Av Emma Therese Hansen
Denne artikkelen er også publisert i magasinet Arbeid og helse.
Her kan du laste ned Arbeid og helse, eller få magasinet gratis tilsendt.
Fysisk arbeid er en del av hverdagen for mange arbeidstakere. Foto: Eirik Linder Aspelund, Calias Photo
Mennesker mot maskiner, det høres unektelig litt science fiction ut. Men helt siden oppfinnelsen av «Spinning Jenny» på 1700-tallet, den første spinnemaskinen til industrielt bruk, har utviklingen gått mot mindre bruk av muskelkraft i mange bransjer. Hva er status på fysisk tungt arbeid i norsk arbeidsliv i dag? Er dette i ferd med å forsvinne helt?
Fortsatt tunge løft
«Fysisk tungt arbeid» er en upresis benevnelse, for hva mener helseforskerne egentlig med det?
– Hvis man jobber over 33 prosent av sin maksimale hjertekapasitet, målt som gjennomsnitt over en 8-timers arbeidsdag, regnes det som fysisk tungt arbeid. Dette er et nivå som man vil prøve å holde seg under, utdyper Bo Veiersted, som forsker på muskel- og skjelettplager ved STAMI. Høy forekomst av tunge løft og uhensiktsmessige arbeidsstillinger går også under det som karakteriseres som fysisk tungt arbeid. Ifølge Veiersted dreier dette seg først og fremst om ansatte i sektorer som bygg og anlegg og pleie og omsorg. Lager- og transportbransjen er et annet et eksempel på en bransje med tungt fysisk arbeid.
– Vi har funnet ut at håndverkere i bygg og anlegg jobber cirka en fjerdedel av arbeidstiden over 33 prosent av maksimal kapasitet, sier Veiersted.
Av 2,7 millioner registrerte arbeidstakere i Norge i 2015, var 221.000 ansatte i bygg og anlegg og 566.000 i helse og omsorg, totalt 787.000 mennesker. Rundt 30 prosent av arbeidsstokken jobber med andre ord i disse to bransjene.
– Man kan selvfølgelig si at det innenfor nevnte bransjer er en del yrkesgrupper som ikke har så tung fysisk jobb, som administrasjon, ingeniører m.fl., men det er vanskelig å få overblikk over, sier Veiersted.
20 kilo eller mer
Tunge løft er mer utbredt blant menn enn kvinner, og er mest utbredt i den yngste aldersgruppen blant begge kjønn. Tall fra Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og -helse viser at totalt 22 prosent av alle yrkesaktive oppgir at de daglig må løfte noe som veier mer enn 20 kilo. Dette tilsvarer 550 000 personer. 25 prosent av disse løfter 20 kilo eller mer minst 20 ganger daglig. Likevel er det i arbeidslivet generelt en utvikling i retning av færre løft. I enkelte bransjer er det imidlertid økt behov for arbeidstakere, og dette gjelder særlig der vi vet flere har tungt fysisk arbeid.
– I de senere år har det blitt flere ansatte i byggebransjen på grunn av økt rekruttering og investering, ti prosent bare siste år. I tillegg vil det de neste tiårene bli stadig flere eldre her i landet, og dette tilsier at vi også må ha flere hjelpende hender innen pleie- og omsorgssektoren, sier Veiersted.
Fremtidsforskning
Johan Peter Paludan er tidligere direktør ved Instituttet for Fremtidsorientering i Danmark. Han spår at fysisk arbeid vil forsvinne i fremtiden.
– Vi vil i stigende grad ikke ha fysisk arbeid i fremtiden. Vi har allerede i lang tid vært i gang med å avskaffe det fysiske arbeidet gjennom det man i gamle dager kalte mekanisering, men som vi i dag omtaler som automatisering.Når dette vil skje er han imidlertid usikker på.
– Som så mange andre framtidsbetraktninger kan man stake ut utviklingens riktige kurs, men timingen er en annen sak. Hvor raskt det går, avhenger blant annet av den økonomiske utviklingen og ikke minst prisen på arbeidskraft. Automatiseringen tar alltid først fart i de lettest automatiserbare aktivitetene i arbeidslivet og det er typisk fysiske arbeidsprosesser.
Avskaffelsen av fysisk arbeid har lenge vært en trend, ifølge Paludan.
– Dette avspeiler seg i menneskers levetid, og ikke minst livskvaliteten i alderdommen. De eldre i dag er ikke så utslitt som før.
På spørsmål om han ikke tror at fysisk arbeid likevel vil overleve i noen sektorer, som helsesektoren, der det kan være ulønnsomt å erstatte alle tunge løft med maskiner og der den menneskelige faktoren er viktig, svarer Paludan: – Teknologi blir både bedre og billigere og mennesket venner seg til nye «omsorgsroboter» slik at både menneskelige og økonomiske faktorer trekker i retning av økt automatisering av helsesektoren. Selv om tungt, fysisk arbeid muligens forsvinner, så mener Paludan at fysisk aktivitet vil overleve.
– Det paradoksale er at når det fysiske arbeidet forsvinner, må vi gjenoppfinne det i form av «gjøre det selv»-aktiviteter, hobbyaktiviteter og trening.
Urealistisk
Mange politikere har i likhet med Paludan tro på en fremtid uten tunge løft. Bo Veiersted tror derimot at det er urealistisk at tungt fysisk arbeid vil forsvinne med det første på for eksempel byggeplasser.
– En byggeprosess er en sammensatt sak. Man har i dag hjelpemidler i forhold til vannrett og loddrett transport av materialer, og man har fjernet en del arbeidsprosesser ved å benytte ferdige bygningselementer. Men etter min mening vil det i mange år fremover være menneskelig innsats som gir fysisk tungt arbeid ved sluttmontering i byggeprosjekter.
Han ser ikke for seg at for eksempel murarbeid, vindusmon-tering, montering av armaturer, taktekking og plassering av gipsplater kan utføres av roboter med det første, selv om det for tiden gjøres forsøk på nettopp det. Helsevesenet har de samme utfordringene når det kommer til pasienthåndtering.
– Helsevesenet har en ambisjon og et krav om å benytte flest mulig hjelpemidler, men å få tid til å bruke dem, er en annen sak, påpeker Veiersted.
Bruken av hjelpemidler er et spørsmål om arbeidets organisering, arbeidspress, bemanning og praktisk gjennomførbarhet.
– Det er vanskelig å få maskiner til å støtte en pasient i spesielle situasjoner, for eksempel opp og ned trapper og når de «bare» skal hjelpes på plass i en stol. Dersom man må flytte en heis inn til pasienten hver gang et tungt løft skal utføres, så er det også et spørsmål om tid.
Veiersted tror derfor fysisk tungt arbeid og ulike helseutfordrin-ger knyttet til dette også vil eksistere i fremtidens arbeidsliv.
– Mye tyder på at de senere års reduksjon i fysisk tungt arbeid vil fortsette noe, men det vil alltid være igjen en del av dette arbeidet i bransjer som bygg og anlegg og helsevesen, men også innenfor lager, transport, rengjøring og renovasjon. En visjon om å redusere alt fysisk tungt arbeid til null, vil være urealistisk, avslutter han.
Hva menes med:
Mekanisering: Det å la maskiner erstatte menneskelig muskelkraft. F.eks. vare- eller personheis.
Automatisering: Det å få en prosess til å fungere uten eller med liten grad av menneskelig innvirkning. F.eks. alt fra bilvask til regnskapssystemer på data.
Robotisering: Det å la en enhet (robot, maskin) fungere som selvstendig datastyrt enhet som overtar jobboppgaver for en arbeider. F.eks. en datastyrt maskin for betongboring over skulderhøyde, eller en dispenser for medisin i hjemmehelsetjenesten som doserer medisiner hjemme hos pasienten på gitte tidspunkt.
Digitalisering: Det å gjenskape en fysisk prosess, for eksempel digitalisert lyd eller bilde, og bruke datatekniske metoder for å erstatte eller effektivisere manuelle oppgaver, f.eks. elektronisk pasientjournal. Mye av det som tidligere ble skrevet for hånd og på papir, er nå digitalisert, som Lifecare Mobil Pleie (LMP), en smarttelefon i hjemmesykepleien der man ute hos brukere kan kommuniserer direkte med den elektroniske pasientjournalen.
Kilde: Store norske leksikon og Bo Veiersted, STAMI