I underkant av to av fem norske yrkesaktive opplever smerter i korsrygg eller nedre del av ryggen i løpet av en måned. Dette tilsier at om lag 925 000 yrkesaktive rapporterer dette. Om lag to av fem som oppgir slik plager rapporterer at smertene helt eller delvis skyldes nåværende jobb. Dette innebærer at om lag 395 000 personer har slike arbeidsrelaterte plager i løpet av en måned, viser statistikk fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse ved STAMI.
I flere tidligere litteraturgjennomganger har forskere gått gjennom all relevant internasjonal forskning på hvordan sittende og stående arbeid påvirker korsryggsmerter hos arbeidere, men grunnet lav kvalitet, og/eller sprikende funn i de ulike studiene, har forskerne ikke kunnet gi en entydig konklusjoner.
Hva skjer ved mye stillesitting?
I den nye studien fra STAMI tok man i bruk nye objektive målemetoder for å kunne gi presise tall på varighet av sittende og stående blant arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren og bygg- og anleggsbransjen. Videre fulgte man deltakerne over en seksmånedersperiode hvor de rapporterte grad av smerte i korsryggen ved start av studien og igjen etter endt oppfølging.
For helse- og omsorgsarbeiderne ble det funnet at intensitet av korsryggsmerter var lavere ved høyere varighet av sittende aktivitet på arbeid, både ved første og andre målepunkt. Denne sammenhengen viste seg også for varighet av sittende aktivitet gjennom hele dagen (både arbeid og fritid), men denne sammenhengen uteble for disse dataene når man justerte for andre arbeidsrelaterte faktorer.
Med andre ord ser det ut til at det innenfor helse- og omsorgsbransjen var lavere intensitet av korsryggsmerter med økende varighet av sittende arbeid. Men at dette ikke ble funnet når man så på mengden av sittende aktivitet gjennom hele dagen, inkludert fritiden. En forklaring kan være at sitting på jobb kan bety en naturlig ekskludering av andre arbeidsoppgaver som kan gi ryggsmerte.
Sammenhengen mellom sittende arbeid og intensitet av korsryggplager så man ikke hos bygg- og anleggsarbeidere. Hvorfor man finner denne sammenhengen i helse- og omsorgssektoren men ikke i bygg- og anleggsbransjen kan være relatert til både kjønnsforskjeller og forskjeller i type arbeidsoppgaver som utføres i de ulike sektorene. Det kan også være en forskjell mellom sektorene i hvordan seleksjonen til stillinger som inneholder mer eller mindre sittende arbeid foregår.
Studien viste heller ingen gjennomgående signifikant sammenheng mellom stående arbeid og intensitet av korsryggsmerter for noen av arbeidssektorene. Vi kan altså si at i denne studien var ikke varigheten av stående aktivitet en faktor for hvorvidt man oppga høy eller lav intensitet av korsryggsmerter.
Ny målemetode
En hovedgrunn til de uklare funnene i tidligere litteraturgjennomganger antas å være bruken av spørreskjemadata for å anslå mengden av sittende og stående aktivitet. I stedet for at forsøkspersonene selv oppga hvor lang tid de arbeidet i sittende eller stående stilling, baserte man seg på måleapparater festet til kroppen for å fastslå faktisk varighet av sittende og stående, både under arbeid og under fritid.
Dette gir en objektiv og mer presis beskrivelse av tiden arbeiderne befinner seg i ulike kroppsposisjoner, et mål som er uavhengig av forsøkspersonenes egen oppfatning. Målingene ble gjort sammenhengende over flere dager for å oppnå et så representativt bilde som mulig.