Organisatoriske endringer øker risikoen for psykiske plager hos ansatte

illustrasjonsbilde kontorlandskapI Norge, som i resten av Europa, er forekomsten av større organisatoriske endringer stadig økende i både privat og offentlig sektor. Det er naturlig å forvente at en større andel av norske arbeidstakere vil oppleve flere slike endringer på arbeidsplassen i løpet av sin karriere.

Tidligere internasjonale studier har indikert at så mange som to av tre større organisasjonsendringer ikke oppnår ønsket resultat, men er derimot ofte knyttet til lavere motivasjon blant ansatte, lavere produktivitet og lønnsomhet.
Årsakene til at organisasjonsendringer ikke leder til ønsket resultat er sammensatte og ikke fullstendig kartlagt. En mulig medvirkende årsak kan være knyttet til effekten slike endringer har på ansattes psykiske helse.

Statens arbeidsmiljøinstitutt har derfor i en nylig publisert studie undersøkt hvordan større organisatoriske endringer kan påvirke ansattes psykiske helse i tiden etter slike endringer på arbeidsplassen.

Økt risiko for depressive symptomer

Forskerne bak studien har sett på effekten av endring på de ansattes psykiske helse to år etter at organisasjonsendringene fant sted. Videre undersøkte de effektene knyttet til både enkeltstående og gjentatte organisasjonsendringer. Organisasjonsendringer som blant annet omorganisering, nedbemanning og konkurranseutsetting ble undersøkt.

Lise Fløvik, doktorstipendiat ved STAMI, forklarer at resultatene viser at ansatte i bedrifter som hadde gjennomført større, enkeltstående organisatoriske endringer, oftere rapporterte symptomer på angst og depresjon med et symptomtrykk av klinisk relevans, altså symptomer så fremtredende at de kan kvalifisere til en angst- eller depresjonsdiagnose.

–  Dette kan inkludere symptomer som følelser av håpløshet, engstelse og utmattelse, forteller Fløvik.

I virksomheter hvor større organisatoriske endringer forekom gjentatte ganger, eller dersom flere distinkte endringer forekom samtidig, økte risikoen for å oppleve depressive symptomer hos de ansatte ytterligere.

Symptomene varte over lang tid

Resultatene viste også at de negative effektene på de ansattes psykiske helse vedvarte i hele to år etter at organisasjonsendringen hadde funnet sted.

– De helsemessige påkjenningene av å gjennomgå store, organisatoriske endringer på arbeidsplassen synes altså å vedvare over lang tid, kommenterer Fløvik.

Videre tyder funnene på at visse arbeidsforhold og faktorer i arbeidsmiljøet, som for eksempel grad av kontroll over eget arbeid og grad av støtte fra leder og kollegaer kan påvirke i hvilken grad ansatte utvikler depressive symptomer under og etter endringsprosesser på arbeidsplassen.

Vi må vite mer om psykisk helse i arbeidslivet

Offentlige beregninger fra Helsedirektoratet viser at psykiske lidelser er den diagnosegruppen som totalt sett fører til størst produktivitetstap, sykefravær og arbeidsuførhet i Norge i dag. Samlet sett er psykiske lidelser også den mest kostnadskrevende av samtlige diagnosegrupper med en estimert årlig kostnad i Norge på 185 milliarder kroner. Halvparten er knyttet til indirekte kostnader som tap av verdiskapning og trygdeytelser.

– Kunnskap om hvordan ansattes psykiske helse kan bli påvirket av ulike forhold i arbeidslivet, slik som organisatoriske endringer, er et nødvendig første skritt for å kunne forebygge sykdom og fremme god helse og livskvalitet blant ansatte, understreker Fløvik.

Å ta vare på ansattes helse på arbeidsplassen er sentralt for å opprettholde det stabilt høye produktivitetsnivået som både kjennetegner, og er et konkurransefortrinn ved, det norske arbeidslivet.

Bedrifter bør være bevisst på påkjenningene

Ofte kan det overordnede målet med organisatoriske endringer være å effektivisere virksomheten, øke produktiviteten, spare kostnader og bli mer konkurransedyktig, men som nevnt er det få endringsprosesser som oppnår ønsket resultat. Forholdet mellom organisasjonsendringer, ansattes helse og sluttresultatet av endringer er enda ikke fullstendig kartlagt, men funnene fra denne studien kan tyde på at organisasjonsendringer kan påvirke ansattes psykiske helse i vesentlig grad. Dette kan muligvis kan være medvirkende til at organisasjonsendringer ofte ikke lykkes.

Hvordan ansattes psykisk helse blir påvirket av stadig forekommende organisatoriske endringer kan derfor påvirke både samfunnskostnader, virksomheters produktivitet og den enkelte ansatte. Funnene viser videre at organisasjoner og bedrifter som skal gjennomføre større organisatoriske endringer burde ta særlig hensyn til behov for endring, type endringer, endringsfrekvens, samt arbeidsforhold- og miljø under endringsprosessen, da dette påvirker ansattes psykiske helse både under og i lang tid etter at endringene er gjennomført.

Les originalartikkel

Innlegget Organisatoriske endringer øker risikoen for psykiske plager hos ansatte dukket først opp på STAMI.

illustrasjonsbilde kontorlandskapI Norge, som i resten av Europa, er forekomsten av større organisatoriske endringer stadig økende i både privat og offentlig sektor. Det er naturlig å forvente at en større andel av norske arbeidstakere vil oppleve flere slike endringer på arbeidsplassen i løpet av sin karriere.

Tidligere internasjonale studier har indikert at så mange som to av tre større organisasjonsendringer ikke oppnår ønsket resultat, men er derimot ofte knyttet til lavere motivasjon blant ansatte, lavere produktivitet og lønnsomhet.
Årsakene til at organisasjonsendringer ikke leder til ønsket resultat er sammensatte og ikke fullstendig kartlagt. En mulig medvirkende årsak kan være knyttet til effekten slike endringer har på ansattes psykiske helse.

Statens arbeidsmiljøinstitutt har derfor i en nylig publisert studie undersøkt hvordan større organisatoriske endringer kan påvirke ansattes psykiske helse i tiden etter slike endringer på arbeidsplassen.

Økt risiko for depressive symptomer

Forskerne bak studien har sett på effekten av endring på de ansattes psykiske helse to år etter at organisasjonsendringene fant sted. Videre undersøkte de effektene knyttet til både enkeltstående og gjentatte organisasjonsendringer. Organisasjonsendringer som blant annet omorganisering, nedbemanning og konkurranseutsetting ble undersøkt.

Lise Fløvik, doktorstipendiat ved STAMI, forklarer at resultatene viser at ansatte i bedrifter som hadde gjennomført større, enkeltstående organisatoriske endringer, oftere rapporterte symptomer på angst og depresjon med et symptomtrykk av klinisk relevans, altså symptomer så fremtredende at de kan kvalifisere til en angst- eller depresjonsdiagnose.

–  Dette kan inkludere symptomer som følelser av håpløshet, engstelse og utmattelse, forteller Fløvik.

I virksomheter hvor større organisatoriske endringer forekom gjentatte ganger, eller dersom flere distinkte endringer forekom samtidig, økte risikoen for å oppleve depressive symptomer hos de ansatte ytterligere.

Symptomene varte over lang tid

Resultatene viste også at de negative effektene på de ansattes psykiske helse vedvarte i hele to år etter at organisasjonsendringen hadde funnet sted.

– De helsemessige påkjenningene av å gjennomgå store, organisatoriske endringer på arbeidsplassen synes altså å vedvare over lang tid, kommenterer Fløvik.

Videre tyder funnene på at visse arbeidsforhold og faktorer i arbeidsmiljøet, som for eksempel grad av kontroll over eget arbeid og grad av støtte fra leder og kollegaer kan påvirke i hvilken grad ansatte utvikler depressive symptomer under og etter endringsprosesser på arbeidsplassen.

Vi må vite mer om psykisk helse i arbeidslivet

Offentlige beregninger fra Helsedirektoratet viser at psykiske lidelser er den diagnosegruppen som totalt sett fører til størst produktivitetstap, sykefravær og arbeidsuførhet i Norge i dag. Samlet sett er psykiske lidelser også den mest kostnadskrevende av samtlige diagnosegrupper med en estimert årlig kostnad i Norge på 185 milliarder kroner. Halvparten er knyttet til indirekte kostnader som tap av verdiskapning og trygdeytelser.

– Kunnskap om hvordan ansattes psykiske helse kan bli påvirket av ulike forhold i arbeidslivet, slik som organisatoriske endringer, er et nødvendig første skritt for å kunne forebygge sykdom og fremme god helse og livskvalitet blant ansatte, understreker Fløvik.

Å ta vare på ansattes helse på arbeidsplassen er sentralt for å opprettholde det stabilt høye produktivitetsnivået som både kjennetegner, og er et konkurransefortrinn ved, det norske arbeidslivet.

Bedrifter bør være bevisst på påkjenningene

Ofte kan det overordnede målet med organisatoriske endringer være å effektivisere virksomheten, øke produktiviteten, spare kostnader og bli mer konkurransedyktig, men som nevnt er det få endringsprosesser som oppnår ønsket resultat. Forholdet mellom organisasjonsendringer, ansattes helse og sluttresultatet av endringer er enda ikke fullstendig kartlagt, men funnene fra denne studien kan tyde på at organisasjonsendringer kan påvirke ansattes psykiske helse i vesentlig grad. Dette kan muligvis kan være medvirkende til at organisasjonsendringer ofte ikke lykkes.

Hvordan ansattes psykisk helse blir påvirket av stadig forekommende organisatoriske endringer kan derfor påvirke både samfunnskostnader, virksomheters produktivitet og den enkelte ansatte. Funnene viser videre at organisasjoner og bedrifter som skal gjennomføre større organisatoriske endringer burde ta særlig hensyn til behov for endring, type endringer, endringsfrekvens, samt arbeidsforhold- og miljø under endringsprosessen, da dette påvirker ansattes psykiske helse både under og i lang tid etter at endringene er gjennomført.

Les originalartikkel

Innlegget Organisatoriske endringer øker risikoen for psykiske plager hos ansatte dukket først opp på STAMI.

Les mer på STAMI

Flere HMS nyheter

Måler stillesitting med ny teknikk

Ved hjelp av aktivitetsmålere har forskere målt hvor mye ansatte i ulike yrkesgrupper beveger seg i arbeidet. Tidligere undersøkelser har bygd på de ansattes egne vurderinger, men dette gir ofte unøyaktige resultater.

Måler stillesitting med ny teknikk

Ved hjelp av aktivitetsmålere har forskere målt hvor mye ansatte i ulike yrkesgrupper beveger seg i arbeidet. Tidligere undersøkelser har bygd på de ansattes egne vurderinger, men dette gir ofte unøyaktige resultater.

Uten jobb? Her er noen nyttige tips

En eller annen gang i løpet av et langt arbeidsliv opplever de fleste å miste jobben. Her er 13 tips som styrker mulighetene for raskt å finne en ny jobb.

Store mørketall i varebilbransjen

En ny rapport fra A-krimsenteret viser en mengde lovbrudd, deriblant mulig trygdesvindel i varebilbransjen.

Dansk arbeidstilsyn ansetter 80 nye

For første gang på mange år skal det danske Arbejdstilsynet ansette en hel rekke med nye medarbeidere. Innsatsen skal styrkes.

Bare litt søvnmangel kan påvirke arbeidsdagen

Det er ikke mye mangel på søvn som skal til før neste arbeidsdag kan bli alt annet enn så god som ønsket, viser en ny amerikansk studie.

Våre kunder mener

Fornøyd HMS kunde

Kurset var informativt og bra. En effektiv måte og gjennomføre kurs på.

-Fredrik Nordmark Motzfeldt/H B MOTZFELDT & SØNN AS
Fornøyd HMS kunde

Jag tycker det var enkelt, översiktligt och grundligt. Väldigt fint att få tillskickad de viktigaste delarna i efterhand som pdf-fil!

-Catarina Kjär/ Bee2bee AS
Fornøyd HMS kurs kunde

Kjempe bra kundeservice. Supert internkontroll system

-Mai K Brandshaug

Flere tilbakemeldinger

Følg oss

Betal med PayPal eller kredittkort