I følge Statistisk Sentralbyrå ble det i 2016 samlet inn i overkant av 490 000 tonn oljeholdig avfall. Dette inkluderer bl.a. diverse oljeboringsavfall fra kontinentalsokkelen. I følge prognoser fra Olje- og energidepartementet vil mengden oljeboringsavfall øke i de nærmeste årene.
Det er strenge myndighetskrav for rensing og gjenvinning av oljeavfall for å hindre utslipp. Det er derfor bygget opp et mottaksapparat langs kysten for å ta imot boreavfall. Noen operatører er også i gang med å installere renseteknologi ute på installasjonene for å redusere kostnader ved å transportere avfallet til land. Kapasiteten på disse anleggene er dog liten sammenliknet med anleggene på land.
Gjenvinningsprosessen
Gjenvinningsanleggene som tar imot oljeboringsavfall behandler avfallet i forskjellige termiske prosesser. Prinsippet for prosessene er å fordampe væsken fra boreavfallet for så å separere olje og vann ut i etterkant.
Grovt sett er det i dag i bruk tre ulike metoder for rensing av oljeboringsavfall på norske anlegg: TCC/WOSS og Resoil-teknikk hvor begge disse metodene baserer seg på varme og reduksjon av vanninnhold for en mer effektiv separasjon og gjenvinningsprosess, samt den tredje og siste metoden som er full forbrenning, og hvor kun aske gjenstår.
Oljen kondenseres for gjenbruk eller også energiutnyttelse, mens vannet fra den termiske prosessen og vaskevann fra boreriggene, kalt slopvann, går til eget renseanlegg. Ofte renses vannet med en kombinasjonsløsning av kjemisk rensing for å fjerne oljer og slam, etterfulgt av biologisk rensing for å fjerne rester av organisk materiale.
Hva utsettes arbeidstakerne for?
Arbeidstakere i bransjen rapporterer om plager som lukt, hodepine, tretthet og kvalme. Slike diffuse plager kan ha flere årsaker, og eksponering på arbeidsplassen kan være en mulig årsak. I en forholdvis ny industri med behov for mer kunnskap og dokumentasjon om eksponering og eventuelle helseplager hos arbeidere som håndterer boreslam, har det derfor vært nødvendig å gå nærmere inn på disse spørsmålene.
Man fant indikasjoner på sammensatte eksponeringer, med til dels lave og beskjedne nivåer av flere ulike kjemiske og biologiske agens i arbeidslufta. Det ble målt generelt lave nivåer av endotoksin på anleggene, og det ble målt hydrogensulfid (H2S) over luktgrensen (0,1 ppm) på alle anlegg, bortsett fra ett. Ved arbeid på vannrenseanlegg kan korttidsverdier overskride gjeldende takverdi (10 ppm). Generelt var målingene av oljetåke/oljedamp lave sammenlignet med gjeldende grenseverdier. Målingene viser en beskjeden eksponering for løsemidler. Eksponering for de ulike aerosolfraksjonene og respirabelt α-kvarts var beskjeden.
Det ble identifisert humane sykdomsfremkallende bakterier i både boreslam og slopvann, noe som kan medføre en risiko for infeksjonssykdom ved håndtering. Ingen sykdomsfremkallende mikroorganismer ble identifisert i luftprøven, men samme type bakterier ble identifisert i både luftprøve og boreslamprøve. Det betyr at aerosoler med bakterier dannes fra boreslammet i renseprosessene og kan inhaleres.
Bakterier i boreslam og slopvann
Det ble funnet et høyt antall av bakterier i både boreslam og slopvann. De fleste bakteriene var Gram-negative bakterier, endotoksin produserende bakterier som kan være patogene (sykdomsfremkallende) og antibiotikaresistente. Endotoksin har også sterke inflammatoriske egenskaper som blant annet kan irritere luftveiene. Totalt 35 forskjellige typer bakterier ble identifisert, hvorav 15 humane patogener, og av disse er seks kjent som mulige antibiotikaresistente. De fleste av de identifiserte bakteriene i boreslam og slopvann kan gi risiko for infeksjonssykdom hos mennesker, mens en type (Echerichia coli) er vurdert å gi risiko for infeksjonssykdom og fare for spredning.
Disse funnene tilsier at det kan være en risiko for å bli smittet av sykdomsfremkallende bakterier ved håndtering av boreslam. Dette innebærer at hver arbeider bør være bevisst på dette i sitt daglige arbeid med boreslam eller slopvann. Det er viktig å påpeke at det er gjort få målinger og det er usikkert om dette er representativt for bransjen, derfor planlegger STAMI en fortsettelse av prosjektet, der vi vil se mer på eksponeringen for mikroorganismer ved håndtering av boreslam.
Hva kan og bør bransjen gjøre?
Den største risikoen for å bli eksponert ved håndtering av boreslam og slopvann, er ved arbeidsoperasjoner der det kan dannes aerosoler. Dette gjelder ved all spyling, rengjøring, kosting og feiing i prosesshall og ellers der boreslam blir liggende.
Rengjøring med høytrykkspyler bør unngås. Eksponeringsreduserende tiltak er hyppigere rengjøring med bruk av egnet verneutstyr. Ved enkelte typer arbeidsoppgaver, som rengjøring av tanker og skipper, bør verneutstyr (gassmaske, engangsdresser) benyttes.
Åpne prosesser der slopvann eller boreslam er i bevegelse kan være kilde til aerosoldannelse. Eksponeringen kan reduseres ved å bygge kilden inn eller installere punktventilasjon.
Ved behandling av boreslam og slopvann er det nødvendig å etablere gode rutiner for hygiene. Det bør lages prosedyrer for håndvask, dusjing, vasking av arbeidsklær og etablering av ren/skitten sone på anleggene.
Arbeid på vannrenseanlegg kan medføre risiko for H2S og endotoksin eksponering. Dette gjelder spesielt anlegg hvor biotanker er lokalisert inne i prosesshallen. Spesielt slamlagere og slamfortykkere på vannrenseanleggene bør være innelukket, likeledes all håndtering av slam. Stasjonære H2S-målere bør plasseres på utsatte steder hvor utslipp kan forekomme og der hvor tanker og kummer må inspiseres. Ved inspisering av tanker i mottak av spesielt slopvann, bør det brukes personbårne, elektroniske sensorer med alarm.
Prosessavhengige utslipp av H2S må lokaliseres og endres ved teknologiske tiltak.