Kategorier

– De som kjøper renholdstjenester har en svært viktig rolle i å bidra til økt seriøsitet i renholdsbransjen, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet. Fra 2013-2017 har Arbeidstilsynet gjennomført 4 900 tilsyn med renholdsvirksomheter og virksomheter som kjøper renholdstjenester.

Lav kunnskap om innkjøpers plikter

2 593 av tilsynene var med virksomheter som kjøper renholdstjenester.

Regelverket som regulerer kjøp av renholdstjenester var nytt da tilsynene begynte i 2013, og erfaringene fra tilsynene viser at innkjøpere hadde svært manglende kunnskap om dette. I tilsynene ble det derfor gitt mye informasjon om hensikten med regelverket og virksomhetene ble veiledet om hvordan de kunne oppfylle kravene i de nye bestemmelsene.

– Effektanalyser viser en stor effekt når det gjelder virksomhetenes oppfølging og gjennomføring av informasjons- og påseplikten (eksempelvis har etterlevelse av påseplikten økt fra 4 prosent i de første tilsynene til over 80 prosent i oppfølgingstilsyn med de samme virksomhetene). Som følge av dette reduseres markedet for de useriøse og delvis kriminelle betraktelig.



pdf

Rapport – Resultater fra Arbeidstilsynets satsing i renholdsbransjen 2013 – 2017.pdf

Noen av Arbeidstilsynets viktigste erfaringer fra tilsynene med renholdsvirksomhetene:

  • Virksomhetene har tatt grep om viktige arbeidsmiljøforhold som fører til en tryggere arbeidsplass og lovlige lønnsvilkår for renholderne.
  • Virksomhetene har større fokus på og etterlevelse av regelverket som regulerer arbeidstid og allmenngjort tariff i bransjen. Dette har ført til at flere renholdere har fått lovlige lønns- og arbeidsvilkår. I tillegg har vi registrert at andelen renholdere som har nattarbeid ser ut til å være redusert.
  • Mange av de godkjente virksomhetene som har hatt tilsyn arbeider nå i større grad systematisk med eget arbeidsmiljø, har vernetjeneste og plan for bruk av bedriftshelsetjeneste. Dette arbeidet bidrar til en tryggere arbeidsplass og bedre arbeidsmiljø for renholderne.
  • Godkjenningsordningen og tilsyn med ikke godkjente virksomheter har ført til at mange useriøse virksomheter er ute av markedet.
  • Virksomheter som kjøper renholdstjenester har vist vilje og evne til å følge regelverket når de har fått økt kunnskap under tilsynet om hensikten og hva som kreves for å følge bestemmelsene. Dette fører til at markedet for de useriøse virksomhetene i proffmarkedet reduseres.

Arbeidstilsynet har gjennom satsingsperioden fått en god oversikt over renholdsbransjen.

– Arbeidstilsynets tilsynsaktivitet de siste fem årene har sammen med godkjenningsordningen, allmenngjøringen, regionale verneombud og etableringen av treparts bransjeporgram ført til en positiv utvikling i bransjen, sier Trude Vollheim.

Fortsetter innsatsen i renholdsbransjen i 2018-2019

Selv om disse erfaringene indikerer en positiv utvikling i bransjen er det fortsatt utfordringer når det gjelder virksomhetenes arbeid med å sikre at arbeidstakerne har lovlige lønns- og arbeidsvilkår og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

– Renholdsbransjen er derfor en av Arbeidstilsynets prioriterte næringer også i 2018 og 2019. I tillegg til tilsyn fortsetter vi arbeidet med informasjon og veiledning til både renholdsvirksomheter og innkjøpere, sier Trude Vollheim.

I 2018 lanserer Arbeidstilsynet et digitalt risikovurderingsverktøy som virksomhetene kan bruke, og renholdsbransjen er en av de første bransjene som vil få tilgang til dette.  – På nyåret kommer en informasjonskampanje som er laget i samarbeid med partene. Målene med den er at innkjøpere skal sjekke i renholdsregisteret at de kjøper renhold fra godkjent virksomhet, og at de skal oppfylle informasjons- og påseplikten. Vi har laget en guide i tre trinn som skal gjøre det enklere for virksomhetene å gjøre dette lovlig, sier Vollheim.

Om bransjen

Renholdsbransjen har de siste årene vært en av Arbeidstilsynets store nasjonale satsinger. Bransjen har i lang tid hatt store utfordringer når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, HMS-standarder og arbeidstid, og næringen er blant annet preget av lav organisasjonsgrad og uoversiktlig organisering. Deler av næringen omfatter useriøse og til dels kriminelle virksomheter der utenlandsk arbeidskraft arbeider under ulovlige og uverdige lønns- og arbeidsvilkår. (FAFO 2011)

Hovedfunn fra tilsynene

1 025 tilsyn med godkjente renholdsvirksomheter

  • Det ble avdekket brudd og gitt en eller flere reaksjoner i 76 % av disse tilsynene. 
  • Nær 4 av 10 av de godkjente virksomhetene arbeidet ikke systematisk med HMS. Mangelfull kunnskap og manglende kultur for systematisk HMS-arbeid er ofte årsaken til dette i de små og mellomstore virksomhetene. Større virksomheter har ofte utarbeidet gode rutiner og verktøy for gjennomføring av systematisk HMS-arbeid, men det skorter på gjennomføringsevne i underavdelingene.
  • 5 av 10 av virksomhetene hadde på det tidspunktet vi gjennomførte tilsynene ikke valgt verneombud eller annen ordning.
  • 40 prosent av verneombudene hadde ikke fått opplæring. Verneombudet var i mange tilfeller ikke tatt med på råd i virksomhetens arbeid med å planlegge og iverksette tiltak av betydning for arbeidsmiljøet.
  • 1 av 4 arbeidsgivere hadde ikke gode nok systemer for å registrere faktisk arbeidstid, samt mangelfull kontroll på hvor mye og når på døgnet den enkelte arbeidstaker jobbet.
  • Oppfølgingstilsyn viser at det etter det første tilsynet særlig er forbedringer innen virksomhetenes systematiske HMS-arbeid, samt at de fleste virksomhetene etter tilsyn har arbeidsavtaler i tråd med lovverket. Det er imidlertid fortsatt mange virksomheter som ikke har valgt verneombud og som mangler plan for bruk av bedriftshelsetjeneste. 

1 031 tilsyn med ikke godkjente renholdsvirksomheter i perioden 2014 – 2017.

  • Det ble avdekket brudd på regelverket i 63 % av tilsynene.
  • Resultatene viser at virksomheter som ønsker å være seriøse tilbydere av renholdstjenester søker godkjenning etter tilsynet.
  • De som ikke søkte godkjenning sendte inn dokumentasjon på at de hadde avsluttet sine renholdstjenester. 
  • Det ble fattet vedtak om tvangsmulkt for 135 virksomheter. Disse hadde ikke sendt inn tilfredsstillende dokumentasjon på at de hadde søkt godkjenning eller avsluttet sine renholdstjenester.

2 592 tilsyn med virksomheter som kjøper renholdstjenester i perioden 2013 -2017.

  • Erfaringer fra tilsyn viser at det var svært manglende kunnskap om det nye regelverket. I tilsynene ble det derfor gitt mye informasjon om hensikten med regelverket og virksomhetene ble veiledet om hvordan de kunne oppfylle kravene i de nye bestemmelsene.
  • 9 av 10 kjøpte fra godkjent renholdsvirksomhet, men det var svært få klar over før de fikk tilsyn. Når virksomhetene under tilsynet sjekket ut sin renholdsvirksomhet mot renholdsregisteret, viste det seg at de fleste virksomhetene allerede kjøpte tjenester fra en godkjent renholdsvirksomhet.
  • 3 av 10 oppfylte informasjons- og påseplikten. Erfaringene fra tilsyn viser også at det var svært lav kunnskap om hva informasjons -og påseplikten går ut på og om regelverket som regulerer denne plikten.
  • Oppfølgingstilsynene viser at tilsynene har hatt stor effekt på virksomhetenes oppfølging og gjennomføring av informasjons- og påseplikten (eksempelvis har etterlevelse av påseplikten økt fra 4 prosent i de første tilsynene til over 80 prosent i oppfølgingstilsyn med de samme virksomhetene).

 

Mer informasjon

Kontaktpersoner:

Kommunikasjonsrådgiver Heidi I. Mehli, 959 07 443 / heidi.mehli@arbeidstilsynet.no

Nasjonal koordinator for Arbeidstilsynets aktivitet i renholdsbransjen, Kari Birkeland 994 78 483 / kari.birkeland@arbeidstilsynet.no

 

Våre HMS kurs