I 2018 skal Arbeidstilsynet skal gjennomføre om lag 100 tilsyn i grunnskoler i Østfold og Akershus. Hensikten med tilsynene er å undersøke hvordan skolene jobber med vold og trusler, og å styrke skolenes arbeid med å forebygge vold og trusler. I overkant av 50 tilsyn er gjennomført til nå.
I tilsynene som er gjennomført så langt, har Arbeidstilsynet bedt 9 av 10 skoler om å jobbe bedre med å kartlegge hvilke farer og risikoer de har knyttet til vold og trusler.
– Skolene iverksetter tiltak. Men det blir for tilfeldig hvis det ikke bygger på gode kartlegginger og vurderinger av risikosituasjonene i de ansattes arbeidsmiljø, sier Vollheim.
Direktøren i Arbeidstilsynet poengterer at dette er det inspektørene har funnet i tilsynene som er gjennomført så langt. Hvordan bildet er når flere tilsyn er gjennomført, gjenstår å se.
Godt samarbeidsklima
Inntrykket er at de fleste skolene har et godt samarbeidsklima mellom ledelse og ansatte. I skolene er det enighet om at vold og trusler er et viktig tema som det må jobbes mer med.
I disse tilsynene har Arbeidstilsynet derfor vektlagt ikke bare å føre kontroll, men også veilede og ha dialog med skolene om hvordan de kan jobbe bedre med å forebygge og håndtere vold og trusler.
Mangler kunnskap om regelverket
Arbeidstilsynets erfaring etter tilsynene så langt, er at flere skoler mangler kunnskap om regelverket, og om hvordan regelverket kan brukes for å forebygge vold og trusler. Det er særlig arbeidet knyttet til kartlegging og risikovurdering av vold og trusselsituasjoner, som Arbeidstilsynet mener må bli bedre.
I januar 2017 kom et nytt regelverk som tydeliggjør arbeidsgivers ansvar for å forebygge vold og trusler. Regelverket understreker også betydningen av blant annet opplæring og øvelse, kartlegging og risikovurdering, tiltak og oppfølging av hendelser.
Trenger mer opplæring og øvelse
Mange ansatte får ikke god nok opplæring og øvelse i hvordan vold og trusler på jobb skal forebygges og håndteres.
Erfaring fra tilsynene er at de fleste skolene mangler systematikk for dette. Opplæringen som gis, fremstår som sporadisk og tilfeldig, uten kontinuitet, og gis ikke til alle arbeidstakerne. Opplæringen er ofte teoretisk uten at det gjennomføres praktiske øvelser, som for eksempel å øve på konkrete voldssituasjoner.
Arbeidstilsynets inntrykk er at de som jobber på SFO, får mindre opplæring. Andre grupper som Arbeidstilsynet erfarer ofte ikke får nødvendig opplæring, er deltidsansatte, midlertidige ansatte og vikarer.
Mange melder ikke fra om voldshendelser
På mange skoler meldes det ikke fra om voldshendelser. Skolene har i all hovedsak systemer for å melde avvik og for å håndtere disse. Men Arbeidstilsynet erfarer at mange ikke benytter eget system for å melde ifra om uønskede hendelser knyttet til vold og trusler. Inntrykket fra tilsynene er at det ofte er uklart hva skolene definerer som avvik, og hvem som skal følge opp avvikene. Enkelte arbeidstakere har fortalt at de kunne oppleve at når de meldte avvik, fikk de ikke tilbakemelding på hvordan, eller om, meldingene vil bli fulgt opp.
– Det er viktig at avvik rapporteres. Både for å følge opp de konkrete hendelsene, og for å synliggjøre utfordringer knyttet til vold og trusler. I tillegg gir rapporteringen kunnskap om alvorlighetsgraden og omfanget av tilfellene, slik at skolene kan sette i verk forebyggende tiltak, sier Vollheim.
Ansatte i undervisning er utsatt
Vold og trusler er et omfattende arbeidsmiljøproblem, både i Norge og internasjonalt. Tall fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) viser at 6,6 prosent av norske arbeidstakere blir utsatt for vold eller trusler i arbeidet.
Undervisning ligger på tredjeplass over næringer som er mest utsatt. Ifølge NOAs statistikk for 2018 svarte 14 prosent av grunnskolelærere at de har vært utsatt for vold og trusler fra tredje person som elever, foresatte og andre det siste året.
Foruten å gi fysiske skader har studier også vist at yrkesaktive som opplever vold og trusler, har høyere risiko for muskel- og skjelettplager og psykiske helseplager. Slike plager fører ofte til langvarige sykefravær.
En undersøkelse som Utdanningsforbundet gjennomførte blant egne medlemmer i 2017, viser til at halvparten av lærerne i barneskolen sier de har vært utsatt for fysisk vold, mens 19 prosent av ungdomsskolelærerne sier det samme.
Arbeidsgivers ansvar
– Vold og trusler er ikke den enkeltes problem. Det er et arbeidsmiljøproblem, sier Trude Vollheim.
Kommunen, som arbeidsgiver og skoleeier, har ansvar for å sørge for at rektorene har den kompetansen som er nødvendig, og må sette rektorene i stand til å kartlegge og vurdere risiko. Først da vil skolene bli i stand til å forebygge vold og trusler. Og kommunene må sørge for at det er systemer som lar seg tilpasse til den enkelte skoles art, størrelse og risikoforhold.
Arbeidstilsynet erfarer at elevenes læringsmiljø ofte blir løftet foran de ansattes arbeidsmiljø.
– Arbeidsmiljøloven og opplæringsloven er to likestilte lover, og forsvarlig arbeidsmiljø og forsvarlig læringsmiljø må gå hånd i hånd for at skolen skal være trygg. Når skolen jobber systematisk med å forebygge vold og trusler, vil det også gagne elevene og deres læringsmiljø. Dersom skolen kartlegger hvor vold og trusselsituasjoner skjer, hvorfor det skjer, og iverksetter tiltak, blir det færre vold- og trusselsituasjoner i skolen. Da blir det tryggere, både for lærere og elever, sier Trude Vollheim.