I Norge, i likhet med Norden, har vi en helt unik informasjonskilde i form av nasjonale registre på sykefravær, uførhet og arbeidsdeltagelse gjennom SSB, NAV og Norsk pasientregister. Forskningen på arbeidsmiljøfeltet har allikevel ikke kunne benytte potensialet i disse unike datakildene da de mangler informasjon om arbeidseksponeringer og arbeidsmiljøfaktorer. For å kunne utnytte potensialet i registrene for forskning på arbeidsmiljø og helse har forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nylig publisert en studie i tidsskriftet Scandinavian Journal of Work Environment and Health der de har utviklet og validert en jobbeksponeringsmatrise (JEM).
– Dette er et verktøy for å kunne estimere psykososiale og mekaniske arbeidseksponeringer på yrkesnivå slik at man kan ta i bruk registerdata i store arbeidsrelaterte populasjonsstudier, forteller Therese Hanvold, forsker ved STAMI.
Lager spesifikke eksponeringer for yrker
Den nyutviklede jobbeksponeringsmatrisen tar for seg et bredt spekter av ulike mekaniske og psykososiale arbeidseksponeringer. Jobbeksponeringsmatriser på kjemiske og biologiske arbeidseksponeringer har vært utarbeidet på norske data og brukt i flere publikasjoner tidligere, men det har ikke tidligere vært tilgjengelige yrkesspesifikke estimater for psykososiale og mekaniske eksponeringer i Norge.
Eksponeringsmatrisen er utviklet med data fra Levekårsundersøkelsen som inneholder selvrapporterte arbeidseksponeringer på individnivå. Dataene inkluderer et representativt utvalg av den arbeidene populasjonen i Norge og inneholder over 90 prosent av alle yrkestitler. Basert på ca. 250 yrkestitler estimerer verktøyet et gruppebasert eksponeringsestimat for hver eksponering og hver yrkestittel.
Tar hensyn til kjønn
– En av styrkene ved verktøyet er detaljnivået på yrkestittel som brukes. Man lager spesifikke psykososiale og mekaniske eksponeringer for yrker som murere, tømrere og rørleggere og for sykepleier, vernepleiere, grunnskolelærere og førskolelærere, forklarer Hanvold.
For å ta hensyn til kunnskap fra tidligere forskning som har vist at kvinner og menn kan ha ulike arbeidsoppgaver og arbeidseksponering selv innen samme yrkestittel, er denne eksponeringsmatrisen også basert på kjønnsspesifikke jobbeksponeringsestimater.
Måler mekaniske eksponeringer godt
Eksponeringsmatrisen viste godt samsvar mellom eksponeringer på gruppenivå og individnivå, men estimatene var betydelig mer valide for de mekaniske eksponeringsestimatene sammenliknet med de psykososiale estimatene. Det var spesielt lederstøtte som viste lavest validitet, noe som kan tyde på at psykososiale eksponeringer som lederstøtte er mindre yrkesspesifikk og varierer mer fra yrke til yrke sammenliknet med for eksempel arbeid med armene hevet.
Nye muligheter
Ved å utvikle dette verktøyet for psykososiale og mekaniske arbeidseksponeringer håper forskerne at man kan utnytte det rike datamateriale i registrene for å kunne gjøre de store registerbaserte populasjonsstudiene mer relevante for arbeidsmiljøarbeidet.
En av fordelene med å ta i bruk registerdata på sykefravær og uførhet er at man kommer utenom svakheter/målefeil som forekommer når individet selv skal rapportere sykdom og fravær samtidig som man rapporterer arbeidseksponering. I tillegg er registerdata lettere tilgjengelige, og billigere å gjennomføre enn en stor spørreundersøkelse. En annen fordel er at man har store populasjoner som gjør det mulig å stratifisere på flere undergrupper og studere helseutfall som er sjeldne. Det er allikevel viktig å poengtere at eksponeringskarakterisering på individnivå alltid vil være mest valid for å estimere arbeidsmiljøeksponeringer i forskningen, men at jobbeksponeringsmatriser kan være et godt supplement som kan brukes for å utnytte data i registre som ikke inneholder informasjon om arbeidsmiljøeksponeringer. Dette kan dermed gi nye muligheter for forskning på arbeidsmiljøfeltet, så vel som nye muligheter i overvåkningen av arbeid og helse i Norge.