Kategorier
Informasjon fra STAMI Nyheter relatert til Helse, Miljø og sikkerhet Partikler og kjemikalier - røyk, gass, støv

Innenfor toksikologi pågår det for tiden store globale samarbeidsprosjekter hvor målsettingen er å utvikle mer effektive og pålitelige metoder for å teste stoffers toksiske egenskaper. Blant annet ved bruk av humane celler og roboter. Utviklingen av kraftig og automatisert analyseteknologi for biologisk materiale knyttet opp mot store datamengder er en drivkraft i utviklingen av beregningsbaserte metoder for toksikologiske risikovurderinger.

Innlegget Bruk av kunstig intelligens og roboter i toksikologi dukket først opp på STAMI.

Kapasiteten på slike toksikologiske testsystemer som i dag brukes, er så høyt at 100 000 kjemikalier kan testes i en analytisk prosess (assay) i løpet av 2 dager. Disse og lignende data bygges så opp i store internasjonale databaser. De er i hovedsak åpne for hvem som helst.

Den 4. industrielle revolusjon

Verdens økonomiske forum avsluttet for ikke lenge siden sitt årsmøte i Davos hvor ett fokus var på kritiske utfordringer knyttet til det som nå kalles den fjerde industrielle revolusjon.

Dette er den omforming i samfunn og økonomi som nå drives frem av akselererende fremskritt innen kunstig intelligens, robotisering og maskinlæring, 3D-printing, nanoteknologi, bioteknologi og andre områder av vitenskapen.

I Davos ble også en nylig gjennomført undersøkelse i land som utgjør verdens 15 største økonomier presentert, og i den antydes det at denne utviklingen vil medføre et nettotap av over 5 millioner arbeidsplasser de neste 5 årene. Langt flere, kanskje de fleste, vil oppleve store endringer i arbeidets innhold i årene fremover.

Alternative metoder for testing av toksisitet

Det er i dag nødvendig å utvikle nye metoder for å kartlegge stoffers toksiske egenskaper. Av de omtrent 100 000 stoffene som er i kommersielt bruk er det kun noen få tusen som er relativt godt kartlagt – over de siste 40 til 50 år. Dette er en av grunnene til at myndigheter i mange land pålegger produsentene ansvaret for å fremskaffe toksikologisk informasjon om det de produserer. I Europa kalles dette kjemikalieregelverket REACH. I REACH er hovedregelen at slik informasjon skal fremskaffes ved bruk av såkalte alternative metoder, altså uten brukt av de gamle tid- og ressurskrevende testene med forsøksdyr.

I toksikologiske fagmiljøer er det også et stort fokus på helserisiko knyttet til kombinasjonseksponeringer (cocktaileffekter). Her er alternative testmetoder i praksis de eneste som lar seg bruke.

Hva er forsvarlig bruk av nye testdata?

En vitenskapskomité oppnevnt av National Academies of Sciences, Engeneering and Medicine i USA kom helt nylig med sin rapport hvor de vurderer bruk av nye kunnskaper og teknologier for å forbedre og effektivisere risikovurderinger av kjemikalier. De konkluderer med at data fremskaffet gjennom bruk av alternative testmetoder har to viktige anvendelsesområder i dag: Det ene område dreiser seg om prioritering av stoffer og hvilke stoffer er det viktig å teste grundigere for å kunne gjøre pålitelige risikovurderinger. Det andre område dreier seg om bruk av biologiske assaydata for å øke kvaliteten av såkalte beregningsbaserte toksikologiske metoder. Angående sistnevnte metode brukes denne nå for flertallet av stoffer som registreres under REACH-regelverket.

Vi kan altså ikke helt erstatte det man kan dokumentere gjennom dyreforsøk per dags dato, og det er derfor viktig å se på hvordan data fra slike nye enkle testsystemer kan brukes til å si noe om helserisiko knyttet til en viss eksponering for et stoff.

STAMI, REACH og analytisk toksikologi

Databasen over REACH-registrerte stoffer regnes i dag som verdens største toksikologiske datakilde. Det er informasjonen som ligger her som i kortform kommer ut i sikkerhetsdatabladene som skal følge alle kjemikalier som omsettes i Europa. En informasjon som også gir grunnlaget for en sikker handtering av stoffene hos brukere. Det er derfor alvorlig om det skulle vise seg at noe av det som er registrert i databasen kan ha dårlig kvalitet, eller man kan få mistanke om tvilsom kvalitet. En av utfordringene her er knyttet til at testresultater i basen ofte er lukket med hensyn til konfidensialitet. Derfor er det viktig for toksikologer å opparbeide kompetanse på bruk av de nye åpne datakildene som bygges opp. På STAMI er vi godt i gang med dette i sammenheng med at vi ser på kjemikaliebruk i ulike bransjer.

Innlegget Bruk av kunstig intelligens og roboter i toksikologi dukket først opp på STAMI.