Nasjonale undersøkelser av arbeidsmiljø og helse gjennomføres både i Danmark, Island, Sverige og Norge. Sammenlikning av data fra de fire landene viser likheter, men også klare forskjeller.
Danske og svenske eldre arbeidere rapporterer omtrent samme høye eksponering for arbeid i ubekvemme stillinger og arbeid med armene over skulderhøyde, og dette rapporteres i vesentlig større grad enn i Norge.
I Sverige er forekomsten av arbeidsulykker og skader generelt høyere blant eldre arbeidstakere enn blant yngre, og andelen arbeidsskader med dødelig utfall er høyest blant bønder og skogsarbeidere. Det er også forskjeller mellom sektorer, noe som kan skyldes at pensjonsalderen varierer. En langt større andel av eldre arbeidstakere i Danmark, enn i Sverige (mellomnivå) og Norge (veldig lav) utsettes for mobbing og trakassering.
Forskjeller mellom kvinner og menn
Eldre danske kvinner i typiske arbeideryrker (ufaglærte) rapporterer i større grad enn menn eksponering for ensidig gjentakelsesarbeid, mens både menn og kvinner i denne typen jobber i Norge og Sverige rapporterer omtrent lik grad av slik eksponering.
Videre rapporterer eldre kvinner i Norge og Sverige mindre eksponering for fysisk tungt arbeid (særlig lavt i Sverige), tunge løft (særlig lavt i Norge) og arbeid med hendene løftet over skuldrene, enn eldre menn i tilsvarende yrker, mens det motsatte er tilfellet i Danmark. Generelt ser det ut til at det fysiske arbeidsmiljøet for danske eldre ufaglærte kvinner er mer krevende enn for tilsvarende norske og svenske kvinner. Danske og svenske eldre menn er også mer utsatt for vibrasjoner og støy enn norske eldre menn.
Eldre danske arbeidstakere rapporterer dessuten langt flere arbeidsskader enn eldre mannlige arbeidstakere i Norge og Island.
Effekter av arbeidsplassintervensjoner for å holde på eldre arbeidstakere
I Danmark og Norge har under halvparten av arbeidsplassene iverksatt tiltak for å beholde eldre arbeidstakere. Målet med de vanligste tiltakene er å gi mulighet til redusert arbeidstid eller en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet. Det som oftest tilbys er fleksibel arbeidstid, arbeidstidsreduksjon, ekstra ferie og fridager og bonuser/høyere lønn.
I sjeldnere tilfeller inkluderer det ordninger som redusert arbeidsbelastning, forbedret ergonomi eller kompetanseutvikling. I Sverige har de fleste arbeidsplasser ingen politikk for å beholde eldre ansatte. Bare 5 prosent av kommunale ledere rapporterte at de har slike tiltak. Det dreide seg om helse- og treningsaktiviteter, kompetanseoverføring mellom generasjonene, redusert arbeidstid og spesifikke mentorordninger.
Effekter av virksomhetenes arbeidsplasspolitikk og aktiviteter for å øke fastholdelse av eldre arbeidstakere har bare blitt systematisk evaluert i Norge. Generelt finner disse studiene at tiltakene har begrenset effekt på frivillig førtidspensjonering (AFP) og sykefravær. Imidlertid finner de at intervensjoner rettet mot arbeidstakere med helseproblemer og redusert arbeidskapasitet fører til lavere sannsynlighet for uførepensjonering, og at tilbud om ekstra fridag og bonuser kan utsette AFP-pensjonering.
Studiene viser ikke en generell effekt av tiltak, men det utelukker ikke at enkelte tiltak kan ha positive virkninger for noen grupper seniorer, i enkelte bedrifter og næringer. I alle de nordiske landene finnes det da også casestudier hvor arbeidsplasser mener de har klart å beholde eldre arbeidere på grunn av slike konkrete tiltak.
Arbeidsmiljø og fastholdelse av eldre arbeidstakere
Selv om et godt arbeidsmiljø kan være av avgjørende betydning for å beholde eldre arbeidstakere, er det mindre kunnskap om hvilken effekt arbeidsmiljøtiltak har på pensjoneringsatferden.
Eksisterende kunnskap viser imidlertid at det er et stort potensial for å utvikle arbeidsplassintervensjoner som kombinerer forebygging av risikofaktorer i arbeidsmiljøet (f.eks. risiko for ulykker, anstrengende arbeid med høye fysiske jobbkrav, utilstrekkelig tid til restitusjon mellom arbeidsskift, kvantitative arbeidskrav, lav jobbkontroll, konflikter, mobbing/trakassering og aldersdiskriminering) med en økning av jobbtilfredshet gjennom økt kontroll/innflytelse, gode utviklingsmuligheter og anerkjennelse fra ledelsen.
Om prosjektet
Prosjektet «Arbeidsmiljøets betydning for fastholdelse av eldre arbeidstakere» hadde som formål å sammenstille og formidle kunnskap om betydningen av arbeidsmiljøet – i samspill med andre faktorer – for å beholde eldre arbeidstakere i arbeidslivet, i et nordisk komparativt perspektiv.
I forlengelsen av dette ønsket man å identifisere sentrale kunnskapshull, der en økt fellesnordisk forskningsinnsats vil kunne bidra vesentlig til å styrke kunnskapsgrunnlaget for planlegging og gjennomføring av politiske initiativ og arbeidsplassrettede tiltak for en bedre og mer bærekraftig forlengelse av eldre arbeidstakeres arbeidsdeltakelse.