Mange faller ut av arbeidslivet på grunn av blant annet helseproblemer, og forskning viser at det er en sammenheng mellom arbeidsmiljø på arbeidsplassen og sykefravær. Det arbeidsrelaterte sykefraværet ligger ofte mellom 15 og 40 prosent. Helseutfordringene med størst omfang blant norske yrkesaktive er muskel- og skjelettlidelser og psykiske plager. Forekomsten av muskel- og skjelettplager har ikke endret seg de siste 20 årene. Forekomsten av psykiske plager er på samme nivå som i 2003. Tallet på arbeidsskadedødsfall har gått betydelig ned i et lengre perspektiv. I 2017 ble det registrert 21 900 arbeidsulykker av NAV, og samme år omkom 28 mennesker på grunn av arbeidsskader.
Det er enighet om at arbeidsmiljøstandarden er høy i Norge, men at vi samtidig fortsatt har utfordringer, og at det er et potensial for bedre samarbeid om forebygging på arbeidsplassene. Om vi lykkes med å bedre arbeidsmiljøarbeidet kan vi høste gevinster i form av redusert sykefravær og lavere andel av befolkningen på uføretrygd, lengre arbeidskarrierer og bedre inkludering av de som sliter med å få fotfeste i arbeidslivet. Og som om ikke det var nok, får vi bedre kvalitet og effektivitet i virksomhetene.
«Fredagskaffe og trening i arbeidstida kan være gode tiltak på arbeidsplassen, men de er ikke avgjørende for forhindre sykefravær, frafall og arbeidsulykker».
Hva er et godt forebyggende arbeidsmiljøarbeid?
Myndighetene samarbeider tett og aktivt med partene i arbeidslivet for å skape et trygt, godt og inkluderende arbeidsliv for alle. Selve jobben må gjøres ute i på den enkelte arbeidsplass, og det jobbes godt på mange arbeidsplasser. Likevel bruker for mange virksomheter tid og ressurser på tiltak som ikke har særlig effekt på arbeidsmiljøet. Mange er ikke gode nok til å kartlegge og vurdere hva som er risikoen ved arbeidet som utføres, hvordan det er organisert og hva som kan bidra til å redusere risikoen og bedre arbeidsmiljøet. Isteden bruker de, i god tro, ressurser på tiltak som egentlig handler mer om velferd enn arbeidsmiljø. Slike tiltak er både populære og skaper god stemning, og jeg vil dem ikke til livs. Fredagskaffe og trening i arbeidstida kan være gode tiltak på arbeidsplassen, men de er ikke avgjørende for forhindre sykefravær, frafall og arbeidsulykker.
STAMIs faktabok om arbeidsmiljø og helse gir god dokumentasjon om arbeidsforhold som har betydning for arbeidsmiljøet. Vi vet at for å påvirke arbeidsmiljøet må man konsentrere seg som forhold som har med selve arbeidet å gjøre. Arbeidsmiljø handler om arbeid, om planlegging, organisering og gjennomføring, og for å lykkes er det dette virksomhetene må rette oppmerksomheten mot. De må stille spørsmål som: kan arbeidet organiseres annerledes for å unngå unødvendige rollekonflikter? Kan noe gjøres for å redusere tidspress? Er det mulig å gi arbeidstakerne mer allsidige arbeidsoppgaver?
Tiltak som virker
Arbeidsplasser er forskjellige og har ulike arbeidsmiljøutfordringer. Et sykehjem vil ha andre utfordringer enn en byggeplass eller en butikk. Dette har betydning for hvilke tiltak som bør iverksettes. Treffsikre tiltak må ta utgangspunkt i den konkrete arbeidsplassen. De må baseres på kunnskap om hva som virker, og de må iverksettes systematisk.
Arbeidet med dette er arbeidsgivers ansvar, men det viktig å huske hvilken rolle arbeidstakerne kan og skal spille. Arbeidstakerne har plikt til å medvirke i arbeidsmiljøarbeidet. En ny rapport fra Sintef viser hvordan tillitsvalgte og verneombud kan fungere som en utvidet ledelsesressurs i dette arbeidet. Samtidig må det understrekes at arbeidsmiljøet er et lederansvar.
For å bedre arbeidsmiljøet, må virksomhetene ta i bruk kunnskapen om hva som virker i det forebyggende arbeidet. Fra myndighetenes side støtter vi opp om dette arbeidet gjennom fortsatt utvikling og formidling av relevant og operativ kunnskap om arbeidsmiljø og arbeidsmiljøarbeid, og ikke minst sørger vi for å spre denne kunnskapen til landets arbeidsplasser.
Artikkelen fra ministeren er hentet fra STAMI-magasinet Arbeid og Helse som ble publisert desember 2018.