Ledelse i krisetid involverer det å arbeide under organisasjonsmessige forutsetninger som er unormale sett opp mot hverdagsutøvelse av ledelse. Ulike ledelsesstiler vil ikke nødvendigvis la seg overføre til slike situasjoner og krise-kontekster.
Derfor er kunnskap om hvordan ledelse oppfattes i, og etter slike hendelser, og hvordan ledelsesstil kan endres i krisesituasjoner svært viktig for å kunne utvikle dyktige ledere som evner å lede sine ansatte og organisasjoner gjennom kriser.
Forskere fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress og Statens arbeidsmiljøinstitutt har i en nylig publikasjon sett på hvordan oppfattelse av ledelse påvirkes av traumatiske hendelser. I dette tilfellet knyttet til bomben i Regjeringskvartalet i juli 2011.
De finner på et overordnet nivå at oppfatningen av ledelse – vurdert på midler, varians og overordnet ledelse – ikke er nevneverdig annerledes etter bomben. Forskerne finner dog at ansattes opplevelse av hvordan organisasjonen og hvilke organisatoriske tiltak som gjøres for å vektlegge og prioritere ansattes helse og trivsel på arbeidsplassen (såkalt Human Resource Primacy – HRP) ser ut til endre seg noe.
I tillegg finner forskerne at posttraumatisk stress er assosiert med mer negativ oppfatning av støttende ledelse, noe som støtter tidligere forskning på feltet, og som også er konsistent med funn som viser at sosial støtte er assosiert med både posttraumatisk stress og generelle psykiske plager.
– Etter traumatiske hendelser føler gjerne ansatte seg både mer sårbare og mer villige til å kritisk vurdere sine ledere. Samtidig som de venter at lederne både er forberedt og klare til å ta ansvar, er de ansatte også mer tilbøyelige til å se til sine ledere for råd. Dette knyttes gjerne til ledernes evne til å lede på en klar måte, at lederne samtidig er emosjonelt tilstede og at de også kan prioritere sikkerhet – sier forsker Morten Birkeland Nielsen ved STAMI.
Ledelsestyper og traumatiske hendelser
Etter en traumatisk hendelse vil endel ansatte kunne oppleve angst og posttraumatisk stress. Fra tidligere forskning vet en at det å oppleve posttraumatisk stress kan lede til at ansatte opplever sine ledere mer negativt enn hva de gjorde før. Ulike typer av ledelsesadferd, slik som støttende ledelse, rettferdig ledelse og bemyndigende ledelse er viktige for ansattes mentale helse og hvordan organisasjonen fungerer, og forskning har vist at hvordan disse oppfattes kan endres etter alvorlige hendelser eller kriser.
Hvordan ledere oppfattes påvirkes av hvordan ledernes respons på hendelsen er, nærmere bestemt hvordan de beskytter sine ansatte og bidrar til gjenoppbygging.
Forskning fra STAMI har funnet at støttende ledelse er en av de mest konsistente prediktorene for psykisk uhelse hos ansatte. Etter kriser kan det være nok med medfølende ledelse, men hos ansatte med sterkere opplevelse av posttraumatisk stress, vil det kunne oppfattes som utilstrekkelig.
Rettferdig ledelse innehar noe av den samme som støttende ledelse – at det etter en traumatisk hendelse kan medføre at de med sterkere posttraumatisk stress dømmer rettferdigheten annerledes og mer negativt. Bemyndigende ledelse er assosiert med mange positive effekter og høyere nivåer av såkalt well-being. I krisetider, eller etter traumatiske hendelser, vil ansatte ofte foretrekke høyere nivåer av støtte og lavere nivåer av bemyndigende ledelse, og lavere nivåer enn vanlig av bemyndigende ledelse ville neppe medføre klager fra ansatte.
Ansattes opplevelse av hvordan organisasjonen og hvilke organisatoriske tiltak som gjøres for å vektlegge og prioritere ansattes helse og trivsel på arbeidsplassen (kan naturligvis også påvirkes av slike traumatiske hendelser – og hvordan lederne tilpasser seg situasjonen.
– Dette er krevende for en organisasjon som behøver ledere som klarer å tilpasse sin ledelsesutøvelse for å møte de ekstra utfordringene, samtidig som stabilitet, struktur og funksjon opprettholdes, sier Birkeland Nielsen videre.