For beslutningstakere, slik som leger og politikere, er det spesielt verdifullt å forstå konsekvensene av ulike valg og beslutninger. For eksempel kan det dreie seg om effekten av en medisinsk behandling, om det bør benyttes delvis eller full sykmelding ved sykefravær, eller hvilken effekt fullføring av videregående skole har på videre arbeidsdeltakelse og helse.
Utviklet nye metoder
Ved å benytte store datasett som er samlet inn over tid, er det mulig å undersøke slike spørsmål, uten å måtte utføre randomiserte eksperimenter, og uten å kjenne mekanismene. Slike data kan for eksempel beskrive biologiske prosesser i kroppen, individuelle sykdoms- og behandlingsforløp eller andre hendelser av spesiell interesse i folks liv, slik som utdanning og jobb eller frafall fra arbeidsmarkedet ved sykdom eller uførhet. I norske registre samles det inn store datamengder som er egnet for slike analyser. Dette krever både stor datakraft og kunnskap om egnede analyseverktøy. I avhandlingen er det utviklet nye metoder for å besvare slike spørsmål, og deretter er disse metodene benyttet for å beregne effekten av HIV-medisin for å forhindre AIDS og død, og studere hva fullført videregående skole har å si for senere arbeidsdeltakelse og helse.
I en av artiklene i doktoravhandlingen, publisert i tidsskriftet BMC Public Health, har Rune Hoff og medforfattere studert hvilken effekt fullføring av videregående skole har for arbeidsdeltakelse, utdanning, sykefravær og uførepensjonering hos nærmere 200 000 menn (født 1971-1976), fulgt fra 23 til 35 års alder. De fleste tidligere studier har fokusert på enkeltutfall og har ofte brukt tverrsnittsdesign eller korte oppfølgingsperioder. Man har derfor hatt begrenset kunnskap om de langsiktige effektene, og hvordan disse har utviklet seg over tid, for personer som fullfører og ikke fullfører videregående skole. I denne studien er personene fulgt opp i mer enn 12 år, og det brukes multistate -modeller, som viser den dynamiske utviklingen i flere utfall over tid.
Høyrere arbeidsdeltakelse ved fullført videregående
Studien viser at fullføring av videregående skole førte til høyere arbeidsdeltakelse, mer utdanning og mindre helserelatert fravær (sykefravær, uførepensjonering) enn blant dem som ikke fullførte. Dette gjaldt både elever på allmennfaglig og yrkesfaglig studieretning, og forskjellene ved å fullføre var størst når det gjaldt høyere utdanning og arbeidsdeltakelse. Yrkesfaglige elever kom raskere ut i arbeidslivet, men hadde en tendens til å ha mer arbeidsledighet, sykefravær og uførhet. De absolutte effektene av fullføring på disse utfallene var størst for yrkesfaglige elever, mens de relative effektene var større for allmennfaglige elever.
Forskjellene mellom dem som fullførte og ikke fullførte videregående skole ble imidlertid redusert utover i oppfølgingstiden, noe som viser at det er viktig å følge slike utfall over tid. Studier som har brukt kortere oppfølgingsperioder, kan ha overvurdert de negative effektene som frafall fra videregående skole har på senere arbeidsdeltakelse. Multistate-modeller passer godt til å analysere data om arbeid, utdanning og helserelatert fravær, og kan være nyttig for å forstå de dynamiske aspektene ved disse utfallene.
Prøveforelesning:
Oppgitt emne: “Mediation analyses in applied epidemiological research – a critical appraisal of pros and cons”
Tid: Torsdag 27. september kl. 10.15
Sted: Runde auditorium, Domus Medica, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Disputas:
Rune Hoff disputerer for graden ph.d. med avhandlingen:
«Causal inference in event history analysis with complex longitudinal data».
Tid: torsdag 27. september kl. 13.15
Sted: Runde auditorium, Domus Medica, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo