For å kunne eliminere dette problemet, bør kunnskapen vi i hovedsak allerede besitter benyttes. Vi vet en god del om kjemiske stoffer som gir økt kreftrisiko, og forskningsdata viser at nesten hver femte arbeider i EU-land er rutinemessig eksponert for kjente kreftfremkallende agens.
Flere stoffer inn under regelverket i EU
EU har laget et eget direktiv (CDM – Directive 2004/37/EU) med formål å beskytte arbeidstakere mot eksponering for kreftfremkallende stoffer. Dette direktivet har stått uendret i over 12 år og inneholder bl.a. bindende grenseverdier for 3 stoffer (trestøv, benzen og vinylklorid). I prinsippet gjelder direktivet for alle kjemikalier som har en harmonisert klassifisering som kreftfremkallende i kategori 1A og 1B. Dette omfatter i dag over 1000 stoffer.
Nå er EU-myndigheter under press for å oppdatere dette direktivet og inkludere bindende grenseverdier for de kreftfremkallende stoffene som har flest eksponerte arbeidere. Minst 50 stoffer er aktuelle for slik regulering og oppdateringen vil skje trinnvis de nærmeste årene.
Nylig ble listen utvidet til 14 stoffer, men det kommer klart frem i direktivet at grenseverdiene skal justeres når ny kunnskap blir tilgjengelig. Siden dette er blitt et prioritert område, har EU-kommisjonen valgt å bruke flere vitenskapskomitéer for å utarbeide forslag til de helsebaserte grenseverdiene. Disse forslagene blir så behandlet i flere instanser i EU-systemet før de endelige grenseverdiene inkorporeres i CMD-direktivet.
Tiltak i bedrifter
Tiltak for å begrense eksponering for kreftfremkallende stoffer er viktigst, og innføring av bindende grenseverdier er kun ett bidrag i dette arbeidet. Like viktig er de tiltak som gjøres på den enkelte arbeidsplass.
Direktivet inneholder også pålegg og anbefalinger om hva virksomhetene kan og skal gjøre. Blant annet inneholder det et punkt om hva arbeidsgiver må gjøre når det er risiko for at ansatte er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene stoffer: Å fremskaffe tilstrekkelige data for å gjennomføre en risikovurdering samt føre et register over personer som arbeider med slike stoffer. Noe av hensikten med registeret er at arbeidstaker skal kunne dokumentere eksponering for slike stoffer hvis dette skulle bli aktuelt seinere. Registeringen vil også bidra til å sette fokus på arbeidsmiljø og tiltak for å redusere farlig eksponering.
Hva gjør STAMI?
En undersøkelse i bedrifter som bruker eller produserer/importerer kjemiske produkter viser at omtrent 1/3 av dem har kreftfremkallende eller arvestoffskadelige stoffer (foretatt av firmaet EcoOnline). Av hensyn til å forebygge mulige helseskader, er det særlig viktig at bedrifter som bruker stoffer med høy potens og et betydelig eksponeringspotensiale, gjennomfører skjerpede tiltak for å unngå eksponering. I samarbeid med Arbeidstilsynet vil STAMI bidra til å lage en liste over stoffer som bør ha høy prioritering i Norge.