Direktør ved STAMI Pål Molander. Foto: Calias Photo, Eirik Linder Aspelund
LEDER:
I kjølvannet av evalueringen av den forrige IA-avtalen, og ikke minst midtveis-evalueringen av den pågående avtalen, har aktørene i trepartssamarbeidet i Norge gitt en klar tilbakemelding: Det er i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet vi ikke godt nok har fått utløst potensialet i IA-arbeidet. Dette er nok en erkjennelse som gjelder i hele det norske arbeidslivet.
Norge plasserer seg helt i toppen på de fleste indikatorer som angår arbeidslivet. Dette gjelder også for arbeidsmiljøforhold. Hvordan kan det da ha seg at IA-aktørene peker på at vi ikke har fått utløst potensialet i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet godt nok?
Først og fremst tror jeg det er viktig å være klar over at det å være verdensledende ikke nødvendigvis er det samme som at man ikke har et forbedringspotensial. Arbeidsmiljøovervåkingsdata fra STAMI viser dette tydelig. Det er fortsatt mange forhold i arbeidsmiljøet vi ville tjent mye på å forebygge bedre.
At eksempelvis vold og trusler om vold øker i arbeidslivet og at 1/3 av norske arbeidstakere oppgir at det ikke er et godt forhold mellom leder og ansatt, angir at her kan det med fordel jobbes bedre fra begge sider. Og at over halvparten av norske arbeidstakere oppgir at de utfører ensidig, repetitivt arbeid angir også at vi kan være tjent med å vurdere grundigere hvordan vi jobber, uten at dette nødvendigvis skal gå utover effektivitet eller arbeidsflyt. Snarere tvert imot.
Slike eksempler kan vi vise til når de gjelder de fleste kjente risikoforhold i arbeidslivet. Vi er ikke i mål. Og nå skal vi forsøke å bli enda bedre. Dette har IA-aktørene lagt til grunn for sitt arbeid fremover. Det er en krevende jobb å skulle videreutvikle og forbedre noe som vi allerede er i verdenstoppen på. På den annen side er det ikke tilfeldig at vi har klart å skape verdens beste arbeidsmiljø, så selv om vårt forbedringspotensial er mindre enn mange andres, har vi et svært godt fundament i vårt godt utviklede trepartssamarbeidet og den norske arbeidsmiljømodellen å bygge videre fra. Og aller først må vi identifisere hva vi skal bli enda bedre på. Da er det relevant å stille spørsmålet hva er arbeidsmiljø?
Det siste året har undertegnede stilt dette spørsmålet til personer jeg har møtt i forskjellige sammenhenger, og mitt klare inntrykk er at folk har svært forskjellig oppfatning av hva dette er. Men en fellesnevner synes å være velferdsgoder, kaffekos og sosiale treff i forlengelse av arbeidsdagen. Det er liten tvil om at disse forholdene er av betydning, men det er svært bekymringsfylt at ikke flere peker på de aller viktigste arbeidsmiljøfaktorene som er tett knyttet til arbeidet som utføres.
Jeg tenker da på faktorer som psykososiale og organisatoriske, fysiske, kjemiske og ergonomiske arbeidsmiljøforhold. Vårt overvåkingsmateriale viser jo at det fortsatt er stort omfang av slike eksponeringer i arbeidslivet. Enkelte faktorer er også i negativ utvikling.
Hvordan skal vi i fellesskap kunne ta tak i disse tingene på den enkelte arbeidsplass, som forskning tydelig viser at er til hinder for effektive arbeidsprosesser og produktivitet, dersom vi har feil fokus? At vi er opptatt av firmahytte og treningstilbud i arbeidstiden, mens vi egentlig heller burde fokusert på rollekonflikter, arbeidstidsforhold eller organisatorisk rettferdighet? Eller at vi investerer i populære stressmestringskurs snarere enn å ha fokus på de underliggende arbeidsforholdene som er opphav til stresset?
Det er bedre og bedre evidens for at virksomheter som fokuserer på de viktige arbeidsmiljøforholdene, som er tett knyttet til arbeidet som utføres, lykkes godt, og at dette også bidrar til bedre resultater for virksomheten. Hvorfor gjør ikke flere dette da?
Her ligger svaret på hvordan vi kan bli bedre på arbeidsmiljøarbeidet fremover. Vi må erkjenne at arbeidsmiljø først og fremst handler om arbeidet som utføres. STAMI deltar i en gruppe bestående av bl.a. arbeidslivets parter og arbeidsmiljømyndighetene som nå forsøker å meisle ut en ny kurs for arbeidsmiljøarbeidet, hvor vi forsøker å få frem tydeligere hva arbeidsmiljø egentlig handler om.
Hvis vi alle i felleskap kan bidra til at dette budskapet gjennomsyrer arbeidsmiljøinnsatsen på den enkelte arbeidsplass øker vi sjansene for å lykkes betydelig. Dette vil også kunne påvirke bunnlinja til virksomheten i positiv retning.
Og ikke minst vil vi kunne opprettholde vårt konkurransefortrinn om å ha verdens beste arbeidsmiljø på vei inn i fremtidens arbeidsliv, hvor mange peker på at mye vil kunne forandres. Den fordelen bør vi gjøre vårt ytterste for å opprettholde, men det vil kreve innsats.