP og NOA
Som i STAMI og NOAs arbeidsmiljøverktøy, kan en hos PTIL også gå inn i verktøyet og velge arbeidsmiljøprofiler, eksponeringsindikatorer på ulike arbeidsmiljøforhold være seg organisatoriske og psykososiale eller kjemiske, samt også se på helseutfall. Denne funksjonaliteten er utviklet i tett dialog med NOA, og gir en bransjerelevant fordypning av NOAs overordnede data.
– Vi har jobbet mye med å lage et attraktivt og brukervennlig digitalt arbeidsmiljøverktøy. At PTIL nå finner vår måte å presentere data på som attraktiv er både stimulerende og ressurseffektivt, og er et godt eksempel på godt og nødvendig samarbeid mellom statlige etater. Samme grensesnitt vil også gjøre brukeropplevelsen bedre og enklere, sier Molander.