Kategorier

Tidligere har arbeidsmiljø blitt mest sett i sammenheng med trivsel på jobb og arbeidsrelatert sykefravær, men i 2018 har bevisstheten rundt arbeidsmiljøets betydning for virksomhetenes resultater og produktivitet økt, og ikke minst rundt sammenhengen med uførhet, forlengede yrkeskarrierer og mulighet for inkludering. I sum betyr dette at arbeidsmiljø er en av de kritiske faktorene som er styrende for å kunne legge til rette for økt sysselsetting.

Bilde av Pål Molander

Pål Molander deler sine tanker om året som har gått, og om fokuset fremover, i sin lederartikkel fra magasinet Arbeid og Helse.

Men det betinger at vi har riktig fokus, særlig på forebygging av riktige og relevante arbeidsmiljøfaktorer samt kunnskapsbaserte tiltak. Her svikter det dessverre fortsatt mye i norsk arbeidsliv, til tross for at vi er verdensledende på arbeidsmiljøstandard. Vi trenger styrket bevissthet og bedre kunnskapsformidling rundt dette.

Det store bildet viser at Norge har gjort det godt i lang tid. Flere spår imidlertid større humper i veien noe frem i tid, og spesielt er det bekymring knyttet til virkninger av svært hurtig teknologisk utvikling som sammenfaller i tid med demografiske utfordringer og behov for et grønt skifte. I sum kan dette, med mindre man lykkes med korrigerende tiltak, føre til trangere økonomiske tider fremover. Den beste medisinen mot en slik negativ samfunnsøkonomisk utvikling er økt sysselsetting. I Norge, hvor vi allerede har høy kvinneandel i arbeidslivet og lav arbeidsledighet, betyr dette at vi først og fremst må øke yrkesdeltagelsen gjennom inkludering av de som i dagens situasjon faller utenfor arbeidslivet. Det tilsier at mennesker med noe større sårbarhet enn de som utgjør arbeidstokken i dag, skal ta større del i det produktive arbeidslivet fremover.

«Skal vi lykkes med inkludering fremover, må vi bli enda bedre på arbeidsmiljøarbeid».

At arbeid gir god helse er nærmest blitt en opplest sannhet, og det er godt belegg for å hevde dette. Men flere glemmer at dette betinger at arbeidsforholdene og arbeidsmiljøet er godt. Bommer vi på arbeidsmiljøarbeidet er det imidlertid solid dokumentasjon også for det motsatte. For noe mer sårbare mennesker kan slike forhold være enda mer kritiske. Skal vi lykkes med inkludering fremover må vi derfor bli enda bedre på arbeidsmiljøarbeid. Dette er et faktum som så langt er underkommunisert.

Det er derfor gode holdepunkter for å hevde at arbeidsmiljø vil bli enda viktigere i fremtiden. Og ikke minst må vi være tydeligere og treffe bedre med kunnskapsbaserte tiltak på den enkelte arbeidsplass. I et arbeidsliv i endring tyder mye på at STAMI vil ha mange spennende og samfunnskritiske oppgaver å ta fatt på i årene som kommer.

 

Artikkelen er hentet fra lederartikkelen i STAMI-magasinet Arbeid og Helse som ble publisert desember 2018.

 

Les eller last ned magasinet. 

 

 

Innlegget Arbeidsmiljø og inkludering dukket først opp på STAMI.

Kategorier

Tidligere har arbeidsmiljø blitt mest sett i sammenheng med trivsel på jobb og arbeidsrelatert sykefravær, men i 2018 har bevisstheten rundt arbeidsmiljøets betydning for virksomhetenes resultater og produktivitet økt, og ikke minst rundt sammenhengen med uførhet, forlengede yrkeskarrierer og mulighet for inkludering. I sum betyr dette at arbeidsmiljø er en av de kritiske faktorene som er styrende for å kunne legge til rette for økt sysselsetting.

Bilde av Pål Molander

Pål Molander deler sine tanker om året som har gått, og om fokuset fremover, i sin lederartikkel fra magasinet Arbeid og Helse.

Men det betinger at vi har riktig fokus, særlig på forebygging av riktige og relevante arbeidsmiljøfaktorer samt kunnskapsbaserte tiltak. Her svikter det dessverre fortsatt mye i norsk arbeidsliv, til tross for at vi er verdensledende på arbeidsmiljøstandard. Vi trenger styrket bevissthet og bedre kunnskapsformidling rundt dette.

Det store bildet viser at Norge har gjort det godt i lang tid. Flere spår imidlertid større humper i veien noe frem i tid, og spesielt er det bekymring knyttet til virkninger av svært hurtig teknologisk utvikling som sammenfaller i tid med demografiske utfordringer og behov for et grønt skifte. I sum kan dette, med mindre man lykkes med korrigerende tiltak, føre til trangere økonomiske tider fremover. Den beste medisinen mot en slik negativ samfunnsøkonomisk utvikling er økt sysselsetting. I Norge, hvor vi allerede har høy kvinneandel i arbeidslivet og lav arbeidsledighet, betyr dette at vi først og fremst må øke yrkesdeltagelsen gjennom inkludering av de som i dagens situasjon faller utenfor arbeidslivet. Det tilsier at mennesker med noe større sårbarhet enn de som utgjør arbeidstokken i dag, skal ta større del i det produktive arbeidslivet fremover.

«Skal vi lykkes med inkludering fremover, må vi bli enda bedre på arbeidsmiljøarbeid».

At arbeid gir god helse er nærmest blitt en opplest sannhet, og det er godt belegg for å hevde dette. Men flere glemmer at dette betinger at arbeidsforholdene og arbeidsmiljøet er godt. Bommer vi på arbeidsmiljøarbeidet er det imidlertid solid dokumentasjon også for det motsatte. For noe mer sårbare mennesker kan slike forhold være enda mer kritiske. Skal vi lykkes med inkludering fremover må vi derfor bli enda bedre på arbeidsmiljøarbeid. Dette er et faktum som så langt er underkommunisert.

Det er derfor gode holdepunkter for å hevde at arbeidsmiljø vil bli enda viktigere i fremtiden. Og ikke minst må vi være tydeligere og treffe bedre med kunnskapsbaserte tiltak på den enkelte arbeidsplass. I et arbeidsliv i endring tyder mye på at STAMI vil ha mange spennende og samfunnskritiske oppgaver å ta fatt på i årene som kommer.

 

Artikkelen er hentet fra lederartikkelen i STAMI-magasinet Arbeid og Helse som ble publisert desember 2018.

 

Les eller last ned magasinet. 

 

 

Innlegget Arbeidsmiljø og inkludering dukket først opp på STAMI.