Økende arbeids- og tjenestemobilitet over landegrensene og utvidelsen av EØS har satt søkelyset på arbeidsvilkårene for utenlandske arbeidstakere i Norge.
I perioden 2004-2015 utgjorde nettoinnvandringen til Norge 380 000 personer. Arbeid har vært den viktigste innvandringsårsaken, og befolkningsveksten har derfor særlig funnet sted i de mest yrkesaktive aldersgruppene. Det er om lag 700 000 innvandrere bosatt i Norge, tilsvarende 13 prosent av befolkningen. Innvandrere utgjøre en heterogen gruppe med bakgrunn fra 223 forskjellige land, med ulik botid og med ulik grad av tilknytning i det norske arbeidsmarkedet.
I samme periode har også antallet arbeidsinnvandrere på korttidsopphold økt. I siste kvartal 2015 var antallet ikke registrerte bosatte lønnstakere 77 400. Innvandrere fra Østeuropeiske land utgjorde 40 prosent.
Bidrar med viktig kompetanse og arbeidskraft
Innvandring tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og arbeidskraft og har bidratt til å dempe presset i det norske arbeidsmarkedet, spesielt i konjunkturutsatte næringer som bygg og anlegg og i deler av industrien, men også i deler av de tjenesteytende næringene. Samtidig bidrar tilstrømmingen av flyktninger og arbeidsinnvandrere til nye utfordringer knyttet til det å sikre deltakelse i arbeidslivet for nye grupper, samt å sikre at man opprettholder de samme strenge kravene til et godt og trygt arbeidsmiljø for alle.
Mange arbeidsinnvandrere er ansatt som ufaglærte arbeidstakere, og på grunn av deres utsatte posisjoner antas det ofte at de er mer villige til å arbeide lengre arbeidsdager og uker og at de utfører jobbene som er mest utsatt.
Vi har begrenset kunnskap om arbeidsmiljøet blant ulike innvandrergrupper i Norge. Mange av de største innvandrergruppene har relativt kort botid og en del av arbeidsinnvandringen er knyttet til kortvarige arbeidsopphold. De utgjør dermed en gruppe av sysselsatte som i liten grad er fanget opp av eksisterende arbeidsmiljøundersøkelser og nasjonale registre. I løpet av 2016 har Statistisk Sentralbyrå gjennomført en levekårsundersøkelse blant innvandrere der også bosatte innvandrere fra Polen er inkludert for første gang. STAMI har i planleggingen av undersøkelsen bidratt med kvalitetssikring av spørsmålene som blir stilt om arbeidsmiljø. Dette er den største og sannsynligvis den beste datakilden vi har på denne tematikken i Norge.
Nytt samarbeidsprosjekt om innvandreres arbeidsmiljø
STAMI har tatt initiativ til og etablert et nordisk samarbeidsprosjekt som skal gi oss økt kunnskap om arbeidsmiljø og arbeidshelse blant ulike innvandrerpopulasjoner. Prosjektet vil være basert på en systematisk kunnskapsoppsummering av foreliggende forskning. De nordiske landene er i forskningsfronten på arbeidsmiljøfeltet, og prosjektet vil bidra til å sammenlikne og identifisere felles nordiske erfaringer og utfordringer knyttet til forskningsbasert kunnskapsutvikling på dette stadig viktigere temaområdet.
Kunnskapsoppsummeringen vil kunne bidra til å underbygge hvilke arbeidsmiljøutfordringer det er særlig viktig å ha oppmerksomhet omkring i det forebyggende arbeidet; på virksomhets, tilsyns og myndighetsnivå. Samtidig vil et slikt prosjekt bidra til å identifisere kunnskapshull og identifisere områder hvor man trenger mer forskningsaktivitet og bedre datagrunnlag, særlig med hensyn til å få mer pålitelig faktainformasjon som skal danne grunnlaget for effektiv forebygging både nasjonalt og lokalt på den enkelte arbeidsplass.