Av Emma Therese Hansen
Denne artikkelen er også publisert i magasinet Arbeid og helse.
Her kan du laste ned Arbeid og helse, eller få magasinet gratis tilsendt.
Ellen Frøne, HR-sjef i T-banen og Mohammad Asgahr, bemanningsleder i Sporveien. Foto: Eirik Linder Aspelund, Calias Photo
Det er en utbredt antagelse at innvandrere jobber i lavtlønnsyrker eller i jobber som ikke stiller krav til lengre utdanning, slik som hjelpearbeidere i bygg og anlegg eller industri, renholdsarbeider, ufaglærte pleieassistenter eller som buss- og drosjesjåfører. Men stemmer denne myten?
– Den stemmer jo til en viss grad, men bildet er mer nyansert enn det. Vi ser både likhetstrekk og forskjeller når vi undersøker hvilke næringer som sysselsetter yrkesaktive med innvandrerbakgrunn og sammenlikner dette med tall for hele den norske yrkesbefolkningen, sier Tom Sterud som er forsker ved avdeling for Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og –helse på STAMI.
Han er prosjektansvarlig for et nordisk samarbeidsprosjekt mellom de nasjonale arbeidsmiljøinstituttene i Danmark og Finland, samt avdeling for Arbets- och miljömedicin ved Akademiska sjukhuset i Uppsala og STAMI. Sammen skal de forsøke å oppsummere hva forskningen allerede har avdekket om innvandrere i arbeidslivet og dele nordiske erfaringer og utfordringer knyttet til kunnskap om helsen deres.
Høyere arbeidsskaderisiko
Det man har best fakta om er arbeidsskader- og ulykker blant utenlandske arbeidstakere. Ifølge en ny rapport fra Arbeidstil-synet og STAMI er risikoen for alvorlig skade 46 prosent høyere blant utenlandske arbeidstakere enn for norske. Det samme gjelder dødsfall knyttet til arbeidsulykker (26 % høyere).
Det er ikke overraskende at de fleste skadetilfellene finnes i bransjer som bygg- og anlegg og industri. Forskjellene er likevel størst mellom norske og utenlandske arbeidstakere innenfor næringen arbeidskrafttjenester, som innebærer utleie av arbeidskraft. Her er skaderisikoen fire ganger høyere for de utenlandske. Grunnen er trolig at utenlandske arbeidere oftere blir leid ut til mer skadeutsatte jobber, mens de norske i større grad blir leid ut til kontorarbeidsplasser. Arbeidstilsynets rapport peker også på flere mulige forklaringer, som at utlendinger jobber mer og i mer skadeutsatte yrker og næringer, samt utfordringer knyttet til språk.
Færre ledere og akademikere
Ulykker og skader er én ting, men hva vet vi ellers? Levekårsundersøkelsen (LKU innvandrere 2016, SSB) gir oss noen flere svar: Innvandrere er overrepresentert i jobber som ikke krever formell utdanning, som renholdere, hjelpearbeidere, renovasjonsarbeidere eller i jobber som kun har krav til lavere utdanning, som prosess- og maskinoperatører og transportmedarbeidere. Det er færre som jobber som ledere eller akademikere. I yrker som håndverkere, prosessoperatører og renholdere er man spesielt utsatt for fysiske og kjemiske arbeidseksponeringer. Men innenfor disse yrkene, hvor mange innvandrere også jobber, er ikke innvandrere mer utsatte enn norske sysselsatte.
Likheter og ulikheter
I mange næringer er det ikke særlig forskjell på andelen innvandrere sammenliknet med alle sysselsatte. 2 av 5 av alle menn arbeider innenfor bygg og anlegg, industri eller varehandel, mens 1 av 3 av alle kvinner arbeider innen helse og sosiale tjenester. Her er det altså ingen forskjeller mellom innvandrere og øvrig befolkning. Mens i andre næringer er bildet litt annerledes:
– Det ser vi innenfor rengjøringsvirksomhet, serveringsvirksomhet, utleie av arbeidskraft, overnattingsvirksomhet og landtransport med passasjerer. Det er mellom 2–5 ganger mer sannsynlig for en innvandrer å jobbe innenfor en av disse næringene sammenliknet med befolkningen sett under ett, og det gjelder både menn og kvinner, forklarer Sterud.
Og i hvilke næringer er de underrepresentert?
– Det er færre innvandrere i for eksempel finans og forsikring, offentlig administrasjon, forsvar og undervisning.
Sporveien
Sporveien i Oslo er en av flere bedrifter som har mange ansatte med innvandrerbakgrunn. Mohammad Asghar startet som konduktør i Sporveien for 37 år siden, har vært trikkefører, og arbeider i dag som bemanningsleder.
– Jeg synes det er et veldig godt arbeidsmiljø her i Sporveien. Jeg husker at jeg ble godt tatt vare på da jeg begynte, og ble fort en del av gjengen og det gode miljøet, som er en av grunnene til at jeg har vært her så lenge, sier han.
– I dag har vi ikke lenger tillatelse til å registrere hvilket land vedkommende ansatt kommer fra, men for 10–15 år siden hadde vi rundt 52 ulike nasjonaliteter. Dette er i dag ikke noe mindre, men dette er kun en antagelse, sier Ellen Frøne, HR-sjef i T-banen.
– Flesteparten av våre ansatte med innvandrerbakgrunn er fra Pakistan, fra 1. generasjonsinnvandrere som startet i Sporveien på begynnelsen av 1970-tallet og til nå med både 2. og 3. generasjon, der de fleste av 3. generasjon for det meste er født og oppvokst i Norge. Det er flest T-baneførere, trikkeførere og bussjåfører med innvandrerbakgrunn.
Hva vet dere om innvandrernes arbeidsmiljø og -helse?
– Fra midten av 1980-tallet observerte man at mange med innvandrerbakgrunn hadde et høyt sykefravær og mange søkte – og fikk – uføretrygd. I ettertid har man forsiktig konkludert med at mange ansatte, spesielt fra Pakistan, hadde både 2–3 jobber i Norge for å kunne sende penger til hjemlandet eller etablere familien her. Mange av disse kom fra landsbygda, der de hadde lite motorisert verktøy og mye av arbeidet var hardt landarbeid.
Helseutfordringene viste seg etter hvert som rygg, nakke, muskel- og skjelettproblemer på grunn av hardt arbeid tidlig i livet og 2–3 jobber her i Norge. I dag er det mest høyt blodtrykk og diabetes som er helseutfordringene i denne gruppen, forklarer Frøne.
Lite forskning
Hittil har det vært forsket lite på innvandreres arbeidshelse og arbeidsmiljø. Nå vil forskerne tette kunnskapshullet.
– Både i Norge og internasjonalt mangler man store undersøkelser som følger disse gruppene over tid og som gir oss mulighet til å studere hvordan ulike aspekter som innvandreres kulturelle og sosioøkonomiske bakgrunn, språkferdigheter og tid i landet har betydning for yrkesforløp, arbeidsmiljøeksponering, helse og arbeidsevne, sier Tom Sterud og påpeker at noe av utfordringen med å innhente denne kunnskapen er at det koster penger og tar tid. Ved å sammenfatte all forskning som hittil er gjort på dette området, håper nå de nordiske forskerne å få bedre svar. Jo flere svar, jo bedre beslutningsgrunnlag vil man ha for å kunne vurdere behovet for å sette inn forebyggende helsetiltak.
FAKTA: Fra hele verden
Innvandrere i Norge kommer fra hele verden. Ved inngang til 2016 hadde 47 prosent bakgrunn fra EU og EØS-land, 28 prosent asiatisk bakgrunn, 12 prosent hadde afrikansk bakgrunn og 4 prosent kom fra Nord- eller Sør-Amerika. Noen grupper, blant annet de med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Tyrkia og Marokko har bodd lenge i Norge, mens innvandrere fra de nye EU-landene, spesielt Polen og Litauen har bodd her kort, de fleste under fem år. Også flyktninger fra Syria, Somalia og Afghanistan er landgrupper som har relativt kort botid i Norge. Over 390 000 innvandrere var sysselsatte, og 79 000 lønnstakere arbeidet i Norge på korttidsopphold per 4. kvartal 2016. Dette utgjorde nærmere 18 prosent av alle sysselsatte i Norge.
KILDE: SSB