Leger bidrar til å forebygge nye tilfeller av arbeidsrelatert sykdom

Leger skal melde fra til Arbeidstilsynet på eget meldeskjema (AT-0154b/c) om all sykdom som kan skyldes forhold ved arbeidet til pasienten. En slik melding kan bidra til å starte en prosess som kan endre arbeidsforholdene i bedriften der pasienten arbeider. Endring av arbeidsforholdene fjerner i mange tilfeller årsaken til den aktuelle sykdommen. Dermed er sannsynligheten for at flere blir syke av samme årsak betydelig redusert.

– Slike meldinger fra legene kan avdekke arbeidsrelatert sykdom og bidra til å rette på helseskadelig forhold på arbeidsplasser, sier Tonje Strømholm som er arbeidsmedisiner i Arbeidstilsynet.

Legemeldinger fører til mindre farlige arbeidsforhold

Tonje Strømholm er en av flere arbeidsmedisinere som tar seg av meldingene som leger sender inn. Arbeidstilsynet får om lag 2 500 meldinger i året. Dette er likevel et alt for lavt tall og flere leger burde melde:

– Jeg er ikke i tvil om at svært mange sykdomstilfeller kunne vært unngått dersom flere leger hadde meldt fra, sier Strømholm.

Arbeidstilsynet kan følge opp med tilsyn

Strømholm forteller om en arbeidstaker som arbeidet med overflatebehandling av maskinutstyr og fikk påvist kontakteksem. De kjemiske stoffene han arbeidet med hadde framkalt hudreaksjoner og dette ble meldt til Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet fulgte opp meldingen med et tilsyn i virksomheten. Det kom her fram at arbeidsgiveren ikke hadde kartlagt arbeidsoppgavene eller vurdert risikoen ved å arbeide med kjemiske stoffer. De manglet i tillegg rutine for å følge opp sykefravær.

Bedriften fikk pålegg om å få orden på disse forholdene. De fikk også pålegg om å la bedriftshelsetjenesten hjelpe til når de skulle kartlegge, vurdere risiko og lage rutine for å følge opp sykefravær.

Helsefaglig kompetanse bidrar til bedre løsninger

Med faglig hjelp fra bedriftshelsetjenesten la bedriften en plan for å endre arbeidsprosessen. Risikoen for at ansatte i framtiden ville bli eksponert for skadelige kjemikalier i framtiden, ble dermed vesentlig redusert. Ved å bytte skyllevann hyppigere eller legge inn en ekstra skylling, og tørke maskindeler før håndtering, kommer arbeidstakeren ikke lenger i direkte kontakt med kjemikaliene når han håndterer maskindelene.

I tillegg ville bedriften utbedre ventilasjonen i produksjonslokalet.

Legeinitiativ som avverger nye sykdomstilfeller

– Det er vel anvendt tid når en lege bruker noen minutter på å fylle ut meldeskjemaet. I dette tilfellet fikk bedriften også pålegg om å følge opp arbeidstakeren slik at han kunne komme tilbake i arbeid igjen, sier Tonje Strømholm.

Bedriften tilrettela arbeidet for ham – dels ved at han midlertidig fikk andre oppgaver i bedriften og dels ved at bedriften gikk til innkjøp av kjemikaliebestandige verneklær til bruk ved nødvendig kontakt med kjemikalier.

– Det er nå lite sannsynlig at andre i samme virksomhet vil bli syke av samme årsak som han ble, sier Tonje Strømholm.

Arbeidsgiveren har ansvaret for at ingen skader seg eller blir syk på grunn av forhold på arbeidsplassen. Ikke alle arbeidsgivere har den helsefaglige kompetansen som skal til for å forebygge at ansatte blir syke De trenger derfor hjelp fra legene og bedriftshelsetjenestene for å få det til. Tall fra Arbeidstilsynet viser at arbeidsgivere som får hjelp fra bedriftshelsetjenesten får færre pålegg.

– Det tyder på at arbeidsgivere som har sikkerhetsrutiner og kartleggingsrutiner på plass, og helsefaglig personale til å hjelpe seg, raskere kan oppdage og endre helseskadelige arbeidsforhold, sier Strømholm.

– Bedriftsleger, arbeidsmedisinere, fastleger og sykehusleger kan altså spille en avgjørende rolle for å avdekke arbeidsrelatert sykdom og forhindre at det oppstår nye tilfeller, sier Tonje Strømholm.